10 naturperler i fare SIDE 28. Bresmelting og treplanting i Rwenzori SIDE 14. Hvaler i varmt hav SIDE 22. Los Llanos i Venezuela Anakondaens rike

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10 naturperler i fare SIDE 28. Bresmelting og treplanting i Rwenzori SIDE 14. Hvaler i varmt hav SIDE 22. Los Llanos i Venezuela Anakondaens rike"

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 2 / Å R G A N G 10 naturperler i fare SIDE 8 Bresmelting og treplanting i Rwenzori SIDE 14 Hvaler i varmt hav SIDE 22 Los Llanos i Venezuela Anakondaens rike SIDE 28

2 I n n h o l d L e d e r WWF-lyspunkter side 4 Med kunnskap mot klimaendringer side 8 10 naturperler i fare side 14 Bresmelting og treplanting i Rwenzori side 17 Pandaklubben side 22 Hvaler i varmt hav side 24 Fyrtårn på landet side 26 Panorama side 28 Los Llanos i Venezuela: Anakondaens rike side 34 Medlemssider 2 Verdens Natur nr Medvind og en utfordring til deg Naturvernorganisasjonenes arbeidsform er tilpasset motvind. Vår rolle har vært å avsløre problemer, tvinge fram debatt om løsninger, sette utopiske miljømål på dagsorden og etter hvert: gjøre dem til allemannseie. Dette er nå i ferd med å skje i klimasaken. WWF har bidratt til viktige miljøframskritt - ikke minst tiltak og avtaler som vil gi varig økt beskyttelse av norsk natur. Slike miljøgevinster kan være vanskeligere å sole seg i enn konkret vern av områder og arter, men de er ofte minst like viktige for naturvernet, og betyr ofte et mer grunnleggende gjennomslag overfor myndighetenes og næringslivets tenking. WWFs arbeid går bra. Både opinionsoppvåkningen nå og andre faktorer peker mot sterk vekst i årene framover. Flere nye samarbeidsområder ble startet sammen med norske myndigheter i løpet av det siste året. De vil styrke organisasjonen og gi betydelig økt aktivitet. Dialogen med næringslivet har utviklet seg tilsvarende, og medieinteressen for WWFs arbeid øker. Samlet viser dette et grunnleggende økt gjennomslag i det norske samfunnet for det WWF står og arbeider for. Denne utviklingen merker alle norske naturvernorganisasjoner, selv om WWF har vokst mest de senere år. Miljøbevegelsens mål har mye bredere aksept enn for fem å siden. Dette gir oss nye utfordringer: Hvordan sikrer vi at den nye miljøbølgen ikke renner ut i sanden som 80-tallets miljøbølge gjorde? Og for å greie det; hvordan tilpasse en typisk motvindsorganisasjon til en situasjon der alle er enige med oss, media tar opp saker før vi rekker det og poli- ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Knut F. Horn, telf Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. generalsekretær/fagsjef: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Marianne Lodgaard Markedssjef: Knut Frederik Horn Informasjonsansvarlig: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Koordinator havmiljø/klima: Maren Esmark Koordinator Miljø og utvikling: Svein Erik Hårklau Koordinator landmiljø/europa: Rasmus Reinvang Kontaktinfo til alle medarbeidere: Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. tikerne foreslår djervere løsninger enn vi gjør? Vi går inn i en epoke hvor naturvernsnakket kan bli så øredøvende at folk tror ting går av seg selv. MEN DET GJØR DET IKKE. Vi vet ikke om dette vil gjøre vår jobb lettere. Vi må få til mye vi aldri har fått til før. Vi må bli bedre til å jobbe i medvind enn vi har vært i motvind. I dette nummeret av Verdens Natur inviterer vi deg til å bli med på WWFs klimadugnad. Oppgaven består kort og godt i to ting: Lær mer om klimautfordringene og løsningene og spre budskapet! Utfordringen er å få omgjort medvinden den oppvåkningen vi nå ser hos mange nordmenn til varige forbedringer i norsk klimapolitikk. Det krever en kunnskapsrik og krevende politisk opinion. Det kan du bidra til. God sommer! Rasmus Hansson generalsekretær Jens P. Raanaas Medlemssatser: Livstidsmedlemsskap: Student/lavinnteksmedlem: 500 per år Medlem: 375 per år Student/pensjonist/arbeidsledig/ pandaklubbmedl. (under 16 år): 140 per år Elitevenn: per år Bedriftsmedlem: per år Testamentariske gaver: Ta kontakt med adm. sjefen på telefon eller e-post: Trykk: Stavanger Offset Papir: Munken Lynx (FSC-godkjent) Forsidefoto: Alerce-skog fra Chile. Trærne kan bli opptil 3500 år gamle. Foto: Tom Schandy. FOTO: SEBASTIAN PROBST EIDE Kongsfjorden og Kongsfjordelva fri for oppdrett 15. mai vedtok Regjeringen endelig at Kongsfjorden og Kongsfjordelva skal bli oppdrettsfri. Kampen for dette har en lang historie: Havmiljøkoordinator Maren Esmarks aller første reise i WWF i mai 2001 var til Berlevåg der lokalbefolkningen jobbet aktivt for å beskytte elva og fjorden sin. Siden har det vært nær kontakt, og Berlevåg jeger- og fiskeforening har jobbet iherdig lokalt for et vedtak mot oppdrett. WWF jobbet overfor Regjeringen. Vedtaket stopper planer for oppdrett av laks og ørret i disse områdene. Alt gjøres for at ikke sykdom eller rømt fisk fra anleggene skal skade villaksen. Kongsfjordelva i Berlevåg er blant landets minste lakseelver, men har en enorm verdi for trivsel og bosetning i kommunen. Mer enn 120 For første gong sidan etableringa av Rwenzorifjella nasjonalpark i Uganda i 1991 blir no inntekter frå turistavgifter delt med lokalsamfunnet. Rwenzorifjella er eit fantastisk villmarksområde med eit av dei rikaste dyre- og planteliva i Afrika. WWF-Norge sitt prosjekt har ført til at lokalsamfunn det siste året har fått finansiering til 23 småprosjekt på denne måten. - Pengane blir kanalisert til samfunnsnyttige tiltak som er føreslått av lokalsamfunna og godkjende av lokale myndigheiter. Dette er betre enn å fordele inntektene som kontantar. Då får ein ofte mindre utviklingseffekt for dei fattigaste. Med Kongsfjordelva fikk status som nasjonalt laksevassdrag, NLV,og Kongsfjorden NLF. En stor dag for alle lakseentusiaster og en festdag for Berlevåg JFF. På bildet er Maren sammen med leder i Berlevåg JFF, Sigve Frantzen (i midten), og nestleder Hans Berg Hansen. FOTO: KJELL NÆSS. av Berlevågs drøyt 1000 innbyggere er medlem i den lokale jeger- og fiskeforeningen, som forpakter elven. De har innført strenge regler for laksefiskerne, og laksens ve og vel kommer alltid i første rekke. - Uten elven hadde vi neppe bodd i Berlevåg, sier Hans Berg Hansen på vegne av seg selv, naboer og venner. Rwenzorifjella: Naturvern gir inntekter lokalt denne ordninga set pengane varige spor som viser at nasjonalparken kan bidra til utvikling lokalt, seier David Duli, leiar i WWFs prosjektkontor i Uganda. Turismen i parken er i vekst etter at geriljagrupper, som herja i området i to-tre år og førte til at parken måtte stenge, no er borte. Auken i turisme kjem lokalsamfunna til gode blant anna gjennom auka inntekter frå naturvern og fleire arbeidsplassar. Inntekter fra Rwenzorifjella nasjonalpark kjem no lokale bønder som bor tett opptil parkgrensa, til gode. FOTO: ANDREAS B. SCHEI Depotet på Fedje gjenopprettes! WWF har lenge jobbet for en kraftig styrking av norsk oljevernberedskap, både når det gjelder utstyr i depotene, slepebåtberedskap og trenede mannskaper. Det er derfor svært gledelig at Regjeringen har besluttet å gjenopprette oljeverndepotet på Fedje. Dette innebærer både en betydelig styrking av oljevernmateriellet på Fedje og gjenoppretting av en øvet mannskapsstyrke som kan mobilisere og betjene utstyret. Det er en betydelig skipstrafikk i Nord-Hordaland, både i form av tankskipstrafikk til Mongstad og Sture og i form av lokaltrafikk og ordinær kysttrafikk. Fedje er sentralt plassert for denne trafikken. Et depot på Fedje kunne spart mye opprydding og mange sjøfugler under oljevernaksjonen etter Server-ulykken - men bedre sent enn aldri! WWF forventer at depotet på Fedje blir et eksempel for andre depoter: Nok og moderne utstyr, både til aksjon på sjøen og i fjæra! Etter Server-ulykken deltok WWF med over 130 frivillige som del av den statlige beredskapen. De samlet opp over 200 tonn olje og oljebefengt masse på Fedje. WWFs Nina Jensen i aksjon på Fedje i vinter. Nå har myndighetene besluttet å gjenopprettet oljeverndepotet på Fedje. FOTO: WWF Verdens Natur - nr

3 Tekst : Tor Traasdahl Med kunnskap mot klimaendringer Med bakgrunn som nødhjelpsorganisator i Darfur, «avvæpner» i Sør-Sudan, antropolog, fysiker og forsker fra Transportøkonomisk institutt og Teknologisk institutt fikk Arild Skedsmo jobben i WWF med å overbevise norske politikere og opinionen om at det nå må tas rev i klimaseilene. -D et er digre kunnskapshull å fylle både hos politikere, journalister og folk flest, sier den nybakte klimarådgiveren i WWF. Han vil få fram alvoret og samtidig vise vei ut av uføret. - WWF skal bli veldig gode på å forklare, håndgripelig, hva klimaendringene vil bety. Samtidig skal vi forklare hvordan og hvorfor nordmenn må bidra til et globalt skippertak for å få ned utslippet av drivhusgasser, forteller han. Én sak er hva som skjer hjemme i Norge, men Skedsmo ønsker også å få nordmenns øyne opp for hva som skjer når klimaet endrer seg i fattige land. Sahelbeltet, overgangssonen mellom ørken og savanne i norlige Afrika, er et eksempel: Mer tørke her er dramatisk for millioner av mennesker, som allerede lever marginalt. - Da jeg jobbet i Darfur, så jeg hva som skjer når ressursgrunnlaget svikter: Folk må flytte, endre sin livsstil det gir konflikt, særlig der områdene allerede er overutnyttet. Klimabudbringere Arild forteller at velgere og politikere er prioriterte målgrupper. Velgerne skal bearbeides gjennom media og klimabudbringere. - Det vil si at vi skal utdanne klimabudbringere som kan bringe budskapet videre på skoler, arbeidsplasser osv. Dette gjør vi i nært samarbeid med Miljøverndepartementets kampanje for å vekke folket til dåd. - Og politikerne? - Vi vil vise at løsningene er praktisk gjennomførbare uten store samfunnsmessige forstyrrelser. Omleggingen blir ikke gratis, men mye billigere enn regningen ved farlige klimaendringer. Men.. politikerne trenger en opinion en opinion som f.eks. aksepterer dyrere drivstoff både for å dempe bilbruken, men også for å få opp omsetningen av biler med lavt forbruk. Tilsvarende i hjemmet: Strømmen bør bli dyrere, men fornuftige investeringer i energisparetiltak vil gjøre at strømregningen på sikt likevel ikke blir større. Osv. Klimarådgiveren/fysikeren påpeker at forbruket i Norge ikke kan fortsette å vokse i takt med økonomien. - Vi er i alle fall nødt til å vri forbruket bort fra material- og energi-intensive ting til tjenester, som krever mer hjerne og muskler og mindre fossil energi. Derfor vil det være bra for klimaet om f.eks. momsen på tjenester ble redusert og at CO 2 -avgiftene istedet økte. Gjøres dette systematisk, vil vi fortsatt kunne ha noe økonomisk vekst uten at energibehovet øker. Historisk unikt - Har historien eksempel på lignende store trusler som menneskene har greid å komme seg unna? - Nei! Dette er SVÆRT, ja historisk unikt fordi klimaendringene angår alle, hele naturen og fordi skadene Arild Skedsmo er WWFs klimarådgiver og skal forsøke å folkeliggjøre alle kurvene og diagrammene som svirrer rundt om klimautviklingen. FOTO: ELIZABETH KJØNØ. kan bli helt uopprettelige. For hvem kan reparere et klima som løper løpsk? Men situasjonen er også unik fordi vi har alle muligheter til å løse problemet. Det klimavennlige samfunnet er ikke noe Utopia! Det er en svær utfordring at det er så forferdelige mange små aktører som enten tror at de ikke trenger gjøre noe eller føler seg maktesløse i møte med så store utfordringer. Men det er folket som kan presse politikerne, som gir rammebetingelsene for alle slik at mange enkelthandlinger til slutt monner. Og så Det klimavennlige samfunnet er ikke noe Utopia, men det er folket som kan presse politikerne. må dette gjøres rettferdig- ellers får vi ikke så mange med som vi må ha. Det betyr at noen land må få lov å øke sine klimautslipp, mens vi rike må kutte desto mer. Blant annet derfor er det så viktig at Norge både kutter hjemme og støtter klimatiltak i andre land. - Det hersker stor uklarhet når det gjelder kutt hjemme kontra kutt ute. Hvorfor er det viktig at industrialiserte land kutter hjemme hvis det er billigere å kjøpe kvoter ute? - Det er både politiske og rent fysiske grunner til dette: Halvparten av CO 2 -utslippene skjer i OECD-landene; blant de andre er det særlig Kina, Russland, India og Brasil som Arild Skedsmo vil vise at det finnes gjennomførbare løsninger på klimaproblemet. Omleggingen blir ikke gratis, men mye billigere enn regningen ved farlige klimaendringer. FOTO: PRIVAT vokser raskt, med store utslipp. Men utslippene per innbygger her er små i Kina ca tre tonn, i India ca 1 tonn. Her finnes det også hundrevis av millioner fattige, og økonomiene er i rivende utvikling. Hvilken politisk kraft skulle få disse landene til å kutte sine samlede utslipp når det ligger på en syvendedel av Vestens utslipp per innbygger? Det er utopisk. Kinesiske myndigheter sa dette i meget klare ordelag i forbindelse med Verdens miljøverndag i juni. Det vi kan håpe på, er at de demper veksten i utslippene i disse landene. Det kan vi bidra til gjennom teknologioverføring og annet. Men siden utslippene vil fortsette å vokse utenom OECD-området og verdens samlede utslipp må ned med prosent innen 2050, blir det en fysisk nødvendighet at store kutt må tas i OECD-landene selv. Dette enkle faktum skyver dessverre Jens Stoltenberg foran seg. Men det er illusjonsmakeri. Her trenger vi politikere med mot til å snakke sant: Det MÅ kuttes mye hjemme; i tillegg må vi bidra til å dempe veksten i utslipp i fattige land, og kjøpe klimakvoter som oppveier noe av våre utslipp - Og du er optimist? - Ja, det er fullt mulig å unngå farlige klimaendringer ja ikke engang særlig dyrt. WWFs Climate vision 2050 forklarer hvordan dette kan gjøres. Men det haster, vi har bare noen få år på å legge om kursen. Det vil kreve betydelig internasjonal forhandlingsvilje og solid politisk lederskap å få det til dette. 4 Verdens Natur nr Verdens Natur - nr

4 WWFs klimaskole Lurer du på hva klimaproblemet egentlig er, og hva du kan gjøre? WWFs klimaskole har tre hovedkomponenter som gir deg mulighet til å lære om klimaendringene og til å spre kunnskapen videre som klimabudbringer. Elementærnivå: WWFs Lønsinger: Hva må gjøres Avansert: Bli klimabudbringer! introduksjonskurs om klima. Dette er en lettfattelig gjennomgang av: globalt og nasjonalt, og hvordan kan hver enkelt av oss bidra. WWF er veldig opptatt av at flest mulig skal forstå hvor alvorlige klimaendringene kan bli for livet på jorda. Vi Skolér deg her: wwf.no Videregående: «Live» klimapre- vil derfor at alle som kan og vil, skal Drivhuseffekten, hva det sentasjoner på internett bidra med å spre kunnskap om kli- egentlig er for noe, hvorfor Med jevne mellomrom vil vi gi deg maendringene og hva vi kan gjøre for Bilder fra venstre: vi er så bekymret for klima- mer oppdatert kunnskap om klima- å unngå de mest alvorlige konse- Greiner brukes til å stabilisere endringene og hvordan men- endringene og ta opp spesielt aktu- kvensene. Vi tilbyr derfor en enkel sanddyner der ørkenen sprer seg i nesker bidrar til klimaendringer elle saker gjennom direktesendte presentasjonspakke som du kan bru- Marokko. Endret klima vil bety sto- gjennom utslipp av drivhusgasser. presentasjoner over internett. Du vil ke til din egen klimapresentasjon på re omveltninger i den tredje verden få se presentasjonen side for side på arbeidsplassen, skolen osv. Med vår med millioner av klimaflyktninger. Konsekvensene av klima- din datamaskin, høre foredragshol- standardpakke i bunn kan alle lage FOTO: WWF-CANON/ HARTMUT JUNGIUS. endringene, hvor store klima- deren som presenterer stoffet, og en engasjerende presentasjon tilpas- endringer vi kan vente oss samtidig få mulighet til å stille set sitt publikum og sin personlige Barna gjeter dyrene i Bale-fjellene og hvor dramatisk dette kan spørsmål underveis og etter fore- innfallsvinkel. Kvalifikasjonene du i Etiopia. Slike afrikanske selvber- bli for livet på jorda dersom draget. trenger, får du fra introduksjonskur- gingsbønder kan risikere å bli vi ikke gjør noe for å redusere set over og et totimers nettbasert se- klimaflyktninger om få år. utslippet av drivhusgasser. minar som WWF arrangerer. FOTO: WWF-CANON/ MARTIN HARVEY. 6 Verdens Natur - nr

5 Klimaendring truer Klimaendring truer Tekst: Tom Schandy & Andreas B. Schei naturperler i fare Klimaendringer påvirker det biologiske mangfoldet over hele kloden. WWF er i gang med redningsarbeidet, og her presenterer vi kampen om å redde ti av klodens viktige naturområder. 1 Øst-Afrikas kystregion Øst-Afrika er per i dag det aller viktigste området for WWF-Norges arbeid i utviklingsland. Her har WWF definert to av sine viktigste internasjonale innsatsområder, nemlig de østafrikanske kystskogene og den østafrikanske kysten. Regionen kan bli forandret for alltid av klimaendringer, selv om regionen står for en fullstendig marginal andel av verdens utslipp av klimagasser. Dette området var et belte av skog som løp fra Sør-Somalia til Maputo i Mosambik, men store deler av beltet er nå hakket opp i småbiter. Området har lenge vært isolert av savanne- og slettelandet som ligger innenfor. Isolasjon fra andre skogområder har ført til utvikling av et vell av unike arter. Det finnes over 600 fuglearter her, hvorav 11 ikke finnes andre steder i verden, og det finnes også 11 stedegne pattedyr, blant annet flere primater, flaggermus, galagoer og en antilope. Skogene er kåret som en av 25 hotspots for unikt biologisk mangfold i verden, med god grunn: Det er her aller flest arter forsvinner per dekar skog som ødelegges. WWF-Norge konsentrerer sin innsats i kystskogene i Tanzania, delvis på Mafiaøya og delvis langs kysten på fastlandet. Livsviktige Udzungwa I de utilgjengelige og svært artsrike Udzungwa-fjellene i Tanzania arbeider WWF-Norge for å sikre bevaring av den unike naturen i området, hvor det blant annet ble oppdaget en ny apeart for noen år siden, og forskere kommer stadig vekk ut av skogene med nye fugler, amfibie- og reptilarter som verden ikke har sett før. WWF vil sikre det biologisk mangfoldet og skogene som sikrer livsviktig vann til folk, natur og næringsliv i Tanzania. Udzungwa bidrar med mye vann til de viktigste elvene i Tanzania og sikrer vann i tørketida, hvor blant annet kraftproduksjonen ville kollapset uten Udzungwa. Skogene har lenge kunnet nyte et stabilt klima, med store regnskyll brakt med varme vinder fra Det indiske hav. Dette har gjort det til en ideell tumleplass for et mangfold av arter. Men endret klima kan forrykke alt dette. Uforutsigbare svingninger i temperatur og nedbør vil forandre livsbetingelsene for mange arter. Det vil dessuten gjøre jordbruk vanskeligere i noen områder, noe som vil øke presset på de gjenværende skogene ytterligere. En marin mosaikk av biologisk mangfold I det østafrikanske havet finnes en artsrikdom som få andre steder. Hele 4600 km med kystlinje fra Somalia til Sør- Afrika forsyner en befolkning på 22 millioner mennesker med mat og inntekter. Kysten består av mangroveskoger, tangfelt, sjøgress-enger, korallrev og åpen sjø, som legger grunnlaget for et rikt og komplekst marint liv med forskjellige plante- og dyrearter. Minst 1650 av dem finner du bare her, og det er her en forhistorisk dypvannsfisk, coelacanthen, ble gjenoppdaget i Det naturskjønne Rufiji-Mafia- Kilwa (RuMaKi)-området i Tanzania omfatter storslåtte og komplekse havlandskap, fantastiske korallrev og Øst- Afrikas største mangroveskog i det særpregede og imponerende Rufijideltaet. Her bekjemper WWF-Norge og partnere piratfiske, ødeleggelse av korallrev og ulovlig fiske med dynamitt og gift. Med norsk støtte jobber WWF også ved Bazarutoøyene i Mosambik, som er en smal stripe med øyer som preges av buktende sanddyner, frodig skog og turkist hav. Her øker presset på knappe ressurser fra turismen stadig. Her må naturen brukes bærekraftig slik at den kommer fattig lokalbefolkning til gode. Økt havtemperatur og økt ultrafiolett stråling fører til koralldød. Ekstremvær kan gjøre stor skade på kyst, korallrev og mangrover. Saltbalansen i vannet vil endres, og brakkvannsområder vil kunne bli forandret og ødelagt. Alt dette påvirker folks mulighet til å ha et stabilt levebrød fra naturressursene, og slår beina under aktiviteter som jordbruk, fiske, turisme og industri. 2 Korallrevene Klodens korallrev er levested for 25 prosent av alt liv i havet, men utgjør bare 0,25 prosent av havområdene. WWF arbeider i en rekke av korallrev-områdene, alt fra det store barriererevet i Australia til Fiji i det sørlige Stillehavet, til Tanzania i Det indiske hav og det mesoamerikanske revet i Belize. Disse korallrevene er ikke hjemsted for bare koraller, men også havskilpadder, kro- Når fiskeressursene trues av klimaendringer, står befolkningen på Mafia Island i fare for å miste livsgrunnlaget sitt. Korallrevene er et biologisk skattkammer, men varmere havvann kan føre til såkalt korallbleking. WWF-CANON / PETER DENTON. FOTO: WWF-CANON/ CAT HOLLOWAY. 8 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

6 Klimaendring truer Klimaendring truer kodiller, hvaler og haier. Korallrevene er estimert til å ha en kommersiell verdi pålydende minst 180 milliarder norske kroner. Korallbleking Varmere vann på grunn av klimaendring vil forårsake såkalt korallbleking. Det skjer når alger som lever i symbiose med levende korallpolypper (gir dem farger), blir støtt bort. Den stadig lysere korallen kan dø, med vesentlige følger for revets økosystem og dermed for fiskerier og lokal turisme. Forsuringen av verdens hav minsker dessuten korallenes evne til å vokse og svare på endrede klimabetingelser, hvilket gjør det vanskelig for dem å komme seg etter bleking. WWF arbeider i flere områder med korallrev. I det mesoamerikanske revet ved Belize forsøker organisasjonen å få iverksatt tiltak som reduserer bruken av kjemiske giftstoffer, samt at den samarbeider med lokale fiskere om alternative fiskemetoder. WWF lærer dessuten opp lokale eksperter og gir lokale klimaråd. I Fiji arbeider WWF med en helt ny strategi som skal beskytte korallrevene mot klimaendring, og det pågår blant annet diskusjoner om planting av mer resistente korallarter i spesielt sårbare områder. I det store Barriererevet utenfor Australia forsøker WWF å bygge opp revenes motstandskraft ved å redusere forurensningen fra land. Rundt 700 korallrev trues nemlig av utslipp av ulike giftstoffer fra landbruket langs kysten. 3 Chihuahua -ørkenen i Nord-Amerika Dette er Nord-Amerikas største ørken, og den befinner seg på begge sider av grensen mellom Mexico og USA. Den legendariske elva Rio Grande eller Rio Bravo renner gjennom ørkenen. I dalbunnen er det store grasområder, og her finnes de sørligste artene som er knyttet til den amerikanske prærien. Det tørre høylandet er berømt for sine enorme variasjon av yucca-palmer og kaktus og regnes som den biologisk sett rikeste ørkenen. Over 3500 plantearter vokser her, og rundt tusen av disse er arter som ikke finnes andre steder. I fjellregionen finnes arter som jaguar, svartbjørn, tykkhornsau og båndhalevåk. Mindre vannføring På grunn av ustadig snøfall de siste årene er vannføringen i Rio Grande mindre enn den var tidligere. Noen ganger har tørken i området vært så omfattende at elva faktisk har tørket ut før den har nådd havet. I tillegg er dette ørkenområdet allerede kraftig utnyttet gjennom intensiv jord- Sanddyne i Chihuahua-ørkenen i Nord-Amerika. FOTO: WWF-CANON/ EDWARD PARKER. bruksdrift og massiv bruk av både grunnvannet og elvevannet til landsbyene i området. Endringer i nedbørsmønstrene har forårsaket stor usikkerhet omkring vanntilgangen og har ført til økning i oppumping av grunnvann. Vannforvaltning er nøkkelen i den regionen. WWF arbeider nært med regionale og lokale partnere for å utarbeide sikre rutiner for bruk av vannet i regionen. 4 Skilpadder i Karibien Seks av sju marine skilpaddearter i Latin-Amerika og Karibien er direkte truet. Strendene hvor skilpaddene legger egg, vil forsvinne når havet stiger som følge av klimaendring. Samtidig vil skilpaddenes fødesøksområder forsvinne sammen med korallrevene. Hvis havstrømmene endrer seg, vil skilpaddenes lange vandringer bli vanskelig å gjennomføre. WWF fokuserer spesielt på arten ekte karett og forsøker blant annet å beskytte områder i innlandet, slik at disse kan fungere som eggleggingsområder når havet stiger. Samtidig styrker man vern av korallrevene, slik at skilpaddenes fødesøksområder blir mer motstandsdyktige mot eventuelle klimaendringer. WWF arbeider for å sikre områder hvor den ekte karetten kan legge eggene sine, selv om havet stiger. FOTO: WWF- CANON/ CAT HOLLOWAY. 5 Tempererte regnskoger i Chile Alerce-treet som vokser i de tempererte regnskogene i Chile og Argentina, kan bli nærmere 3600 år gammelt. Det er bare Bristlecone-treet i California som blir eldre. Alerce-treet vokser bare 1 millimeter i år, men kan bli 50 meter høyt. Analyser av årringene i dette treet viser plutselig økning i temperaturen de siste hundre år, og således er Alerce-treet jordas eldste, levende klima-vitne. Ettersom isbreene i Andesfjellene smelter raskt, vil hele vannbalansen i regionen endre seg dramatisk de neste tiårene. Allerede nå ser man endringer i værmønsteret. Regnet kommer sjeldnere, med lange tørkeperioder og flere skogbranner. WWF arbeider med bevaring av Alerce og andre klimavitner. som er levd lenge. WWF arbeider for at disse og andre typer skoger skal bli sikret gjennom et nettverk av verneområder. Alerce-trærne er gigantiske trær som blir opptil 3500 år gamle. De er blant jordas eldste klimavitner. FOTO: TOM SCHANDY. 6 Sundarban-deltaet Et av verdens største gjenværende områder med mangroveskog finnes der Ganges, Brahmaputra og Meghna går sammen og flyter ut i Bengalbukta på grensen mellom India og Bangladesah. Dette deltaområdet kalles Sundarban og er et kvadratkilometer stort nettverk av kanaler, tidevannselver og bukter. Det er rundt 100 øyer bare på den indiske siden, og her finnes et utrolig antall arter. En av artene i deltaet er bengaltigeren. Sundarban er verdens eneste mangroveskog med tiger, og her finner vi også verdens største tigerpopulasjon. Øyer forsvinner Deltaområdet er naturlig nok svært utsatt for klimaendringer. Vitenskapsfolk anslår at 15 prosent av de 12 mest sårbare øyene i deltaet vil være forsvunnet allerede i 2020 på grunn av høyere havnivå. Innen 2050 vil mer enn én millioner mennesker påvirkes av klimaendringer i India og Bangladesh. De håndbygde dikene som beskytter landsbyer og rismarker, går oftere i stykker nå enn tidligere, og lokalbefolkningen må arbeide hardere for å holde dem i orden. Dersom saltvann trenger gjennom dikene, går det utover risdyrkingen. WWF arbeider på den indiske siden av deltaet og forsøker å hjelpe folk til å håndtere virkningene av økt havnivå. WWF analyserer nå hvor stor del av verneområdet i Sundarban som vil bli påvirket av klimaendringene. Mange av øyene i Sundarban-deltaet i India og Bangladesh vil forsvinne ved høyere vannstand. FOTO: WWF- CANON/ GERALD S. CUBITT. 450 millioner mennesker er avhengig av Yangtze. FOTO: WWF-CANON/ CLAIRE DOOLE. 7 Øvre Yangtze Yangtze er Asias lengste elv og den tredje lengste i verden. Den sørger for vann, mat og elektrisitet for 450 millioner mennesker. I innlandet, på Kinas vestligste grense, er noen av verdens rikeste tempererte skoger. Øvre Yangtze er også en av to regioner hvor pandaen forekommer i vill tilstand. Her finnes også den kinesiske gullapen og oksearten takin. Isbreene i Tibet, hvor Yangtze starter sin ferd, er forventet å skrumpe fra 1168 km 2 i 1970 til 1087 km 2 i WWF-forskning har vist at isbreene i Øst-Sibir i gjennomsnitt trekker seg tilbake ti meter i året. Når majoriteten av isbreene er borte, vil Kinas hovedelver få problemer med vannføringen i tørketiden. WWF arbeider for eliminere de negative påvirkningene ved blant annet å skape verneområder som tar høyde for at det vil skje klimaendringer. 10 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

7 Klimaendring truer Yangtze og Huang Fe. Regionen har flere truede og sjeldne arter, fra indianeshorn, tiger og asiaelefant på elveslettene til snøleopard, rødpanda og asiatisk svartbjørn høyere oppe i Himalaya. Miljø er en sak som berører oss alle Vi samarbeider med WWF om miljøbevisst fiskeri Varmere klima vil føre til at store deler av regnskogen blir omdannet til savanne, med enorme konsekvenser for det biologiske mangfoldet. FOTO: WWF/ZIG KALS. 8 Amazonas Med sine 6400 kilometer er Amazonas verdens nest lengste elv, og den bringer med seg rundt 20 prosent av alt ferskvann ut i Atlanterhavet. Regnskogen i Amazonas ugjør nærmere 6,9 millioner km2. Her er minst planter og 427 pattedyrarter registrert, men området er også hjem for 30 millioner mennesker, inkludert flere hundre grupper av urbefolkninger. Fra regnskog til savanne I følge klimamodellene vil temperaturen i Amazonas øke med 2-3 grader innen år Det vil føre til mindre nedbør i de tørre månedene, noe som kan føre til omfattende tørke. Forskere har estimert at et tørre og varmere klima i Amazonas vil kunne omdanne prosent av regnskogen til tørr savanne. Vann-balansen i Amazonas spiller en viktig rolle for det globale klimaet, så en temperaturøkning her vil kunne få globale konsekvenser. WWF arbeider med flere lokalsamfunn i Amazonas for å lage strategier for å kunne tilpasse seg de endrede miljøbetingelsene. Lokalsamfunnene har gjerne en unik økologisk kunnskap, og det er viktig å benytte seg av denne i arbeidet. 9 Laksen i Beringstredet Beringhavet omfatter 2,6 millioner km 2 med arktisk og sub-arktisk hav. Her finnes enorme populasjoner av fisk og skalldyr, fugler, hvaler, delfiner, hvalross, sjøløver, isbjørner og seler. Landskapet langs kysten av Alaska består av dype fjorder, grunne mudderflater, bukter og øyer. Mer enn 50 prosent av USAs og Russlands årlige fiskefangst kommer fra Beringhavet. Sju arter av laks klekkes i ferskvann, men tilbringer sitt voksne liv i det nordlige Stillehavet, Beringhavet og de arktiske havområdene. Ekstremt utsatt Arktis er ekstremt utsatt for klimaendringer, og her forventer man raskt å se fysiske, økologiske og økonomiske konsekvenser av oppvarmingen. Urbefolkninger i Bering-området har allerede registrert noen av disse forandringene: Varmere vintre, tidligere isløsning om våren og tynnere is året rundt. Mer fisk vandrer mot polområdet ettersom vannet blir varmere. Varme sesonger har ført til dårlig fangst av laks i den sørlige delen av utbredelsesområdet. WWF og en rekke lokalsamfunn har dannet et nettverk Grizzlybjørnen utnytter de enorme engdene med laks som vandrer opp i elvene i Alaska. FOTO: WWF-CANON/ KEVIN SCHAFER. for å overvåke forandringene, og dette arbeidet danner utgangspunktet for diskusjoner om hvordan man skal tilpasse seg. WWF analyserer blant annet fiskeriene for å kunne utarbeide fornuftig forvaltningspraksis for regionens fiske. 10 Isbreer i Himalaya Himalaya har den største konsentrasjonen av isbreer utenfor polar-regionen, med nærmere km 2. Disse vanntårnene i Asia er helt avgjørende for ferskvanns-tilgangen for flere hundre millioner mennesker i tørketiden. Isbreene forer nemlig sju av Asias store elver med vann, nemlig Ganges, Indus, Brahmaputra, Salween, Mekong, Trekker seg tilbake Noen av isbreene i Himalaya trekker seg tilbake med meter i året. Når isbreene smelter, danner mange isbreer en innsjø i enden, og disse holdes tilbake av frosne dammer. Hvis dammene ryker, kan det forårsake flommer av vann, stein og grus, hvilket kan ødelegge landsbyer og jordbruksområder nedover i vassdraget. Ettersom isbreene trekker seg tilbake, vil det også bli mangel på ferskvann i sommermånedene, for smeltevann bidrar med opptil 75 prosent av elvevannet. Regionens jordbruk og kraftverk er også delvis avhengig av denne vanntilgangen. I Ganges, en av de to store elvene i India, vil mindre smeltevann påvirke situasjonen for flere hundre millioner mennesker. I Nepal dør rundt 400 mennesker hvert år av jordskred og flom, samtidig som infrastruktur verdt 12 millioner norske kroner ødelegges. For å kunne vurdere effektene av klimaendring i denne regionen, trenger man å vite mer om de enkelte isbreene. WWF studerer nå effektene av klimaendring på fem isbreer i Himalaya og lager i samarbeid med lokalsamfunn en plan for hvordan den nye situasjonen bør håndteres. Snø og is i Himalaya-isbreene forer de store asiatiske elvene med ferskvann. Forsvinner isen, vil elvene få problemer med å bringe nok ferskvann til folk langs elva i den tørre årstiden. FOTO: WWF-CANON/LI CHAO. Finnmark Aker Seafoods Finnmark Aker Seafoods Båtsfjord Aker Seafoods Kjøllefjord Aker Seafoods Mehamn Hammerfest Industrifiske Finnmark Havfiske Skarsvågfisk Tobø Fisk Aker Seafoods ASA, Postboks 1301 Vika, NO-0112 Oslo. Tel: , Fax: Salgskontor: Ålesund, Tel: , Fax: , Nordland Aker Seafoods Melbu Aker Seafoods JM Johansen Nordland Havfiske England Aker Seafoods UK Danmark Thorfisk Grenaa Thorfisk Hvide Sande Thorfisk Thyborøn Thorfisk Hanstholm Thorfisk Bagenkop Thorfisk Hirtshals Aker Seafoods en smak av fremtiden part of the Aker group 12 Verdens Natur - nr

8 Tekst : Andreas B. Schei Bresmelting og treplanting i Talløse tropiske insekter surrer rundt hodene våre, og vegetasjonen er ennå grønn og frodig. Men det er ikke en regndråpe å se. Og det har det heller ikke vært i måneden som har gått. V i trasker oppover åssiden i Katebwa i Kabarole District. Landsbyen vi startet ved ligger allerede flere hundre meter under oss, men vi har langt igjen oppover til grensen til Rwenzorifjellene nasjonalpark. Og det er der de lokale bøndene dyrker avlingene sine. Lederen for den lokale sammenslutningen av bønder, Vincent, forteller hva som er på folks lepper i Uganda for tida. - Det snakkes mye om klimaendringene. Folk frykter konsekvensene av dem, og er sikre på at de kommer til å få negativ effekt for oss bønder. Regntida skulle egentlig kommet for en måned siden. Fortsatt ser vi ingen tegn til den. Folk her er svært bekymret. Fargerike avlinger Bønner er en av hovedavlingene, sam- Regntida har uteblitt i Rwenzori i år. men med blomkål, jams og maniok. Bønner i alle farger, ensfargede og fargesprakende, ligger strødd som sukkertøy langs stiene opp til nasjonalparken. - Det er sankesesong for bønnene nå. Barna får fri fra skolen for å være med på høstingen. Da kan de gå flere ganger hver dag opp og ned fra fjellet for å sanke bønner, forteller Vincent. Vi møter både voksne og barn på vei ned med store lass med bønner på ryggen, som de bærer ved hjelp av et tau rundt pannen. Ved grensen til nasjonalparken. En sammenslutning av lokale bønder diskuterer treplanting med utsendte fra WWF-Norge og Uganda Wildlife Authority. FOTO: ANDREAS B. SCHEI. Rwenzori Inntrengere er velkomne Skogen har blitt tett, og vi er nå på ulovlig grunn. Vi har akkurat passert grensen til Rwenzorifjellene nasjonalpark, og der er det strengt tatt ikke lov til å bevege seg over grensen. Men vi ser ingen grensestolper. - Grensen markeres av levende trær. Bøndene i den lokale sammenslutningen har forpliktet seg til å plante spesielle trær som levende grensemarkører. På denne måten har man bokstavelig talt rotfestet grensen, og faren for at jordbruksvirksomhet skal spise seg inn i nasjonalparken, blir mindre, sier Thomas Otim, leder for WWFs prosjekt i Rwenzori. Bøndene får adgang til å dyrke jorda i et belte på seks meter innenfor nasjonalparkgrensen, mot at de tar over en del Afrikas største isbre smelter: Rwenzoriområdet byr på en rekke ulike klimasoner, fra tropisk lavland via fjellskoger til isbreer. Klimaendringen vil imidlertid snart gjøre slutt på isbreene. FOTO: SVEIN ERIK HÅRKLAU. av jobben med å vokte grensen. Seks meter er ikke mye, men for de lokale bøndene er det et viktig bevis på at det ligger en gevinst for dem i å ta vare på nasjonalparken. Målet for WWF er at en viss andel av trærne som plantes skal være lokale treslag, slik at ikke landskapet tas over av fremmede, lettgrodde trær som eukalyptus og furu. - En del av bøndene har sett verdien av dette og begynt å plante mahogni. Mahognien bruker kanskje 80 år på å vokse seg stor nok til felling, men vil da gi en veldig god pris. Det viser at bøndene her ønsker å tenke langsiktig. Bonden vil selv ikke se fortjenesten, men kanskje hans barnebarn, forklarer Vincent. F A K T A Rwenzoribreene smelter Rwenzorimassivet har Afrikas største isbreer, men utbredelsen er redusert med over 80 prosent de siste hundre år. En WWF-undersøkelse fra 2005 viser at breen vil være borte innen 2025 om denne utviklingen fortsetter. Rwenzori-fjellene har et unikt planteog dyreliv i global målestokk og er et svært viktig vanntårn for regionen. Området sikrer vann til over 1 million mennesker rundt nasjonalparken, vann til jordbruk og kraftproduksjon i tørketiden og er den mest permanente kilden til vann for Nilen. Norsk bistand gjennom WWFs prosjekt har i de siste årene ført til en bedret forvaltning av parkområdet. Med isbreen forsvinner kulturen til bakonjoene De fleste vi møter tilhører folkegruppen bakonjo, som er den mest tallrike folkegruppen i området rundt Rwenzorifjellene. De er kjent for å være lave og sterke, trekk som er spesielt egnet for et liv i fjellene. I den sørøstlige delen av Rwenzorimassivet finnes det mange hellige steder i fjell- og breheimen med rituell betydning for bakonjoene, steder der dyrkingen av de tradisjonelle guddommene Kalisa og Nyabarika foregikk. Tradisjonelt har de blitt tilbedt for å få regn, hell under jakt og for å sikre fruktbarhet hos kvinnene. - Bakonjoene har sterke kulturelle bånd og tradisjoner knyttet til fjellene, breene og steder i fjellområdet. WWF har hatt møte med en talsmann for det tradisjonelle bakonjokongedømmet, som uttrykte stor bekymring for hva som ville skje med fjellet og breen med miljøødeleggelser og klimaendringer, og som vil jobbe for å stoppe disse, sier Svein Erik Hårklau, WWF-Norges koordinator i Uganda. Malariaen vandrer Men det manglende regnet og isbresmeltingen er ikke det eneste som bekymrer folket rundt Rwenzorifjellene. Josia Makwano, guide i turistforeningen Rwenzori Mountaineering Service (RMS) og parkvakt i Uganda Wildlife Authority (UWA), som WWF snakket med i 2005, er oppvokst i området og kjent for sin inngående kjennskap til lokale naturforhold. Han kunne da fortelle om noen illevarslende endringer i klimaet rundt Rwenzori i det siste. - Vi har fått problemer med malaria i det siste. Den vandrer oppover i høyden. Før ble ingen smittet, nå er situasjonen helt annerledes. En spredning av malaria i høyden kan bety store problemer for befolkningen i Rwenzori-området. Provinsho-vedstaden Kasese, som ligger lavt, er et av Ugandas verste malariaområder. - Befolkningen der er halvimmunisert, mens de som bor høyere aldri har vært eksponert. I tillegg har disse svært begrenset tilgang på medisiner. Denne gruppen har en høy dødsrisiko hvis det blir smittet av malaria, sier Svein Erik Hårklau. Parkens fremtid etter klimaendringene Siden WWF var i Rwenzori i slutten av april har regntiden kommet, også til det sørvestlige Uganda. Avlingene er reddet for denne gang, selv om de er reduserte. Men bøndene i Rwenzorifjellene og bakonjofolket lever fortsatt i uvisshet om hva som vil skje når effekten av klimaendringene slår til for fullt. Når siste rest av breen forsvinner, vil Kalisa og Nyabarika ha mistet sitt hjem i fjellheimen. Men vil det samme skje for folket som omgir den? Vil Vincents barnebarn kunne høste fruktene av mahognitrærne han plantet åtti år før? Vi er på vei ned og står ved en av de gamle grensemarkørene for nasjonalparken, en hvit stein, som nå er omgitt av dyrket jord. - Bøndene vi snakker med, er i ferd med å innse at vi må ta vare på naturen og parken, sier Vincent. Ved å plante sine egne grensemarkører blir bøndene selv parkvoktere. Hvis bakonjoene klarer å leve i pakt med naturen og samtidig får hjelp til å tilpasse seg klimaendringene, skal en ikke se bort fra at gudene deres også vil finne en måte å overleve på, langt oppe i Rwenzoris fjell, i en av Afrikas siste villmarker. Barna bidrar også i fattige bondehusholdninger, og har bønnefri fra skolen når det er tid for innhøsting. Bønnene dyrkes like inntil grensen til Rwenzorifjellene nasjonalpark. FOTO: ANDREAS B. SCHEI. 14 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

9 Pandaklubben P andaklubben er tilbake på plass i Verdens Natur! Vi håper du finner mye interessant stoff her. Vi oppfordrer deg til å skrive inn til oss for å si hva mer du kunne tenke deg å lese mer om, både her i Verdens Natur og på Pandasidene på Adressen du skriver til er Hjemmesidene våre inneholder mye interessant stoff om naturen rundt oss og dyrene som bor i den. Her kan du også lese litt om hvilke problemer vi står ovenfor i dag, for eksempel hvilke arter som er truet og hvordan vi påvirker klimaet på planeten vår. Kos deg med Pandasidene! Pandaredaktør Elizabeth Pandamaze Hjelp den lille pandajenta å finne veien tilbake til moren og broren sin. Auro og Boreo Helt på toppen av verden lever isbjørnene. De merker klimaendringene veldig godt. Isen de er så avhengige av for å jakte på mat, er nemlig i ferd med å smelte. WWF og Canon Europe har lansert en webside for å lære barn mellom 7 og 11 år om den effekten forandringene av klimaet har på planeten vår. Her kan du lære mer om isbjørn og klimaforandringer ved å spille de spennende spillene om isbjørnungene Auro og Borea. På linken under kommer du inn på WWFs internasjonale nettside hvor du kan se hvrdran det går med disse bjørnene. work/europe/what_we_do/arctic/polar_bear/ki ds_zone/index.cfm PANDA-PLAKAT SE NESTE SIDE Verdens Natur - nr

10 JAGUAR. Foto: Tom Schandy (kontrollerte forhold)

11 Pandaklubben Ga bort konfirmasjonspenger til WWF Allerede da hun var 12 år bestemte Signe Leth Gurholt (15) seg for hva hun skulle bruke 5000 kroner av konfirmasjonspengene på, nemlig å gi dem i gave til WWF. S igne har vært opptatt av dyrs rettigheter siden hun var liten. På selveste konfirmasjonsdagen kom Rasmus Hansson innom for å gi henne et livsvarig medlemskap i World Wide Fund for Nature. - Jeg ville gi penger til WWF fordi jeg synes dere driver på med noe bra. Jeg liker at dere reagerer i stedet for å bare snakke. Et eksempel er det dere har gjort for Trillemarka, der det kommer tusenvis av e-poster fra hele verden, forteller Signe selv. Signe har, som de fleste andre konfirmanter, gledet seg stort til den store dagen. Men det som er så spesielt med Signe er at hun har vært svært syk i mange år. Hun har i sju år slitt med kronisk utmattelsessyndrom, kjent som ME. Nå begynner hun å bli litt bedre, og det ville familien feire skikkelig. - Signe har alltid vært opptatt av dyr, og siden hun var tolv år har hun sagt at når hun blir konfirmert skal hun gi kroner til World Wide Fund for Nature, smiler moren. Mamma Dorthe Leth hadde lenge pønsket på noe hun kunne gjøre for å gi datteren et ekstra kick på dagen hun trådte inn i de voksnes rekker. At hun hadde Signe Leth Gurholt ga 5000 kroner av konfirmasjonspengene sine til WWF. På konfirmasjonsdagen kom Rasmus Hansson på besøk. invitert generalsekretæren i WWF til Signes konformasjon kom som en super overraskelse på Signe. Og Rasmus troppet opp. - Det er WWF som skal takke Signe, og ikke Signe som skal takke oss, svarte han da hun takket for at han kom. Signe har tenkt å fortsette å kjempe for den gode sak. - Dyr og dyrs velferd er hjertesaken min, avslutter hun. Ungdom med miljøengasjement For tusen år siden møttes folk på Gulatinget for å bestemme lover og regler. I vår møttes i stedet flere hundre ungdommer for å vise sitt engasjement for miljøet. Tekst: Kristin Thorsrud Teien K lokka nærmer seg elleve på formiddagen. Plutselig toger flaggbærende ungdom i forskjellige nasjonaldrakter ned mot Gulens Tusenårsstad: Gulatinget. De skal til tings for å drøfte klimaspørsmål og vise sitt engasjement for vår felles framtid. Flaggene fra 80 nasjoner vaier i vinden. Ungdommens Gulating Det var ungdommer ved United World College (UWC) i Sogn og Fjordane, i samarbeid med WWF, FN- Sambandet og Natur og Ungdom som arrangerte Ungdommen Gulating. Et titalls ulike nasjonaliteter var representert, mange i sine nasjonaldrakter. Prosjektleder og sisteårselev ved UWC i Fjaler, Karl Oskar Teien, var initiativtaker til klimakonferansen på Gulating. Tidligere miljøvernminister Børge Brende la vekt på at global oppvarming er den største utfordringen i verden ved siden av fattigdomsbekjempelse. På Ungdommens Gulating bruker dere ungdommens styrke til å sende et klart og sterkt budskap fra alle disse ulike landene om at vi må få til endring, sa han. WWF konsentrerte seg om å fortelle om klimaendringer, samt et annet viktig naturvernstema, tap av biologisk mangfold. Klimaendringer kan ødelegge noen av de flotteste og mest artsrike naturperlene vi har. Bekymret for Portugal Filipa Lopes (16) fra Portugal er elev ved UWC, Fjaler, og bekymret for utviklingen i sitt eget land. - Hva synes du om denne begivenheten? - Det er veldig konstruktivt og spennende. Vi oppnår noe i bevisstgjøring av deltakernes holdninger. - Hva er dine største bekymringer hva gjelder global oppvarming og konsekvenser i ditt eget land? - Jeg er bekymret for den økende forekomsten av skogbranner og tørke og økningen i gjennomsnittstemperatur. Jeg er også bekymret for konsekvenser for folks helse og for det biologiske mangfoldet. Alle skogbrannene gjør at klimasamfunnene i skogen blir borte og det er vanskelig å restaurere disse. Brannene rammer også nasjonalparkene og allerede truede arter som lever her. Alle ungdommene ble oppfordret til å avsette sitt fotavtrykk og avgi et løfte om å avsette et svakt fotavtrykk i verden. - Er folk opptatt av klimaendringer i Portugal? - Det er dessverre mangel på bekymring for dette blant folk flest. Folk engasjerer seg ikke nok og de setter ikke politikerne under stort nok press. Det trengs mer informasjon om konsekvenser for at folk skal bry seg. 20 Verdens Natur - nr

12 Tekst: Tom Schandy Hvaler i varmt hav Hvithvalen er en høyarktisk hvalart som vil kunne få sin tilværelse endret ved varmere havvann. FOTO: WWF-CANON/KEVIN SCHAFER. rådene bare utgjør 0,5 prosent. Det er uklart hvorfor narhvalene vender tilbake til områder med så kraftig isdekke år etter år, men det kan være fordi de søker tilflukt fra spekkhogger eller på grunn av næringstilgangen. Faktisk økte områdene med havis betydelig i perioden 1950 til 2000, men de siste årene har imidlertid denne tendensen blitt reversert.. Et varmere hav med mindre is kan føre til at mer tempererte arter ekspanderer sitt normale utbredelsesområde mot nord. Det kan da resultere i endret næringskjede og et annet konkurranseforhold mellom de ulike hvalartene. Mange trusler Samtidig som isen minsker, vil menneskelige aktiviteter i de arktiske områdene øke både skipstrafikk, leting etter olje og gass og militære aktiviteter. Dette vil føre til økt fare for oljesøl og andre utslipp, forverring av lydforurensningen og flere kollisjoner mellom hvaler og skip. For eksempel vil man snart kunne åpne nordvestpassasjen for kommersiell båttrafikk, det vil si ruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet gjennom de arktiske områdene i Canada. Lancaster-sundet i den østlige delen av denne passasjen, er et meget viktig sommerområde for hvithval og narhval, og økt skipstrafikk her vil få negative følger. Man har observert at hvitval svømmer raskt av gårde når isbrytende skip nærmer seg km unna. Også grønlandshvalen reagerer på skip som er mer enn 30 km unna. Andre effekter er reduksjon av tilgjengelige leveområder for arter som ikke kan forflytte seg til kaldere vann (f. eks elvedelfiner), forsuring av havet etter hvert som det absorberer mer CO 2, økende mottakelighet for sykdommer blant sjøpattedyr og redusert forplantnings- og overlevelsesevne. - Vi må kutte CO 2 -utslippene med minst 50 prosent innen Den siste FN-rapporten viser at det er mulig å stanse den globale oppvarmingen. Men da må reduksjonen være i gang innen 2015, sier klima- og energirådgiver Arild Skedsmo i WWF Norge. Mer forskning WCDS og WWF oppfordrer Den internasjonale hvalfangstkommisjonen til å legge til rette for forskning på de fremtidige effektene av klimaendringer på sjøpattedyr. Dette inkluderer opprettelse av en egen arbeidsgruppe som jobber med klimaendringer, utarbeidelse av miljø- og fortvaltningsplaner i lys av klimaendringene, samt økte ressursene for å redusere trusler mot sjøpattedyr. Internett: Rapporten «Whales in hot water?» kan lastes ned fra: eller Mindre is i de arktiske havområdene som følge av klimaendring vil også påvirke en rekke hvalarter negativt. FOTO: WWF-CANON/ KEVIN SCHAFER. Flere hvalarter trues av klimaendring, hevdes det i en ny rapport fra WWF og The Whale and Dolphin Conservation Society (WCDS). Rapporten «Whales in Hot Water» ble gitt ut i forbindelse med det 59. møte i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. D et er ingen tvil om at vi går mot en varmere verden, og alle rapporter så langt tyder også på at de arktiske havområdene vil bli varmere. De arktiske hvalartene må derfor regne med en fremtid i et varmere hav, og den nye rapporten analyser hvilke effekter dette vil ha på de ulike hvalartene. Klimaendringene vil påvirke havet på flere måter: For det første vil havtemperaturen øke, men havvannet vil også bli uttynnet på grunn av økt nedbør og smelting av isbreer. Dette vil føre til stigende havnivå, tap av is i polområdene og nedgang i krillbestandene i viktige områder. Krill, som er totalt avhengig av is, er hovednæringskilden til mange av de store hvalene. Klimaendringene kommer på toppen av andre forstyrrelser som forurensning og kollisjoner med skip og fiskegarn, som dreper over 1000 sjøpattedyr hver eneste dag. - Hvaler, delfiner og niser har en viss kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer, men de kommer nå så raskt at det er usikkert om de rekker det, sier Mark Simmonds, fagsjef ved WCDS. Isspesialistene Det er spesielt i arktiske strøk at endringene skjer faretruende raskt. I følge rapporten er sjøpattedyr som er avhengig av de isfylte farvannene ved polområdene, spesielt sårbare. Det gjelder blant annet isspesialistene grønlandshval, hvithval og narhval. Grønlandshvalen velger vanligvis områder med moderat til lett isdekke, mens hvithvalen liker seg i områder med kraftig isdekke, noe som skyldes at den spiser arktisk torsk som trives i områder med mye is. Klimaendringene kan også være den siste spikeren i kista for de 300 gjenlevende nordkaperne. Overlevelsen til denne utrydningstruede hvalarten er knyttet direkte til tilgjengeligheten av byttedyr, som trues av klimaendringene. Narhvalen, som er kjent for sitt lange horn i pannen, er også godt tilpasset et liv i pakkisen, og i deres vinterområder i Baffin Bay i Canada kan det bli så tett av is at de åpne om- 22 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

13 Tekst og foto: Elizabeth B. Kjønø Fyrtårn på landet D e var den første videregående skolen i Østfold som ble sertifisert som miljøfyrtårn, og elevene her lærer jordbruk på en miljøvennlig måte. Nå har de akkurat avsluttet et halvt år langt kakesalg til inntekt for miljøet og WWF fikk en sjekk på hele kroner. - Det var naturlig for oss som driver med naturbruk, å gi pengene til en organisasjon som jobber med - Vi mener vi er mer miljøbevisste enn andre skoler, sier elevene ved Kalnes videregående skole ved Sarpsborg. Og sannelig har de grunn til å skryte. skogbruk og biomangfold, forteller elevrådsleder Freddy Edvardsen (20). Han var initiativtaker til innsamlingsprosjektet som elevene valgte i stedet for Operasjon dagsverk. Hver elev solgte kaker for 260 kroner. Noen kan ha spist de fleste selv, for ryktene vil ha det til at en del elever har lagt på seg usedvanlig mye de siste seks månedene. Det var stor enighet blant elevene om hvor pengene skulle gå. - Jeg synes det er veldig bra. Dyr i Afrika trenger også oppmerksomhet, ikke bare sultne barn, spøker Henriette. Det var Christian Pedersen som mottok pengene på vegne av WWF. Han sa at skolens initiativ er et viktig bidrag når det gjelder miljøvern, og et viktig signal til politikerne i kommunevalgkampen om at ungdommen er opptatt av miljøet vårt. Tenker grønt For elevene ved Kalnes videregående skole er miljø viktig. - Da mener vi ikke bare miljøvern, men også det sosiale miljøet på skolen, og det er veldig bra her, fortsetter Freddy. - Men så er vi også en liten skole med 250 elever. Ungdommene her lærer å se konsekvensene av inngrep de gjør i naturen. - Vi får vite konsekvensene av å kutte ned et tre, forteller Trine Gulbrandsen (17). - Vi tar dem med ut i dyrket mark for å lete etter forskjellige arter. Så tar vi dem med til udyrket mark slik at de selv ser hvor mange flere arter det finnes der, forklarer lærer Ole Sørensen. Skolen har ansvaret for hele 90 melkekyr, 40 purker, åtte hester, flere sauer, en geitebukk, kaniner og fugler. I tillegg har de et gartneri med alskens vekster, verksted for jordbruksmaskiner og sag. Et stort skogområde er også en del av skolen så elevene har nok å henge fingrene i. De 50 lærerne underviser i grønne fag, som jord- og plantedyrking, naturbruk, skogbruk, dyreproduksjon og blomsterdekorasjon i tillegg til tekniske fag, økonomi og allmenne fag. - Vi får det liksom inn fra alle kanter. Vi håndterer søppel og styrer hele HMS-delen selv, sier elevrådslederen. - Det ligger i det å være her at vi skal lære om det. Pessimistiske Men selv om elevene og skolen er villig til å ta i et tak for miljøet, er de pessimistiske i forhold til fremtiden og miljøet. - Jeg er pessimistisk og tror ikke vi kommer til å reagere tidsnok, sier Trine. - Det er jo noe man tenker på, men jeg er usikker på om vi reagerer i tide eller ikke, sier elevrådsmedlem Henriette Gustavsen (17). - Det vi gjør nå har betydning for fremtiden, sier Trine. - Vi snakker jo om det. Været, for eksempel, opptar oss alle. Jeg synes vi får for lite informasjon om de klimaendringene vi har nå, fortsetter Freddy. - Ja, det er ikke naturlig det som skjer nå, samtykker Trine. Ved å arbeide i så nært samspill med dyr og natur ser de med egne øyne hvordan været påvirker blant annet avlingene. Initiativtakeren til innsamlingsprosessen, Freddy, er glad for å bidra til WWFs arbeid for skogvern og biomangfold. Det er det lokale miljøet som står hans hjerte nærmest. Mange av innsjøene i Østfold er ødelagte på grunn av avrenning fra nettopp jordbruk. Det lærer de å unngå på den store gården Kalnes videregående skole utgjør. - Vi bygger rensedammer for å rense ut stoffer som fosfor og nitrogen, forklarer han. - Vi har jo mange pene innsjøer her som vi gjerne vil beholde. Vannsjø ved Moss er en av innsjøene som har blitt skadet på grunn av avrenning fra jordbruket. Det har ført til en del algevekst. Nå jobbes det for å forhindre avrenning. Bilder fra venstre: Andrea Maurland, Henriette Gustavsen, Freddy Edvardsen, lærer Ole Sørensen, Trine Gulbrandsen, Martine Søstrand og Ida Lorentsen tenker ofte på at klimaendringene vil påvirke fremtiden. Geiter og sauer hører også naturlig hjemme på en gård. Elevene skal lære gårdsbruk på alle felt. May Ragnhild Olsen trives i fjøset. Denne kalven er bare noen timer gammel og klarte å komme seg gjennom sprinklene i båsen, klar til å stikke av. Christian Myhre, Stephan Foldvik, Daniel Kjernsbekk og Fredrik Roos lærer også hagearbeid. Anleggsgartner er et av fagene de kan lære. Her settes det ned planter som skal være på sitt vakreste når skolen starter igjen i august. 24 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

14 W W F panorama Fjellgorilla på stødig fremmarsj Flere organisasjoner, ikke minst WWF, har arbeidet iherdig for å redde fjellgorillaen. Dette har gitt gledelige resultater og den utrydningstruede fjellgorillaen (Gorilla beringei beringei) har begynt en langsom gjenreisning. Resultatene fra en WWF-støttet undersøkelse viser at det nå finnes 340 fjellgorillaer i Bwindi Impenetrable National Park i Uganda. Dette betyr at bestanden har vokst med 12 prosent det siste tiåret. Med tanke på fjellgorillaens lave vekstpotensial og alle truslene den har rundt seg, er dette en betydelig vekst. Bwindi Impenetrable huser halvparten av verdens gjenværende fjellgorillaer, så denne veksten er et svært godt tegn for den kritisk truede arten. Bwindi Impenetrable ligger i fjellområdene i det sørvestlige hjørnet av Uganda, nær Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo, hvor resten av verdens fjellgorillaer lever. Parken har tidligere vært preget av krypskyting, avskoging og militære aktiviteter. Gorillaturisme er Uganda Wildlife Authoritys suverent beste inntektskilde. Bwindi bidrar til finansiering av mange av Ugandas andre nasjonalparker, deriblant Rwenzorifjellene, hvor WWF-Norge driver et prosjekt, og hvor de lokale turistinntektene er langt mer beskjedne. Til sammen gir gorillaturismen fem millioner US $ i året til de tre landene som huser arten. Gorillaturisme er et kroneksempel på hvilket potensial fantastisk natur og unikt biologisk mangfold har for å generere inntekter i fattige land. Fjellgorillaen er på stødig marsj fremover, til tross for krig og andre problemer. FOTO: WWF-CANON/ MARTIN HARVEY. Kina-press for tigerhandel Kina huser fire av verdens seks underarter av tiger, blant annet den ekstremt sjeldne sørkinatigeren. Men nå øker presset mot Kinas forbud mot tigerhandel. Kinesiske forretningsinteresser går inn for å tillate salg av tradisjonelle medisiner og klær laget av tiger. Dette kan bety slutten for tigeren, ifølge en ny rapport fra WWF. WWF har bedt Norge tale tigerens sak overfor kinesiske myndigheter. - Etter statsminister Jens Stoltenbergs besøk i Kina bør miljøvernminister Helen Bjørnøy og utviklingsminister Erik Solheim følge opp med å be kinesiske statsledere om å opprettholde forbudet mot handel med tigervarer. Norge satser for tiden stort på miljøbistand til Kina, og det er viktig at biologisk mangfold er en del av denne innsatsen. Selv om Norge har lite å skryte av når det gjelder vern av rovdyr, bør norske myndigheter engasjere seg i kampen mot utryddelse av den ville tigeren, sier generalsekretær i WWF-Norge, Rasmus Hansson. Den nye rapporten, som er utgitt av WWF og TRAFFIC, viser at det kinesiske forbudet mot handel med tiger fra 1993 har vært avgjørende for å redde verdens gjenlevende tigre. Rundt 1990 kunne det se ut som Kinas handel med tiger kunne medføre artens utryddelse innen århundreskiftet. Men 1993-forbudet slo bunnen ut av det som var verdens største marked for tiger, og har nesten eliminert den kinesiske bruken av tigerknokler i tradisjonell medisin. - Å heve forbudet nå vil være intet mindre enn en katastrofe for tigeren. Det vil i praksis være en blankofullmakt til å selge den siste ville tigeren i småbiter, sier Hansson. Investorer vil bruke «oppdrettstigre» Investorer i det økende antallet kinesiske tigerfarmer, hvor tigre ales opp i fangenskap, driver lobbyvirksomhet for å legalisere salg av produkter fra disse farmene, som nå totalt huser 4000 tigre av disse er konsentrert på gigantfarmer, hvor store lagre av tigerdeler hoper seg opp i påvente av muligheten til å legge dem ut på markedet. Noen av farmene selger allerede løveprodukter, gjerne i innpakninger som signaliserer at produktet er laget av tiger. Hvis Kina tillater et slikt salg, vil den gamle etterspørselen etter tigerprodukter komme tilbake. Dette vil gi krypskyttere et marked å hvitvaske ulovlige skutte tigre på. Det vil være umulig å gjennomføre en pålitelig merking av slike produkter. - Kina har et hovedansvar for å redde tigeren. Det vil ta seg svært dårlig ut om OL-turister i 2008 kommer tilbake fra Beijing med de siste restene av sørkinatigeren på boks, sier Hansson. Tigermedisin som er beslagt på en flyplass i Australia. Flere bjørner i Norge Nye data viser at det er flere bjørn i Norge enn tidligere antatt, men de nye tallene for 2006 viser likevel ikke flere ynglinger i den norske bjørnebestanden. Direktoratet for naturforvaltning la tidligere i år fram resultatene fra DNA-analyser av bjørneekskrementer som ble samlet inn i seks fylker i fjor. Prøvene viste at minst 71 ulike bjørner har oppholdt seg i disse fylkene i løpet av året. En økning fra tidligere anslag må i stor grad tilskrives at det for første gang er brukt DNA-analyse som verktøy og ikke dårlige sporings- og observasjonsdata. WWF reagerer kraftig på signaler fra politisk hold om å skyte mer bjørn: - Regjeringens mål om 15 årlige ynglinger er langt fra nådd, de siste årene har antallet ynglinger ligget mellom tre og seks, sier biomangfoldrådgiver Kristin Thorsrud Teien i WWF. - At flere bjørner var innom Norge i fjor enn tidligere antatt, er absolutt ikke noe grunnlag for å felle mer bjørn enn vi allerede gjør, sier hun. Det er flere bjørner i Norge enn tidligere, men antall ynglinger har ikke økt. FOTO: WWF-CANON/ MICHEL GUNTHER. I Soria Moria-erklæringen lover Regjeringen at de skal oppfylle bestandsmålene for store rovdyr og «styrke samarbeidet på tvers av landegrensene, slik at forvaltningen skjer i større forståelse, først og fremst med våre nordiske naboland». WWF påpeker at det er bare tre år igjen til det Stortingsvedtatte målet om å sikre det biologiske mangfoldet i Norge skal være nådd. Bjørnen er fortsatt en truet art og står derfor på den norske rødlista. WWF påpeker også at den usedvanlig høye binneandelen i Troms og indre Finnmark (langt over 50 prosent) med stor sikkerhet kan tilskrives ulovlig jakt. Hannbjørner våkner opp av dvalen tidligere enn binner og er dermed langt mer sårbare overfor jakt fra scooter enn binnene. Dette har en også sett tendenser til i de nordlige fjellområdene i Sverige. Det er ytterligere et argument for ikke å åpne for økt felling, mener WWF. FOTO: WWF-CANON/ FREDDY MERCAY. 26 Verdens Natur - nr

15 Tekst & foto: Tom Schandy Los Llanos i Venezuela Anakondaens rike Noen tusen krokodiller, landlevende øgler, skilpadder i hopetall og skjulte anakondaer i sumpene. Hvis du plusser på noen tusen storker, hegrer og flodsvin, så har du Los Llanos, Venezuelas enorme sump- og sletteland. En moderne Jurassic Park, anakondaens rike. E n gjeng opphissede bladhøner står i ring og titter ned i en liten sump ved veien. Victor Delgao, vår guide og sjåfør, stopper lastebilen. Vi sitter på lasteplanet og lurer på hva som skjer nede i sumpen. I kikkerten ser vi bare fugler og brunt, gjørmete vann. Victor smiler. Anakonda, sier han og finner fram gummistøvlene bak førersetet. Victor er en luring, så vi vet ikke helt hva vi skal tro. Anakonda Den som har sett kinofilmen Anaconda vil neppe oppsøke denne skapningen frivillig, men Victor kjenner anakondaen bedre enn noen Hollywood-regissør. Så han stikker hånda ned i mudderet og drar opp en anakonda-slange etter halen. Ikke en kjempeanakonda på 11 meter, men på 2,5 meter og 20 kg. Stort nok det også Slangen er møkkete etter å ha kost seg i mudderet, men Victor vet råd. Han har for sikkerhets skyld tatt med seg ei kanne vann, og nå får slangen et forfriskende bad. Den gulgrønne fargen kommer, og vi ser den splittede slangetunga søke ut og inn for å analysere våre luktstoffer. Den forsøker å hogge etter oss, men roer seg ned når den skjønner at den ikke kommer seg unna. Kanskje du kan holde den, sier jeg spøkefullt til Victor. Han flirer, og tar kjapt et godt grep bak nakken på anakondaen, verdens største og farligste kvelerslange. Han løfter opp dyret, som kveiler seg rundt armen hans. Slangen er tung og klemmer godt rundt overarmen hans. Hvor mange anakondaslanger det er i Los Llanos, er det ingen som vet. Men det er neppe noe annet sted på kloden hvor det finnes flere anakondaer enn akkurat her. I mange år har forskere studert anakondaene i dette området, og det er herfra Animal Planet viser film av forskere som går barbeint i sumpene for å finne anakondaslang- Bilder fra venstre: Portrett av en brillekaiman, som finnes i tusentall i sumpene Verdens største stork, jabirustorken, i ferd med å sluke en liten slange. Anakondaen har festet sitt grep rundt armen på vår guide. 28 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

16 F A K T A LOS LLANOS Det sentrale slettelandet i Venezuela som kalles Los Llanos, strekker seg over 1000 kilometer, fra foten av Andesfjellene i vest til Orinoco-elva i øst. Området dekker kvadratkilometer og utgjør en tredel av Venezuela. Området fortsetter inn i Colombia. I regntiden fra mai til no- Bilder øver fra venstre: Los Llanos er et paradis for fugler. Ender i flukt mot sola. Redaktør Tom Schandy og Victor med en anakonda-slange. Graveugla graver hull i bakken hvor den legger egg og fostrer opp unger. Kjempemaurslukeren passerer rett fremfor oss. Røde brøleaper finnes i skogene langs elvene. er! Den store anakonda-eksperten i Venezuela er Dr. Jesus Rivas, som i løpet av 11 år har fanget mer enn 900 anakondaslanger. Det er faktisk ingen virveldyr hvor størrelsesforskjellen er mer markant enn hos anakondaene. Hunnene kan bli hele fem ganger så lange som hannene. Selv om en hunn-anakonda kan bli gigantisk, er den ikke farlig for mennesker så sant den ikke er veldig sulten. Riktignok fortelles historier om anakondaer som har drept og spist mennesker, men de er som regel lite troverdige. Det er først og fremst små og mellomstore pattedyr som står på menyen, samt fisk og mindre krokodiller. Heldigvis Sumplandet Vi befinner oss på ranchen El Cedral. Her rir cowboyer på hester for å passe på kveg, men her tilbys også eksklusive naturopplevelser som mangler sidestykke i verden. Jakt har vært forbudt i mange år, og sumplandet og slettene kryr av fugler og dyr. Til og med inne på ranchens lodge løper meterlange grønne iguaner omkring, mens en amerikahubro vokter våre bevegelser fra et palmetre. I alle vanndammer, kanaler og vann på ranchen ses øynene til utallige brillekaimaner, den lokale krokodillen i området. Et sted går Victor ut av bilen og klapper i hendene. Straks kommer et titalls kaimaner svømmende, legger seg på land, åpner kjeften så tanngarden synes og kikker opp på Victor som står to meter unna. De nærmest ber om mat. Heldigvis er dette en fiskespisende krokodille-type som ikke er farlig for mennesker. Noen hundre meter i nærheten ligger imidlertid to enorme orinocokrokodiller og soler seg på elvebredden. Mens kaimanene kan bli 2,5 meter lange, kan orinocokrokodillene bli det dobbelte. Ja, de aller største kan bli sju meter. Dette er skikkelige krokodiller med lang, spiss snute og i alt 68 store tenner Sør-Amerikas største predator. Den fjerde tanna på hver side av underkjeven er større enn de andre tennene og går tvers gjennom overkjeven og kommer ut oppå snuta. Selv om det er fisk som først og fremst står på menyen, skal man ikke yppe seg mot denne skapningen. Den eter også pattedyr, og det fortelles også historier om mennesker som er drept. Orinocokrokodillen er ranchens stolthet, for dette er en ekstremt sjelden krokodille-type. Den finnes bare i Orinoco-elvesystemet i Venezuela og østre Colombia. Inntil midten av tallet var den svært vanlig, men så startet en skruppelløs jakt som brakte arten til randen av utryddelse. Det sies at skinnhandlere kjøpte 4000 krokodilleskinn på en dag, og at det mellom 1930 og midten av 1940-tallet ble eksportert minst skinn fra Colombia. I 1968 ble arten fredet, men så sent som i 1984 ble den fortsatt regnet som en av jordas 12 mest truede dyrearter. Bestanden i dag teller bare et sted mellom 250 og 700 dyr. Ulovlig jakt foregår fortsatt. Mange krokodiller drepes fordi folk er redde for dem, men dyret tillegges også medisinske egenskaper. Tennene brukes for å skremme vekk onde ånder, mens hannenes peniser brukes for å stimulere kjønnsdriften. Flere steder i Los Llanos foregår imidlertid et aktivt bevaringsarbeide for å øke bestanden av den truede krokodillen. Båttur i Jurassic park En reise gjennom sumpene med båt gir meg en aldri så liten Jurassic Park-følelse. Kaimanene er i tusentall sammen med en annen merkelig skapning kapybaraen eller flodsvinet. De er overalt små og store. Ligger i flokker både på land og i vann. Den er ingen gris i det hele tatt, men verdens største gnager med vekt opptil 60 kg. Nærmeste slektning er marsvinet som heller ikke er noe svin, Fuglelivet er enormt rikt. Det er hegrer og storker overalt. Den nesten 1,40 meter høye jabirustorken, verdens største stork, fordøyer en liten slange. I tretoppene sitter slangehalsfugler med sin ekstremt lange og slangeliknende hals, mens flokker med rosa skjestorker og røde ibiser lyser opp i det grønne sumplandet. I vannkanten rusler langbeinte bladhøner, og grupper med et hundretalls plystreender farer opp foran oss. Saksenebber fisker på eiendommelig vis i kanalene. Undernebbet er lenger enn overnebbet. Under fiskingen flyr de over vannflaten med det lange undernebbet ned i vannet. Dukker det opp en fisk, klapper nebbet automatisk igjen. På ranchen er det registrert hele 340 fuglearter, og jeg kan ikke huske at jeg noe annet sted i verden har sett så mye forskjellige fugler i en våtmark. El Cedral og Los Llanos er i verdensklasse. Ja, noen kaller Los Llanos for Sør- Amerikas Serengeti. Men fortsatt er det få som har oppdaget dette. Llanos er full av overraskelser. I en elvesving treffer vi på en familie med kjempeotre, og i en lagune ser vi ferskvannsdelfiner. I en skog like ved elva har en familie med røde brøleaper tilhold, og i et hult tre bor en vaskebjørn. Graveuglene derimot har gravd seg et hull midt i veien hvor de forer opp sine unger. Ei skilpadde har også lagt sine egg i et hull i veien i løpet av natta, men en gribbkaraka, en vanlig rovfugl i Sør- Amerika, har funnet godsakene og slurper i seg egg en tidlig morgenstund. Turens grande finale blir en sen ettermiddagstime da Victor oppdager en stor maursluker langt ute på savannen. Den er nesten to meter lang med stor, buskete hale og en lang, rørformet snute. Maurslukeren har ikke tenner, men suger i seg maur med ei 60 cm lang, blyanttykk tunge. Og det er ikke lite maur den slurper i seg. Et enkelt dyr kan fortære maur pr. dag, så den må oppsøke et stort antall tuer hver natt for å tilfredstille sitt matbehov. Til vårt hell kommer maurslukeren nærmere og nærmere og velger til slutt å passere veien bare 30 meter foran bilen. Like etter går sola ned. Hegrene flyr i prosesjon til sine nattrær. En dag i anakondaens rike er over... vember er 80 prosent av det sørlige og sentrale Llanos under vann. Tørketiden varer fra desember til april, og dette er den beste årstiden for å se dyreliv, i og med at dyr og fugler da er konsentrert rundt vannhullene. Det er svært varmt hele året, med en gjennomsnittstemperatur på 35 varmegrader i tørketiden. Los Llanos er spredt befolket. Innbyggerne kalles llaneros og er kjent for et være et tøft folkeferd, vant til hardt arbeide, det vil i stor grad si kvegdrift. Tidlig morgenstund i Llanossumpene i Venezuela. 30 Verdens Natur - nr

17

18 Medlemshjørnet Medlemshjørnet Gratis medlemskap for familien din! Som WWF-medlem kan du uten ekstra kostnad registrere dine familiemedlemmer på medlemskapet ditt, dersom de har samme bostedsadresse som deg selv. Et høyt medlemstall styrker WWFs troverdighet og øker samtidig vårt grunnlag for støtte fra Miljøverndepartementet. Når du registrerer din familie som husstandsmedlemmer i WWF, gjør du derfor en ekstra liten innsats for vårt naturvernarbeid. Send inn kupongen under, eller registrer din familie på wwf.no/medlem. Som takk sender vi deg en WWF notatblokk. NYHET! Medlemsservice på web! Nå har vi opprettet egen medlemsservice på wwf.no. Her finner du all info om medlemskapet ditt. Her kan du blant annet: Gjøre adresseendring Endre støtteform på medlemskapet ditt Kjøpe WWF-produkter Bestille WWF MasterCard Registrere e-post adressen din for å få våre nyhetsbrev wwf.no/medlem Spar skatt på din støtte til WWF! Støtter du WWF med 500 kroner eller mer i året, kan du få automatisk redusert skatt. Du må bare sende oss personnummeret ditt, som vi behøver for å innberette støtten til skattemyndighetene. Du kan gi oss ditt personnummer på eller på telefon WWF-CANON/MICHEL TERRETTAZ WWF fikk fyrtårnprisen WWF har mottatt «Fyrtårnprisen» fra Fiskeri- og kystdepartementet. Overrekkelsen skjedde på torget i Bergen under markeringen av Kystens dag 9.juni. Prisen tildeles for særlig fortjenestefull innsats mot ulovlig fiske. Tekst: Elizabeth Kjønø - Vi er svært takknemlige for å få denne prisen, sier en glad Maren Esmark, havmiljøkoordinator i WWF-Norge. Esmark var til stede i Bergen og mottok prisen på vegne av organisasjonen. WWF kjemper mot pirater på alle verdenshav. I arbeidet i Barentshavet er det særlig WWFkontorene i Moskva, Murmansk, Brussel og London som har bidratt aktivt. - Det betyr mye å få en slik pris fra en norsk fiskeriminister! Vi oppfatter dette som en anerkjennelse av det viktige arbeidet WWF gjør for å sikre fiskeriressursene for fremtidas generasjoner, sier Esmark. WWFs globale marine program har kjempet mot ulovlig fiske på alle verdenshav i mange år. Dette arbeidet er hovedsakelig finansiert gjennom en samarbeidsavtale med WWL Wallenius Wilhelmsen Logistics. Prisen er et bevis på den fantastiske innsatsen organisasjonen har gjort på denne fronten. - WWF er til stede i Brussel, Russland og i FN-organene. Samtidig er vi i markedet og snakker med matvarekjedene og leverandørene. Vi påvirker kjedene til å stille innkjøpskrav når de kjøper inn fisk, forklarer Maren. For to år sida laget WWF- Russland den aller første og hittil eneste beregningen av omfanget av det ulovlige fisket i Barentshavet basert på russiske data. Alle de store forhandlerne av Maren Esmark mottar fyrtårnprisen. FOTO: EIVIND SØRLIE. frossenfisk i Europa har nå forpliktet seg til å kreve dokumentasjon på at fisk er lovlig når de kjøper torsk og hyse fra Barentshavet. WWF og Greenpeace var helt sentrale i dette arbeidet. «Kalle Fakta» i Sverige (TV4) laget i fjor et program om ulovlig fiske det gikk sjokkbølger gjennom sjømatindustrien da kjente merker som Findus ble mistenkt for å omsette ulovlig fisk. WWF og Greenpeace var de viktigste bidragsyterne til denne dokumentaren, sammen med Kystvakta. WWF dokumenterte i fjor at det foregår et enormt ulovlig fiske av blåfinnet tunfisk (makrellstørje) i Middelhavet, og at flere EU land er involvert. Med prisen følger også kroner. Dette gir WWF-Norge videre til WWF kontoret i Kina. JA, jeg vil gjerne registrere familiemedlemmer i WWF Mitt medlemsnummer (finnes på baksiden av dette bladet):... Mitt navn:... Gateadresse:... Postnr:... Poststed:... Familiemedlem 1:... Navn:... Fødselsdato:... Familiemedlem 2:... Navn:... Fødselsdato:... WWF-Norge Svarsending Oslo Skaff deg WWF kortet MasterCard Støtt naturen hver gang du handler uten at det koster deg noe ekstra! Med WWF MasterCard støtter du vårt naturvernarbeid hver gang du bruker kortet, og i tillegg får du mange spesialrabatter hos ulike nasjonale og internasjonale aktører. Når du betaler varer og tjenester med kortet, går det et bidrag til WWF-Norge uten at det koster deg noe ekstra. Slik bestiller du WWF MasterCard: Les mer og fyll ut søknadsskjema på wwf.no/wwfkortet eller Ring Handelsbankens kundeservice, telefon Familiemedlem 3:... Navn:... Fødselsdato:... Verdens Natur - nr

19 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Verv en venn til WWF! Naturvern blir stadig viktigere, og vi trenger enda flere medlemmer til å støtte vårt arbeid. Har du venner, familie eller kolleger som også er interessert i å støtte oss? Nå kan du gjøre en ekstra innsats for naturen ved å verve dem som WWF-medlemmer! Klikk deg inn på wwf.no/verv og se hvordan du verver nye medlemmer! FLOTT VERVEPREMIE! Som takk sender vi deg «100 norske naturperler», med over 360 fantastiske bilder av norsk natur. ORANGUTANGEN: WWF-CANON/ALAIN COMPOST Tom Schandy og Tom Helgesen «100 norske naturperler» Butikkpris kr 398

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås

Vannmangel i Bangladesh: i grenseoverskridende vassdrag. Åshild Kolås Åshild Kolås Vannmangel i Bangladesh: Samarbeid og konflikter i grenseoverskridende vassdrag Kampen omvannet Samarbeid eller konflikt? Verdens Vanndag Tirsdag 19. mars 2013 CIENS Peace Research Institute

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Guide til Naturvernforbundet i Trøndelag og BioFoto Midt-Norges utstilling 2011 NATURVERNFORBUNDET BIOFOTO I SØR- OG NORD-TRØNDELAG MIDT-NORGE Utstillingen støttes økonomisk av: Fylkesmennene i Sør- og

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge Madagaskar Av Oda, Dorthea og Tor Helge Verdenskart og detaljert kart Nasjonaldag Nasjonaldagen til Madagaskar er den 26. juni. Nasjonalsangen deres heter «Ry Tanindrazanay malala ô» Her er litt av den:

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no

Økologisk scampi. Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no Økologisk scampi Egil N. Austbø AS Fagerdalen 6 5039 Bergen Tlf: 55 53 88 70 Fax: 55 53 88 71 www.austbo.no kjetil@austbo.no 1 Økologisk scampi Hvem er vi? Egil N. Austbø AS ble stiftet i 1979 og er et

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

FOREDRAGSTURNÉ MED TOBIAS THORLEIFSSON

FOREDRAGSTURNÉ MED TOBIAS THORLEIFSSON FOREDRAGSTURNÉ MED TOBIAS THORLEIFSSON tilbud til skolen klimaløftet.no TUSENVIS AV ARTER FORSVINNER HVERT ÅR, OG DETTE KAN FØRE TIL DRAMATISKE KONSEKVENSER Tobias Thorleifsson har sett hvordan livet og

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Norsk magasin for klimaforskning. Regnskog og klima Liv lagret på Svalbard. NORKLIMA: Mer ekstremvær i Norge. Små øyer i endring. www.cicero.uio.

Norsk magasin for klimaforskning. Regnskog og klima Liv lagret på Svalbard. NORKLIMA: Mer ekstremvær i Norge. Små øyer i endring. www.cicero.uio. 2 08 Norsk magasin for klimaforskning Regnskog og klima Liv lagret på Svalbard NORKLIMA: Mer ekstremvær i Norge Små øyer i endring www.cicero.uio.no Små verdener i endring Verdens øyer har mye å lære resten

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet

Detaljer

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye

Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer