«Fortsatt liv og vekst i den grønne landsbyen!»

Transkript

1 «Fortsatt liv og vekst i den grønne landsbyen!» Presentasjon av: Budsjett 2017 og økonomiplan for Randaberg kommune Per Blikra, økonomisjef 1

2 Godt utgangspunkt God økonomistyring og nøktern drift er grunnlaget for budsjett/økonomiplan Randaberg kommune er ein kommune i utvikling og vekst Fokus på vidareføring av drift (i samsvar med vedtatt økonomiplan/rammesak) og tiltak Den som er under hælen, veit best kor skoen trykker Alle sitat frå Når alt kjem til alt blir ingenting borte, 101 modifiserte sanningar på steingrunn, Slag under beltestaden må ein berre bøye seg for 93 diskutable sanningar på steingrunn og «Store ord og feitt flesk bør ein ikkje leggje seg på hjartet» 102 uventa vendingar på steingrunn (Dag og Tid) 2

3 Budsjett dokumenta Tekstdel Generell del (drift og investering) Hovudoversiktar drift og investering Oppsummering av tiltak, drift og investering Detaljar frå kvart tjenesteområde Gebyrvedlegg Tiltaksdel Detaljar for kvart tiltak (drift og investering) Talldel (drift) Detaljert budsjett for Randaberg kommune for Tilsvarande dokument med rekneskap for 2015 i tillegg 3

4 Denne presentasjonen Budsjett/rekneskap i kommunar Inntekter og statsbudsjettet Investeringar og press på drifta Økonomiske mål for Randaberg kommune Innsparingar Obligatoriske oversiktar KOSTRA Investeringstiltak Rådmannen sitt forslag til vedtak 4

5 5

6 6

7 7

8 «Frie inntekter» er skatt og rammetilskott Overføringar er andre refusjonar sjuke/svangre, øyremerka tilskott, Tilskott ressurskrevande, refusjon barnevern osb. 8

9 Det finst ikkje tablettar mot åndsverk Statsbudsjettet Statsbudsjettet gir Randaberg kommune lågare vekst i frie inntekter enn normalt : Strukturkriteriet Færre PU med tjenestar Sosiale kriterier blir «betre», medfører mindre tilskott Strukturkriterie og ny vekting av kriterier og mellom delkostnadsvekter i forhold til Fleire (mindre) satsningar i statsbudsjettet, som me har lagt inn nye midlar til 9

10 Skatteinntekter og inntektsutjamning Kommunane får ein del av skatteinntektene frå personlege skatteytarar (11,8% i 2017, likt som i 2016) Skatteinntektene varierer sterkt frå kommune til kommune Alle kommunar betaler inn til ein felles pott som skal brukast til å utjamna inntektsforskjellane mellom kommunane Kommunar som har skatteinntekter per innbyggar under gjennomsnittet, får tilført pengar frå fellespotten Randaberg kommune hadde i 2015 skatteinntekter på 123,3 % av gjennomsnittet, 344 mill. kr. Me betalte 42 mill. kr til inntektsutjamninga, og satt igjen med 302 mill. kr, eller 108,1 % av gjennomsnittet. Utjamningsordninga sørger for at ingen kommunar til slutt sit igjen med mindre enn 95 % av landsgjennomsnittet Kommunar med under 100 % av landsgjennomsnittet kan i praksis ikkje rekna med skattevekst utover det som landet får (fordi alt blir spist opp av inntektsutjamninga) Kommunar med over 100 % får behalde 40 % av eventuell vekst i eigen kommune. Dei taper og bare 40% av lokal svikt i skatteinntekter. «Den som lever fra hand til munn, må suge på labben» 10

11 Inntektsutjamning 11

12 Skatteinntekter og inntektsutjamning 12

13 Skatteinntekter I statsbudsjettet (Grønt hefte) er netto skatteinntekter for kommunane i 2016 vist med grunnlag i skattefordeling mellom kommunane i 2015 og innbyggartal 1/ (338,2 mill. kr) KS (Kommunenes sentralforbund) har ein prognosemodell som bygger på skattefordeling mellom kommunane dei tre siste åra ( ) og folketal per 1/7-2016). Denne modellen gir oss 342,3 mill. kr. I rådmannen sitt budsjettforslag er tilsvarande netto skatteinntekter på 335,4 mill. kr. Dårleg skatteinngang i 2016 trekker ned meir enn høg skatteinngang i resten av landet. I tillegg er det lagt inn 1,5 mill. kr på grunn av forventning om vekst i befolkninga utover landsgjennomsnittet i Randaberg kommune det neste året. Netto skatteinntekter blir då 336,9 i rådmannen sitt budsjettforslag. 13

14 Skatteinntekter Tall i mill. kr Skatteinntekter Inntektsutjamning Netto skatteinntekter Budsjett for 2017 i vedtatt økonomiplan 377,0-53,7 323,3 Realvekst 4,5-0,6 3,9 Deflator 9,4-1,3 8,1 Redusert skattenivå i ,8 13,6-8,2 Justering for å fange opp nasjonal vekst -4,9 8,9 4,1 Vedtak om vekst i kommunestyret 3,0-1,8 1,2 Lokal vekst pga flere innbyggere 3,0-1,5 1,5 Ytterligere vekst(saldering) 5,0-2,0 3,0 Rådmannens forslag 375,3-38,4 336,9 14

15 Skatteinntekter I vedtatt økonomiplan ligg det inne ei forventning om ytterlegare auke på grunn av vekst i innbyggartal (skatteinntekter) og talet på eldre (rammetilskott). Usikre konjunkturar (arbeidsmarknaden) gjer at skatteanslaget i budsjettet og økonomiplanen blir ekstra usikkert. Avvik på pluss/minus 5-10 mill. kr vera «normalt». Rådmannen har strukke budsjettet langt. Frå 2017 skulle kommunane få delar av selskapsskatten (og tilsvarande reduksjon i vanleg skatt for kommunane samla). Dette vil sannsynlegvis Randaberg kommune tapa på. Det ser ut som om denne omlegginga er utsatt til konjunkturane snur. Ei god magekjensle er ingen garanti mot å drite seg ut 15

16 Inntekter i budsjettet Brukarar med store hjelpebehov: Eigendel på kr + 20% av kostnader utover eigendelen. Auke av eigendel utover prisauke. Dei fleste inntekter/gebyrer er auka med 2,5 % Foreldrebetaling, barnehagar er endra i samsvar med auka makspris. Plan- og forvaltningsgebyrer auka til sjølvkost i fjor. Bare mindre justeringar i år. VAR-gebyrer auker marginalt. Regulert av sjølvkostbestemmelsane. Eigedomsskatt på boligar blir auka frå 2 promille til 3 promille, 7 promille på næring i samsvar med. Lyse-inntekter i samsvar med føringar frå Lyse, dvs. jamn auke i heile perioden. Opptrapping i 2017, ikkje

17 Rammetilskott og utgiftsutjamning 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester - - Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,9 0,2 2,9-1,7 3,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 11,4 4,6 1,8 9,55 2,32 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)

18 RANDABERG kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2017 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2017 HELE LANDET Vekt Antall Antall RANDABERG Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0, ,1998 0,11 % år 0, ,1865 2,65 % år 0, ,1782 4,77 % år 0, ,2051 0,46 % år 0, ,9572-0,44 % år 0, ,8271-0,95 % år 0, ,7827-1,64 % over 90 år 0, ,5972-1,53 % Basistillegg 0, ,5468 0,8028-0,37 % Sone 0,0102 ####### ,1550-0,86 % Nabo 0, ,7755-0,23 % Landbrukskriterium 0, ,0015 0,7028-0,06 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0, ,8785-0,09 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstils 0, ,5138-0,40 % Dødlighet 0, ,9005-0,45 % Barn 0-15 med enslige forsørge 0, ,8940-0,17 % Lavinntekt 0, ,6954-0,31 % Uføre år 0, ,8031-0,12 % Opphopningsindeks 0, ,5872-0,38 % Urbanitetskriterium Aleneboende år 0, ,6145-0,73 % PU over 16 år 0, ,8856-0,55 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,5660-1,94 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,1550 0,27 % Innbyggere med høyere utdannin 0, ,8571-0,27 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,25 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) kr Objektive kriterier for utgiftsutjamning og korleis trekk på 15,920 mill. kr til Randaberg kommune i 2016 blir rekna ut 18

19 Demografi endring endring endring Vekt 0-1 år , år , år , år , år , år , år ,0754 over 90 år , ,7083 Totalt i aktuelle år

20 Sosiale kriterier endring endring endring Vekt Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia ,0072 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand Flyktninger uten integreringstilskudd ,0082 Dødlighet ,0448 Barn 0-15 med enslige forsørgere ,0161 Lavinntekt ,0101 Uføre år ,0063 Opphopningsindeks ,0093 Urbanitetskriterium Aleneboende år , ,1209 Totalt i aktuelle år Knytta til nøklar for sosialhjelp, barnevern, pleie og omsorg. Desse nøklane har og elementer av andre kriterier 20

21 Grunnskole endring endring endring Vekt 6-15 år , ,2674 Totalt i aktuelle år % av kostnadsnøkkel for skule blir bestemt av dette kriteriet, resten er geografi og innvandrarar 6-15 år Geografi endring endring endring Vekt Basistilskudd ,0190 Sone ,0102 Nabo , ,0394 Totalt i aktuelle år

22 Barnehage endring endring endring Vekt 0-1 år , år ,1420 Barn 1 år uten kontantstøtte ,0174 Innbyggere med høyere utdanning , ,1838 Totalt i aktuelle år Pleie og omsorg endring endring endring Vekt år , år ,0754 over 90 år ,0379 PU over 16 år ,0480 Ikke-gifte 67 år og over ,0448 Dødelighet , ,3059 Totalt i aktuelle år % av kostnadsnøkkel for pleie- og omsorg er knytta til desse kriteria, 15 % er innbyggarar 0-66, resten er geografi 22

23 23

24 Eigedomsskatt Kommunane sin «eigen» skatt Kommunane takserer alle eigedommar i kommunen. Retaksering normalt kvart tiande år Skille mellom boligar m.m og næring (verk og bruk) 2-7 promille Reglar for korleis promillesats kan endrast Eiga sak om dette i oktober i år (kst 77/16) 24

25 Eigedomsskatt Innført i Randaberg i 1989 med 2 promille på bolig og næring 2003: 2,65 promille; 2004: 3,5 promille; 2006: 7 promille 2008: 5 promille Retaksering i 2008 med verknad i : 2 promille på bolig og 5 promille næring ga omtrent det same som i : auka botnfrådrag på bolig frå til kr 2015: 0 promille på bolig, 7 promille på næring, 2016: Vedtatt 2 promille på bolig og 7 promille på næring 2017: Økonomiplanvedtak: 3 promille på bolig og 7 promille på næring 2018: Økonomiplanvedtak: senka botnfrådraget tilbake til kr 2020: Rådmannen foreslår å auka til 4 promille på bolig 25

26 Auka promillesats på bolig til 4 Gjeninnføring av eigedomsskatt på bolig Auka promillesats på bolig til 3 Redusert botnfrådrag 26

27 Me eig 3,279% i Lyse Lyse AS Me får utbytte som i 2016 var 13,8 mill. kr Me får i tillegg renter av «lån» til Lyse som var på 75,4 mill. kr ved årsskiftet: Me får NIBOR(internrenta mellom bankar) + 3%. I 2015 var det 2,5 mill. kr, i år litt mindre Me inntektsfører i tillegg avdrag på lånet på 3,3 mill. kr kvart år (dette reduserer lånet dei har hos oss tilsvarande). Dette er ein del av finansieringa av investeringane våre Opptrapping av utbytte: 15,7 mill. kr i 2017 (i staden for opptrapping frå 2018) 27

28 Gebyrer VAR Ingen endring frå 2016 til 2017, bare prisjustering på tilknytning og vannmålarleige ++ 28

29 Gebyrer plan- og forvaltning Alle gebyrene ble oppjustert til 100% sjølvkost i 2015 (effekt 0,9 mill. kr. Bare mindre oppjusteringar i 2016 og 2017 (3%). Årleg inntekt kan variera sterkt med bygge- og planaktiviteten i kommunen. Dette gjer at det kan vera vanskeleg å få balanse i rekneskapen i «dårlege» år før me har opparbeida eit sjølvkostfond som kan regulera manglande inntekt. 29

30 Driftsbudsjettet, Prisjusteringar Generell prisjustering 2,5 % = 4,5 mill. kr Me har lagt inn 2,8 mill. kr på utvalgte artar Lønnsavsetning 13,6 mill. kr Dekker 2,7% årslønnsvekst frå Lokalt lønnsoppgjer 2016 er ikkje fordelt på tjenesteområder. Redusert med 1 mill. kr basert på at dei to siste åra har gitt slikt avvik + justeringar for VAR, Brann, Folkehallane m.m. 30

31 Grunnlag for økonomiplanen Staten må vera med å finansiera nye omsorgsboligar / sjukeheimsplassar og boligar til flyktningar (som dei er nå). NB! Ny ordning for sjukeheimsplassar: bare tilskott til nye! Overgangsordning fører til mindre reduksjon enn om endringa vart innført over natta. Auka og eldre befolkning => auke i frie inntekter At Stortinget sin politikk ovanfor kommunane ikkje blir vesentleg endra, og at reformar/endringar ikkje slår negativt ut for Randaberg kommune (har tatt høgde for selskapsskatt) Me må gjennomføra vedtatt innsparingar i 2017 og i økonomiplanperioden. Å skumme fløyten er ein kremjobb 31

32 Investeringar i økonomiplanen De store investeringene er: Harestad skole og kulturscene 266 mill. kr inkludert bevilgninger i Ferdigstilling Trinn 2 som tidligere er kalkulert til 250 mill. kr prosjekteres i (18 mill. kr), påbegynnes i 2018 og er planlagt ferdig til oppstart av skoleåret Randaberg helsesenter med 120 mill. kr inkludert tidligere bevilgninger. Boliger til vanskeligstilte, flyktninger og psykisk utviklingshemma. Rådmannen har justert ned kjøp av flyktningeboliger til 11 i perioden i stedet for 25 som lå i vedtatt økonomiplan. Det er lagt opp til å kjøpe leiligheter for å etablere et bofellesskap for psykisk utviklingshemma i Samlet investering i økonomiplanperioden er 95 mill. kr. Ombygging Dalen (bofellesskap), 28 mill. kr Ny barnehage Grødem, påbegynnes i Utsatt til Renovering svømmehallen på Goa (9 mill. kr) og Grødem (8 mill. kr). I tillegg 2 mill. kr til varmtvannsbasseget i Torvmyrvegen. Ekstraordinært vedlikehold og branntekniske utbedringer 15 mill. kr VAR-investeringer i underkant av 60 mill. kr Det koster skjorta å ta på seg spanderbuksene 32

33 Investeringar gir press på drifta Sum investeringar i rådmannen sitt forslag inneber eit auka inntektsbehov på 35 mill. kr i 2020 Renteutgifter auker frå 19 til 30 mill. kr (frå 16-20) Avdragsutgifter auker frå 28 til 54 mill. kr Driftskonsekvenser frå minus 0,3 til pluss 9,1 mill. kr Husleigeinntekter, bemanning sjukeheim, byggelånsrenter, vedlikehold/reinhold Netto lånegjeld auker frå 1010 i 2017 til 1250 mill. kr i 2020 Forventa 870 mill. kr ved utgangen av er bindande, investeringar etter 2017 kan endrast ved neste korsveg 33

34 Finansiering av investeringane Stort sett med lån, salgsinntekter og tilskott Salg av tomter: dette er usikkert, både inntekter og tidspunkt Harestad skule (er tatt med i økplan 2018) Sentrum (barnehage/avlastningssenter) og Grødem barnehage (er ikkje med) Byggeområde Sentrum Øst (langs Harestavegen) (25 mill. kr i kvart av åra og 2018) Grødem terrasse 34

35 35

36 36

37 Nye økonomiske mål Randaberg kommune skal legga følgande økonomiske mål til grunn for framtidige budsjett/økonomiplanar: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter: mellom 1 og 4 %. Arbeidskapital i % av driftsinntekter: mellom 20 og 30 %. Ubundne driftsfond i % av driftsinntekter: mellom 5 og 8 %. Kapitalfond i % av driftsinntekter: mellom 7 og 10 %. Netto lånegjeld per innbyggar: mindre enn kr/innbyggar. Netto driftsresultat = driftsnivå Netto lånegjeld = investeringar Dei andre knytta til soliditet og likviditet (balansen) Det kan straffe seg å låne øyre til flisespikkarar 37

38 Netto lånegjeld (kommune) Auker utover måltallet i økonomiplanen Den som går over alle grenser, får passet sitt påskrive «Eit sant helvete nyttar det ikkje å lyge seg frå» 38

39 Den som held hovudet over vatnet, ser berre toppen av isfjellet 39

40 40

41 Lån Resten av drifta vil og seia husleigeinntekter, betaling for barnehageplass osb. 41

42 Renteutgifter og inntekter Samanheng med rentenivå og innlånsmetode 42

43 Renteutgifter og inntekter Langsiktige lån 543,7 593,4 699,4 819,1 -fastrentelån og rentebytteavtalar -259,4-237,1-230,8-213,0 -utlån (Lyse og startlån) -119,5-122,2-128,4-150,9 -rentekompensasjon -79,4-79,4-79,4-79,4 -VAR-lån -93,6-106,1-111,9-123,0 - bankinnskott (inkl. sk.trekk) -195,3-190,6-234,6-257,9 Beløp utsett for rentesvingningar -203,5-142,0-85,7-5,0 43

44 44

45 Netto driftsresultat 45

46 Fond 46

47 Reduksjon av driftsbudsjettet i heile økonomiplanperioden Nedskjæring, effektivisering, reduksjon, tilpasning, trimming, justering, kutt, tiltak, kondisjonering, rasering, omstilling, innstraming, OU-prosess, BPR (Business Prosess Reingeneering ), AFT, KRX, Samla 48 mill. kr i åra Samtidig er det lagt inn midlar for auka behov/nye tiltak for langt meir! Organisasjonen må alltid ha fokus på om ein kan effektivisera drifta Innsparingar i 2017 med 16,2 mill. kr For å få handlingsrom er det lagt opp til ytterlegare reduksjon på driftsnivået i økonomiplanperioden (3 mill. kr årleg i ) 47

48 Auka utgifter Tiltak som auker driftsbudsjettet Diverse barnehage Ressurskrevande tjenester Andre tiltak Hopp Fleire senger sjukeheim Diverse skule : Drift av kulturscene (utenom bygg) NAV Økte driftsutgifter nye bygg (både inv og driftstiltak) Bypakke Nord-Jæren Tilskudd til Landsbyforeningen Diverse justeringer fellesutgifter Økte IKT-driftsutgifter

49 Auka inntekter 49

50 To forhold som betrer driftssituasjonen men fører til høgare låneopptak: Byggelånsrenter blir ført som investeringsutgifter for store byggeprosjekt frå Reduksjon av avdragsutgifter. Rådmannen foreslår minimumsavdrag (+ litt reserve) i heile økonomiplanperioden 50

51 «I magre tider er det fort gjort å skjere til beinet» Innsparingar Innsparingstiltak Utsatt frisklivssentral Reduksjon av omsorgslønn Reduksjon omsorgslønn Fjerne lokal kontantstøtte for 1-2 åringer /345/349/392 Innsparingstiltak nedkorting av vakter Kompetanseheving Effektivisering ved organisatoriske grep Vaksinasjonsprogram Ombygging Dalen (boliger i Dalen og Sentrum) Innsparing skolene : Endring av skolestruktur ØP Aktivitetsplikt Øker kvalifiseringsprogram Ikke arrangere julebord Kutt politisk Reduksjon av stillingsannonser Redusert lederutdanning Innsparing tjenesteområder ikkje valgte tiltak frå økonomiplan / 352: Vedlikehold kommunale bygg ØP Ikkje gitt full priskompensasjon på driftsutgifter Sum innsparing «Det er ikkje lett å halde seg i skinnet når ein vert flådd» 51

52 Oppsummering tiltak Tiltak som auker driftsbudsjettet Tiltak som auker inntektene Sum innsparing Totalt endring i drift + innsparing Skal vera med å dekka auka renter/avdrag frå investering NB! i vedtatt økonomiplan er det og lagt inn auka inntekter! Økt rammetilskudd og skatt, demografi og kst-vedtak Økning eiendomsskatt Skatteinntekter justert av kommunestyre ØP Endring utbytte og renter Lyse Driftsreduksjoner i økonomiplanperioden i 2018 og videre

53 Har me noko å gå på? Brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar, Randaberg Gruppe 8 Rogaland Landet Randaberg kommune er billig å drifta (jamfør utgiftsutjamning), men me bruker meir enn andre t.d. på brukarar med store hjelpebehov. Dei fleste kommunane bruker dei inntektene dei har: Høgare inntekt=>høgare utgifter 53

54 1000 kr/innbyggar tilsvarer litt over 10 mill. kr 54

55 55

56 Driftstiltak i 2017 Driftstiltak (Alle tall i 1000) Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Videreførte tiltak fra siste økonomiplan Hopp Skolene Kultur NAV Tekniske tjenester Plan og miljø Rådmannen Skatter og finansiering Kirken

57 Hovudoversikt drift HOVEDOVERSIKT DRIFT ( Alle tall i 1000) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Tall i 1000 kr Budsjett 2016 Budsjett 2017 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Overføringer med krav til motytelse Mottatte avdrag på utlån Rammetilskudd Sum eksterne finansinntekter(e) Andre statlige overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre Andre overføringer finansutgifter Avdrag på lån Skatt på inntekt og formue Utlån Eiendomsskatt Sum eksterne finansutgifter (F) Sum driftinntekter (B) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Lønnsutgifter Motpost avskrivninger Sosiale utgifter Netto driftsresultat (I) Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm Bruk av disposisjonsfond tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm Bruk av bundne fond tjprod Overføringer Sum bruk av avsetninger (J) Avskrivninger Avsetninger til disposisjonsfond Fordelte utgifter Avsetninger til bundne fond Sum driftsutgifter (C) Sum avsetninger (K) Brutto driftsresultat (D=B-C) Regnskapsmessig mer-mindreforbruk (L = I+J- K)

58 Brutto og netto driftsutgifter Endring Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Rådmannen 55,9-2,8 53,2 55,4-2,8 52,6-1 % Skole 158,2-14,3 143,9 155,0-14,2 140,8-2 % Helse- og oppvekst 363,3-79,6 283,7 382,7-85,9 296,7 5 % NAV 45,9-9,0 36,9 56,0-9,4 46,6 22 % Tekniske tjenester 77,0-55,7 21,3 81,3-58,8 22,4 6 % Plan og miljø 11,7-5,1 6,6 10,7-4,4 6,4-8 % Kultur 26,6-3,1 23,5 28,5-3,4 25,1 7 % Randaberg kirke 6,6-6,6 6,9-6,9 5 % Endring skule: Innsparing Endring NAV : bosetting av flyktninger og auka sosialhjelp Endring Plan og miljø: Nye bygg Endring Plan og miljø: Kommuneplan 58

59 Brutto og netto driftsutgifter Plan og miljø Tekniske 1 % tjenester 11 % Kultur 4 % Randaberg kirke 1 % Rådmannen 7 % NAV 7 % Helse- og oppvekst 49 % Skole 20 % Tekniske tjenester 4 % Plan og miljø Kultur 1 % 4 % NAV 8 % Randaberg kirke 1 % Rådmannen 9 % Brutto utgifter Helse- og oppvekst 50 % Skole 23 % Netto utgifter 59

60 Kor bruker me pengane?? 1127 Randaberg gruppe 8 Rogaland Landet Lønnsutgifter, %-vis andel på tjeneste administrasjon og styring 6,7 6,7 6,5 6,4 6,4 5,9 6,4 6,3 6,2 barnehage 13,9 14,1 14,8 14,8 15,4 14,4 10,0 12,4 10,2 grunnskoleopplæring 31,9 30,9 31,7 30,2 30,3 28,8 29,1 28,7 26,1 Helse og omsorg 34,9 34,6 34,6 34,1 35,3 34,3 39,2 37,5 39,8 sosialtjenesten 2,2 2,5 2,9 2,6 2,7 3,2 3,7 3,2 3,5 barnevern 2,5 2,8 3,4 3,5 3,8 5,5 3,4 3,1 3,2 vann, avløp, renovasjon/avfall 1,5 1,4 1,6 1,4 1,5 1,4 1,1 0,8 1,1 fysisk planlegging 1,7 1,6 1,8 2,0 1,7 1,9 1,7 1,5 1,7 kultur 3,0 3,1 3,2 2,9 3,2 3,2 2,5 2,4 2,5 samferdsel 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 0,6 0,2 0,3 bolig 0,3 0,4 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 næring 0,3 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,4 60

61 61

62 KOSTRA (KOmmuneSTatRapportering) Innført i 2001 for å gi styringsdata om kommunal drift Skulle forenkle og lette sjølve rapporteringsrutinane KOSTRA viser ikkje kva som er rett og galt, men viser kor drifta vår avviker frå andre kommunar og utvikler seg over tid KOSTRA seier lite om kvalitet Me samanlikner oss helst med kommunar som er like oss sjølv Dei fleste kommunane bruker dei pengane dei har, og det er ikkje samanheng mellom pengebruken og resultata! 62

63 KOSTRA Ressursar Produktivitet Brukarar Prioritering Målgrupper Dekningsgrader 63

64 Behov/ønsker Behov/ønsker Behov /ønsker Tilgjengelege ressursar (pengar, kompetanse, materiell ) Tilgjengelege ressursar Tilgjengelege ressursar 64

65 Korleis er våre inntekter i forhold til andre? 65

66 Korleis prioriterer me barnehage? KOSTRA sitt begrep Prioritering = Ressursar i forhold til målgrupper 66

67 Korleis prioriterer me barnehage? 67

68 Kor «produktive» er me i barnehagane? KOSTRA sitt begrep Produktivitet = Ressursar i forhold til brukarar = Kvalitet??? 68

69 Meir om kostnader per barnehagetime 69

70 Kor stor dekning har me på barnehagar? KOSTRA sitt begrep Dekningsgrad = Brukarar i forhold til målgrupper 70

71 Kyrkja Investering Tiltak ikke valgt 3910 Randaberg kirke renovering innvendig (6021) Utskifting av stoler i Grødem kirke (6020) Grødem kirkegård minnelund (6017) Randaberg kirkegård, forskjønnelse og utvidelse (6019) Drift Valgte tiltak 600 Økte utgifter, kirkedrift pga lønns- og prisvekst Tiltak ikke valgt 600 Styrke barne og ungdomsarbeidet Styrke det musikalske arbeidet % utvidelse av ungd.-og trosoppl.prest stilling Innsparing, redusert drftsnivå kirken Auke i vedlikehold på kr som vart vedtatt for 2016 er flytta til drift og vidareført 71

72 Budsjett utan eigedomsskatt Rådmannen har i sine siste budsjettforslag vist ulike tilnærmingsmåter for å kompensere for å ta bort eiendomsskatt. Kort oppsummert er dette : Redusere investeringsnivået (avdrag/renter) Redusere driftsutgiftene (i hovedsak lønn) Utsette innføring av nye tiltak/tjenester Konkurranseutsetting/øke andre inntekter Redusere avdragsutgiftene til lovens minimumskrav Justering av andre inntekter Redusere netto driftsresultat 72

73 Budsjett utan eigedomsskatt Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett (uten trinn 2 Harestad) Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak 800 Fjerning av eiendomsskatt på bolig Driftsreduksjoner for å finansiere bortfall av eiendomsskatt Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen 181 Økte IKT-driftsutgifter Økte sosialhjelpsutgifter i : Drift av kulturscene (utenom bygg) Eiendomsskatt på boliger til Stavanger-nivå (redusert bunnfradrag) ØP Eiendomsskatt på boliger til Stavanger-nivå (2 til 3 promille) ØP Ytterligere økning av eiendomsskatt i Delvis prisjustering

74 Rådmannen sitt forslag til vedtak 1. Forslag til budsjett 2017 og økonomiplan godkjennes. 2. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. 3. Budsjettet godkjennes som rammebevilgninger til hvert av tjenesteområdene og prosjektene slik de framgår av bevilgningsskjema drift (budsjettskjema 1A og 1B), investeringsprogram og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). 4. Kommunestyret vedtar selv postene under bevilgningsskjema drift og endring av disse. 5. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønnsavsetning mellom tjenesteområdene. 6. Det tas opp lån til investeringer i samsvar med finansieringsplan (budsjettskjema 2A) med 194,345 mill. kr. Etter delegeringsreglementet 2-9 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. 7. Det tas opp Startlån til videreutlån i Husbanken på 20 mill. kr. 8. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger økes/endres i henhold til omtale i budsjettet og gebyrvedlegg. 9. Tilskuddssatsene til private barnehager er beregnet ut fra regnskap for Dette gir en kommunal driftskostnad på kr per heltidsplass for barn under 3 år og for barn over 3 år. 74

75 Rådmannen sitt forslag til vedtak 1. Med hjemmel i Eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt for 2017 på faste eiendommer i hele kommunen. Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommer beholdes uendret på 7 promille (næring, verk og bruk). I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelder for bolig- og fritidseiendommer settes til 3 promille (økes fra 2 promille). For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi for hver godkjent boenhet. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) videreføres følgende fritak fra eiendomsskatt: fylkeskommunale anlegg private barnehager idrettsanlegg anlegg tilhørende ideelle lag og organisasjoner samfunnshus bedehus I tillegg videreføres det fritak av eiendomsskatteloven 7 bokstav b) for fredete bygninger og verneverdige bygninger som har historisk verdi for eiendomsskatt. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter og Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jamfør eiendomsskatteloven

76 Excel-ark for politiske forslag Forslag frå x,y, Endringar på sentrale postar Gule og grønne celler kan endrast her. Driftsramme og renteutgifter/avdrag kan endrast i eigne ark (drift og investering) Dei gule cellene er inntekter. Negative tal for auka inntekter, positive tal for reduserte inntekter. Dei grønne cellene er utgifter. positive tal for auka utgifter, negative tal for reduserte utgifter. Beskrivelse Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Inntektsutjamning Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Utbytte Lyse Energi Renteinntekter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift (driftsrammer tjenesteområda) Merforbruk/mindreforbruk Netto driftsresultat