rkideer og jenteblomstring

Transkript

1 Nr 7/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk O rkideer og jenteblomstring ULSTEINVIK: DESIGNER FREMTIDENS SKIP

2 INNHOLD FORBUNDSLEDEREN Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Leder side 3 Rolls-Royce: Skipsdesign i Ulsteinvik side 4 Vertikale tariffavtaler i LO Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Rolls-Royce: Verver i Ulsteinvik side 6 Kongsberg: Jentene stormer fram side 8 Gode tider på Greåker side 12 Statsbudsjettet: For lite til forskning side 14 Debatten om vertikale tariffavtaler har pågått i mange år - og har vært tema på flere LO kongresser, men har forståelig nok aldri blitt vedtatt. Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Farlig sementstøv side 16 Kampen for en tryggere arbeidsplass side 18 Optimisme eller sammenbrudd side 20 Tips for tillitsvalgte side 24 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 26 Kronikk: Skipsfart i Nordøstpassasjen side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Det har ikke kommet noe nye fakta til denne debatten siden forrige kongress og heller ikke da Fellesforbundets leder Arve Bakke la fram sine teorier og ønsker for kort tid siden. Det er ikke noe nytt at Fellesforbundet ønsker vertikale tariffavtaler, og det er ikke overraskende at Fellesforbundet ennå en gang har dette som tema på sitt landsmøte. Det er i hvert fall ikke nytt for FLT at IE ønsker å organisere både FLT og HK sine medlemmer. At debatten blir ført på denne måten samtidig som LO har nedsatt en komité som blant annet skal se på grensetvister og tariffsystemet i LO, er beklagelig. FLT vil imidlertid fortsette å ta debatten og fremføre våre argumenter mot vertikale avtaler i den nevnte komiteen. Vi forutsetter at den debatten blir basert på fakta og realiteter og ikke antagelser og påstander. På frifagbevegelse.no og i flere andre aviser og nettsider kan vi lese at FLT vil opphøre å eksistere, samt at Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) vil gå ut av LO. Undertegnede eller andre i FLT har aldri gitt uttrykk for at FLT ønsker å melde seg ut av LO. FLTs landsmøte, som skal samles i oktober 2013, må imidlertid i verste fall gjøre et valg mellom flere alternativer. En ting er helt sikkert FLT vil bestå som forbund med de beste tilbud til de profesjoner og yrkesgrupper som vi skal organisere. FLT er et av de LO forbund som hatt god medlemstilgang de siste årene og antallet medlemmer øker for hvert år. De gruppene som FLT organiserer og som FLT har et godt tilbud til er en økende gruppe arbeidstakere. Den kampen om medlemmer som alle nå er blitt vitne til, tjener ikke LO eller LOs medlemsforbund. Jeg er ikke forundret over at tillitsvalgte, medlemmer samt andre utenforstående stiller seg undrende til at forbund innenfor LO familien opptrer på en slik måte som Fellesforbundet og IE har gjort den siste tiden. Blant annet har flere av FLTs medlemmer reagert kraftig på uttalelsen som IE sin leder har kommet med på frifagbevegelse.no. Den splittelsen som IE sin leder bidrar til med sine uttalelser og opptreden er forhåpentligvis ikke illustrerende for hvordan samarbeidet mellom medlemmer i ulike LO forbund opplever det innad i bedriftene. De eneste som tjener på den spliden og interne kampen som pågår nå er konkurrentene våre utenfor LO. Vi registrerer at LOs leder Roar Flåthen vil roe gemyttene og ønsker å utvikle LO uten å splitte organisasjonen. Det vil vi gjerne bidra til og vi forventer at LOs ledelse vil følge opp dette. IE sin leders uttalelser og opptreden er ikke egnet til å oppnå dette. Med hilsen Jonny Simmenes, forbundsleder Forsideillustrasjon: Rolls Royce 3

3 Skipsdesign i verdensklassen Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Illustasjon: ROLLS ROYCE Si navnet Rolls-Royce og alle tenker på bil. En spesiell bil, den mest fantastiske bilen. Men selskapet driver med langt mer enn det. I Ulsteinvik i Møre og Romsdal bygger de for eksempel propeller, og dessuten er de verdensledende i å designe skip. Britt Aasen er teknisk tegner ved Rolls-oyce i Ulstein og leder for avdelingen i Ulstein. Nei, sier Britt R. Aasen, vi drar ikke bort på propellfabrikken. Det er alltid den som får mest oppmerksomhet. La oss heller snakke om skipsdesign denne gangen. Lederen i avdeling 101 (Vestre Sunnmøre) er en bestemt dame. Hun kan forklare at det å designe et skip ikke er en enkel oppgave. Vi tegner et skip ned til minste detalj. Så selger vi dette til et verft som produserer skipet. Vi produserer ikke skip her i Ulsteinvik, tidligere gjorde vi jo det også, men engelskmennene altså Rolls-Royce ville ikke ha et verft her. Til hvem selger dere skipsdesign? Vi selger mye til Kina, Brasil, Australia. Mye er offshorefartøyer. Og selvsagt tegner vi inn utstyr som Rolls-Royce lager rundt om i verden. Konsernet forsøker jo å selge ustyret sitt. Det gjelder for eksempel propeller som produseres her i Ulsteinvik, eller ror og motorer. Langt fremme Rolls-Roce ligger langt fremme i å designe skip, kan Britt fortelle. Vi har fått mange utmerkelser for Ship of the Year. Når det gjelder skip er det snakk om en rivende utvikling. Så viser hun fram et bilde av en båt som ikke akkurat ser ut som en gammeldags båt: Vi har - hittil - solgt ett stk skip med «nyedesignet» wavepiersing, forøvrig til Farstad Shipping, kan hun fortelle. Både båter og tegninger blir stadig mer kompliserte. Det er vanskelig å få tak i folk med rett kompetanse, selv om det siste året har gått litt bedre på den fronten. Bare i år har vi ansatt 23 nye medarbeidere. Hva er vanskeligst? Ingeniører på alle nivåer, med den rette spisskompetansen. Vi har fått inn medarbeidere fra nåde Nederland og Kroatia, det har vært fascinerende. Dessuten driver vi en del intern opplæring. Ulsteinvik og Ålesund har et godt maritimt miljø. Rundt ingeniørhøgskolen i Ålesund skal det etter planen bygges et simuleringssenter for båter. Så kan man dra dit å late som man styrer. Organiserte Det er forskjell på et skipsverft og arbeidet som Rolls-Royce Marine driver med. Ingen maskiner, bortsett fra datamaskiner, er å se. Det er høyt utdannet arbeidskraft. Likevel er det mange som er organisert. Ikke alle, presiserer Britt. Men bedriften er positive til at de ansatte organiserer seg. Det blir lettere å forholde seg til de ansatte på den måten. Når nyansatte kommer til bedriften blir de ikke bare orientert av ledelsen. Alle organisasjonene kan også presentere seg og fortelle hva de står for. Det er rundt 440 medlemmer i avdeling 101, Vestre Sunnmøre, nå. Rundt 40 av dem har kommet til siste året, forteller Britt, som legger til at 20 av disse er studentmedlemmer. Uansett, en avdeling som vokser og gjør det svært bra. Kulturforskjeller Rolls-Royce er et kjempekonsern, rundt ansatte. Rolls-Royce Marine har ansatte i 34 land. Hovedkontoret er i England. Det er klart det er kulturforskjeller innad i konsernet, og noen ganger må vi påpeke at direktiver som kommer må følge norsk lov, alt er ikke som i utlandet her i Norge. Jeg må være litt vaktbikkje, sier Britt. Hun er ikke leder i avdeling 101, men også med i bedriftsutvalget. Hun får tid til alt sammen. Spør meg ikke hvordan. Forseggjorte skipsmodeller med nøyaktighet ned til minste detalj er utstillt i kantina og ellers rundt om på Rolls Royce. De er ellers dyre, tunge og synker som en stein hvis du setter dem på vannet. Alle forsøk med nytt skipsdesign gjøres imidlertid i vanntanker hos SINTEF i Trondhjem. De vi ser her er kun til utstilling.

4 Gjentakelse. gjenkjenning og synlighet Prioritert oppgave Nye studentmedlemmer i Oslo og Akershus koster kroner 250 i halvåret for studenter. Innbakt i den summen er et forsikringstilbud som er svært bra. Skulle studentene ha kjøpt forsikring selv hadde det blitt dyrere. Hun fortsetter: Dessuten er det mulig å søke om økonomisk støtte, stipend for å holde på med tekniske fag. Når studentene nærmer seg studieslutt er det viktig å stille opp for å hjelpe dem å skrive CV og ditto med jobbsøknad. Addisco, er det et godt argument? Addisco er jo et strålende tilbud sånn samlet sett. Men det betyr ikke så mye for flesteparten av studentene. Noen er selvsagt interessert, men ikke mange. Kanskje ikke så rart. Det første du tenker på når du studerer er ikke nødvendigvis etter- og videreutdanning. Britt legger også vekt på synlighet: Plakater er viktig, gjøre FLT og LO synlige. Det er viktig å ta studentmedlemmene på alvor, for eksempel svare raskt på henvendelser, vise at vi bryr oss. Og som sagt: Ett besøk på en ingeniørhøgskole er ikke nok. Vi må vise oss mange ganger. Men det vi driver med må ikke bli mas, det hjelper ikke. Vi må vise fram tilbudet vårt det er bra. Fra venstre: Mandana Yousefi (LOs ungdomssekretær i Oslo og Akershus), Tormund Hansen Skinnarmo (FLT) og Kjetil Holm Klavenes. begge fra FLT. Det er lederen i avdeling i 101, Britt R. Aasen, som oppsummerer hva som er viktig for å veve studentmedlemmer: Gjentakelse, gjenkjenning og synlighet er hennes mantra. Det har gått bra til nå. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Oslo rekrutterer studentmedlemmer. Stavanger har vært på offensiven i mange år. Mange flere plasser og avdelinger kunne nevnes. Ålesund er blant dem. Byen og områdene rundt, ikke minst Ulsteinvik er et senter for avansert industri, først og fremst knyttet til skipsbygging. Og Ålesund har både en fagskole og en ingeniørhøgskole, samlokalisert. Der har avdeling 101 (Vestre Sunnmøre) og avdeling 44 (Ålesund) drevet vervingsarbeid den seinere tida med avdeling 101 som primus motor. Britt R. Aasen er leder i avdeling 101. Hun deltok på pilotkurset om hvordan verve nye medlemmer. Hun er det verdt å oppsøke for å høre om erfaringene i det vanskelige vervearbeidet og bringe erfaringene videre. En vakker høstdag banker Ledelse og Teknikk på døra til Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Det er riktig at jeg var med på pilotprosjektet om verving og jeg er blitt gira på dette med rekruttering. Jeg har jo prøvd å selge dette inn avdelingsstyret sånn at det blir et felles ansvar. Studiestart Britt er ingen nykommer i organisasjonsarbeid. Før hun ble leder i avdeling 101 var hun studieleder samme sted. Nå har hun gått i spissen for at FLT er blitt synliggjort i enda større grad på studiestedene i Ålesund. Nito og Tekna har jo i åresvis vært synlige fra skolestart. Det har ikke FLT før nå. Men det er ikke nok å være tilstede en gang ved studiestart og tro at jobben Britt Aasen sammen med kollega og medlem i FLT Karen Nerbø Inkster er gjort. Vi må selge oss inn flere ganger. Hva er det viktigste argumentet for å bli studentmedlem i FLT? Konkurrenter FLT har vel sterk konkurranse om å kapre studentene på ingeniørhøgskolen? Det kan jeg bekrefte. Nito og Tekna er jo kjente organisasjoner i miljøet. Men vi har jo tatt opp konkurransen. Vi går ikke inn for å stjele medlemmer fra noen, men vårt tilbud er konkurransedyktig, påpeker Britt. Vestre Sunnmøre har gjort en kjempejobb i år, både første og andre semester. Det er blitt vervet rundt 30 studentmedlemmer og kanskje enda noen flere før dette kommer på trykk. FLT har nå ca 210 studentmedlemmer, av dem er rundt 130 rekruttert i år. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes Verving av studenter og yrkesaktive medlemmer er en prioritert oppgave for FLT både sentralt og lokalt. Etter at vi lanserte FLT studentmedlemskap, så har vi merket at det er flere avdelinger som har fokus på verving av studenter både på høyskoler og tekniske fagskoler, og medlemstallet har økt kraftig. Det er tydelig at dette er et godt tilbud til de studentene som vi vil organisere. Jeg håper at flere avdelinger blir inspirert til å sette dette på dagsorden. Vi har et godt samarbeid med LO i dette arbeidet - og vi er glad for den støtten vi får fra LOs ungdomstillitsvalgte. Målet vårt er fortsatt å nå medlemmer i jubileumsåret 2011 og vi nærmer oss!! Jonny Simmenes Studiestart er en viktig periode for rekruttering av studentmedlemmer. I hele landet møtte FLT opp på studiesteder og rekrutterte fremtidens arbeidstakere. Ved Høyskolen i Oslo samarbeidet FLT med LOs ungdomssekretærer om å introdusere studentene for fordelene ved å være organisert. En av dagene var Kjetil Holm Klavenes og Tormund Hansen Skinnarmo (FLT) på plass sammen med Mandana Yousefi (LOs ungdomssekretær i Oslo og Akershus) for å verve studentmedlemmer. - Stemningen var god på høyskolen, mange satt pris på vår tilstedeværelse og hadde spørsmål om både studentmedlemskapet og arbeidsforhold. Samarbeidet med LOs ungdomssekretærer har fungert veldig bra, både Mandana Yousefi og Torbjørn Ness stiller opp og hjelper til med både administrative og praktiske detaljer. De er også fantastisk gode ververe, uttaler informasjonsmedarbeider i FLT Kjetil Holm Klavenes. Mandana Yousefi hadde på seg en t-skjorte der det stod: LO studentservice og flere studenter kom bort for å spørre om hjelp, det være i forhold til rettigheter på arbeidsplass ved siden av studiene, studiestipend og mer. Resultatet etter en halv dags arbeid var 250 utdelte brosjyrer og fem nye medlemmer på stedet. Erfaringsmessig kommer flere utfylte innmeldinger i posten i etterkant. Avdeling 4 Oslo/Akershus har deltatt på flere stand både på Høyskolen i Oslo og i Akershus. Resultatet er flere titalls nye studentmedlemmer. Det å være synlig gjennom hele året er viktig, så avdelingen kommer til å være tilstede på studiestedene jevnlig i samarbeid med ungdomssekretærene til LO. Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Tlf postkasse@flt.no w Vi spiller på lag med Sparebank1. Forsikringer er viktig. Medlemskapet 6 7

5 O rkideer og jenteblomstring på Kongsberg Tekst og foto: HEGE-LILL HAGEN ASP I regi av avdeling 29 Kongsberg ble det helgen september arrangert kurs for omlag 50 jenter. I forkant av helgens jentekurs, har avdelingen tidligere avholdt fire suksessfulle jentelunsjer med fullt hus. Jentelunsjene var foranledningen for dette kurset som ble arrangert på Storås Gjestegård i samarbeid med AOF Buskerud. Det er ikke tvil om at engasjementet råder blant de flotte jentene på Kongsberg. Iver og entusiasme er godt blandet med konkrete mål for hva som ønskes ut av de spennende kvinnearrangementene. Hva er bakgrunnen for jentearrangementene? Avdeling 29 Kongsberg har et uttalt mål om å være en avdeling i særklasse. Opphavskvinnene til arrangementene, Anne Hinrichsen og Ragnhild Aufles, forteller at tanken om jentearrangementene ble til på et av avdelingsstyrets årlige avdelingsseminar. $ e Det har vært et par punkt som vi ikke har klart å finne nøkkelen til: Hvordan verve kvinner og studenter? Dette har blitt en nøtt. $ Anne Hinrichsen 029 Kongsberg avholder hver vår en avdelingskonferanse. På denne konferansen legger vi hodene våre i bløt for å komme frem til neste års punkter på handlingsplanen vår. Denne handlingsplanen inneholder det vi skal jobbe med fremover, med ansvarlig og tidsangivelse for progresjon og ferdigstilling, forteller Anne. Det har vært et par punkt som vi ikke har klart å finne nøkkelen til: Hvordan verve kvinner og studenter? Dette har blitt en nøtt, og på avdelingskonferansen vår for to år siden besluttet vi at nå måtte vi bare gå løs på det vanskeligste, og løse det. Arbeidsgruppen besto av Ragnhild Aufles og meg, samt to kreative menn. Avdelingsstyret funderte lenge over hva skulle til for å fange jentenes oppmerksomhet på en helt annen måte enn det som hadde vært gjort tidligere. Hvordan skulle vi komme rundt den noe sidrumpede tilnærmingen som det blir oppfattet at fagforeninger har? Kvinner er en krevende målgruppe, der hvor menn mener at dette er bra på grunnlag av tørre fakta, vil kvinner ha noe mer. Vi trengte noe litt outstanding for å fange oppmerksomhet, i tillegg ønsket vi å vise trygghet og kvaliteter som gjør at man kan stole på forbundet, og det bør fremstå som ivaretakende, tenkte vi. $ e Hvordan skulle vi komme rundt den noe sidrumpede tilnærmingen som det blir oppfattet at fagforeninger har? Anne Hinrichsen $ e Med god hjelp fra to mannlige deltakere var Ragnhild og Anne i gang. Anne forteller at de gjorde seg mange refleksjoner rundt hva som var den riktige tilnærmingen. Skulle vi reise rundt til hver bedriftsgruppe på besøk i lunsjen, og ha med oss litt eksotisk mat? Jentene kunne da be med seg en kvinnelig kollega på lunsj, som ikke var medlem. Da hadde vi mulighet til å verve. Hvordan skulle invitasjonen se ut for å virke attraktiv? Dette var utgangspunktet vårt, og det var omtrent dette som kom ned på handlingsplanen. Snøballen begynte å rulle. Anne forteller at etter hvert kom Melinda Granheim på Kvinner i fokus-kurset være mer bevisst på hva som fremmer og hemmer god kommunikasjon ha trening i å beherske forskjellige kommunikasjonsformer ha diskutert og reflektert over forholdet til mediene ha gjennomdrøftet hvordan mediene kan brukes som medspillere ha trening i å skrive leserinnlegg banen, og de hadde da vært så heldige og fått med seg et svært engasjert, yngre kvinnelig medlem. Hvordan har dere jobbet frem mot jentearrangementene? ha diskutert og reflektert over egen rolle som kvinne i forhandlingssituasjoner ha trening i å takle forskjellige forhandlingssituasjoner Vi møttes på kveldstid gjennom vinteren og planla etter hvert i detalj hvordan dette kunne gjøres, forteller Anne. På bakgrunn av disse kveldsmøtene ble det utarbeidet en profesjonell innbydelse til jentelunsjer, i jentefargene rosa/lilla, med orkide` som illustrasjon. Orkideen har gått igjen i alt av informasjonsmateriell som avdelingen har sendt ut i forbindelse med jentearrangementene. Da de fire jentelunsjene var avholdt, var tiden kommet for å avholde et eget jentekurs. Vi inviterte til FLT Gjestebud der informasjonen som ble sendt ut var vinklet på jenter kunnskap - kompetanse tariff og en liten bonus til de som møtte opp. Invitasjonen oppfordret jentemedlemmet til å ta med en kvinnelig kollega, som ikke var organisert i FLT. Vi sendte så søknad om midler, pluss budsjett til FLT sentralt, og fikk ja. Alle lister over medlemmer ble gjennomgått for å finne alle damer, i alle bedriftsgrupper. Disse ble invitert enten i egne bedriftsgrupper eller i samlet gruppe for de små bedriftene. K-Tech sine lokaler inne i Næringsparken ble 8 9

6 Nytt medlem i avdelingsstyret, sekretær Bente Kongsgård Det ble også tid til et lite sminkekurs og overraskelser fra Parfymelle Stolte arrangører: Fra venstre Ragnhild Aufles, Melinda Granheim og Anne Hinrichsen b a s e n vår. Her ble det lekkert dekket og rigget for hver jentelunsj, samt hengt opp en stor Parfymelle-plakat. Dette var skikkelig morsomt. K-Tech er ansvarlig for Næringsparkens lærlinger, det betyr at det også var en del menn som så hva vi holdt på med. Verdens beste hjelp fikk vi av K-Tech s daglige leder Svein Erik, han har lang fartstid som leder i hotellbransjen. Gutt som kunne brette servietter! De andre mennene åpnet dører og bar stoler innimellom, ristet litt på hodet av farger og damegreier, men maten vår syns de var skikkelig god. Ble det noe igjen vanket det mat på både ledere og lærlinger. Kursledelse og resepsjon var svært behjelpelig med å legge til rette $ ew De andre mennene åpnet dører og bar stoler innimellom, ristet litt på hodet av farger og damegreier, men maten vår syns de var skikkelig god. $ e Anne Hinrichsen for disse jentene. En av jentene ble medlem hos oss, til og med en sekretær i avdelingsstyret ble det ut av dette samarbeidet. Vi fikk med Parfymelle som sponsor, og kunne dele ut lekre gaver til deltakerne våre. Så kunne vi sende ut invitasjoner. Det ble innertier! Jentene kom, og av 200 kvinnelige medlemmer var det 135 som var innom oss. Hvilke tilbakemeldinger har dere fått? Vi avholdt fire jentelunsjer, med fulle hus. Vi fikk utrolig god tilbakemelding fra deltakerne på lunsjene våre. Evalueringsskjemaene er fulle av 6 ere, forteller Ragnhild. 103 stykker har gitt oss karakteren 6. Deltagerne satte så stor pris på at noen hadde pyntet og gjort det hyggelig for at de skulle komme. Tapasmaten fra Det Lille Extra var prikken over i en. Informasjonen de fikk om forbundet ble godt mottatt, og målet vårt om å presentere FLT som et attraktivt og solid forbund for kvinner ble oppnådd, forteller Anne. 15 nye jenter meldte seg inn i verveperioden. I etterkant kommer det stadig flere. Vi oppnådde også full pott på de andre målene våre, nemlig 2 jenter til i avdelingsstyret og jenter i alle bedriftsgrupper hvor det er kvinnelige medlemmer, utbroderer Ragnhild. Vi fikk også en indikasjon på hvor mange som hadde lyst til å være med på Kvinner i Fokus kurs, påpeker Anne. Over 100 jenter var interessert i dette kurset, skyter Ragnhild inn. Vi hadde satt en grense på 25 jenter, men den fikk vi heldigvis via Elisabeth (Elisabeth Mogård, saksbehandler i forbundet, journ.anm.) og forbundet sentralt øket til 50 jenter, bemerker Anne. Hvordan kom dere på ideen om å arrangere en egen kvinnekonferanse? Ideen om Kvinner i Fokus -kurset fikk jeg da jeg deltok på Superkurshelg på Gardermoen, der jeg var på studielederkurs med Elisabeth, forteller Anne. Der gikk vi igjennom kalenderen med kurstilbud i perioden på FLT s hjemmesider. Jeg så at et slikt kurs var avlyst i Trondheim, og tenkte, men i all verden, det er jo nettopp et sånt kurs vi trenger i forbindelse med jenteprosjektet vårt på Kongsberg. Det var et AOF kurs, og jeg spurte Elisabeth litt forsiktig om muligheten for å kunne arrangere dette som et FLT tiltak på Kongsberg. Hun sa at det var bare å prøve. Og det gjorde vi jo. Hva håper dere skal komme ut av jentekurset? Motivet for å holde kurset, for min del, er at det er så utrolig mange dyktige damer som er medlemmer hos oss, og som ofte må finne seg i å både tjene mindre og miste jobber til mannlige kollegaer. Det er nok ikke bare enkelt å skulle takle en fremdeles mannsdominert arbeidsplass alltid. Hvis dette kurset kan gi oss, som vi håper, noen nøkler og metoder for å kunne takle hverdagen vår litt bedre, så er allerede et mål oppnådd, forteller Anne. En annen side ved dette er at forhåpentligvis vil deltakerne, våre kvinnelige medlemmer, opplever at de er medlem av et fagforbund som vil dem vel og gjerne vil tilføre noe de har nytte av i hverdagen, og at det ikke må storme negativt rundt dem for å få fagforbundet deres på banen. Litt sånn i gode og i onde dager. - Det er god valuta for kontingenten også i fredstid. Tips til andre som ønsker å avholde jentearrangementer: 1. Begynn i det små, men tenk stort 2. Få på plass en god og fornuftig handlingsplan 3. Vær innstilt på at det er mye jobb 4. Ha det moro underveis 5. Gi rom for å prøve og feile 6. Kjenn ditt publikum. Forsøk å få tak i hva deltagerne ønsker av tema 7. Inkluder flere, også guttene 8. Tør å gjøre det på jentenes premisser 9. Respekter de andre og gjør hverandre gode 10. Vær engasjert! Engasjement smitter Vi er så utrolig fornøyd med at vi lykkes. Det er ikke de typiske kursdeltagerne på Lov og avtaler som kommer. Vi har nådd ut til et flertall, forteller Melinda. Et av medlemmene våre sa det så godt synes jeg, forteller Melinda videre. Torhild Adriansen fra ASVO sa at Det er så godt å være medlem i et forbund der en ikke bare putter inn penger, men der man også får noe tilbake. - Forbundet er mer enn et fagforbund. Det er jo akkurat den følelsen vi ønsker at våre medlemmer skal sitte igjen med. Vi ønsker å gi noe tilbake til jentene. Kunnskap, felleskap, engasjement, opplevelser Det skal ikke stikkes under en stol at dette løftet har krevet både tid og energi av oss som har stått bak det, Ragnhild, Melinda og meg. Vi har fått god drahjelp av Elisabet Mogård, som har sett og vurdert, og vært med på å gi oss muligheten til å gjennomføre dette, forteller Anne. Jeg personlig er glad for å kunne gi stafettpinnen over til damene fra AOF nå på fredag, AOF har også vært en god støttespiller under forberedelsene til helgens kurs, forteller Anne. Det har vært mye jobb, mer enn vi trodde, men vi har også lært veldig mye mer enn det vi kunne forestille oss. Det at kvinneandelen i avd 029 Kongsberg fortsetter å øke er vi sikre på henger sammen med aktivitetene våre for $ e Det er så godt å være medlem i et forbund der en ikke bare putter inn penger, men der man også får noe tilbake. Torhild Adriansen $ e å nå nye kvinnelige medlemmer. Er også helt sikker på at det ryktet som FLT nå har opparbeidet, at vi har en kvinneprofil, spres på kvinners vis, vi snakker sammen. Sparebank1 kom med jentekvelder i etterkant. Avdelingen håper nå å kunne inspirere andre avdelinger i FLT til å gjøre det samme. Ragnhild, Melinda og Anne samles, og etter hvert vinkes også det nyeste kvinnelige medlemmet av avdelingsstyret, Bente Kongsgård, til bordet vi sitter. De kvinnelige arrangørene snakker omtrent over seg av entusiasme og iver når det gjelder hva man må tenke på når man skal arrangere kurs. En trenger ikke å ha 1300 medlemmer for å arrangere jentekvelder, påpeker Ragnhild. Alle kan arrangere jentekurs, understreker arrangørene, som håper å kunne inspirere andre. Hva er det viktigste man må tenke på når man arrangerer kurs? Vær engasjert! Engasjement smitter, understreker Melinda. Det at Anne og Ragnhild er de jentene de er, har betydd mye, forteller hun. Et annet råd jentene fremhever er at det må gis rom for å prøve og feile. Det må være takhøyde for å komme med innspill, påpeker Melinda. Alle aktiviteter blir oppmuntret i vår avdeling. Det er lov å prøve og feile, understreker jentene. Det er også viktig å kjenne sitt publikum. Jentelunsjene har vært med på at vi bedre kjenner tema som jentene liker, og det blir lettere å skreddersy kurs som jentene liker, understreker arrangørene. Det er også viktig å tørre å gjøre det på jentenes premisser, presiserer Anne. Samtlige av jentene mener også at kvinnearrangementer absolutt har noe for seg og er IN om dagen. Kvinnekvelder, kvinnelunsjer og kvinnekurs er noe i tiden, mener Berit. Og, litt på sidelinjen, men vel så viktig. For å få aktivitet i avdelingen, sats på jenter i styrene, understreker Ragnhild. Torild Andriansen fra ASVO har vært medlem i cirka 15 år og forteller at som medlem er det utrolig givende å gå på slike kurs. Jentelunsjene var så hyggelige at kurset var en naturlig oppfølger. Kurset gir input. Det er interessant å høre hvordan andre har det. Et veldig ålreit tiltak synes jeg

7 A Alle trenger bakepapir - Både faren min, mora mi, søstera mi og bestefaren min har jobbet ved Nordic Paper, forteller klubbleder Karl-Otto Hansen (57) som begynte allerede i Siden har han blitt på sin post. Han har som de fleste andre gått gradene i bedriften. I dag er han leder for elektro - og automasjonsavdelingen. Om fem år tar han AFP og takker for seg. Da vanker det nok både gullklokke og mange lovord, får vi håpe. - Jeg har trivdes veldig godt, fått utfordringer hele tiden og vært med på det bedriften har tilbudt av opplæring. Men det finnes folk som har vært her lenger enn meg. Den ene av pakkerne her har femti år bak seg i Nordic Paper! Fotfeste i nisjemarked Nordic Paper har som mange andre industribedrifter vært igjennom endel eierskifter opp gjennom årene. Det hele startet i Den gang het bedriften Greåker Industrier og det navnet beholdt den helt til Peterson tok over på 70-tallet. I Det er gode tider for Nordic Paper på Greåker utenfor Sarpsborg. Det jobbes døgnet i lokalene til bakepapirprodusenten. Mesteparten av produksjonen eksporteres. Størst er det amerikanske og japanske markedet ble bedriften solgt til norske og svenske interesser som har investert store summer i teknisk utstyr de siste årene. I dag er all produksjon automatisert og det jobbes fem skift med tretten menn på hvert skift, pluss pakkere. Produksjonen av bakepapir og bleket papir til innpakking av fettholdige produkter går i hovedsak til USA og Japan. I fjor klarte Greåkerbedriften å produsere hele tonn betegnes som et godt år, det samme gjelder inneværende år og utsiktene framover ser lyse ut. Markedet er bra og prisene er gode. Finanskrisa hadde ikke noen skadevirkninger på Nordic Paper, bare noen få av de 124 ansatte ble korttidspermittert. - Vi har fått fotfeste i en nisje. Folk skal jo ha mat, uansett hva som skjer. Det er bakerier og fastfoodkjeder som er de store kundene våre. I Norge er vi alene på greaseproof (bakepapir), i Sverige har vi en søsterbedrift. Men det var her på Greåker man først startet med greaseproof, sier Hansen. Drahjelp fra FLT FLT er sterkt representert ved Nordic Paper. I dag er det hele tolv medlemmer og flere kan det bli, så sant flere blir ledere. I løpet av de siste tre årene har tre nye kommet til. -Det er jo ikke dårlig at vi har ti prosent av arbeidsstokken som medlemmer. Det er mange fordeler ved å være i FLT. Vi hadde for eksempel en episode for noen år siden, da vi hadde veldig stor nytte av å være organisert. To damer som Tekst og foto: TERJE HANSTEEN jobbet i det som den gang het konverteringsavdelingen, fikk beskjed om at de ville bli omplassert til helt andre stillinger. Men takket være FLT og bergensvedtaket fikk vi dem inn på kontorsiden. Vi kunne legge fram dokumentasjon, og saken løste seg ganske fort. Det endte med at de fikk jobber tilsvarende dem de hadde, forteller Hansen som har vært klubbleder de siste ti årene. Han kan fortelle om et sterkt fagforeningsmiljø i Nordic Paper, med Greåker Arbeiderforening (Fellesforbundet) som den største fagforeningen, og et godt samarbeid på tvers av forbundene. Ulike jobber Av de tolv FLT-erne, er syv på teknisk side og fem på ledersiden. Svenske Leif Larsen, lab og miljøsjef, har vært i FLT siden Han Nordic Paper AS Nordic Paper AS er verdensledende innenfor greaseproofpapir og utvalgte nisjer innen ubleket kraftpapir. Konsernet har en årlig omsetning på ca NOK 2 milliarder og en eksportandel på over 90 %. Årlig produksjon er ca tonn spesialpapir og ca tonn sulfitt- og sulfatcellulose. Nordic Paper AS har fabrikker i Bäckhammar, Åmotfors og Säffle i Värmland og i Greåker i Østfold, der også hovedkontoret ligger. Antall ansatte i konsernet er ca 700. begynte for ni år siden i bedriften og var tidligere produksjonssjef på det som kalles PM1, en av de store maskinene som produserer bakepapir. - Mye av tiden min går til utslippsrapportering, og kontakt med KLIF (Klima og forurensningsdirektoratet). Vi har hatt et par oljeutslipp, men det har ikke vært noen store saker. Derimot har vi problemer med legionella, og må foreta jevnlige målinger. Legionella er helt klart den største utfordringen vi har på miljøsiden. Håvard Johannessen er produksjonssjef PM1 og stedfortredende fabrikkdirektør når direktøren som bor i Sverige ikke er til stede. Fartstiden i FLT er elleve år. - I dag har jeg det overordnede ansvaret for personal HMS budsjett kvalitet og teknisk utvikling av produksjonslinje 1, utover det har jeg ansvaret for å samordne og prioritere de daglige ressursene i papirfabrikken. Framtidsutsiktene ser bra ut for Nordic-Paper AS. Vi merker at våre eiere er villige til å satse og investere i konsernet. Men selvfølgelig har også vi utfordringer med høye energikostnader og høye råvarekostnader. Ferske studenter Aleksander Andersen (25) og Thor Christian Bredde (30) er begge ferske i FLT. Men ikke mer ferske enn at de har fått med seg utdanningsmulighetene gjennom Addisco. Brosjyrer som de fikk tilsendt satte dem på sporet. - Nå har vi kastet oss på Management for Prosjektledere. Først tar vi modulene Personalledelse og Ledelse, så tar vi de andre modulene etter hvert. Alt er web basert og eksamen er på nyåret. Vi følte begge at vi trengte mer kompetanse som ledere, sier Andersen som er produksjonsleder ved Nordic Paper, akkurat som Bredde. Som produksjonsledere har de ansvar for personalet på skiftene og er driftsassistenter for produksjonssjefene. Begge har gått gradene fra rullemaskinene, tørkemaskinene og Bredde har også en periode vært produksjonsplanlegger ved fabrikken i Säffle. Bilde over til venstre: Nye medlemmer i FLT og allerede ivrige addiscostudenter. Fra venstre: Thor Christian Bredde og Aleksander Andersen, er begge produksjonsledere ved Nordic Paper på Greåker. Bilde over:w Håvard Johannessen er produksjonssjef PM1 og mangeårig medlem i FLT. Når de nå gir seg i kast med kurs fra Addisco, er de de første ved Nordic Paper. De synes at studieopplegget virker fleksibelt. Og rekker de ikke å bli ferdig før tidsfristen som er satt, veit de at ting kan forskyves. Både Andersen og Bredde vil ta studiene paparellt med en fulltidsjobb. Det tror de skal gå greit. - Vi kommer til å bruke avspaseringsdager til å jobbe med studiene. Familiene våre har gitt oss full forståelse. Det er viktig med utdanning

8 Burde satset mer på kompetanse Statsbudsjettet Statsbudsjettet som ble lagt frem for 2012 er trygt. Ledigheten i Norge er rekordlav og budsjettet legger opp til en ansvarlig pengebruk. Det er positivt at det er satsing på velferd og at det brukes mer på samferdsel. Derimot er det for liten satsing på forskning og også denne gangen er tiltakene på etter- og videreutdanning fraværende. FLT synes endringene i betalingspraksis til attføring gjør det mer krevende å følge opp hver enkelt bruker og mener regjeringen bør skrinlegge dette. En trygg utvikling med rom for grep om de økonomiske problemene i Europa vokser - Norges enestående positive utvikling i en internasjonal sammenlikning må tilskrives en langsiktig fornuftig politikk, sammen med oljesektorens store investeringer og en global utvikling som går Norges vei når det gjelder etterspørsel og priser. Regjeringen bygger sitt opplegg på at et Europa preget av gjeldskrise ikke bidrar til ytterligere forverring av utsiktene for norsk økonomi. Statsbudsjettet er dermed tilpasset ved at konkurranseutsatt industri blir ivaretatt, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Kunne vært mer offensiv på attføring nå som ledigheten ellers er lav - FLT er positiv til regjeringens sysselsettingsstrategi, men savner en forpliktende opptrapping av tiltaksplasser. Men det er tross alt en viss økning til personer med nedsatt arbeidsevne i et eller stramt budsjett. Men behovet er større, og nettopp i en tid med lav ledighet er muligheten større for å få personer ut i varig jobb. Derfor burde regjeringen hatt større ambisjoner om å bringe enda flere inn i jobb, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Ny betalingspraksis til attføring - I sitt forslag til statsbudsjett for 2012 foreslår Regjeringen å endre betalingspraksisen for tiltakene avklaring, arbeidspraksis i skjermet virksomhet og varig tilrettelagt arbeid, slik at bedriftene får betalt i etterkant av gjennomførte tiltak. - Dette gjør det langt mer krevende å bygge opp gode tilbud. Dagens ordning gir forutsigbarhet ved at eventuelle reduksjoner i plasser varsles 6 måneder i forkant, og ved at dette blir endret blir det mer uforutsigbart. Her kreves det spisset og bred kompetanse da de som får hjelp ofte har sammensatte og unike behov for å komme tilbake til arbeidslivet. FLT Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE oppfordrer regjeringen til å skrinlegge dette forslaget, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Ingen satsing på etter- og videreutdanning - Regjeringen bryter nok en gang løftet fra Soria Moria I, der det ble lovet å satse på etter- og videreutdanning. Det ligger ikke penger til dette denne gangen heller. FLT krever at regjeringen gjør ord om til handling og legger penger på bordet som kan sikre arbeidstakere en reel mulighet for å etter- og videreutdanne seg, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Forskning - Det er i det store og hele ikke mer enn prisjustering i midler til forskning. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 gir tilnærmet nullvekst for forskningen, ingen nye studieplasser til høyere utdanning og ingen bedring av studiefinansieringen. Dette er dermed nok et hvileskjær der regjeringen burde satset mer, sier Simmenes. Vei Vegsektoren får en økning på 7,4% for riksvegbudsjettet. Dette gir en oppfyllingsgrad på 72,3% av Nasjonal Transportplan. - Det er positivt at det er en fortsatt økning til veg men at dette ikke løser forfallet på vegnettet. Vi observerer at det er blitt en kostnadsvekst i driftskontraktene og at dette kan være på grunn av lite konkurranse på anbudssiden. Vi forventer at Statens vegvesen vurderer hvordan kontraktene skal utvikles for å få mest igjen på veg, sier leder av FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes

9 TEKST: KRISTIN STRAUMSHEIM GRØNLI Farlig sementstøv For første gang er det påvist betennelsesforandringer i luftveiene og i blod hos sementarbeidere som har vært utsatt for støvnivåer som er i tråd med dagens grenseverdi. Dette er tidlige tegn på betennelse eller irritasjon. Eksperter frykter at sementstøv i lungene kan føre til KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller astma. Foreslår ny grenseverdi De nye resultatene viser også at de som har vært borti mest støv, har lavest lungefunksjon og mest plager fra lungene. - Her er det grunnlag for å være føre var. Jeg vil anbefale å senke grenseverdien til ett milligram sementstøv per kubikkmeter luft i sementproduksjon, sier Anne Kristin Møller Fell. Per i dag er den generelle grenseverdien for såkalt respirabelt støv, det vil si finkornet støv som kan komme helt ned i lungene, på fem milligram per kubikkmeter. Sementstøvet faller inn under denne klassifiseringen fordi det ikke er regulert spesifikt som enkelte andre typer støv. Omstridt Sement er det produktet som er mest brukt i bygg- og anleggsbransjen på verdensbasis. Om produksjon eller håndtering av sement kan gi varige luftveisplager har lenge vært omstridt. I sitt doktorgradsarbeid har Møller Fell undersøkt ansatte i den norske sementindustrien, og sementarbeidere i flere europeiske land. 7. september disputerer hun ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Til daglig jobber hun som overlege ved Sykehuset i Telemark. Gjelder mange I Norge er det rundt 330 mennesker ansatt i to sementfabrikker, men i tillegg kommer hele bygg og anlegg. - Her er det rundt arbeidere bare i Norge, og millioner ansatte i Europa, som håndterer sement, sier Møller Fell. For de som håndterer våt sement, er ikke sementstøvet noe problem. Slik er det ofte i større byggeprosjekter. Så i bygg og anlegg handler det kanskje mest om de som holder på med litt mindre oppgaver, som blander Arbeidere i sementindustrien og innen bygg og anlegg puster inn sementstøv som er mer skadelig enn antatt. Forskere frykter at det kan gi sykdommer i luftveiene. sement selv, tømmer sekker og så videre, sier Møller Fell. En tidligere tysk studie har vist at ansatte i bygningsindustrien generelt eksponeres for betraktelig mindre sementstøv enn arbeidere i sementindustrien. Høyest eksponering for sementstøv i arbeidsluften blant arbeidere som jobbet med rengjøring på sementfabrikker, og blant bygningsarbeidere som arbeider med reparasjon av betong. Lavest eksponering fant en blant bygningsarbeiderne som jobbet med forskaling og betongfylling (helling). Tiltak Når det gjelder tiltak er det viktigste å gå til kilden for eksponeringen. - Det vil si å sørge for at det kommer mindre sementstøv ut i lufta som de ansatte puster inn. Når det ikke er mulig, bør man bli strengere og bedre med verneutstyr. I tillegg er det viktig å overvåke arbeidere som er ute i mye støv. De bør ta pusteprøver regelmessig for å teste lungefunksjon, sier Møller Fell. Ut fra dataene hennes er det omtrent ti prosent av de ansatte i sementindustrien som blir utsatt for mer sementstøv enn ett milligram per kubikkmeter. - Det er altså ikke et kjempeproblem i dag, men det krever noen investeringer, sier hun. Setter i gang tiltak Thomas Thomassen er arbeidsmedisiner og konsernlege i Norcem, selskapet som eier de to norske sementfabrikkene i Brevik og Kjøpsvik. Flere av de ansatte her har deltatt i studiene. - Det er veldig nyttig for oss i industrien å få kartlagt dette, og få på bordet hvilken helserisiko som er knyttet til sement, sier Thomassen. Han forteller at Norcem er i ferd med å sette i gang tiltak der arbeidere blir utsatt for høy eksponering. - Det er laget en plan for fabrikken i Brevik nå, for å redusere støveksponeringen i en del områder, sier han. Kvartsstøv I forbindelse med undersøkelsene har det blitt gjort en rekke målinger i fabrikkene. - Vi vet hvor i fabrikkene eksponeringen er høyest. Der leter vi etter lekkasjer og ser på muligheter for å redusere støvutslippet, sier Thomassen. Han forteller også at selskapet fokuserer på kvartsstøv, som han mener er den verste støvtypen i sementproduksjonen. - Det går mye på å endre produksjonsutstyr så lekkasjene blir mindre, og utvikle bedre arbeidsmetoder så vi ikke koster og feier så mye når vi gjør reint, men heller støvsuger mer. Bruk av verneutstyr er også viktig, sier konsernlegen. Har sett få tilfeller Han sier han har sett få tilfeller av luftveissykdom på grunn av sementen blant de ansatte på sementfabrikkene. - Jeg har vært bedriftslege i mange år, og det er ikke mange tilfeller av luftveissykdom som helt klart skyldes sement. - Sementstøv er en liten risikofaktor sammenlignet med for eksempel røyking. Det er flere av våre ansatte som røyker, og som har KOLS. Samtidig finnes det eksempler på ansatte som sannsynligvis har en KOLS hvor svevestøvet er en viktig bidragsfaktor, men det er veldig få, sier Thomassen. Han mener det gjerne dreier seg om personer som er mer sårbare enn de fleste, og som kanskje har en annen sykdom i tillegg. Han understreker at bedriftene er veldig interesserte i å kunne mer om sammenhengen mellom sementstøv og lungeplager. - Fra industriens side syns vi det er veldig positivt at noen forsker på dette, og vi vil bruke kunnskapen til å bedre arbeidsmiljøet, sier han. Dårligere lungefunksjon Møller Fells undersøkelser av norske sementarbeidere viser at ansatte med høyere støvnivåer har dårligere lungefunksjon enn de som puster inn mindre støv, altså de som har kontorjobber og lignende. - Vi måler det man klarer å puste ut på ett sekund, og forskjellen er på en kvart liter. - Det er noe disse personene vil merke, og derfor klinisk interessant, forteller hun. Møller Fell understreker at forskerne her ikke har helt kontroll på om det er andre ting som gjør at denne gruppen ansatte kan ha fått lavere lungefunksjon, selv om de har korrigert for røyking. - Det kan være snakk om sosioøkonomiske forhold. Vi sammenligner jo administrativt ansatte med de som er høyest eksponert for sementstøvet, sier hun. Forteller om mer plager Støvutsatte arbeidstagere rapporterer også om mer plager fra luftveiene enn de kontoransatte. - Det dreier seg om en kombinasjon av plager, som hoste, piping og tungpust. Resultatene tyder på at det er noen som har KOLS, sier hun. Thomassen mener på sin side at plagene er reversible. Forskerne understreker at de er usikre på hva dette kan føre til over tid. Utfordringen er å sammenligne sementarbeiderne med normalbefolkningen. - De studiene som er gjort så langt har ikke vist at det er mange flere sementarbeidere med denne sykdommen, sammenlignet med befolkningen generelt, sier Møller Fell. Det finnes imidlertid en effekt som gjør denne forskningen vanskelig, kalt frisk arbeider-effekten. - De som begynner å jobbe er friskere, og de som får plager slutter. Dermed får du en dobbel effekt og en veldig frisk gruppe man undersøker. Derfor blir det ikke riktig å telle hvor mange som blir syke første gang man undersøker. Man må se på utviklingen over tid - hvor mange sykdomstilfeller oppstår i denne gjengen over en lengre periode? Vet ikke Forskerne vet heller ikke nøyaktig hva det er ved sementstøvet som gjør at det irriterer lungene. - Folk flest vet at sement kan gi eksem og etseskader, men det har ikke vært fokus på dette med luftveisplager, sier Møller Fell. Når sement kommer i kontakt med vann blir det etsende. - Vi lurer på om det kan være den veldig høye phverdien. Sement inneholder også små mengder krom, som kan være et irriterende og allergifremkallende stoff, og det samme gjelder kvarts. Men det kan også være rett og slett at det er veldig mange små partikler, sier Møller Fell. Thomassen sier at råvarene til norsk sement inneholder kvarts, men at kvartsen er omsatt til amorft silisium når materialene kommer ut av ovnene. - Dette er helt ufarlig. Norsk sement har også vært dekromatisert siden 1985 og inneholder ikke en allergifremkallende mengde krom. Dekromatiseringen skjer i sementmøllene, sier han. Samarbeid I flere av studiene som inngår i doktorgradsarbeidet har Møller Fell samarbeidet med forskere ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet og ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Ved STAMI fortsetter den internasjonale studien som ser på europeiske sementarbeidere i en periode på fire år. Betennelsesforandringene som er dokumentert i Møller Fells doktorgrad viser riktignok at lungene blir irritert av sementstøvet. - Men vi vet enda ikke hva dette utvikler seg til over tid. Innsamlingen av data til den store europeiske undersøkelsen avsluttes i 2012, og da forventer forskerne å sitte med et enda tydeligere svar. Noen av resultatene er allerede publisert. Så langt er det ingenting som tyder på at dette kommer til å peke i andre retninger enn mine studier, sier Møller Fell. Denne studien omfatter over ansatte ved 24 sementfabrikker i Norge, Sverige, Estland, Sveits, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia. STAMI-studien er i stor grad finansiert av den europeiske sementindustrien (Cembureau). Alle involverte er opptatt av uavhengighet, og STA- MI har kontraktfestet at alt publiseres uten innblanding fra industrien, sier Møller Fell. Hun har også mottatt finansiering fra industrien, men hoveddelen av studiene hun har utført i sin doktorgrad er betalt av Helse Sør-Øst

10 Kampen for en trygg arbeidsplass Arbeidervern. regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø. Samlebetegnelse for de regler som har betydning for å verne om liv og helse, og for å fremme et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, når det blir utført arbeid. Reglene om arbeidervern tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne, men en del av reglene får også anvendelse selv om det ikke foreligger et arbeidsforhold, f.eks. overfor innehaveren av en enmannsbedrift. Lover om arbeidervern ble vedtatt i 1892, 1909, 1915, 1936 og I dag følger de viktigste regler om arbeidervern av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, som bl.a. gir regler om arbeidsmiljø og det organiserte vernearbeid, regulerer arbeidstiden og arbeid av barn og ungdom, fastsetter hvordan lønn skal utbetales, og gir vern mot usaklig oppsigelse, uberettiget avskjed, krav på attest, fortrinnsrett til ny ansettelse m.m. Viktige er også bestemmelsene om det offentlige arbeidstilsyn. Reglene om arbeidervern tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne, men en del av reglene får også anvendelse selv om det ikke foreligger et arbeidsforhold, f.eks. overfor innehaveren av en enmannsbedrift. Lover om arbeidervern ble vedtatt i 1892, 1909, 1915, 1936 og I dag følger de viktigste regler om arbeidervern av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, som bl.a. gir regler om arbeidsmiljø og det organiserte vernearbeid, regulerer arbeidstiden og arbeid av barn og ungdom, fastsetter hvordan lønn skal utbetales, og gir vern mot usaklig oppsigelse, uberettiget avskjed, krav på 18 Foto: SAMFOTO 19

11 attest, fortrinnsrett til ny ansettelse m.m. Viktige er også bestemmelsene om det offentlige arbeidstilsyn. Skader Det anslås at antall arbeidsskader har vært rundt per år i perioden Det meldes inn cirka skader hvert år til Arbeidstilsynet, men det er stor underrapportering. Helse- og sosialsektoren topper ulykkesstatistikken, antakelig på grunn av gode rapporteringsrutiner. Bygg- og anlegg og undervisning ligger som henholdsvis nummer to og nummer tre på ulykkesstatistikken. Kvinner i helse- og sosialsektoren utgjorde 19,5 prosent av alle som skadet seg på jobb i 2005, mens menn i bygg- og anlegg stod for 12,5 prosent av de totale ulykkestallene. Jord- og skogbruk, bygg- og anlegg og transport er vanligvis blant de med høyest antall dødsulykker. Tallet på dødsulykker i arbeidslivet er heldigvis gått kraftig ned over tid, men ikke i alle bransjer. Arbeidstilsynets tall tyder på at byggebransjen har hatt den største risikoreduksjonen, mens transportbransjen av en eller annen grunn står på stedet hvil. I 1972 registrerte Arbeidstilsynet tre-fire ganger så mange dødsfall i byggebransjen som i transportbransjen, både i absolutte tall og i forhold til antall ansatte. I dag ligger de omtrent på samme nivå. De mest presise anslagene vi har for risiko i nyere tid, er fra perioden Da lå faktisk transport høyere enn byggebransjen, med 4,13 mot 2,86 døde per 100 mill arbeidstimer. Foto: TOR BERGLIE 20 Foto: SAMFOTO Foto: SAMFOTO Foto: TOR BERGLIE 21

12 En framtid for Ferdinand? Pål Steigan Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Pål Steigan begrunner den nye boka «Sammenbruddet» med bekymring for våre barnebarns framtid. Ferdinand, født i 1999, kan bli blant de få som har levd i tre århundrer. For de heldigste i den rike delen av verden er det mulig å være født på 1900-tallet, og fortsatt i live når verden går inn i det 21. århundret. At mange lever lenger er et framskritt. Det kan gå verre. Menneskeskapt kollaps Fire år er gått siden Lehman Brothers gikk konkurs. «Tsunami» var et halvglemt ord inntil tsunamien i Indiahavet for seks år siden feide inn over en kyst som var barbert fordi turistene foretrekker sandstrender. Ikke all snikdreping av naturen er like medieeksponert. Like fullt er det urovekkende når utslipp av klimagasser og annen forurensning fører til flom, skogbranner, bresmelting, mangel på drikkevann og andre plager som setter menneskeheten og livet på jorda i fare. Våre religiøse forfedre ville kalt dette en serie endetidsvarsler. Mer løfterikt er at kunnskap, vitenskap og teknologi tar store sprang, av like omfattende, samfunnsformende betydning som dampmaskiner, jernbaner og elektrisk kraft for noen hundreår siden. Krisene forsterker hverandre Steigan peker på kompleksiteten i krisene at de påvirker og forsterker hverandre. Han oppsummerer sju sentrale kriser: Klimakrisa, og rask global oppvarming. «Peak oil», mindre olje igjen og dyrere å hente ut den som finnes. Artsutryddelser og svekket biologisk mangfold. Mangel på nitrogen, fosfor og andre mineraler og grunnstoffer som moderne teknologi bruker i større grad enn før. Mangel på ferskvann for stadig større del av jordas befolkning. Utpint jord, svekket matproduksjon. Overfiske, og trusler mot livet i havet. Nå meldes at fiskebankene på norskekysten er fulle av torsk. Siden boka kom ut er det gjort store oljefunn på sokkelen rundt Norge. Det svekker teorien om at vi er i ferd med å bruke opp vår siste olje. Slikt tenner håp og optimisme, det vil nok helst gå bra. Men krisene samvirker. Statoils motvilje mot å utvikle alternative energikilder blir ikke mindre av slike funn. Det skal godt gjøres å vinne tilstrekkelig oppslutning om reell reduksjon av CO2-utslipp. Vinninga går opp i spinninga. I motsetning til tidligere tiders svedjejordbrukere kan vi ikke lenger finne oss et nytt, uberørt jorde å svi av. Alt er tatt. Sett samlet er optimismen overdrevet, men det blir lettere å slippe unna med lettvintløsninger og bortforklaringer, slik vi også hørte fra enkelte opponenter da «Sammenbruddet» ble lansert på Litteraturhuset i august. Vi vil gjerne tro det beste om børsgevinstene i Statens pensjonsfond utland, «måneferder», regnskogsfond og kvotehandel med CO2. Skeptisisme tilrådes. Dugnadsånd gir håp Menneskene vil gjerne hjelpe hverandre når det gjelder. Menneskearten kommer fra det sørlige Afrika, og legenden sier at arten var på randen av utryddelse av tørke da noen fant ut at de kunne bevare vann i strutseegg, gravd ned i sandbakkene. Om det var de samme som fant det igjen er lite trolig, men arten overlevde ved denne dugnadsinnsatsen. Opp gjennom menneskenes dokumenterte historie finnes tilsvarende historier om vår arts dugnadsånd og altruisme, slik det også finnes tallrike eksempler på krig, herjinger, forsøk på gjensidig utryddelse. Menneskene finner fellesløsninger på paradoksale utfordringer. Moderne genforskning viser at vi ikke er determinerte til en viss adferd, men at vår genetiske arv fungerer som brytere for å slå på ulike ressurser gjennom sosial samhandling. Eksempelet med strutseegget og med de uredde hjelperne som var til stede ved Utøya 22. juli i år er to eksempler på samme sak på menneskenes evne til å hjelpe hverandre og takle store utfordringer når det gjelder å overleve. Steigan trekker fram Creative Commons, Wikipedia og Free Software Foundation som eksempler på at dugnad kan være global. Internettet, som opprinnelig var et militært prosjekt i det amerikanske forsvarsdepartementets regi, er det aller beste eksempelet på dugnadens globale potensial. Kommunisme 5.0 I Sammenbruddet går Steigan igjennom den kommunistiske ideens utvikling, fra det urkristne fellessamfunnet til den utopiske kommunismen på 1800-tallet, via Marx og det kommunistiske manifestet, de sosialistiske statens framvekst fra den russiske revolusjon av og fram til hva han kaller kommunisme 5.0. «Kommunisme 5.0 vil bestå av (minst) to faser. Den første er reint sjølforsvar. Den neste er å stabilisere og utvikle dette til et globalt system av samhandlende fellesskap, et globalt alternativ til den dødsdømte kapitalismen. Jeg ser for meg en kommunisme som er forankra i grunnplanet i massebevegelsene, som er kreativ, økologisk, feministisk, mangfoldig og helt nødvendig for at sivilisasjonen skal overleve». Ved å velge versjoneringer av kommunistisk utvikling som om det var dataprogrammer forblir Steigan lojal mot forestillingen om en lovmessig og uunngåelig utvikling i menneskenes sivilisasjon fra ursamfunn, føydalsamfunn, kapitalisme til sosialisme og kommunisme. Dermed kontrer han en samfunnsbeskrivelse som kritiserer marxismen for utviklingsoptimisme, og dømmer den til å være deterministisk og nærmest religiøs. Ingen seriøs forsker kan ta en forventet utvikling for gitt. Men det er fortsatt legitimt å argumentere saklig for en framtid som vi kan overleve i. I samme båt Steigan videreskriver liknelsen om at vi alle er i samme båt. I hans versjon står vi fem mennesker klar til å gå ombord i en liten båt. To På Steigan er bestefar til Ferdinand, en optimistisk og livsglad 12-åring. Har bestefar like stor grunn til å se framtida optimistisk i møte på barnebarnets vegne? av oss har bagasje vi ikke har plass til om alle skal med. Tre utganger er mulig i denne liknelsen: Vi som har for mye bagasje lar den stå for at alle skal bli reddet. Det blir en kamp alle mot alle, som fører til at alle taper. Vi og bagasjen kaster loss, mens de tre står igjen på brygga. Den siste utgangen er lite trolig hvorfor skulle de med mest bagasje ha forrang? Det sosialdemokratiske eventyret om at vi alle er i samme båt blir litt mindre eventyrlig når vi må gi fra oss mye for at kloden og menneskene skal få en bærekraftig framtid. Det hjelper lite å rope som Ludvig 16: «Etter oss kommer syndfloden». En varig bok Henning Mankel har skrevet et forord til «Sammenbruddet» som plasserer boka i tradisjonen fra encyklopedistene. Mankel ser «Sammenbruddet» som en viktig bok, fordi «Vi lever i en verden uten fornuft. Som vi fortsatt kan endre i riktig retning». Noen ville kanskje ha sagt sitt med å gi ut bok. Steigan gjør mer. På bloggen sin ( følger han opp kriser og utfordringer mens de skjer, og peker tilbake til sammenhengene boka beskriver og begrunner. Sammenbruddet er en bok med mange referanser, og et vell av opplysninger og kunnskap. Det anbefales å lese sakte, kapittel for kapitel, men det er verdt innsatsen særlig sett i sammenheng med hva som står på spill. God bok

13 TILLITSVALGTSEKSJONEN Redaksjonen er avsluttet 13. oktober 2011 Hvordan komme i gang med IA Tillitsvalgte, verneombud eller ledelse i virksomheten kan alle ta initiativ til å bli en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet. 1. I de virksomheter der arbeidsmiljøutvalg finnes, er det naturlig å drøfte saken der. 2. Når man er enig om å skrive avtale om å bli en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med Nav Arbeidslivssenter i ditt fylke. De vil kunne informere og svare på spørsmål og underskriver avtalen på vegne av myndighetene. 3. Både tillitsvalgt og leder for virksomheten skal skrive under. 4. Gjennom å skrive en IA-avtale får virksomheten en kontaktperson i Nav Arbeidslivssenter. Denne personen vil kunne bistå med tips og råd i det videre arbeidet. 5. Sørg for god involvering og informasjon til alle ansatte fra starten. Fortell at virksomheten ønsker å skrive IA-avtale, og sørg for god implementering gjennom informasjon i prosessen, gjerne i allmøter. 6. For å komme i gang med selve arbeidet er det lurt å drøfte utfordringene i egnet fora, eks Arbeidsmiljøutvalg. Man bør forsøke å kartlegge hvilke utfordringer virksomheten har, for eksempel: Er sykefravær en utfordring hos oss? Hvilke avdelinger/enheter har de største utfordringene? Hva kan vi gjøre for å tilrettelegge for de som trenger det? Har vi oversikt over hva vi gjør av tilrettelegging? Hva kan gjøres for å styrke nærværet? Er det mekanismer hos oss som kan være en medvirkende faktor til at enkeltpersoner står i fare for å bli utstøtt fra arbeid og over på trygd? Kan vi stille plasser til disposisjon for personer som trenger arbeidstrening? I tillegg er det viktig å tenke alderssammensetning. Hva kan vi gjøre for at seniorene blir stående lenger i arbeid? Etter at avtalen er underskrevet skal virksomheten innen 12 uker lage en handlingsplan, med målsettinger og aktiviteter. Planen bør være en del av det systematiske HMS-arbeidet som allerede gjøres. Denne sendes Nav Arbeidslivssenter. HSH blir Hovedorganisasjonen Virke HSH har skiftet navn til Hovedorganisasjonen Virke. Navnbyttet forklares med organisasjonens raske vekst innen stadig nye deler av tjenestesektoren de siste årene. Virke er arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med ansatte. Ny hjemmesideadresse er Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Hvordan skrive protokoll? Tenk bevisførsel når du skal skrive protokoll. Det er i grunnen derfor du gjør det Om det er for å beskrive enighet eller uenighet, protokollen tjener som dokumentasjon for hva som faktisk skjedde på møtet. Ved uenighet blir det viktig å få dokumentert partenes ståsteder; hele poenget er at posisjonene skal beskrives klart. Det er derfor den ene og andre parts syn nedskrives i atskilte deler av protokollen. Som like viktig skal det i tillegg føres opp at partene ikke kom til enighet. Med et slikt oppsett, vil man når man undertegner, både vise anerkjennelse og respekt for at motstridende syn eksisterer, og hva uenigheten består i. Og gjerne hvordan man er enige om å følge opp saken videre. Ved enighet behøver man ikke benytte så mye plass for å beskrive partenes ståsteder. Desto viktigere er å bruke plass på en beskrivelse av den enighet man har kommet frem til i fellesskap. I tillegg gjerne en beskrivelse av hvordan man ser for seg å følge opp enigheten i det videre. I noen tilfeller kan det også tenkes at man må beskrive de deler av problematikken man kom til enighet om, samt de deler av problematikken man ikke kom til enighet om, og videre behandlingsform. På den ene eller andre måten skal en korrekt protokoll inneholde følgende: Når og hvor møtet fant sted Tema på møtet og gjerne hjemmel for å avholde møtet Beskrivelse av den avtale og de bestemmelser dere drøfter Hvem som møter i møtet, og hvilke parter de representerer Husk Superkurshelg januar 2012 på Sørmarka kurs- og konferansesenter! Påmelding innen 10. desember, begrenset antall plasser. Mer informasjon på og i rundskriv nr 18. Situasjonsbeskrivelse og bakgrunnen for møtet. Eventuelt med henvisning til tidligere møter/prosess Hva saken gjelder (hvilken overenskomst og hvilke krav som ble lagt frem) Ene partens standpunkt til det saken gjelder Andre partens standpunkt til det saken gjelder Beskrivelse av hva partene ble enige om (eller ved uenighet hovedpremissene eller begrunnelsene for standpunktene) Begge parters signatur PROFF-prinsipper nr. 1 8 Ordlyden, prinsipp for prinsipp, er kanskje ikke ukjent for så mange. Men siden det nå har gått noen år siden 2003, ønsker vi å ta disse opp igjen, og presentere dem for dere her igjen. Denne gangen har vi også med en fortolkning som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for den enkelte tillitsvalgt å få tak på hvilket budskap som ligger bak hvert prinsipp. I dag: Prinsipp nr. 8 Fremstå likt, med likt verktøy og materiell Vi ønsker oss størst mulig oppslutning om en enhetlig profil. Da kan vi fortelle en versjon av hvem vi er. Det har mye å si for å kunne tydeliggjøre hvem FLT er for omgivelsene omkring. Men hva betyr så det? Jo, det betyr at vi oppfordrer til lojalitet til og oppfordrer til bruk av de løsninger, de verktøy og det materiell som administrasjonen produserer. Om det er ukjent for deg, så skal du vite at det finnes mange hjelpemidler, ferdige presentasjoner, agrumentasjonstreningshefter osv. på tillitsvalgt. Logg deg inn og ta en kikk! Anbefalt nettside: Partene i IA-avtalen lanserte i slutten av september inkluderende.no et nettsted for opplæring av ledere og tillitsvalgte om inkluderende arbeidsliv (IA). Men også ansatte generelt vil ha stor glede av å teste ut denne hjemmesiden. Her finner du et rikholdig utvalg av informasjon, tips og tiltak for forebygging, tilrettelegging og oppfølging, alt på en nettside! Det dreier seg om opplæring i inkluderende arbeidsliv - og dermed å oppnå resultater. Ledere og ansatte kan komme bort i situasjoner som for eksempel er knyttet til graviditet, overbelastning og dårlig arbeidsmiljø. Det nye verktøyet for opplæring i IA er klar for bruk. Interaktive filmer og konkrete eksempler som utfordrer når det gjelder jobbhverdagen, skal stimulere til fornyet arbeid med IA. Publikum blir stilt overfor valg, og valgene som tas underveis får konsekvenser for resten av handlingsforløpet i filmene. På denne måten får man et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om roller i bedriften, enten det er som medarbeider, leder, tillitsvalgt eller verneombud. Filmene kan også sees i grupper, hvor gruppene kan ta valgene sammen. Rett på tråden Navn og verv i FLT: Tormod Pettersen. Nå er jeg tilbake der jeg startet som kasserer i avdeling 15 i Innlandet (tidligere avdeling Gjøvik journ.anm.). Foruten å være kasserer har jeg hatt flere andre verv, deriblant som leder i 10 år. Ble valgt inn i forbundsstyret på siste landsmøte. Hvorfor ble du medlem av FLT? Da jeg fikk en lederstilling i bedriften var det helt naturlig å gå inn i FLT siden jeg kom fra Fellesforbundet. Det var også nærmest et krav fra min daværende sjef at jeg skulle inn i FLT. Det var også han som meldte meg inn. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg har egentlig alltid vært engasjert i foreningsarbeid, både innen idrett og fagforening. Det var derfor lett å si ja den gang jeg ble spurt om å ta på meg et verv første gangen. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja masse, det er noe nytt å lære hele tiden. Som leder av avdelingen var jeg flere ganger involvert i krevende saker som ga god læring og erfaring å ta med seg videre. Nå som jeg er medlem av forbundsstyret så er det mye nytt og spennende saker som gjør læringskurven ganske bratt. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Det må nesten bli å snakke med kollegaer og andre. Det finnes fortsatt mange som ikke er medlem av den enkle grunn at de ikke er spurt. Ellers så tror jeg at det å være mer synlig på studiestedene slik at studentene blir kjent med oss på et tidlig tidspunkt er viktig. Våre fremtidige medlemmer finner vi her. Hva bør FLT markere seg på fremover? Som allerede nevnt så er studentene fremtiden vår. Derfor tror jeg at skolepolitikk er et område vi kanskje bør markere oss på i større grad. Det nye studentmedlemskapet er et skritt i riktig retning, men vi må nok engasjere oss mer i politikken fremover og på den måten bli en aktør som det legges merke til. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg er ikke veldig engasjert i politikk men jeg må allikevel svare eldreomsorgen. Det er litt for mange saker som kommer frem i media om seniorer som ikke får den omsorg de fortjener. Dette er ikke et velferdssamfunn som Norge verdig. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Merkevaren FLT er for lite kjent, det er noe vi må endre og igjen så tror jeg at studiestedene er nøkkelen. Hva liker du å gjøre i fritiden? Dersom jeg har muligheten så er en tur på motorsykkelen noe jeg liker å gjøre. Ellers så har jeg blitt bestefar så å leke litt med prinsessa er noe jeg setter veldig stor pris på. Utover det så er det å reise og oppleve andre kulturer noe både kona og jeg er glad i. Medlemsutvikling Totalt antall Dato medlemmer Yrkesaktive Pensjonister Studenter Økning i antall Økning i prosent 2,13 % 2,33 % 0,41 % 70,27 % 24 25

14 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

15 - Nordøstpassasjen kan lønne seg 86 år etter at Roald Amundsen utforsket Nordøstpassasjen, er ismengden nå så redusert at man på ramme alvor planlegger å drive kommersiell skipsfart i området. Det kan være kommersielt interessant å sende skip mellom Europa og Asia gjennom Nordøstpassasjen i stedet for gjennom Suezkanalen eller rundt Kapp det Gode Håp. Det mener høgskolelektor Halvor Schøyen ved Høgskolen i Vestfold og professor Svein Bråthen ved Høgskolen i Molde. De har gjennomført en studie som viser at det i sommersesongen kan være lønnsomt for eksempel å skipe kunstgjødsel fra Norge til Kina denne vegen. Skipsfart gjennom Nordøstpassasjen kan være dobbelt så energieffektiv som via Suez, og mellom fire og fem ganger så energieffektiv som ruten rundt Afrika. Én ting er at avstanden fra Herøya til lossestedet i Kina er 40 prosent kortere gjennom Nordøstpassasjen enn om man skal gå gjennom Suez, forklarer Schøyen. En annen ting er at det i et slikt bilde er veldig mange variabler, og at man må med alle for at bildet skal bli komplett. Bulk ikke linje Dette dreier seg med andre ord om mer enn ren økonomi og logistikk blant annet handler det om politikk, klima, forurensning, energieffektivitet for de ulike rutealternativer og risikovurderinger i globale forsyningskjeder. Vi fokuserer på bulktransport, der store mengder gods fraktes uemballert, fortsetter Schøyen For linjefart, for eksempel containerskip, er det pålitelighet og forutsigbarheten i seilingsplanen som er det viktige. Det spiller ikke så stor rolle om ting kommer fram den første eller den tredje, men vi må vite når de kommer frem. Enkelte bulkvarer derimot, er ikke i samme grad avhengig av en forutsigbar seilingsplan, og kan derfor bedre tåle den risiko det ligger i å komme noen dager seinere fram, sier han. Mindre utslipp Jo kortere rute, desto mindre utslipp fra skip til luft. Nordøstpassasjen er ruten langs kysten av Sibir, fra vest for Kola og ut gjennom Beringstredet i øst. Alternativet er altså enten gjennom Suez eller rundt Kapp det Gode Håp. Nordøstpassasjen er foreløpig av ulike grunner i praksis lite aktuell, men Halvor Schøyen og hans medforfatter har foretatt en casestudie for å se hvordan saken egentlig forholder seg. Når saken overhode kan tenkes, har det selvfølgelig sammenheng med at ismengden i Arktis er sterkt redusert, forklarer Schøyen videre. Antall isfrie dager i russisk Arktis er økt fra 84 i 1979 til 129 i 2006, og vi har 40 års satelllittovervåking som forteller oss om utviklingen. Mange usikkerhetsmomenter Det er imidlertid flere forhold som inngår i logistikkbransjens vurderinger av å ta i bruk Nordøstpassasjen: Det er vanskelig å identifisere og kvantifisere risikofaktorer forbundet med det å seile i arktis, sammenlignet med tradisjonelle ruter. De mange miljø- og atferdsmessige usikkerhetsfaktorene både i Nordøstpassasjen og i Adenbukta. I nord er det stor usikkerhet knyttet til isforhold, russisk politikk og ikke minst til utvikling av infrastruktur. For ruten gjennom Middelhavet og Suez er det kanskje nok å nevne pirater i Adenbukta, politisk uro og usikkerhet i nasjoner i Midtøsten som grenser opp mot de internasjonale sjørutene. Transporttiden fra London to Yokohama kunne for eksempel reduseres fra 32 dager ved 15 knops hastighet til 18 dager ved samme hastighet, dersom skipet gikk gjennom Nordøstpassasjen i stedet for gjennom Suezkanalen. Dette ville bety reduserte drivstoffkostnader og reduserte utslipp fra skip til luft. En realistisk mulighet Forskerne understreker at hvis Nordøstpassasjen overhodet skal kunne tenkes som en aktuell transportvei, må reduksjonen i CO2-utslipp fra skipene, og eventuelt andre miljømessige fordeler, mer enn kompensere de økte kostnadene man kan pådra seg ved å operere skip i dette området. Det er kostnader som luftforurensninger med sotavsetninger, i tillegg til faren for uhell og ulykker. Vi våger likevel påstanden at mindre bulkskip er den skipstypen som på kort sikt vil kunne profitere mest på å bruke Nord-Østpassasjen til transitt, oppsummerer Halvor Schøyen. Ikke minst på grunn av skipningsvolumene og tidsaspektet. Forskernes beregninger viser at ruten gjennom Nordøstpassasjen kan være dobbelt så energieffektiv som ruten via Suez og mellom fire og fem ganger så energieffektiv som ruten rundt Afrika. Dette bidrar til at ruten faktisk kan gjøres aktuell forutsatt en del forhold. Ikke minst er det viktig at enkelte lasteeiere vegrer seg på å sende varer gjennom Suez på grunn av piratfaren i Adenbukta. Det er imidlertid behov for ytterligere forskning, spesielt på to felt, oppsummerer Schøyen: For det første trenger vi å vite mer om de klimatiske forholdene, isforholdene, sikkerhetsnivået og objektive risikofaktorer. For det andre: Hvordan påvirker forholdet mellom produsenter og transportører behovet for å etablere denne ruten? 28 29

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Ole Foss 3614 Kongsberg BRIE SØR- MARKA RAR STOLT KNA SVART,. FÅ BISTÅ LØFTE GRØNN, SÅ TEO- TIRRES GUD- IDR.- HVIT OG GREIE RIER INNE MANN OOLONG YTRE SMÅ- UT GUDER NABO- LAND BOLIG SENDER BORT ØVER HUS- DYR ESLE ENK- LERE FØDE PLAST- STOFF EIM ALV BENSIN- MOTOR MASSE REGNET FAGL. ORG. GLEM- SOM RETT UT- LØPET OPP- RØRT SITTE TIL HEST FIN DRIKK SILO KAR. KØYA I BRYTER ORDEN KJK.- REDSK. ER FLT DEL AV PAROL- ENE ORDNER BÅT FAGET AV- TREDE VEKST TRE GRUS TEL PUSSE HVILE HISSER VÅGET TIT- TEL FORME VERK- TØY STOFF MES- TER- SKAP TEGN DYR PRON. RED- SKAP LÆRE- GUT- TENE BLOMST -ER YTE BEILER ART. SØKER TØNNE BLOMST ENK- ELTE FENG- SEL BOLIG PUR VENDE AGN- SETTE URO ILD- STED ØY MOR- SOMME EVIG- HET ÆTTEN 1000 LØNNET SMERTE FOTB.- KLUBB ART UTLØP DRIKK SKOLE- BY REKKE TONN STUMP- ER HARDE PLAS- SER RE- KLAME 0 K P U O B E A S R S T U D I E R F R A F A G E E T A L E K U N S T D T R A U R I G R E P E T E R E E L E F A N T T A N N P E S T O N D U T E E D F D S R T E M P E R A T U R S P A O K Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER D O D Ø R A I L R I S T E N K U D I T K O V E R S V E N N I R L U S E K O F T E R S T E D I N N S K R A M L E R G T R K N E E T U E R S P E R S N A D D E G E S T N E S T E R S T I V E E I T E T T E R R O E R A T L A N T I S N N E V E E O N I I K Ø V A N D R E D O N G S T O L P E R V I T E D A R G R E T S A M U E U N D E R L I G T A R M E R O S E T Løsning fra nr Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: Å bli ufør er en strek i regninga Når du ikke lenger kan jobbe, får du fort en økonomisk nedtur, i tillegg til annen nedtur. Med LOfavør Uførepensjon slipper du å tenke på at din helsetilstand skal gå utover tingene som betyr mye for deg. Se hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha for deg å bli ufør, send LIV til 2440 eller besøk lofavør.no 31

17 Drømmen om Brad Pitt Norsk ungdom helt ned i 13-årsalderen eksperimenterer med veksthormoner. Guttene forteller at de drømmer om å få kroppen til Brad Pitt. Farlig, uttaler dopingekspert. Status og kropp er viktig for norsk ungdom. Drømmen om å kunne vise fram six-pack på stranda gjør at mange lar seg lokke til å bruke veksthormoner, men det er absolutt ikke å anbefale, skal vi tro professor Bjarne Østerud ved Universitetet i Tromsø. Veksthormoner er skadelig på så mange måter. Det kan blant annet føre til kreft, hjerteinfarkt, kroppslige forstyrrelser, økt aggressivitet og økt hårvekst. For ungdom er slik bruk ekstra farlig, siden de ikke er ferdig utviklet. Ungdom lever i nuet, og få bekymrer seg over at doping i ungdomstida kan føre til kreft eller andre komplikasjoner seinere i livet. Det mange heller ikke tenker på, er at hvis de hiver innpå med veksthormoner for å oppnå større muskler, vil også de indre organene, inkludert hjertet, vokse. Veksthormoner gir både større og flere muskelceller. Hjertet er tross alt en muskel, så hjertet blir i aller høyeste grad påvirket av veksthormoner. Det hender at ungdom får hjerteinfarkt av slike preparater, advarer professoren, som legger til at flere av skadene man får av veksthormoner ikke lar seg reversere, til tross for at man har sluttet. Har man fått skader, for eksempel på hjertet, har man skaden for resten av livet. Bruk av veksthormoner er forbundet med en serie bivirkninger som kan gi livsvarige effekter, slik som diabetes type II, høyt blodtrykk og økt kreftrisiko, spesielt i mage og tarm. Man kan få leddsmerter, muskelsmerter og økt svetting. Særegent er også økt mellomrom mellom tennene som følge av kjeveforandringer, sier Østerud. Ifølge Dopingtelefonen, en hjelpetelefon for mennesker med dopproblematikk, er det flest unge menn i alderen år som ringer for å få hjelp. Mange forteller at de startet med doping for å få drømmekroppen, men at de nå sliter med bivirkninger. Det var drømmen om Brad Pitts slanke og muskuløse kropp som lokket dem i fella. Sitter vitaminene i skallet? Vi har blitt fortalt at de ettertraktede vitaminene sitter i skallet på frukt og grønnsaker, men stemmer virkelig det? Hvis du vil ha med alt det gode, må du spise hele kirsebæret. Da får du i deg både vitaminer og fiber. Du biter i et kirsebær. Inne i er den søt og saftig, men skallet er surt og bittert, men du spiser det likevel. For du har jo hørt det så ofte: Det er i skallet vitaminene sitter. Jesper Thomsen spør om det virkelig kan være riktig: «Helt siden jeg var barn har jeg igjen og igjen hørt at vitaminer i frukt og grønnsaker sitter like under eller i skallet. Dette har irritert meg, fordi jeg synes skallet på både druer og plommer og alt mulig annet smaker vondt. Men stemmer det, eller er det bare noe vi tror?» Vi har bedt Søren Krogh Jensen, seniorforsker ved ved Århus universitet i Danmark, om et svar. Der det er liv Det er både i og like under skallet at fleste vitaminene sitter, opplyser Jensen. Det finnes også vitaminer i resten av frukten, men her er konsentrasjonen lavere. Vitaminene befinner seg primært der hvor frukten eller grønnsaken vokser. En frukt vokser ved hjelp av celledeling, og det krever vitaminer. Vitaminene sitter i vekstlaget der hvor det er liv, forteller han. Vitaminene brukes blant annet som antioksidanter og hjelper enzymene med å bygge opp proteiner, fett og sukkerstoffer. Særlig vitaminene A, B, C, E og K er nyttige, og disse er det mye av i frukt og grønt. D-vitaminer finner man ikke. Denne prosessen foregår i alle levende organismer, og det er også en av grunnene til at det er viktig for oss mennesker å få i oss vitaminer. Hos mennesker er det nemlig også i celledelingen det er størst behov for vitaminer. Cellene fornyes raskest i mage/tarm-systemet, huden, håret, lungene og Med Buddha mot angst Den buddhistiske meditasjonsteknikken mindfulness reduserer angst og depresjon. Det kan være et lavterskeltilbud for personer med disse plagene, mener forsker. Rundt en fjerdedel av den norske befolkningen vil i løpet av livet rammes av angst. Selv om det finnes gode behandlingstilbud er køen ofte lang før man får tilgang på dem. I tillegg er det mange som aldri oppsøker hjelp, eller venter lenge før de kommer i behandling. Konsekvensene er redusert livskvalitet og funksjon for den som er rammet, og enorme samfunnsøkonomiske kostnader. En vestlig tilpasset versjon av den buddhistiske meditasjonspraksisen mindfulness effektivt reduserer angst og kan bidra til å redusere helsekøen, ifølge en ny doktoravhandling. leveren, og vitaminmangel sees derfor oftest på huden og håret. Forskjell på hvor vitaminene sitter Det er imidlertid ikke alltid frukt og grønt vokser like under skallet. Veksten og dermed vitaminene kan også være jevnt fordelt: I og like under skallet: epler, pærer, plommer, druer og poteter Jevnt fordelt: brokkolier, salat, bønner, gulrøtter og erter Man bør likevel ikke nøye seg med å bare spise skallet og kjøttet like under, selv på den første typen. For kroppen trenger også fiber, som hjelper med å holde magen og tarmsystemet i orden, og gjør at vi føler oss mette. I appelsiner og bananer er vitaminene er mer jevnt fordelt. Appelsiner og bananer har en annen type skall, hvor vitaminene er mer jevnt fordelt inne i frukten. Det kan også være en høy andel i den hvite delen som sitter mellom skallet og kjøttet, forteller Jensen. Men dette laget er så bittert at de færreste spiser det, legger forskeren til. Skrell, kok og vask med varsomhet Det er også en annen grunn til at man skal la være å skrelle frukt og grønt. Skallet holder på vitaminene, slik at de ikke «faller ut» eller «går i stykker» før man rekker å spise dem. Det er to forhold som kan være skadelige for vitaminene: Vann: Vitaminer kan oppløses i vann, hvis man skyller eller koker grønnsaken eller frukten Luft: Luft kan være ødeleggende fordi noen vitaminer kan reagere med oksygen Det er derfor best å gjøre så lite som mulig. Overser vi matvaremerking? Politikerne kan ha for stor tiltro til matvaremerking. Forbrukere registrerer ikke alltid merkingen, og blir noe utpekt som ekstra sunt, blir vi mistenksomme. Går du i en stor bue utenom de fantastiske varene som påstår at de gjør deg frisk, sunn og bedre i sengen? Da er du akkurat som de fleste andre, viser ny forskning. Merkeordninger får oss ikke til å kjøpe sunnere matvarer, selv om produsenten bruker hele emballasjen til å fortelle hvor sunt produkter er. Det tyder forskning fra Danmark på. Forbrukere kan se på merkingen uten egentlig å registrere den. Den trenger ikke alltid i gjennom til bevisstheten deres, sier Jacob Lund Orquin. Flott forlegenhet Brenner det ennå svakt i kinnene når du tenker tilbake til 1987, da du slapp en høylytt promp i kinomørket? Fortvil ikke. Forlegenhet kan faktisk være et tegn på at du er pålitelig og sjenerøs. Forlegenhet er slett ingen hyggelig følelse. Men det kan se ut som om den har en viktig sosial funksjon. Tidligere forskning peker mot at de tydelige tegnene på at du er ille berørt kan reparere vennskap og relasjoner etter en sosial tabbe. Dessuten kan rødming og krymping signalisere at du er en person som bryr deg om dine medmennesker og ønsker å unngå oppførsel som kan skade dem, tror forskere fra University of Califonia Berkeley. Resultatene deres peker nemlig mot at mennesker som lett blir ille berørt over hverdagstabber også er mer pålitelige og sjenerøse. De er til og med mer tilbøyelige til å være trofaste mot kjæresten. - Moderate nivåer av forlegenhet er et adelsmerke, sier Matthew Feinberg som har ledet studien, i en pressemelding fra universitetet. - Våre data antyder at forlegenhet er en god ting, ikke noe man bør bekjempe. Fising og gravide venner Feinberg og kollegaene har gjort flere eksperimenter for å finne ut mer om hva reaksjonene på flaue situasjoner forteller om oss. I ett forsøk ble 60 studenter filmet mens de fortalte om pinlige opplevelser. Dette kunne for eksempel dreie seg om fjerting eller tryning i full offentlighet. Eller episoder der deltagerne hadde gratulert damer med graviditeten, før de oppdaget at vedkommende rett og slett bare hadde lagt på seg. Graden av forlegenhet ved avsløringene av gamle pinligheter viste seg i studentenes ansikter. Ifølge forskerne er de vanligste tegnene å kikke i bakken, dekke deler av ansiktet med hånden, smile beskjemmet eller skjære grimaser. Ikke sjelden er disse tegnene akkompagnert med en kledelig rødfarge i kinnene. Deltagerne oppga også hvor ofte de pleide å føle seg forlegen. Mer sjenerøse I en annen del av studien var deltagerne med på økonomiske spill, for eksempel en diktatorlek som måler altruisme. Her fikk studentene en bunke lotterilodd, med beskjed om å beholde noen selv og gi resten til en partner. Det viste seg at de som tidligere hadde virket mest forlegne hadde en tendens til å gi bort flere lodd. Atter andre forsøk viste at deltagerne hadde større tiltro til folk som viste forlegenhet enn til de som er veldig selvsikre. Forsøkspersonene var både mer villige til å gi ressurser til de ille berørte, og hadde et større ønske om å knytte seg til disse menneskene, står det i rapporten, som nå er publisert i Journal of Personality and Social Psychology. Personlig reklame De fleste av oss opplever følelsen av forlegenhet som en ubehagelig indre følelse. Likevel finnes det klare tegn på at følelsen også kan virke til vår fordel, ved å hjelpe til med å annonsere noen av våre bedre, mer attraktive kvaliteter, konkluderer forskerne i rapporten. - Forlegenhet er en følelsesmessig signatur på en person som du kan betro verdifulle ressurser til. Det er del av det sosiale limet som fremmer tillit og samarbeid i hverdagslivet. Foto: Tor Berglie Færre unge dør i trafikken De siste tiårene har tallet på barn og unge under 18 år som blir drept i trafikken, gått jevnt tilbake etter målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Det er sikrest å ferdes på de svenske veiene, som hadde kun 2,8 omkomne per innbyggere i Tilsvarende tall for Norge var 4,3, opplyser Jan Monsrud i Statistisk sentralbyrå. Sammen med kollega Asbjørn Wethal har han studert tall for trafikkulykker med dødelig utgang helt tilbake til Gjennomsnittstallet for EU var 6,1 trafikkdrepte per innbyggere. Høyest risiko i EU hadde Hellas med 11,2 omkomne. Trenden er nedadgående for hele EØS-området: Gjennomsnittstallet for 20 år siden var 16 omkomne per innbyggere. For Norge, som for EU, er det særlig antallet omkomne barn under 18 år som har gått tilbake. På 1980-tallet var 20 prosent av dem som ble drept i trafikken under 18 år. Vel 25 år senere er andelen nede i ni prosent sier Wethal. Særlig stor har nedgangen vært i aldersgruppen år hvor antallet omkomne har gått ned 65 prosent. Enda mer markant, snaut 90 prosent, har nedgangen vært i aldersgruppen 6 9 år. Bilbelte og gangveier viktige I 1975 ble det påbudt å bruke bilbelte i forsetet på person- og varebiler. Ti år senere gjaldt påbudet også baksetepassasjerene. For personer i forsetet halverer bilbeltet risikoen for å omkomme i trafikken, forteller Monsrud. Den positive utviklingen blant de yngste har særlig sammenheng med at det er blitt bygget flere gang- og sykkelveier, forklarer Wethal. Påbudet om barnesikringsutstyr i biler som kom i 1988, kan også være med å forklare trenden. Andre faktorer er styrket trafikkopplæring både i skoler og barnehager. Svakere nedgang blant myke trafikanter I perioden var 79 prosent av guttene under 15 år som omkom i en trafikkulykke, myke trafikanter, i denne sammenheng syklister, fotgjengere og akende. Den tilsvarende andelen for jentene i samme aldersgruppe var 64 prosent. Til sammen 134 myke trafikanter under 15 år mistet livet i denne femårsperioden. Siden har antallet drepte gått gradvis tilbake. Nedgangen frem til 2010 har vært på 86 prosent. Selv med en slik positiv utvikling er stadig halvparten av de omkomne under 15 år å regne som myke trafikanter. Flest gutter Av de 1237 personene under 18 år som omkom i veitrafikkulykker i perioden , var 824 gutter og 413 jenter. Fra midten av 1990-tallet har jenter yngre enn 18 år gjennomgående hatt en heldigere utvikling over tid enn guttene, målt etter omkomne i veitrafikkulykker, men det er visse variasjoner innenfor de forskjellige aldersgruppene. For hele perioden viser statistikken at nesten hver fjerde jente som omkom, var yngre enn seks år, mot hver sjuende gutt. I aldersgruppen år omkom i denne 30-årsperioden 447 gutter og 174 jenter. Denne forskjellen kan gjenspeile ulike vaner når det gjelder bruk av motoriserte kjøretøy som moped og lett 32 Foto: Tor Berglie 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Utleie Kansellering Flytting Hvis jeg leier ut leiligheten min i 4 måneder og noe skjer med mine ting, gjelder min innboforsikring da? Eller må den som leier ha en egen innboforsikring? Haldis, Jessheim Så lenge du ikke melder flytting til folkeregisteret, vil din LOfavør kollektiv hjemforsikring gjelde for ditt innbo i din leilighet. Hjemforsikringen gjelder både på ditt faste bosted, som er folkeregistrert adresse samt på midlertidige adresse i Norden. Men leieboeren din er ikke dekket av din forsikring. Han eller hun må ha sin egen innboforsikring. Magne Gundersen Har nettopp bestilt Hellas-tur. Dekker reiseforsikringen fra LOfavør mitt økonomiske tap dersom det blir kaos der og reiseoperatør kansellerer reisen, men ikke betaler tilbake beløpet? Elena J., Lillestrøm I utgangspunktet skal du ha tilbake pengene fra reiseoperatør hvis reisen blir kansellert. Det gjelder uansett årsak til kanselleringen. Men du har ikke krav på å få dekket andre økonomiske tap enn forskuddet du har betalt for reisen. De aller fleste norske turoperatører er medlem av Reisegarantifondet. Hvis din operatør går konkurs og derfor ikke kan betale deg tilbake, vil du i stedet få utlegget dekket av fondet. Magne Gundersen Jeg har hørt at forsikringen min kan dekke leie av container i forbindelse med flytting. Stemmer det? Rigmor, Tromsø Nei, det stemmer nok ikke. Vanlige flytteutgifter, som leie av container, dekkes ikke av forsikringen. LOfavør kollektiv hjemforsikring dekker tilfeldige og plutselige skader på innbo og gjenstander, også ved flytting. Derfor er du dekket om dine ting blir skadet mens de midlertidig oppbevares eller fraktes i container. Du får også erstattet skade på innbo oppstått under transport og inn- og utbæring mellom bolig og bil. Magne Gundersen Sparing Skap på universitet Jeg har vurdert å begynne å spare i aksjefond. Fra media får jeg inntrykk av at markedet varierer veldig for tiden og at dette dermed ikke er så lurt. Vil sparing i aksjefond fortsatt være det beste for meg? Mikkel T. Vil min innboforsikring som LO-medlem dekke eventuelt innbrudd i låsbart, personlig skap på universitetet der jeg studerer? Randi K. Ja, din LOfavør Kollektiv hjemforsikring vil dekke eventuelt innbrudd i det låsbare skapet ditt på universitetet. Forsikringen dekker skade eller tap på innbo og løsøre i hele Norden, herunder eiendeler som du midlertidig oppbevarer utenfor hjemmet. Egenandelen for slike tap eller skader er kr Smykker Jeg har noen verdifulle smykker og lurer på om min LOfavør Kollektiv hjemforsikring vil dekke disse, eller om jeg burde forsikre de spesielt? Hanne F. Smykker er gjennom LOfavør Kollektiv hjemforsikring forsikret for inntil kr i hjemmet. Er samlet verdi av smykkene dine høyere enn dette vil jeg anbefale at du har en egen forsikring på disse. LOfavør Verdisakforsikring kan da være et alternativ. Magne Gundersen Sparing i aksjefond har vist seg å gi den beste avkastningen over tid, men historiske tall gir ingen garanti om fremtidig avkastning. Denne formen for sparing egner seg best for langsiktig sparing, da gjerne for fem år eller mer. Ved å ha en spareavtale der du sparer litt hver måned, vil du redusere risikoen og jevne ut svingningene i aksjemarkedet. Ønsker du ikke å ta den risikoen som følger sparing i aksjefond, så vil sparing i bank være den sikreste plasseringen for dine penger. Jeg vil anbefale at du tar en nærmere prat med din kunderådgiver for å finne en optimal løsning for dine sparepenger basert på din økonomi. Magne Gundersen Dekk og felger Magne Gundersen Jeg pleier å ha mine dekk og felger til bilen liggende i garasjen. Hvilken forsikring bør jeg ha for å få dekket eventuelt tap av disse? Holder det med LOfavør Kollektiv hjemforsikring? Fredrik B. Nei, tap av dekk og felger ikke blir dekket gjennom din LOfavør Kollektiv hjemforsikring. For å få dekket tap av dekk og felger må du ha en bilforsikring med minimum en minikaskodekning. Vær oppmerksom på dette hvis du har oppgradert dine dekk og felger: Ved et eventuelt tap vil du kun få dekket verdien tilsvarende de originale dekkene og felgene som fulgte med bilen. Magne Gundersen Ettertanke og gransking Sjokket etter terroren 22. juli er i ferd med å legge seg. Det har blitt gjort mye arbeid for å dempe de verste skadene. Det er blitt avholdt en rekke minnemarkeringer. Bildet nedenfor er fra Larkollen i Østfold. Framover vil spørsmålet bli: Hvordan kunne terroren skje, hva ble gjort riktig og galt i tida rett etter bomben i regjeringskvartalet og skuddene på Utøya. Hvilke tiltak må settes inn for å hindre flere terrorangrep. På en pressekonferanse 12. august i år tok statsminister Jens Stoltenberg opp spørsmålet og han sa blant annet: I dag er det tre uker sider Norge ble rammet av bomben i Oslo og skuddene på Utøya. Den kvelden var vi et land i sjokk. Uten fotfeste, uten kunnskap om hva som ventet oss. Jeg er stolt over måten det norske folk møtte denne prøven. Vi samlet oss om våre grunnverdier: Demokrati, åpenhet, fellesskap. Det har skapt en trygg plattform å møte de neste prøvene. Fortsatt er vi et land preget av sorg. Fortsatt begraver vi våre døde. Fortsatt ligger folk hardt skadet på sykehus. Fortsatt trenger tusenvis av ofre og pårørende over hele landet omsorg og hjelp. For dem er det avgjørende å få svar på spørsmål. Hva skjedde? Hvorfor? Det er også viktig for oss som nasjon. Vi skal lære av terrorangrepet. Målet er at det ikke skal skje igjen. Målet er større trygghet. Derfor har Regjeringen i dag oppnevnt en 22. juli-kommisjon Kommisjonens mandat er å kartlegge alle relevante sider ved hendelsesforløpet. Få fakta på bordet. Usminket. Ærlig. Det har en verdi i seg selv. 34