PLANBESKRIVELSE MED KU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANBESKRIVELSE MED KU"

Transkript

1 Oppdragsgiver Snarveien AS Rapporttype Planbeskrivelse FV 64 BRUHAGEN-KÅRVÅG (SNARVEIEN) PLANBESKRIVELSE MED KU

2 PLANBESKRIVELSE MED KU 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Snarveien Dokument nr.: 1 Filnavn: Revisjon Dato Utarbeidet av LABTRH LABTRH, ESPTRH LABTHR Kontrollert av ESPTRH ESPTRH ESPTHR Godkjent av

3 PLANBESKRIVELSE MED KU 3 INNHOLD 1. INNLEDNING ALTERNATIVSSTUDIE PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Medvirkning Innkomne innspill PLANSTATUS Sentrale styringsdokumenter Regionale planer Kommuneplanen for Averøy Kommune Reguleringsplaner DAGENS SITUASJON Vegstandard Trafikkmengder Fartsgrense Trafikksikkerhet Ras og flomfare Støy og luftforurensing Grunnforhold BESKRIVELSE AV TILTAKET Snarveien Vegstandard Sideanlegg Kryssløsninger Bruer Fravik Fartsgrense Kollektivtrafikk Kraftledninger Byggegrense Grunnerverv Påkobling og kryssløsninger ved Bruhagen KONSEKVENSUTREDNING Metodikk Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser IKKE PRISSATTE KONSEVENSER Naturmangfold Friluftsliv og nærmiljø Kulturminner og kulturmiljø Landskap Naturressurser Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser PRISSATTE KONSEKVENSER Trafikk Ulykker Støy... 52

4 PLANBESKRIVELSE MED KU Innløsning av eiendom Samfunnsøkonomisk netto nytte ANDRE KONSEKVENSER Lokal og regional utvikling Grunnforhold Anleggsperioden Deponiområder RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Anleggsfasen Driftsfasen Tiltak som implementeres gjennom reguleringsbestemmelser og plankart OPPSUMMERING OG ANBEFALING VEDLEGG REFERANSER... 60

5 PLANBESKRIVELSE MED KU 5 1. INNLEDNING Snarveien AS fremmer forslag til reguleringsplan for ny veg mellom Kårvåg og Bruhagen i Averøy kommune, Møre og Romsdal. Planforslaget bygger på et ønske om å øke integrasjonen i regionen sammen med andre viktige samferdselsprosjekter. I februar 2009 ble kommuneplanens arealdel vedtatt av Averøy kommune. I arealdelen er det lagt inn en mulig trase for ny Fv. 64. Denne traseen ble ikke konsekvensutredet i forbindelse med overordna planprosess. Snarvegen AS er etablert for å få utredet og realisert tiltaket. Det er en målsetting å få til et partnerskap mellom kommuner, næringsliv og andre offentlige aktører for å reise tilstrekkelig kapital. Snarvegen AS har mer enn 50 % offentlig eierskap. 5 kommuner er involvert. Snarveien AS skal arbeide for å realisere en ny trase som en del av Fv. 64. Tiltakshaver er Snarveien AS og Rambøll er leid inn som konsulent for å bistå i planarbeid. Utgangspunktet for denne reguleringsplanen er et ønske om å få realisert en ny vegtrase på strekningen. Det er derfor lagt opp til at reguleringsplanen skal fremmes med denne nye traseen med tilhørende konsekvensutredning. Hensikten med ny veg er: Det er en sterk økning i trafikken gjennom Averøy som følge av Atlanterhavstunellen og Atlanterhavsvegen (ca. 150 % økning på kort tid). Dette medfører mye trafikk gjennom Bruhagen sentrum og på svingete veier som ikke er egna for økt trafikkbelastning. Ønske om kortere og enklere reise mellom bosted og arbeidsplass og økte muligheter for å jobbe på tvers av kommunegrenser. Videreføre de kvaliteter Atlanterhavsvegen har som nasjonal turistveg Korte ned utrykningstid for bl.a. brannvesen. Å unngå forurensing til drikkevannskildene Haukåsvatnet og Storvatnet. Reguleringsplanen består av: Planbeskrivelse, datert Reguleringsbestemmelser Reguleringsplankart 2. ALTERNATIVSSTUDIE Gjennom høringsuttalelsene til planprogrammet er det kommet inn merknader om at konsekvensutredningen også må inneholde en vurdering og sammenligning av en trase langs eksisterende veg. Det reviderte planprogrammet har derfor med et alternativ 2 som følger eksisterende trase. I planprogrammet står det at det for dette alternativet skal legges til grunn samme standard som ved utbygging av ny veg. «Alternativ 2 er opprusting av eksisterende veg på strekningen mellom Kårvåg og Bruhagen. For dette alternativet skal det legges til grunn samme standard som ved utbygging av ny veg. Det innebærer at det på strekningen skal vurderes tiltak som breddeutvidelse, utslaking av svinger og bedring av sikt og stigningsforhold. På enkelte delstrekninger kan det være aktuelt med mindre omlegging av fylkesvegen. Det er et ønske om å få hevet fartsgrensen til 80 km/t, samtidig som sikkerheten skal ivaretas.»

6 PLANBESKRIVELSE MED KU 6 Denne formuleringen inneholder flere målsetninger som er vanskelig å ivareta samtidig. Slik dagens veg framstår, vil det være umulig å oppnå samme standard som ny veg, med fartsgrense 80 km/t uten å gjøre omfattende tiltak, herunder ny veg over lange strekninger og en antatt kostnad som vil nærme seg alternativ 1. Etter diskusjon og ønsker fra kommunen ble det i møte 6. oktober 2014 enighet om at konsekvensutredningen må synliggjøre både et alternativ med omfattende endringer og delvis ny veg men også et alternativ men mindre utbedringer av dagens trase. Det ble enighet om at følgende alternativ skal uttegnes til et godt nok nivå for en forenklet konsekvensutredning: 1. Snarvegen - Ny veg mellom Kårvåg og Bruhagen over Sundsfjorden 2. Best mulig standard i eller i nærheten av dagens trase - Mest mulig frigjort fra eksisterende veg, slik at eksisterende veg kan opprettholdes for lokaltrafikk, gående og syklende m.m. Dette vil gi god separering av trafikken og mulighet til å øke fartsgrensen til 80 km/t på mesteparten av strekningen. 3. Mindre utbedringer langs eksisterende veg (0+) - Mest mulig bruk av eksisterende veg, mindre tiltak som breddeutvidelser, utslaking av svinger og bedring av sikt og stigningsforhold. Resultatet er ingen helhetlig vegstandard, men fortsatt randbebyggelse og avkjørsler uten økning av fartsgrensen. Alternativsanalysen med konsekvensutredning fokuserer på følgende tema: Nytte i form av reisetidsbesparelser og trafikksikkerhet Kostnader Ikke prissatte konsekvenser (Friluftsliv, landskap, kulturminner/kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser). Oppsummert konkluderte alternativsanalysen med konsekvensutredning med at alternativ 1 (Snarvegen) gir størst reisetidsgevinst og bidrar dermed mest til å oppnå selve hensikten med tiltaket slik det er formulert i planprogrammet. Alternativet vil bidra mest til: Avlasting av Bruhagen sentrum, og strekninger med randbebyggelse langs eksisterende fylkesveg. Kortere og enklere reise mellom bosted og arbeidsplass og økte muligheter for å jobbe på tvers av kommunegrenser. Videreføring av de kvaliteter Atlanterhavsvegen har som nasjonal turistveg Nedkorting av utrykningstid for bl.a. brannvesen. Redusert fare for forurensing til drikkevannskildene Haukåsvatnet og Storvatnet. Alternativet medfører negative konsekvenser for friluftsliv, visse negative landskapskonsekvenser og det kommer i konflikt med kulturmiljøet selv om det er et stykke til bergkunsten på Søfstad. Alternativet tar relativt lite dyrkamark og er skånsomt for naturmiljøet.

7 PLANBESKRIVELSE MED KU 7 Figur 1: Alternativer som er blitt utredet 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Medvirkning Det har vært gjennomført samrådsmøte med kommunen og offentlige etater. I tillegg til flere møter med Averøy kommune underveis. 3.2 Innkomne innspill Etter varsling av oppstart kom det inn til sammen 5 innspill. Alle innspillene er i tillegg med som vedlegg til reguleringsplanen. Innspill fra Essensen i innspillet Forslagstillers kommentar 1. høringsrunde med frist Møre og Romsdal fylkeskommune 1.Viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging for barn og planlegging som gir relevante føringer for planarbeidet. 2. Fylkeskommunen viser videre til at det er behov for en bedre beskrivelse av alternativet hvor dagens vei opprustes. 3. Bruk av områderegulering eller detaljregulering bør avklares. Alle innspill er tatt med i detaljreguleringen.

8 PLANBESKRIVELSE MED KU 8 Statens vegvesen NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Savner vurdering i forhold til sentrale retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging Dimensjonering av kryssing av vassdrag må basere seg på 200 års flom. Vurdering i planbeskrivelsen. Tatt til følge. Justert planprogram med høringsfrist Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Åse Myrset og Vilhjalmur Sveinsson Johnny og Linda Åndahl Fylkeskommunen varsler allerede i denne merknaden at det kan bli aktuelt med innsigelse til alternativ 1, primært på grunn av potensiell stor konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det bør vurderes hvor mye dyrket mark som går tapt ved de ulike alternativene. Det bør uansett tilstrebes å hindre oppstykking og omdisponering av jordbruksareal. 1.Bemerkninger til alternativ 2. og med følgende inngrep på gnr/bnr 71/3. Alternativet vil ødelegge gammel kulturbeite som inngår som en viktig del av gårdsdriften. 2.Inntegnet trase vil komme 8 meter fra husvegg. 1. Ber om at traseen legges utenom Langstrand. Det er en lang og uoversiktlig strekning med bebyggelse tett inntil riksveien. Direkte adkomster fra bolighus til riksvei. Og mye brukt friluftsområde tett inntil vei Hvis alternativet likevel gjennomføres bes det om skjermingstiltak for støy og forbedrede av/påkjøringsmuligheter til ny Fv. 3.Gangvei bør inn i planene. Arkeologiske undersøkelser er bestilt. Arealregnskap er satt opp. Alternativ 2 og 3 reguleres ikke. Alternativ 2 og 3 reguleres ikke. Kun Snarveien reguleres (alternativ 1) Det etableres ikke gang/sykkelvei men dagens veg vil bli mye tryggere hvis snarveien bygges. 4. PLANSTATUS 4.1 Sentrale styringsdokumenter Rikspolitiske retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen. Gjeldende nasjonale forskrifter innafor de forskjellige saksområda vil også styre planarbeidet. Dette innebærer blant annet at reguleringsplanen skal framstilles i henhold til framstilling av arealplaner i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister av 26. juni 2009 (kart- og planforskriften). 4.2 Regionale planer Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplanen for Møre og Romsdal inneholder seks resultatmål tilknyttet følgende tema: - Barn og unge - Miljø og klima - Likestilling og inkludering

9 PLANBESKRIVELSE MED KU 9 - Folkehelse - Universell utforming - Internasjonalisering For samferdsel gjelder følgende hovedmål: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem.» Fylkesplan , Handlingsplan Handlingsprogram for samferdsel 2013 Relevante resultatmål: Kollektivandelen skal økes ved å gjøre det lettere og mer attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka Transportsystemet skal utvikles og vedlikeholdes, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengelig og trafikksikkert og har tilstrekkelig standard for alle typer trafikanter. Ta i bruk og prøve ut ulike modeller for finansiering i samferdselssektoren, samt selge inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkelig finansiering hos sentrale styresmakter. Arbeide aktivt med trafikksikkerhet for å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepte og skadde i vegtrafikken. Fv. 64 ligger ikke inne i Handlingsplan Kommuneplanen for Averøy Kommune Kommuneplanens arealdel Det vises til kommuneplanens arealdel vedtatt av Averøy kommunestyre den Hovedmålet for arealbruk er «Averøy kommune skal ha tilgang på tilrettelagte områder som sikrer en god og balansert arealbruk for næringsliv og innbyggere. Strategien for arealbruken er å legge opp til at dette skjer. I arealdelen er det stiplet inn en mulig framtidig veitrase som ny fv. 64. I konsekvensutredning med KU er det sagt at denne veitraseen ikke blir behandlet i konsekvensutredningen fordi traseen ble ansett å være i et for tidlig stadium i prosessen. Det betyr at forslag til ny fv. 64 ikke er konsekvensutredet i overordna planprosess.

10 PLANBESKRIVELSE MED KU 10 Figur 2 Kommune planens arealdel for Averøy kommune, ny veglinje for fv. 64 vist med rød linje For samferdsel generelt er følgende beskrevet: «Det må tas hensyn til myke trafikanter, spesielt i tilknytning til byggeområder og offentlige tjenester. På sikt kan det vokse fram et behov for en ny riksvegtras é over Averøy, og det vil være ULNWLJn VLNUHDUHDOWLOPXOLJ IUDPWLGLJLQIUDVWUXNWXU «ª Mål for samferdsel er: «Averøy utnytter mulighetene for utvikling av en tjenlig infrastruktur som fremmer positiv utvikli ng i lokalsamfunnet» Figur 3 viser mål, strategier, bestemmelser og retningslinjer gitt for samferdsel. Framtidig fv. 64 over Sundsfjorden er merket med rød sirkel i figuren. Figur 3 Bestemmelser og retni ngslinjer for viktige ledd i kommunikasjonssystemet KPA Rød sirkel markerer retningslinje for forslag til ny fv. 64.

11 PLANBESKRIVELSE MED KU 11 I kommuneplanens arealdel er det videre avsatt areal for trafikksenter og forslag til ny veg er lagt i utkanten av dette arealet. Tordøya er avsatt til Friluftslivsområde. Resten av foreslått trase vil gå i LNF-område. 4.4 Reguleringsplaner Innenfor planområdet finnes følgende reguleringsplaner: Bruhagen sentrum Bruhagen Panorama Bruhagen vest Kårvågmyran Sportssenter

12 PLANBESKRIVELSE MED KU DAGENS SITUASJON 5.1 Vegstandard Dagens veg er svingete på flere delstrekninger, og vegbredde varierer mellom 5,6/5,9 m og 9,4 m. De smaleste partiene er ved Hoset, en strekning på om lag 1 km, og ved Straum, en strekning på vel 0,5 km. Strekningen kjennetegnes med spredt bebyggelse og et stort antall direkte avkjørsler. Det er kun etablert gang/sykkelveg gjennom Bruhagen. 5.2 Trafikkmengder Dagens trafikkmengde på strekningen Kårvåg Bruhagen varierer mellom 2300 og 2500 kjøretøyer pr. døgn. En ny veglinje vil ikke fange opp all denne trafikken da en del av trafikken genereres underveis på strekningen. Befolkningen som naturlig sogner til denne delen av strekningen er i størrelsesorden 640 mennesker. Figur 4 Befolkning i delområder på Averøy (Kilde SSB). 5.3 Fartsgrense Det er 80 km/t på to delstrekninger; mellom Kårvåg og Langhaugan (2,6 km) og mellom Langstrand og Bruhagen (4,6 km). Det er nedsatt hastighet på resten av prosjektstrekningen. Gjennom Hoel er fartsgrensa 70 km/t, gjennom Bae, Vebenstad og nord for Bruhagen ved Straum er fartsgrensa 60 km/t. Fartsgrensen er 50 km/t gjennom Bruhagen.

13 PLANBESKRIVELSE MED KU Trafikksikkerhet I perioden har det tilsammen vært 7 dødsulykker med til sammen 8 drepte på strekningen mellom Kårvåg og Bremsnes på fv 64. I samme periode har man hatt 5 ulykker med meget alvorlig skadde, og 34 ulykker med alvorlig skadde. 5.5 Ras og flomfare Dagens fv 64 ligger ikke noen registrerte flom- eller skredutsatt områder (kartinnsyn Støy og luftforurensing Det er støyproblematikk knyttet til enkelte av husene som ligger tettest på veien i dag. Trafikkmengdene er såpass små at luftforurensning ikke er aktuelt. Støyberegninger er foretatt etter nordisk beregningsmetode for vegstøy. Enhet for trafikkstøy: L den (ihht T-1442). Se støy under konsekvenser kap Grunnforhold Berggrunnen i området er dominert av gneiser med et bar belter av glimmerskifer og glimmergneis langs 0-alternativet ( Gneis er en hard og sur bergart, som bare gir opphav til en fattig flora, mens glimmerskifer kan gi grunnlag for en stedvis litt rikere flora. Løsmassene i området er for det meste en mosaikk mellom bart fjell/tynt dekke, marine strandavsetninger og myr/torv dekke.

14 PLANBESKRIVELSE MED KU 14 Figur 5. NGUs kart over berggrunn viser at det er gneiser med brede bånd av glimmergneis og glimmerskifer i området. Kilde: Figur 6. NGUs løsmassekart viser at det langs dagens E39 stort sett er en mosaikk av bart fjell/tynt dekke, marine strandavsetninger og myr/torv dekke. Kilde:

15 PLANBESKRIVELSE MED KU BESKRIVELSE AV TILTAKET 6.1 Snarveien Snarveien er foreslått veglinje slik den foreligger i gjeldende kommuneplans arealdel og på. Traseen ligger sør for dagens veg, og går gjennom LNF-område og område avsatt til friluftsliv (Tordøya). Figur 7 Alternativ 1 ny veglinje nordvest for eksisterende fv. 64 Strekningen Kårvåg Bruhagen inngår i fylkesveg 64 som går fra Åndalsnes via Molde til Kristiansund. Mellom Molde og Kristiansund fungerer vegen som en alternativ rute til E39 og utgjør en sammenhengende ferjefri kystveg på strekningen. Med en forlengelse med ferje over Talgsjøen, kan man kjøre den ytre kystvegen videre til Tustna og Aure til Kyrksæterøra. Lokalt arbeides det også med planer for en mulig framtidig tunnel over Talgsjøen. Strekningen er en attraktiv turistrute med vakker natur og kystlandskap.

16 PLANBESKRIVELSE MED KU 16 Figur 8 Strekningen Molde - Bergsøya Atlanterhavsvegen er definert som en av Norges nasjonale turistveger mellom Bud og Kårvåg. Det antas at en ny veg mellom Kårvåg og Bruhagen vil kunne få en utforming som gjør den egnet til å innlemme i turistvegstrekningen. Prosjektet Kårvåg Bruhagen i ny trase vil bidra til en innkorting på ca. 3 km og en reisetidsgevinst på anslagsvis 5-6 minutter. Dette bidrar til å øke pendlingsomlandet til Kristiansund. En ny trase langs eksisterende veg kan korte inn veglengden med ca. en halv kilometer, men gir vesentlig mindre reisetidsgevinst. 6.2 Vegstandard I planprogrammet er det angitt at vegstrekningen bygges ut i henhold til dimensjoneringsklasse H2. H2 benyttes i utgangspunktet for statlige hovedveger, og i vegnormalen er det også en dimensjoneringsklasse Hø2 som benyttes for øvrige veger. Tabell 1 De viktigste standardkravene for dimensjoneringsklasse H2 / H Ø2 Dimensjoneringsklasse H2 Dimensjoneringsklasse H ø2 Tillatte trafikkmengder Fartsgrense 80 km/t 80 km/t Vegbredde 8,5 meter 7,5 meter Kjørefeltbredde 3,25 m 3,0 m Skulderbredde 1 m 0,75 m Minste horisontalradius 250 m 200 m Minste vertikalradius høy Minste vertikalradius lav Maks stigning 6 % 8 % Stoppsikt 115 m 100 m

17 PLANBESKRIVELSE MED KU 17 Vi har i planarbeidet lagt til grunn dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 meter. De relativt nybygde strekningene Atlanterhavstunnelen og Atlanterhavsvegen er også bygd med tilsvarende vegbredde. Det er imidlertid regulert inn rom for utvidet skulder, slik at det er mulig å gå langs vegen. Figur 9 Tverrprofil Hø2 6.3 Sideanlegg En ny vegstrekning mellom Kårvåg og Bruhagen vil gå i flott kystnatur med muligheter til rekreasjon, fiske m.m. Det bør derfor tilrettelegges for parkering og adkomst til fiskeplasser m.m. Det er lagt inn to slike parkeringsplasser i reguleringskartene, en på hver side av Klubbsundet. Dette gir tilgang til øyene, mulighet til å fiske i Klubbsundet og man kan gå til Helleristningene, noe som gir økt tilgjengelighet til dette kulturminnet. Det må vurderes senere om man vil bygge en eller begge. Figur 10 Mulig rasteplass ved Klubbsundet Siden gamlevegen vil være et godt tilbud til gående og syklende mener vi ikke det vil være nødvendig med sammenhengende gang- og sykkelveg langs den nye vegen. Dette ville fordyre vegstrekningen kraftig. Det er imidlertid regulert inn en utvidelse med gangbane på Klubbsundet bru og i forbindelse med parkeringsplassene slik at det er mulig å fiske fra brua og gå mellom holmene. 6.4 Kryssløsninger Det er lagt opp til et T-kryss i vestre del av parsellen, med tilknytning til gammel fv 64 mot Vebenstad. Videre er det planlagt et T-kryss med tilkobling mot fylkesveg 251 mot Langøya. I øst er det planlagt et T-kryss øst for Bruhagen med tilknytning til gammel fylkesveg 64 mot Bruhagen. Det er i tillegg regulert inn et T-kryss for ny adkomstveg til Bruhagen som beskrevet i kap. 6.2.

18 PLANBESKRIVELSE MED KU Bruer Det er lagt opp til tre bruer på strekningen. Den første vil bli på 240 meter over eidet ved Søfstad. Den andre blir en kort bru på 50 meter over Klubbsundet. Denne brua er planlagt med ekstra bredde for Den tredje er planlagt som en fritt-frambyggbru på ca. 590 meter, med en nettverksbue over Tordøysundet. Her er det lagt opp til et seilløp på 19 meters høyde og 60 meters bredde. Søfstadvika 250 meter Tordøysundet 590 meter Klubbsundet 50 meter Figur 11 Bruer Figur 12 Bru over Søfstadvika

19 PLANBESKRIVELSE MED KU 19 Figur 13 Bru over Klubbsundet Figur 14 Bru over Tordøysundet I tillegg er det planlagt kulverter for kryssing av lokalveger tre steder, Fylkesveg 253 ved Storlykkja, Hjelsetvegen (kommunal veg) og Naustvollvegen (kommunal veg). 6.6 Fravik Det er ingen fravik fra vegnormalene i den foreslåtte veglinjen 6.7 Fartsgrense Den nye vegen vil få gjennomgående fartsgrense 80 km/t. I forbindelse med parkeringsplassene kan det vurderes nedsatt fartsgrense eventuelt 6.8 Kollektivtrafikk Det er ikke lagt inn busslommer i reguleringskartet, da bussen sannsynligvis vil måtte gå innom Bruhagen sentrum. Det må eventuelt vurderes busstopp for langdistansebusser på nyvegen i nærheten av Bruhagen. 6.9 Kraftledninger Kryssende kraftlinjer er markert med hensynssone i reguleringsplankartene. På strekningen over holmene, vil den nye vegtraseen gå omtrent midt i kraftlinjen. Det kan være aktuelt å legge om til jordkabel i forbindelse med veg- og brubygging Byggegrense Byggegrensen settes i henhold til vegloven til 50 meter Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Områdene regulert til offentlig veg og annen veggrunn erverves. Areal regulert til privat adkomstveg erverves ikke, men båndlegges og gir grunnlag for erstatning på samme måte som ved erverv.

20 PLANBESKRIVELSE MED KU 20 Nødvendig grunn erverves normalt med en avstand fra vegkant som tilsvarer vegens sikkerhetsavstand pluss 2 meter. Der skjæring eller fylling slår lengre ut enn sikkerhetsavstand, erverves normalt 1meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. På dyrket mark kan det gjøres unntak fra erverv av sikkerhetssonen. Det er avsatt midlertidige anleggs- og riggområder langs hele vegene. Arealer regulert til midlertidig anleggs- og riggområde erverves ikke, men disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. Midlertidige anleggs- og riggområder skal tilbakeføres til sin opprinnelige form etter endt anleggsperiode. Grunnerverv søkes løst ved minnelige overenskomster, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Etter vedtatt reguleringsplan vil det bli utarbeidet grunnervervskart som viser hvilke arealer Statens vegvesen vil erverve Påkobling og kryssløsninger ved Bruhagen Ved Bruhagen er det i planprogrammet skissert flere ulike påkoblinger for Snarveien. Det har vært reist noen spørsmål om hvordan avkjøringen til baseområdet kom til å bli hvis Snarveien alternativet blir valgt. I utgangspunktet var det tenkt et nytt T-kryss der veg til Bruhagen tar av fra ny Fv. 64, ruta for øvrig som før (Alternativ 1C). Det er denne hovedavkjøringen som blir regulert. 1C gir den beste linjeføringen for fylkesveg 64, man ender på flata og unngår stigningene øst for Bruhagen. Samtidig er denne løsningen billigst og den minst konfliktfylte å gjennomføre. Snarveien prosjektet ønsker også å kunne løse problematikken med trafikken til baseområdet som i dag går gjennom Bruhagen. Det er derfor sett på aktuelle tilleggsavkjøringer. Figur 1: Kryss- og påkoblingsmuligheter ved Bruhagen

21 PLANBESKRIVELSE MED KU 21 Alternativ 1D er da mindre interessant da det ikke løser problematikken med trafikk til baseområdet. Samtidig kan man stille spørsmål om nødvendigheten av en påkobling i dette området, dersom man får til en god adkomst i øst. Alternativ 1A viser seg å være svært problematiske med store høydeforskjeller, dårlige grunnforhold og konflikter med biologisk mangfold og kulturminner. Alternativ 1B er brattere (6,8% stigning) men unngår konflikter med natur og kulturmiljø. Det ble bestemt at i tillegg til alternativ 1C skulle alternativ 1B reguleres for på den måten få en adkomst til baseområdet for tungtrafikken som ikke går gjennom Bruhagen Konsekvenser ved alternativ 1B Grunnforhold Dårlige grunnforhold er felles for alle alternativ som skal ned på vestsida av Bruhagen. På NGU sine temakart er området vist som tykk strandavsetning og torv/myr som store deler Bruhagen er. Det er ikke registrert kvikkleire i området ifølge NGU sine kart. Kommunen har opplyst om dårlig grunnforhold og det må gjennomføres grunnundersøkelser for å få kartlagt dette sikkert. Naturmiljø og kulturmiljø 1B går klar av kulturminner og naturmiljø som er registrert i de ulike databaser. Strømselva må krysses i bru eller kulvert på en skånsom måte, da det er knyttet verdier til den. Arkeologisk undersøkelse som skal gjennomføres for hele Snarveien må ta med seg avkjørsel 1B til Bruhagen også. Friluftsliv og nærmiljø Området fra dagens veg til Bruhagen er bratt og begrodd og lite brukt og egnet til friluftsliv. For boligområde ved Heimdal, vil det nok være for nærmiljøet og få trafikken til baseområdet så tett på selv om den er begrenset. Figur 15 Område ved Heimdal som får adkomstvegen tett på

22 PLANBESKRIVELSE MED KU 22 Figur 16 Natur og kulturmiljø

23 PLANBESKRIVELSE MED KU KONSEKVENSUTREDNING 7.1 Metodikk Statens vegvesens standardmetodikk er benyttet for en systematisk, samlet vurdering av det enkelte tema. Fremgangsmåten er beskrevet i håndbok V712 (Tidligere håndbok 140) - Statens vegvesen, alternativet er referansealternativet og defineres som dagens situasjon. Det vil si dagens trase og standard for fv. 64 mellom Bruhagen og Kårvåg i opprettholdt stand. 7.2 Prissatte konsekvenser For prissatte konsekvenser er programmet EFFEKT benyttet. EFFEKT beregner alternativenes Netto nytte og Netto nytte/kostnad. Resultatet fra trafikkberegninger for de ulike alternativene leses inn i EFFEKT, og Netto nytte beregnes. Nytten som beregnes er summen av nytten som oppnås på hele vegnettet som beregnes i trafikkmodellen. Med grunnlag i kostnader fastsatt i ANSLAG beregnes Netto nytte/kostnad-forhold. Beregning av støy og lokal luftforurensning er gjort i programmet VSTØY/VLUFT versjon 4.6. De viktigste nyttekomponentene i en samfunnsøkonomisk beregning er Trafikantnytte (Tids- og kostnadsgevinster for trafikanter) Trafikksikkerhetsnytte (Reduserte antall ulykker) Operatørnytte (Reduserte kostnader til fergedrift, f.eks.) I tillegg inngår miljøkostnader, restverdi m.m.) Nyttekomponentene akkumuleres for hele beregningsperioden, sammenholdes med kostnadene og framstilles som såkalt Netto nytte (NN) og netto nytte pr budsjettkrone (NNB) for sammenligning av alternativer. 7.3 Ikke prissatte konsekvenser Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre.

24 PLANBESKRIVELSE MED KU 24 Figur 2 Sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens Figur 3 Bedømming av omfang Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i nevnte håndbok. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ).

25 PLANBESKRIVELSE MED KU 25 Tabell 2 Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget store forbedringer i forhold til Meget stor positiv dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens bedre. Store forbedringer i forhold til dagens Stor positiv konsekvens situasjon. Middels positiv Middels store forbedringer i forhold til + + konsekvens dagens situasjon. Små forbedringer i forhold til dagens + Liten positiv konsekvens situasjon. Ubetydelig/ingen Ingen eller uvesentlige endringer i forhold 0 konsekvens til dagens situasjon. Noe forverring i forhold til dagens Liten negativ konsekvens situasjon. Middels negativ Middels forverring i forhold til dagens konsekvens situasjon. Store forverringer i forhold til dagens Stor negativ konsekvens situasjon Meget store forverringer i forhold til Meget stor negativ dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli konsekvens verre.

26 PLANBESKRIVELSE MED KU IKKE PRISSATTE KONSEVENSER 8.1 Naturmangfold Metode Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Konsekvensvurderingen er gjort etter metode for ikke prissatte konsekvenser beskrevet i håndbok V712 fra Statens vegvesen. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Viktigste metodebeskrivelser i dette prosjektet: DN-håndbok nr (delvis revidert i 2013). Kartlegging av biologisk mangfold. DN-håndbok Viltkartlegging. For øvrig skal arbeidet utføres etter metode som er skissert i håndbok V712 rev Foreliggende KU for prosjektet tar utgangspunkt i kjente naturverdier, og observasjoner gjort under feltarbeid. Data for eksisterende informasjon er hentet fra Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets naturbase. Naturbase har i 2015 kommet med en ny versjon, der de fleste viltområder nå er gått ut av basen, og opplysninger om vilt må nå behandles via kartlegging og intervjuer av lokalpersoner. Dette er ikke utført i denne rapporten alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolkning og næringsutvikling. Dagens situasjon vil uten de planlagte tiltak neppe bli særlig forandret fra i dag. Det er ingen reguleringsplaner eller andre tiltak som vil endre dagens forhold vesentlig Verdivurdering Et søk i naturbase viser at det er registrert 12 viktige naturtyper innenfor eller like ved de foreslåtte veitraseene, tre med verdi stor verdi, og ni med middels verdi. I tillegg til dette er det registrert ett viltområde, dette har middels verdi. Tabell 3. Registrerte lokaliteter innen planområdet. Nr Navn Kommune Type lokalitet Verdi/viltvekt Verdi etter V712 1 Bruhagen - Averøy Rik edelløvskog Viktig Stor verdi Hasselkratt 2 Bruhagen - Bekk Averøy Viktig bekkedrag Svært viktig Stor verdi 3 Storvatnet Averøy Andre viktige Lokalt viktig Middels verdi forekomster 4 Syltjern Averøy Rik Lokalt viktig Middels verdi kulturlandskapssjø 5 Aspahaugen øst Averøy Artsrik vegkant Viktig Stor verdi 6 Haukåsvatnet - Averøy Viktig bekkedrag Lokalt viktig Middels verdi Bekk 7 Haukåsvatnet - Averøy Rik Viktig Stor verdi Tjern kulturlandskapssjø 8 Haukås- Averøy Rik edellauvskog Viktig Stor verdi Hasselkratt 9 Haukås-Beitemark Averøy Naturbeitemark Lokalt viktig Middels verdi 10 Bafjæra Averøy Brakkvannspoller Viktig Stor verdi 11 Lensmannsvika Averøy Kystmyr Lokalt viktig Middels verdi øst 12 Hosetvatnet Averøy Rik Svært viktig Stor verdi kulturlandskapssjø 13 IID: BA Averøy Yngle og Viktig Middels verdi

27 PLANBESKRIVELSE MED KU 27 Hosetvatnet og sør f Hosetvatnet beiteområde for en rekke fuglearter 13 Restområder Averøy Natur tilnærmet uten inngrep Middels verdi Rødlistearter Tabell 4. Registrerte rødlistearter innen prosjektets influensområde*. Artsgruppe Navn Status Funn i området Fugl Strandsnipe NT Bådalen m/omegn Vipe NT Ingeborgvikvatnet, Hosetvatnet Fiskemåke NT Flere steder Sivhøne NT Hosetvatnet Bergand VU Hosetvatnet Myrrikse EN Hosetvatnet Vannrikse VU Hosetvatnet Gresshoppesanger VU Hosetvatnet Stær NT Flere steder Stjertand NT Søbstad-Bådalen Bergirisk NT Søfstad Svartand NT Hosetvatnet Åkerrikse CR Hol Bådalen Varsler NT Bådalen m/omegn Konglebit NT Bådalen m/omegn Fisk og vannlevende dyr Ål CR Storvatnet, Haukåsvatnet Elvemusling VU Straumsvågen, Strømselva, Landlevende dyr Oter VU Trøin, v/sildvika Karplanter Småmyrull EN Myr n f Hoset Svartelistede arter Tabell 5. Svartelistearter registrert i artskart Navn Status Funn i området Hagelupin SE Rv 64 Ryllik LO Rv 64 Dagfiol LO Rv 64 Hundekjeks HI Søfstad Svarthyll LO Søfstad Sitkagran SE Søfstad Engsyre LO Søfstad Tunrapp NK Søfstad Parkslirekne SE Rv 64 Japanpestrot HI Rv 64 Feltarbeidet avdekket ikke nye viktige naturtyper i influensområdet. Men traseforslagene er endret etter at feltarbeidet ble utført, slik at det er relativt store områder som ikke er undersøkt, da spesielt nord og øst for Storvatnet. Generelt består vegetasjonen av fattig rabbevegetasjon og myrområder. Marint biologisk mangfold er kun undersøkt i de grunneste områdene uten at det ble påvist spesielle verdier.

28 PLANBESKRIVELSE MED KU 28 Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Langs delstrekning 1 er det registrert to lokaliteter, en artsrik vegkant med stor verdi, og en rik kulturlandskapssjø med middels verdi. Naturverdiene langs denne strekningen er vurdert til: Stor verdi. Delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Det er ikke registrert viktige naturtyper langs delstrekning 2. En vil likevel nevne at området kan ha verdi som viltområde i forhold til sjøtilknyttede fugler, samt at strekningen for en stor del omfatter overgangen kulturmark og mindre påvirkede naturområde. Slike randsoner kan ha naturverdier både i form av oppholdsområde og beiteområde for vilt, samt beitemarksavhengige arter som f.eks. div sopp- og plantearter. En vurderer derfor dette området til middels verdi, selv om det ikke er registrert naturtyper der. Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Langs delstrekning 3 er det registrert to viktige naturtyper som ligger i eller nær tiltaksområdet. Dette er en edelløvskog med stor verdi, samt en bekk registrert som viktig bekkedrag, også med stor verdi. Også her vurderes området til å ha noe verdi for vilt i forbindelse med overgangen mellom kulturmark og mindre påvirkede områder. Verdien vurderes til: Stor verdi. Verdivurdering alternativ 1 oppsummert Samlet oppnår alternativ 1 middels til stor verdi for registrerte naturverdier. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Lokalitet 4 er en kulturlandskapssjø som over tid har grodd nesten helt igjen. I dag står det knapt vann igjen i området bortsett fra en liten dam. En er usikker på årsaken, men den omfattende dreneringen rundt dammen kan være en grunn. Vegen er planlagt øst for området og vil trolig i seg selv ikke bygge ned noe av lokaliteten. Avrenning av salter og annen forurensning kan imidlertid påvirke dammen og vannkvaliteten. Nærføring av vegen vil også kunne forstyrre fugle- og dyreliv ved dammen. Omfanget vurderes til lite/middels. Lokalitet 5 er en artsrik vegkant. Slik vegen er tegnet pr i dag så vil den ikke påvirke denne lokaliteten. Omfanget er vurdert til Intet omfang. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 2. Storlykkja/fv Hjelset Langs denne strekninga er det ikke registrert noen viktige naturtyper. En vurderer omfanget for vilt og sjøtilknyttet fugl for lite. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort

29 PLANBESKRIVELSE MED KU 29 Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Slik vegen er tegnet så vil den ikke berøre noen viktige naturtyper. Omfanget for registrerte naturverdier er derfor vurdert til intet omfang. Vegen vil likevel representere en fragmentering av leveområder for vilt. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Oppsummering og konsekvens naturmiljø Konsekvensene ved Snarvegen er generelt små for registrerte naturtyper. Mest er det for landskapsøkologiske sammenhenger, ved at naturområder med få naturinngrep nå vil bygges ned og fragmenteringen vil øke. Dette er trolig mest for vilt og for fugl. I tillegg vil vegen gå nær vannforekomster, noe som kan endre vannkvalitet og flora og fauna knyttet til disse. Feltarbeidet avdekket ikke noe en kunne mistenke være kystlynghei, men den naturtypen er vanskelig å identifisere og kan lett overses. Kystlynghei er for øvrig avhengig av langvarig hevd med brenning eller beiting gjennom tidsperioder på 1000-års perspektiv. Om Snarveien blir realisert vil trafikken på nåværende fv 64 bli mye lavere. Dette vil kunne få omfang/konsekvens for en rekke lokaliteter, spesielt de som er utsatt for avrenning av forurensning fra veg, samt forstyrrelser på grunn av tett trafikk. Selv om vegen fortsatt vil være åpen for lokaltrafikk, vil en likevel anta at Snarveien vil ha et lite omfang for lokalitet 3, 6, 7 10, 11 og 12. Tabell 6 Oppsummering og rangering naturmiljø Naturmiljø Verdi 0-alternativet (omfang) Snarveien (omfang) Lokalitet 1 Stor 0 0 Lokalitet 2 Stor 0 0 Lokalitet 3 Middels 0 0 Lokalitet 4 Middels 0 - Lokalitet 5 Stor 0 0 Lokalitet 6 Middels 0 0/+ Lokalitet 7 Stor 0 0/+ Lokalitet 8 Stor 0 0 Lokalitet 9 Middels 0 0 Lokalitet 10 Stor 0 + Lokalitet 11 Middels 0 0 Lokalitet 12 Stor 0 + Lokalitet 13 Middels 0 + Restområder Middels 0 -- Samla konsekvens 0 0/+ Rangering 2 1

30 PLANBESKRIVELSE MED KU Friluftsliv og nærmiljø Metode Temaene nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolignære uteområder og naturområdene som vegtraséene går gjennom. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet som de alternative traséene gir skal utredes. Tordøya og Søfstadklubben har spesiell betydning for friluftslivet i dag, og det må legges vekt på at strandsonen langs sjø er generelt viktig i friluftslivssammenheng. Det skal vurderes konsekvens av tiltak også for båtferdsel/fritidsbåter. Utredningen på friluftsliv skal også bruke resultater fra støyutredningene i sine vurderinger. Konsekvenser for jakt og fritidsfiske skal utredes. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer i forhold til tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives alternativet Beskrivelse av dagens situasjon 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolkning og næringsutvikling. Dagens situasjon vil uten den planlagte vegen neppe bli særlig forandret fra i dag for den delen av planområdet som går i nytt terreng. Området i tilknytning til dagens veg særlig i nærheten av Bruhagen vil nok kunne endre seg over tid og det er en del mindre planer for området Verdivurdering Snarvegen Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 For friluftsliv og rekreasjon er det relativt få verdier på denne strekningen. Området er lite brukt, og har færre kvaliteter enn områdene i tilknytning til sjøen. Det er noen driftsveger i området som kan brukes til tur/trening. Den høyeste toppen i området, Søfstadberget er en kort tur som gir flotte naturopplevelser. Turmålet ligger ut mot storhavet, og det er fantastisk flott utsikt hele veien (Stikkutpost) Det er store rådyr og hjortestammer på Averøya og jakt i dette området forekommer, og er en del av Framsida Storvald. Verdien vurderes til middels. Delstrekning 2. Søfstadklubben - Hjelset Dette er et særlig verdifullt frilufts og sjøområde som starter i den idylliske Søfstadvika. Vika er også utgangspunkt hvis man skal besøke helleristningene. Søftstadvika har et par fritidsboliger noen naust og naustplasser og et gammelt fiskerimottak. Vika er noe brukt som utgangspunkt for fritidsfiske og rekreasjon til havs selv om Hjelsetsida er mer brukt med sin småbåthavn. I tilknytning til vika er det et boligfelt og noen spredte boliger, samlet 8-10 hus.

31 PLANBESKRIVELSE MED KU 31 Figur 4: Søfstadvika Etter Søftadklubben kommer man til Tordøya som er avmerket som friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Tordøya er todelt men man kan gå mellom de to øyene som har lite vegetasjon. Det som er av grønt ligger i tilknytning til en gård som nå brukes som fritidsbolig. Tordøya, holmene rundt og sjøområdene er mye brukt til strandhugg og fritidsfiske. Hjelsetbukta på fastlandet har småbåthavn og er utgangspunkt for fritidsfiske og rekreasjon i dette området. Sundsfjorden er NFFF område i kommuneplanens arealdel (Natur, fiske, friluftsliv og ferdsel). Figur 5: Tordøya friluftsområde

32 PLANBESKRIVELSE MED KU 32 Søfstadvika har nærmiljøkvaliteter og sammen med verdifulle sjøområder og friluftsområde på Tordøya blir verdien høy, og verdien vurderes til stor. Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Fra Hjelset til Bruhagen er mindre spektakulært og mindre brukt til friluftsliv enn Tordøya og Sundsfjorden. Storvatnet er foruten drikkevannskilde også fiskevann og en del av et større friluftsområde som er avmerket i kommuneplanens arealdel. Området brukes også til rådyr og hjortejakt og er en del av Nordsida Storvald. Strekningens verdi vurderes til middels for friluftsliv. Verdivurdering oppsummert Samlet går strekningen gjennom et relativt uberørt område med store friluftskvaliteter. Friluftsreservatet Tordøya, Søfstadvika med klubban og sjøområdene i Sundsfjorden har høyest verdi men også områdene Søfstadberget og Storvatnet har friluftskvaliteter. Den mest verdifulle strekningen vektes tyngst og samlet vurderes verdien til å ligge mellom middels og stor. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering alternativ 1, Snarvegen Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for området. Omfanget skal vurderes ut i fra 0-alternativet, altså dagens situasjon med planlagte endringer. Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Ny veg på strekningen Kårvåg (Litlangdalen) til Storlykkja vil i liten grad forringe muligheten for å bedrive friluftsliv og jakt i dette området. Området er ikke mye brukt i dag og turmålet Søfstadberget kan brukes som før. Omfanget vurderes til lite for nærmiljø og friluftsliv. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 2. Søfstadklubben - Hjelset Dette er et særlig verdifullt frilufts og sjøområde som starter i den idylliske Søftstadvika og har et par fritidsboliger noen naust og naustplasser og et gammelt fiskerimottak. Nærmiljøet i vika vil bli påvirket av å få en bru rett over vika. Et par av fritidsboligene må nok innløses, men bortsett fra det vil de være støy og visuell forhold som er. Boligområdet i nærheten vil i mindre omfang bli påvirket av inngrepet. Med tanke på friluftsliv vil både Søfstadklubben og Tordøya som er friluftsområde bli påvirka. Det skjerma preget vil bli borte og dette vil være for mange. Men vanlige friluftsaktiviteter som fritidsfiske, strandhogg og bruk av Sundsfjorden kan foregå som før. Vegen og rasteplasser ved Klubbsundet vil gjøre Tordøya mer tilgjengelig, og også øke besøket til helleristningene. Det kan bidra til økt bruk. Fiske fra brua kan også bli en populær aktivitet. Alt i alt vil det være nærmiljøkonflikter i Søfstadvika og miljøet der vil i stor grad bli forringet. Friluftsområde på Tordøya og havområdene i nærheten vil bli mindre uberørt enn før men selve bruken av området er forventet å øke. Omfanget vurderes til middels.

33 PLANBESKRIVELSE MED KU 33 Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Fra Hjelset til Bruhagen er mindre spektakulært og mindre brukt til friluftsliv enn Tordøya og Sundsfjorden. Aktiviteter i tilknytning til Storvatnet (fiske) kan foregå som før og jakt vil i liten grad bli påvirket av vegen. I forhold til hvor man skal ha avkjøring til Bruhagen er det viktig at de løsningene gjør at eksiterende og nye boligområder på en trygg og grei måte kan komme til sentrum. Omfanget vurderes til lite. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Oppsummering og konsekvens nærmiljø og friluftsliv Det er delstrekning Søfstadklubben Hjelset hvor de store friluftsverdiene ligger og hvor inngrepet (omfanget) vil merkes mest. Derfor blir også denne strekningen vektet høyest. For nærmiljøet i Søfstadvika vil inngrepet være omfattende og miljøet der vil i stor grad bli forringet. Friluftsområde på Tordøya og havområdene i nærheten vil bli mindre uberørt enn før og et slikt inngrep i kommunens friluftsområde kan for noen være. Selve bruken av området er forventet å øke når det kommer veg ut dit, med rasteplasser og fiskemuligheter. Ny veg her vil gi liten trafikk på dagens veg og den blir da ypperlig å bruke som gang/sykkelveg. Dette er med å trekke opp og særlig nærmiljøet på Vebenstad og Bruhagen vil tjene på å få trafikken lagt utenom, både av støy og sikkerhetsmessige grunner. Omfanget vurderes samlet til mellom liten og middels. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Tabell 7: Oppsummering Nærmiljø og Friluftsliv Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Snarveien Middels/Stor Lite til middels -/ Avbøtende tiltak Mindre traséjusteringer kan redusere konfliktpotensialet i forhold til gårdsmiljø og boliger. Hvor vidt dette lar seg gjøre handler ofte om å gå ned på en lavere radius og dermed lavere fart. For Snarveien vil løsningene ved Søftstadvika vær viktig for nærmiljøet der. Bru her bør ligge så høyt at de aktivitetene som i dag foregår i bukta kan fortsette (båtliv/naust). I friluftsliv og nærmiljø er det å oppleve kulturminner, kulturlandskap og naturmiljø en viktig del av opplevelsen. Det anbefales å ta hensyn til de anbefalinger som er gjort for utredninger om kulturmiljø, landskap og naturmiljø. Det vil gi fortsatt verdi for de berørte områdene.

34 PLANBESKRIVELSE MED KU Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn fra år 1537), nyere tids kulturminner og evt. kulturmiljøer i influens- og planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om det aktuelle tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon for kulturminner. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget og skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolknings- og næringsutvikling. Foruten dette aktuelle tiltaket vil dagens situasjon for kulturminnene i overskuelig framtid neppe bli særlig forandret fra i dag. Det foreligger ingen store stadfestede reguleringsplaner eller andre planlagte tiltak som vil endre dagens situasjon vesentlig Verdivurdering for kulturminner Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Langs denne parsellen er det ikke registrert kulturminner ifølge Riksantikvaren. Landskapsbildet og beliggenheten tilsier heller ikke at potensialet for funn langs denne delstrekningen er spesielt stort. Verdi for kulturminner og kulturmiljø vurderes derfor til liten. Delstrekning 2. Søfstadklubben Hjelset Det viktigste kulturminnet langs denne delstrekningen er bergkunsten fra steinalderen som ligger sørvest på Søfstadklubben (Søbstadklubben). Helleristningene er lokalisert på en tilnærmet loddrett fjellvegg tolv meter over havet. Totalt er det påvist 16 figurer og fem groper. Motivene er hval, båt, fugl, to trekanter med hale, linjefigurer og nettfigur. Nedenfor helleristningene finnes en sirkelrund steinrøys som kanskje er ei gravrøys (kilde: Riksantikvaren). Om denne bergkunsten finner vi ellers følgende beskrivelse (Askeladden): «Totalt er det per i dag påvist 16 figurer og fem groper på lokaliteten. På det nordvestre feltet er det avbildet en stor hval med en liten båt over, langt nede til venstre en runding. Noen buktninger i berget videre innover mot sørøst, ligger det store feltet dominert av flere hvaler. Søbstadristningene har fellestrekk med flere andre lokaliteter på ytterkysten av Midt-Norge, ved forholdsvis mange hvalfigurer, geometriske figurer og ved plasseringen i landskapet. Også på Røsand i Averøy, Strand i Osen og Helle i Lånke i Stjørdal finnes helleristninger på bergknauser med bratte sider. Flere av disse knausene var i steinalderen frittliggende holmer. Lokaliteten ligger ned for Søbstadklubben på en fjellside som er nesten loddrett. Figurene er hugget inn i berget i en høyde på mellom en og to meter over bakken. Under figurene går en sti langs et smalt platå. Motivene er hval, båt, fugl, to trekanter med hale, linjefigurer og nettfigur. Sognnes (1993) har etter oppdagelsen av nye figurer delt lokaliteten inn i fire flater: A, B, C og D. I utgangspunktet har lokaliteten to hovedfelt, som hver kunne vært klassifisert som egen lokalitet, men noen små ristninger (flate D) ligger i mellom og "binder" dem sammen. Lengst til venstre (mot sørvest) finner vi fire figurer og en linje. En hvalfigur dominerer denne delen av lokaliteten, med sin nærmere en

35 PLANBESKRIVELSE MED KU 35 og en halv meters lengde. I tillegg finnes det en mindre hvalfigur (25 cm lengde) en ringfigur og en båtfigur på dette feltet. En stor, krum sprekk orientert ca NV-SØ passerer 4-5 cm nedenfor hvalens spord. Sprekken er opptil cm dyp og fire cm bred, men er stort sett ikke bredere/dypere enn to-tre cm. Det synes å være liten fare for avskalling nær sprekken. Den delen av feltet som ligger lengst til høyre (mot nordøst) består av ni figurer og en linjerest. Også på denne delen av lokaliteten dominerer hvalfigurer. Fire av figurene er hvaler, som er fra en halv til en meter. Nedenfor den største hvalen "henger" det ned en udefinerbar linjefigur. Den minste hvalen har en strek inne i kroppen som starter ved munnen og ender ved halen. Det finnes i tillegg to trekantfigurer på feltet. Den ene av disse minner litt om hvalfigurene på samme bergflate, men har selvsagt ingen hale og ryggfinne. Hvaler er også gjengitt uten ryggfinner og uten tydelig hale på skiferkniver fra yngre steinalder, som på kniven fra Teksdal, Bjugn, så det er ikke helt utenkelig at en eller flere av trekantene på Søbstad faktisk symboliserer hvaler. Det finnes også en fuglefigur på dette feltet, som er fremstilt med en indre linje fra rygg til mage. En geometrisk figur på felt B består av en ramme med et indre mønster. Denne typen geometriske figurer er den nest vanligste funnet på bergkunst fra steinalder i Midt-Norge. Dessuten finner vi samme mønster på hellemaleri i Vitträsk i Sør-Finland. Kivikäs har sammenlignet slike rammefigurer funnet i Midt-Norge, med mønster funnet på samiske runebommer, og sier at frynsemønstre på bommene bærer betydningen offerplass, hellig berg og ånd. Bakka peker på at geometriske mønster som rammefiguren vi finner på Søbstad, kan representere vulva. Seremoniene som foregikk ved Søbstad kan ha vært fruktbarhetsritualer. En stor diagonal NV-SØ orientert sprekk skiller hvalfigurene fra fuglefiguren / firkantfiguren. Denne delen av lokaliteten trues ikke av sprekkeerosjon på kortere sikt, men den nyoppdagede firkantfiguren som henger sammen med fuglen, vil etter hvert trues. På midten av lokaliteten ligger to ufullstendige rektangler og en sikksakk-figur. I dette området er berget oppsprukket og kraftig forvitret og tilgrodd med lav og mose. Ved hjelp av datamaskin har professor J. J. Møller ved Universitetet i Tromsø utarbeidet diagrammer som viser landhevingen over hele Norge. For Nordmøre viser disse diagrammene at landhevingen til å begynne med var rask for seinere å bli betydelig langsommere. Møllers diagram for Averøy viser at landhevingen var ekstra rask for år siden. Rundt 6000 f Kr sank landet imidlertid i forhold til havnivået, på grunn av rask stigning av havet etter isavsmeltingen. Siden dette har landhevningen vært minimal for Averøys vedkommende, bare rundt 2,5 millimeters stigning i året. Bergflatene med Søbstad-ristningene kom opp av havet for nesten 5000 år siden, dvs. midt i yngre steinalder. Eldre kan ikke disse ristningene være». Foruten bergkunsten ved Søfstad ble det under befaring i området den gjort oppmerksom på et objekt ved Klubbsundet på Tordøya som kan være en gravrøys. Denne lå lite synlig i landskapet, og er ikke registrert i Riksantikvarens database. Den vil ikke komme i direkte berøring med den foreslåtte vegtraséen. Eidet ved Søftstad og vika nord for denne har i alt 5 SEFRAK-registrerte bygninger av rød kategori (meldepliktig ved evt. endring/riving). Kulturlandskapet og bygningsmiljøet ved vika og på eidet (brygger, naust, eldre bolighus, uthus m.m.) gjør at vi mener at dette området inklusive bergkunstfeltet kan betegnes som et kulturmiljø. Negativt for denne helheten er at det fremmede treslaget sitkagran nå truer dette kulturmiljøet og landskapet omkring. Denne utviklingen kan imidlertid stoppes og reverseres. På grunn av bergkunstfeltet og kulturmiljøet ved Søftstad vil vi sette verdi for kulturminner og kulturmiljø langs denne delstrekningen til stor.

36 PLANBESKRIVELSE MED KU 36 Figur 6: Kart over Søfstad Tordøya som viser bergkunstfeltet ved Søfstad (Søbstad), samt SEFRAKregistrerte bygninger (gule og røde trekanter). Skog og landskap / Riksantikvaren. Forslag til veg i alternativ 1 vil følge kraftlinjen over Tordøya, mens foreslått bru over vika ved Søfstad og veg over Søfstadklubben vil ligge ca. 50 mer nord for kraftlinjen. Figur 7: Befaring av helleristningene på Søfstadklubben

37 PLANBESKRIVELSE MED KU 37 Figur 8: Bryggemiljø i vika ved Søfstad Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Langs denne delstrekningen er det registrert ett større og fire mindre felt med bosetninger fra steinalderen. Det vestligste ligger øverst i Hjelsetgrenda og betegnes «Volden». De øvrige 3 ligger lenger østover mot Bruhagen. Det største av disse feltene betegnes «Straum», og er 200x300 meter i utstrekning. Dette feltet består av dyrket mark, men er synlig på overflaten. Det finnes ikke berørte SEFRAK-bygninger langs denne delstrekningen. Vi vurderer potensialet for nye funn av kulturminner i området langs denne delstrekningen som stort.

38 PLANBESKRIVELSE MED KU 38 Figur 9: kart som viser de registrerte boplasser fra steinalderen langs delstrekning 3 i alternativ 1 Snarvegen. «Straum» er betegnelsen på det store funnfeltet lengst øst. Med bakgrunn i den tettheten av registrerte kulturminner som vi finner på Averøya og resten av regionen, mener vi at verdien for temaet kulturminner og kulturmiljø langs delstrekning 3 settes til middels. Verdivurdering av temaet kulturmiljø og kulturminner oppsummert: Når en sammenholder de foreslåtte verdier for de 3 delstrekningene i dette alternativet, vil en samlet vurdering av temaet kulturminner og kulturmiljø bli at verdien langs alternativ 1 Snarvegen ligger mellom middels og stor. Den foreslåtte høge verdien skyldes i all hovedsak bergkunsten og kulturmiljøet ved Søfstad. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering for kulturminner og kulturmiljø Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for området. Omfanget skal vurderes ut i fra 0-alternativet, altså dagens situasjon med planlagte endringer. Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Langs denne delstrekningen er det ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljøer som berøres av foreslått veg. Omfanget vurderes derfor til å være lite til intet for dette temaet.

39 PLANBESKRIVELSE MED KU 39 Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 2. Søfstadklubben - Hjelset Som beskrevet ovenfor er dette en delstrekning som er spesielt verdifullt i forhold til dette teamet på grunn av bergkunsten og kulturmiljøet ved Søfstad. Ingen kulturminner eller elementer i kulturmiljøet her vil bli nevneverdig direkte berørt av veganlegget. Brua over vika og vegen nord på Søfstadklubben ligger ca. 200 meter fra bergkunstfeltet, og brua vil «sveve» over vika og vil med unntak av under byggefasen ikke gjøre fysiske inngrep i kulturmiljøet omkring vika og på eidet. Veganlegget vil imidlertid i kraft av sin plassering og sine dimensjoner likevel få vesentlig negativ visuell innvirkning på dette miljøet. På denne bakgrunn vurderer vi omfanget for temaet kulturminner og kulturmiljø for delstrekning 2 å være middels til stort. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen For temaet kulturminner og kulturmiljø vil omfanget av inngrep i kjente kulturminner være meget begrenset. Slik vegen er tegnet i dag, vil nordvestre utløper av det store boplassområdet «Straum» bli berørt av veganlegget. Dette vil kunne unngås ved en justert veglinje her. Nedenfor er dette omtalt under avsnittet «Avbøtende tiltak». Ingen av de andre kjente kulturminnene ellers deres sikringssoner vil bli berørt av det foreslåtte vegalternativet. Omfanget for temaet kulturminner og kulturmiljø langs denne delstrekningen vurderes derfor til lite. Dette forutsetter at den foreslåtte vegtraséen justeres vekk fra kulturminnet «Straum». Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Omfang oppsummert for temaet kulturminner og kulturmiljø Med en vurdering av delstrekning 1 som lite til lite til intet, delstrekning 2 som middels til stort og delstrekning 3 som lite, vurderer vi tiltaket som middels for temaet kulturminner og kulturmiljø. Her er de negative konsekvenser for kulturmiljøet og bergkunsten ved Søfstad tillagt stor vekt. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort

40 PLANBESKRIVELSE MED KU Oppsummering for temaet kulturminner og kulturmiljø Ny veg vil gi en sterkt forringet visuell ramme omkring kulturmiljøet og bergkunsten ved Søfstad. Ingen registrerte kulturminner blir direkte berørt. Tabell 8: Oppsummering og rangering for temaet kulturminner og kulturmiljø Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Snarveien Middels til stor Middels Avbøtende tiltak Justere vegtrasé ved kulturminnet «Straum» (en forutsetning i vurderingene ovenfor(!) 8.4 Landskap Metode Med utgangspunkt i egne befaringer, fotos, ortofotos og bonitets/markslagkart er det nedenfor utarbeidet en kortfattet beskrivelse av landskapsbildet. På bakgrunn av denne beskrivelsen er området så gitt en grov verdivurdering hvor Statens vegvesens håndbok V 712 er benyttet for vurdering av temaet landskapsbilde (jfr ovenfor med generell beskrivelse av metodikk). Landskapet er betont som en visuell og opplevelsesmessig ressurs, og blir gjerne karakterisert etter begrepene helhet/kontinuitet, mangfold/variasjon og inntrykksstyrke/intensitet. Det er viktig å være klar over at de samlede konsekvensvurderinger skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser som samlet sett er vurdert til å ha lite eller middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes derfor at eventuelle detaljsaker håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte berørte part. Influensområder Tiltakets influensområder vil være på to nivåer: 1. Vegens nærområder hvor de fysiske inngrepene av veganlegget skjer i landskapet. 2. Områder som visuelt påvirkes av veganlegget. Dette vil være de visuelle virkningene fra områder hvor folk ferdes og bor. Klassifisering av landskap landskapsregioner og sårbarhet Institutt for Skog og Landskap har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Møre og Romsdal fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: Landskapets hovedform Landskapets småformer Hav og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg

41 PLANBESKRIVELSE MED KU 41 Landskapskarakter De aktuelle veglinjene i dette tiltaket ligger i følgende landskapsregion: 24 Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Nedenfor følger et kortfattet utdrag av beskrivelse av den aktuelle landskapsregionen, beskrevet i Puschmann - Nasjonalt referansesystem for landskap (2005): Landskapsregion 24 strekker seg langs Romsdalsfjordens ytterkyst i sør t.o.m. Vikna i nord. Store deler av regionen består av harde grunnfjellsbergarter med en markert linjering som følger bergartsstrukturene. Dominerende landform er en opprevet strandflate, dvs. en skjærgårdskyst med tusener av små og store øyer, holmer og skjær. De aller fleste øyer er lave, men her fins også storøyer med partier bestående av høye, kollete åser eller storkupert hei i de indre regiondeler, er landformene ofte høyere enn øyenes strandflater. Langs deler av Nord-Mørekysten ses dette som høyreiste paleiske fjellformer med steile fjellvegger og korte u-daler i veksling. Slike fjell er markante vegger i skjærgårdens åpne, vide landskapsrom, og er også ofte et skille mot regionene innenfor. Klimaet er oseanisk, og regionen tilhører kystseksjonens lavlandsbelte. Milde vintre og mye nedbør gir gode forhold for atlantisk kystlynghei, som er/var et resultat av beite, slått og brenning. Ved bruksopphør vokser lyngheia til. Først med einer, deretter med ris- og bjørkekjerr. I tillegg har utstrakt bartreplanting på lynghei og myr, mange steder lukket tidligere åpne landskap ytterligere. Figur 10: Kart utarbeidet av Institutt for Skog og Landskap over landskapsregioner i det aktuelle tiltaksområdet. Hele prosjektet ligger i landskapsregion 24: Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag. Sør på Averøya ser vi ellers innslag av landskapsregion 25: Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag. (grønn farge)

42 PLANBESKRIVELSE MED KU alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon for landskapsbildet. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolknings- og næringsutvikling. Dagens situasjon for landskapsbildet vil i overskuelig framtid neppe bli særlig forandret fra i dag. Det foreligger ingen store stadfestede reguleringsplaner eller andre planlagte tiltak som vil endre dagens landskapsbilde vesentlig. Over tid må en imidlertid forvente at gjengroing av mer ekstensive landbruksarealer som beitemark og slåtteenger vil fortsette i deler av planområdet for alle alternativer. Videre må en også forvente at dagens åpne landskap med lyngdekte kystheier som tidligere har vært beitet/slått/brent etter hvert vil bli mer vegetasjonskledt. Dette vil også gjelde dagens åpne landskapsbilde ved fjordkryssingen over Tordøya Verdivurdering for landskapsbilde Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Landskapet langs denne delstrekningen er typisk for kystheiene i landskapsregion 24. Foruten det åpne kystheilandskapet fins det også mindre skogpartier og områder med dyrket mark langs denne parsellen. Dette landskapsbildet har stor utbredelse i landskapsregion 24. Verdi for landskapsbildet langs delstrekning 1 vurderes til middels -. Verdi: Liten Middels Stor Figur 11: Foto. Landskapsbildet i store deler av delstrekning 1 består myrstrekninger og lyngheier mellom partier med åpent fjell i dagen. Vegetasjon av lauvtrær og nåletrær (furu) er nå i ferd med å vandre inn i dette kystheilandskapet. Stedvis er det også plantet skog. Delstrekning 2. Søfstadklubben - Hjelset Landskapsbildet langs denne delstrekningen har et stort mangfold av ulike landskapstyper. Her finner vi steile bergvegger, sandstrender, kystskog, lynghei, holmer og skjær, samt små idyller

43 PLANBESKRIVELSE MED KU 43 med bebygd kulturlandskap. Det vises også til beskrivelse av denne delstrekningen under kapittel 5.2. ovenfor. Helleristningene fra steinalderen som ligger sørvest på Søfstadklubben samt flere SEFRAK-registrerte bygninger i området bidrar også til å øke landskapsopplevelsen langs denne delstrekningen. Landskapsverdien for denne delstrekningen vurderes til stor. Verdi: Liten Middels Stor Figur 12: Foto av Tordøya og Klubbsundet sett fra Søfstadklubben Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Landskapsbildet mellom Hjelset og Bruhagen er mindre spektakulært enn i delstrekning 2 over Tordøya og Sundsfjorden. Imidlertid finner vi også lang denne delstrekningen et variert landskapsbilde, med både jordbruksgrender, lauvskogslier, elver og bekker, tjern og vann (Bl.a. Storvatnet, Ingeborgvikvatnet og Lomtjønna). Sør for anbefalt trasé er deler av bekkedraget mellom Fossen og Straumsvågen av en naturtype som av Miljødirektoratet er registrert i kategori «svært viktig», og vi finner også ei frodig li med hassel som av MD er registrert som naturtype av kategori «viktig». Slike naturtyper er også med på å øke landskapsbildets variasjon og mangfold. Ett større og tre mindre bosetninger fra Steinalderen bidrar også til å «krydre» landskapsbildet langs denne delstrekningen og gi det en historisk dybde. Landskapsverdien for denne delstrekningen vurderes samlet til å være middels + Verdi: Liten Middels Stor

44 PLANBESKRIVELSE MED KU 44 Figur 13: I delstrekning 3 vil vegen følge randsonen i bakkant av den åpne dyrkamarka gjennom dette landskapsrommet ved Hjelset. Verdivurdering av landskapsbildet oppsummert Når en sammenholder de foreslåtte verdier for de 3 delstrekningene vil en samlet vurdering av temaet landskapsbilde bli at verdien langs Snarveien ligger mellom middels og stor. Verdi: Liten Middels Stor Omfangsvurdering for landskapsbildet Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for området. Omfanget skal vurderes ut i fra 0-alternativet, altså dagens situasjon med planlagte endringer. Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Landskapsinngrepene av ny veg på strekningen Kårvåg (Litlangdalen) til Storlykkja skjer i et landskap som i dag er lite berørt av landskapsinngrep. Det store landskapsbildet framstår som storskalig, selv om det lokalt er småkuperte formasjoner. Vegen er lagt slik at det blir begrensede inngrep i form av skjæringer/fyllinger, og den visuelle fjernvirkningen av vegen på denne delstrekningen vil ikke være påtrengende fra noe ståsted. Nærvirkningen vil i hovedsak være vegens landskapsinngrep slik den oppleves fra de vegfarende, da området har lite bebyggelse, og ellers er lite brukt av befolkningen. Omfanget vurderes derfor til å være lite til middels for landskapsbildet. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort

45 PLANBESKRIVELSE MED KU 45 Delstrekning 2. Søfstadklubben - Hjelset Som beskrevet ovenfor er dette en delstrekning som er sterkt eksponert i et sårbart fjordlandskap. Fjordkryssingen her med bruer, og fyllinger i sjøen, og med skjæringer og fyllinger på øyer og fastland vil medføre store og negative inngrep i dette sårbare landskapet. Omfanget for landskapsbildet vurderes derfor til stort. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Omfanget for landskapsbildet varierer noe gjennom denne delstrekningen. Øst for brufyllingen går først vegtraséen gjennom et åpent berglandskap hvor vegen vil bli eksponert mot fjordrommet og småbåthavna og bebyggelsen nord for Hjelsetbukta. Så er vegen lagt i randsonen mellom dyrkamarka og utmarka sør for Hjelset. Her er terrengtilpasningen god, men randsonen mellom dyrket mark og utmark blir sterkt berørt. Høgdedraget mellom Storvatnet og Ingeborgvikvatnet/Lomtjønna er kanskje den vanskeligste vegparsellen i forhold til landskapet. Her vil veganlegget bli eksponert på grunn av beliggenheten på toppen av høgdedraget, samt av store fyllinger i dette kollete landskapet. Videre østover vil konfliktene med landskapet bli mindre fordi landskapet er mer storskalig og flatt, og pga. av de landskapsinngrepene som vi allerede stedvis finner i dette området. Omfanget for landskapsbildet langs denne delstrekningen vurderes til middels. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort Omfang alternativ 1 oppsummert for temaet landskapsbilde Med en vurdering av delstrekning 1 som lite til middels, delstrekning 2 som stort og delstrekning 3 som middels, vurderer vi tiltaket etter dette alternativ 1 som middels for temaet landskapsbilde. Hovedårsaken til at en mer matematisk vurdering ville gitt en mindre negativ vurdering ligger i at delstrekning 2, selv om den er kort, medfører særdeles store og sterkt eksponerte landskapsinngrep i fjordlandskapet nord på Averøya. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort

46 PLANBESKRIVELSE MED KU Oppsummering for temaet landskapsbilde For landskapsbildet er det Alternativ 1, Snarveien som kommer dårligst ut. Ny veg foreslås å krysse Sundsfjorden/Bådalsfjorden i et verdifullt landskap over Tordøya, Søfstadvika og tilstøtende sjøområder. Tabell 9: Oppsummering og rangering for temaet landskapsbilde Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Snarveien Middels til stor Middels Avbøtende tiltak Erstatte fyllinger tilknyttet bruer med forlengede brukonstruksjoner. Erstatte vegfyllingen over Klubbsundet med en lett brukonstruksjon. Bygge opp nye randsoner med vegetasjon der disse blir ødelagt av ny veg. Gjelder blant annet ved Hjelset. 8.5 Naturressurser Temaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Avgrensning mot andre temaer: Biologisk mangfold i kulturlandskap, skog og vann inngår i naturmiljø Jakt og fiske som friluftsaktiviteter inngår i nærmiljø og friluftsliv Kulturminner knytta til landbruket inngår i kulturmiljø Landbrukets kulturlandskap inngår i landskapsbilde Metode Dyrka mark Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkning for dyrka jord. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket. Relevante forhold knyttet til landbruket skal dokumenters ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, kontakt med landbruksnæringen samt samtaler med berørte næringsdrivere. Tap av dyrka areal/kompensert areal skal beregnes. Det skal gå fram hva slags verdi utbyggingsarealet har for landbrukseiendommen som blir omfatta av tiltaket. Verknader for den som driv jorda skal også gå fram av utredninga. Verknader for adkomstveg til dyrka mark/beiteareal skal utredes. Driftsmessige ulemper for jordbruket utredes knyttet lokal transport, tilgang til dyrka mark og driving av husdyr. Verdisettingen foretas på følgende måte: Tabell 10 Verdivurderingstabell - skala Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5)

47 PLANBESKRIVELSE MED KU 47 Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Skog Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkninger for produktivt skogsareal. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket. Det kan bli aktuelt å dele opp utredningene i hensiktsmessige delstrekninger. For å vurdere skogområdenes verdi, kartlegges: Skogens bonitet, dvs. skogmarkens produksjonsevne. Jo høyere bonitet, jo bedre produksjonsevne har skogsmarka. Driftsforholdene. Tabell 11 Verdivurderingstabell jord og skogbruk - utdrag Verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder - Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng. - Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng - Jordbruksarealer i kategorien poeng Skogbruksområder - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Verdivurdering jord og skogbruk I følge AR5-registrene til Skog og landskap er det stort sett fastmark og skrinn fastmark på strekningen der dette alternativet går. Det ligger noe høgproduktiv skog i tilknytning til Søfstadvika og Storvatnet. Når det gjelder dyrkamark er det likt som for skog, det er noe dyrkamark langs fv 253 ved Storlykkja og ved Søfstadvika. Dyrkamarka med høyest verdi ligger i tilknytning til Straum ved Bruhagen der ny veg knytter seg på eksisterende fylkesveg. Verdien vurderes til liten for skogressursene og middels jordbruket. Årsaken til at verdien ikke blir høyere er at det er relativt små arealer det her er snakk om da linja går for det meste i skrinn fastmark. Verdi: Liten Middels Stor

48 PLANBESKRIVELSE MED KU 48 Figur 14: Verdikart alternativ Omfangsvurdering skogbruk og landbruk Det er et lite bortfall av produktiv skog langs Snarveien så omfanget/konsekvensen for skogbruk er liten. For dyrkamark er bortfall av noen daa der vegen møter fv 253 ved Storlykkja. Så går det på skrinn fastmark frem til Ingeborgvikvatnet hvor et par teiger med dyrkamark blir berørt. Mest dyrkamark blir berørt i området Straum der vegen krysser vegen til Naustvollan. Det er ikke snakk om mye areal/daa men det kan være problematisk i forhold til oppstykking av teiger. Tabell 12: Arealbeslag Snarveien Snarveien Jordbruksareal daa Skog daa Fulldyrka, lettdrevet Fulldyrka, mindre lettdrevet Innmarksbeite Høy bonitet Middels bonitet Areal 22, 38 daa 5,5 daa 0 daa 13, 5 daa 2,5 daa Omfanget vurderes til mellom lite og middels for dyrkamark og skogbruk samlet. Omfang: Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort

49 PLANBESKRIVELSE MED KU Kartfesting av drikkevannskilder Figur 17: Grunnvannspotensiale Det er registrert 2-3 grunnvannsbrønner i området, men ingen av dem synes å ligge i nærheten av vegtraséen. I følge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er grunnvannspotensiale begrenset. Grunnvannspotensialet ligger i tilknytning til dyrkamarka, og omfanget er intet/lite uansett alternativ. Storvatnet og Haukåsvatnet er drikkevann, men Snarveien ligger utenfor nedbørsfeltet til drikkevannet Andre naturressurser georessurser Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er det en blanding av ulike løsmasser i traséområdet. Kartet nedenfor markerer blått for marine strandavsetninger, grønt for morene og rødt-brunt og lys brunt for skredmateriale, torv og bart fjell. Figur 18. NGU kart, løsmasser I hovedsak vil det være morene som kan være en drivverdig naturressurs. Det er lite morene i dette området og dyrkamarka ligger på marin strandavsetning, eller er det bart fjell og myr/torv

50 PLANBESKRIVELSE MED KU 50 som er dominerende. Verdien av løsmassene i området er således begrenset og settes til liten. Bortsett fra en grusressurs ved Nekkstadelva, som ikke blir berørt er det ikke registrert noen grus eller pukkforekomster i planområdet Oppsummering Det er dyrkamarkområdene som er av størst verdi og også der konsekvensen er størst. Snarveien går for det meste på myr eller i åpen skrinn fastmark før man kommer inn mot Bruhagen så her er konsekvensene begrenset, selv om det forsvinner en del dyrkamark ved Straum. Det er ikke grunnvannsressurser, georessurser eller andre (pukk/grus) ressurser som blir berørt. Jakt og fiske er beskrevet under friluftsliv. Oppdrettsanlegg blir ikke berørt. Tabell 13: Oppsummering Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Snarveien Middels Lite/middels -/ Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak knytter seg til å minimere beslaget av dyrka- eller dyrkbar mark, herunder beitearealene. Det er særdeles viktig at teigstørrelser blir beholdt med god arrondering og størrelse. 8.6 Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser For nærmiljø og friluftslivet er det både negative og positive konsekvenser knyttet til Snarveien. Ny veg går i uberørt terreng igjennom friluftsområde på Tordøya og sjøområdene i nærheten. Et slikt inngrep i kommunens friluftsområde kan for noen være er, selv om bruken av området er forventet å øke på grunn av økt tilgjengelighet. For nærmiljøet vil det være å få gjennomgangstrafikken bort fra Vebenstad og Bruhagen. Ny veg foreslås å krysse Sundsfjorden/Bådalsfjorden i et verdifullt landskap over Tordøya, Søfstadvika og tilstøtende sjøområder. Det vil også bli en forringet visuell ramme omkring kulturmiljøet og bergkunsten ved Søfstad. Ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljø blir direkte berørt. For naturmiljøet går dagens veg trase gjennom de største naturverdiene, og Snarveien vil ta bort noe av presset på disse lokalitetene. Når det gjelder beslag av dyrkamark går Snarveien for det meste på myr eller i åpen skrinn fastmark så her er konsekvensene begrenset. 9. PRISSATTE KONSEKVENSER 9.1 Trafikk Det antas at ny veg vil få en ÅDT på vel 2000 med dagens trafikknivå. Med en sannsynlig årlig trafikkvekst på ca. 1 % vil trafikken fortsatt være godt under 4000 kjøretøyer pr. døgn i dimensjoneringsperioden Anleggskostnader Det er foretatt et foreløpig kostnadsestimat hvor kostnadene for prosjektet er estimert til ca. 950 mill. kroner inkl. mva. Enhetsprisene har tatt utgangspunkt i nylig gjennomført ANSLAG for prosjektet Otrøya Gossen i Midsund og Aukra kommuner. Her er det liknende brutyper og

51 PLANBESKRIVELSE MED KU 51 vegbygging i liknende terreng. Det presiseres at usikkerheten i kostnadsoverslaget er noe større enn det som man normalt har på reguleringsplannivå. Det tas sikte på et mer detaljert kostnadsoverslag før endelig planvedtak. Snarvegen Mengde Enhetspris Kostnad (mill) Entreprisekostnad 501 Veg i normalt terreng 6240 m Veg i myr/ vanskelig terreng 2000 m Bru over Søfstad 250 m Bru Klubbsundet 50 m Bru Tordøysundet 590 m T-kryss med full kanalisering 3 stk Påslag 259 Usikkerhetskostnader (20 %) 100 Rigg og drift (10 %) 60 Planlegging, byggeledelse, administrasjon (15 %) 99 Prosjektkostnad eks. mva. 761 Mva (25 %) 190 Prosjektkostnad inkl. mva. 950 Prosjektkostnaden omfatter ikke adkomstveg til Bruhagen og heller ikke parkeringsplasser ved Klubbsundet. Disse elementene vil komme som et tillegg til kostnaden dersom de skal gjennomføres. Veg til Bruhagen Mengde Enhetspris Kostnad (mill) Entreprisekostnad 36 Veg i komplisert terreng 400 m Ny veg langs Hjelsetveien 500 m T-kryss med full kanalisering 1 stk Kulvert over Strømselva 1 stk Innløsing av eiendom 1 stk Støyskjermingstiltak Påslag 18 Usikkerhetskostnader (25 %) 7 Rigg og drift (10 %) 4 Planlegging, byggeledelse, administrasjon (15 %) 7 Prosjektkostnad eks. mva. 55 Mva (25 %) 14 Prosjektkostnad inkl. mva. 70 Kostnaden til parkeringsplasser ved Klubbsundet er estimert til i størrelsesorden 5 7 mill. Den vestre omfatter mer sprengning og masseflytting og vil bli noe dyrere enn den østre. 9.2 Ulykker Det er beregnet at bygging av ny veg vil gi en reduksjon på 0,8 trafikkulykker pr. år i beregningsperioden. Det er beregnet en reduksjon på 0,01 drepte, 0,06 hardt skadde og 1,7 lettere skadde pr. år som følge av prosjektet.

52 PLANBESKRIVELSE MED KU 52 Forbedringen skyldes at mye trafikk flyttes fra en veg med dårlig standard (krapp kurvatur, liten vegbredde og mange direkteavkjørsler) til en ny veg med bedre vegstandard og kortere kjørelengde. 9.3 Støy Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, (2012) skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Eksisterende støyfølsom bebyggelse bør også ha tilgang på utearealer som tilfredsstiller kravene fra T-1442, dvs. utendørs rekreasjonsområder med støy på < 55 dba. Tabell 14ell 14 viser de støyberegningene som er utført på strekningen. Det er gjort beregninger langs fylkesveg 64 for eksisterende situasjon, beregninger langs eksisterende fylkesveg 64 og ny fylkesveg 64 for ny situasjon i antatt åpningsår 2018, samt en prognostisering på 20 år for situasjonen i antatt åpningsår. Trafikkmengder for de forskjellige situasjonene er vist i figur 15. Tabell 14 Tegningsliste støyberegninger Tegning Målestokk (A3) Beskrivelse X01 1: Støyberegning Bruhagen, eks. situasjon, trafikktall for 2014 X02 1: Støyberegning Haukåsen, eks. situasjon, trafikktall for 2014 X03 1: Støyberegning Vebenstad, eks. situasjon, trafikktall for 2014 X04 1: Støyberegning Kårvåg, eks. situasjon, trafikktall for 2014 X11 1: Støyberegning Bruhagen, ny situasjon, antatte trafikktall i åpningsår 2018 X12 1: Støyberegning Haukåsen, ny situasjon, antatte trafikktall i åpningsår 2018 X13 1: Støyberegning Vebenstad, ny situasjon, antatte trafikktall i åpningsår 2018 X14 1: Støyberegning Kårvåg, ny situasjon, antatte trafikktall i åpningsår 2018 X15 1:5000 Støyberegning Søfstad, ny situasjon, antatte trafikktall i åpningsår 2018 X21 1: Støyberegning Bruhagen, ny situasjon, antatte trafikktall prognostisert til 2038, 20 år etter åpningsår 2018 X22 1: Støyberegning Haukåsen, ny situasjon, antatte trafikktall prognostisert til 2038, 20 år etter åpningsår 2018

53 PLANBESKRIVELSE MED KU 53 X23 1: Støyberegning Vebenstad, ny situasjon, antatte trafikktall prognostisert til 2038, 20 år etter åpningsår 2018 X24 1: Støyberegning Kårvåg, ny situasjon, antatte trafikktall prognostisert til 2038, 20 år etter åpningsår 2018 X25 1:5000 Støyberegning Søfstad, ny situasjon, antatte trafikktall prognostisert til 2038, 20 år etter åpningsår 2018 Figur 19 Trafikkmengder som er brukt i støyberegningene på de forskjellige strekningene Konklusjon, endringer støy langs dagens veg Langs eksisterende Fv64 vil gjennomgangstrafikken i stor grad forsvinne, noe som betyr en reduksjon i ÅDT fra eks. til ny situasjon på ca Følgelig vil reduksjon av trafikkstøy være betydelig langs gammel Fv64. På hele strekket mellom Kårvåg og Bruhagen er det beregnet at ca. 83 boenheter vil få merkbart lavere støynivå som følger av vegomleggingen. 37 av disse vil minst flytte seg fra rød til gul sone, det vil si havne under 65 dba Konklusjon, støy langs ny veg (Snarveien) Langs ny veg vil ca. 7 boenheter havne innenfor gul sone og ca. 3 boenheter havne innenfor rød sone på Søfstad og Straum som følge av den nye vegen.

54 PLANBESKRIVELSE MED KU 54 Figur 20 Utsnitt av støysonekart ved Søfstad 9.4 Innløsning av eiendom Selve Snarveien vil føre til at en bolig innløses (kart C-111). Det er også minimum en fritidsbolig som må innløses ved Søfstad (kart C-105). Dette er en prissatt konsekvens som ligger inne i kostnadsoverslaget. Veg til Bruhagen som overlapper kommunenes plan legger også opp til innløsning av 2-3 boliger. Det er ikke lagt inn i kostnadsoverslaget for Snarveien.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/ Averøy kommune Arkiv: 20130001 Arkivsaksnr: 2012/1413-57 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 52/2016 07.06.2016 Detaljreguleringsplanforslag for

Detaljer

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015 FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015 BAKGRUNN Rambøll utarbeider reguleringsplan for strekningen Fv 64 Kårvåg Bruhagen på oppdrag for AS Snarveien. Utgangspunkt for

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID

Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID Beskrivelse av prosjektet 2016 Reguleringsplan for gang- og sykkel vei Leland- Engheim for Plan ID 201604 Arkivsak: Vedtak om igangsetting: 1. Bakgrunn og formål for regulering Planområdet hovedprosjektet

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1133-11 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3 Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 10.04.2013 15/13

Detaljer

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan

Fv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN Oppdragsgiver Snarvegen AS Rapporttype Forenklet konsekvensanalyse 2015-03-02 FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN ALTERNATIVSANALYSE ALTERNATIVSANALYSE 2 (58) FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN ALTERNATIVSANALYSE Oppdragsnr.:

Detaljer

Reguleringsplan Fylkesveg mellom Gossen og Otrøy - Innkomne uttalelser etter høring av planforslag

Reguleringsplan Fylkesveg mellom Gossen og Otrøy - Innkomne uttalelser etter høring av planforslag Reguleringsplan Fylkesveg mellom Gossen og Otrøy - Innkomne uttalelser etter høring av planforslag Høringsinstans Tema Kommentar 1. Fylkesmannen i Innsigelse Møre og Romsdal 1. Det må framgå av planbestemmelsene

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a

Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Mindre endring Plassen industriområde, Plan-ID R33a Alvdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Alvdal 31.08.17, sak 57/17. PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...

Detaljer

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 6 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 6 2.2.

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015

PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 Detaljreguleringsplan GS -veg Lunde Farsund Radio Fv 651 Farsund kommune PLANBESKRIVELSE Plankartets dato: 4.6.2014 Bestemmelsenes dato: 29.4.2015 1. Innledning har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan

Detaljer

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak ArkivsakID 15/3406 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum 62433127 Arealplan Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid 2015009-2. gangs behandling / sluttvedtak Utvalg Saksnummer Møtedato

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1134-17 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet 06.06.2013

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/04031-24 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Detaljregulering for del av 5/106, Ustaoset Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 08.03.2018 16/18 Utvalg

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

SKAUN MOTORSPORTSENTER ENDRING AV REGULERINGSPLAN

SKAUN MOTORSPORTSENTER ENDRING AV REGULERINGSPLAN Beregnet til Skaun kommune Dokument type Planbeskrivelse Dato 11.04.2014 SKAUN MOTORSPORTSENTER ENDRING AV REGULERINGSPLAN SKAUN MOTORSPORTSENTER ENDRING AV REGULERINGSPLAN Revisjon 00 Dato 2014-04-11

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra

Detaljer

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 Forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. PLANPROGRAM... 5 2.1 Hva er et

Detaljer

FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN

FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN Oppdragsgiver Snarveien AS Rapporttype Rapport 2016.02.19 FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 (37) FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Detaljer

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3 STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Verdal. Verdal videregående skole 6. juni E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Verdal Verdal videregående skole 6. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen- anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause VERDAL

Detaljer

Revidert forslag til planprogram

Revidert forslag til planprogram Revidert forslag til planprogram Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Mai 2012 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. PLANPROGRAM... 4 2.1 Hva

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram Øvre Grande hyttefelt 2 Planområdets beliggenhet vises med oransje markering. Ortofoto: Norge i bilder. 1 Bakgrunn og hensikt med planen 1.1 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Levanger. NORD universitetet Røstad 7. juni Nytt bilde E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Levanger Nytt bilde NORD universitetet Røstad 7. juni 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Hele strekningen - presentasjon av anbefalt

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE 1. AVGRENSNING OG REGULERINGSFORMÅL Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering.

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 7 2.1. Grunnlag i KU-forskriften... 7

Detaljer

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika Herredshuset, 12. oktober 2016 Knut Kaspersen, Bodø kommune - Byplan Mandat Komite for plan, næring og miljø, vedtak 04.09.2014: «Komite

Detaljer

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00.

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00. PLANPROGRAM OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS EMNE (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 8. des. 2017 Side 1 av 8 Forord Bortelid Eiendomsutvikling AS er tiltakshaver for planen for omlegging

Detaljer

Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad. Konsekvensutredning

Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad. Konsekvensutredning Fv 717 Stadsbygd - Vemundstad Konsekvensutredning Om prosjektet, ulike alternativer Hensikten med prosjektet er å finne den beste løsningen for å bedre forholdene på vegen mellom Stadsbygd kirke og Vemundstad.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 20120005 Arkivsaksnr: 2012/1247-33 Saksbehandler: Roar Moen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12.05.2014 DETALJREGULERING

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta

PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta PLANBEKRIVELE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta Forord Dette detaljreguleringsplanforslaget er utarbeet av Arendal kommune ved planavdelingen på forespørsel fra avd. for kommunalteknikk.

Detaljer

E6 Åsen - Kleiva

E6 Åsen - Kleiva E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Planprogram Prosjekt: Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll Kåfjord kommune Region nord Tromsø sentrum, ktr Dato: 4. okt. 2011 Planprogram Dette planprogram danner grunnlag

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for Solfjellsjøen 2012 2022 Dato: 06.02.2012 Navn på plan/tiltak: Kommunedelplan for Solfjellsjøen Planid: 2012001 Kommune: Dønna Tiltakshaver: Dønna

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE Forslag sendt på høring15.07.09 FORORD Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til planprogram

Detaljer

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Det ble varslet oppstart av planarbeidet 21. februar 2011. Det kom inn fem innspill, som er oppsummert

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/ Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen. Igangsetting av planprosess.

Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/ Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen. Igangsetting av planprosess. Averøy kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/1349-1 Saksbehandler: Maxim Galashevskiy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/2019 13.06.2019 Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen.

Detaljer

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen

Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Planbeskrivelse R eguleringsplan for Åskammen Plan - ID 24 7 Vedtatt i kommunestyret 16. 03.1 6, sak 34/16 Innhold Innledning... 3 1. Beliggenhet... 3 2. Hensikt... 3 3. Planstatus... 4 Kommuneplan 2015-2027...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnummer. Kultur og byutviklingsutvalget /19 Kommunestyret /19

Saksgang Møtedato Saksnummer. Kultur og byutviklingsutvalget /19 Kommunestyret /19 Arkivsak-dok. 19/00754-20 Saksbehandler Maria Bryksina Saksgang Møtedato Saksnummer Kultur og byutviklingsutvalget 04.06.2019 30/19 Kommunestyret 18.06.2019 31/19 Saksfremlegg Detaljregulering for gang-

Detaljer

Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv:

Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv: Sola kommune SAKSFRAMLEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for plan og Miljø 24.01.2018 Kommunestyret Saksbehandler: Eva Helgø Kragset Arkivsaksnr.: 17/2214 Arkiv: 2. GANGSBEHANDLING - DETALJREGULERING

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum

Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum Dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regionalt planforum Fylkets hus i Steinkjer 07.03.2018 Prosjektleder Torun Hellen - Bane NOR Bakgrunn og forankring 2012 2013 2014 «KVU for transportløsning veg/bane mellom

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Gjeldende plansituasjon før endring:

Gjeldende plansituasjon før endring: Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon

REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING. Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 6 Friluftsliv og rekreasjon Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent

Detaljer

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Plannummer: 201506 Planbeskrivelse Vedtatt i Molde kommunestyre sak 49/16, 19.5.2016 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeid... 3 1.1 Hensikt

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal

Detaljer

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai

E6 ÅSEN nord - MÆRE. Folkemøte Inderøy. Røra samfunnshus 30. mai E6 ÅSEN nord - MÆRE Folkemøte Inderøy Røra samfunnshus 30. mai 2017 Ny E6 Åsen nord - Mære PROGRAM Bakgrunn Det vi har gjort siden sist Åsen Mære - presentasjon av anbefalt forslag Spørsmålsrunde Pause

Detaljer

Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196,

Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196, Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196, naust. side 2/8 1 Forord Lerstad Båtforening har utarbeidet forslag til planprogram for en regulering av

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004).

DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). DETALJREGULERINGEPLAN FOR SANDBAKKEN FJELLUTTAK, DEL AV EIENDOMMEN 58/1, MÅLSELV KOMMUNE (planident. 192492012004). PLANBESKRIVELSE: Forslagsstiller: Forslagsstiller til planen er Målselv Maskin & Transport

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer