Foreningen 2 Foreldre

Transkript

1 Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 1 - Mars Årgang 27 Kurs - Fortsatt foreldre Side 4 Du må ikke være så sint! Side 10 Mekling mellom foreldre krever et likeverdig utgangspunkt Side 12 Barn har godt av å bo hos begge foreldre Side 16

2 Leder: Ingen kan bry seg om alle, men alle kan bry seg om noen Overskriften er hentet fra et foredrag som president Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors holdt for noen uker siden, og dette er virkelig gode ord til ettertanke samt en viktig oppfordring til hver enkelt samfunnsborger i Norge. Jeg synes faktisk denne setningen er så god at den fint kan overføres også som en direkte oppfordring til alle tillitsvalgte i Foreningen 2 Foreldre. Vår veiledning er av stor viktighet for den det gjelder. Dette må vi aldri glemme selv om jeg vet at mange av våre nye tillitsvalgte rundt om i landet med forskjellige verv i F2F, er engstelig for å gi feilaktige råd i en kritisk fase. Hvis man er usikker i en enkeltsak eller sin rolle for øvrig, så har vi en rekke fagfolk i vår organisasjon med svært god og variert kompetanse som det også går an å videreformidle eventuelle henvendelser det føles for vanskelig å ta stilling til. For mange av de som henvender seg til oss kan det være så enkelt at man kun trenger en god lytter/samtalepartner, eller en beskjed om at man ikke er alene om å ha det vanskelig i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg ønsker så inderlig at hver enkelt tillitsvalgt og ressursperson i F2F bidrar så godt det lar seg gjøre med veiledning og annen nødvendig hjelp til de mange mennesker som ber oss om dette gjennom hele året. Våre idealistiske tillitsvalgte besitter samlet en enorm Ønsker alle våre lesere en god og fredelig påske Roger Sollied Johansen Leder Foreningen 2 Foreldre kompetanse på svært mange aktuelle områder, og det er derfor den enkeltes bidrag som i sum avgjør hvordan organisasjonen fungerer og oppleves av medlemmene og opinionen. Med så mange oppgaver er det viktig for meg å understreke at nettopp ditt bidrag er av den største betydning. 20. april er det igjen landmøte i F2F, og vår kjære organisasjon står foran mange spennende utfordringer i tiden fremover. Med stortingsvalg til høsten blir det en ekstra tøff kamp om oppmerksomheten fremover, Leder og det gjelder derfor å være både taktisk og klok når vi får sjansen til å møte politikere og representanter fra mediene. At det blir vanskelig å få våre hjertesaker i søkelyset vet vi av erfaring, og mye vil derfor også avhenge av både lokal og sentral aktivitet i så måte. Jeg oppfordrer med dette til dugnad for å sikre at vår kamp for likeverd og en trygg oppvekst for barn med to hjem, ikke blir glemt når våre folkevalgte skal posisjonere seg i den kommende valgkampen. Innholdsregister NR Medlemsbladet F2F ÅRGANG 27 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen VEiledning: Mandag-torsdag kl Telefon: Kontakt oss: Kontortid: E-post: post@f2f.no Telefon: Hjemmeside: Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Roger Sollied Johansen Redaksjonen: Rune Rækken Layout: Ketil Petersen redaksjon@f2f.no Trykk: United Press, 2011, Latvia. Vil du annonsere i medlemsbladet? Kontakt oss på E-post: redaksjon@f2f.no Annonsørinfo Be om mediaplan. Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usigneret artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: redaksjon@f2f Neste nummer: Juni 2013 Leder Side 2 Kurs: Fortsatt foreldre Side 4 Barn har det best med likeverdige foreldre Side 6 Mor vs far og barna som inntektskilde Side 7 Assistert befruktning av single kvinner hvor står F2F Side 8 Bruken av midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker Side 9 Du må ikke være sint Side 10 Mekling mellom foreldre krever et likeverdig utgangspunkt Side 12 Delt bosted for spedbarn og smårollinger Side 13 Endring i barnelovens 43 Side 14 Det besværlige bl. 35, 1 ledd Side 16 Barn har godt av å bo hos begge foreldre Side 16 Forhandling om ulikeverd -en umulig oppgave Side 22 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 F2F veiledningstelefon: Buskerud: Tlf.: Vakt: Mandag Alle dager: Hordaland: Tlf.: Vakt: Torsdag Innhold Delt bosted for spedbarn og smårollinger Side 13 Endring i barnelovens 43 Side 14 Oslo/Akershus: Tlf.: Vakt: Tirsdag Rogaland: Tlf.: Vakt: Tlf.: Vakt Onsdag Trøndelag: Tlf.: Vakt: Troms/Finnmark: Tlf.: Vakt: Vestfold: Tlf.: Vakt: Østfold: Tlf.: Vakt: F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/2013 3

3 Kurs: Fortsatt Foreldre Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (Obu) er et lett tilgjengelig samtaletilbud for ungdom år og deres familie/nettverk. Tiltaket er en del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Trondheim og drives på oppdrag og med fullfinansiering fra Trondheim Kommune. Tekst: Veslemøy Dalseg Kurset Fortsatt foreldre er et samarbeid mellom to ideelle organisasjoner. Stiftelsen Kirkens Bymisjon v/obu og Stiftelsen Kirkens Familievern v/familievernkontoret i Sør Trøndelag. Bakgrunn Obu har gjennom de siste årene erfart en betydelig økning av henvendelser hvor foreldre har store vanskeligheter knyttet til foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette omhandler ofte store og vedvarende konflikter mellom de voksne som barn/ungdom på ulike vis trekkes inn i og som får stor betydning for deres psykiske helse og livskvalitet. Våre samarbeidspartnere forteller også om lignende forhold og har etterlyst egnede tiltak. Med bakgrunn i dette har utviklingen av arbeidet med barn/ungdom og foreldre utsatt for samværskonflikt, blitt et særlig satsningsområde for Obu i samarbeidsavtalen med Trondheim Kommune ( ). Kursprogrammet Fortsatt Foreldre er utviklet ved Modum Bads Senter for familie og samliv og Barne-, ung- doms- og familiedirektoratet (Bufdir) overtok programmet i november Programmet er utviklet for å forebygge psykososiale problemer hos barn og voksne som i en situasjon krever store omstillinger. Kurset retter seg mot foreldre fordi samarbeidsklimaet mellom dem er den viktigste enkeltfaktor når det gjelder hvordan barn og unge berøres av samlivsbrudd. Obu har over tid hatt en interesse for Fortsatt Foreldre programmet og en tro på at samarbeid etter samlivsbrudd kan være et nyttig tema å jobbe med i foreldregrupper. Vi tok derfor våren 2012 initiativ til et samarbeid med familievernkontoret om dette tilbudet. Dette har til nå resultert i at vi er seks terapeuter (tre fra familievernkontoret og tre fra Obu) som høsten 2012 har gjennomført to parallelle grupper med utgangspunkt i dette programmet. Den foreløpige planen er ytterligere to kurstilbud våren 2013 (2x2 parallelle grupper). Gjennomføring Totalt 22 foreldre meldte sin interesse etter informasjon om tilbudet på Obu eller hos noen av våre samarbeidspartnere i Barne- og familietjenesten. To foreldre meldte sin interesse og deltok på kurset etter informasjon fra familievernkontoret. De aller fleste benyttet seg av tilbudet om en samtale i forkant for å høre mer om kursets innhold og form, avklare motivasjonen og hvorvidt begge ekspartnere eller bare den ene parten skulle delta. Dette resulterte i at til sammen 12 foreldre deltok og gjennomførte kurset. Av disse deltakerne, var det kun et tilfelle hvor begge foreldre deltok. Av den skriftlige evalueringsundersøkelsen fremgår det at 82 % av deltakerne opplevde at de hadde konflikter i forhold til barna i svært stor grad eller i nokså stor grad. I gjennomsnitt var det gått 5.9 år etter samlivsbruddet. Begge gruppene har hatt kurskvelder en gang i uka over en tidsperiode på fem uker (samlet timeantall 10 timer) Med utgangspunkt i kursopplegget har tema vært Bruddprosessen, Kommunikasjon konflikt og samspill, Å se barnas livssituasjon, Foreldresamarbeid og Veien videre. Gruppekveldene har vekslet mellom formidling av fagstoff, bruk av video som grunnlag for påfølgende diskusjon og samtaler med utgangspunkt i problemstillinger som deltakerne har vært opptatt av. Det nødvendige og viktige samarbeidet etter samlivsbrudd knytter seg til ansvaret for felles barn. Det handler om å fortsatt være gode nok foreldre, etablere en god nok kommunikasjon, og et godt nok samarbeid. For mange er dette både krevende og vanskelig, for noen er det nærmest Kurs på Familievernkontoret i Trondheim umulig å få til. For alle barn er det likevel viktig at mor og far legger all sin vilje og evne til å få til et så godt samarbeid som mulig. Et gjennomgående fokus i kurset har derfor dreid seg om hvordan de voksne håndterer og utformer sine liv og sitt samarbeid. Det å ta ansvar for barn krever at foreldre evner å ta ansvar for det de selv bringer inn i samspillet, både seg i mellom og overfor barna. Vi har underveis hatt et ønske om å kunne skape håp og motivere deltakerne til å bli aktive medskapere i eget liv. Vi har gjennomgående ønsket å løfte frem de muligheter som man tross alt har til å leve livet på nye måter. Erfaringer og evaluering av tilbudet Evaluering av kurstilbudet har foregått både ved muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Og det har gjennomgående vært en svært positiv respons. 55 % av alle deltakerne opplever at sine forventninger til kurset ble innfridd i svært stor grad og 45 % av alle deltakerne i nokså stor grad. Foreldrene selv sier dette er et kurs som er relevant både for de som akkurat har gjennomlevd et brudd og for de som har bruddet liggende tilbake i tid. Foreldrene var også spesielt fornøyd med gruppestørrelsen (5 og 7 deltagere). Selv om vi som gruppeledere i utgangspunktet hadde ønsket oss en større gruppe, var gruppestørrelsen noe foreldrene selv trakk fram som positivt. De relativt små gruppene gav alle en mulighet for å delta med sine problemstillinger og refleksjoner. Foreldrene selv understreker viktigheten Kurs på Familievernkontoret i Trondheim av diskusjoner og drøfting av felles problemstillinger. De fremhever i tillegg som positivt at vi er flere kursledere som utfyller hverandre både i stil og innhold. Deltakerne synes imidlertid at kveldene går for fort og at det er for få møter. Enkelte kommer også med forslag om å kunne møtes igjen når det har gått en tid. Dette er både en tiltalende og spennende tanke. Selv om vi er svært fornøyd med alle de positive tilbakemeldinger både i muntlig og i skriftlig form, er vi selvsagt i tillegg opptatt av om dette kurstilbudet har bidratt til målsettingen om å legge til rette for en bedre forståelse av hvordan man selv som foreldre kan medvirke til et GODT NOK samarbeid og en GOD NOK kommunikasjon omkring felles barn. fa miile rådhuset -samtalepartner når du trenger det 17 % av deltakerne i den ene gruppa er helt enig i utsagnet Jeg tror jeg og den andre parten vil klare å samarbeide bedre etter kurset. 50 % er litt enig i det samme utsagnet. 50 % av deltakerne fra den samme gruppa er helt enig i utsagnet Jeg tror jeg lettere vil klare å forholde meg til utfordringene knyttet til vårt fortsatte foreldreskap. 50 % av deltakerne fra samme gruppe er litt enig i det samme utsagnet. 83 % av deltakerne fra den samme gruppa er helt enig i utsagnet Jeg tror barnet vårt/barna våre vil ha nytte av at jeg har deltatt på kurset. 17 % er litt enig i det samme utsagnet. Livet er ikke alltid enkelt og hvem har ikke behov for en nøytral konfidensiell samtalepartner fra tid til annen. Noen ganger kan det føles fint og bare snakke litt med en venn. Andre ganger når vanskelige avgjørelser skal tas så kan det være essensielt med en utenforstående som kan stille deg gode spørsmål slik at dine valgmuligheter blir tydeligere. Knyttet til disse tre spørsmålene er resultatene fra den andre gruppa til en viss grad samsvarende med resultatene over, men med en større spredning på skalaen helt enig helt uenig. Det er så langt ikke laget en oversiktelig statistikk over resultatene av tilbudet. Noe vi heller ikke påregner å gjøre før ved ytterligere to kurstilbud/ sommeren Da kan vi også i større grad enn i dag si at vi har et representativt utvalg. Veien videre Denne våren tilbyr vi to Fortsatt Foreldre kurs med kurssamlinger en gang hver andre uke. Endringen fra samlinger hver uke til hver andre uke kommer som følge av tilbakemeldinger vi har fått fra deltakerne og et ønske om å tilpasse oss samværsordninger som ofte tar utgangspunkt i en 50/50 ordning. Det blir som tidligere lagt til rette for totalt 5 kurskvelder. Vi ønsker å gi et tilbud der begge ekspartnere går på kurs parallelt, slik at de første kursgruppene går over ukene 5-13 og ukene Og et ytterligere kurs som går over ukene og parallelt i ukene Møtetidspunkt blir torsdager Vi ønsker som tidligere å gi et tilbud til alle interesserte om en samtale i forkant. Kontaktinformasjon vil være Veslemøy Dalseg v/ Omsorgsstasjonen for barn og ungdom. Telefon veslemoy.dalseg@bymisjon.no For alle som vil ha noen å snakke med om livets små og store utfordringer Når skal du ta kontakt? Når du vil gjøre endringer i ditt liv Når du har problemer i parforhold, med venner eller i relasjoner på jobb Når du vil utforske egne mønstre som vedrører sjalusi, sinne, angst, tillit, trygghet, sorg Konkrete metoder og verktøy for å lede egne tankemønstre og kommunisere bedre, bidrar til at du blir bedre til å lede deg selv Tilbudet er for personer som ikke lider av alvorlige psykiske problemer. En coach kan arbeide med en som går i terapi, men erstatter aldri en psykolog / terapeut. Telefon: E-post: post@familieradhuset.no - Web: 4 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/2013 5

4 Kronikk: Kronikk Leserbrev Leserbrev: Barn har det best med likeverdige foreldre Mor vs far og barna som inntektskilde Leder ved familievernkontoret Drammen-Kongsberg, Harald Holm Nilssen, anbefaler i Drammens Tidende at barn «bor hos en av foreldrene» etter samlivsbrudd. Tekst: Rune Harald Rækken, Nestleder F2F Familievernkontorets forutinntatte standpunktet er problematisk i forhold til meklingsforskriften som pålegger meklerne å opplyse om barnelovens bestemmelser. Da kan ikke mekler a priori utelukke en av de løsningene som barneloven spenner opp - nemlig delt bosted. Mer betenkelig er det at familievernkontoret gjør seg til motpart overfor foreldre som ønsker å samarbeide om felles barn og videreføre et likeverdig foreldreskap for barna sine etter samlivsbrudd. En fersk undersøkelse fra Sverige viser at en tredel av alle skilsmissebarn bor like mye hos mor og far, og konklusjonen er at disse barna har det bedre enn de som bor hos kun en av foreldrene. Undersøkelsen omfatter alle barn på trinn i svenske skoler, og er gjennomført av Stockholms universitet i samarbeid med Socialstyrelsen. «Så vidt jeg vet finnes det ingen andre land hvor det er like vanlig å bo hos begge foreldrene, som i Sverige. Det kommer av at svenske fedre er veldig engasjerte i sine barn», sier Malin Bergström, forsker og barnepsykolog ved Stockholms universitet. I følge barneloven og dennes forarbeider betyr begrepet «bosted» hvem av foreldrenes som har «bostedskompetanse», som igjen betyr å kunne ta større avgjørelser om barna, f.eks. hvor i landet barnet skal bo. Dersom den ene forelderen har «barnets faste bosted» («daglig omsorg») kan barnet ha samvær med den andre inntil 50% av tiden. Ved denne ordningen kan likevel den med «barnets faste bosted» etter eget ønske og mot den andre forelderens og barnas vilje bestemme at barna skal flytte fra sitt vante nærmiljø til en annen kant av landet, noe som selvfølgelig vil bety en stor omveltning for barna og gjøre et omfattende samvær tilnærmet umulig. En slik flytting vil neppe være begrunnet i at «barna trenger å flytte», og er neppe heller til barnas beste. Eller som advokaten sa på vegne av sin klient i en barnesak i retten for noen år siden: «Å ha daglig omsorg betyr å ha råderetten over barnet». I tillegg gir posisjonen som «bostedsforelder» tilgang på relativt omfattende økonomiske støtteordninger fra det offentlige, noe som er utelukket om foreldrene velger delt bosted med likeverdig foreldreskap for barna sine. Her ser vi at den norske staten er villig til å gå så langt i sin «forsørgerrolle» at staten langt på vei fortrenger en av foreldrene, med familievernkontoret som utøvende instans. Motsatt - ved delt bosted deler foreldre på ansvar, rettigheter og plikter overfor barna sine, og tar større avgjørelser i fellesskap. Ved delt bosted trenger ikke nødvendigvis tidsbrøken å være 50/50, den kan like gjerne være 30/70. Poenget er at ved delt bosted har foreldrene lik rettsposisjon og kan utøve et likeverdig foreldreskap akkurat som de gjorde under samlivet. Det som familievernkontoret anfører mot delt bosted relaterer seg ikke til valgt omsorgsløsning, det relaterer seg til at foreldrene har brutt sitt samliv. At barna må forholde seg til to hjem er en uunngåelig konsekvens av at foreldrene har valgt å bryte sitt samliv, og at barnets familie har blitt reorganisert slik at barnet har sin nærmeste familie og sine to viktigste omsorgspersoner i to hushold etter samlivsbrudd. Om de voksne klarer å «holde fingrene unna hverandres privatliv» som familievernkontoret argumenterer med, har heller ingen ting å gjøre med ordningen som velges. Det kommer mer an på om de vokse har avsluttet sitt gjensidige følelsesmessige forhold og har klart å legge sine samboerkrangler bak seg og velger å fokusere på samarbeidet om barna framover. Foreningen 2 Foreldres misjon og visjon er å skape trygge familieforhold for barn som har to hjem. Dette gjøres best gjennom at foreldrene bor i felles nærmiljø, at de respekterer hverandre som foreldre og at begge foreldrene er bevisste på at begges foreldreskap er livslangt og viktig for barna. Barn har krav på å beholde begge foreldre og deres familiegrener som ressurser, selv om mor og far ikke er kjærester lenger. Etter hvert som livet utspiller seg oppdager man at mye kunne vært annerledes. Når man ser etter oppdager man at mye burde vært annerledes. Når man virkelig blir engasjert lurer man på hvorfor ingen har sett dette og hvis noen har sett det, hvorfor ingen har gjort noe. Tekst: Rune Malt I Norge har vi så mye penger at staten betaler deg fordi det koster penger å forsørge barn. Det heter barnetrygd. Er du «aleneforsørger» får du utvidet barnetrygd og i tillegg ekstra fradrag på skatten (skatteklasse 2). Fra 2013 er dette endret til et særfradrag. Det er likegyldig hvor mye penger du tjener. En uføretrygdet aleneforsørger med minstepensjon får like mye i trygd som en partner i et advokatselskap som tjener 3 mill i året. Det er jo ikke vanskelig å se at den uføretrygdede har vesentlig større behov for stønaden enn advokatpartneren. Men i Norge har vi så god råd at vi ikke bryr oss om å gjøre noen forskjell det gir en lett og effektiv saksbehandling. For å få disse ekstrafordelene (utvidet barnetrygd og særfradrag) forutsettes at man er «alene» om omsorgen. Strengt språklig innebærer det å være «alene» om omsorgen at den andre forelderen ikke har noen omsorg og at ikke det har kommet til en ny samlivspartner som også drar omsorg for barna. I «gamle dager» var det vanlige i ekteskapet at mor hadde omsorg for barna og far skaffet inntekten til AS Familien. Når foreldrene ble skilt og mor fortsatte å ha omsorgen var det derfor rett og rimelig at hun oppebar den statlige støtte omsorgen måtte utløse. Det var vanskelig å jobbe og dra omsorg for barna samtidig. Far på sin side fortsatte gjerne i samme omsorgsspor som i ekteskapet, dvs han overlot det til mor. Men på den tiden hadde man jo ikke noen regler om utvidet barnetrygd Men verden har forandret seg, vi har fått barnetrygd og utvidet barnetrygd og far er kommet mer og mer på banen som omsorgsperson, også etter skilsmisse. Og etter hvert har vi fått regler i barneloven om barnets samværsrett med far. Siden har verden forandret seg enda mer. Når man nå skiller seg er det stadig mer vanlig at far har utvidet omsorg for barna. De bor 30 eller 40% hos far. Og i noen tilfeller, selv om de ennå er få, finner retten til og med ut at barna har best av å ha fast bosted hos far. Men reglene om (utvidet)barnetrygd og særfradrag er fremdeles i gamle dager. Sett nå at barna «bor fast» hos mor. Eller at mor har «daglig omsorg» som det heter, men at far har 40% «samvær» med barna. Er mor «alene» om omsorgen? Jo, hun er jo alene den tiden hun har ungene, som er 60% av tiden omtrent som i et ekteskap der begge er i full jobb. Men den totale belastningen har ikke forandret seg særlig, verken økonomisk eller tidsmessig. Og hva med far? Er ikke han «alene» om omsorgen 40% av tiden? For å sette det enda mer på spissen sett nå at mor har fått en ny samboer, men det har ikke far. Er hun fremdeles «alene» om omsorgen i sine 60%? Det er ingen tvil om at far er det i sine 40%. Vel, skattereglene og trygdereglene sier at i denne situasjonen er mor alene om omsorgen. For mor sørger jo for at stefar ikke endrer adresse til hennes adresse og dermed signaliserer varig samboerskap. Hun har nå alene krav på utvidet barnetrygd og i tillegg får hun særfradrag. Hensikten med disse stønadsreglene er å gi støtte på grunn av ekstrabelastningen det er å oppfostre barn alene. Noe mor rettslig sett gjør med sine 60% (i virkeligheten med samboer), mens far som faktisk er alene i ordets rette forstand rettslig sett ikke er «alene», han har ikke «omsorg» og ikke noen ekstrabelastning med sine 40%. Og verre kan det bli: Sett at mor tjener 2 mill i året som advokat og hennes nye samboer(som ikke er samboer) noe tilsvarende, mens far er offentlig ansatt og tjener i året. Resultatet blir det samme. Mor får særfradraget sitt fordi hun har behov for offentlig støtte i sine 60% av tiden. I tillegg får hun utvidet barnetrygd fordi hun er «alene» om omsorgen og pr definisjon har dårlig råd. Disse reglene må jo være til skade for barna? Som skal ha klær og mat og ferier og et tett hus også hos 40%-forelderen? 40%-forelderen ovenfor er ikke noe særsyn. De blir stadig flere. Det er heller ikke lenger så uvanlig at mor tjener mer enn far. Utvidet trygd og særfradrag er godt begrunnet i forhold til en alenemor som jobber på Rema 1000 og barnet hadde «samvær» med far den ene natten. Hun er alene om omsorgen og har en «vanlig» inntekt. I skilsmissetilfellene er det ofte en statlig gavepakke. I mange tilfeller trenger ingen av foreldrene pengene. Men hvis de først skal deles ut bør det jo tas hensyn til inntekt og hvilken samværsordning man har? Hvis fordelingen er 60/40 er det så liten forskjell at det er mest rettferdig og mest rettsteknisk enkelt at skattefradraget gis hvert annet år og at utvidet barnetrygd deles på to. 6 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/2013 7

5 Kronikk: Assistert befruktning av single kvinner hvor står F2F Kronikk Barneloven Barneloven: Bruken av midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker Da F2F ble stiftet, på midten av 80-tallet, var mange av dagens problemstillinger ennå ikke relevante. Foreningen skulle arbeide for at barnet skulle få god og jevnlig kontakt med begge foreldre etter et eventuelt samlivsbrudd. Hvem som var barnets far og mor var den gang ikke noe sentralt tema. Tekst: Peter Meidell Reg. rettshjelper Fertilitetsforskningen har siden den gang fremtvunget en rekke nye lover som resultat av nye muligheter for befruktning. Lovgivningen på dette området berører F2F s sentrale verdier og jeg oppfordrer herved medlemmene i F2F til å delta i debatten rundt disse spørsmål. Norge fikk ny ekteskapslov, gjeldende fra , som erstatter den gamle loven fra Loven likestiller homofile og heterofile ekteskap. Det ble nødvendig å justere bioteknologilovens 2-2 om kravet til samlivsform som da lød Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapslignende forhold. Den er nå endret slik at lesbiske kvinner i parforhold kan få utført assistert befruktning lovlig i Norge. Som en konsekvens av endringene i ekteskapsloven og bioteknologiloven måtte også barneloven endres. Barnelovens 4 a 2. ledd lyder nå Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor. Medmoren blir barnets far og barnet mister normalt kontakt med farsslekten og dets halve slektstre. Når barnet fyller 18 år kan det dog, på eget initiativ, ta kontakt med myndighetene å få opplyst hvem som er faren. Det foreløpig siste innspill kom 3. desember 2009 da leder i Barne, Likestillingsog Integrasjonskomitéen på Stortinget, Ap s Gunn Karin Gjul, som reaksjon på endringen i ekteskaps- og bioteknologiloven, hevdet i NRK at enslige kvinner nå ble diskriminert i forhold til kvinner i parforhold. Single kvinner må på egen regning reise til utlandet (Danmark) for å få utført assistert befruktning. Gjul mener at bioteknologiloven må endres slik at ikke bare kvinner i parforhold, men også enslige lesbiske kvinner får tilbud om assistert befruktning på det offentliges regning. Hun nevner spesielt enslige lesbiske kvinner, antagelig ut fra det forhold at heterofile kvinner har mindre problem med å bli gravide rent praktisk. Det er bemerkelsesverdig at under debatten om ekteskapsloven ble det nettopp argumentert for at det var til barnets beste at det fikk to omsorgspersoner i stedet for å vokse opp med alenemor, noe som dessverre forekommer altfor hyppig i Norge i dag. Gjul har i sitt siste forslag plutselig nå helt glemt argumentet hun benytter under debatten om ekteskapsloven, nemlig argumentet om to omsorgspersoner. Hvor ble det av barnets beste og konvensjoner Norge har sluttet seg til? Forslaget bryter dessuten med art. 7.1 og 18.1 i FN s Barnekonvensjon om at barnet skal kjenne begge foreldre. Det er oppsiktsvekkende at gjeldende barnelov forhindrer domstolene i å falle ned på en delt løsning, altså delt bosted ut fra bekymring om barnets beste, at dommeren motiveres av lettvinthets- og rettferdighetsgrunner i forhold til mor og far og av den grunn velger en delt løsning som i foreliggende barnefordelingssak ikke er til barnets beste. Riktignok åpnet Regjeringen Stoltenberg II i Ot.prp. 104, fremlagt i juni 2009, døren på gløtt for at domstolen ved særlige grunner skal kunne idømme delt bosted. Hvor høyt rettspraksis vil legge listen særlige grunner blir interessant å se. Oppsiktsvekkende er det derfor at komitéleder Gunn Karin Gjul unnlater å legge noen list i det hele tatt der barnet planlegges forsettlig farløst. Det er etter min mening viktig for F2F å imøtegå stortingsrepresentant Gjuls forslag og å fortsette kampen for barnets rett til å bli kjent både med sin mor og sin far. Ill.foto Er det en tendens at domstolene i større grad enn tidligere bruker adgangen til å avsi midlertidige avgjørelser og hva har dette å si for rettssikkerheten? Tekst: Advokat Erik Widerøe. Advokatfirmaet Advit AS Det rettslige utgangspunktet er barneloven og 4. ledd Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand. Denne gir domstolen adgang til å avsi en midlertidig avgjørelse uten en muntlig forhandling. Mao uten at partene har avgitt forklaring og uten at vitner er blitt hørt, med virkning frem til det foreligger en endelig dom i saken (etter at ankefristen er utløpt) Rettens kjennelse om midlertidig fast bosted, samvær og eventuelt foreldreansvar bygger da på i utgangspunktet på et spinkelt grunnlag, i forhold til hva tilfellet vil være for en dom avsagt etter en hovedforhandling. Dette tilsier at en viss varsomhet med bruken av midlerti- Advokat Erik Widerøe fra Advokatfirmaet Advit AS i Trondheim. dige avgjørelser. Og dette er også klart kommet til uttrykk i forarbeidene. 60 er en «kanregel». Dvs at domstolen kan velge å legge en begjæring til side. Tommelfingerregelen burde være at dette er en unntaksregel og er ment for de såkalte akutt tilfellene. Tilfeller hvor det er det er helt nødvendig, av hensyn til barnet, å fastsette en midlertidig ordning før hovedforhandlingen kan gjennomføres. Men er det slik bestemmelsen anvendes av domstolen? Ofte sitter jeg med en følelse av at domstolene er for slepphendte med å avsi midlertidige avgjørelser, i tilfeller hvor det slett ikke er foreligger et akutt behov. Stevninger hvor det samtidig inngis en begjæring om en midlertidig avgjørelse har økt de siste årene Det typiske tilfelle er hvor en ønsker å stoppe en flytting av barnet med en midlertid avgjørelse her er behovet gjerne legitimt. Men det jeg nå ser er at begjæringene stadig oftere begrunnes i omsorgssituasjonen for barnet i den aktuelle omsorgsbasen. Ill.foto Det er her man må være forsiktig. Ofte ser en overdramatisering av situasjonen en allerede bestående konflikt mellom foreldrene. Mistanke om vold brukes stadig oftere etter endring av barneloven 48 2 ledd i Det er her domstolen i større grad må stikke fingeren i jorda og spørre seg selv hva er det akutte og er det akutt. For hva skjer hvis de ikke gjør det? Rettssystemet undergraves, kontradiksjonen undergraves og bevisumiddelbarheten/ muntlighetsprinsippet undergraves. Gjennom kjennelsen har allerede dommeren signalisert hva hun/han mener. Det skapes en situasjon status que - som gjør det blir vanskelig og nå frem med et annet resultat i en senere dom, selv om det skulle vise etter bevisføringen at det grunnlagt kjennelsen bygger på faktisk var feil. Saken er mao mange allerede tapt, uten at en selv har fått avgi forklaring og uten at vitner er blitt hørt. Det som ofte skjer er at saken trekkes etter at kjennelsen er avsagt. Behandlingen i domstolen stoppes og partene har da gjerne heller har vært igjennom såkalt konflikt og forsoning. 8 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/2013 9

6 Savnet: Du må ikke være sint For en stund siden var jeg i begravelse. For meg var det en spesiell begravelse siden det var min far som ble bisatt. Kirken var full, og det var sorg som det er, når en kjær person går for tidlig bort. Tekst: Et rop fra en mor i natten Presten formidlet i vante vendinger familiens beskrivelse over hvor flott og omsorgsfull min far var, så mye smil og engasjement han hadde, og i likhet med de rundt meg, så gråt jeg mine tårer. Men mine tårer rant ikke over mengden av minner og tankene på at han ikke var tilstede lengre. Jeg gråt over de dagene jeg ikke fikk. Min far var min biologiske far, en far jeg ikke fikk kontakt med før jeg nærmet meg tretti, og av forskjellige årsaker rakk jeg bare møte han 2 ganger før han ikke var mer. I min oppvekst har jeg med andre ord grodd til uten min fars omsorg. Dessverre for meg, ble også denne dagen en jeg ble uoffisiell på, bortsett fra hos de aller nærmeste. Jeg gråt altså over dagene jeg ikke fikk ta del i, men like mye gråt jeg over at han ikke ble kjent med meg. At ikke det i hjemmet var et spor etter bilder av meg eller barnebarna, at han ikke kunne vise om han var stolt eller i det minste sendte oss noen tanker i blant. Kanskje var det frykten for at hemmeligheten meg som kom ut som vant Jeg er i dag 40 år, og i store deler av mitt liv har jeg savnet en far. En som var stolt av meg og viste meg veien, en som passet på meg, heiet på meg på håndballbanen, lappet sykkeldekk og som gav en praktisk hjelpende hånd. I mitt tilfelle var det hans egen beslutning å holde avstand. Min mamma hadde nok gjerne sett at han var der for meg, selv om de ikke var kjærester. Jeg tror nok forøvrig jeg har verdens beste mamma, men en mamma kan ikke erstatte savner av en pappa, like lite som en pappa kan erstatte en mamma. De har nok begge sine tildelte roller! Når er det i grunnen uvesentlig om det er en far eller mor som tok den beslutningen om å holde seg unna. Det som er mitt budskap og som er av betydning er hva skjer når den andre forelderen tar en beslutning om ikke å inkludere Ill.foto Leserbrev den av foreldrene som ikke bor sammen med barna. For med så mange tårer, savn og følelser når en forelder velger å holde seg borte, gav for mitt tilfelle en ganske halt begynnelse på livet. Og da er det absolutt god grunn til stille spørsmål om hvilket fundament barna får når den en ene av foreldrene barna er så kjær i, blir årsaken til at den andre ikke får lov til å være tilstede? Og jeg snakker ikke geografisk distanse eller samværsbrøk, men framsnakking, det å glede seg sammen med barna, sende skolebildet, eller fortelle hvordan barnet har det på skole og ikke minste glede seg sammen med barnet over samvær eller en samtale med den andre forelderen som ikke er tilstede? Mye er lettere i disse tider, med skype, sms og mms men det betinger jo at bostedsforeldren legger til rette for slik kommunikasjon. Jeg snakker om barnas følelsesmessige forhold til den forelderen som legger hindringer i veien for at barnet kan føle seg trygg på at det er veldig okey å være glade i både mamma og pappa! Ja, jeg er samværsmamma, og jeg føler på kroppen hvor vanskelig det til tider kan være. (Jeg elsker barna mine, jeg er lovlydig og vurdert til å ha god omsorg for de, jeg kan bare ikke bo i nærheten av far, situasjonen gjorde det for vanskelig i disse anti flytte tider er ikke det så populært å bevege på seg, selv om det av og til er nødvendig og jeg ble fradømt ungene) Leserbrev Hva min far hadde som motiv for å holde seg borte, det vet jeg ikke. Men jeg tror kanskje at hele situasjonen var svært smertefull og en tung bør og bære, og å det å la være, kanskje var lettere å håndtere i hverdagen som om man lot såret få gro, i stedet for å holde det åpent. Kanskje min forklaring overhodet ikke stemmer, kanskje er det bare en barnslig romantisering, men det hjelper meg til å føle at bitene faller på plass. Jeg er uansett ikke bitter, og han er tilgitt. Jeg vet at det er mange der ute som savner barna sine meg inkludert. Lengter, drømmer og håper at en dag, kanskje barna kommer hjem, eller at motpartens adferd endres slik at man føler man blir inkludert. Jeg har innfunnet med at situasjonen ikke er noe jeg kan gjøre med, jeg har snudd hver stein. Mine barn vil hjem til meg, men så lenge de ikke blir hørt hos den jeg en gang valgte å få barn med, er det ikke noe mer å få gjort. Men hvem gir stein til sine barn, når de ber om brød? Hva sier det om kjærligheten? Om du er i samme situasjon som meg, så forstår jeg din frustrasjon, din maktesløshet og din smerte. Men jeg har likevel noe viktig å si deg, som ligger på mitt hjerte; du må ikke bli sint. Bli heller ikke bitter og ikke må du hate men vær et forbilde (ja det krever at du er sterk, det kommer etter hvert)! Vis ditt/dine barn hva kjærlighet, tålmodighet og tilgivelse er. Det er tross alt den arven du skal gi videre. Og mamma eller pappa er du i fremtiden også, ikke bare akkurat nå i disse Landsmøte F2F 2013 Foreningen 2 Foreldre avholder landsmøtet 2013 den april på Radisson Blu Airport Hotell Oslo, Gardermoen. Saksdokumenter sendes alle delegatene og legges på senest 2 uker før landsmøtet. Vel møtt. vanskelige dager, vi må stole på rettferdigheten seirer av seg selv. For når barna vokser opp så forstår de etter hvert at argumentasjonen og logikken ikke holder, at adferden ikke stemmer overens med det som har blitt fortalt, om ikke barnas ønsker, savn og behov blir tatt på alvor. Dette er min historie, min hverdag og merkelig nok så er argumentet mot meg at jeg forsøkte å holde ungene borte fra far, og hvis ungene blir hørt og flytter til meg, så får ikke de se ham. Noen ganger kan visst verden snus på hodet og man blir tillagt holdninger man ikke har. Men ungene vet i alle fall hvor mye mamma savnet sin pappa og vet at jeg aldri ville ønsket å stenge deres pappa ute fra deres liv. Begravelsen gav meg en mulighet til å fortelle akkurat det. Jeg står oppreist,.og jeg er ikke sint, heldigvis. Vi tilbyr F2F medlemmer bistand til reduserte priser, samt 20 min fri konsultasjon. Jeg måtte bare skrive dette stykker da jeg ser det er så mange foreldre som savner barna som er så sinte, og personlig så tror jeg det ikke er verken hyggelig eller bra på noen måte å omgås sinte personer. Verden er ikke rettferdig, og du velger ikke alltid stien du må gå men hvordan du gjennomfører er opp til deg! Vær et forbilde, gjør dine barn stolt. Din kjærlighet måles ikke i timer med barnet eller bosted, men at du ser og hører deres behov, ønsker og utfordringer. Og sørg nå bare for at ikke du er et hinder, men elsker dine barn ubetinget. Det du gjør må føles rett med hjertet (altså ikke jeg vil ), og egne sår eller frykt må kanskje legges bort, da de har lett for å påvirke adferden hvis de får slippe til. Hør barna! Og elsk dem ubetinget. Medlem av Advokatforeningen Særlig kompetanse innen barnerett og barnefordeling Advokat Erik Widerøe Advokatfirmaet Advit AS Besøksadresse: Kjøpmannsgt. 23, 7013 Trondheim Postadresse: Postboks 973, 7410 Trondheim Tlf.: Mob.: Faks: E-post: wideroe@advit.no F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

7 Innlegg til kronikk i Aftenposten: Kronikk Kronikk Kronikk: Mekling mellom foreldre krever et likeverdig utgangspunkt Barneombud Anne Lindboe og domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach tar i en kronikk i Aftenposten til orde for mer mekling mellom foreldre etter samlivsbrudd for å redusere konfliktnivået. Tekst: Rune Harald Rækken, nestleder Foreningen 2 Foreldre Dette er et prisverdig tiltak som Foreningen 2 Foreldre (F2F) har etterlyst en stund, da vi er betenkt over hvor strevsomt og vanskelig det er for barn å leve i vedvarende konflikt mellom sine to viktigste omsorgspersoner. Men vi savner en større bevissthet rundt hva det er som skaper konflikter mellom foreldrene, og hva som skal til for å lage mer bærekraftige avtaler om barna. Dagens barnelov nærmest krever at de to likeverdige foreldrene barna hadde under foreldrenes samliv skal erstattes med en «fullverdig» bostedsforelder og en «sekundær» samværsforelder etter samlivsbrudd. Dette er nødt til å skape konflikt mellom foreldre som har delt på ansvar og plikter overfor barna under samlivet. Ulikeverdet som barneloven skaper er et særdeles dårlig utgangspunkt - innen absolutt alle andre samfunnsområder understrekes viktigheten av partenes likeverd som en kritisk suksessfaktor for en vellykket mekling. Mange tror at det trengs to for å skape og vedlikeholde en konflikt. Professor dr. psychol. Frode Thuen påpekte i boken «Livet som deltidsforeldre» at det holder med en for å skape konflikt - dersom vedkommende er urimelig nok. I barnesaker ser vi ofte hjelpeapparatets vegring når det gjelder å gi den mest urimelige korrektiver og øke vedkommendes samarbeidsvilje. Konflikt som kampmiddel er velkjent i barnesaker - en part ser større egennytte i å sabotere samarbeidet og fortsetter gjerne med det til noen setter makt bak kravene og stopper vedkommendes egoistiske oppførsel. Når 80% av barnesakene som bringes inn for domstolen forlikes, forteller dette først og fremst at meklingen ved familievernkontorene ikke fungerer godt nok. En tilbakemelding F2F får er at familievernkontorenes meklere sjelden eller aldri stopper foreldre som opptrer åpenbart urimelig. Da gjenstår få andre muligheter enn å bringe saken inn for retten for forhandlinger, i en ramme hvor begge parter normalt settes under stort nok press til at det går an å lande en avtale som er rimelig for alle parter, ikke minst for barna. Et annet problem, som blant annet psykolog og advokat Grethe Nordhelle har påpekt, er at rettens aktører sjelden er skolert i å avsløre manipulerende foreldre. I slike tilfeller er det fort gjort at retten ender med å gi omsorgen for barnet til den minst skikkede forelderen, med de negative konsekvenser det kan få på sikt. F2F har i årevis arbeidet for at sakkyndiges arbeid må kvalitetssikres, f.eks. gjennom en sakkyndigkommisjon som må validere at utredningen er grundig nok og at det er samsvar mellom observasjon og konklusjon i sakkyndigrapportene. Vi gleder oss over at barneombudet og domstolsadministrasjonen nå synes å dele dette standpunktet. Ill.foto Delt bosted for spedbarn og smårollinger I 1969 ble samværsretten innført. I 1982 fikk vi opphevet den såkalte morspresumpsjonen fra I 2004 ble terminologien modernisert, slik at ikke bare bostedsforelderen (hovedomsorgspersonen) defineres som en omsorgsperson. I teorien har det gått fremover med arbeidet for to likeverdige foreldre ved samlivsbrudd. Tekst: PIP Som vi vet, er i praksis hverken morspresumpsjon eller terminologi forsvunnet i rettssystemet. Det er en svært langsom prosess å endre holdninger hos både dommere og sakkyndige på dette området. Kjønnsstereotyper og følelser styrer mye. Samlivsbrudd med barn i spedbarnsalderen (0-1 år) og smårollinger (1-3 år) hører til de mest betente situasjonene. Ikke minst fordi det i denne fasen av livet etablerer tilknytning til sine omsorgspersoner, og fordi kjønnsaspektet her er meget sterkt. Det er ikke laget noen spesielle regler i lovverket vedrørende de minste barna, så her er man prisgitt holdningene hos dommere og sakkyndige, og det vide mandatet barnets beste. Jeg skriver holdningene fordi det ikke alltid er vitenskap som ligger til grunn for hverken sakkyndig eller dommervurderinger. Istedenfor har det dannet seg noen myter og feilkoblinger om problemstillinger knyttet til de minste barna. Det har dannet seg noen konvensjoner, som passerer som vitenskap, men som i realiteten bare er etablert fordi påstanden har blitt gjentatt nok ganger. For å illustrere hvordan slike uvitenskapelige konvensjoner kan etablere seg, så kan jeg ta for meg det som har blitt kalt for 7 års regelen for å idømme delt bosted. Man kan lese på utallige nettsteder om at delt bosted ikke er anbefalt for barn under 7 år. Dette har sitt utspring i at Kristin Skjørten, en gjenganger når det gjelder forskningsbidrag på familieområdet, leverte forskning mht hvor godt delt bosted fungerte. I mangel av en mer grundig og psykologisk vitenskapelig tilnærming, baserte hun undersøkelsene på hvordan barna selv opplevde ordningen. Dette begrenset materialet til dem eldre enn 7 år. I forarbeidene til justeringen av barneloven av 2010 fremkom det at, siden det mangler forskning på de minste barna, så anbefales det ikke å dømme delt bosted for de minste. Dette har i stor grad blitt tolket som at det faktisk finnes vitenskapelige begrunnelser for at de minste ikke har godt av delt bosted. Noe som altså ikke er tilfellet. Spesielt merkverdig blir det at den juridiske definisjonen av delt bosted begrenser seg til hvilken myndighet man har ihht 37 i barneloven, og sier ingenting om samværsbrøk. Forskningen relaterer seg til mengde samvær. Det finnes imidlertid amerikansk forskning som viser at god tilknytning til begge foreldre er viktig. Videre at full omsorgssituasjon, med stell og overnatting er viktig for å få god tilknytning. Dette er ikke i strid med mantraet korte og hyppige samvær. Google Kelly & Lamb 2000 eller Warshak blanket restrictions for å finne mer om temaet. Begrunnelsen for ikke å bruke disse forskningsresultatene som vurderingsgrunnlag var at det ikke var forskning på norske forhold. Et argument som ikke holder vann. Spesielt siden det motsatte var tilfellet, i samme lovrevisjon, mht å legge flyttespørsmålet inn under foreldreansvaret. Altså at all norske vurderinger ble tilsidesatt, og utenlandske analyser ble lagt til grunn. Det gledelige er at, til tross for denne regelen, og at delt bosted kun kan idømmes i særlige tilfeller har det allerede blitt dømt delt bosted i et tilfelle som omfattet et barn på 3 år. Foto: MAX 12 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

8 Barneloven Barneloven Barneloven: Endring i barnelovens 43 Tekst: Advokat Marie Sølverud Dagens ordlyd i barnelovens 43: Den av foreldra som ikkje barnet bur sammen med, har rett til samvær med barnet ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag til ny ordlyd: Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Den som barnet bur fast saman med skal nekte samvær dersom det er naudsynt for å hindre at barnet vert utsett for vold eller på anna vis vert handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare. Undertegnede har arbeidet med barnefordelingssaker i en årrekke, og stiller utelukkende positivt til vedtak, tiltak og lovforslag som er bidragsgivende til å sikre barnets rettigheter. Departementets forslag til lov- endring medfører imidlertid en dyptgående endring, som igjen medfører store bekymringer hva gjelder en allerede utsatt rettssituasjon, særskilt sett hen til en gjennomgående problematikk hva gjelder fars rettigheter som samværsforelder som undertegnede opplever daglig. Slikt lovteksten i 43 er angitt i dag er det fastsatt at foreldre og barn har rett til samvær med hverandre, og at omfanget bør avtales nærmere. Det er domstolen som skal avgjøre om samvær ikke er til det beste for barnet. Det følger av barneloven 48 annet ledd at det ved avgjørelser som angår foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal det takst omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare. Det er forutsetningsvis slik at både domstolen, foreldre og andre aktører i barnas liv er bundet av denne forutsetningen, og den skal dermed være styrende for rettens vurdering ved spørsmålet om samvær. Departementets forslag til lovendring medfører etter undertegnedes ståsted, en nedgradering av forutsetningen om at samværsmengden skal avtales, samt at utgangspunktet i enhver sak er at samvær skal forekomme. Dette følger klart av formuleringen. Videre er det uheldig at annet ledd utgår, da dette utgjør et viktig rettslig grunnlag for undertegnedes arbeidsutførelse for foreldre som ikke gis anledning til å gjennomføre samvær. Det fremstår som essensielt at det fremkommer klart av loven at utgangspunktet for samværsnekt er at samværsforelderen kan reise ny sak for domstolen, og at spørsmålene rundt barnets bosted og samvær da skal vurderes på nytt. En borttakelse av dette leddet medfører etter min mening et uheldig signalement overfor bostedsforeldre som av andre grunner enn de direkte ankret i barnets beste medfører samværsnekt. Slik undertegnede vurderer det, følger det allerede av foreldreansvaret og omsorgsplikten for barnet at foreldrene kan stanse samvær dersom dette åpenbart vil være i strid med barnets beste å gjennomføre. At en slik oppfordring foreligger er ikke bare riktig, men også helt klart nødvendig for å ivareta barn der hvor det foreligger alvorlige overgrep. Ill.foto Lovendringen medfører etter mitt ståsted ikke bare en uheldig forvrenging i ordlyden, men åpenbare utfordringer knyttet til de saker hvor det fremkommer grunnløse beskyldninger fra bostedsforelderen om overgrep fra samværsforelderen. Det er åpenbart at domstolen kan bidra positivt i slik saker ved at det i vårt rettssamfunn foreligger krav til forsvarlig saksbehandling og beviskrav. Det er likevel slik at dette forutsetningsvis krever at samværsforelderen nødvendigvis har midler til å gjennomføre rettssak, men også at dennes advokat har innsikt i de problemstillinger og beviskrav som foreligger i slike saker. Videre er det på det rene at samværsstans kan være svært skadelig i tilknytningen mellom samværsforelderen og barnet, og at det til tross for kravene til domstolen om prioritering av slike saker, er gjennomgående tidsmessige utfordringer som foreligger. Den som blir grunnløst anklaget for overgrep vil vanskelig gis eller ha anledning til å korrigere der hvor skaden samværsnekt medfører er realisert. Samlet sett er det undertegnedes oppfatning at lovendringen barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ivaretar et formål som uten forbehold er essensielt, men at det vanskelig vil ivareta barnet på tilsiktet måte eller i tilstrekkelig grad være egnet til å gis virkning i de saker hvor problemstillingen er satt på spissen. Barnefordelingssaker er et saksområde hvor det vil være usannsynlig lite egnet med åpenbare lovhjemler for foreldre til å foregripe sakens gang, og hvor kontradiksjonsprinsippet står skjerpet. Skattefradrag for gaver Skattytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Foreningen 2 Foreldre er godkjent som en slik organisasjon. Gaver mellom kr. 500 til samlet pr. år kan trekkes fra på skatten. Merk din innbetaling med «Gave», og benytt kontonummer: (som ved betaling av medlemskontingent). Ut i fra undertegnedes ståsted blir det desto viktigere at det som ledd i å oppnå formålet lovendringen er ment å ivareta gjøres ved hjelp av regelendringer som er bedre egnet til å realisere formålet. Etter mitt syn er det fra opposisjonen ved Høyre fremkommet et langt bedre forslag, hvor man pretenderer at dette må avgjøres ved hjelp av nøddomstol, hvor saken berammes innen 48 timer. På den måten vil en bedre kunne sikre at de alminnelige saksbehandlingsregler som domstolen forholder seg til også blir avgjørende i saker hvor det fremkommer påstander om overgrep. I slikt tilfelle oppleves det som sentralt at den påfølgende/ parallelle straffesaken som følger med påstandene også gis rom for vurdering, eventuelt at domstolen gis anledning ADVOKATFIRMAET SØLVERUD MNA John Lundsplass 1-3. etasje, 5007 Bergen E-post: advokat@solverud.no Web: solverud.no Medlem av Advokatforeningen AdvokatMarie Sølverud. Advokatfullmektig Stig Nilsen Våre kontorer ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Tlf.: Mob.: Fax: Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Barnerett/barnevern/ skiftesaker Daglig omsorg Foreldreansvar Saker i fylkesnemda Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett Generell personskade yrkesskade Trafikkskade Arbeidsrett Drøftelsesmøter Forhandlingsmøter Erstatningssaker etter oppsigelse til å ta stilling til det. I saker hvor bostedsforelderen påstår overgrep erfares det ofte at saken blir henlagt som en følge av bevisets stilling, fremfor at det blir avgjort at det foreligger intet straffbart forhold. Ved førstnevnte følger det en form for stigmatisering av parten som har fått beskyldningene mot seg, da det i mange saker antas at det da har forekommet et straffbart forhold, uten at dette lar seg bevise, hvilket er svært uheldig. Oppsummert er lovforslaget et uttrykk for hensyn og formål som åpenbart må ivaretas, men undertegnede opplever at forslaget fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet innebærer betydelige problemstillinger hva gjelder praktisering av bestemmelsen og faktiske saker. Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utleningsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr Kontonr Prisen for våre advokattjenster er kr 905,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. 14 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

9 Kronikk: Det besværlige bl. 35, 1 ledd Barnelovens 35, 1. ledd gir mor, uten en skriftlig avtale om noe annet, automatisk foreldreansvaret alene når hun ikke bor sammen med barnets far ved fødselen. Tekst: Peter Meidell Reg. rettshjelper Vi lever i en ny tid der det ikke lenger hefter et sosialt stigma ved det å være alenemor. Ikke så få moderne kvinner foretrekker faktisk å være alene om barnet og ikke være belemret med en i egne øyne potensiell vanskelig far til barnet. Dette er normalt ikke i samsvar med barnets beste etter traktater og konvensjoner Norge har sluttet seg til, og som har trinnhøyde over vanlig norsk lov vedtatt av Stortinget. Både FN s barnekonvensjon og EMK av 1950, har nedfelt prinsippet om at det i utgangspunktet er barnets best at begge foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, jfr. Art. 18 i FN s konvensjon om barnets rettigheter. Likevel traver retts- Norge videre med morspresumsjonen i bl 35, 1. ledd, som om ingenting har skjedd siden Likestillingsombudet har kommet med kritiske uttalelser til paragrafen ved flere anledninger. En senere tids høyesterettsdom sementerer dessverre den arkaiske rettstilstand. Høyesterettsdommen i Rt 2010 s. 216 siterer Backers bok Barneloven, utgave 2008, side 333; Hvis det aldri har vært noe samliv mellom foreldrene skal det som utgangspunkt mye til for at faren skal vinne frem med sitt krav... Dette avsnittet hadde Backer også i utgaven fra 1981 og burde vært fornyet. Det kan imidlertid tenkes ekteparet Backer, med fru Karin Bruzelius, som var én av de fem kvinnelige dommere i den nevnte høyesterettsdom, er samstemte i spørsmålet. En høyesterettsdom er som kjent retningsgivende for senere dommer. Denne høyesterettsdommen er derfor meget skadelig for mange barn i Norge som derved kan miste en viktig ansvarsressurs i livet sitt. Oppfatningen til ekteparet Backer/Bruzelius er her klart i strid med odelstingsproposisjon nr 104 ( ) side 67; Rettspraksis viser at det skal foreligge tungtveiende grunner til at far ikke får del i foreldreansvaret dersom har går til sak. Og i NOU 2008/09 side 45; Videre vil en far som ønsker å ta del i foreldreansvaret i dag i de aller fleste tilfelle få dette. Det kan virke som ekteparet Bruzelius og spesielt forfatter av Barneloven (2008), Inge Lorang Backer, henger fast i gamle holdninger, og/ eller at førstevoterende i det kvinnelige domspanelet ikke har nedlagt mye tid ved utarbeidelse av dommen. Denne kvinnedommen (alle 5 dommere var kvinner!) kan virke sammenfallende Familieprat.no: Godt av å bo hos begge Undersøkelsen, som inkluderer alle barn på trinn i svenske skoler, viser at det blir alt vanligere at barn bytter på å bo hos begge foreldrene. Det aller vanligste er at man bor annenhver uke hos hver forelder. Det er Stockholms universitet som i samarbeid med Socialstyrelsen, tilsvarende Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har gjennomført studien. Så vidt jeg vet finnes det ingen andre land hvor det er like vanlig å bo hos begge foreldrene, Kronikk med kjønnsforsker Jørgen Lorentzens uttalelse under F2F-møtet 5. mars, om at det kunne observeres en nærmest reaksjonær kvinneholdning i de fleste politiske partier til Strandbakkenutvalgets anbefalinger (NOU 2008 : 9). Unntaket her var Fremskrittspartiet og til dels Venstre. Høyesterettsdommen av 2010 samsvarer dessverre med erfaringen mange fedre opplever i rettsapparatet. En tredjedel av alle svenske skilsmissebarn bor like mye hos mor og far, og en ny undersøkelse viser at disse barna har det bedre enn de som kun bor hos en av foreldrene. som i Sverige. Det kommer av at svenske fedre er veldig engasjerte i sine barn, sier Malin Bergström, forsker og barnepsykolog ved Stockholms universitet. Undersøkelsen viser altså at det beste for skilsmissebarn mellom 12 og 15 år er å bo like mye hos begge foreldrene. Ifølge Malin Bergström har barn i denne alderen godt av å ha hverdagslig kontakt både med mor og far, og da særlig med forelderen som barnet ikke bor med. Annonse 16 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

10 Helt på kanten... En blondine kommer inn i en bank i Oslo og ber om å få et lån. Hun sier hun skal i Europa på forretningsreise i to uker og er nødt til å låne 5.000,- kroner. Bankmannen sier at han må ha en form for sikkerhet for lånet. Blondinen gir ham da nøkklene til en splitter ny Mercedes som står parkert utenfor banken. Dette fungerte fint og banken aksepterte bilen som sikkerhet for lånet. Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på blondinens bekostning som bruker en Benz til 1.8 millioner som sikkerhet for et lån på 5.000,- kroner. Bankmannen kjører bilen ned i bankens garasje og parkerer den. To uker senere kommer blondinen tilbake og betaler de 5.000,- samt renter på 31 kroner. Bankmannen sier til blondinen: «Vi er meget glade for at de ville låne hos oss, men vi er alle en smule forvirret... Mens de var borte sjekket vi dem og oppdaget at de er multimillionær - de behøver jo ikke å låne 5.000,- kroner?» - Blondinen svarer: «Hvor ellers i Oslo kan jeg parkere min bil i to uker for 31,- kroner!?» Sudoku Medium, nr Jøsses... Åssen har du fått den enorme blåveisen da? - Jo, det ska jeg si deg. Om freda n ringte kona meg på jobben og ba meg kjøpe med noe som kunne få henne til å se sexy ut. - Jaha..? Og hva kjøpte du da? - En sixpack med øl og en liter vodka... Og det var da helvete brøt løs... En mann som sitter ved vinduet i stuen en kveld, sier helt tilfeldig til sin kone, - Der er den damen som nabomannen er forelsket i! Hans kone som er på kjøkkenet mistet tallerkenen som hun tørket, løp inn i stuen, veltet en vase og kikket ut vinduet. - Hvor? Hvor? Spurte hun. - Der borte ved hjørnet, damen i blå kjole. - Din idiot! Det er hans kone!!! - Ja, jeg vet det, flirte mannen. Naboen sa til Hr. Hansen: - Hør, ikke for å være indiskre... men neste gang du har et nummer med kona, råder jeg deg til å trekke gardinene foran vinduet. - Jeg satt i stolen ved vinduet i går ettermiddag og leste avisen, Helt på kanten Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Veldig vanskelig, nr og jeg så at dere var i full sving i sengen! Jeg tror faktisk hele nabolaget må ha sett det! -Ha, ha, du lurer ikke meg. Jeg var ikke hjemme i går ettermiddag. En mann fant en dag en antikk lampe i veikanten. Han gned vel og lenge på den, og plutselig kom den berømmelige ånden i lampen ut. -Som takk for at du befridde meg fra lampen, skal du få en ønske oppfylt, sa ånden. Mannen sperret opp øynene og tenkte vel og lenge. Så sa han: -Da vet jeg det: Jeg ønsker å lykkes i en jobb der ingen mann noensinne har lykkes, eller knapt nok har prøvd å lykkes! -Ditt ønske er oppfylt, sa ånden. -Jeg gjør deg til en husmor. Brudens far holdt tale for datteren og hennes unge brudgom. - Og så håper jeg at solen vil skinne på deres ekteskap, som den har skint på din mor og meg... Da så brudens mor ned i gulvet og hvisket til bordkavaleren: - Ja, da skal dere sannelig ikke blir solbrente... Se flere vister på Se flere Sudoku-oppgaver på F2F informerer Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre advokater er spesialisert på barnelov og barnevernlov og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til post@f2f.no Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: Mail: mariesoelverud@hotmail.com Drammen Advokat Vidar Borgersen Tlf.: Mail: borgersen.vidar@gmail.com Oslo / Drammen Advokat Morten Engesbak Tlf.: Mob.: Mail: engesbak@advokater.org Oslo Advokatfirmaet Høimyr Advokat Lill Hege F. Høimyr Tlf.: Mob.: Mail: post@advokat-hoimyr.no Oslo Advokat Erik Mørch Tlf.: Mail: em@oslo.online.no Oslo Advokat Håvard E. Bjørnstad Tlf.: / Mob.: Mail: havard.bjornstad@codex.no F2F trenger deg! Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - post@f2f.no Personlig kontakt: Besøk Ringe til medlemmer Stå på stand Verve nye medlemmer til F2F Verve F2F partnere Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter / arrangementer Organisere møter / arrangementer Steke vafler /Koke kaffe Underholdning Faglig deltagelse Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag Støtte foreningen med månedlige bidrag Støtte foreningen med annonseinnrykk Annet - Kom med tips Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Kr , + mva pr Ordinære timepriser ligger fra kr 1.100,- til kr 1.400,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer. Stavanger Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld Advokat Tone Linn Thingvold Tlf.: Mail: tone@torstrup.no Stavanger Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld Advokat Berit Johannessen Tlf.: Mail: berit@torstrup.no Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: Mob.: Mail: wideroe@advit.no 18 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

11 F2F Informerer Kryssordet Kryssordet F2F hovedstyret Leder Roger Sollied Johansen, Oslo/Akershus Tlf.: E-post: leder@f2f.no Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Denne gangen har vi tatt for oss norske fjelltopper. Noen er nok mer kjent en andre. Hvilken topp leter vi etter her? Nesteder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: raekken@online.no Bo i nærheten av hverandre. Vær venner. Organisatorisk leder Perry Helmundsen, Agder Tlf.: Mail: perryhelmundsen@hotmail.com Ikke krangle i nærheten av meg. Styremedlemmer Nils Haugland, Hordaland Tlf.: E-post: Nils.Haugland@statsbygg.no Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. Wenche Woldseht, Oslo og Akershus Tlf.: Mail: wenche.woldseth@no.pwc.com Ikke konkurrer om hvem som er den beste Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: E-post: kepeter@online.no forelderen. Ikke betro deres følelser til meg. Varamedlemmer 1 Anders Gjerland, Sogn og Fjordane Tlf.: Mail: anders@gjerland.no 2 Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: Mail: hans.hatlestad@fotografi.net La meg beholde mitt gamle nærmiljø. Ikke bruk meg som budbringer. La meg få beholde mitt liv. Samlivsbrudd - Hva med barna? Snakk med oss først! Tlf.: Alle dager Mandag-torsdag også kl Besøk oss på Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal enda bedre? Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe dere ønsker å finne på sidene våre? Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr. 900,- pr. måned eller kr ,- pr. år. Ps. Sjekk at du har riktige data i din profil du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig. Skagedølstind Styggedalstind Skardstinden Sentraltind Heillstugutinden Storjuvtinden Knutsholstinden Tjønnholstinden Leirhøi Bukkehøi Tverråtinden Snøhetta Galdhøi Høgdebrotet Saksi Mjølkedalstinden Kniven Skeii Falketind Eggi Sagi Spiterhøi Stetinden Gråhø Puttegga Steet Lodalskåpa Karitinden Blåhøe Raudeggi Sekkebreen Stølsnosi Høgtunga Hallingskarvet Suliskongen Urdanosi Salhøa Hønosi Nuken Snønipa Et av norges mest kjente fjell: G R Å H Ø 20 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

12 Kronikk: Forhandling om ulikeverd -en umulig oppgave Veksten i antall rettstvister vedrørende omsorgen for barn er skremmende lesing. Det som imidlertid burde være mer skremmende er hvordan lovgivere, rettsapparatet, NAV og den offentlige forvaltningen forøvrig håndterer de store strukturelle endringene på familieområdet. Tekst: PIP Barneombud Anne Lindboe og domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach gjør i en kronikk i Aftenposten et poeng av at meklingen mellom partene som foregår i domsstolene burde skjedd på et tidligere stadium, basert på antallet saker som løses ved forlik. Man må undre seg om disse har reflektert over realitetene som ligger bak det store antallet rettstvister mellom foreldre. Stadig flere foreldre som går fra hverandre velger delt bosted og et likeverdig forhold til sine barn etter bruddet. 25% av dagens barn lever idag i såkalte reorganiserte familier, og utgjør en signifikant andel av den oppvoksende slekt. Til tross for dette legger både lovverk, rettspraksis og støtteordninger i dag (fortsatt) opp til, ikke bare konflikt, men også ulikeverd mellom foreldrene ved samlivsbrudd. Det er gjerne ikke politisk korrekt for domstolsadministrasjonens direktør å stille spørsmål, hverken til lov, rettspraksis eller andre institusjoners evne til å løse problemer, men kanskje er det derfor forfatterne er programforpliktet til å ha en slik naiv tiltro til hva familievernkontorene Ill.foto kan utrette. Istedenfor å se det åpenbare systemsvikten vi har innen familierett og familiepolitikken overfor de såkalte reorganiserte familiene, er det kranglevorne foreldre som får skylden. De aller fleste sakene som kommer opp i rettssystemet dreier seg om å redusere den ene forelderens innflytelse over sine egne barn. En stor andel foreldre klarer, som nevnte kronikk sier, å løse problemene selv, eller å få til utenomrettslige avtaler. Hva er det så som driver mindretallet av foreldre mot rettsalen? Svaret er i svært mange tilfeller økonomi. I NAV systemet kan man fremdeles få den utdaterte og misvisende statusen som aleneforsørger. Bare da kan man få de inntil ca kr i måneden i stønader. Å få denne statusen er noe som man møter stadig større motstand mot, med en stadig mer engasjert generasjon av fedre som er genuint opptatt av sine barn fra fødselen av. Til tross for at departementet oppfordrer foreldre til å velge delte omsorgsløsninger, er det stadig slik at dette straffes økonomisk. Dersom man avtaler delt bosted, eller begge tar seg av barna i mer enn 40% av tiden, faller disse stønadene bort. Kronikk De som trenger slike stønader får dessuten, som regel, fri rettshjelp for å føre sak mot motparten. Mot et system, som gir økonomisk bistand til å føre sak for å få mer økonomisk bistand, er familievernkontorets innsats lite annet enn tomme ord. Belønningssystemene for å gå til sak er rett og slett for sterke. All statistikk viser at det er dem som uansett ikke vil tape økonomisk på det som velger delt bosted. Nemlig foreldre med høy utdannelse og høye stillinger. Dette betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes saker der det er andre forhold enn økonomi som styrer. Forfatterne av kronikken har da også et godt poeng. Send de vanskelige saken direkte til retten, la resten bli løst ved megling. Dette understreker det faktum at det i de fleste tilfeller er slik at begge fortsatt er velfungerende foreldre, også etter et samlivsbrudd. Hvorfor skal man da legge opp til ulikeverd mellom foreldrene ved samlivsbrudd? Ingen ønsker å være den mindreverdige forelderen, og det blir det konflikt av. Bare en barnelov som uttrykkelig likestiller foreldrene, og fjerner den økonomiske fordelen ved å være aleneforsørger, vil kunne gjøre noe med forhandlingsklimaet. F2F informerer Støtt F2F! Vi arbeider for en ny og bedre barnelov i Norge! Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F starter det nye året med hundre prosent frivillighet, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU ), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig for- Som medlem får du også fordeler som: 1. F2F Medlemsblad 2. Tilgang til F2Fs kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3. Opptil 40 prosent rabatt på advokattjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4. Gratis juridisk veiledning av rettshjelper eldreskap, slik F2F har kjempet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den påfølgende politiske behandlingen resulterte dessverre i få lovendringer av betydning (Ot. prp. 104 ( )). Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsbladet F2F. Kr. 400,- pr år I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 250,- pr år et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr. 400,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr år. 22 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

13 F2F på nett Diskuter med oss på Facebook Dingser og sånt Dingser og sånt VEGGIE TWISTER Lag spiraler eller spagetti av gulrøtter, slangeagurk eller andre grønnsaker. Superenkelt! ( LIFEPROOF IPHONE-FUTTERAL Verdens mest solide beskyttelse til iphone? Beskytter effektivt mot støt, smuss, vann, snø m.m. Samtidig som all funksjonalitet i telefonen er tilgjengelig. ( Nøkkelring med digital foto ramme Nøkkel ring med digital foto ramme, her kan du lagre opp til 107 bilder, som du vil ha med deg overalt. ( Klikk liker på vår side og bli med i diskusjonsforumet på Facebook du også. Du er bare et klikk unna svar på dine spørsmål og synspunkter på dine meninger. Kanskje du har noen råd å dele med andre også... Vannsikkert action kamera Action kamera i ypperste kvalitet full HD 1080p sikrer deg optimal bilde kvalitet, og med en vidvinkel på 170 grader sikrer du deg de råeste action scener. Kamera leveres med et utall av feste midler så du har alle muligheter for en god plassering. I tillegg kommer kamera med vanntett hus ned til 20 meters dyp, om du skulle ønske det. ( ALL-OVER PRINT SWEATERS Lekre gensere med trykk nøyaktig over alt. Velg blant flere motiver, for eksempel hamburger eller verdensrommet. Du er det du har på deg! ( 24 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

14 F2F på nett Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Har ikke sett min datter. Etter to år som kjærester ble min venninne gravid. 4 måneder inn i graviditeten brøt hun plutselig forholdet til meg og flyttet hjem til sine foreldre som bor i en annen kant av landet. Min datter er nå 2 år og jeg har ennå ikke fått sett henne. Det virker som jeg var god nok for moren å lage barn med, hun har ihvertfall oppgitt meg som barnefar. Jeg er også god nok for NAV til å betale henne bidrag. Er ganske fortvilet da jeg jo selvfølgelig ønsker å bli kjent med mitt eget barn. Kjære spørrespalte; hva gjør jeg? Hilsen fortvilet far. Svar: Kjære fortvilete far! Vi kan aldri skru klokken tilbake. Ideelt sett, og som råd til våre øvrige lesere, så er det viktig å handle så snart man ser at situasjonen glir inn i et uheldig spor. Du skulle nok straks etter fødselen forsøkt å få del i foreldreansvaret. Men det er ennå ikke for sent: Etter barnelovens 35, 1. ledd har mora foreldreansvaret F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. peter.meidell@oslonett.no Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske gjengangere ; åleine. når foreldrene ikke bor sammen ved barnets fødsel. Paragrafens 3. ledd åpner imidlertid for for felles foreldreansvar etter avtale som sendes folkeregistermyndigheten. Din datters mor er tydeligvis ikke interessert i noen avtale om dette og du må da ta saken i egne hender. Barnelovens 51, 1. ledd lyder; Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast eller om samvær. Du må med andre ord innkalle mor til et meklingsmøte. Det må du gjøre på familiekontoret i kommunen der mor og barn bor. Du får meklingsattest etter møtet uansett utfallet. Meklingsattest er betingelse for å gå til søksmål om bl.a.foreldreansvar. F2F har mange samarbeidende advokater. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med én av dem som utarbeider de nødvendige papirer og starter prosessen med søksmål om foreldreansvaret og samvær. Listen for å vinne del i foreldreansvaret ligger svært lavt da man i dag mener det i utgangspunktet er barnets beste å ha to voksenpersoner som er ansvarlige. Lykke til, og stå på for din datters beste! Hvorfor er det jeg som må gå til sak? Min samboer gjennom flere år flyttet for seks måneder siden plutselig ut av felleshjemmet uten varsel, og hun tok barnet vårt med seg. Jeg ble overhode ikke spurt og ante ingenting på forhånd. Konfliktnivået mellom oss er blitt svært høyt etter dette. Avstanden mellom hjemmene er over en time med bil. Er det fritt frem i kongeriket Norge bare å ta seg til rette. Skal selvtekt være helt greit når det gjelder å ta med seg barn? Hva bør jeg gjøre? Hilsen lovlydig og ensom far. Svar: Kjære lovlydige og ensomme far. Din kone har, slik du fremlegger det, handlet på tvers av barnelovens intensjon. Selv om bl 42 etter ordlyden gjelder når foreldrene bor hver for seg, så vil en normal tolkning av paragrafen slå desto sterkere inn der foreldrene fremdeles bor under samme tak. Din samboer overholdt ikke varslingsfristen etter 42, som er på 6 uker. Meningen med fristen var at den annen forelder da kan få rettslig vurdert om det er barnets beste å flytte langt vekk med den ene forelder (les mor). Etter bl. 60 kan retten ta førebels avgjerd. Ideelt sett skulle du ha kunnet brakt saken inn og anmodet om midlertidig forføyining mot flytting inntil retten fikk behandlet spørsmålet i en senere hovedforhandling. Selvfølgelig er 6-ukersfristen altfor kort, men det er en annen historie. Du oppgir ikke konkret hva du anser vil være barnets beste og hvilken bostedsordning du vil gå for. Uansett bør du handle omgående slik at situasjonen ikke festner seg og status quo - momentet slår for sterkt inn i de kommende barnefordelingssak. Du synes kanskje det burde vært mor som skulle gått til søksmål om retten til å flytte med barnet. Slik er dessverre ikke verden. I øvrig norsk rett er det jo den person som påberoper seg en særrett som normalt har bevisbyrden. Praksis i saker om barnefordeling er speilvendt. Det er dessverre den part hvis rettigheter er frattatt og i beste fall degradert til samværsforelder som tvinges til å anlegge søksmål. Ta snarest mulig kontakt med en av F2Fs mange samarbeidende advokater for å lede deg gjennom barnefordelingsprosessen. Medlemmer i F2F blir fakturert til rabatterte satser, så meld deg inn hvis du ikke allerede er medlem! 26 F2F medlemsblad nr. 1/2013 F2F medlemsblad nr. 1/

15 B Économique B Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! F2F er her for deg! - Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. - Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. - Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. - Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. Snakk med våre advokater og terapeuter på nettet de gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord, adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon eller send en e-post: post@f2f.no Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: redaksjon@f2f.no 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Mottar du ikke F2F? Oppdater din medlemsprofil på din side - Neste utgave: Juni 2013 Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss det og bli med å sette ditt preg på bladet! Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!