Kystsoneplanlegging og sektorinteresser

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kystsoneplanlegging og sektorinteresser Haakonsvern 6. oktober 2016 Seniorrådgiver Kristin Nordli - planavdelingen

2 KMDs organisasjonskart Kommunikasjonsenheten Statsråd Statssekretærer Departementsråd Politisk rådgiver Administrasjonsavdelingen Arbeidsgiverpolitisk avdeling Avd for bygg, sikkerhet og tjenester Avdeling for IKT og fornying Bolig- og bygningsavdelingen Kommunalavdelingen Planavdelingen Regionalpolitisk avdeling Same- og minoritetspolitisk avdeling Statsforvaltningsavdelingen Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Husbanken Direktoratet for byggkvalitet Kommunalbanken Kartverket Valgdirektoratet Distriktssenteret Selskapet for industrivekst (SIVA) Sametinget Internasjonalt reindriftssenter Statsbygg Datatilsynet Underliggende etater Tilknyttede virksomheter Husleietvistutvalget Innovasjon Norge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Fylkesmannsembetene Kongehuset

3 Bakgrunn for arbeidet med veiledning Utfordringsbildet Behov for oppdaterte planer (gamle planer og mye dispensasjoner) Bit for bit planlegging i kystsonen Riksrevisjonens rapport om bærekraftig havbruk Viktige forhold som ble påpekt Gamle planer og mye dispensasjoner Økende konkurranse om arealene i kystsonen Havbruk, energianlegg. skipstrafikk, fritidsaktiviteter Hensynene blir tydeligere, kartlegging f.eks. fiskeri og naturmangfold Stort behov for å planlegge på tvers av administrative grenser Stadig mer kunnskap og bruk av IKT Mulighetene for planlegging blir bedre Nye lover innenfor mange sektorer Effektive planprosesser og satsing på havbruk

4 Plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regional planstrategi (2016) Regional plan Regional planbestemmelse Kommunal planstrategi (2016) Kommuneplaner/delplaner Reguleringsplaner områderegulering og detaljregulering Kilde: Miljøverndepartementet

5 Nasjonale forventninger Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal legges til grunn for arbeidet med regionale og kommunale planstrategier og planer. Regjeringen forventer at: "Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv."

6 Nasjonale forventninger forts. Regjeringen vil legge til rette for vekst i oppdrettsnæringa, der miljømessig bærekraft er den viktigste forutsetningen for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre de langsiktige arealbehovene i fiskeri- og havbruksnæringane. Samtidig som en avsetter nok areal til framtidig havbruk, må en optimalisere bruken av allerede tildelte areal, og en må legge vekt på miljøhensyn. Planleggingen må også sørge for andre samfunnsinteresser og hensyn i kystsonen. Regjeringen vil bidra med veiledning for helhetlig forvaltning og planlegging i sjø, og til utvikling av planverktøy og bedre kunnskapsgrunnlag.

7 PBL 2008 utvidet virkeområde

8 Arealformål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravog urnelunder. veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. naturområder, turdrag, friområder og parker ulike typer militære formål a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr. 2. ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder

9 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Kan gi bindende bestemmelser til noen av hensynssonene Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

10 Bruk av bestemmelser Det kan blant annet gis bestemmelser om; bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

11 Standardisering av kartene: kart og planforskriften med tilhørende veileder

12 Arbeid Analyse Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer Norconsult rapport vår 2015 Revisjon rundskriv Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder Advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland - vår 2016 Planlegging etter PBL- utkast til veileder Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven Multiconsult vår 2016 Kvalitetssikring og bearbeiding Høst 2016 Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til endelig rundskriv og veileder Publisering av 1. versjon ved årsskiftet

13 Del 1: Analyse Rapport med analyse av problemstillinger Ulik praksis med hensyn til bruk av planformålene Enbruk, flerbruk Ønske om presiseringer Forslag om flere formålstyper og underformål Lagring/fangstbasert oppdrett Teknisk infrastruktur Forslag til endringer i kart- og planforskriften Plansjer med planeksempler 13

14 Del 2- Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96)

15 Lover og forskrifter som regulerer planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder Finnmarksloven og samiske interesser Naturmangfoldloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Havressursloven Akvakulturloven Havne- og farvannsloven Lov om undersjøiske naturforekomster Energiloven Lakse- og innlandsfiskeloven Kulturminneloven Forurensningsloven Vannforskriften Matloven Dyrevelferdsloven 15

16 Del 3 Planveilederen Praktisk veiledning til hvordan utarbeide planer. Skal bygge på delen om lovgrunnlaget. Ikke gjenta det som står i eksisterende veiledere. Omtale både regionale, interkommunale og kommunale planer. Hovedfokus på utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Peker på viktige sammenhenger. Planprosess, samfunnsdel. Kunnskapsgrunnlaget Innspill fra praksis

17 Planprinsippene Prosesskrav etter plan- og bygningsloven, de samme som på land. Viktig at alle relevante interessenter står på varslingslisten. Fravær av privat eiendomsrett. Ikke planplikt i sjø, men kommunene skal vurdere behov. Større bruk av kombinerte formål i sjø. Hva kan/bør kombineres? Hva kan ikke kombineres? Faste tiltak som ikke avklares etter plan- og bygningsloven, energianlegg, en del kabler, rørledninger.

18 Konsekvensutredning (KU) av kommuneplan Planer som setter rammer for framtidig utbygging (pbl 4-2, 14-1) Arealbruk på sjø som skal konsekvensutredes: Akvakultur, deponering og uttak av masser, småbåthavner, utfylling til infrastruktur o.l. KU brukes som beslutningsgrunnlag for om et område skal tas inn i planen eller ikke. Virkninger av arealbruken kan ha mangelfull informasjon kan ha konsekvenser utover kommunens areal må se fjordsystem i sammenheng Samlete virkninger for all ny arealbruk i planforslaget Kan være behov for ytterlige avklaring i reguleringsplan (pbl 11-9 nr8) En del tiltak følges opp videre etter sektorlov, for eksempel akvakulturloven

19 Kunnskapsgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget, Temadata fra sentrale leverandører Felles portal for data Bruk av dataene i planframstilling, analyser og konsekvensutredninger

20 Arealinteresser og hensyn i kystsonen plan- og bygningsloven som arena for samordning og prioritering Turisme Kultur minne r Friluftsliv Veganlegg, bruer Farleder Forsvaret Ankringsområder havner Energisektoren Landskap Fiskeri Reindrift Sjømat/- havbruk Regionale planer Kommuneplaner Klimaendringer Mineraluttak, annen næring og industri Risiko/- beredskap Vannkvalitet, forurensning Deponering, mudring, dumping 20

21 Veiledningen skal ta høyde for ulike forhold langs kysten Foto: Aram havn, Jan Hausken Foto: Kristin Nordli Foto: Jan Hausken Foto: Marianne Gjørv Foto: Foto: Hitra, Jan Hitra, Marianne Hausken Kristin Gjørv Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli 22

22 Lokalisering av tiltak, tilpasning og utforming

23 Hensyn i planleggingen og avveining Jan Hausken Ona Fyr, Kristin Nordli Foto. Sndøy, Kristin No Foto: Hummer på Lysaker, Trond Skaare Kysttorsk, Paulsen HI Ålegress, Miljødirektoratet 24

24 Regional planlegging av sjøområder Pågående planprosesser: Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Regional plan i Rogaland

25 Interkommunal planlegging av sjøområder Flere eksempler: Interkommunale kystsoneplaner i Troms Interkommunale planer i Nordland Interkommunal plan for Romsdalsfjorden

26 Bruk av planformålene Eksempel fra Troms Mye bruk av enbruksformål Større grad av planavklaring

27 Samferdselsprosjekter Farleder Veganlegg Eks E39 Undersjøiske tunneler Bruer Utfyllinger

28 Figur 16 vist som hensynssone H410, krav vedrørende infrastruktur. Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur er sammen med samferdselsanlegg et eget hovedformål i pbl. En del teknisk infrastruktur er unntatt planlegging etter plan- og bygningsloven, som kraftledninger og petroleumsledninger. Kraftledninger og petroleumsledninger blir behandlet etter energiloven der Norges vassdrags- og energi-direktorat (NVE) er konsesjonsmyndighet. Som en del av konsesjons-behandlingen skal forholdet til kommunale planer vurderes. Slike installasjoner vil kunne legge begrensninger på annen ønsket aktivitet, som for eksempel opplag, ankring og ferdsel. Kraftledninger og petroleumsledninger er uansett forhold som en må ta hensyn til i planleggingen. Noen typer sjøledninger vil være omfattet av pbl i arealsammenheng, blant annet vann- og avløpsledninger samt ledninger for telekommunikasjon. Kommuneplanprosessen kan være en arena for å finne felles traseer for slike ledninger, dersom det er praktisk mulig. Det er varierende om avløpsnett eller annen VA-infrastruktur (vann og avløp) blir regulert gjennom detalj- eller områdereguleringer. Det ser ut til at det er de store bykommunene med stort arealpress som i størst grad regulerer områder for avløpsnett på sjøbunnen Eksempel: Hensynssone H410, Hovedvannledning På høring nå: Forslag til et register over ledninger i grunnen og i sjø

29 Ulike typer havner Planavklarte havner og småbåthavner Mindre konflikt, nye planer ofte gode Ankringsområder Faste ankringsområder, ser behov for planavklaring, sammen med utlegg av moringer og andre ikke planavklarte innretninger. Utfordring eksisterende bruk En del kommuner rydder opp i dette, samler båtplasser. Gir bestemmelser om hvor det er tillatt med bøyehavner.

30 Industriområder i sjø

31 Deponier og utfylling

32 Natur Naturmangfoldloven kapittel 2 Generelle krav til å vurdere natur i planleggingen Synliggjøring i offentlige beslutninger Marint biologisk mangfold Nasjonalt program for kartlegging Ny kunnskap om marine naturtyper og fiskeri skal brukes i planlegging og forvaltning av kystsonen Marine verneområder og sjøfuglreservater, hensynssoner i plan (båndlagt etter annet lovverk)

33 Friluftsliv Eksempel; reguleringsplan for sjøbad

34 Flerbruk i sjø med og uten akvakultur En del kommer har store flerbruksområder der akvakultur inngår i flerbruksformålet Det enkelte anlegget avklares da i lokalitetsavklaringen etter akvakulturloven. En del bruk av dispensasjoner, også for nyanlegg Viktig derfor at Forsvarets interesser er kartlagt og inngår i vurderingene i kommuneplanens arealdel, så det framgår som en hensynssone.

35 Planprosessen, medvirkning og bruk av innsigelse Rundskriv om innsigelse i planprosesser Tidlig medvirkning og innspill Deltagelse i planforum Fylkesmannen samordner innsigelser fra statlige regionale myndigheter (forsøk, under avklaring)

36 Tranøy kommune i Troms, avgjørelse Innsigelse fra Forsvarsbygg til nytt område ved Lemmingvær

37 3D og bunndata Mulig å lage planer i 3D romlige planer aktuelt også i sjø Framtidens behov Behov for mer detaljerte kart over bunntopografien» Strømberegninger, vannutskifting, smittespredning, andre spredningsmodeller» Ankringsområder» Plassering av akvakulturanlegg» Bølger/stormflo; klimatilpasning, hensyn til infrastruktur og byutvikling» Naturmangfoldkartlegging» Vandringsruter for villaksen» Andre bunndata