Årsplan NATURFAG og SAMFUNNSFAG 3. og 4. klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL

Transkript

1 ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG 3. og 4. KLASSE 2016/2017 Lærar: Erik Kolbeinsen og Lena Bøgwald LÆRARVERK: - Cappelens Regnbogen 4 grunnbok og arbeidsbok, - Mylder 3 og 4 grunnbok og arbeidsbok, VURDERING I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG: Elevane vil bli vurderte jamleg gjennom heile året, etter munnleg aktivitet og interesse for faget. I tillegg vil det vera eigenvurdering av læringsmål på vekeplanen. Dei skal òg samtala saman med læringspartneren og i fellesskap. ARBEIDSMÅTAR I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG: Arbeidsmåtane eg vil bruka dette skuleåret er: Munnleg samtale på tavla Skriva i skriveboka og gjera oppgåver Stillelesing og høgtlesing Gå på biblioteket Vera på data og arbeida i word, it's learning og Internett Vera ute med ulike sporleikar og naturstiar TRE (Regnbogen side 29-48) - bruka naturfaglege omgrep til å skildra og presentera eigne observasjonar på ulike måtar - innhenta og systematisera data og presentera resultata med og utan digitale hjelpemiddel - bruka enkle måleinstrumentar til undersøkingar - samtala om livssyklusen til nokre plante- og dyreartar - observera og notera kva som skjer med eit tre over tid - kunna innhenta data om nokre tre - kunna skildra eigne observasjonar av tre - forklara skilnaden på bartre og lauvtre - fortelja om kva som skjer med eit tre gjennom året - kunna forklara kvifor tre er viktige for oss menneske - kunna visa i praksis og argumentera for forsvarleg framferd i naturen - vita noko om kva me brukar tre til 1

2 argumentera for forsvarleg framferd i naturen - skildra korleis og drøfta kvifor me kjeldesorterer - gje eksempel på eit krinslaup i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting - gjennomføra forsøk som viser at stoff kan endra karakter når dei blir utsette for ulike påverknadar UT I VERDA (Regnbogen side , Mylder 4 side ) - samla opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruka dei til samtale om stader, folk og språk - peika ut verdshav og verdsdelar og bruka sentrale geografiske omgrep - peika ut og orientera seg etter himmelretningar og gjera greie for kvifor det er tidsskilnadar - kunna forklara kvifor og korleis me kjeldesorterer papir - bruka globus og kart og peika ut land, verdsdelar og verdshav - kjenna til himmelretningane og kunna bruka denne kunnskapen i arbeid med kart - vita noko om lengdegrader og breiddegrader og kvifor det er ulike tidssoner - samtala om ulike land, folk, språk og samanlikna med norske forhold - kjenna til liv og virke i nokre land Introduserte emnet i skulebua ved å laga indisk mat og snakka om India generelt. Oppskrift: 2

3 42-43 VÊR (Regnbogen side 49-58) - bruka naturfaglege omgrep til å skildra og presentera eigne observasjonar på ulike måtar - innhenta og systematisera data og presentera resultata med og utan digitale hjelpemiddel - bruka enkle måleinstrument til undersøkingar - læra kva slags klima det er på heimstaden deira - kunna forklara kva skyer er, korleis dei blir danna og kva dei inneheld - kunna bestemma vindretninga - kunna lesa, sjå eller lytta til ei vêrmelding og forstå ho - gjera eigne undersøkingar, for eksempel måla vindretning og nedbørsmengd MEDIUM (Regnbogen side , Mylder 4 side ) - gjera samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentera resultata av undersøkingane - finna fram i trykte og digitale medium, sortera innhaldet i kategoriar og produsera materiale som kan publiserast - følgja enkle reglar for personvern når ein brukar internett - finna fram i trykte medium - finna fram i digitale medium - sortera innhaldet i kategoriar - laga ei avis - følgja nokre reglar for personvern på internett - gjennomføra ei samfunnsfagleg undersøking - presentera resultata av undersøkinga DINOSAURAR (Regnbogen side 59-72) - samla og systematisera informasjon og skildra nokre utdøydde dyreartar og dyregrupper og korleis dei levde FARGERIKT FELLESSKAP (Regnbogen side ). - namnet på tidsepoka og kor utruleg lenge sidan det er dinosaurane levde - namnet på nokre kjøttetande og planteetande dinosaurar - fortelja litt om korleis dei såg ut og korleis dei levde - forklara korleis me kan vita noko om desse dyra - forklara kva ein paleontolog er - forklara kva fossil er - finna aktuelle land og stader på globus og kart 3

4 gjera samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentera resultata av undersøkingane - samtala om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vera både gjevande og konfliktfylte - drøfta oppfatningar av rettferd Å BYGGJA OG BALANSERA (Regnbogen side 73-86) - planlegga, byggja og testa enkle modellar av byggkonstruksjonar og dokumentera prosessen frå idé til ferdig produkt - skildra konstruksjonar og samtala om kvifor nokre er meir stabile og tåler større belastning enn andre - kjenna igjen og samanlikna bærande strukturar og ulike strukturar og ulike byggverk i nærmiljøet SAMAR (Regnbogen side ) - presentera historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilde, film, modellar og digitale verktøy - skapa forteljingar om menneske i fortida og snakka om skilnader og likskapar før og no 4 - snakka om ulike stader, folk og språk - samanlikna korleis det er å leva i Noreg med korleis det er å leva i andre land - snakka om og utvikla toleranse for andre - snakka om korleis det kan vera positivt og lærerikt å møta ulike kulturar, men at det òg kan vera konfliktfylt - snakka om kva som er rettferd - gjera undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentera resultata - vita noko om kvifor nokon må flykta frå landet sitt - vita noko om korleis det er å vera flyktning eller innvandrar i eit framand land - vita kva tyngdekraft og tyngdepunkt er - forstå korleis dei skal få ulike gjenstandar til å balansera - forstå korleis dei oppnår likevekt når dei legg gjenstandar på ei toarma vektstong - kjenna igjen nokre bruer - kunna teikna skisse av ei bru - kunna planlegga bygging av ein modell og bygga han - forstå at forma på ei bru har tyding for kor stor belastning han tåler - fortelja om samane, urfolket i Noreg - fortelja om sentrale trekk ved samane sin kultur og levemåte før vikingtida - fortelja igjen samiske myter, segn eller eventyr - laga forteljingar om samane sine liv før vikingtida - snakka om skilnader og likskapar mellom samar

5 gje igjen myter, segner og eventyr med historisk innhald - fortelja om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida - samla opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruka dei til å samtala om stader, folk og språk VERDSROMMET (Regnbogen side ) - finna informasjon med utan digitale verktøy og fortelja om nokre av planetane i vårt solsystem - kjenna igjen nokre stjernebilde og skildra fenomen som kan observerast på himmelen - gje igjen myter og segner knytta til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon og andre nordiske folk - læra namnet og rekkefølgja på dei åtte planetane i solsystemet vårt - kunna fortelja om nokre av planetane - kjenna igjen nokre stjernebilde - kunna skildra nordlyset - bruka internett til å finna informasjon om verdsrommet - kunna fortelja igjen minst éin myte eller eitt segn om stjernehimmelen 9 VINTERFERIE JERNALDEREN (Regnbogen s , Mylder 3 s ) - presentera historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, film, bilde, modellar og digitale verktøy - skapa forteljingar om menneske i fortida og snakka om skilnader og likskapar før og no - utforska kjelder og bruka desse til å laga etterlikningar og gjenstandar frå fortida - kjenna igjen historiske spor i eige lokalmiljø og undersøka lokale samlingar og minnesmerke - fortelja om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og skildra hovudtrekk ved bronsealder og jernalder 5 - vita omtrent kor tid jernalderen var i Noreg - vita kvifor perioden blir kalla jernalderen - vita kor me finn jern - kunna fortelja om arbeidet til smeden - vita kva eigenskapar jern har, og kva det blir brukt til - kjenna til at mange gardar blei rydda, og at fleire menneske blei bufaste - vita noko om korleis dyrkinga av jorda blei meir effektiv - kjenna til korleis husa blei bygde - vita at hovudnæringa for mange framleis var fangst og fiske

6 14-18 KROPP OG HELSE (Regnbogen side ) - skildra i hovudtrekk korleis menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til nokre indre organ - skildra nokre vanlege barnesjukdommar og kva vaksinering er - observera og skildra korleis kroppen reagerer i ulike situasjonar - samtala om ulike følelsesmessige opplevingar og reaksjonar og samanhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse 15 PÅSKEFERIE ha kjennskap til kva ein arkeolog gjer - vita noko om funn frå jernalderen - kjenna til gravskikkar frå denne tida - kunna forklara kva runer er - kunna fortelja om ei bygdeborg - forklara korleis kroppen er bygd opp - fortelja om hjartet og blodomlaupet - fortelja om fordøyingssystemet - kunne namnet på nokre av beina i skjelettet og visa kor dei er - kunna skildra kva funksjon musklane har - fortelja om nokre barnesjukdommar - fortelja kva vaksine er - observera og skildra korleis kroppen reagerer i forskjellige situasjonar - samtala om følelsesmessige opplevingar og reaksjonar JENTER OG GUTAR (Regnbogen side ) - gje eksempel på nokre forventningar til jenter og gutar - gjera samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og - fortelja og drøfta korleis slike forventningar kan rekning, og presentera resultata av undersøkingane opplevast - gje eksempel på ulike forventningar til jenter og gutar og drøfta - fortelja om sitt eige pengeforbruk og beskriva korleis forventningane kan opplevast pengebruken til jenter og gutar - skildra pengebruken til jenter og gutar og samtala om forhold - samtala om forhold som påverkar pengeforbruk som påverkar forbruk - gjennomføra ei undersøking som krev teljing og rekning - presentera resultata av ei undersøking LIVET I SALTVATN (Regnbogen side 5-28) - kunna forskjell på flo og fjære

7 - bruka naturfaglege omgrep til å beskriva og presentera eigne observasjonar på ulike måtar - samtala om livssyklusen til nokre plante- og dyreartar - fortelja om dyr og samtala om kva god dyrevelferd er - argumentera for forsvarleg framferd i naturen - gje eit eksempel på eit kretslaup i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting - gjennomføra forsøk som viser at stoff kan endra karakter når dei blir utsette for ulike påverknadar - kunna kjenna igjen og vita namnet på fem saltvassfiskar og fortelja om livssyklusen til ein av dei - kunna kjenna igjen og vita namnet på nokre skjell - kjenna igjen tang og tare - kunna seia namnet på tre krepsdyr - kunna seia namnet på to blautdyr - gje eksempel på eit kretslaup i fjæra 7