B-blad. Styremedlem Einar Ulleberg Blåklokkeveien 3, 9325 Bardufoss m

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B-blad. Styremedlem Einar Ulleberg Blåklokkeveien 3, 9325 Bardufoss m. 93 40 97 36 e-ulleberg@mil.no"

Transkript

1 B-blad Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Forbundsstyret 2004/2005 President Lorentz Boxaspen Idrettssvingen 2, 6546 Kristiansund Tlf/fax p / m Visepresident Arve Nilsen Postboks 79, 2240 Magnor m p Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund m /fax p Styremedlem Per Christian Jacobsen Ånnerudtoppen 30 A, 1383 Asker m Styremedlem Svein Erik Jacobsen Dåpaløkka 3 A, 3231 Sandefjord m /fax p Styremedlem Einar Johannesen Postboks Sandnes m /p Styremedlem Marie Elisabeth Sveri Bruraak Gaard 7036 Trondheim m /fax p /a Styremedlem Einar Ulleberg Blåklokkeveien 3, 9325 Bardufoss m Vara Ola van der Eyden 9710 Indre Billefjord Vara Audun Spjell Lagårdveien Bodø p /p Vara Bent Ove Røthe Bjørgaberget 57, 5700 Voss p /p Vara Maiken Støkket Kanalveien 5 A, 2408 Elverum Vara Jørund Skaali Fauskevåg 9419 Sørvik m /fax p /a Vara Stein A Juul Hyllelia 37 A 4622 Kristiansand

2 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Internasjonale Veterantreff s. 4-7 Krenkelse som utløsende faktor s Erfaringer fra Irak s Tilbakeblikk på Kongo s Psyops i internasjonale operasjoner s

3 Kontakt med leserne Kort rapport fra Erna Raid 2004 Trøndersk deltakelses også i år Til venstre: Viser skandinaver ved ankomsten ferjeterminalen i Tallinn. Foran fra v. Rogar Bladh SE, Lars Hesselberg DK, Rolf Briscans SE, Harry Lantz og Andreas Holmberg SE. Bak fra v. Svein Belsvik NO, Magnar Kristiansen NO, Johhny Weisman DK, Kenneth Leger DK, vår finske kontaktmann Måns Løf FI, Kjell Hovin NO, Knut Larssen NO, Inge Skavdal NO, Ove Stein SE, og Mikael Fredriksson SE. Til høyre: Fritiden kunne bl.a. brukes til flytur med Tupolev m 47 fra Estiske flyvåpen. Fra v. Magnar Kristiansen, Svein Belsvik og Inge Skavdal Til venstre: De norske pyntet til banketten. Fra v. Magnar Kristiansen, Knut Larssen, Kjell Hovin, Bjøn Nebel, Svein Belsvik og Inge Skavdal Sjekkposten

4 FNVLFs hederstegn til orlogskaptein Einar Arne Garlid En anerkjennelse fra soldater og deres pårørende Det var stor oppstilling ved KNM Harald Haarfagre i Madlaleiren ved Stavanger 8. september. Hovedpersonen var imidlertid til siste stund uvitende om den ære som ventet han. TEKST OG FOTO: ESPEN OLSEN RFNVF Til sammen 1200 mann, befal og mannskaper fra hhv Luftforsvaret og Sjøforsvaret bivånet overrekkelsen av FN- Veteranenes hederstegn i bronse til feltprest og orlogskaptein Einar Arne Garlid. Orlogskaptein Garlid fikk forbundets hederstegn som en spesiell anerkjennelse fra soldater og deres pårørende. Kommandør Terje Landmark gratulerer med hederstegnet. Fra venstre forman RFNVF Per M.P. Gitmark, kommandør Terje Landmark, sjef for rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, orlogskaptein Einar Arne Garlid. Foto: Espen Olsen, RFNVF Formann RFNVF leser begrunnelsen for tildelingen. Fra venstre (med ryggen til) orlogskaptein Einar Arne Garlid, styrerepresentant FNVLF Einar Johannenesen (i bakgrunnen), formann RFNVF Per M. P. Gitmark, kommandør Terje Landmark, sjef for rekruttskolen KNM Harlad Haarfagre. Foto: Espen Olsen, RFNVF. Formannen i Rogaland FN-veteranforening, Per M.P. Gitmark sa det slik under sin tale i forbindelse med dekoreringen; Garlid har som feltprest i internasjonal tjeneste beholdt kontakten med soldater og befal og deres familier. Han er en god representant for Forsvaret og i særdeleshet den tjenesten han utfører for sine medsoldater. Det er en glede for meg å meddele at hedertegnet blir gitt i anerkjennelse og takk fra FN Veteranenes Landsforbund,og at vi her i Rogaland får lov å ha feltprest Garlid med som en meget positiv og fin representant for sitt virke blant oss som prest og god venn! Forbundet gratulerer! Sjekkposten

5 Kontakt med leserne MISSION COMPLETED INT. OPS MEDALJEN FNVLF finner stadig frem til flere av våre gamle gutter som tiden har glemt slik at også de kan få sin velfortjente heder. Således fant Sjekkpostens utsendte medarbeidere, major Jakob Shetelig og løytnant Jan Shetelig frem til veteran Finn Jensen på Vestre Sandøya hvor Jensen ble høytidlig dekorert 20. juli. Finn Jensen, som i mellomtiden har seilt på de syv hav, tjenestegjorde i sin tid i Coy Breidlid» i Danon Bn i UNEF i Gaza (Kont X-XI), og hans daværende KP-sjef, og senere general Breidlid ble derfor varslet om at «Jensen er funnet og vil bli dekorert»; jeg tror han likte det. Finn Jensen ble dypt rørt og overrasket, ble styrket med et glass cognac og et til, da han ved samme anledning også fikk vernedyktighetsmedaljen som han også skulle ha hatt for lenge siden. Jakob Shetelig JENSEN FUNNET OG DEKORERT; FN-veteran Finn Jensen Ex Coy Breilid Danor Bn X-XI UNEF, Gaza endelig dekorert. Foto: FNVLF Kontakt søkes Søker kontakt med tidligere UNEF soldater fra DANOR BN i Gaza Formål: Utveksling av bilder og kanskje også besøk. Hilsen fra Brazil Til alle tidligere DANOR soldater Fra Brazil kommer en hilsen til alle tidligere DANOR-veteraner fra UNEF kontingent , og spesielt til fotball-laget fra DANON BN XVIII i Det er Adamir Silva som tjenestegjorde i Rafah som hilser og som fortsatt husker fotballkampene vi hadde mot «Brassene» på den såkalte «stadioen i Rafah. Han skriver; «I used to belong to 14 Brazilian Batallion i Rafah Camp and would like to keep up correspondence with you and your Association for Norwegian UN Veterans. I wait and hope for your answer; sincerly Adamir Silva, Rua Lucinda Carneiro 146, Bairro, Morro-Xhic, Ttajuba M G, Brazil. Her er det bare å ta pennen fatt! Avstanden er heller ikke lenger hva de engang var, nå tar det 9 timer til Brazil med fly fra London! Henvendelse: Adamir Silva, Rua Lucinda Carneiro 146, Bairro, Morro-Xhic Ttajuba M G Brazil Sjekkposten

6 Kontakt med leserne Hedersmann HEDERS- MANN, Bent Gulbrandsen ble under Euro-treffet i Kristiansand september tildelt FNVLFs hederstegn i sølv av forbundets visepresident Arve Nilsen. Foto: Erik-Andreas Tangedal. EURO-VENNSKAPSTREFF 2004 i Kristiansand S. Flaggborgen kommer ut fra Domkirken 4. september med artillerist og feltprest major Knut Einar Rugsland Ex Norbatt I-UNIFIL 1978 i spissen. Foto: Bergen og Rogaland FN-Veteranforening. INT OPS RINGEN Her er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. 150 veteraner fra luftforsvarets 335- skvadron har mottatt forsvarssjefens medalje for internasjonale operasjoner for transportfly-oppdrag. Oppdragene går tilbake til tallet og omfatter blant annet Kongo, Kypros, Bosnia og Midtøsten. Forsvarssjef Sigurd Frisvold dlete selv ut medaljene til 90 oppmøtte veteraner på Gardermoen flystasjon 20. august. På bildet blir Odd Johnsgård takket. Foto: Erik Skjerve/FF Heder i Rogaland Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986, inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo Bestilling kan også sendes til følgende internettadresse: Leveringstid er 6 8 uker FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Uansett fargen på berretten, så er ringen lik for alle. Jeg oppfordrer derfor til at flest mulig kjøper den og bære den med stolthet til minne om en tid og en tjeneste som for langt de fleste av oss kanskje både var den beste og den lykkeligste tiden i vårt liv. Vi fikk oppleve verden, godt kameratskap og følte at vi fikk gjøre en innsats for fredens sak. Noen uenige? Vennlig hilsen Knut Østbøll, Kongsvinger Stolte mottakere av FNVLFs hederstegn i bronse. Fra venstre; Tidligere styrmedlem i RFNVF Ture Berge, tidligere nestleder RFNVF Jan A Kydland. Foto: Per M. P. Gitmark RFNVF Sjekkposten

7 Bokanmeldelse Det store nederlaget The Last Valley: Dien Bien Phu and the French Defeat in Vietnam Av Martin Windrow Weidenfeld & Nicholson, London 2004 Pris 25 pund Amerikanernes krig i Vietnam på 1960/70-tallet har lenge overskygget franskmennenes forsøk på å bevare kontrollen over Indokina i 1940/50 årene, og det er urettferdig. Et traumatisk 50 års minne Kampene der var like forferdelige og like forbitrede og den nederlagstemningen som hersket da det siste helikopter forlot taket på den amerikanske ambassade i Saigon, tilsvarer fullt ut av det sjokk som gikk gjennom verden 7. mai 1954 ved meldingen om at den franske nøkkelstillingen ved Dien Bien Phu måtte overgi seg til de kommunistiske Vietminh troppene.om dette episke slaget har forlagsmannen og militærhistorikeren, briten Martin Windrow skrevet en fremragende beretning som ble utgitt til 50 års markeringen for dette militære og politiske vendepunkt. Forfatteren er ikke bare en god forteller. Han viser også stor innsikt i frank mentalitet og de nederlagtraumer som den franske hær har måttet slåss med de siste par hundre år. Frankmennene hadde kjempet en frustrerende krig mot Vietminh i åtte år, da den øverstkommanderende i Indokina, general Henri Navarre besluttet seg for å etablere en befestet stilling midt i det nordvietnamesiske høyland. Dien Bien Phu var en såkalt «base aeroterreste» anlagt i en dal omkring to landingsbaner. Garnisonen ble forsynt fra luften med alt hva den skulle bruke, fra buildozere og tanks til piggtråd, ammunisjon, proviant og medisin. Stillingen var med fult overlegg anlagt dypt inne i fiendeland for dels å sperre adgangen til Laos, og dels å tvinge Vietminh til å holde store styrker i et område med begrenset stategisk betydning» les grande vides», i stedet for å angripe det fruktbare deltaområdet rundt Hanoi. Og hvis det endelig skulle lykkes å lokke Vietminh ut i et skikkelig slag, så ville det skje i et område hvor den franske hær kunne utnytte sitt luftherredømme og bedre bevæpning til å tilføye fienden et alvorlig nederlag. Derved ville man stå sterkere i de diplomatiske forhandlinger om Vietnams fremtid og samtidig sikre Frankrike en ærefull fred. Vietminh på offensiven Den franske planen var i utgangspunktet god, men det gikk ikke som det var tenkt. Mot alle forventninger lykkes det Vietminh-generalen Vo Nguyen Giap å samle over mann som beleiret festningen, og han lykkes også å få brakt tungt artilleri i stilling på høydene rundt Dien Bien Phu. Med dette mistet frankmennene initiativet, og stillingen gikk fra vondt til verre da kanonene også avbrøt luftbroen. Forsyninger til den franske garnisonen måtte fra nå av kastes ned i fallskjerm fra stor høyde at det gikk ut over presisjonen og fordi man var avskåret fra å kunne lande, så kunne sårede soldater heller ikke evakueres. Fra å være en aggressiv, fremskutt base ble Dien Bien Phu til en omringet, isolert festning. Slaget ble for alvor innledet den 13. mars med den første store Vietminh-offensiven. I de nærmeste uker ble de franske forposter med så poetiske navn som Beatrice, Anne- Marie, Dominique og Gabrielle erobret, en eller en inntil fienden sto i hjerten av stillingen. Som major Andre Botella på støttepunktet Eliane 4 lakonisk uttrykte det; «Det hele er forbi, de er ved kommandoposten. Farvel» Ryggraden i Forsvaret av Dien Bien Phu var fallskjermsoldater og fremmedlegionærer, men også franskvennlige lokale partisaner samt marokkanske, algierske og vestafrikanske avdelinger var representert. Endelig utgjorde vietnamesiske soldater ikke mindre enn 30 prosent av forsvarsstyrken. Begge sider led store tap, og av garnisonen på mann og 1 kvinne, falt hele i kamp, mens de sårede utgjorde hele Vietminh mistet ca drepte og sårede, men hadde til gjengjeld muligheter for å fylle rekkene nærmest kontinuerlig med nye mannskaper. Ingen vinnere Det er kraftig kost som serveres, men det er Windrows fortjeneste at han uten å tape soldatenes skjebne av syne ikke lar sin beretning styre av de grusomme mellomregninger på slagsmarken. Hans sympati er med de kjempene på begge sider, om enn beretningen farges av at materialet om de franske styrker er langt rikere enn hva som finnes om motparten. Hvis det i beretningen er noen skurker, så er det de skiftende franske regjeringer som lot troppene utkjempe en krig som det ikke verken var politisk mulig eller politisk vilje til å vinne. Andre skurker, i den grad det er noen, må i så fall være Vietminh-regimet, som riktignok vant krigen i Nordvietnam, men som også ofret sine soldater i et omfang som intet vestlig demokrati ville kunne rettferdiggjøre. Dien Bien Phu var en fransk tragedie, men det er også en eksotisk og dramatisk historie som gjør lesningen av «The Last Valley» hovedsakelig til det man best kan kalle spennende lesning. Dien Bien Phu var forsvart av enheter med hver sine særpreg, historie og æresbegreper. Her var nordafrikanere med hvite turbaner, fallskjermsoldater med røde baretter og fremmedlegionærer med hvite kepier. Men her var også fullskjeggede feltprester, partisaner fra Meo-folket så vel som den ene kvinne, den heroiske sykepleier Genevieve de Gallard, som midt under slaget ble utnevnt til æresmedlem av fremmedlegionen. Windrow har i denne boken et spesielt godt blikk for de mange sosiale, nasjonale og temperamentsmessige forskjeller i garnisonen. Dien Bien Phus kommandant var den 54årige aristokraten, oberst Christian Marie Ferdinand de la Croix de Castries, mens hans nestkommanderende var den temperamentsfulle bretonske fallskjermsoffiseren Pierre Langlais. De to menn var på mange måter hverandres motsetninger, men det samarbeidet de etablerte ga forsvaret av stillingen en helt særlig dynamikk. Enhetene fra Fremmedlegionen hvor de tyske legionærene var i flertall, var et annet markant element. Deres besluttsomhet og forbløffende heroisme oppfylte alle forventninger til det berømte korps. Et militært mirakel At alle fortsatte å slåss selv mot en numerisk overlegen fiende på tross av svinnende forsyninger, sjokkerende og overfylte feltlasaretter og smuldrende befestningsanlegg som fiendens artilleri og monsunregnet etterhånden reduserte til rene mudderhull var intet mindre enn et militært mirakel. Øyenvitner beretter om hulkindede, enbente soldater som betjente maskingeværene, mens deres enøyde og enarmede kammerater langet ammunisjon. Moralen var hele tiden forbløffende høy i tillit til at stillingen nok likevel ville bli unnsatt, militært eller di Sjekkposten

8 plomatisk. Samtidig viste avhør av desertører og krigsfanger fra Vietminh at den hårde franske motstand svekket fiendens tro på seier tross kommunistenes fremgang på slagmarken. Ikke desto mindre satte Dien Bien Phu punktum for Frankrike som asiatisk kolonimakt. Få måneder etter lederlaget ble Vietnam delt i et kommunistisk nord og et vestlig orientert sør. Amerikanerne tok over der franskmennene slapp. Nå var det duket for annen omgang i det hardt prøvende land, men det er en annen historie. Andreas Rude Gamle bøker blir som nye Ned fra hyllen Internasjonal fredsbevaring og dens fremtid Den tynne blå linjen Inder Jit Rikhye, Michael Harbottie og Bjørn Egge. Grøndahl A/S. Oslo, ISBN Heftet 233 sider. Utsolgt fra forlaget/pris ikke oppgitt. Jeg stod i andre etasje av brukthandelen. Eieren hadde ikke hatt tid til å lage noen utstilling slik at både bøker og andre artikler fløt omkring på gulv og i hyller. Jeg tok en rask oversikt over alle bøkene, noen gamle, ja, til og med svært gamle, mens andre var nærmest helt nye. Aller øverst fikk jeg øye på et bilde av to FN-soldater i stram givakt med FN-flagget vaiende i vinden ved en forlegning antakelig i et ørkenområde. Soldaten i mitt sinn ble straks interessert da jeg leste bokens tittel, «Den tynne blå linjen» en linje som jeg ofte hadde opplevd i min egen FN-tjeneste. Jeg tok med meg boken, betalte for den, dro hjem og startet lesningen umiddelbart. Allerede gjennomgangen av baksiden gav meg en viss spenning og forventning til innholdet selv om boken ble gitt ut i Forfatterne var nemlig generalmajor Rikhye fra India, brigadegeneral Harbottie fra England og vår egen Bjørn Egge, daværende oberst, senere generalløytnant, alle tre med bred og rik erfaring fra FNs fredsbevarende arbeid. De første 40 sidene som omhandlet FN og dets regelverk med gjennomgang av de viktigste artikler som benyttes ved fredsbevaring, ble litt langdrøye for meg, og jeg tenkte straks likt med forfatteren Thomas Hardy som en gang sa: «Krig er spennende historie, mens fred er kjedelig å lese om.» Etter hvert oppdaget jeg imidlertid at teoriinnføringen var høyst nødvendig for å forstå de øvrige deler av boken som bl.a. består av utgreiinger om de ulike fredsoppdrag i FNs regi fra starten rett etter andre verdenskrigs slutt og til Det som jeg har kalt utgreiing, består av data om årsaker til de ulike konfliktene, hva FN har gjort i disse sammenhengene og vurderinger av resultatene av FNs arbeid. Det er akkurat dette stoffet som jeg betrakter som mest interessant og lærerikt idenne boken. Selv trodde jeg på forhånd at jeg hadde stor innsikt i fredsarbeidet i Midt-Osten (fredsbevarende operasjon UNEF I), men du verden så feil jeg tok. Jeg trodde også at jeg hadde god greie på forholdene i belgisk Kongo (Zaire) (fredsbevarende operasjon ONUC), men også der tok jeg feil. Under lesningen av denne boken fikk jeg en enorm mengde informasjon som var meg fullstendig ukjent fra før. Jeg er ganske sikker på at selv deltakere i de to over nevnte misjonene vil ha mye å lære ved å lese denne boken. Hvilke andre fredsoperasjoner beskrives i boken? spør kanskje du. Jo, Kypros og UNFICYP fra 1964 og utover, UNEF Il i Midt-Osten fra 1973, observatørmisjonene UNTSO i MidtOsten 1948, UNOGIL i Libanon 1958, UN- MOGIP i India og Pakistan 1948 (Kashmirproblemet), UNIYOM i Yemen 1963, UNSCOB på Balkan 1947 og UNTEA på det vestlige NyGuinea Men ikke nok med det. Boken tar også for seg «fredsarbeid» i regi av andre organisasjoner. Dette gjelder ikke minst Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) med bl.a. disse operasjoner: Striden mellom USA og Panama i 1964, Cuba - Panama i 1959, Venezuela - Cuba 1963, Venezuela Den dominikanske republikk 1960, San Salvador- Honduras 1969, Guatemala-saken i 1959 og borgerkrigen i Den dominikanske republikk i Boken inneholder også «fredsarbeid» foretatt av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) med bl.a. beskrivelse av problemene mellom Algerie og Marokko 1963, Somalia, Etiopia og Kenya i 1963, Rwanda og Burundi samme år, belgisk Kongo (Zaire) 1964 etter at FN hadde trukket seg ut, borgerkrigen i Nigeria 1966 og Biafra-problemet. Videre er det brukt et relativt stort sidetall på problemene i Indokina med landene Laos, Kambodsja og Vietnam. I denne delen av boken er det en rikholdig informasjon som sannsynligvis er lite kjent for de aller fleste, data som interesserte vil ha stor glede av å kjenne til både når det gjelder FNs, USAs, Frankrikes, Sovjetunionens og Kinas involvering. I siste del av boken behandles konflikttyper og kontrollmuligheter, utdannelse, forberedelse og beredskap til fredsarbeid, tverrfaglige bidrag og tanker om fremtidig fredsarbeid i FNs regi. Innledningsvis siterte jeg Thomas Hardy med ordene at fred er kjedelig å lese om, mens krig er spennende historie. Dette gjelder slett ikke denne boken. I dette tilfellet er fred virkelig spennende lesning, og du verden så mye det er å lære av en nesten 30 år gammel bok. Det skyldes primært at dens innhold er like aktuelt i dag som den gangen da. For den som er interessert i stoff om FNs fredsbevarende arbeid, anbefales boken på det sterkeste selv om den ble skrevet tidlig på 1970-tallet. Jarle Elvemo HUSK Kameratstøttegruppene se side 35 Sjekkposten

9 Leiren i Sandoa. Minner fra Kongo Daglig liv i ONUC i 1993 Forts fra side 15. annen sterk opplevelse var fattigdommen og forekomsten av farlige sykdommer.vi hadde alltid en sanitetsmann med på turene. En kan tenke seg den fortvilelse og dilemma han følte ved tilby globoid til mennesker med lepra (spedalskhet). Sånn var det og lite kunne vi gjøre med det. Men det satte seg nok mange tanker i hodet på oss tyveåringer! Jeg nevnte så vidt i begynnelsen at vi hadde vakt i fengsel, nærmere bestemt det såkalte MP-fengslet ved Kaminabasen. Fangene var av en blandet forekomst. Der var alt fra lommetyver til mordere, leiesoldater og Tsjombegendarmer. Etablissementet var av særdeles dårligstandard. Her gjaldt jungelens lov, og stadig måtte vi sterkt bevæpnet brøyte oss inn i fangeflokken for å klare opp i slagsmål og det som verre var. Oppe på murkanten hadde vi stilt opp et maskingevær, like mye som for å stive opp vår egen moral, som å dempe gemyttene. Dette vaktoppdraget var uten sammenligning det vi likte dårligst. Fanger ja, ikke alle undergikk den skjebne å havne i dette fengslet. Vi ble overlatt ansvaret for tre hvite leiesoldater 2 belgiere og i ungarer. Dette var fallskjermsoldater, og noen hårde negler. De ble nærmest satt i en slags husarrest under æresord om ikke å rømme. Å holde vakt over disse karene i en stor og flott kolonivilla, var et særdeles behagelig oppdrag. Hver dag ble disse tre kjørt til badebassenget i Base II. Der slanget de seg halve dagen vedbassengkanten, og vi hadde det riktig så hyggelig sammen. Utpå dagen bar det tilbake til villaen hvor de ble låst om jeg skal bruke det uttrykket inn i et stort og komfortabelt rom for natten. Det ingen hadde tenkt særlig over, tydeligvis, var at det nærmest bare var å løfte avvindushaspene og skreve ut i det fri! Nå gikk vakten riktignok en runde rundt huset med jevne mellomrom. En natt da vaktstyrken sov uvanlig godt, og streifvakten av ukjente årsaker ikke var på plass, stakk våre gjester av! Jeg er til denne dag overbevist om at detre rømte av ren og skjær kjedsommelighet! Borte var de, og borte ble de. Det var en stund snakk om disiplinære tiltak overfor de stakkarne som om morgenen våknet til et fangefritt hus. Det ble det i hvertfall ikke noe av. Det hører med til historien at vi på oppstilling en tid senere, hørte selveste oblt. Isaksen lese fra et postkort sendt fra Angola! Kortet var adressert til: Monsieur Colonel Isaksen, Bataillon Norvegien, Kamina. Det var våre rømlinger som takket så meget for et flott opphold, og sa at de hadde det bra der de nå var! At disse karene så lett kunne ta seg til Angola, skulle tyde på at det fortsatt fantes et nett av sympatisører og hjelpere. En kan jo tenke seg det. Tjeneste og fritid Hva gjorde vi ellers? I de periodene vi lå på Kaminabasen, ble vi satt til mange dagligdagse ting. Det skulle vedlikeholdes og stelles på hus og vei Sjekkposten

10 er. Trær og andre vekster skulle beskjæres eller ryddes bort. Jeg kommer til å tenke på da vi skulle bygge Palmehaven. Vi var jo utstyrt med motorsager og dro i vei på skogshogst. Nå var ikke motorsager det vi varmest eksperter på, men vi gikk til arbeidet med den største iver. Trærne var limba, med meget hård ved. Vi saget og vi saget til kjedene gikk varme og ble blå alle sammen. Vi lurte en stund på dette fenomenet helt til en gløgg sjel nevnte noe så elementært som kjedeolje. Og oljen, ja den sto nok på et lager hjemme i Norge. Så måtte vi til pers med håndsager da, og det var jo ingen gunstig kombinasjon afrikansk hårdved og stekende sol! Permisjoner er jo noe en forbinder med soldaters velbefinnende. Etter at forholdene hadde roet seg, skulle vi puljevis få en etterlengtet permisjon til byen Kaminaville. Vi gledet oss til å få oppleve livet i en by av noen størrelse, og la i vei i det vi kunne avse av kjøretøyer. Her skulle vi få oss et skikkelig måltid mat kanskje. Vi skulle handle kanskje. Vi skulle ta oss en fest kanskje. Vi skulle stifte bekjentskap med det annet kjønn kanskje. Etter en stund det virket mer som minutter enn som timer kom ordren om straks å returnere til Kaminabasen. Grunnen skulle være at det var oppstått uroligheter i området. Det viste seg senere å være et ugrunnet rykte. Folk med sans for tidtaking påsto hårdnakket at permisjonen hadde vart i 2 1/2 Sport hørte med. Dette er fra før ordtaket «Slå svenskene» ble vanlig. Det norske 400 m stafettlaget slo svenskene ned i støvlene. Bakerst fra venstre ses 10-kampmester Lerfald, Eirik Jørgensen, Riise og Einar Steinseth. time. Det var den permen. Den ble aldri tatt opp igjen. Det var aldri snakk om at vi var i det som kan kalles direkte krigshandlinger. Episoder oppsto som kunne ha utviklet seg til noe alvorligere. I byen Bukama oppsto det uroligheter som den ghanesiske troppen der, ikke klarte med. Vi hadde en tropp i kullgruvebyen Luena, ikke langt unna. Disse avga en styrke for å hjelpe til med å opprette ro og orden. Og det lyktesuten at det ble løsnet et skudd! Også i byen Koiwesi, sør i vår sektor, ble det bråk. Norske soldater var innblandet i regulære slåsskamper i gatene. Etter noen skudd i luften, et par armbrudd og andre skader, kom det til ro også der. Erfaringer og konklusjoner En beretning bør ha et sluttord - en konklusjon. Jeg har tenkt mye på denne misjonen, den eneste Norge har hatt av en slik størrelse sør for ekvator. Vi kom som artillerister, opplært til å bemanne luftvernbatterier. Vi ble med et forslitt uttrykk nærmest over natten, tildelt oppgaver en bør bruke infanterister til. Vi var utilstrekkelig utstyrt til å utføre den oppgaven vi ble satt til, og hadde den utviklet seg i farligere retning vet jeg ikke hvordan det skulle gått. En skal ha flaks. og flaks parret med evne til improvisasjon kan rekke langt. Jeg har har faktisk hørt utlendinger si at nordmenn har talenter i den retningen. Et moderne begrep som happening i dette tilfellet en militær sådan faller lett å bruke under etterpåklokskapens og ettertankens lys. Selv nå, 40 år etterpå, tar jeg meg selv i le av alle de surrealistiske episodene Under tuntreet; Amble, Wold og Sparby. Hvor er dere hen i dag? Sjekkposten

11 både av militær og sivil karakter, som skjedde. Vi var som en gjeng lystige landsknekter, der vi for høyt og lavt i fredens tjeneste. Jeg kan aldri huske at jeg var redd for hvordan dette skulle gå. Og jeg har aldri angret et sekund på det jeg var med på. Jeg skal likevel nevne en episode som kunne endt tragisk: En sen kveld under vårt oppdrag i Sandoa, hadde jeg vakt. Etter mørkets frembrudd hadde vi lov til å trekke fra bommen og inn på gårdsplassen foran sovebrakka. Der satt jeg på en benk i halvmørket for å kunne ha oversikt over plassen og inngangspartiet. Alle, bortsett fra noen få som var på byen, hadde gått til ro. Som jeg sitter der med skarpladd karabin mellom bena, få jeg denne ekle følelsen av at noen sniker seg innpå meg bakfra. I noen korte sekunder tenker jeg på hvem det kan være, og blir sikker på at dette er noen som vil gjøre kort prosess med meg. Jeg bestemmer meg for å snu meg brått og skyte for å treffe. I den brøkdelen av et sekund før fingeren skal trekke av, rekker jeg å registrere at det er en av gutta. Jeg skal ikke si hvem som var mest forskrekket, han eller jeg. Karen hadde vært på byen, gått i forveien og sneket seg i skyggen langs veggen i den hensikt å skremme meg. Nå, da alvoret gikk opp for ham, beklaget han sterkt til en sint, redd og lettet vakt. Denne episoden ble mellom oss to. I alt alvoret var det tid til uforpliktende moro. Jeg husker som det var går, 1. mai aften med bål og gitarspill og sang. På glørne lå et velberedd hulepinnsvin vi hadde fått hos en tysk farmer. Gjett om det smakte, hermetikken kunne de ha for oss! Dette er ikke ment å være en militærhistorisk korrekt rapport. Jeg beskriver oppholdet slik i Kongo slik jeg opplevde det, og slik jeg oppfattet det. Jeg har nok glemt en god del, men jeg håper ikke at jeg bøtt på det med å fortelle skrøner. Vårt oppdrag var endt i slutten av mai, og hovedstyrken var hjemsendt og dimmitert innen 1. juni. Undertegnede kunne vende hjem 63 kg tung, fordelt over 185 cm. En liten styrke ble igjen for pakking og hjemsending av tungt utstyr. Disse var hjemme i begynnelsen av juli. Jeg vil runde av med sluttordene til obl Vidkun Isaksen i hans rapport av 1964: «Man kunne skrive atskillig om IV-bataljonen Kongos-opphold sør for ekvator. De velferdsmessige sider av oppholdet, sport og idrett, sanitetsmessige erfaringer for å nevne noe, gir stoff til atskillige spalter. Det vil imidlertid føre for langt å komme inn på alt dette her og nå. Skal man oppsummere inntrykkene, hersker vel ingen tvil om at tjenesten i Kongo har vært lærerik og en stor opplevelse for samtlige som fikk anledning til å bli med. Det egenartede miljø; de klimatiske forhold, de fremmede skikker og tradisjoner, de mange og selvstendige oppdrag bataljonen fikk løse, har gitt erfaringer og økt forståelse for og kunnskap om utviklingslandenes problemer. Ikke minst har det gitt hver enkelt et minne for livet». Kongo Veteraner Søker du kontakt? Ring eller skriv til: Willy Storvik Adresse: Moan 9426 Bjarkøy Tlf.: M Innlevering av effekter på Gardermoen en misjon er over Sjekkposten

12 Vil hedre utenlandssoldatene VELKOMMEN ETTER; Ny sjef for NATO Response Force 4 mener i likhet med FNVLF at tidligere utenlandssoldater burde få prioritet i helsekøen. Det er naturlig fordi de har gjort en sterk innsats for Norge utenlands, sier oberst Per Victor Nygaard Det betyr mye for soldatene at de har politikerne og befolkningen i ryggen når de sendes ut i internasjonale operasjoner, sier oberst Per Victor Nygaard. Han understreker hvor viktig det er at soldatene får anerkjennelse for tjenesten. Hans personlige mening er at tidligere utenlandssoldater burde få prioritet i helsekøen. Det er naturlig fordi de har gjort en sterk innsats for Norge utenlands, sier oberst Nygaard. AV MARITA I. WANGBERG. FMS Nygaard mener at soldatene får god oppfølging fra Forsvaret både for de reiser ut, underveis og etter hjemkomsten for å lette belastningene og unngå psykiske ettervirkninger. Men obersten understreker at det har stor betydning for soldatene at de føler at de gjør en viktig og god jobb for Norge. Det er viktig at soldatene har full støtte fra politikerne og befolkningen når de reiser ut på krevende oppdrag. Det betyr mye for dem. Politikerne må gjerne diskutere før beslutning tas, men når den er tatt må alle stå last og brast med den. Diskusjonen rundt Irak-oppdraget ble opplevd som svært belastende for soldatene som tjenestegjorde i landet. Diskusjonen var sikkert ikke ment som kritikk mot soldatene, men slik kan det bli oppfattet, sier han. Skal bli hedret Nygaard har ansvaret for å koordinere Norges bidrag til Nato Response Force 4, og skal være kontingsjef for den dersom den blir kalt ut. Styrken skal stå i beredskap for NATO-operasjoner fra 15. januar 2005, og har nettopp vært på øvelse i Tyskland med sin kommende samarbeidspartner. Nygaard er opptatt av at de hjemvendte soldatene skal få den heder og ære de fortjener. Det vanlige er at soldatene får en generell medalje for tjenesten i internasjonale operasjoner, pluss at de enkelte misjoner ofte har en egen medalje som deles ut av NATO/FN i operasjonsområdet. Samling i sentrum Da Telemark Task Force kom hjem fra Kabul tidligere i år, ble mannskapene hedret med en sermoni i Rena sentrum. Det mener Nygaard er riktig vei å gå. Soldatene hadde oppstilling og medaljeutdeling i sentrum, med musikkorps og publikum. Det er viktig at slikt skjer i det offentlige rom, slik at soldatene ser at innsatsen blir satt pris på og at den har støtte her hjemme. Rosen må komme også utenfor leirgjerdene, understreker han. Slik markeringer er blitt vanlig når det gjelder større avdelinger. Men mange kommer hjem fra utenlandstjeneste enkeltvis, bl.a. stabsoffiserer og observatører. Disse blir ofte æret med en lunch eller middag og medaljeutdeling med sjefer fra den aktuelle avdeling. Er krigsveteraner Obersten sier at andre land har sterkere tradisjoner for å være stolte av og hedre utenlandssoldater Norge har liksom ikke kultur for overdådige pauker og fanfarer. Men vi kunne kanskje få til en mellomting, smiler han. Nygaard ønsker også at selve begrepet «krigsveteran» blir tatt i bruk om soldater som har vært ute selv i nyere kriger. Soldatene fra krigen trenger ikke å ha enerett på denne hedersbetegnelsen, sier han. Han mener også at det stadig blir viktigere å gi befolkningen et positivt inntrykk av Forsvaret. Færre er inn til førstegangstjeneste eller tar befalsutdanning. Det betyr at en mindre andel av befolkningen har vært i uniform og at det blir sjeldnere å kjenne noen som har vært det. Forsvaret har også endret struktur, fra å være en styrke som skal forsvare landet hjemme til å bli et verktøy som politikerne kan sende hvor som helst. For tiden betyr det at vi er mye langt borte. Dermed blir det enda viktigere med støtte og ryggdekning for oppdragene som soldatene blir sendt ut på, sier han. Følges tett Det er Forsvarets Stressmestringsteam som leder arbeidet med forberedelse og oppfølging i forbindelse med internasjonale operasjoner. Før soldatene reiser ut, far de en innføring der det legges vekt på tidligere erfaringer, og hva de selv kan gjøre for å unngå å få stressymptomer i etterkant. Styrken blir fulgt opp underveis og ved et felles to-dagers seminar ved hjemkomsten. Etter dette står stressmestringsteamet klart ved behov, og hjelper soldatene videre i behandlingssystemet dersom dette skulle være nødvendig. Forsvaret har imidlertid ikke egne behandlingsplasser. Min personlige mening er at tidligere utenlandssoldater burde få prioritet i helsekøen. Det er naturlig, fordi de har gjort en sterk innsats for Norge utenlands, sier oberst Nygaard. Erstatning Forsvarsdepartementet sendte før sommeren en forskrift ut på høring om erstatning til utenlandssoldater. Dette vil sikre gode utbetalinger ved psykiske belastningsskader. Vilkårene for å La erstatning vil være at man har fatt varig psykisk men på minst 15%, og at dette er forårsaket av forhold under tjenesten i internasjonale operasjoner. Forskriften skal supplere dagens erstatningsordninger ved psykiske belastninger. Det nye er fokuset på belastninger over tid. Sjekkposten

13 Stadig mye å gjøre med Forsvarets Medalje for Internasjonale Operasjoner, sier ob Nils Kallar, prosjektansvarlig i FNVLF. Foto: Lars Reiermark Forsvarets Medalje For Internasjonale Operasjoner Siden FNVLF tok på seg arbeidet med å tildele Forsvarets Medalje for Internasjonale Operasjoner, har forbundet registrert over 6000 bestillinger (juni 2004). En gjennomgang over hvilke FN/NATO misjoner og hvor mange som har representert Norge, viser at det fortsatt er et stort rekrutteringsgrunnlag får våre lokalavdelinger. Fordeling (Hovedtyngden) NORMASH Norwegian Mobil Army Surgical Hospital Korea 61 medaljer Av totalt 623 UNEF UN Emergency Force (Gaza) 1309 Av totalt ONUC Organization des Nations Unies au Congo 182 Av totalt 1173 UNIFIL UN Interim Force In Lebanon Av totalt GULF WAR Desert Shield/Storm 14 Av totalt 350 UNTSO UN Truce Supervision Organization 66 Av totalt (pr 2003) 605 UNMOGIP UN Military Observer Group in India and Pakistan 36 Av totalt 140 UNIKOM UN Kuwait Observation Mission 10 Av totalt 169 UNPROFOR UN Protection Force 246 Av totalt 4401 IFOR Implementation Force 50 Av totalt 1777 SFOR Stabilization Force 130 Av totalt 3650 KFOR Kosovo Force 67 Av totalt (pr 2003) 7000 UNOSOM UN Operation in Somalia 51 Av totalt 260 Tysklandsbrigaden 282 Kilde FNVLFs register Merknader: Noen FN/NATO operasjoner som Norge har deltatt i er ikke tatt med. Antall i den enkelt operasjon er ikke uttømmende da mange har deltatt i flere og kun første operasjoner tatt med i denne oversikten. Det er delt ut et antall medaljer til Tysklandsbrigadens personell bl a fordi 1) Har samtidig annen FN-tjeneste (eks.vis UNEF ) 2) Far og sønn søker sammen og hvor sønnen har senere FN/NATO tjeneste. 3) Manglende lokal organisasjon for Tysklandsbrigaden. 4) Medlemmer i FNVLF. FNVLFs registreringsarbeide viser at et stort antall har tjeneste i mer enn en kontingent. Det er derfor tvilsomt om Forsvaret har eksakt kjennskap til hvor mange norske borgere som reelt har tjenestegjort utenlands Sjekkposten

14 Velfortjent heder i 2003 og 2004 Forsvarets Medalje for Internasjonale operasjoner Denne heder til veteraner tildeles norsk militært og sivilt personell som har tjenestegjort i Forsvaret og blitt beordret til deltakelse i internasjonale operasjoner. Ved minimum 60 månederstjeneste(5 år akkumulert), bæres medaljen med laurbærgren. AV NILS M KALLAR Forbundet er stolt over at så mange av forbundets medlemmer gjennom sin tjeneste har gjort seg fortjent til denne høye utmerkelsen som laurbærgrenen er det synlige bevis på. Ved utgangen av august 2004 hadde i alt 46 veteraner blitt tildelt medaljen med laurbærgren for sin lange internasjonale tjeneste. Av disse er 24 behandlet direkte av Forsvarsgrenene fordi personellet har vært i tjeneste på tildelingstidspunktet. FNVLF har fremmet søknadene for 17 av sine medlemmer og bidratt til tildeling av medaljen for ytterligere 5 av medlemmene. Således er følgende av våre medlemmer tildelt medaljen med laurbærgren: Thor Olav Andreassen Bakke Søndre Kløfta for tjeneste i UNIFIL, UNO- SOM, UNPROFOR, IFOR, SFOR og KFOR Øvre Romerike FNVLF FSJs medaljeråd 12mai 03 Zacharias Backer for tjeneste i Tysklandsbrigaden, NORMASH, UNEF, UNMOGIP og UNIFIL Medlem i FNVLF FSJs medaljeråd Sak 09/02 Zachen Bakker avgikk ved døden i Ole Bjørn Brækkan Øvergårdsveien Våler i Solør for tjeneste i UNIFIL, UNTSO, UNAVEM, UNPROFOR, IFOR, SFOR og KFOR Medlem i Hedmark FNVF DKØ og tildelt ved AR Kjell Bulling Hegerberget, 6630 Tingvoll for tjeneste i UNIFIL og UNPROFOR Medlem i FNV Nordmøre FSJs medaljeråd Jarle Elvemo Frøyas vei 4, 2233 Vestmarka for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR og SFOR Medlem i Glåmdalen FNVF FSJs medaljeråd Bjørn Olaf Engen Engen, 9334 Øverbygd for tjeneste i GULFWAR, UN- PROFOR, IFOR og UNIFIL Medlem i Troms FNVF FSJs medaljeråd Andrew William Fricker Østbysvingen 5 A, 2040 Kløfta for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR, SFOR og KFOR Medlem i Øvre Romerike FNVF FSJs medaljeråd Tildelt ved FIST/H Arne Melchior Fuhr Øyri, 6872 Luster for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR, IFOR, SFOR og KFOR Medlem i Bergen og Hordaland FNVF FSJs medaljeråd Karl Jakob Furuskjeg Ørnahaugen Fyllingsdalen for tjeneste i KFOR, UNPRO- FOR, IFOR og UNIFIL Medlem i Bergen og Hordaland FNVF FSJs medaljeråd Knut Gjellestad Gamle Kjøkkelvikveien Loddefjord for tjeneste i UNTSO, UNA- VEM UNPROFOR, FYROM og UNOMSIL Medlem i Bergen og Hordaland FNVF FSJs medaljeråd sak 56/03 Rolf Georg Gystoft Borgenveien 7, 3370 Vikersund for tjeneste i Tysklandsbrigaden, UNEF og UNTSO Medlem i FNVLF FSJs medaljeråd sak 21/02 Knut Hammerhaug Stokmoveien 30, 7500 Stjørdal for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR, FYROM, IFOR og SFOR Medlem i Trøndelag FNVF FSJs medaljeråd Terje Hatvik Hegglandsdalen, 5200 Os for tjeneste i UNIFIL, UNO- SOM, UNPREDEP, SFOR og KFOR Medlem i Bergen og Hordaland FNVF VPV og tildelt i forbindelse med dimisjon fra Enduring Freedom. Roar Holm Sollihøgda Koppang for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR, UNPREDEP og SFOR Medlem i Hedmark FNVF FSJs medaljeråd Tormod Haarberg Dalen Hageby Trondheim for tjeneste i UNEF, UNIFIL, UNPROFOR og SFOR Medlem i Trøndelag FNVF FSJs medaljeråd sak 61/03 Arne Isaksen Kvalvik 9060 Lyngseidet for tjeneste i UNIFIL, UNPREDEP og IFOR Medlem i Troms FNVF FSJs medaljeråd Behandlet av VPV Sissel Kamsvåg Trøbakken Gjemnes for tjeneste i UNIFIL, UNPRO- FOR, UNPF, IFOR, SFOR og KFOR Medlem i FNV Nordmøre FSJs medaljeråd Knut Larssen Sigrid Johansens vei Trondheim for tjeneste i UNIFIL, UNPROFOR, og SFOR Medlem i Trøndelag FNVF FSJs medaljeråd Olav Rønning Griniveien Skien for tjeneste i UNIFIL, UNPRE- DEP, UNPROFOR og IFOR Medlem i FNVLF FSJs medaljeråd Lars Sæterbø Hovsveien 18 B 1831 Askim for tjeneste i UNEF, UNIFIL, GULFWAR og UNIKOM Medlem i Oslo og Akershus FN/NATO VF FSJs medaljeråd Arnfinn Idar Trana Ullins vei 28, 7724 Steinkjer for tjeneste i UNIFIL, GULF- WAR, UNPROFOR, UNO- SOM, SFOR og KFOR Medlem i Trøndelag FNVF FSJs medaljeråd Trond Erik Vollen Postboks Mosjøen for tjeneste i UNIFIL, UNTSO, UNPROFOR og MFO Medlem i Rana og Omegn FNVF DKØ 017/06/02. Tildelt i forbindelse med MFOs jubileumstreff Sjekkposten

15 Hvor viktig er psykol Er denne tjenesten overflødig i internasjonal fredstjeneste? I tidligere artikler har vi tatt for oss psykologiske operasjoner (PSYOPS) hhv som reklame for et fredlig samfunn og de ulike parters oppfatning av bruk av psykologiske operasjoner i pågående internasjonale operasjoner. La oss denne gangen se på hvorledes PSYOPS oppfattes av mottakerne, avislesere, radiolyttere og fjernsynsseere. Artikkelen er basert på en undersøkelse av bruk av PSYOPS i Bosnia i 2002 og tidligere beskrevet i FOV s nyhetsbrev. AV SUNE WADSKJÆR NIELSEN Hvorledes produsere leserinnlegg, avisartikler, innslag i radio og/eller T/V med den «rette vinkling» Meningene er delte, men de fleste som har opplevd PSYOPS i forbindelse med internasjonale operasjoner synes å helle til den oppfatning at PSYOPS egentlig ikke representerer noe reell støtte for gjennomføringen av mandatet. Noen hevder faktisk at bruk av PSYOPs er overflødig i slike operasjoner. Den umiddelbare årsak oppgis oftest til at budskapet fra en frembevarende og/eller fredsopprettende styrke første og fremst må være sant, budskapet må være reelt og kontrollerbart slik at informasjonen oppfattes som troverdig og tillitsskapende. Hvorfor lykkes man ikke? Et dybdeintervju fra 2002 i SFOR gir en rekke interessante opplysninger om hvilke problemer NATO og de enkelte troppe- bidragsytende nasjoner møtte under bruk av psyops i Bosnia. Undersøkelsen gir også delvis forklaring på hvorfor det i det store og hele ikke lykkes SFOR å styrke tilliten mellom Bosnia forskjellige befolkningsgrupper. Som en offiser sa det; -Oppgaven er meget vanskelig. Man sletter ikke folks hukommelse og endrer heller ikke folks holdninger i løpet av noen få år. Til det vil det trengs generasjoner. Det som folk opplevde under krigen her nede (Balkan - Reds anmerkn), er ikke bare noe man glemmer fra den ene dag til den annen. Et annet av våre problemer på psyops-siden er er at vi generelt sett ikke forstår lokalbefolkningens tankegang. Flesteparten av det personellet som har med PSYOPS operasjoner å gjøre, kommer til A/O med en vestlig holdning og en vestlig innfallsvinkel til både hvordan tingene er og hvordan de bør løses. Ja, mange har heller ikke satt seg inn i Bosnias historie. Hvis man ikke kjenner sin målgruppe godt nok, risikerer man tross all verdens gode hensikter å ende opp med å gjøre tingene feil. De ressurser man da har brukt på prosjektet, både tid og penger er reelt sett bortkastet. Dette er ikke annen enn hva enhver profesjonell reklamemann vil kunne bekrefte. Demografisk oppsplitting Bosnia- Hercegovina er enhver markedsanalytikers mareritt Som alle som har tjenestegjort på Balkan allerede vet, så består befolkningen i Bosnia ikke bare av tre etniske grupper, serbere, kroater og bosniske muslimer, alle med forskjellige religioner, men det er også store forskjeller på befolkningen internt selv innenfor de samme etniske grupper. Dette gjelder også i mindre lokalsamfunn. For SFOR fikk dette den betydning at det ble relativt sett både vanskeligere og mer resurskrevende å drive helhetlige og landsdekkende Psyops-programmer i et land som ikke har noen homogen befolkning. Mye av arbeidet måtte derfor overlates til de tre divisjonene som hadde ansvaret for hver sin del av landet. De enkelte divisjoner hadde forskjellige resurser og til dels forskjellig syn på tjenesten, og dette fikk da også tilsvarende uttrykk og respons. Den amerikanske divisjonen i det nordligste området hadde flest PSYOPS folk, og kunne pga større resurser drive mer aktivt enn for eksempel den britiske-canadiske-hollandske divisjonen i nordvest som også hadde et betydelig antall Psyops-elemener, mens de samme operasjoner ikke var prioritert særlig høyt i den fransk- tyske divisjonen i den sørøstlige del av landet. Fra hovedkvarterets side hadde man kun begrenset innflytelse på de enkelte divisjoners bruk av PSYOPS. Årsaken til dette var selvsagt at de enkelte psyops aktiviteter første og fremst skal understøtte den enkelte divisjonssjefs hensikter. Timing er viktig Flere dybdeintervju viste at det både er fordeler og ulemper ved denne organiseringen av PSYOPS-tjeneste. Den danske oblt Kim Marker fremhever en meget vellykket «avleveringskampanje», hvor den britiske-canadiske-hollandske divisjonen på grunn av sitt lokalkjennskap kunne målrette budskapet så nøyaktig og presist til de lokale befolkningsgruppene slik at oppfordringen ble oppfattet både ordentlig og riktig, slik at det ikke ble noen vanskeligheter ved de senere avvæpningsaksjoner som så ble gjennomført hos de enkelte lokale befolkningsgrupper etter tur. Til gjengjeld har det fra tid til annen vært så som, så med ko-ordineringen mellom SFOR hovedkvarteret og divisjonene innbyrdes; Det er viktig å ha klart for seg at PSYOPS er en «forcemultiplier», som for å få full effekt skal ko-ordineres i tid og rum med andre operasjoner. Selv om Bosnia er i hovedsak et fjellområde med mange avstengte dalfører, kan man ikke unngå av budskapene går over divisjonsgrensene fordi radioen er den primære informasjonskilde til all informasjon i Bosnia. Alle har eller lytter på radio, mange ser fjernsyn, mens kun de færreste, og da hovedsakelig i de større byer, leser aviser. Det var således vanskelig å «rette» eller «lede» budskapet til en enkel målgruppe i en dvisjons teig. Mange oppfattet meldinger og budskap som opprinnelig ikke var ment for dem. Det hadde som konsekvens at budskap som ble sendt ut i et divisjonsområde enten ikke passet tidsmessig med de operasjoner som foregikk i andre områder eller de budskaper som ble sendt ut i en annen divisjons område. Resultatet var at isteden for å få en synergieffekt ut av de grenseoverskridende informasjoner, så fikk man i best fall ingen effekt fordi budskapet kom til feil tid og på feil sted. Faktisk informasjon For fredbevarende styrker som i prin Sjekkposten

16 ogiske operasjoner? Eksempler på den type PSYOPS materiell som SFOR brukte i Bosnia. En reklamemann vil lett kunne kjenne seg igjen. Kilde: SFOR sippet ikke har noen fiender, begrenses bruken av Psyops ofte til såkalt «hvit psyops». Det betyr at opplysningene, budskapet eller meldingene skal være basert på fakta og at kilden til informasjonen skal angis. F eks «BBC melder i dag at...» Faktisk kommer PSYOPS-operasjonene på den måten til å minne mye om alminnelig marketing, som uten større vanskeligheter kan integreres med presse- og informasjonstjenesten. Derfor er det i et slikt tilfelle også langt til propagandaen og villedningen som mange forbinder med PSYOPS og som gjør det til noe mystisk og hysj-hysj. I SFOR på Balkan kom man på den nærliggende tanke å legge PSYOPS- elementet og presse- og informasjonstjenesten i hovedkvarteret sammen til en avdeling. Dette ble avvist av såkalte «doktrinære årsaker». En slik sammensatt avdeling ville bety en overlapp i ansvarsområder, og man ville helt klart ha kunnet spart ressurser på å legge avdelingen sammen og bare latt være å kalle det for PSYOPS. Hva SFOR og andre fredsbevarende og/eller fredsopprettende avdelinger kan gjøre på dette området, er ikke annet enn alminnelig opplysning og marketing, på godt norsk rett og slett reklame. En reklamemann forsøker å selge et produkt. En FN og/eller NATO-styrke forsøker å selge holdninger. SFORs PSYOPSs begrenset seg til toleranse, «avlevere- alle våpen-kampanje» samt informasjon om minefaren. De områder hvor der er behov for å «omvende» folk, er politiske. Som i SFORs tilfelle, det ligger utenfor mandatet. Det er de internasjonale organisasjonens domene, og i siste instans kommer befolkningen holdninger som et resultat av egen bevisstgjøring Lesson learned Det synes derfor riktig å konkludere med at som direkte støtte for militære operasjoner har PSYOPS i SFOR i flere år ikke hatt noen berettigelse. PSY- OPS- spesialister er en begrenset ressurs, og NATO og de enkelte nasjoner kunne derfor kanskje bedre anvende dette personellet i operasjoner hvor behovet for PSYOPS støtte er mer reelt, mener Kim Marker. Sjekkposten

17 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontigent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Sjekkposten

18 INT OPS RINGEN Her er INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen som leveres av Norsk Kunstforum koster kr 1.986, inkludert moms pluss oppkravsgebyr. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: Norsk Kunstforum, postboks 49 Røa, 0701 Oslo Bestilling kan også sendes til følgende internettadresse: Leveringstid er 6 8 uker FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Bestilling Jeg bestiller herved:... antall ringer á kr , pluss oppkrav sendt meg snarest. Ringmål:... Navn:... Adresse:... Postnr.: Underskrift Sjekkposten

19 Frimodige ytringer Juridisk tåkeleggi Hva har krigen i Irak og Afghanistan vist oss? Forfatteren som er høyesterettadvokat -og vernepliktig krigsadvokat gjennom mer enn 20 år, deltok i april 2003 i Roma-kongressen i The international Society of Mifitary Law of War. Etter hjemkosten skrev han bl.a en kronikk gjengitt i Aftenposten 24. april 2003 som vi har tillatt oss å sakse. Her hevdet han at det er lite av det som er skrevet om Irakkrigen som bygger på sikre juskunnskaper. Spesielt viser han til de mange fanger som de allierte styrkene har tatt, og påpekte alt den gang viktigheten av å følge med i deres videre skjebne. Det skulle dessverre vise seg at hans bekymring dekket mer enn noen kunne ane. AV HØYESTERETTADVOKAT GUNNAR NERDRUM Hva med de rettslige og moralske motiver? Det er ikke noe nytt at den sterkeste vinner i krig, og at seierherren triumferer. Det er heller ikke noe nytt at de krigførende påkaller rettslige og moralske motiver til støtte for det de gjør. På det folkerettslige plan er det likevel klart at krigen ble satt i gang med grov tilsidesettelse av gjeldende folkerettslige bestemmelser. Angrepstyrkene har også under selve operasjonene brutt regler for krigføring og senest - okkupasjonen. Hva med selve FN-pakten? Det grunnleggene dokument er FN-pakten. Her gir de tilsiuttende stater avkall på bruk av krig. To verdenskriger på 25 år har gitt den nødvendige erfaring. Det var en gang enighet om at man måtte for alltid komme bort fra den tidligere ordning hvor det var en «rett til krig», og hvor den klart sterkeste hadde lite å risikere. Etter FN-pakten er det bare to tilfeller hvor statene har rett til å bruke våpen. Det er retten til selvforsvar mot et innledet eller umiddelbart forestående angrep, og det er aksjoner satt i verk eller godkjent av Sikkerhetsrådet. Hva med å hjelpe Irakerne? Hva med å hjelpe irakerne til å bli kvitt et despotisk styre? Som kjent har man sett også dette argumentet anført. Men artikkel 2 nr 7 i FN-pakten sier klart ; «Intet i denne pakt berettiger De Forente Nasjoner til å blande seg inn i forhold som hovedsakelig ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon «. Slik innblanding kan likevel gjøres, men i så fall etter Sikkerhetsrådets godkjennelse.det er helt åpenbart at» selvforsvar» ikke kunne berettiget angrepet. Ingen av de angripende stater var truet av Irak. Man så likevel en begrunnelse om at det fra amerikansk side, da man der på et tidspunkt ønsket å la aksjonen bli foretatt i regi av NATO. Det var NATO-medlemmet Tyrkia som skulle beskyttes mot et angrep fra Irak. Men Tyrkia er langt sterkere militært enn Irak. Det har også ligget en buffer av selvstyrte kurdiske områder mellom de to land, og Tyrkia ønsket selv heller ikke noe forsvar mot ens likt imaginært angrep. Så det var åpenbart at den gikk ikke! Hva med sikkerhetsrådet? Man har påberopt seg tre resolusjoner som hjemmel, nr 678 og 687 fra den forrige Gulfkrigen, og den enstemmige resolusjonen nr 144 fra november De første to er imidlertid klart uaktuelle. Når det gjelder den siste, truer den i og for seg Irak med «serious consequences», hvis landet ikke følger opp tidligere pålegg. Men «konsekvensene» omfatter ikke krig. Dersom sikkerhetsrådet skal gi hjemmel for krig, må det sies uttrykkelig. Det vises også av den videre utvikling i FN-diplomatiet. USA og UK forsøkte å få utvirket et slikt vedtak med klar hjemmel for krig, men de trakk forslaget da det ble klart at det ikke ville få flertall i rådet. Dessuten, som Hans Blix fremholdt i et intervju med den spanke avisen El Pais og som ble gjengitt av verdenspressen så hadde Irak oppfylt alle pålegg i sluttfasen før angrepet. Opplegget fra amerikansk side må hele tiden ha vært klart. De ønsket krig. En godkjennelse fra FN- eventuelt fra NATO- ville ha vært bra. Men, det var ikke nødvendig! Hva med folkeretten? Det fremheves i debatten at den folkerettslige vurderingen av spørsmålet ikke skulle være entydig. Således har den engelske regjeringsadvokaten gitt uttrykk for at angrepet har hjemmel i nevnte resolusjoner. Dette har også gitt enkelte tvirådige hos oss grunnlag for argumenter for sin tvil; at spørsmålet er «komplisert» Som jurist står man ofte overfor tvilsomme rettslige spørsmål. Men det er ikke tilfelle her. På kongressen «The International Society of Military Law and the Law of War» i Roma i de første dagene av april (2003), var dette spørsmålet sentralt i programmet. Bortsett fra veltalende, offisielt utsendte amerikanere var oppfatningen blant de øvrige deltakere entydige; krigen er et grovt folkerettsbrudd. (De britisk deltakere tok ikke ordet i debatten). Jusen kan jo også brukes til så mangt. De fleste, det være seg stater eller borgere, ønsker å ha argumenter av rettslig art som støtte for det som de foretar seg. Under dekke av at enkelte spørsmål kan være tvilsomme, er det litt av hvert som serveres. Og som kan ha sin virkning, fordi det serverte «passer». Andre biter på også, enten fordi de ikke har kunnskap eller kapasitet tilstrekkelig til å kunne foreta en selvstendig vurdering. Det sies at en gang den tidligere ameri Sjekkposten

20 ng om krigen kanske utenriksminister Madeleine Aibright fra utenlandske forhandlingsparter ble møtt med argumentet at deres juridiske rådgivere hadde betenkeligheter, svarte hun «Get new lawyers» Hva med FN? Det er nå andre gang på kort tid at USA har tatt seg til rette og gått til krigshandlinger uten FN-sanksjon. Forrige gang var det mot Serbia i 1999 for å tvinge landet til å avstå fra sin undertrykkelse i Kosovo. Den gang la Russland ned veto i Sikkerhetsrådet. De militære aksjonene den gang, som også førte til sitt tilsiktede mål, hadde imidlertid utbredt støtte internasjonalt., og det var derfor liten kritikk å se, men heller ikke de var rettmessige. Derimot hadde innmarsjen i Afghanistan i 2001 Sikkerhetsrådets godkjennelse. Mange har påpekt at FN-systemet med internasjonalt samarbeid i Sikkerhetsrådet, som ansvarlig for fred og sikkerhet i verden nå snart vil være historie. Vi er dessverre tilbake til tidligere tradisjoner hvor den sterkeste tok seg til rette, og de fleste vil mene at dette er meget, meget trist. Man han spørre om hvorfor den høyt respekterte Kofi Annan, som jo har det fremste ansvaret for å hevde verdensorganisasjonens autoritet ikke har sagt tydeligere fra. De internasjonale konvensjoner har også regler om krigføringen FNs Generalsekretær Kofi Annan har siden før invasjonen av Irak markert seg som kritisk til USAs politikk, og uttalte til BBC 15. september at invasjonen var i strid med FNs charter, uten støtte i FNs sikkerhetsråd og derfor ulovlig. Annan gjentok som kjent deler av kritikken under sin tale i FNs hovedforsamling 21. september. og tiden etterpå. Også her (Irak, red. anrnerkn) synes det å være ting å sette fingeren på ved amerikanernes opptreden. Det har åpenbart vært mye skyting mot sivile og ikke militære mål. Når amerikanerne er blitt anklaget for det, forsvarer de seg med at de heller skyter først enn selv å bli skutt på. Men om argument i sin alminnelighet er heller ikke det holdbart. I hele Irak har det vært plyndring og lovløshet. Amerikanerne sier at det ikke har vært deres oppgave å gjøre noe for å hindre det. Også galt; Som okkupant har de ansvaret for orden og sikkerhet på de okkuperte områder, jrf. IV Haag-konvensjonen, artikkel 43. Hva med krigsfangene? De allierte har tatt mange krigsfanger. Når krigshandlingene er over, skal disse sendes hjem ifølge den tredje Geneve konvensjonen. Hvis noen mistenkes for lovbrudd som kan pådømmes av den tilfangetakende stat eller- etter utlevering - av en annen stat. Må de stilles for retten under iakttakelse av straffeprosessens vanlige regler. De skal bl.a. vite hva de er siktet for, og de skal ha rett til å forsvare seg ved hjelp av oppnevnte forsvarere. Fangene fra Afghanistan har nå (april 2003 red anmerk.) sittet i Guantanamo i halvannet år. Amerikanerne har definert dem som en tredje kategori, nemlig «terrorister», som har vært erklært rettsløse. Også dette er et klart rettslig overgrep som har gitt grunnlag for kritikk fra det internasjonale juristmiljø, herunder i en resolusjon fra hovedstyret i Den Norske Advokatforening i desember Hva med krigsfangene? Foto: David Leeson Sjekkposten

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

20-års jubileum NVIO avd Kristiansand behørig feiret 26. april 2012

20-års jubileum NVIO avd Kristiansand behørig feiret 26. april 2012 Foreningens leder Oddbjørn Wiggen ønsket veteraner og gjester velkommen til bords i Offisersmessen, etter en bedre aperitiff (både med og uten). Til jubileumsmarkeringen møtte det frem hele 53 feststemte

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN

NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN NYTT TILBUD I FLYKLUBBEN Nå er det tid for halehjul. Klubben har inngått leieavtale med Ola Nordgaard om leie av cuben hans (den gule som står i midtgangen i hangaren). Klubben har pr i dag en halehjuls

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt!

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt! HIL Veterangruppa Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat BUD er en Møretur verdt! Det var en svært tilfreds gruppe HIL- veteraner som forleden kunne stige av bussen etter sin årlige høsttur,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vestfold Skyttersamlag Ombudsmøte nr. 127/2012

Vestfold Skyttersamlag Ombudsmøte nr. 127/2012 Vestfold Skyttersamlag Ombudsmøte nr. 127/2012 Tid (dato, klokkeslett): 02.12.12 kl.12.00 Sted: Flykaféen Ordstyrer: Tom Knudsen Referent: Linda Herland Deltakere: Ombudsmenn: Andebu: Svenn Holm, Ken Davidsen,

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten Bjarne Borgersen Kampen om sannheten Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer