Dagleg skal vi i barnehagen leggje til rette for eit godt språkmiljø. For å oppnå dette skal vi:

Transkript

1 1

2 Å støtte barn si språklege utvikling er ei av kjerneoppgåvene i barnehagen. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig for barnet både her og no, men og for dei moglegheitene barnet har i framtida når det gjeld sosialt samspel med andre, skulegong og i arbeidslivet. Vi skal gje alle barna varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, reiskap for tankane og uttrykk for eigne tankar, meiningar og kjensler. Dette skal vere ein del av det daglege samværet på avdelinga (Rammeplanen, 2011, s. 40) Dagleg skal vi i barnehagen leggje til rette for eit godt språkmiljø. For å oppnå dette skal vi: - Undre oss saman med barna. - Delta i leik på barna sine premiss. - Vere til stades i her-og-no-situasjonen. - Dele i mindre grupper og engasjere oss på golvet saman med barna. - Setja ord på det barna er opptekne av og handlingane deira for å auka barnas ordforråd. - Vi skal setja ord på kjenslene til barna for å bekrefte det barna kjenner, samt hjelpe dei til å forstå seg sjølv og dei andre i situasjonen. - Tilby barna støtte i leiken når dei treng dette. - Samlingsstund kvar dag med varierte og planlage aktivitetar. Vi skal ha både spontane og meir planlagde forteljarstunder med høgtlesing og samtale rundt. Eller andre gonger berre sjå i bøker og setje ord på det vi ser. Dette fremjar både språket, nærleik og samhald. Vi skal ha eit variert utval bøker og presentere barna for tema som ligg nært opp til kvardagen (som dei kan relatere seg til), eventyr og nordisk barnelitteraturtradisjon mm. Songar, rim og reglar skal vi sjølvsagt og ha mykje av. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og 2

3 følelsar. Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen (Rammeplan for barnehagen, side 29). Vidare seier Rammeplanen at både den verbale og den non-verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikla eit godt og variert munnleg språk. Her er det viktig at vi ser barna sine initiativ og det dei prøver å fortelje oss og at vi set ord på det dei prøvar å formidla. Difor er det vesentleg at vi vaksne er observante og støttande slik at alle barna får det beste utgangspunkt for eit godt språkmiljø i barnehagen. Vi har sosial kompetanse som fokusområde fordi det å oppøve slik kompetanse legg grunnlaget for all læring og samhandling seinare i livet. Sosial kompetanse 1 handlar om å kunne meistra samspel med andre menneske, og barnehagen er ein viktig arena for sosial utvikling, læring og venskap (Rammeplanen, 2011, s. 34). Sosial kompetanse harmonerar og med vår visjon som er å gje barna den beste starten på livet. Arbeid med dette skal liggja som ein grunnmur og vere ein raud tråd i det daglege arbeidet saman med barna, i all samhandling på avdelinga. Barna skal møte nære og trygge vaksne som ser dei i kvardagen. Dette skal vi gjere ved å: Gå ned på huk og møte barna ansikt-til-ansikt når dei kjem om morgonen og elles gjennom dagen. Smile og ønskje velkommen med namn når barna kjem i barnehagen, slik at dei kjenner seg sett og høyrt. Tilby barna kos når dei treng det. Glede oss saman med barna når dei er glade, vere i kjenslene saman med barna når dei er lei seg osv. Setja ord på kjenslene til barna for å hjelpe dei med å organisere kjenslene sine, til dømes Nå ser eg at du... vart litt lei deg fordi... Beskrive det barna er opptekne av og held på med for å vise at vi ser dei. Prøve å forstå det barna gjev uttrykk for med kroppsspråk, lydar, mimikk og ord; møte dei i behova der-og-då. 1 Sjå meir om sosial kompetanse i årsplanen. 3

4 Barns medverknad Små barn er innstilt på å vere sosiale frå fødselen av. På Mosepjusken har vi som mål å møte barna som subjekt med eigne tankar, kjensler og meiningar. Dei yngste er, trass lite utvikla talespråk, fullverdige deltakarar i samspel med oss vaksne og kvarandre. Som vaksne må vi prøve å tolke det barna gjev uttrykk for med kroppen; det kan vere lydar, mimikk, rørsler, ord eller kroppsspråk. På Mosepjusken skal vi saman med barna gje dei meining til kvardagen. Vi legg til grunn ei vid forståing av omgrepet barns medverknad, som handlar om meir enn retten til å gjere individuelle val. Det handlar for det første om retten til å ikkje verte undervurdert. I dette legg vi at barna skal få: - Delta i aktivitetar på eigne premiss. - Vere med å hjelpe til, trene på å vere sjølvstendig. - Lov til å ta stilling til kva dei vil leike med. Barns medverknad handlar om: Rett til å delta Rett til å uttrykkje seg Rett til å bli høyrd Ofte let vi behova til barna styre. Kanskje deler vi barna i to grupper, eller går spontane turar med mindre grupper barn i utetida, for å tilpasse lengde på turen og motoriske utfordringar etter det enkelte barnet. Vi legg opp til at planar ikkje skal vere så faste at det ikkje e rom for endringar. Ser vi at barna si interesse er noko heilt anna ein dag enn det som sto på planen kan det vere at vi endrar litt retning for å tilpassa oss dette 4

5 Vidare handlar medverknad om retten til å kunne uttrykkja seg og å verte lytta til. Barna skal ikkje få bestemme alt, men dei skal oppleve å verte anerkjent, sett og høyrt for det dei gjev uttrykk for i situasjonen. Eit konkret døme kan vere primærkontakt til barna. Nokre gonger har vi sett at barna føretrekk ein anna vaksen enn det vi på førehand hadde bestemt. Då har vi hatt som praksis å endra dette, barnet skal vere i fokus for at det skal få ei så trygg tilvenning som mogleg. I situasjonar der vi må setja grenser eller der dei ikkje kan få viljen sin, skal barna likevel oppleve å verte lytta til og anerkjent for det dei gjev uttrykk for. Der må vi vaksne bekrefta at vi har sett/høyrd barnet/barna sitt ynskje og forklara på ei forståeleg måte kvifor vi ikkje kan oppfylle dette ynsket nett no. Til slutt handlar medverknad for oss om omsorg, kven vi som vaksne skal vere i møte med barna og om det å møte barna som medmenneske i det daglege. Berre ved å ta oss tid til å lytta til- og avvente barna sine initiativ og reaksjonar kan vi utøva nær og sensitiv omsorg på deira premiss. Som vaksne skal vi vere nære og til stades i situasjonen her-og-no. Slik vert medverknad for oss også ei etisk utfordring. DUÅ Dei utrulege åra Sidan hausten 2013 har alle i personalet fått opplæring i De utrolige årene som er eit barnehage- og skuleprogram som alle dei kommunale barnehagane i kommunen har vore med på. Fokus her har vore på korleis vi som vaksne kan verte gode på å møte barna i det daglege og på korleis vi kan fremja sosial kompetanse hjå barna. Prinsippa som ligg til grunn for dei utrulege åra vil gå igjen som ein raud tråd gjennom all samhandling på avdelinga. Vi arbeidar likevel etter eit årshjul, med ulike fokusområde kvar månad, for å sikra gjennomføring og for å verte gode på akkurat dette. Meir om DUÅ finn du i Årsplanen til barnehagen. 5

6 COS Circle of security Hausten 2014 fekk vi opplæring i foreldreprogrammet Circle of security som har fokus på vaksenrolla i møte med barn. Ved å tenkje over korleis vi møter barna i det daglege kan vi skapa nære og trygge relasjonar til barna. Med dette i grunn kan vi skapa positiv utvikling og gje eit godt pedagogisk tilbod til barna. Meir om COS finn du i årsplanen til barnehagen TRYGG i Fjell Frå hausten 2015 har vi vore ein del av TRYGG i Fjell. Her får vi opplæring og auka medvit i forhold til å kunne avdekkja mobbing blant barna, samt verktøy til å arbeida med førebygging- og handtering av mobbing. Det handlar om å kunne-ville-våge stoppe mobbing! Meir om Trygg i Fjell finn du i årsplanen til barnehagen Bli med Trygg i Fjell på Facebook Her blir det lagt ut interessante artiklar som omhandlar mobbing. Det blir og lagt ut aktuelle saker om ting som skjer i kommunen. Trykk på linken og bli med no! Sansemotorisk trening Vi har eit medvite fokus på sansemotoriske aktivitetar for å stimulera sansane og motorikken til barna. Ei god motorisk utvikling legg grunnlaget for seinare utvikling på alle område. I tillegg fremjar det barn si sosiale fungering, deira psykiske 6

7 helse, seinare skuleprestasjonar og det kan førebyggje åtferdsvanskar. Det legg med dette grunnlaget for at barna utviklar eit positivt sjølvbilete. Fokus skal ikkje berre vere på grovmotoriske aktivitetar, men og stimulering av dei ulike sansane. Gjennom målretta fokus på kvar enkelt sans kan vi bidra til at barna vert meir medvitne observatørar. Det handlar om å sanse, noko av det mest konkrete vi kan gjere. Ute skal vi leike med vatn, hoppe i dammar, krype på gras, kjenne på regn og vind, krype over og under steinar og greiner, sjå og undre oss over kva som lever i naturen mm. Etter kvart som vinteren kjem kan vi få erfaringar med is og snø, kulde, kva som skjer med naturen når kulda set inn og liknande. Gjennom ulike formingsaktivitetar skal barna få erfaring ulike materiell som modellkitt, maling, naturmaterial og stoff mm. Prosessen og det å oppleva glede saman med andre vil vere i fokus. Inne skal vi leggja til rette for motorisk trening der barna får stimulert sansane, til dømes krype eller gå langs ei rett linje, halda balansen, krype over og under ting, lytta til ulike lydar og kaste ball på bøtte mm. Vi skal ha musikkaktivitetar for å gjere barna kjent med rytme, dans og rørsle. Dette vil i tillegg til å trena motorikken også bidra til å skapa samhald i gruppa. Små barn er kroppslege og reagerer umiddelbart med heile seg, dei strålar fornøgd og uttrykkjer engasjement i møte med denne typen aktivitet. Gruppedeling Vi deler barna i mindre grupper ved behov for å få meir ro rundt leiken og høve til å ha ulike aktivitetar. Fokus her vil vere på samlingar, leikegrupper og ulike aktivitetar tilpassa modning og alder. Eit særleg fokus vil vere på å fremja den språklege- og den sansemotoriske utviklinga til barna. I tillegg er det eit mål å byggja gode relasjonar. Mindre grupper gjer at vi vaksne får meir tid til ein-til-ein-kontakt med barna, og engasjera oss i leiken. Mindre grupper er viktig for å førebyggje høgt stressnivå hjå barna. 7

8 Prosjektgrupper (2013 barna) Tysdag og torsdag kvar veke deler vi barna inn i prosjektgrupper på tvers av avdelingane. Prosjektgruppene vil vere på føremiddagen. Tysdag vil vi vere i barnehagen, anten ute eller inne og ha ulike aktivitetar som forming og drama. Tema for hausten vil vere kunst. Vi legg vekt på at barna skal få erfaring med å vere i ein prosess der dei kan få høve til å uttrykkje seg fritt, erfare ulike material og ikkje nødvendigvis måtte produsere noko bestemt. Fantasien og kreativiteten skal vi utfordra. Rammeplanen skriv at gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barn få eit mangfald av høver for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Gjennom samtalen som utspinn seg i desse aktivitetane skal vi setja ord på det som barna er opptekne av, dei prosessane dei er ein del av og dei materiala dei nyttar. Her kan vi introdusera barna for mange nye ord og omgrep i naturlege samanhengar. Torsdag går vi ein felles tur på føremiddagen. Denne dagen vil vi også vere ute på ettermiddagen, så vi ber om at barna får med seg eit ekstra sett med uteklede denne dagen. På turane kan vi utforske dei gledene som hausten kan by på og samtale kring det vi ser og det vi opplever. Når vi undrar oss saman med barna kan vi introdusere dei for nye ord og omgrep, saman med førstehandserfaring. 8

9 Dette vil vi ha fokus på denne hausten: August Oktober: Vi tek imot nye barn tilvenning. Vi har fokus på å skape gode relasjonar og tryggleik for heile avdelinga dette blir prioritert før vi set i gang med diverse aktivitetar. Å verte godt kjend med kvarandre, avdelinga og uteområdet gjev eit godt grunnlag for resten av barnehagetida. Høgtlesing, gode samlingsstundar og gode samtalar er trygt å starte med og skapar god samhandling mellom barn og vaksne. Vi gjennomfører vennskapsveke, brannvernveke og markerar FN-dagen. Vi har fokus på naturforandringar når hausten er i anmarsj. November Desember: Haust naturforandringar, ver og temperaturforandringar vil vi i denne tida stifta nærare kjennskap til. Dette gjer vi ved å ha forteljarstunder, utaktivitetar, turar i nærmiljøet, formingsaktivitetar og liknande. Vidare startar vi opp med juleforberedelser her vi fortel juleforteljingar, lagar pepperkaker, har diverse formingsaktiviteter, markerer Lucia og har nissefest. Vi vil være opptatt av at desember månad skal være ei rolig månad med mykje kos. 9