Fergekonferansen november. Sonja Hillersøy

Transkript

1 Fergekonferansen november Sonja Hillersøy

2 Agenda Hvem er vi i Passasjerskipsavdelingen og hva gjør vi på Informasjon om regelverksarbeid i IMO/EU EMSA revisjon sommeren 2014 Passasjerskipsdirektivet Prioriterte nasjonale arbeidsområder Ulykker

3 @sdir.no, Sonja Hillersøy SEH/ Nautisk Maskin Stabilitet Brann Skrog Juridisk Jan Reinert Vestvik Øyvind Skog Trond Kvande Elisabeth Førland Andreas Åberg Magnar Selnes Camilla Eie Ledig Josè Ventura Øystein H. Milje Mvuyekure Esperant Emmanuel Hanne H. Brekke Kjersti Jørgensen Jacob Rockstrøm Ledig Stian Lundegaard Erik Johan Landa Nam Din Tran Odd Hope

4 Hva jobber vi med? Underavdelingens hovedansvarsområde: Dokumentkontroll av nybygg og seilende skip, som sammen med inspeksjoner utført av avdeling Kontroll og inspeksjon, skal lede fram til utstedelse og opprettholdelse av påkrevde sertifikater for fartøy. I tillegg har vi blant annet oppgaver knyttet til: Regelverksutvikling Prosjekt-/Planarbeid Holdningsskapende arbeid

5 IMO arbeid

6 IMO Redning Revisjon av LSA koden, herunder SOLAS kapittel III, tidligest ferdig 2018 IMO jobber mot et målbasert regelverk Vi ser for oss at SOLAS skal definere funksjonskrav og LSA koden detaljkrav Vi jobber nå i arbeidsgrupper med å definere funksjonskrav, dette danner grunnlag for det videre arbeid i IMO Funksjonskrav vil bli viktige for i fremtiden mht å avklare likeverdige løsninger Med oss i dette arbeidet har vi blant annet produsenter, DNVGL, og rederiforbundet

7 IMO Brann Spørsmål knyttet til brannsikkerhet tas opp i underkomiteene SDC (Ship Design and Construction) og SSE (Ship Systems and Equipment) Vi er tungt involvert i en arbeidsgruppe som ser på mulighetene for å kunne benytte FRP (fibre reinforced plastic) i SOLAS-skip Regel II-2/17 om alternativ design Tradisjonelle aktive og passive brannforebyggende tiltak vil ikke være tilstrekkelige, SOLAS baserer seg i dag på stål Med oss i dette arbeidet har vi blant annet DNVGL og rederiforbundet

8 IMO farlig gods CCC (Carriage of Cargoes and Containers) er IMOs underkomite for farlig gods IMOs instrument for pakket farlig gods er IMDG koden FN har egen ekspertkomite for farlig last i Geneve DSB representerer Norge UN nummer defineres av ekspertkomiteen og er like uansett transportform Spesielt for CCC er hensynet til maritim forurensning På agendaen er generell gjennomgang av forslag til endringer i IMDGkoden Vårt mål med forskrift om transport av farlig last på norske skip er å harmonisere ADR og IMDG så langt det er mulig

9 IMO Stabilitet Det er enighet i IMO om å øke påkrevd overlevelsesevne(index-r) for alle skip med spesielt fokus også på små skip(1000 passasjerer er små skip) I dag er denne index tuftet på en formel bestående av fartøyets lengde, passasjerantall og redningsmidler. Hvordan index skal revideres er pågående arbeid og er ikke klart. Norge er engasjert i EU og IMO med fokus på de minste fartøyene, da de fleste prosjekt er tuftet på store passasjerskip i norsk målestokk med 3000 passasjerer eller flere Det jobbes parallelt med å inkludere vann på dekk problematikk i den probabilistiske(sannsynlighetsbaserte) beregningsmetoden. IMO og EU har ikke samme utgangspunkt her da Stockholmsavtalen(vann på dekk) ikke er internasjonalt bindende, Norge er delaktig i begge forum.

10 Stabilitet Ny intakt kode for stabilitet er under utarbeidelse, den er tenkt ferdigstilt 2-3 år fra nå og vil i første runde ikke bli obligatorisk. Vi har på dette tidspunkt ikke nok informasjon til å vurdere om den blir gjeldende regelverk hos oss. IMO har satt dette arbeidet på dagsorden med fokus på å tilpasse reglene for nye design, for eksempel store containerskip, lange slanke passasjerskip og ropax skip.

11 IMO Maskin IGF koden(international code of safety for ships using gases or other low flashpoint fuels) Vår forskrift vil revideres når dette regelverket er ferdig

12 IGF koden 1. Arbeidet med ny gasskode Del 1 har vært ledet av Norge 2. Skal opp for godkjenning på MSC 94 nå i november og fastsettes på MSC 95 til våren 3. Slik den ligger i dag er den kun gjeldende for drift med LNG, andre drivstoff er ikke vurdert 4. Del 2 av prosjektet vil omfatte andre drivstoff med lavt flammepunkt og brenselsceller og starter nå. Korrespondansegruppe er nedsatt og den ledes av Sverige. 5. Opplæringskrav for mannskapet har vært oppe i IMO og er avklart, disse arbeides det forløpende med å ta inn i vår kvalifikasjonsforskrift

13 EU arbeid

14 EU- revisjon av passasjerskipsdirektivet Alle medlemsstater foretar i disse dager en gjennomgang av direktiv 2009/45/EC, forskrift 305 Er reglene fremdeles relevante? Er det behov for slike fellesregler i EU/EØS? Er reglene utdaterte/umoderne på spesielle områder? Er det mange steder dobbeltreguleringer? Er det store administrative byrder knyttet til reglene?

15 EU- revisjon av passasjerskipsdirektivet Sjøfartsdirektoratet mener passasjerdirektivet er en komplett byggeforskrift som fungerer greit for ferger. Noen praktiske konsekvenser for norske ferger: Design med bildekk og sidesalong på samme dekk er ikke forenlig ift brann Det har vært utfordringer knyttet til pick up sone for helikopter Lettbygde fartøy som ikke er HSC Norge vil fortløpende vurdere disse utfordringene

16 EMSA revisjon Sjøfartsdirektoratet/næringen Vi ble våren 2014 revidert på følgende 3 direktiver, med hovedvekt på telledirektivet Forskrift 6. september 1999 nr om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip (Direktiv 98/41/EC) Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (Direktiv 2009/45/EC) Forskrift 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere ( 24, 24 A, 24 B, 24 C) (Direktiv 2003/25/EC)

17 EMSA revisjon Slike revisjoner varer 1 uke og involverer Sjøfartsdirektoratets hovedkontor, flere tilsynskontor på kysten og utvalgte rederier/fartøy I år ble bl.a ferger og hurtigbåter i Oslo, Stavanger/Haugesund og Bodø involvert, i tillegg til Color Line sine ferger til Danmark Utenlandske passasjerskip

18 EMSA revisjon- Viktige funn om bord og hos Sdir Tilbakemeldingen til oss er at det mangler et klart formål ombord for hvorfor vi teller passasjerer Varierende grad av godkjenninger på plass om bord Det telles passasjerer i varierende grad og godkjenningsbrevet som fastslår at direktivet er oppfylt følges i noen grad sevicepersonell blir glemt når det telles Informasjonen man får ved å telle passasjerer benyttes ikke om bord, eksempelvis brukes det ikke til å komplettere redningsvester for barn. Det finnes ingen system om bord som sikrer at man har/får tak i redningsvester tilpasset det antall barn som transporteres.

19 Nasjonale arbeidsområder

20 Universell utforming Økt fokus de siste årene, bl.a. gjennom Nasjonal transportplan Sjøfartsdirektoratets regelverk på området er i stor grad funksjonskrav Brukerorganisasjoner og Standard Norge med flere har utviklet standarder/normer som bør benyttes ved oppfyllelse av funksjonskravene for å sikre universelt utformede reisekjeder (reisekjeden.no) Vi ser en økning i ettermonterte løsninger som skal ivareta anbudskrav. Dette er en problemstilling i forhold til manglende regelverk for f.eks. trappeheis (RSV ) Sjøfartsdirektoratet er med i brukermedvirkningsforum for universell utforming i transportsektoren og tar gjerne imot innspill til diskusjon

21 Broutrustning Stor kartlegging er gjort på hurtigbåter i 2014 Bransjestandard ønskelig Nattmodus er en utfordring på noe utstyr i dag Ekkolodd og Navtex anses av besetningen å være utstyr man ikke trenger Brobesetning har forstyrrende oppgaver som ikke er knyttet til sikker navigasjon

22 Batteridrift Sjøfartsdirektoratet jobber sammen med næringen for å få på plass et hensiktsmessig og sikkert regelverk for bruk av batterier. Per i dag har vi ikke godkjente regler, vi jobber med utgangspunkt i tentative batteriregler laget av DNV GL Håpet er å få internasjonale regler med utspring i IMO

23 Strategisk mål i Sjøfartsdirektoratet Mål 2 Sikre og miljøvennlige fartøy - Sjøfartsdirektoratet skal være åpen for innovative tekniske og operasjonelle løsninger LASSE KARLSEN TEKNISK DIREKTØR 23

24 LASSE KARLSEN TEKNISK DIREKTØR 24

25 Aksept av ekvivalente løsninger og alternativer Pensum for redere: MSC.1/Circ. 1455: Guidelines for the approval of alternatives and equivalents as provided for in various IMO instruments LASSE KARLSEN TEKNISK DIREKTØR 25

26 REGULATION CREW & SHIPS NFD/ NMA IMO/ILO 6 Class Societies NS/ ISO/ EN. st National Laws and Regulations: SSL 2007 International Convention / Codes/ Agreements / National Regulations Technical Codes - Class/ Standards / National Regulations RO R c NMA A O D S B Survey/Inspections/Certificates RO: Recognised organisation (not class). RC: Radio Control organisation. AO: Approved organisation (GF) LASSE KARLSEN TEKNISK DIREKTØR 26

27 Risiko og ulykker

28

29

30

31

32

33 Ulykker

34 Ulykker ferger Siden 2004 har det vært en reduksjon i Personulykker men en økning i skipsulykker

35 Antall grunnstøtinger og kontaktskader per million ferjeturer Antall kontaktskader per million ferjeturer Antall grunnstøtinger per million ferjeturer

36 Antall ulykker ett enkeltrederi

37 En liten økning i ferjeflåtens alder 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Alder I 2004 var snittalderen på en norsk ferje nærmere 29 år, i 2013 har dette steget til om lag 31 og et halvt år.

38 I RETNING AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING Miljøskipet ZeroCat 120, MS AMPERE TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! LASSE KARLSEN TEKNISK DIREKTØR 38