Dokumentasjonen er ordnet i åtte seksjoner med følgende innhold:

Transkript

1 Supplerende dokumentasjon til NOKUT Det er bedt om følgende supplerende dokumentasjon i forkant av NOKUT-besøket september Eksempler på referater fra Styremøter og fakultetsstyremøter som dokumenterer arbeid med utdanningskvalitet Dokumentasjon som viser oppfølgende arbeid med resultatene fra Arbeidslivsundersøkelsen fra høsten 2014 Eksempler på referater fra institusjonens studieutvalg og doktorgradsutvalg (siste året) Eksempler på referater fra fakultetenes doktorgradsutvalg (siste året) Plan for ekstern evaluering av HiOAs studieportefølje Rapporten «Utdanningskvalitet i sykepleierutdanningene ved HiOA " Intern rapport ved HiOA/SPS" Dokumentasjonen er ordnet i åtte seksjoner med følgende innhold: 1 Referater fra institusjonens styremøter (s. 2) 2 Referater fra fakultetsstyremøter (s. 45) 3 Dok. på oppfølging av arbeidslivsundersøkelsen (s. 63) 4 Referater fra institusjonens studieutvalg (s. 66) 5 Referater fra institusjonens doktorgradsutvalg (s. 97) 6 Referater fra fakultetenes doktorgradsutvalg (s. 115) 7 Plan for ekstern eval av HiOAs studieportefølje (s. 124) 8 Rapport om sykepleieutdanningene ved HiOA (s. 126) 1

2 1 Eksempler på referater fra styremøter som dokumenterer arbeid med utdanningskvalitet 2

3 REFERAT Høgskolestyret Dato og tid : Sted: P360 -sak : kl. 9:00 Quality Hotell 33 Østre Aker vei 33, Oslo 14/05328 Tilstede: Anton Havnes, Ragnar Andreas Audunson, Tone Torgrimsby, Kari Toverud Jensen, Eline Stølan, Agneta Bladh, Gunnar Melgaard, Vidar Sannerhaugen, Kari Pahle. Møtende varamedlemmer: Jakob Loe for Christoffer Alsvik Forfall: Morten Reksten, Christoffer Alsvik Andre: Ann Elisabeth Wedø, Torbjørn Larsen, Olgunn Ransedokken, Frode Eika Sundnes, Marianne Brattland, Morten Irgens, Torill Eriksen, Anne Christel Johnsgaard, Vibeke Bjarnø, Dag Jenssen, Nina Waaler, Knut Patrick Hanevik, Petter Øyan Protokollfører: Ellinor Dalbye Kasahara SAKSLISTE Side Vedtakssaker 1/14 14/ Møteinnkalling og dagsorden Høgskolestyret /14 14/ Økonomisk status per 2. tertial /14 14/ Budsjettforslag for /14 14/ Evaluering av Krohno - uavhengig nettavis ved HiOA 6 5/14 14/ Etablering av masterstudium i ergoterapi ved Fakultet for Helsefag 7 31

4 6/14 14/ Svar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet - fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren 8 7/14 14/ Rapport om klagenemndas arbeid studieåret /14 14/ HMS-årsrapport 2013/ /14 14/ Orienteringssaker B-sak - Styresak - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl /14 14/ a-d Referatsaker for styremøte /14 14/ /14 14/ Fullmaktssak e - Etiske retningslinjer for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Fullmaktssak f - Etiske retningslinjer for veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) /14 14/ Oppfølging av omdømeundersøkelsen HiOA 11 5/14 6/14 14/ I Videre arbeid med Kvalitetssikringsystemet presentasjon i møtet Høgskoledirektørens orienteringer til styret - møte /14 14/ K Foreløpig saksplan for styremøter HiOA 11 1/14Møteinnkalling og dagsorden Høgskolestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Møteinnkalling og dagsorden godkjennes Votering Enstemmig. Vedtak 4 2

5 Skriv inn forslag til vedtak Møteinnkalling og dagsorden godkjennes. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5 3

6 2/ Økonomisk status per 2. tertial 2014 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar rapporten for 2.tertial 2014 til orientering Votering Enstemmig Vedtak Styret tar rapporten for 2.tertial 2014 til orientering [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6 4

7 3/ Budsjettforslag for 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret slutter seg til vedlagte satsingsforslag for statsbudsjettet Møtebehandling Styret kom med enkelte innspill til forslaget som man ba om at ble innarbeidet. Votering Nytt forslag til vedtak vedtatt enstemmig. Vedtak Styret slutter seg til vedlagte satsingsforslag for statsbudsjettet 2016, med de innspill som fremkom i møtet [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7 5

8 4/ Evaluering av Krohno - uavhengig nettavis ved HiOA Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Høgskolestyret har behandlet saken i møte sak 4/14 Votering Enstemmig Vedtak a) Ordningen med uavhengig nettavis ved HiOA videreføres b) Nytt Khronostyre nedsettes av HiOAs styre i styremøtet desember c) Sittende styre prolongeres til nytt styre er på plass d) Det nye Khronostyret får i oppgave å foreslå eventuelle endringer i formålsparagraf e) Styrets leder vil ha saksbehandleransvar i saker angående Khrono og fremme saker til HiOAs styre [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8 6

9 5/ Etablering av masterstudium i ergoterapi ved Fakultet for Helsefag Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner etablering av masterstudium i ergoterapi (120 studiepoeng). Dersom masterstudiet skal ha oppstart høsten 2015 forutsetter styret at Fakultet for helsefag finansierer studieplassene innenfor fakultets egen ramme. Eventuell senere tildeling av nye studieplasser vil vurderes i lys av høgskolens samlede studieportefølje. Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Styret godkjenner etablering av masterstudium i ergoterapi (120 studiepoeng). Dersom masterstudiet skal ha oppstart høsten 2015 forutsetter styret at Fakultet for helsefag finansierer studieplassene innenfor fakultets egen ramme. Eventuell senere tildeling av nye studieplasser vil vurderes i lys av høgskolens samlede studieportefølje. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9 7

10 6/ Svar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet - fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret slutter seg til vedlagte innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. Møtebehandling Styret kom med enkelte kommentarer i møtet som man ba om ble innarbeidet i det endelige innspillet. Votering Enstemmig Vedtak Styret slutter seg til vedlagte innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren, med de kommentarer som framkom i møtet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 10 8

11 7/14Rapport om klagenemndas arbeid studieåret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar rapporten om klagenemndas arbeid studieåret til etterretning. Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Styret tar rapporten om klagenemndas arbeid studieåret til etterretning. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 11 9

12 8/14HMS-årsrapport 2013/2014 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /14 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar Årsrapport HMS 2013/2014 til etterretning. Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Høgskolestyret tar Årsrapport HMS 2013/2014 til etterretning. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 12 10

13 9/14B-sak - Styresak Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Behandlet av Møtedato Saknr 2 Høgskolestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet. Egen protokoll er ført for saken. Saknr Arkivsak Tittel 1/14 14/ a-d Referatsaker for styremøte /14 14/ Fullmaktssak e - Etiske retningslinjer for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 3/14 14/ Fullmaktssak f - Etiske retningslinjer for veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 4/14 14/ Oppfølging av omdømeundersøkelsen HiOA 5/ I Videre arbeid med Kvalitetssikringsystemet presentasjon i møtet 6/14 14/ Høgskoledirektørens orienteringer til styret - møte /14 14/ K Foreløpig saksplan for styremøter HiOA 13 11

14 REFERAT Høgskolestyret Dato og tid : kl. 13:00 Sted: Møterom PA301 Pilestredet 46 P360 - sak : 14/05328 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Kari Toverud Jensen, Eline Stølan, Christoffer Alsvik, Agneta Bladh, Kari Pahle, Anton Havnes, Gunnar Melgaard, Tone Torgrimsby, Vidar Sannerhaugen, Morten Reksten Vibeke Bjarnø Ragnar Audunson Tore Dæhlin, Dag Jenssen, Knut Patrick Hanevik, Torbjørn Larsen, Morten Irgens, Olgunn Ransedokken, Marianne Brattland, Torill Erikson, Anne Christel Johnsgaard, Ann Elisabeth Wedø Ellinor Dalbye Kasahara SAKSLISTE Side Vedtakssaker Innkalling og dagsorden 14/ Møteinnkalling og dagsorden - Høgskolestyret /15 14/ Godkjenning av årsregnskap for /15 15/ Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA 5 3/15 15/ Strategi for s tudieportefølje

15 4/15 15/ /15 15/ Utvalgsstrukturen ved HiOA og delegasjon av myndighet Stillingsbeskrivelser for dekaner og senterleder SPS, innstillingsutvalg for prorektor /15 15/ Revisjon av ressursstyringssystemet arbeidsplaner 12 7/15 15/ /15 15/ Revisjon av time- og romplanleggingssystemet UniUntis Vedtakelse av revisjonsplan - gjenværende styreperiode /15 10/15 11/15 14/ / / Kreering 15 Kreering 16 Kreering 16 Orienteringssaker 12 a) 14/ Protokoll Høgskolestyret b) 14/ Møtebok fra IDF-møtet 9. desember b) 14/ Møtebok fra ID-møte 15. januar c) 14/ Møtebok - LUI fakultetsstyremøte c) 14/ Møtebok fakultetsstyremøtet SAM 9. januar d) 15/ Årsrapport Internrevisjon e) 14/ Medarbeiderundersøkelsen f) 14/ Kandidatundersøkelsen g) 15/ Rapportering fra tilsettingsutvalg for professorer, forsker I og dosenter høsten h) 12 i) 14/ / Høgskoledirektørens orienteringer 17 Foreløpig saksplan - styremøter HiOA Vår

16 Innkalling og dagsorden Møteinnkalling og dagsorden - Høgskolestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Innkallin g og dagsord en Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Innkalling og dagsorden godkjent [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 16 3

17 1/15Godkjenning av årsregnskap for 2014 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Årsresultatet for HiOA for 2014 viser et overskudd på 0,691 mill. kroner. Overskuddet legges til høgskolens virksomhetskapital. 2. Styret godkjenner HiOA s regnskap for Møtebehandling Økonomidirektør Toril Erikson presenterte saken. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Årsresultatet for HiOA for 2014 viser et overskudd på 0,691 mill. kroner. Overskuddet legges til høgskolens virksomhetskapital. 2. Styret godkjenner HiOAs regnskap for [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 17 4

18 2/15Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner revidert system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å revidere systembeskrivelsen i henhold til ny ledelsesmodell og relevante utvalgs mandater som trer i kraft 1. august Møtebehandling Marianne Brattland la fram revidert system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene, med enkelte justeringer etter at systemet ble behandlet i studieutvalget. Endringsforslag til systembeskrivelsen fra Christoffer Alsvik, Anton Havnes, Vibeke Bjarnø og Tone Torgrimsby. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret godkjenner revidert system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA, med de endringsforslag som framkom i møtet. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å revidere systembeskrivelsen i henhold til ny ledelsesmodell og relevante utvalgs mandater som trer i kraft 1. august [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 18 5

19 3/15Strategi for studieportefølje Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar strategi for HiOAs studieportefølje med de anbefalinger og plassering av ansvar som kommer fram i rapporten. Dette innebærer at HiOA: - Rendyrker sin strategiske profil og øker utdanningskapasiteten der behovet framover er størst, for barnehage og skole, helse- og sosialtjenester, økonomi, administrasjon og ledelse, og teknologifag (jf. HiOAs «Satsingsforslag til Statsbudsjettet 2016»). Ansvar: Rektor. - Sørger for at alle utdanninger er bærekraftige økonomisk og faglig og holder høy kvalitet. Her må det gjøres strategiske vurderinger på fakultetsnivå. Prosessen må følge årshjulet og knyttes til de tall som framkommer i rapporter ved årets slutt, innmeldte tall i fakultetenes budsjett og planer og langtidsplan og budsjett Studieavdelingen og avdeling for økonomi må lage maler som kan muliggjøre dette arbeidet. Styret beslutter den totale studieporteføljen og budsjett for høgskolen. Ansvar på fakultet: Dekaner. - Gjennom god og tydelig utdanningsledelse arbeider systematisk for at HiOA har en god bredde og tydelig profesjonsprofil med robuste og bærekraftige studietilbud med høy kvalitet. HiOA må sørge for hensiktsmessige verktøy og et minimum av administrativ støtte for at instituttledere og dekaner kan utøve god utdanningsledelse. Ansvar: Rektor og dekaner. - Fortsette å være offensive i samarbeider tett med arbeidslivet, både med offentlig og privat sektor. Målet må være å ha kontinuerlig fokus på samfunnets kompetansebehov og å arbeide for tilgang på praksisplasser og praksisarenaer av høy kvalitet for HiOAs studenter. Forsknings- og utviklingsprosjekter som kan dokumentere at dette samarbeidet styrker kvaliteten i studiene må prioriteres. Ansvar: Dekaner og senterledere. - Styrke de igangsatte aktivitetene på tvers av institutter, fakulteter og sentre, og sørge for dokumentasjon av hvordan de ulike fakultet og sentre ved HiOA støtter opp om hverandre. Være varsom med å starte flere store nye initiativ før de som nå er i gang, og som er omtalt under punkt 2 a iii rapporten, er implementert. Ansvar: Rektor. 19 6

20 Møtebehandling Høgskoledirektøren trakk forslaget til vedtak og foreslo alternativ vedtaksformulering: Styret vedtar strategi for HiOAs studieportefølje med de anbefalinger og plassering av ansvar som kommer fram i rapporten. Eline Stølan foreslo følgende tillegg til vedtaksformuleringen I arbeidet med å utvikle HiOAs studieportefølje skal følgende vurderes: Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning -Vurdere arbeidslivets og samfunnets behov for arbeidskraft -Vurdere regional og nasjonal arbeidsdeling Rekruttering - Vurdere studentenes etterspørsel etter studiet Faglig bærekraft - Vurdere studiepoengproduksjon - Vurdere forholdet mellom antall studenter per vitenskapelig tilsatt -Vurdere i hvilken grad studentene oppnår læringsutbyttet slik det er beskrevet i rammeplanene. Økonomiske bærekraft -Vurdere studiets økonomiske bærekraft dvs. inntekt i forhold til kostnad Representanten godtok en forkortet versjon av dette tillegget i den endelige vedtaksformuleringen mot at underpunktene ble presisert i selve strategien. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret vedtar strategi for HiOAs studieportefølje med de anbefalinger og plassering av ansvar som kommer fram i rapporten. Det presiseres at i det videre arbeidet med å utvikle HiOAs studieportefølje skal følgende vurderes: Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning Rekruttering Faglig bærekraft Økonomiske bærekraft [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 20 7

21 21 8

22 4/15Utvalgsstrukturen ved HiOA og delegasjon av myndighet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Med virkning fra 1. august 2015: Styret delegerer til rektor å fastsette studieplaner for doktorgradsprogrammene. Styret delegerer til å rektor å fastsette emne- og programplaner på masterstudier for Fakultet for Teknologi, kunst- og designfag Styret tar det videre arbeidet med utvalgsstrukturen til orientering, og holdes orientert om arbeidet. Vedtaket omfatter ikke lovpålagte utvalg og råd slik som Læringsmiljøutvalget, Arbeidsmiljøutvalget og Råd for samarbeid med arbeidslivet. Møtebehandling Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø presenterte saken. Styret stilte spørsmål ved begrepet «studieplaner» og hvorvidt det var nødvendig å presisere at vedtaket ikke omfattet lovpålagte utvalg. Vedtaksformuleringen ble justert i tråd med merknaden, men med en henvisning til studieplaner siden det er dette begrepet som benyttes i Universitets- og høgskolelovens paragraf 3-3 Faglige fullmakter. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Med virkning fra 1. august 2015: Styret delegerer til rektor å fastsette emne- og programplaner (studieplaner) for doktorgradsprogrammene. Styret delegerer til å rektor å fastsette emne- og programplaner (studieplaner) på masterstudier for Fakultet for Teknologi, kunst- og designfag Styret tar det videre arbeidet med utvalgsstrukturen til orientering, og holdes orientert om arbeidet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 22 9

23 5/15Stillingsbeskrivelser for dekaner og senterleder SPS, innstillingsutvalg for prorektor Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for dekaner, jfr. vedlegg 1 2. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for senterleder SPS, jfr. vedlegg 2 3. Styret oppnevner innstillingsutvalg for innstilling av prorektorer slik det er foreslått, jfr. vedlegg 3 Møtebehandling Høgskoledirektøren presenterte saken med innspill til endring i stillingsbeskrivelsen for dekan etter tilbakemelding fra RLM og IDF. Formell kompetanse: Det kreves formell kompetanse for tilsetting i vitenskapelig stilling (doktorgrad eller tilsvarende) ved høgskole og universitet og førstehånds erfaring fra undervisning, forskning, utvikling, formidling og nyskaping. Relevant erfaring: Det kreves ledererfaring på høyt nivå fra komplekse kunnskapsorganisasjoner, fortrinnsvis fra universitet eller høyskole. Vibeke Bjarnø foreslo følgende endring: Det kreves formell kompetanse for tilsetting i vitenskapelig stilling (fortrinnsvis doktorgrad eller tilsvarende) ved høgskole og universitet og førstehånds erfaring fra undervisning, forskning, utvikling, formidling og nyskaping. Votering Punktene voteres over separat. 1. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for dekaner med de endringer som framkom i møtet, jfr. vedlegg 1, med presiseringen: Det kreves formell kompetanse for tilsetting i vitenskapelig stilling (fortrinnsvis doktorgrad eller tilsvarende) ved høgskole og universitet og førstehånds erfaring fra undervisning, forskning, utvikling, formidling og nyskaping. Votering: 7 for og 4 mot. Forslaget vedtatt. 2. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for senterleder SPS, jfr. vedlegg

24 Vedtak Votering: Enstemmig vedtatt. 3. Styret oppnevner innstillingsutvalg for innstilling av prorektorer slik det er foreslått, jfr. vedlegg 3. Votering: Enstemmig vedtatt. 1. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for dekaner med de endringer som framkom i møtet, jfr. vedlegg 1, med presiseringen: Det kreves formell kompetanse for tilsetting i vitenskapelig stilling (fortrinnsvis doktorgrad eller tilsvarende) ved høgskole og universitet og førstehånds erfaring fra undervisning, forskning, utvikling, formidling og nyskaping. 2. Styret slutter seg til forslag til stillingsbeskrivelser for senterleder SPS, jfr. vedlegg Styret oppnevner innstillingsutvalg for innstilling av prorektorer slik det er foreslått, jfr. vedlegg 3 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 24 11

25 6/15Revisjon av ressursstyringssystemet arbeidsplaner Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar anbefalingene i internrevisjonens vurderinger til orientering og ber om at disse blir fulgt opp av ledelsen. Møtebehandling Tore Dæhlin la fram saken. Forslag til tillegg til vedtaksformuleringen fra Anton Havnes: I det videre arbeidet må det tas hensyn til administrativ ressursbruk og kostnader ved en revisjon av arbeidsplanene som styringsverktøy. Hensikten med arbeidsplanene og arbeidsplanenes potensial som styringsverktøy på personnivå bør klargjøres og avveies mot rapporterings- og styringshensyn. Votering Enstemmig. Vedtak Styret tar anbefalingene i internrevisjonens vurderinger til orientering og ber om at disse blir fulgt opp av ledelsen. I det videre arbeidet må det tas hensyn til administrativ ressursbruk og kostnader ved en revisjon av arbeidsplanene som styringsverktøy. Hensikten med arbeidsplanene og arbeidsplanenes potensial som styringsverktøy på personnivå bør klargjøres og avveies mot rapporterings- og styringshensyn. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 25 12

26 7/15Revisjon av time- og romplanleggingssystemet UniUntis Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar anbefalingene i internrevisjonens vurderinger til orientering og ber om at disse blir fulgt opp av ledelsen. Møtebehandling Tore Dæhlin la fram saken. Ann Elisabeth Wedø supplerte med saksopplysninger om anskaffelsen. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret tar anbefalingene i internrevisjonens vurderinger til orientering og ber om at disse blir fulgt opp av ledelsen. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 26 13

27 8/15Vedtakelse av revisjonsplan - gjenværende styreperiode 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret gir sin tilslutning til fremlagte årsplan for internrevisjon 2015 Møtebehandling Tore Dæhlin la fram saken. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret gir sin tilslutning til fremlagte årsplan for internrevisjon 2015 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 27 14

28 9/15Kreering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Mette Løvgren til philosophiae doctor i profesjonsstudier. Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Mette Løvgren til philosophiae doctor i profesjonsstudier. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 28 15

29 10/15Kreering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Gerd Sylvi Steinnes til philosophiae doctor i profesjonsstudier. Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Gerd Sylvi Steinnes til philosophiae doctor i profesjonsstudier. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 11/15Kreering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Ida Katrine Riksaasen Hatlevik til philosophiae doctor i profesjonsstudier Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt

30 Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Senter for profesjonsstudier Ida Katrine Riksaasen Hatlevik til philosophiae doctor i profesjonsstudier. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] Saknr Arkivsak Tittel 12 a) 14/ Protokoll Høgskolestyret b) 14/ Møtebok fra IDF-møtet 9. desember b) 14/ Møtebok fra ID-møte 15. januar c) 14/ Møtebok - LUI fakultetsstyremøte 12 c) 14/ Møtebok fakultetsstyremøtet SAM 9. januar d) 15/ Årsrapport Internrevisjon e) 14/ Medarbeiderundersøkelsen f) 14/ Kandidatundersøkelsen g) 15/ Rapportering fra tilsettingsutvalg for professorer, forsker I og dosenter høsten h) 14/ Høgskoledirektørens orienteringer 12 i) 14/ Foreløpig saksplan - styremøter HiOA Vår

31 REFERAT Høgskolestyret Dato og tid: kl. 12:00 Sted: Kunnskapsbyen konferansesenter, møterom 7 P360 -sak: 14/05328 Tilstede: Kari Toverud Jensen, Agneta Bladh, Anton Havnes, Kari Pahle, Morten Reksten, Eline Stølan, Christoffer Storm Tiller Alsvik Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Hans Gunnar Melgaard, Vidar Sannerhaugen, Ragnar Audunson Ann Elisabeth Wedø, Oddgeir Osland, Torbjørn Larsen, Olgunn Ransedokken, Marianne Brattland, Torill Eriksson, Geir Haugstveit. Ellinor Dalbye Kasahara SAKSLISTE Side Vedtakssaker Møteinnkalling og dagsorden 14/ Møteinnkalling Høgskolestyret Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 13/ / Årsrapport 2015 Feil! Bok 31 1

32 mer ke er ikke defi nert. 14/ / Økonomisk status for 2014 Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 15/ / Rapport fra forskningsetisk utvalg 2014 Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 16/ / Adgangsregulering av studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus studieåret 2015/2016 Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 17/ / Styret for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning - SVA - Prolongering til 31. desember 2015 Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 18/ / Oppnevning av medlemmer til innstillingsutvalg prorektorer Feil! Bok 32 2

33 mer ke er ikke defi nert. 19/ / Anmodning om utsatt frist for oversendelse av innstilling til stilling som rektor Feil! Bok mer ke er ikke defi nert. 20/ / Kreering av doktorand til graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) i atferdsanalyse 11 21/ / Kreering av doktorand til graden Philosophiae Doctor (Ph. D.) i atferdsanalyse 12 Orienteringssaker 22/2015 a) 22/2015 b) 14/ / Referat fra styremøtet Møtebok fra sentralt IDF møte /2015 c) 14/ Møtebok fakultetsstyremøtet SAM 9. januar /2015 c) 14/ Møtebok fra fakultetsstyremøte ved LUI 22. januar 13 22/2015 e) 15/ Status for HiOAs handlingsplan for mangfold - februar /2015 f) 15/ Lærlingordningen ved HiOA orientering til styret 13 22/2015 i) 14/ Høgskoledirektørens orienteringer til styret /2015 j) 14/ Foreløpig saksplan - styremøter

34 Møteinnkalling og dagsorden Møteinnkalling Høgskolestyret Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Møteinnk alling og dagsord en Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Møteinnkalling og dagsorden godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 34 4

35 13/2015Årsrapport 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar Årsrapport for 2014 Styret vedtar Kvalitetsrapport Møtebehandling Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen presenterte resultatene i Årsrapporten. Prorektor for utdanning Olgunn Ransedokken presenterte resultatene i Kvalitetsrapporten. Votering Enstemmig vedtatt. Kari Pahle var ikke tilstede under hele møtebehandlingen av saken og avstod fra å stemme. Vedtak Styret vedtar Årsrapport for 2014 Styret vedtar Kvalitetsrapport [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 35 5

36 14/2015Økonomisk status for 2014 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar rapporten for 2014 til orientering Møtebehandling Torbjørn Larsen presenterte saken. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret tar rapporten for 2014 til orientering [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 36 6

37 15/2015Rapport fra forskningsetisk utvalg 2014 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus tar rapporten fra Forskningsetisk utvalg (FEU) til etterretning. Møtebehandling Morten Kinander var forhindret fra å delta. Ann Elisabeth Wedø orienterte kort. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus tar rapporten fra Forskningsetisk utvalg (FEU) til etterretning. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 37 7

38 16/2015Adgangsregulering av studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus studieåret 2015/2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret fastsetter adgangsregulering for 4-årig grunnskolelærerutdanning, alle bachelorstudiene og øvrige studietilbud på lavere grads nivå for studieåret 2015/2016. Styret fastsetter adgangsregulering for alle masterstudier for studieåret 2015/2016. Styret fastsetter adgangsregulering for alle videreutdanninger for studieåret 2015/2016 Møtebehandling Ann Elisabeth Wedø orienterte kort. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret fastsetter adgangsregulering for 4-årig grunnskolelærerutdanning, alle bachelorstudiene og øvrige studietilbud på lavere grads nivå for studieåret 2015/2016. Styret fastsetter adgangsregulering for alle masterstudier for studieåret 2015/2016. Styret fastsetter adgangsregulering for alle videreutdanninger for studieåret 2015/2016. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 38 8

39 17/2015Styret for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning - SVA - Prolongering til 31. desember 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) prolongeres til 31. desember I samsvar med dette tilbys og oppfordres SVA-styrets medlemmer til å fungere i sine verv ut 2015 Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) prolongeres til 31. desember I samsvar med dette tilbys og oppfordres SVA-styrets medlemmer til å fungere i sine verv ut [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 39 9

40 18/2015 Oppnevning av medlemmer til innstillingsutvalg prorektorer Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Møtebehandling Styret ble bedt om å oppnevne to av styrets eksterne medlemmer til henholdsvis medlem og varamedlem til innstillingsutvalgene for prorektor for utdanning og prorektor for forskning og utvikling. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret oppnevner følgende personer som medlem og varamedlem til innstillingsutvalgene for tilsetting av hhv prorektor for utdanning og prorektor for forskning og utvikling: Medlem: Kari Pahle. Varamedlem: Vidar Sannerhaugen. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 40 10

41 19/2015Anmodning om utsatt frist for oversendelse av innstilling til stilling som rektor Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner forlenget frist for oversendelse av innstilling til stilling som rektor til onsdag 18. mars. Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Styret godkjenner forlenget frist for oversendelse av innstilling til stilling som rektor onsdag 18. mars. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 41 11

42 20/2015Kreering av doktorand til graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) i atferdsanalyse Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Fakultet for helsefag Lars Klintwall til philosophiae doctor i atferdsanalyse. Møtebehandling Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Fakultet for helsefag Lars Klintwall til philosophiae doctor i atferdsanalyse. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 42 12

43 21/2015Kreering av doktorand til graden Philosophiae Doctor (Ph. D.) i atferdsanalyse Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /2015 Forslag til vedtak/innstilling: Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Fakultet for helsefag Richard Korley Nartey til philosophiae doctor i atferdsanalyse. Møtebehandling Enstemmig vedtatt. Votering Vedtak Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus kreerer på bakgrunn av bekreftelse fra den oppnevnte bedømmelseskomiteen og notat fra Fakultet for helsefag Richard Korley Nartey til philosophiae doctor i atferdsanalyse [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 43 13

44 Saknr Arkivsak Tittel 22/2015 a) 22/2015 b) 22/2015 c) 22/2015 c) 22/2015 e) 14/ Referat fra styremøtet / Møtebok fra sentralt IDF møte / Møtebok fakultetsstyremøtet SAM 9. januar / Møtebok fra fakultetsstyremøte ved LUI 22. januar 15/ Status for HiOAs handlingsplan for mangfold - februar /2015 f) 22/2015 i) 22/2015 j) 15/ Lærlingordningen ved HiOA orientering til styret 14/ Høgskoledirektørens orienteringer til styret / Foreløpig saksplan - styremøter

45 2 Referater fra fakultetsstyremøter som dokumenterer arbeid med utdanningskvalitet 45

46 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 11. februar 2015 kl Til stede: Ingrid Narum Britt Andersen Finn Nordtvedt Anne Reidun Dahl Hilde Haugen Anne Sofie Falck-Ytter Bjørg Fallang Jan Inge Herseth Dorte Lybye Norenberg Eva Denison Jorunn Beck Edvardsen Prodekan Inst. for atferdsvitenskap Inst. for sykepleie Inst. for helse, ernæring og ledelse Inst. for radiografi og tannteknikk* Tekn.-adm. representant Inst. for fysioterapi Inst. for farmasi og bioingeniørfag* Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Ekstern representant Studentrepresentant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Kristin Sletten Stud.adm *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN StuHF-sak 1/15: StuHF-sak 2/15: StuHF-sak 3/15: StuHF-sak 4/14: Meldinger a) Møtebok fra møte Orienteringssaker a) Utsatt fra forrige møte: Fagdidaktisk kurs b) Utsatt fra forrige møte: Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene c) Ekspertgruppe for felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige bachelorstudiene d) Tildelte e-campusmidler, fakultetets planer for koordinering av prosjekter e) HF-møte/seminar våren 2015 om bruk av karakterskala f) Utvikling av 10 sp-emne på masternivå innen krise- og sorgstøttearbeid i praksis. VEDTAKSSAK: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, 60 sp DISKUSJONSSAK: Ressursbruk i forbindelse med veiledning på masteroppgaver ved HF Evt. 46

47 StuHF-sak 1/15: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. StuHF-sak 2/15: Orienteringssaker a) Fagdidaktisk kurs Ved lærerutdanningen på fakultet LUI tilbys i dag fagdidaktisk kurs. Det planlegges å åpne opp for at emneansvarlige/kvalitetssikringsansvarlige ved fakultet HF også kan få avlegge slike kurs. b) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene Det er nå utarbeidet indikatorer for praksis som styringsgruppa har godkjent å sende på høring. Profesjonsrettede grupper er nedsatt, med like mange medlemmer i gruppa fra praksisfeltet som fra utdanningsinstitusjonene. Disse skal komme med anbefaling på type praksis og omfang på praksis. Noen av gruppene vil levere sine anbefalinger før, noen rett etter sommerferien. c) Ekspertgruppe for felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige bachelorstudiene Det er nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal levere forslag til felles læringsutbytter for felles innholdsdel til Kunnskapsdepartementet i juni De felles læringsutbyttene vil ikke bli angitt i omfang på studiepoeng. Dagens 30 sp fellesdel, samt rammeplaner i sin nåværende form, vil bortfalle. Rammeplan som begrep vil imidlertid bestå, forankret i en felles forskrift, men innholdet vil altså bli justert til bl.a. felles læringsutbytter. Sammensetningen av ekspertgruppa følger prinsippet om like mange medlemmer fra praksisfeltet som fra utdanningsinstitusjonene. Prodekan Ingrid Narum inngår i ekspertgruppa og var nylig på et første møte i Tromsø om dette. Oversikt over medlemmer i prosjekt- og ressursgruppe for felles innholdsdel følger vedlagt. Ekspertgruppas forslag til felles innholdsdel vil bli sendt på høring i oktober En samlet oversikt over den videre fremdriften vil bli ettersendt studieutvalget når den er klar. Det ble i studieutvalgets møte spurt om denne prosessen betyr at bachelorstudier som planlegger store revisjoner bør avvente ny rammeplan? Prodekan bekreftet dette. d) Tildelte e-campusmidler, fakultetets planer for koordinering av prosjekter Fakultet HF er tildelt e-campusmidler (3,4 mill over 2 år), som vil bli koordinert sammen med tildelte midler fra Fremragende Profesjonskvalifisering, 3 prosjekter nylig tildelt fra Norgesuniversitetet (Sexologi og funksjonshemming, Protonterapi og MOCCA-prosjektet), samt det pågående prosjektet innen billeddiagnostikk, finansiert av Norgesuniversitetet. Trude Myhrer er tilsatt som prosjektleder. I tillegg er det tilsatt en medieviter i prosjektperioden på 2 år. MOCCA-huset vil fungere som paraply for de øvrige prosjektene, og det arrangeres en kick-off 13.mars 2015 hvor studieutvalgets medlemmer er velkomne. Program kommer. Samlet oversikt over alle e-campusprosjektene ettersendes. e) HF-møte/seminar våren 2015 om bruk av karakterskala Det vil bli arrangert et eget HF-møte/seminar 18. mars 2015 vedrørende bruk av karakterskala, bl.a. som en oppfølging av gjennomført nasjonalt seminar i regi av UH-rådet. Studieutvalgets medlemmer er velkomne. Program kommer. 47

48 f) Utvikling av 10 sp-emne på masternivå innen krise- og sorgstøttearbeid i praksis. Emnet utvikles i samarbeid med A-hus, som i dag har et kursopplegg gjennomført med gode evalueringer. Dette settes nå inn i studiepoenggivende form ved fakultet HF. Av tidsmessige årsaker vil emnet måtte sendes studieutvalget til behandling som postsak i løpet av februar/mars. StuHF-sak 3/15: VEDTAKSSAK: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, 60 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Til kap. 4 Læringsutbytte: Til første ferdighetsutbytte: Hva betyr «kan kommunisere faglig»? Fagmiljøet anbefales å konkretisere dette, evt stryke «faglig» Fjerde ferdighetsutbytte: Setningen anbefales språklig justert til «kan være selvstendig og konstruktiv i tverrfaglig samarbeid» Til andre generelle kompetanse: Setningen anbefales språklig delt opp i to læringsutbytter Til kap. 5 Studiets innhold og oppbygning: Angivelsen «4-6 samlinger pr semester» fremstår som upresis, og bes spesifiseres ytterligere Fjerde avsnitt («Den tverrfaglige fordypningsdelen») inneholder i realiteten læringsutbytter, og må vaskes i forhold til dette Til avsnittene med overskrift «Kjønnsperspektiv» og «Etikk»: Overskriftene anbefales fjernet, da dette ikke lenger er et krav i hht malene for programplaner Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer Avsnittene om Grupper og Seminarer fremstår for ordrik og detaljert. Fagmiljøet bes vurdere om noe av informasjonen kan fjernes, evt flyttes til underliggende dokumenter Til kap. 7 Praksisstudier Kapittelet fremstår som språklig omfangsrikt, men noe upresist. Fagmiljøet anbefales å komprimere/klargjøre teksten ytterligere, herunder: o Det bør fremgå at praksis utgjør 15 studiepoeng o Begrepet «veiledet praksis» ble diskutert i møtet, og utvalget ser at det kan signalisere to «retninger»: 1. Studenten er sammen med veileder hele tiden i klinisk praksis 2. Studenten er på praksisstedet, og har tilgang til veileder mens studenten er der Utvalget anbefaler at det tydeliggjøres i programplanen hva som er gjeldende for dette studiet. Dette er for øvrig en merknad som berører øvrige utdanninger hvor praksis inngår o Begrepet «ukentlig veiledning av praksisveileder» ble diskutert, og sett i lys av formuleringen ovenfor om «veiledet praksis». Fagmiljøet anbefales å tydeliggjøre informasjonen. Et forslag som fremkom er «ukentlig oppfølgingssamtale med» o Til formuleringen «praksisveileder skal ha veilederkompetanse»: Menes formell veilederkompetanse? Til kap. 9 Arbeidskrav Avsnittet som angir vurderingskriterier bes flyttet til underliggende dokumenter 48

49 Konsekvens av ikke godkjente skriftlige arbeidskrav må fremgå Til emnet VPSY6000: Til nest siste kunnskapsutbytte: «Bedringsperspektiv» fremstår som et uklart begrep. Fagmiljøet anbefales å språklig klargjøre dette Arbeidskrav nr 3 anbefales tydeliggjort, «(sammendrag») i parentes fremstår som uklart Til emnet VPSY6200: Utvalget ber fagmiljøet vurdere om andre kunnskapsutbytte; «har avansert kunnskap og dyp innsikt i» har for høy taksonomi? Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanningen i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, studiested Pilestredet, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret 2015.» StuHF-sak 4/14: DISKUSJONSSAK: Ressursbruk i forbindelse med veiledning på masteroppgaver ved HF Grunnlagsnotat med tabelloversikt over gjeldende praksis ved hver av fakultetets masterstudier pr 2014 var sendt ut i forkant. Kristin Sletten redegjorde innledningsvis kort for saken. Følgende kommentarer og betraktninger fremkom i møtet: Utvalget synes det er fint å få en slik samlet oversikt Det ble i møtet understreket at saken gjelder veiledning på selve masteroppgaven, ikke hele masterstudiet Noen av medlemmene mente tabellen synliggjør stor forskjell i ressursbruken knyttet til veiledning, andre mente oversikten viser mindre forskjell enn forventet. Utvalget registrerer at det er variasjoner i antall timer veiledning, men tenker det er individuelle forskjeller som gjør det uhensiktsmessig å fastsette èn regel for hele fakultetet. Skulle man fastsatt èn regel for antall timer veiledning, kunne man ikke bare sett på omfang studiepoeng, men sett på særegenhetene som de ulike masterstudiene har, hva slags oppgave som skal gjøres, gjennomføres det eksperimenter etc Masteroppgaver kan være veldig forskjellige, og det må tas hensyn til forskningsområdets egenart. Selv innen samme fagområde, f.eks biomedisin, kan det være stor forskjell på behov for veiledning avhengig av oppgavens art. En av utvalgets medlemmer formidlet en opplevelse av å tidvis måtte bruke av egen forskningstid for å gi et fullverdig veiledningstilbud til masterstudenter, og etterlyste bedre tilrettelegging. I tillegg til veiledningstimer brukes eksempelvis tid til øvrig opplæring, herunder opplæring av apparatur i forbindelse med eksperimenter. Utvalget var enig om at det må være opp til hvert institutt hvor mange timer veiledning som skal gis til sine masterstudenter. Utvalget var imidlertid delt i sitt syn på om det bør være en felles faktor på veiledning av masteroppgaver ved fakultetet. En evt anbefaling om en felles faktor på 2 ble diskutert i møtet, da flere uttrykte sin bekymring for dagens forskjellige praksis. Det ble i møtet 49

50 informert om at det i dag er et spenn fra faktor 1-3 på veiledning, at en evt innføring av felles faktor må tas opp og drøftes med instituttlederne, og uansett må behandles i IDF. Ved avstemming i møtet kom studieutvalget frem til følgende anbefaling: «1. Utvalget anbefaler dekan å vurdere en harmonisering av faktoren for veiledning av masteroppgaver til faktor 2 for hele fakultetet. 2. Antall veiledningstimer til den enkelte masterstudent må imidlertid forbli en sak for det enkelte institutt, og må ses i lys av studentgjennomstrømning og fagets egenart.» 7 medlemmer stemte for, 2 stemte mot første del av anbefalingen. Ett medlem hadde da forlatt møtet og var ikke med på avstemmingen. Evt. Det var ingen saker til eventuelt 50

51 Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åshild Vethal Nestleder Heidi Liavåg MEDL BE Ola Jetlund MEDL IU Simen Bræck MEDL IT Einar Stoltenberg Anne Bleken Stølen MEDL MEDL PD Teknisk-administrativ Øivind Kure MEDL Ekstern Christine Adriane Svendsrud MEDL Studentrepresentant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen LEDER Ingvild Digranes MEDL EST Venke Aure Maria Therese Wiig VARAMEDL MEDL EST Studentrepresentant Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Mona Sinding-Larsen Rådgiver studieseksjonen Tove Hatlen Siri Høgseth Seksjonssjef for studieadministrasjonen Seniorrådgiver studieadministrasjon Annet: Christine måtte gå i et annet møte mellom

52 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 28/14 SAK 29/14 Behandling av instituttets kvalitetsrapporter og fakultets rapportering på kvalitetsarbeidet for studieåret Forslag til programplan for Videreutdanning i billedterapi, 60 sp - EST 14/ /07773 SAK 30/14 Forslag til endring i opptakskrav i emne FILM /07869 SAK 31/14 SAK 32/14 Forslag til mindre endringer i programplan for Masterstudium i produktdesign Orienteringssaker - Opptakstall /07872 SAK 33/14 Eventuelt SAK 28/14 Behandling av instituttets kvalitetsrapporter og fakultets rapportering på kvalitetsarbeidet for studieåret (14/08179) Studieutvalget valgte å ta utgangspunkt i fakultetets kvalitetsrapport og skjelte til instituttrapportene. Med bakgrunn i dette ble det gitt kommentarer og utvalget foreslo prioritering av tiltak for fakultetsstyret. (Institutt IU hadde ikke levert instituttrapport for studieåret Studieutvalget valgte likevel å ta med innspill og forslag til tiltak fra programrapportene fra IU). Selve kvalitetsrapporten, som bearbeides etter innspill i møtet, vil sendes ut i en egen forsendelse til medlemmene for endelige kommentarer. Studieutvalget ber om at det med bakgrunn i de kommentarene som ble gitt, også lages et notat til hvert institutt slik at de kan følge opp og forbedre neste års rapporteringer. Til neste år foreslår studieutvalget at instituttrapportene gis en bredere behandling på instituttnivå før den oversendes til fakultetet. Vedtak: 1. Med bakgrunn i innsendte instituttrapporter og oppsummerende kvalitetsrapport, ga utvalget sin vurdering av fakultetets kvalitetsarbeid på de fem kvalitetsområdene; inntakskvalitets, rammekvalitet, programkvalitet, læringskvalitet og samfunnsrelevans 2. Utvalget drøftet og kom med råd til fakultetsstyret til prioritering av tiltak 52 2

53 SAK 29/14 Forslag til programplan for Videreutdanning i billedterapi, 60 sp - EST (14/07773) Studieutvalget godkjenner programplan for Videreutdanning i billedterapi, 60 sp med følgende kommentarer: At læringsutbytte ligger på et masternivå er greit å si, men resten (NKR) settes i en fotnote Andre avsnitt under kap 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer må omformuleres og forenkles til et bedre språk Studieutvalget ser det vanskelig å sette obligatorisk tilstedeværelse som arbeidskrav slik det er beskrevet her. Arbeidskravet må være mer presist definert. Det skal vel kanskje være noe mer håndfast som skal gjennomføres i disse tilstedeværelsene som kan settes opp som arbeidskrav? Også forholdet mellom at alle samlinger er obligatoriske, samtidig som det gis tillatelse for et fravær på 20% gjør dette til en vanskelig regel å håndheve. Studieutvalget ber fakultetet finne bedre formuleringer som er gjennomførbare i forhold til obligatorisk oppmøte/tilstedeværelse Til emne BIT6100 Oppgave 2 i arbeidskrav: bes om at første setning i oppgaven forklares/omformuleres Til emne BIT6100 Sett inn to interne sensorer Til BITPRA Innledning, tredje og fjerde bombepunkt. Bør omskrives da det stilles spørsmål om hvordan organisering av praksis i grupper samtidig skal kunne oppfylle studentens selvstendig trening og at hver seg skal lede arbeidet i halve praksistiden. Til emnene der det henvises til Kap 6 for arbeidsformer. Her bør det kunne settes inn en mer spesifikk tekst til emnene Små skrivefeil rettes opp og noen omformuleringer må gjøres Studieutvalget roser oppdatering av nyere litteratur Vedtak: 1. Studieutvalget TKD anbefaler forslag til endringer i programplan for Videreutdanning i billedterapi, 60 sp med kommentarer som framkom i møtet. 2. Endringene gjelder fra kull 2015 opptak 2015 SAK 30/14 Forslag til endring i opptakskrav i emne FILM6100 (14/07869) Studieutvalget godkjenner endring i opptakskrav i emne FILM6100. Vedtak: Nytt opptakskrav i emne FILM6100 fra høsten 2015 er: 1. Opptakskravet er to års utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå, innen drama og teaterkommunikasjon, kunst, film, eller dokumentert tilsvarende realkompetanse. 2. En idéskisse for en personlig dokumentarfilm. Skissen må være godkjent før endelig opptak til studiet. Skissens kvalitet har betydning for rangering av søkere. Vurdering foretas på grunnlag av den filmatiske og visuelle tenkning som ligger til grunn, og i hvilken grad det personlige fokus utnyttes og synliggjør dramaturgisk kunnskap. 53 3

54 SAK 31/14 Forslag til mindre endringer i programplan for Masterstudium i produktdesign (14/07872) Studieutvalget TKD godkjenner forslag til endring i programplan for Masterstudium i produktdesign, med de kommentarer som framkom i møtet Til arbeidskravet 1 reflection paper forslag fra studieutvalget at man kan skrive 1 reflection, som da kan gir lærere en mulighet til alternative refleksjoner enn bare det skriftlige, hvis det er ønskelig. Vedtak: Endring i emne MAPD5900 gjelder fra våren 2015 I emnene o MAPD4100 Sustainable Design and Approaches o MAPD4200 Product Aesthetics and Culture o MAPD4300 Product Design, Psychology and Market o MAPD5100 Strategies in Product Communication o MAPD5200 Context Mapping in Product Design o MAPD5300 Aesthetics of Materiality gis det mulighet for studentene å søke om å få avlegge eksamen som en gruppe Endringene gjelder fra høst 2015 for kull 2014 og SAK 32/14 Orienteringssak Opptakstall 2014 Åshild mener det er flere møtte studenter til studieretning Kunst, design og entreprenørskap i Masterstudieum i estetiske fag, enn de fire som er oppgitt. SAK 35/14 Eventuelt 54 4

55 Referat Dato: Saksnr./arkivnr.: Til: Studieutvalget ved LUI Fra: Hege Hovda (sekretær for studieutvalget) Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Tid: Torsdag 20. november 2014 kl Sted: Rom B350 på Kjeller. Til stede: Finn Aarsæther (leder, til stede til og med sak STU 14/94), Elena Tkachenko (BLU), Vibeke Seland Ramm (adm.), Sunniva Braaten (student), Cato Christensen (IST, til stede til og med sak STU 14/94), Jan-Erik Heimdal (YLU), Anne Brændshøi (saksbehandler på sak STU 14/94) og Hege Hovda (sekretær). Forfall: Steinar Brattenborg (GFU), Joachim Irgens (student) og Tove Steig (ekstern). SAKSLISTE STU 14/92 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Innkalling og dagsorden ble godkjent. STU 14/93 Godkjenning av referat fra møtet i studieutvalget 22. oktober Referatet ble godkjent. STU 14/94 Diskusjonssak. Kvalitetssikringsrapporten for LUI for studieåret Ifølge HiOAs «System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA» skal studieutvalget på fakultetsnivå behandle instituttenes rapporter og vurdere tiltak som skal følges opp i fakultetets årsplan og budsjett. Studieutvalget diskuterte litt hva «behandle» vil si, og det ble vurdert dithen at utvalget skal se at rapportene er i overensstemmelse med mandatet instituttene har fått, dvs. om instituttene svarer på de ulike indikatorene i kvalitetsdimensjonene. Utvalget skal videre gi innspill til instituttene der det er nødvendig med omarbeiding og ytterligere redegjørelse, samt at utvalget vil vurdere om instituttenes hovedfunn og vurdering henger sammen med foreslåtte tiltak. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no 55

56 Det ble stilt spørsmål om føringene i kvalitetssikringssystemet er gode nok når de fire instituttene har løst oppgaven på så forskjellig måte. Utvalget ber om at det må passes på at språk og benevnelser ikke blir for internt. Prosessen videre er at studieutvalgets kommentarer gis tilbake til instituttene, og instituttene må omarbeide og redegjøre mer der utvalget finner det nødvendig. Når de utbedrede/nye innspillene fra instituttene er innarbeidet, vil leder av studieutvalget, sammen med saksbehandler og sekretær, legge inn forslag til vurderinger og tiltak fra studieutvalgets side. Rapporten sendes så til alle faste medlemmer i utvalget for gjennomlesing, ev. kommentarer og godkjenning før den leveres til fellesadministrasjonen. Studieutvalget hadde følgende kommentarer: Til «Oppsummering av emneevalueringene». Alle forkortelser må skrives ut ved første benevnelse i rapporten. Studieutvalget er bekymret over at ikke flere av emnene på fakultetet er evaluert. Dette må forbedres til neste års rapportering. På GFU har de evaluert flere emner enn det de har oppgitt. De har kun tatt med emneevalueringer som er underskrevet av fagansvarlig og studenttillitsvalgt. Studieutvalget ønsker en mer utfyllende begrunnelse fra hvert institutt for hva som er den vanligste årsaken til manglende innlevering av emneevalueringer. Når det gjelder hvordan instituttene jobber med å få opp deltakelsen i emneevalueringene, så bør det presiseres at dette er eksempler på ulike måter instituttene gjør dette på. To av punktene (spørreskjema og refleksjonsnotat) må tas ut, de er ikke svar på spørsmålet. På spørsmålet om hvilke hovedområder studentene trekker fram som positive, ber studieutvalget om at punkter som er veldig spesifikke må knyttes til studieprogram. YLU har få punkter som er veldig «interne». IST bes om å utfylle og spesifisere litt mer på dette spørsmålet. BLU og GFU har veldig mange punkter her, det må ev. ryddes i disse. Men studieutvalget overordnede innspill er at hvert institutt bør sammenfatte sine punkter i synteser. På spørsmålet om hvilke hovedområder studentene trekker fram som forbedringsområder, gjelder det samme som i forrige punkt; noen av eksemplene blir for interne og spesifikke og må ev. knyttes til studieprogram. Studieutvalget ønsker et mer sammenhengende resonnement med eksempler fra hvert institutt. Utvalget berømmer institutt BLU for sammenhengende og bearbeidet tekst. De trekker fram timeplansystemet som en «kritisk og negativ faktor». Studieutvalget savner i rapporten en vurdering på om instituttet selv kan bidra med for å forbedre denne situasjonen. Når det gjelder tilbakemeldinger fra studenter som instituttene ikke har valgt å ta til følge, mener utvalget at det bør være et større samsvar mellom forbedringsområder (forrige punkt) og det instituttene velger å ikke ta til følge (selv om det ikke kan stilles et absolutt krav til dette). Utvalget mener at BLU og GFU gir gode begrunnelser på dette punktet. Til «Inntakskvalitet». Studieutvalget mener at det ikke kommer godt nok fram at det er få søkere til de treårige bachelorprogrammene på institutt YLU. Dette må tydeliggjøres. IST svarer ikke på parameter I3. Utløser det noen tiltak at de i «de siste årene har opplevd en større andel av søkere med minoritetsspråklig bakgrunn»? Institutt GFU må gjøre en analyse og sammenfatting av funnene de har gjort. 2 56

57 Til «Rammekvalitet». Studieutvalget mener at det siste kulepunktet i hovedfunnene til YLU (om PPU-studiene) bør tas ut. Spesifikke punkter må knyttes til studieprogram, der dette er mulig. Til «Programkvalitet». Utvalget mener at institutt YLU ikke har svart på spørsmålene (parameter P1, P2 og P3) og ber dem gå gjennom dette punktet på nytt. Hovedfunnene/vurderingen til institutt IST er for lite dokumentert. Instituttet må spesifisere mer og gi mer konkrete eksempler. BLU har gitt en god redegjørelse, men mangler svar på parameter P3. GFU mangler svar på parameter P1. TOSBA (lærerutdanning for tospråklige lærere) nevnes under «Andre typer tiltak». Denne utdanningen er ikke nevnt tidligere i rapporten. Instituttet bes se på dette. Til «Læringskvalitet». Studieutvalget ber om at institutt YLU rapporterer mer om bachelorprogrammene sine. Det som står om disse programmene er ikke konkret nok; det er ikke svart på spørsmålene og det er heller ingen tiltak knyttet til dem. Studieutvalget mener at institutt IST ikke svarer på spørsmålene. For BLU mangler det svar på parameter L3, ellers er det god rapportering fra dette instituttet. Når det gjelder andre avsnitt for institutt GFU, så må det utdypes hva «dette» er («Det er ingen spørsmål som direkte berører dette»). Studieutvalget ber instituttet vurdere om ikke funnene som er gjort med arbeids- og undervisningsformene bør tas videre som et tiltak med konsekvenser for program- og emneplanene. Til «Samfunnsrelevans». På kulepunkt fire under hovedfunnene til GFU ber studieutvalget instituttet vurdere hva begrunnelsen til dette kan være, og om det kan lages noen tiltak på grunnlag av dette. Det samme gjelder siste kulepunkt. Til «Inntil tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme». Studieutvalget understreker at instituttene må passe på at disse tiltakene henger sammen med tiltakene i resten av rapporten. Hvert institutt kan sette opp inntil tre tiltak. YLU må kutte ned på antall tiltak; det skal ikke være tre tiltak per studieprogram. Bachelorutdanningene mangler tiltak. Tiltakene til IST er utydelige og må konkretiseres. Studieutvalget mener at BLU mangler et tiltak om samhandling mellom lærerne, noe som er et svært viktig punkt som er nevnt tidligere i rapporten (på side 3: «Det er en gjennomgående tilbakemelding at lærerne som representerer ulike fag i et emne ikke samarbeider godt nok, undervisningen framstår dermed som lite helhetlig og forvirrende». Kulepunkt to gjenspeiler ikke godt nok hovedproblemet om samarbeidet mellom praksisstedene og utdanningene. Tiltakene til institutt GFU må spesifiseres. Til «Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende ramme». 57 3

58 Hvert institutt kan sette opp inntil tre tiltak. YLU må kutte ned på antall tiltak; det skal ikke være tiltak per studieprogram. Bachelorutdanningene mangler tiltak. BLU må spesifisere hva de mener på det første kulepunktet (de to punktene under b.). STU 14/80 Vedtakssak: Ny emneplan: Trafikkopplæring i skolen (10 sp.). En ny saksopplysning ble lagt fram i møtet: Etter at saken ble oversendt studieutvalget, har institutt YLU meldt fra om at studiet ønskes etablert som en internt finansiert videreutdanningsenhet. Det medfører at etter godkjenning av emneplanen i studieutvalget, vil en etableringssøknad bli oversendt til fakultetsstyret og ikke til dekanen. Av retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA framkommer det av kap. 3, avsnitt 3-2 at fakultetsstyret godkjenner etablering og nedlegging av internt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 30 studiepoeng. Fakultetsstyret kan delegere godkjenningsmyndigheten til dekanen når det gjelder etablering av eksternt finansierte studier på bachelornivå og videreutdanningsnivå med et omfang på til og med 60 studiepoeng. Emneplanen vil være den samme uavhengig av finansieringsgrunnlag... Da leder av utvalget og ett av medlemmene måtte gå før saken ble behandlet, ble det besluttet av de gjenværende medlemmene skulle gi sine merknader til emneplanen uten å fatte et vedtak i saken. Sekretæren vil ta disse merknadene videre til leder, som da har myndighet til å behandle og gjøre et vedtak på fullmakt. STU 14/95 Vedtakssak: Møteplan for våren Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Det blir følgende møtedatoer for studieutvalget ved LUI vårsemesteret 2015: januar kl (i Pilestredet) mars kl (i Pilestredet) april kl (på Kjeller) mai kl (i Pilestredet) juni kl (i Pilestredet) STU 14/96 Eventuelt. Ingen saker. 58 4

59 SAK 28/14 Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 15. september 2014 Til stede: Per Arne Olsen (leder), Inger-Lise Fehn (SF), Kristin Pedersen (TA), Carsten Ohlmann (JM), Asifi Sabuhi Malik (stud rep). Anka Ødegaardshaugen (adm), Ann Sofie Winther (adm) Forfall: Kjersti Berggraf Jacobsen (ekstern), Ken Henry Hyttemoen (adm), Trine Ellekjær (ØA), Elin K. Hansen (TA), Anita Sandberg (ABI), Kjell Ivar Skjerdingstad (ABI) Gunnar Jahren (OAV) Bjørg Sabin Timraz (stud rep), Ingebrigt Aasbø (ØA) Referent: Anne Drag Tidemand-Fossum (adm) SAK 24/14 Godkjenning av referat fra møtet 4. juni 2014 og dagsorden Godkjent uten kommentarer. Orienteringssaker: 1. Internasjonalt forum og internasjonalt utvalg, ved Per Arne Olsen Per Arne Olsen orienterte fra møtet i Internasjonalt utvalg den 22. august 2014: Tre viktige saker ble tatt opp; 1. Kartlegging av internasjonaliseringsaktiviteter ved HiOA. I rapporten kommer fakultet SAM godt ut. Vi ligger helt i tet når det gjelder ut- og innveksling av studenter. Vi er også ledende i å tilby engelskspråklige emner, dvs vi skårer høyt på internasjonalisering hjemme. 2. Det arbeides videre med handlingsplanen for internasjonalisering. 3. Sommerskolen ved HiOA Utvalget mener at forslaget som foreligger per dato har flere mangler. Blant annet er det ikke foretatt økonomiske vurderinger. Utvalget savner også et overordnet mål med sommerskolen. Utvalget vil derfor ikke anbefale å starte opp sommerskolen i 2015, men heller utsette prosjektet til Da vil en kan hende ha et større antall emner, bedre tid for å avklare med faglærere og deres arbeidsplaner, og en vil ha kommet lenger med et eventuelt samarbeid med UiO. Internasjonalt forum SAM. På møtet i neste uke vil forumets arbeidsoppgaver drøftes. I dag er forumet i stor grad preget av erfaringsutveksling, men en kan tenke seg et mer handlingsrettet forum. Som for eksempel pådriver til utarbeidelse av engelskspråklige emner, praktisk ansvar for kurs til sommerskole, kvalitetsikre partneravtaler og partnersamarbeid. 2. Kvalitetsutviklingssystemet, ved Per Arne Olsen vedlegg: - HiOAs tilsvar til NOKUT - Notat NOKUTs rapport om system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA 1 59

60 SAK 28/14 Per Arne Olsen redegjorde for HiOAs tilsvar til NOKUT. I sitt tilsvar kommenterer HiOA komiteens hovedkonklusjon og de fem rådene om videreutvikling av kvalitetsarbeidet. Notatet fra Unn Målfrid H Rolandsen, gir et godt bilde av komiteens oppsummering og konklusjon, og om veien videre. Prodekanen la vekt på følgende: Komiteen finner at det ved HiOA er en tendens til at det utføres kvalitetssikrings- og forvaltningsarbeid, snarere enn et fremtidsrettet kvalitetsutviklingsarbeid: - informasjon samles inn men det gjøres lite arbeid med analyse - det analysearbeidet som utføres følges ofte ikke opp med tiltak - kunnskapen som innhentes på lavere nivåer sammenstilles i liten grad med annen informasjon - funn og konklusjoner blir i liten grad fulgt opp av studentorganer, fagansatte eller ledelsen ved institusjonen - studieutvalget opptrer i for liten grad som rådgivende organ for HiOA-ledelsen i studiesaker Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe /prosjekt- ved HiOA, som består av prodekanene, fagpolitisk ansvarlig i studentparlamentet og representanter fra studieadministrasjonen ved hvert av fakultetene. Arbeidsgruppen skal arbeide videre med tilbakemeldingene fra sakkyndig komite. 3. Orientering om rapportering på utdanningskvalitet , SAM Studieutvalget vil få en ny rolle i arbeidet med rapportering av utdanningskvalitet. Fra nå av er det studieutvalget som skal utforme hovedpunktene i fakultetets rapport, på grunnlag av instituttrapportene. Studieutvalgets rapport skal behandles i fakultetsstyret i februar/mars Studieutvalget møtes derfor til en workshop 1. desember fra kl På dette møtet vil også programplanendringer på våre masterstudier behandles. Det serveres lunsj. Vedtakssaker: SAK 25/14 Studieutvalgets behandling av NIFUs rapport HiOAs organisasjonsdesign for fremtiden Per Arne Olsen orienterte: NIFU-rapporten ble presentert ved SAMs oppstartseminar i august. For studieutvalget sin del, er det først og fremst utvalgsstrukturen ved HiOA som er interessant. Rapporten skisserer et forslag som forenkler dagens struktur. I korthet går forslaget ut på å flytte behandling/godkjenning av programplaner på masternivå ned til fakultetene. Samtidig delegeres godkjenning av formkrav og mindre språklige endringer til studieadministrasjonen, slik at studieutvalget ved fakultet i større grad kan ta seg av større de overordnede og prinsippielle sakene. Forslaget fra NIFU innebærer at det sentrale studieutvalg inngår i et strategisk høgskoleutvalg sammen med fou-utvalget, internasjonalt utvalg og doktorgradsutvalget. Andre viktige aspekt: samspill administrasjon og fag, tydligere administrativ støtte til instituttledere, vurdere studieadministrative team rettet mot instituttene, ivareta fagligheten på alle nivåer. 2 60

61 Vedtak: SAK 28/14 Studieutvalget ved SAM diskuterer saken på møtet 13. oktober. Studieadministrasjonen i samarbeid med prodekan for utdanning presenterer et utkast med hovedpunkter til et høringssvar som et saksdokument til dette møtet. Studieutvalget ved SAM avgir sitt endelige høringssvar etter møtet 13. oktober SAK 26/14 Godkjenning av oppdragsemnet Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenet/miljøarbeidere innen rusomsorg del studiepoeng Emneplanen ble sist revidert i 2010, og er nå utformet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket og gjeldene retningslinjer for program- og emneplaner. Kommentarer til programplanen: Studieutvalget har flere merknader til emneplanens læringsutbyttebeskrivelser. Enkelte av kulepunktene er svært «interne», og derfor ikke beskrivende for noen utenfor de som kjenner feltet godt. For eksempel er det oppført både ferdigheter og kunnskaper under punktet Generell kompetanse, punkter som fagmiljøet bør vurdere å flytte til kategoriene Kunnskap og Ferdigheter. Generelt sett bør læringsutbyttebeskrivelsene gjennomgåes en gang til, med sikte på å klargjøre begrepsbruken, unngå overlapp og eventuelt formulere enkelte beskrivelse på nytt. Det dreier seg bl.a. om å vurdere beskrivelsene av ferdigheter og avgrense etikkområdet. Det er også flere gode formuleringer i innledningen som bør vurderes som læringsutbyttebeskrivelser. Studieutvalget ber utdanningen om å vurdere å legge inn et arbeidskrav i form av et refleksjonsnotat, som forutsettes godkjent før studenten kan ta eksamen. Dette henger sammen med ønsket om en god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingsformer. Dette studiet er jo praksisnært og knyttet til deltakernes egne praksiserfaringer og vurderingsformene bør gjenspeile dette. Under overskriften Obligatorisk undervisning, stilles det krav om 80% tilstedeværelse samtidig som fravær utover 20% kompenseres med ett ekstra arbeidskrav. Studieutvalget stiller spørsmål om hvor grensen for å ta eksamen egentlig går. Studietvalget ber om at det også gis en beskrivelse av arbeidskravet som kan kompensere for fremmøte. Som et eksempel peker Studieutvalget på emneplanen for Rus og avhengighet (SAK 27/14). I tillegg bes det om å endre overskriften til Arbeidskrav, og at kravet om tilstedeværelse således regnes som et arbeidskrav, jf retningslinjene. Vedtak: Studieutvalget ved SAM returnerer emneplanen til saksansvarlig med de kommentarer som fremkom i møtet. Studieutvalget delegerer myndighet til prodekan for endelig godkjenning av emneplan. Studieutvalget ber om å få saken til orientering ved neste møte. 3 61

62 SAK 28/14 SAK 27/14 Godkjenning av videreutdanningsemnet Rus og avhengighet, 10 studiepoeng Emnet er en endring av eksisterende emne Arbeid med rusproblematikk teori og praksis, 10 studiepoeng. Behovet for å videreutvikle / oppdatere det eksisterende kurset, henger sammen med de omfattende faglige og organisastoriske endring i rusfeltet etter rusreformene i 2003 og Disse reformene innebærer at det stilles større krav til sosialarbeidere når det gjelder å tilrettelegge for en sammenhengende (be-)handlingskjede mellom førstelinje- og spesialisthelsetjenesten, og til økt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Kommentarer til programplanen: Ingen kommentarer. Vedtak: Studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag vedtar endringene i studie-/emneplan for Rus og avhengighet, 10 studiepoeng. Endringene gjelder fra og med våren Neste møte er satt til 13.10, rom P Workshop kl , rom P Lunsj serveres. ADTF

63 3 Dokumentasjon som viser oppfølgende arbeid med resultatene fra Arbeidslivsundersøkelsen fra høsten

64 Formidlingsaktivitet av resultater fra Studiebarometeret og seksjonens egne undersøkelser Periode: høst 2014 og oktober: Institutt for sykepleie (SP), instituttledermøte kandidat- og studentundersøkelse (med Nina Waaler, dekan HF, tilstede) 12. november: Institutt for sosialfag (SOS), personalmøte kandidat- 20. november: Institutt for sykepleie (SP), instituttledermøte kandidat- og studentundersøkelse (med Ingrid Narum, prodekan HF, tilstede) 28. januar: Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU), personalmøte kandidatundersøkelsen 12. februar: Institutt for informasjonsteknologi (IIT) kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsen 2. mars: Instituttrådet på IIT kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsen + Studiebarometeret 2. mars: Institutt for Helse, ernæring og ledelse (HEL), instituttmøte resultater fra alle undersøkelsene 3. mars: Fakultet TKD, fakultetsledermøte Studiebarometeret, kandidat- og arbeidsgiver- 9. mars: Institutt for sykepleie (SP), personalmøte Studiebarometeret, kandidat- og arbeidsgiver- 12. mars: Institutt for bygg- og energiteknikk (IBE) Studiebarometeret 19. mars: Studieutvalget Studiebarometeret, kandidat- og arbeidsgiver- 9. april: Institutt for Helse, ernæring og ledelse (HEL), personalmøte Studiebarometeret og kandidat- og arbeidsgiverundersøkelse 30. april: Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU), Instituttledermøte arbeidsgiverundersøkelsen 3. juli: Evalueringskomiteen på Produktdesign (PD) kandidatundersøkelsen og fritekst fra andre undersøkelser 64

65 Oppfølgingsarbeid etter arbeidsgiverundersøkelsen 2014 Rapporter fra undersøkelsen er formidlet til og tilrettelagt for de angjeldende instituttene våren 2015, og resultatene blir som planlagt tatt inn i kvalitetsrapporteringen for studieåret 2014/2015. Resultatene fra student-, kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser vil også bli gjort tilgjengelig for de eksterne komiteene som skal evaluere HiOAs utdanninger. Både kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsene viste at flere av utdanningene trenger å styrke samarbeidet med praksisstedene. På institusjonsnivå er dette fulgt opp blant annet gjennom å forbedre avtalene mellom praksisstedene og HiOA. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som også er praksissteder har synliggjort at det er nødvendig å forbedre avtalene mellom praksisinstitusjonene og HiOA. Andre oppfølgingstiltak på studie-, institutt- og fakultetsnivå etter arbeidsgiverundersøkelsene vil bli utarbeidet i prosessen med rapporteringen på studiekvalitet. Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsen blir også tatt inn i forbedringsarbeidet i etterkant av HiOAs omdømmeundersøkelser, sammen med resultatene fra omdømmeundersøkelsene. I 2014 satte HiOA i gang et prosjekt for å utvikle alumnivirksomheten ved HiOA. Resultatene fra både kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsene har nytte også i alumniarbeidet. Vårsemesteret 2015 ble funnene fra denne og andre undersøkelser presentert for fagmiljøer ved HiOA: 12. februar: Institutt for informasjonsteknologi (IIT) arbeidsgiverundersøkelsen 2. mars: Instituttrådet på IIT 2. mars: Institutt for Helse, ernæring og ledelse (HEL), instituttmøte 3. mars: Fakultet TKD, fakultetsledermøte 9. mars: Institutt for sykepleie (SP), personalmøte 30. april: Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU), Instituttledermøte Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsen ble også presentert 10. mars: Styret 19. mars: Studieutvalget 65

66 4 Eksempler på referater fra institusjonens studieutvalg (siste året) 66

67 8/2014 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 27. november 2014, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Ingrid Narum Per Arne Olsen Hilde Harnæs (møtte for Finn Aarsæther) Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen William G. Sæbø Sturla Rolfsen (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Finn Aarsæther Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Anne Løken Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 30/2014 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2014 b) Referat fra fellesmøte mellom Internasjonalt utvalg og studieutvalget 16. oktober 2014 c) Orientering om strategiske satsinger og ecampus ved HiOA d) Studiestart 2015 Vedtakssaker Stu-sak 31/2014 Stu-sak 32/2014 Diskusjonssaker Stu-sak 33/2014 Stu-sak 34/2014 Stu-sak 35/2014 Endring av programplan for masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning (jnr. 14/08370) Fastsetting av plan for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (jnr. 14/06985) Prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene» oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) Samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen Forslag til studieutvalgssaker våren 2015 for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet 67

68 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 30/2014 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 16. oktober 2014 Referat godkjent. b) Referat fra fellesmøte mellom Internasjonalt utvalg og studieutvalget 16. oktober 2014 Referat godkjent. c) Orienteringer v/ studiedirektøren om strategiske satsinger og ecampus ved HiOA Studiedirektøren orienterte kort om strategiske satsinger knyttet til utdanningene ved HiOA, der det er avsatt midler over budsjettet for 2015 for å heve kvaliteten. Følgende tiltak ble nevnt spesielt: i) Digitalisering av studieadministrasjonen, med bl.a. «Min side» for studenter, karriereveiledning, alumnikoordinator og database for program- og emneplaner. ii) Utvikling av ecampus med bl.a. fleksible lærings- og vurderingsformer. En prosjektleder er nå tilsatt i Studieavdelingen for å arbeide med dette. Fakultetene inviteres til å komme med forslag/skisser til lokale ecampus-prosjekter for å øke kvaliteten i utdanningene. Fristen for å komme med forslag til prosjekter er 8. desember iii) Internasjonalisering. Her er det avsatt midler i tre år framover, som bl.a. skal gå til stimuleringstiltak, Sommerskolen og økt markedsføring/kampanjer for å få flere HiOA-studenter til å reise på utveksling. d) Studiestart 2015 Prorektor opplyste at studiestart høsten 2015 finner sted tirsdag 11. august med fellesarrangement for nye bachelorstudenter på St. Hanshaugen (kl ). Studenter ved studiested Kjeller og studiested Sandvika får busstransport dit etter fellesarrangementet. Vedtakssaker Stu-sak 31/2014 Endring av programplan for masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning (jnr. 14/08370) NOKUT har i perioden gjennomført tilsyn med historisk-filosofiske masterstudier ved norske universiteter og høgskoler. Etter Nasjonal utdanningsstandard (NUS) som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, er HiOAs masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Fak. LUI plassert i kategorien historisk-filosofiske fag. Studiet har dermed hatt tilsyn fra NOKUT. Under kartleggingen fant NOKUT, med henvisning til studietilsynsforskriften, forhold ved masterstudiet som man mente det ikke var gitt tilstrekkelig informasjon om. Høsten 2013 sendte høgskolen inn en redegjørelse som tok for seg de forholdene NOKUT påpekte. Saken ble behandlet i NOKUTs styre i mai NOKUT fant at HiOA hadde gitt tilfredsstillende redegjørelse for de fleste av de påpekte forholdene. Når det gjaldt læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (programnivå), hadde NOKUT imidlertid noen merknader. Høgskolen ble således bedt om å foreta noen nærmere angitte endringer i læringsutbyttebeskrivelsene. Fagmiljøet v/ 68

69 3 Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Fak. LUI har nå gjennomgått og endret læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med NOKUTs merknader. HiOAs frist for oversending av programplanen med de endrede læringsutbyttebeskrivelsene til NOKUT er 19. desember Studieutvalget hadde ikke ytterligere kommentarer til læringsutbyttebeskrivelsene eller programplanen. Utvalget bad imidlertid om at det fastsettes formelt når den endrede programplanen for masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning skal gjelde fra. Studieavdelingen ble bedt om å avklare dette med Fak. LUI. Ut fra diskusjonen i studieutvalget la prorektor fram et justert forslag til vedtak, der det ble tatt inn en setning om når programplanen skal gjelde fra. [Referatmerknad: I e-post fra Fak. LUI av 2. desember 2014 fikk Studieavdelingen opplyst at fakultetet ønsker at den endrede programplanen skal gjelde fra og med høstsemesteret 2015, og da for begge årskull på studiet.] Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag og ovennevnte tillegg: Vedtak Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus finner at endringene i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen for masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning (120 studiepoeng) er i henhold til NOKUTs krav. Den endrede programplanen gjelder fra og med høstsemesteret 2015 for begge årskull på studiet. Stu-sak 32/2014 Fastsetting av plan for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (jnr. 14/06985) Studieutvalget diskuterte i forrige møte ulike ordninger for eksterne evalueringer av studier ved HiOA (Stu-sak 29/2014). Det var enighet om at det arbeides videre med en modell der høgskolens studier skal evalueres eksternt innenfor en periodisk syklus på fem til åtte år, men likevel slik at det tas hensyn til når det enkelte studium ble etablert og igangsatt, når det sist ble evaluert, og hvilket nivå det tilhører i vårt system. Det var også enighet om at det bør gjennomføres mindre omfattende evalueringer for en del studier i stedet for de relativt omfattende og ressurskrevende evalueringene HiOA bruker i dag. Til dagens møte hadde Studieavdelingen utarbeidet et forslag til plan for ekstern evaluering av høgskolens bachelor-, master- og ph.d.-studier. Planen legger opp til seksårige evalueringssykluser, der første syklus starter i 2015, mens den neste starter i Et kriterium har vært at masterstudiene evalueres tidlig i syklusen, selv om de fleste masterstudiene er nyere enn flertallet av bachelorstudiene. Det samme gjelder ph.d.-studiene. I saksframlegget ble det påpekt at for å komme i mål, må høgskolen i større grad avgrense hver evaluering til én hovedproblemstilling. Evalueringskomiteene må i større grad basere arbeidet på skriftlig materiale (kvalitetsrapporter, student- og kandidatundersøkelser o.l.), slik at selve evalueringen blir mindre arbeidskrevende og kan gjøres unna på kortere tid og med bruk av færre ressurser enn dagens ordning. Det kan også oppnevnes færre medlemmer i komiteene. Alternativt kan det legges opp til færre eksterne evalueringer pr. år, men da vil det ta flere år før alle programmene blir evaluert første gang. Studieutvalget understreket viktigheten av å bruke eksterne evalueringer i kvalitetsutviklingen av studiene og sa seg tilfreds med at det nå er laget en forpliktende plan for dette. Fordi det skjer mye på fakultetene, og det å skulle gjennomføre eksterne evalueringer krever mye både av 69

70 4 administrasjonen og ledelsen ved fakultetene, bad utvalget om at det kan gjøres justeringer i planen for når det enkelte studieprogram skal evalueres. Det var enighet om å be fakultetene komme med forslag til justeringer i tidsplanen. For å få en mer endelig plan ferdig i tide til å kunne oversendes NOKUT sammen med øvrig dokumentasjon som gjelder det reviderte kvalitetssystemet (der HiOA har frist 18. mars 2015), må fakultetenes forslag/innspill foreligge innen 15. januar Under henvisning til at framtidige evalueringer kan omfatte bare én hovedproblemstilling/ett avgrenset område, påpekte studieutvalget at dette ikke må bli for snevert. Utvalget mente også at det ikke skal velges én hovedproblemstilling/ett område som skal undersøkes for alle studieprogram som evalueres, men at dette må tilpasses det enkelte program. Det ble videre nevnt at ekstern evaluering må sees i sammenheng med tilsynssensorordningen. Ut fra diskusjonen i studieutvalget la prorektor fram følgende justerte forslag til vedtak, som ble enstemmig vedtatt: Vedtak Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus slutter seg til at det utarbeides en plan for ekstern evaluering av studier som en del av høgskolens kvalitetssystem. Planen innføres med en periodisk evalueringssyklus på seks år. Fakultetene bes komme med innspill til planen innen 15. januar Stu-sak 33/2014 Prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene» oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Universitets- og høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) Prodekan Ingrid Narum orienterte (ppt-presentasjon) om status for det pågående prosjektet «Kvalitet i praksisstudiene». Prosjektet er et oppdrag Kunnskapsdepartementet har gitt Universitetsog høgskolerådet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen). Målet med KDs oppdrag er å gjennomføre et nasjonalt utredningsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de møter framtidens kompetansebehov. Oppdraget omfatter følgende: 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer. Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videreutdanninger og masterstudier. Under henvisning til pkt. 2 om kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene, fortalte Narum at prosjektgruppen hun deltar i, har satt opp fem prioriterte kvalitetsområder: 1) Gjensidig forpliktende samarbeid; 2) Praksisveiledning; 3) Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner; 4) Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier; 5) Relevans og betydning for samfunnet. Under hvert kvalitetsområde har prosjektgruppen listet opp en rekke 70

71 5 mulige tiltak. Kvalitetsarbeid relatert til praksisstudier inngår for øvrig også i de deltakende institusjonenes kvalitetssystemer. Studieutvalget fant at dette er svært interessante og viktige tilnærminger til praksisstudier. Det ble vist til at det er et problem at praksisveiledning ikke har den status på arbeidsplassene som dette arbeidet bør ha, og at praksisveilederne ofte ikke får avsatt tilstrekkelig med tid fra arbeidsgiver til å veilede studentene. Som Narums prosjektgruppe påpeker, har praksisstedet ansvaret for veiledningen, og det er viktig at praksisveileder er faglig oppdatert. Praksisveiledere bør også ha minimum 10 studiepoeng i praksisveiledning (videreutdanning). Avslutningsvis opplyste Ingrid Narum at prosjektet hun deltar i, skal være ferdig høsten Stu-sak 34/2014 Samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen Prodekanene Ingrid Narum og Per Arne Olsen orienterte: De to fakultetene HF og SAM deltok tidligere i høst på et møte med representanter for Ski kommune om samarbeid med praksisfeltet innen helse og omsorg i Follo-regionen. Ski kommune har en del studenter i praksis. Kommunen har også flere prosjekter, bl.a. i tilknytning til «Kompetanseløftet», som er relevante for praksisfeltet. HiOA kan på sin side tilby kompetanseoppbygging gjennom praksisveiledningsstudier, lederopplæring og studier på masternivå. F.eks. kan det være aktuelt med fleksible/ikt-baserte tilbud i praksisveiledning, eventuelt kombinert med desentralisert undervisning/samlinger, i regi av Fak. HF. Også NAV-orienterte kurs innenfor barnevern, sosialt arbeid og arbeids- og velferdsfag i regi av Fak. SAM kan være aktuelle. Studieutvalget understreket viktigheten av at høgskolen er i løpende kontakt med arbeidslivet og kommunesektoren. Én mulig vei å gå er å konsentrere seg om noen områder (regioner) i Akershus, der det kan inngås samarbeid på overordnet nivå/institusjonsnivå, mens fakultetene i større grad inngår samarbeid på kommunenivå. Stu-sak 35/2014 Forslag til studieutvalgssaker våren 2015 for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet Prorektor innledet og delte ut et notat med forslag til saker og tidspunkt for diskusjon av disse i studieutvalget i vårsemesteret 2015, for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet. Forslaget var utarbeidet på grunnlag av uformell drøfting mellom prorektor og prodekanene og listet opp de enkelte møter (fem i alt) og forslag til aktuelle temaer/saker til diskusjon (satt opp som fem strekpunkter): 1) 14. januar: Ekstraordinært møte i studieutvalget om kvalitetssystemet og svar på kommentarene fra NOKUT-komiteen. Til møtet er også førsteamanuensis Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier (SPS) invitert for å orientere om status i indikatorprosjektet som SPS arbeider med. Dette vil dekke opp temaene i strekpunkt to og deler av tre (se ndf.). 2) 5. februar: Strekpunkt fire. 3) 19. mars: F.eks. strekpunkt en (kvalitetskultur). 4) 30. april: Starte på strekpunkt fem og starte forberedelsene for høsten. 5) 4. juni: Videre oppfølging av møtet 30. april, samt legge planer for høsten, bl.a. med NOKUTs institusjonsbesøk i september. 71

72 6 Aktuelle temaer: - Kvalitetsutvikling og bygging av kvalitetskultur: Hva er det viktig å følge opp på institusjonsnivå? - Er rollebeskrivelsene for emneansvarlige og programansvarlige gode og forpliktende nok? Hva sier de erfaringene vi har til nå? - Videreutvikling av kvalitetssystemet. Hvordan kan SPS og Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) bidra her? - Hvordan sette mer fokus på kvalitet i praksis og samarbeid med arbeidslivet? Kan vi tenke mer innovasjon i praksis? Her kan vi bl.a. se på en delrapport fra LAU-prosjektet som et utgangspunkt for diskusjonen. - Et atskillig større tema er å se på hva som gjøres for å styrke kvalitet i utdanningene ved HiOA ved enheter som SPS med Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK), Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO, som HiOA er vertsinstitusjon for) og fakultetsovergripende satsninger som Program for livslang læring (PLL), School of Management (SOM) og den foreslåtte Enhet for arbeidsinkludering (NAV-prosjektet). Studieutvalget mente at dette er relevante temaer som det bør arbeides videre med, f.eks. ved at de sees i sammenheng med andre temaer/saker studieutvalget skal diskutere/behandle, og/eller at de brukes som seminartemaer. Eventuelt kunne det velges ett eller flere hovedtema/-er, eksempelvis «kvalitetskultur», og så kunne aktuelle undertemaer knyttes til dette, og det ble her vist til især strekpunkt fem (aktuelle enheter, satsninger og programmer). Utvalget viste i fortsettelsen til arbeidet som er blitt gjort ved HiOA med søknader om å få Sentre for fremragende utdanning (SFU). Neste SFU-utlysning fra NOKUT er i Det er viktig at høgskolen tenker framover med SFU-er for øyet, bl.a. ved å stimulere aktuelle fagmiljøer som kan arbeide med slike søknader. Her bør man også utnytte den kompetansen som er blitt bygd opp i tidligere søknadsrunder. Det ble ellers minnet om at fakultetene nå arbeider med kvalitetsrapportene som skal behandles i de lokale studieutvalgene før de oversendes studieutvalget sentralt til behandling, og at det i rapportene skal angis prioriterte tiltak. Studieutvalget vil fortsette diskusjonen omkring de nevnte og eventuelle andre aktuelle temaer i de kommende møtene. Oslo, 16. desember 2014 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland 72

73 1/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte onsdag 14. januar 2015, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra rektoratet: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Liv Gjestrum (fra kl ) (møtte for Per Arne Olsen) Sturla Rolfsen Finn Aarsæther Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Ingrid Narum Per Arne Olsen William G. Sæbø (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Prorektor for FoU og internasjonalisering Frode Eika Sandnes Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Mette Torp Christensen Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 1/2015 b): Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen, Senter for profesjonsstudier Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 1/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 27. november 2014 b) Orientering om «indikatorprosjektet» tilknyttet HiOAs Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) Vedtakssaker Stu-sak 2/2015 Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA (jnr. 15/00127) 73

74 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 1/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 27. november 2014 Referat godkjent b) Orientering om «indikatorprosjektet» tilknyttet HiOAs Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier presenterte (ppt) et arbeidsnotat om FPKs «indikatorprosjekt». Indikatorprosjektet har to hovedmål: 1) Styrke utdanningskvaliteten ved HiOA gjennom mer systematisk bruk av data og forskning, med særlig vekt på undervisning, læring og læringsutbytte i profesjonsutdanningene; 2) (Videre)utvikle og evaluere valide og reliable indikatorsett for undervisningskvalitet. Arbeidet med indikatorproblematikken er tett knyttet til FPKs arbeid med følgeforskning, dokumentasjon og kunnskapsdeling og funn fra de aktuelle prosjektene. Arbeidsnotatet tar opp spørsmål knyttet til arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten ved HiOA gjennom (videre)utvikling og bruk av data og forskning om undervisning, læring og studentenes læringsutbytte. Mausethagen viste i forlengelsen til aktuelle prosjekter og seminarrekker i regi av FPK med relevans for indikatorprosjektet (se også HiOA/SPS/Program-for-fremragende-profesjonskvalifisering-FPK). Vedtakssaker Stu-sak 2/2015 Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA (jnr. 15/00127) HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ble vedtatt av styret 12. mars 2013 (S-sak 6/2013). Våren 2014 ble systemet evaluert av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. NOKUTs styre behandlet komiteens rapport og innstilling i møte 18. september 2014 og konkluderte med at kvalitetssystemet ikke kunne godkjennes. HiOA fikk seks måneder på seg til å følge opp komiteens merknader og anbefalinger. Høgskolen fant det nødvendig å revidere systemet, bl.a. ved å tilpasse det bedre til andre og tredje syklus. I tillegg har man i det reviderte systemet fulgt opp forslag til endringer og justeringer som er kommet fra fakultetene og studentene underveis i prosessen med implementeringen av systemet ved HiOA. Det reviderte kvalitetssystemet er blitt utformet i samarbeid med et prosjektutvalg ledet av prorektor Olgunn Ransedokken. Utvalget har ellers bestått av de fire fakultetenes prodekaner for utdanning, en representant fra SPS, en studentrepresentant fra Studentparlamentet og kvalitetsrådgivere fra de fire fakultetene (ressursgruppa) og studieadministrasjonen sentralt. I utviklingen av forskerutdanningenes kvalitetssystem har det sentrale doktorgradsutvalget (DGU) som ledes av prorektor Frode Eika Sandnes, hatt utkast til systembeskrivelse på dagsorden på sine møter i høstsemesteret og har kommet med tilbakemeldinger. Det samme har høgskolens stipendiatforum og administrativt forum for forskerutdanningene (FUS). Systembeskrivelsen for det reviderte kvalitetssystemet består av to hoveddeler. Den første delen omhandler utdanninger i første og andre syklus (emner, årsstudier, høgskolekandidat- og 74

75 3 bachelorutdanninger, etter- og videreutdanninger og masterutdanninger). Den andre delen omhandler utdanningene i tredje syklus, dvs. forskerutdanningene (ph.d.-studier). Systembeskrivelsen har fire vedlegg: 1) Kvalitetsindikatorer for de tre syklusene. 2) Skjematisk oversikt over roller, ansvar og oppgaver i rapporteringsprosessen. 3) Beskrivelse av rapporteringsprosessen for første og andre syklus og for tredje syklus. 4) Årshjul. Begrunnelsen for å dele den reviderte systembeskrivelsen i to deler er at den organisatoriske strukturen rundt forskerutdanningene er så vidt forskjellig fra strukturen rundt utdanningene i første og andre syklus. Det var derfor nødvendig å vie forskerutdanningenes system et eget kapittel. Når det gjelder begrepsbruk, har DGU gått inn for å bruke ph.d.-kandidat om den som er tatt opp på en forskerutdanning, og dette er fulgt opp i systembeskrivelsen. Ph.d.-kandidat er også det som brukes i HiOAs forskrift om ph.d.-graden. Følgende hovedendringer er gjort i kvalitetssystemet for første og andre syklus: tre av de fem kvalitetsdimensjonene har endret navn for å tydeliggjøre innhold og tilpasse dimensjonene bedre til tredje syklus beskrivelsen av ansvar og roller i rapporteringsprosessen er tydeliggjort i eget vedlegg til systembeskrivelsen (vedlegg 2) en mer detaljert beskrivelse av datagrunnlag er tatt inn for bedre tilpassing av systemet til andre syklus er det tatt inn et kapittel om kvalitetssikring av faglig veiledning på masteroppgaven (gjelder også bacheloroppgaven så langt det passer) en mer detaljert beskrivelse av kvalitetssikring av praksisstudiene er tatt inn Det nyutviklede kvalitetssystemet for tredje syklus/forskerutdanningene består bl.a. av: tilpasset beskrivelse av kvalitetsdimensjonene for tredje syklus. tilpasset beskrivelse av ansvar, roller og oppgaver for kvalitetsarbeidet i tredje syklus, bl.a. med en detaljert oversikt i eget vedlegg til systembeskrivelsen (vedlegg 1) utvidet beskrivelse av veilederforholdet beskrivelse av evaluering av felles opplæringsdel i forskerutdanningene beskrivelse av oppfølging av ph.d.-kandidaten underveis i avhandlingsdelen tilpassede kvalitetsindikatorer for tredje syklus, jf. vedlegg 1 til systembeskrivelsen en mer detaljert beskrivelse av prosess for rapportering, se vedlegg 2 til systembeskrivelsen Studieutvalget var bedt om særlig å vurdere om endringene som var gjort, imøtekommer NOKUTkomiteens anbefalinger, om det var god indre sammenheng i systembeskrivelsen, og om det var uklarheter i dokumentet. Studieavdelingen opplyste at språk og oppsett i dokumentet vil bli gjennomgått, og at begrepsbruken i hoveddokumentet og vedleggene vil bli samkjørt. Etter forslag fra prorektor tok utvalget først for seg systembeskrivelsen på overordnet nivå, for deretter å diskutere seg gjennom dokumentet kapittel for kapittel. Utvalget bad om at ansvarsforholdene knyttet til analysearbeid må framgå tydelig av systembeskrivelsen. Det var også enighet om å ta ut figuren i avsnittet om prosess i kapittel 1, da denne ikke er så klar at den bidrar til å belyse og forklare det som står om prosessen. Studieavdelingen vil for øvrig følge opp og innarbeide studieutvalgets kommentarer og forslag til justeringer i systembeskrivelsen. Det reviderte systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal behandles av styret for HiOA i møte 10. februar d.å. Høgskolens frist for oversending av systembeskrivelsen og annen dokumentasjon til NOKUT er 18. mars. Studieutvalget fant at det var gjort et solid arbeid med revideringen av kvalitetssystemet og at dette nå imøtekommer NOKUT-komiteens anbefalinger. 75

76 4 Studieavdelingen gjorde oppmerksom på at ordene «anbefaler at styret» var falt ut i første setning i forslaget til vedtak, som dermed skal lyde: «Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus anbefaler at styret godkjenner endring av navnet [osv., som i saksframlegget].» Enstemmig vedtak i samsvar med Studieavdelingens justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus anbefaler at styret godkjenner endring av navnet på HiOAs kvalitetssystem til «System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA». Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus anbefaler at styret godkjenner revidert system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA, herunder nytt system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av forskerutdanningene ved HiOA. Oslo, 29. januar 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland 76

77 2/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 5. februar 2015, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Ingrid Narum Per Arne Olsen Monica Melhus Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen Marie Aadnesen (møtte for William G. Sæbø) Sturla Rolfsen (vara var innkalt, men kunne ikke møte) Finn Aarsæther (vara var innkalt, men kunne ikke møte) William G. Sæbø Marianne Brattland Ellen Merethe Magnus Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 3/2015: Seniorrådgiver Kari Hoel, Studieavdelingen Under Stu-sak 3/2015 og Stu-sak 4/2015: Seniorrådgiver Mette Torp Christensen, Studieavdelingen Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 3/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 14. januar 2015 b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) c) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Stu-sak 5/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Stu-sak 6/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Stu-sak 7/2015 Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937) 77

78 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Meldingssaker Stu-sak 1/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 14. januar 2015 Fra studentrepresentant Kine Nossen var det kommet merknader til Stu-sak 2/2015 Revidering av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene ved HiOA. Studentrepresentanten mente at endringer som er blitt gjort i beskrivelsen av kvalitetssystemet i etterkant av studieutvalgsmøtet, og som gjelder kapitlene om kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging av oppgaver og kvalitetssikring av veiledet praksis, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar synspunkter som kom fram i utvalgets behandling av saken. Studentene ber derfor om at styret ved behandlingen av saken i møtet 10. februar blir gjort oppmerksom på dette, og at systembeskrivelsen (versjon til styret datert ) blir justert på følgende punkter i kap. 2.6 og 2.7: I kap. 2.6 Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging: I overskriften strykes «av masteroppgaven», slik at ordlyden blir: «Kvalitetssikring av faglig veiledning og oppfølging». I den første setningen endres «masterutdanningene» til «utdanningene» («for å øke gjennomstrømningen i utdanningene»). I kap. 2.7 Kvalitetssikring av veiledet praksis: Den innledende setningen i avsnittet «Evaluering av praksis» endres fra: «Evaluering av praksis kan enten skje underveis eller i slutten av praksisperioden» til: «Evaluering av praksis skal skje i slutten av praksisperioden, og eventuelt underveis ved behov.» Avsnittet om underveisevaluering av praksis tas ut. Avsnittene «Hele praksisperioden» og «Hva evalueringene skal inneholde» slås sammen og får ny overskrift («Hva evalueringene skal inneholde»), samtidig som ordlyden justeres. Avsnittet «Oppfølging av evalueringen» beholdes, og ordlyden justeres. Studieutvalget sluttet seg til de foreslåtte justeringene i systembeskrivelsen og bad om at dette formidles til styret ved behandlingen av saken 10. februar. For øvrig ble referatet fra studieutvalgets møte 14. januar 2015 godkjent slik det var i utsendt versjon datert 29. januar b) Strategi for studieportefølje ved HiOA (jnr. 15/00862) Prorektor orienterte og viste til sak som skal behandles i høgskolens styre 10. februar d.å., og som studieutvalget hadde fått tilsendt kopi av til dagens møte: Etter vedtak i styret i desember 2012 ble det igangsatt en kartlegging av faktatall på programnivå for bachelor- og masterstudier ved alle fakultetene. Samlerapporten for dette arbeidet ble lagt fram for styret 9. oktober Et notat om styring og kontroll av masterutdanningsporteføljen ved HiOA ble behandlet i styremøtet 11. juni De fleste videreutdanninger ble gjennomgått våren 2014, da en innhentet opplysninger for ca. 110 utdanninger og kartla økonomien i om lag 20 av disse. For å følge opp disse kartleggingsarbeidene og foreslå framtidig utvikling av studieporteføljen, vedtok styret 11. mars 2014 at en arbeidsgruppe skulle utarbeide en strategi for utvikling av studieporteføljen ved HiOA, herunder komme med vurderinger og forslag til faglige prioriteringer, dimensjonering og videreutvikling av porteføljen. Arbeidsgruppen har bestått av de fire dekanene, 78

79 3 senterleder ved SVA, studiedirektøren, to studentrepresentanter og to tillitsvalgtrepresentanter. Prorektor Olgunn Ransedokken har ledet gruppen. Gruppen har nå lagt fram sin rapport. HiOA har en omfattende studieportefølje, og som landets største statlige høgskole er det gode grunner til fortsatt å ha mange utdanninger på bachelor- og masternivå. Samtidig er det behov for å ha en studieportefølje som gjenspeiler høgskolens strategi, og der høgskolens ressurser utnyttes optimalt. Dette innebærer at styringen med studieporteføljen kan bli noe sterkere enn tidligere. En av anbefalingene i rapporten er at det legges opp til en prosess som følger årshjulet og knyttes til tall som framkommer i rapporter ved årets slutt, innmeldte tall i fakultetenes budsjett og planer og langtidsplan og budsjett Studieavdelingen og Avdeling for økonomi må lage maler som kan muliggjøre dette arbeidet. Styret fastsetter den samlede studieporteføljen og budsjett for høgskolen. Prorektor viste til at styret tydelig har signalisert at man ønsker tettere oppfølging av studieporteføljen, og hun understreket at arbeidet med porteføljen er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Strategidokumentet/rapporten som nå foreligger, vil derfor bli bearbeidet videre og inngå i HiOAs budsjettog planarbeid framover. c) Andre meldingssaker Prorektor viste til diskusjonssaken på studieutvalgsmøtet 27. november 2014 om aktuelle møtetemaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet (Stu-sak 35/2014). F.eks. kan noe av møtet 19. mars settes av til en diskusjon omkring kvalitet og innovasjon i praksisstudiene og samarbeid med arbeidslivet. På det siste møtet før sommeren (4. juni) vil det være aktuelt å skue framover med planer for høsten/neste studieår. Det er ønskelig å ha en workshop for studieutvalget og andre i løpet av våren om arbeidet med studiekvalitet, og en vil komme tilbake til dette. Vedtakssaker Stu-sak 4/2015 Utkast til kvalitetsrapport for HiOA for studieåret (jnr. 15/00656; jnr. 15/00127) Kvalitetsrapport for HiOA for studieåret er vedlegg til HiOAs årsrapport for 2014, som skal behandles i styret 10. mars d.å. Høgskolens kvalitetsrapport bygger på fakultetenes kvalitetsrapporter. Disse er utarbeidet etter en felles mal som er knyttet opp mot kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner og en gjennomgang av emneevalueringene. HiOAs kvalitetsrapport er delt i to, der den første delen omhandler utdanningene i første og andre syklus, mens den andre delen omhandler tredje syklus. Del 2 ble behandlet av Doktorgradsutvalget (DGU) på møte 29. januar d.å. Studieutvalget var bedt om å behandle del 1 av rapporten, herunder tabelloppsett som summerer opp forslag til tiltak og oppfølgingsansvar (side 15 18). Studieutvalget mente at rapporten er blitt et godt dokument, der det vesentlige er summert opp på en oversiktlig måte. For øvrig var det følgende innspill og kommentarer til saken: Generelt Det ble nevnt at begrepet analyse synes å ha skapt noe usikkerhet ved fakultetene, og at vi i en del sammenhenger kanskje heller bør bruke (faglig) vurdering. Fakultetenes kvalitetsrapportene er til dels svært ulike i oppbygning og detaljeringsgrad, selv om det altså er utarbeidet en mal for rapporteringen. Muligens bør det lages en mer spesifikk mal, slik at bestillingen blir tydeligere. 79

80 4 Om mulig, bør HiOAs kvalitetsrapport bli enda mer konkret. Her minnet Studieavdelingen om at rapporten og forslagene til tiltak bygger på det fakultetene selv har rapportert inn og foreslått. Men dersom underlagsmaterialet fra fakultetene blir mer ensartet i struktur og detaljeringsgrad, kan dette bidra til at kvalitetsrapporten for høgskolen sett under ett blir mer konkret. Det ble påpekt at det er ulike synspunkter på hvor spesifikke maler som skal lages, f.eks. for emneevalueringer. Noen ønsker relativt fastspikrede emneevalueringsmaler, mens andre vil ha flere valgmuligheter. Dagens opplegg gir rom for flere valg, men vi ser at det er utfordringer ved stor grad av fleksibilitet. Dette må derfor vurderes løpende. Til de enkelte hovedavsnitt i rapporten Innledning (side 3) Innledningen bør redegjøre kort for hva rapporten bygger på (dvs. fakultetenes kvalitetsrapporter) og rapporteringssløyfen. Det ble fremholdt at noen av HiOAs undersøkelser som det er vist til i innledningen, kunne være mer programspesifikke. Studentevalueringer er lagt til grunn for mye av rapporten, som en bottom up-prosess. Men hva med fagpersonalets evalueringer hva mener «faglinjen» om ulike forhold? Studieavdelingen opplyste at dette vil det bli lagt mer vekt på i neste års rapport, gjennom tydeligere bestilling, jf. også kvalitetssystemet. Det ble foreslått at kvalitetsrapporten også bør si noe om studieporteføljestyring. Emneevalueringene (side 4 5) Praksisstudier/veiledet praksis må omtales særskilt under «emneevalueringer». I en del studier/emner opplever studentene at pensum er for stort, og dette bør det sies noe om i rapporten. Til de fem kvalitetsdimensjonene Inntakskvalitet (side 5 7) Det kan gjerne tas inn noe om karakterer på aggregert nivå. Det bør nevnes at det nå arbeides med bedre nettinformasjon om hva studiene inneholder og går ut på. Gjennom prosjekt «programplaner på nett» skal program- og emneplaner bli lettere tilgjengelig og presenteres mer oversiktlig og brukervennlig. Her ble det understreket at studieinformasjon og nettpresentasjoner må være realistiske, slik at søkere/nye studenter i større grad vet hva de går til når de velger et studium. Den skjeve kjønnsbalansen i mange av HiOAs studier er en utfordring som må vies spesiell oppmerksomhet i rekrutteringssammenheng. Rammekvalitet (side 7 8) Det bør framgå av rapporten at «timeplansystemet» også omfatter rombestillingssystemet. Programkvalitet (side 8 11) Det er viktig at praksiserfaringer «pløyes tilbake» i studiene. Det ble etterlyst noe mer substans i tiltakene når det gjelder ulike former for ferdighetstrening (feltarbeid, laboratorieøvelser mv.). Også samarbeid med arbeidslivet om studentoppgaver/-prosjekter kan være aktuelt å omtale, dessuten følgeforskning for masterstudenter (og ph.d.-kandidater). HiOAs vektlegging av «det eksterne blikket» i vurdering/eksamen bør omtales i rapporten. Studieavdelingen opplyste her at det i kvalitetsrapporten fra neste år av vil bli tatt inn resultater som kommer fram i tilsynssensorrapporter og rapporter fra eksterne evalueringer av studier ved HiOA. 80

81 5 Programplaner vil også bli knyttet opp mot studentenes «Min side». Læringskvalitet (side 11 13) Det tas sikte på å få inn noen resultater fra fjorårets Studiebarometerundersøkelse i årets kvalitetsrapport. Samfunnsrelevans (side 13 15) Det ble foreslått eventuelt å ta inn noen av hovedkonklusjonene fra omdømmeundersøkelsen. Til tabelloppsettet (side 15 18) Generelt Det er positivt at det er laget et oversiktlig oppsett over aktuelle tiltak ordnet etter «emneevalueringer» og de fem kvalitetsdimensjonene, hvem/hvilken instans som er oppfølgingsansvarlig, og når rapportering skal skje. Til «Emneevalueringer» (side 15): Til tiltaket «Gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene»: Under oppfølgingsansvar står følgende: «Dekan (muntlig/informasjon i egnede kanaler tilgjengelig). Avdeling STU (lage publiseringsverktøy)». Her ble det påpekt at det å lage publiseringsverktøy må oppfattes som et tiltak, og at dette derfor bør flyttes til kolonnen for tiltak. Til samme tiltak, formuleringen «gjøre resultatet av emneevalueringene kjent for studentene»: Dette er lite konkret hvordan har man tenkt å gjøre disse resultatene kjent for studentene? Dette bør klargjøres. Til dimensjonen «Inntakskvalitet» (side 15 16): Til tiltaket «Utarbeide rekrutteringsplan, med målrettede tiltak for de utdanningene som har spesielle behov i samarbeid med SK»: Hva menes med «spesielle behov»? Studieavdelingen svarte at noen utdanninger har bedt om hjelp til markedsføringstiltak for å få flere og bedre søkere. Til dimensjonen «Rammekvalitet» (side 16): Flere av tiltakene omhandler timeplanlegging. Kunne disse slås sammen eller på annen måte komprimeres? Til dimensjonen «Programkvalitet» (side 16 17): Til tiltaket «Gjennomgå programplanene og forbedre beskrivelsen av sammenhengen»: Det ble satt spørsmålstegn ved at det er foreslått at Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) skal ha et oppfølgingsansvar her. Det ble vist til at fakultetenes team for programplaner og aktuelle faggrupper/fagutvalg samarbeider om programplanene, og det ble fremholdt at det er slik det bør være. Dette bør derfor komme fram under «oppfølgingsansvarlig». Til tiltaket «Lage ny handlingsplan for internasjonalisering»: Internasjonalisering må ikke være et felt for seg selv, men må integreres i utdanning og FoU. En egen handlingsplan for internasjonalisering blir lett «hektet av» resten av virksomheten, noe som må unngås. Til tiltaket «Lage tiltaksplan for å øke bruken av FoU i undervisningen, samarbeide med FPK om tiltak»: Også her ble det stilt spørsmål om hva FPK konkret skal bidra med på dette området, og det ble understreket at det må være forskningslederne ved fakultetene som har hovedansvaret. Til tiltaket «Gjøre arbeid med dannelsesplattformen bedre kjent ved institusjonen»: Dette er lite konkret hvordan har man tenkt å gjøre dette arbeidet bedre kjent ved høgskolen? Dette bør klargjøres. For å styrke helhet og sammenheng i studiene er det nødvendig med ytterligere kompetanseheving av faglige ledere og fagpersonalet generelt. Det bør derfor inn et tiltak som omhandler utdanningsledelse. 81

82 6 Til dimensjonen «Læringskvalitet» (side 17): Til tiltaket «Synliggjøre resultat fra evalueringer av praksis og iverksetting av eventuelle tiltak i neste års kvalitetsrapporter»: Det ble bedt om en konkretisering av hvordan det er tenkt at resultatene fra praksisevalueringer skal synliggjøres. Til dimensjonen «Samfunnsrelevans» (side 17 18): Til tiltaket «Etablere en plan for å sikre et kontinuerlig og formelt samarbeid mellom næringslivet, forskning og undervisning»: Det ble bedt om at «næringslivet» erstattes med «arbeidsliv/praksisarenaer». Det bør tas inn et tiltak som omhandler undersøkelser/kartlegginger av hvorvidt de ferdige masterkandidatene får relevant jobb etter endt utdanning. Prorektor foreslo en justering i forslaget til vedtak, der det ble føyd til at rapporten ble anbefalt godkjent av styret med de innspill og kommentarer som kom fram i studieutvalgets behandling av saken. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget anbefaler at styret godkjenner kvalitetsrapport for HiOA for studieåret i samsvar med administrasjonens forslag og de innspill og kommentarer som framkom i studieutvalgets behandling av saken. Stu-sak 5/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 14/09409) Fak. HF foreslår å revidere programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (120 sp). De viktigste endringene er: To emner à 30 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med fordypning i enten kvalitativ eller kvantitativ metode, utgår. Emnene erstattes av tre obligatoriske teori-/metodeemner à 10 sp: Vitenskapsteori og forskningsmetode, Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del og Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del. Det nye emnet i vitenskapsteori og forskningsmetode blir fra studieåret innført som fellesemne i alle masterstudiene og enkelte av videreutdanningene ved Institutt for sykepleie (jf. også Stu-sak 6/2015). Det foreslås videre at arbeidskravet om 8 dagers prosjektorganiserte kliniske studier ved valgemner, omgjøres til et skriftlig arbeidskrav i hvert valgemne. Dette skal bl.a. gjøre det enklere for studenter med enkeltemneopptak å følge undervisningen. Det blir tilbudt et nytt valgemne i klinisk vurderings- og handlingskompetanse systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk (10 sp), som også vil være interessant for sykepleiere som ønsker kompetanseheving. Andre endringer er at vurderingsformen på emnet masteroppgave ikke lenger omfatter justerende muntlig høring, og at det på andre emner foretas et uttrekk på 20 % av besvarelsene som vurderes av ekstern sensor. Studieutvalget fant at det var gjort et godt arbeid med revideringen av programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. Det er positivt at Fak. HF legger opp til fellesemner og felles undervisning i sine studier. Dette gir bedre ressursutnyttelse, samtidig som studentene blir del av en større gruppe. Utvalget hadde ellers disse merknadene: 82

83 7 Til emneplanen for nytt emne MASYK4050/MASYD4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode: I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»). Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra». Ordet «sykepleie» i studiets navn, som var falt ut i vedtaksforslaget, føyes til. Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2015, med unntak av deltidskullet 2014 som skal fullføre emnet vitenskapsteori og metode (30 sp). Stu-sak 6/2015 Godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid (jnr. 14/09413) Institutt for sykepleie ved Fakultet for helsefag vil fra studieåret innføre et fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode (10 sp) i alle sine masterstudier og enkelte av videreutdanningene, jf. også Stu-sak 5/2015. Innføringen av det nye emnet i masterstudiet i psykisk helsearbeid får konsekvenser også for andre deler av studiet. Fak. HF foreslår derfor å revidere programplanen. De viktigste endringene er: Det nåværende emnet i forskningsmetode og vitenskapsteori på 20 sp blir erstattet av to nye teori-/ metodeemner à 10 sp, hvorav det ene er det nevnte fellesemnet. De to nye emnene er begge obligatoriske. Masterstudiet i psykisk helsearbeid og masterstudiet i sosialt arbeid ved Fak. SAM har lenge samarbeidet om utveksling av studenter ved valgemner. For å synliggjøre mulige valgemner ved Fak. SAM er det tatt inn en oversikt over disse i programplanen. I tillegg opprettes det et nytt valgemne ved Fak. HF, Familien i psykisk helsearbeid (10 sp). Det foreslås videre å gjøre vurderingsformene i noen av emnene mindre omfattende. I emner der det har vært uttrekk av eksamensbesvarelser til ekstern sensur, skal alle besvarelser nå sensureres av én intern og én ekstern sensor. I emnet masteroppgave foreslås det å fjerne muntlig presentasjon av masteroppgaven, som har vært en del av vurderingen. Justerende muntlig eksamen beholdes, men justeringen avgrenses til maksimalt to karaktertrinn opp eller ned i forhold til den foreløpige karakteren på masteroppgaven. Studieutvalget viste til sine kommentarer til den reviderte programplanen for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, jf. Stu-sak 5/2015, herunder merknader til emneplanen for fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode (MAPSD4050): I kategorien Generell kompetanse endres den andre læringsutbyttebeskrivelsen, som får følgende ordlyd (tillegget er understreket): «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger». Fakultet for helsefag bes vurdere om det er nødvendig å ha med den tredje læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien Kunnskap («har inngående kunnskap om forskningsetikk»). 83

84 8 Prorektor foreslo en språklig justering i vedtaket, ved at det settes punktum etter «som fremkom i møtet», og der neste setning begynner med «Programplanen gjelder fra». Enstemmig vedtak i samsvar med prorektors justerte forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i psykisk helsearbeid med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen gjelder fra høstsemesteret Kull 2014 fullfører studiet etter emnerekkefølgen i nåværende og revidert programplan kullet fullfører etter emnerekkefølgen i opprinnelig programplan ved opptak. Stu-sak 7/2015 Endringer i programplanen for masterstudium i sosialfag godkjenning av emnet Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (jnr. 14/08937) Fakultet for samfunnsfag foreslår endringer i programplanen for masterstudiet i sosialfag ved at det opprettes et nytt valgemne, Beyond Income: Social Dimensions of Poverty and Participatory Methodologies of Investigation (10 ECTS credits). Emnet er utviklet gjennom et trilateralt samarbeid mellom HiOA, Beijing Normal University i Beijing, Kina og National Law School of India University i Bangalore, India. Emnet er engelskspråklig og skal tilbys studenter på HiOAs internasjonale sommerskole. Det kan også inngå i høgskolens masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid. Studieutvalget fant at dette er et interessant og dagsaktuelt emne, og det er å håpe at det melder seg mange studenter, både internasjonale sommerskolestudenter og studenter fra høgskolens eget masterstudium i sosialfag. Studieutvalget understreket her viktigheten av god markedsføring av tilbudet, både internt og eksternt. Studieutvalget hadde ellers disse merknadene til emneplanen: Til avsnittet «Assessment»: Studieutvalget sluttet seg til det Studieavdelingen sa i saksframlegget om at det bør presiseres i emneplanen hvordan de to delene av vurdering/eksamen skal vektes i samlet karakter. De to delene er a) en digital film produsert av studenter gjennom en 5-dagers workshop og b) en 10-siders analytisk oppgave, som skal utarbeides og leveres i løpet av 8 uker etter at emnet er gjennomført. Fak. SAM bes derfor sørge for dette. Det ble satt spørsmålstegn ved at uttrekket på om lag 20 % av eksamensbesvarelsene som underkastes ekstern sensur, kun gjelder de skriftlige eksamensbesvarelsene (analytiske oppgavene). Fakultetet bes se nærmere på hvordan en skal kunne sikre at alle deler av vurdering/eksamen i emnet får et eksternt blikk. I forlengelsen bad studieutvalget om at det står at «minimum 20 %» av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene blir sensurert av ekstern sensor, altså at «minimum» føyes til. Dersom det er relativt få studenter som går opp til eksamen på emnet, vil 20 % av eksamensarbeidene/ eksamensbesvarelsene bli et veldig lite antall. Når det er svært få eksamenskandidater, bør det legges opp til at alle eksamensarbeidene/-besvarelsene også blir sensurert av en ekstern sensor. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: 84

85 9 Vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner programplan for masterstudium i sosialfag med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. Oslo, 26. februar 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland 85

86 3/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 19. mars 2015, kl , møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Trude Myhrer (møtte for Ingrid Narum) Per Arne Olsen Sturla Rolfsen Finn Aarsæther Monica Melhus (til kl ) Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen William G. Sæbø Ingrid Narum Ellen Merethe Magnus Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 8/2015 b): Seniorrådgiver Bjørn Ervik, Studieavdelingen Under Stu-sak 8/2015 c): Seniorrådgiver Kristin Oddstøl, Studieavdelingen Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 8/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 5. februar 2015 b) Presentasjon av HiOAs resultater i NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret og høgskolens kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser c) Faglig kvalitetssikring av utvekslingsopphold (jnr. 15/02331) d) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 9/2015 Godkjenning av emnet profesjonsetikk i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (jnr. 15/01443) Stu-sak 10/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet journalistikk (jnr. 14/08977) Stu-sak 11/2015 Diskusjonssaker Stu-sak 12/2015 Endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (jnr. 14/08974) Kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer 86

87 2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Studieleder Trude Myhrer, som er nyoppnevnt varamedlem for Ingrid Narum ved Fakultet for helsefag, ble ønsket velkommen, etterfulgt av en presentasjonsrunde. Meldingssaker Stu-sak 8/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 5. februar 2015 Referat godkjent. b) Presentasjon av HiOAs resultater i NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret og høgskolens kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser Seniorrådgiver Bjørn Ervik i Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling i Studieavdelingen presenterte (ppt) årets resultater fra flere av studentundersøkelsene ved høgskolen. Studiebarometeret 2014: NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret ble gjennomført for andre gang høsten Resultatene ble lagt fram i februar Deltakere var studenter i 2. år av bachelor- og masterstudier og siste år i integrerte 5-årige masterstudier. Om lag studenter fikk tilsendt spørreundersøkelsen, og svarinngangen var på landsbasis 42 %, som var en økning fra fjorårets 32 %. Ved HiOA var svarinngangen i årets undersøkelse 44 %, mot 28 % i fjor. Det var gjennomgående få svar fra studenter i høgskolens masterstudier. Det ble spurt om studentenes tilfredshet med studieprogrammet og deres oppfatning av bl.a. læringsmiljø, undervisningskvalitet, praksisstudier, engasjement og sammenheng i studieprogrammet, medvirkning, tidsbruk til studieaktiviteter og til lønnet arbeid, studiets yrkesrelevans og utveksling til utlandet. Når vi sammenlikner årets resultater med fjorårets, er det ikke de store endringene å spore for HiOA sett under ett. Lenke til Studiebarometeret: Resultater for HiOAs bachelor- og masterstudier spesielt finnes på høgskolens ressurssider for kvalitetssystemet, se boksen/undersiden for analyse: Kandidatundersøkelsen 2014: HiOAs kandidatundersøkelse ble gjennomført for første gang sommeren Den ble sendt ut til 2387 kandidater som ble uteksaminert i 2012 og 2013 fra allmennlærerutdanningen og bachelorstudiene i barnevern, sosialt arbeid, ingeniørfag og sykepleie. Svarprosenten var 52. Undersøkelsen var spesielt rettet mot å vurdere utdanningenes samfunnsrelevans. HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobb som svarer godt til det de er utdannet til. 65 % av kandidatene som besvarte undersøkelsen, hadde fått tilbud om relevant jobb før de var ferdige med utdanningen. Fire måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 % av kandidatene fått tilbud om relevant jobb. Blant kandidatene som er i en jobb de er utdannet til, opplevde 47 % at utdanningen hadde forberedt dem godt eller svært godt til oppgavene de møtte i arbeidet. Resten følte at utdanningen ikke hadde gjort dette. Samtidig svarte et stort flertall av kandidatene at de er fornøyd eller svært fornøyd med ansvar og oppgaver i nåværende jobb. Et stort flertall (78 %) svarte også at dersom de skulle velge på nytt, ville 87

88 3 de ha valgt samme utdanning igjen. Men bare 62 % sa at de ville velge samme utdanningssted. Dette var især tydelig for kandidater fra sykepleierutdanningen i Pilestredet. De fleste sykepleierkandidatene fra Kjeller sa imidlertid at de ville ha valgt samme studiested igjen. På spørsmål som kan tolkes som kandidatenes generelle tilfredshet med program- og læringskvalitet, viser resultatene at det finnes forbedringspotensialer flere steder. Kandidatene fra de fleste utdanningene var ofte ikke helt fornøyd med programmets oppbygning. Kandidatene oppgav ellers at de hadde fulgt om lag tre fjerdedeler eller mer av undervisningen mens de studerte. Den trykte rapporten fra HiOAs kandidatundersøkelse 2014 ble delt ut på møtet. Rapporten ligger også her: Et sammendrag av kandidatundersøkelsen 2014 er lagt ut på: Arbeidsgiverundersøkelsen 2014: HiOAs arbeidsgiverundersøkelse ble også gjennomført for første gang sommeren/høsten Spørreundersøkelsen ble sendt arbeidsgivere i Oslo og Akershus som hadde tilsatt kandidater fra de samme utdanningene ved HiOA som var omfattet av kandidatundersøkelsen 2014, dvs. allmennlærer-/4-årig lærerutdanning, bachelorstudiene i barnevern, sosialt arbeid (sosionomutdanning), ingeniørfag og sykepleie. Spørreundersøkelsen ble sendt forhåndsdefinerte arbeidsgivere/mottakere, varierende i antall med type utdanning (70 utsendte undersøkelser for barnevernspedagog- og sosionomutdanning, 165 utsendte for ingeniørutdanning, 192 utsendte for sykepleierutdanning og 366 utsendte for 4-årig lærerutdanning). Svarprosenten var mellom 31 (sosialt arbeid/sosionom) og 43 (barnevernspedagog). Arbeidsgiverne ble spurt om hvordan de vurderte kunnskap og ferdigheter hos de nyutdannede kandidatene på en rekke områder som var spisset inn mot type arbeidsområde/arbeidsgiver og kandidatens utdanning. Arbeidsgivernes svar/vurderinger sprikte en del, og også i denne undersøkelsen kom det fram forskjeller når det gjelder kandidater fra sykepleierutdanningen ved de to studiestedene. c) Faglig kvalitetssikring av utvekslingsopphold (jnr. 15/02331) Seniorrådgiver Kristin Oddstøl i Seksjon for internasjonalisering i Studieavdelingen orienterte om arbeidet med en rapport med en revidert prosedyre for utveksling, som hun har deltatt i. Den reviderte prosedyren er en oppfølging av forslag fra arbeidsgruppen for internasjonalisering og PwC under prosjekt «Fornyelse av studieadministrasjonen». Rapporten/prosedyren («Videreutvikling av rutiner for utveksling», Seksjon for internasjonalisering, HiOA, 2015) var sendt ut til studieutvalget til dagens møte. I den reviderte prosedyren legges det vekt på at vitenskapelig internasjonal koordinator skal ha ansvar for å forhåndsgodkjenne det faglige opplegget ved utvekslingsinstitusjonen. Det varierer hvor mye tid de vitenskapelige koordinatorene har på sin arbeidsplan til å veilede studenter, og koordinatorene har ofte begrensede ressurser til å sette seg inn i utvekslingstilbudene som finnes. Dermed er det mange tilfeller den administrative koordinatoren som veileder studenten også på faglig innhold. Selv om det stort sett er en vitenskapelig koordinator, ev. studieleder, som undertegner den formelle forhåndsgodkjenningen (signering av Learning Agreement), ligger det ikke bestandig en faglig kvalitetssikring bak. I det nye Erasmus+-programmet er det uttrykt et krav om at en vitenskapelig tilsatt skal stå for faglige kvalitetssikring av den enkelte utvekslingsavtale. I den reviderte prosedyren anbefales det å utnevne en vitenskapelig internasjonal koordinator på hvert studieprogram. 88

89 4 Koordinatoren står som ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentenes utvekslingsopphold. I vitenskapelig koordinators fravær er det studieleder, eventuelt instituttleder, som har dette ansvaret. Etter studieutvalgets mening bør problemstillingene som reises i rapporten, tas videre til fakultetene og diskuteres i lys av ny organisering ved fakultetene fra neste styringsperiode. Bl.a. vil det da bli avklart hvorvidt prodekanstillingene også skal ha budsjettansvar på sine områder. Dette vil i så fall også omfatte internasjonalisering og hvordan man organiserer dette feltet, herunder hvilken rolle de internasjonale koordinatorene skal ha, og hvorvidt det eventuelt bør øremerkes ressurser til internasjonale koordinatorer. d) Andre meldingssaker Seksjonssjef Ellen Merethe Magnus opplyste om at HiOA nå har sendt sin redegjørelse om videre utvikling og forbedring av kvalitetssystemet til NOKUT sammen med annen dokumentasjon. Redegjørelsen ble delt ut til møtedeltakerne. Den er også tilgjengelig på Prorektor informerte om at ny rektor ved HiOA skal tilsettes av styret i møte 24. mars Vedtakssaker Stu-sak 9/2015 Godkjenning av emnet profesjonsetikk (5 sp) i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (jnr. 15/01443) Senter for profesjonsstudier (SPS) har foreslått et nytt valgemne, profesjonsetikk (5 studiepoeng), i ph.d.-studiet i profesjonsstudier. Emnet vil òg være åpent for søkere fra andre doktorgradsprogram. Ved ledige plasser vil det også være mulig å få opptak på bakgrunn av relevant hovedfag eller mastergrad. Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i profesjonsstudier har et omfang på 35 studiepoeng og består av profesjonsteori (10 sp), vitenskapsteori (5 sp), metode (10 sp) og valgfritt/-frie fordypningsemne/-r (10 sp). Studieutvalget hadde disse merknadene til saken: I innledningsavsnittet i emneplanen for emnet profesjonsetikk brukes begrepet «klient» i andre setning («på den ene siden, og klienters interesser, verdier eller rettigheter») og i fjerde setning («Hva skiller relasjonen mellom profesjonsutøver og klient fra andre typer relasjoner»). Fordi profesjonsstudier og det aktuelle emnet henvender seg til profesjonsutøvere på en rekke ulike profesjonsfelt, bl.a. skole- og barnehagesektoren, er «klient» imidlertid ikke dekkende. Studieutvalget bad derfor om at «klient» erstattes med et annet og mer nøytralt begrep, f.eks. «bruker». Under henvisning til avsnittet om arbeidskrav i emneplanen for profesjonsetikk ble det satt spørsmålstegn ved at større fravær enn 20 % fra undervisningen i emnet (det kreves altså 80 % deltakelse), skal kunne kompenseres ved «aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen». Dette er også en formulering som er brukt i andre emneplaner i studiet. Det er imidlertid ikke klart hva som ligger i «aktiv lesning av pensumlitteraturen». Dersom studenter ikke oppfyller nærværskravet, er det vanlig i HiOAs studier at studenten må utføre et arbeid, f.eks. et skriftlig arbeid/en oppgave, som må leveres inn og godkjennes av faglærer/faglig ansvarlig for emnet før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering/eksamen. Riktig nok er det ikke et krav etter retningslinjene at studenter må levere inn et skriftlig arbeid/oppgave for å kompensere 89

90 5 manglende tilstedeværelse, men studieutvalget bad likevel om at SPS ser nærmere på det som er anført i avsnittet om arbeidskrav/nærværskrav, både i dette emnet og andre emner i studiet. Studieutvalget sluttet seg også til det Studieavdelingen viste til i saksframlegget om at utvalget har godkjent mange nye valgemner i ph.d.-studiet i profesjonsstudier, og at flere (mindre) endringer over tid kan bli relativt omfattende endringer sett under ett. Innføring av nye emner kan bl.a. føre til at det overordnede læringsutbyttet for studiet på programnivå må endres. Studieutvalget bad derfor SPS være spesielt oppmerksom på denne problemstillingen. Studieutvalget viste til at man i tidligere behandlinger av programplanendringer for ph.d.-studiet i profesjonsstudier, har diskutert det at program- og emneplanene for studiet ikke alltid følger HiOAs retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier. Etter studieutvalgets syn bør program- og emneplaner for studier på doktorgradsnivå som hovedregel følge det som er fastsatt og gjelder for utarbeiding av program- og emneplaner ved høgskolen. En ber derfor SPS vie dette oppmerksomhet i det videre arbeidet med planverket for ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Studieutvalget påpekte videre at sensorbruk på ph.d.-studiene ikke er spesielt omtalt i HiOAs regelverk. På bachelor- og masternivå skal det normalt være to sensorer ved vurdering/eksamen, og det skal være knyttet ekstern sensor til alle eksamener i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor, jf. forskrift om studier og eksamen 7-1 annet og tredje ledd. Det er imidlertid ikke klarlagt i hvilken grad dette også bør gjelde for ph.d.-nivået. Forskrift om studier og eksamen gjelder ikke for studier på ph.d.-nivå, og i forskrift om ph.d.-graden ved HiOA er det ikke fastsatt egne bestemmelser om sensorbruk i opplæringsdelen av doktorgradsprogram. Studieutvalget påpekte også under henvisning til avsnittet om vurdering i emneplanen for det nye emnet profesjonsetikk at det etter HiOAs forskrift om studier og eksamen 5-6 femte ledd som hovedregel ikke er tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering (forskriften angir likevel visse unntak, jf. samme paragraf). Som alt nevnt gjelder imidlertid ikke forskrift om studier og eksamen for doktorgradsstudiene ved HiOA. Etter utvalgets syn er det likevel et tankekors at det er ulikt regelverk på dette området for studier på forskjellige nivåer ved HiOA. Det ble også nevnt at det bør vurderes om det også i bachelor- og masteremner der det inngår eksamensarbeider/-oppgaver på mindre enn 15 studiepoeng, bør åpnes for å kunne levere omarbeidet versjon av arbeidene/oppgavene inn til ny eksamen/ bedømmelse. Studieutvalget bad Studieavdelingen ta med seg disse kommentarene i det videre utviklingsarbeidet med høgskolens regelverk. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner emneplan for profesjonsetikk (5 sp) i programplan for ph.d. i profesjonsstudier med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. Stu-sak 10/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk avvikling av emne, opprettelse av nye emner, endringer i læringsutbyttebeskrivelser, endring i vurderingsform (jnr. 14/08977) Fakultet for samfunnsfag har foreslått følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk (120 studiepoeng), gjeldende fra førstkommende studieår: 90

91 6 Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles og erstattes med et nytt valgemne, Journalism, Ownership and Social Media, med samme omfang. I tillegg opprettes to nye valgemner à 10 sp/10 ECTS credits, nemlig Praktisk redaksjonell ledelse og Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation. Som følge av de nye emnene gjøres det enkelte tilføyelser i læringsutbyttebeskrivelsene for studiet på overordnet nivå. I tillegg endres vurderingsformen for valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 sp), ved at muntlig eksamen ikke lenger skal inngå som del av vurderingen. Studieutvalget hadde disse merknadene: Valgemnet MJXXXX Journalism, Ownership and Social Media (programplanen, s ): Fak. SAM bes avklare med FS-teamet om emnet Journalism, Ownership and Social Media skal ha ny FS-kode og ikke bare gjenbruke den koden som emnet MJ4500 Journalism and Ownership har hatt, all den tid dette emnet nå blir avviklet. I programplanen (s. 9 og s. 27) er det brukt FS-kode MJ4500 også for det nye emnet. Til avsnittet Assessment (s. 28): Grunnlaget for vurderingen er en semesteroppgave. «Semesteroppgave» signaliserer at studentene skal arbeide med denne gjennom hele semesteret. Men hvordan blir det da med ny/utsatt eksamen? Studieutvalget minnet om at det etter forskrift om studier og eksamen ved HiOA 5-6 femte ledd som hovedregel ikke er tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering. Studenter som får resultat ikke bestått på semesteroppgaven i emnet Journalism, Ownership and Social Media, som utgjør 10 sp, må da utarbeide en helt ny semesteroppgave over et helt semester. Fakultetet bes vurdere om det til ny/utsatt eksamen i emnet kan være en annen type vurdering/eksamen, som i så fall må beskrives tydelig i emneplanen. Valgemnet MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse (programplanen, s ): Studieutvalget satte spørsmålstegn ved om læringsutbyttebeskrivelsene i emnet (s. 39) holder tilstrekkelig nivå for et masteremne. En viste her til læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet på overordnet nivå (programplanen, s. 4 5), bl.a. den første læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap, der det heter: «(kandidaten) har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller,». Dersom de ferdige masterkandidatene skal ha dybdekunnskap om eksempelvis lederroller, som er noe av tematikken i dette emnet, må det forutsettes mer enn det som er foreslått som læringsutbytte for emnet. I forlengelsen ble det vist til at emnet ikke bare henvender seg til studenter uten (redaksjonell) ledererfaring, men også til ledere med mange års erfaring bak seg som ønsker faglig oppdatering, jf. innledningsavsnittet i emneplanen (s. 39). I avsnittet om arbeids- og undervisningsformer (s. 39) står det: «Samlingene i dette emnet er fordelt over semesteret.» Det bør inn noe mer informasjon om disse samlingene, jf. at de omtales i bestemt form uten at det står noe om dem tidligere. Avsnittet om vurderingsform og sensorordning (s. 40): Det må angis hvor lang tid studentene får på å utarbeide refleksjonsoppgaven, som utgjør den ene eksamensformen studentene kan velge. Valgemnet MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (programplanen, s ) Avsnittet Assessment (s. 42): Studentene kan velge mellom to eksamensformer. Alternativ nr. 2 er beskrevet slik: «A 45 minutes presentation of practical work and research utilizing digital tools, as a result of an journalistic investigation. In addition, 7 9 pages, 1 ½-line space, Times New Roman size 12. This paper should analyze and reflect upon the production process, as well draw upon suggested theoretical literature.» Her må det angis om studenten må ta begge deler av eksamen opp igjen dersom hun/han får ikke bestått på den ene delen. Det må også 91

92 7 framgå tydelig hvordan de to delene av eksamen vektes i den samlede karakteren, og når det kan fremsettes klage. Det må dessuten angis om sensurvedtaket på presentasjonen kan påklages. Endringer/tilføyelser i læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (programplanen, s. 4 5) Studieutvalget minnet om at de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet gjelder for alle kandidater som gjennomfører studiet. Enkelte av de foreslåtte tilføyelsene gjenspeiler imidlertid et læringsutbytte som studentene først og fremst tilegner seg gjennom noen av valgemnene. Men fordi det er snakk om valgemner, kan det ikke forventes at alle studenter vil oppnå dette læringsutbyttet. Studieutvalget pekte bl.a. på den første læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap: «(kandidaten) har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier og teknologisk utvikling». Selv om det her står «for eksempel» («for eksempel teorier om»), anbefalte utvalget at «og» foran «teknologisk utvikling» erstattes med «eller». Studieutvalget bad Fak. SAM ta for seg alle læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet i journalistikk på programnivå med tanke på at de skal passe/være dekkende for alle kandidater som gjennomfører studiet. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk i samsvar med administrasjonens forslag, og med de merknader som framkom i møtet: a) Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles. b) Følgende valgemner opprettes, og emneplanene godkjennes: MJXXXX Journalism, Ownership and Social Media (10 ECTS credits) MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse (10 studiepoeng) MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (10 ECTS credits) c) I studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå gjøres det tilføyelser i den første beskrivelsen i kategorien kunnskap og i den fjerde og femte beskrivelsen i kategorien ferdigheter. d) I valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 studiepoeng) endres vurderingsformen, slik at justerende muntlig eksamen ikke lenger inngår som del av vurderingen. Endringen gjelder begge vurderings-/eksamensalternativer. 2. Endringene trer i kraft fra og med studieåret Stu-sak 11/2015 Endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap opprettelse av emnet E-books (15 ECTS credits) (jnr. 14/08974) Fakultet for samfunnsfag har foreslått at programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 studiepoeng) endres ved at valgemnet E-books (15 ECTS credits) opprettes, og at endringen trer i kraft fra førstkommende studieår. Emnet E-books er utviklet i samarbeid mellom HiOAs Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Högskolan i Borås (Sverige), Det Informationsvidenskabelige Akademi ved Københavns Universitet (Danmark) og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Emnet har samme innhold og tilbys samme semester ved de tre lærestedene i Oslo, Borås og København. 92

93 8 Undervisningen i de ulike delene/temaene i emnet foregår imidlertid ikke samtidig ved lærestedene. De samme fagpersonene reiser rundt og underviser i sine temaer/deler av emnet til forskjellige tider ved institusjonene. Det kan også benyttes strømming fra ett lærested til et annet i stedet for fysiske samlinger, men fysiske samlinger er det vanlige. Etter at møteinnkallingen med saksdokumenter til dagens møte i studieutvalget var sendt ut, mottok Studieavdelingen e-post fra Fak. SAM, som opplyste at det var kommet en presisering fra faglærer til beskrivelsen av vurderingsform i emneplanen for emnet E-books. Fakultetet foreslo på denne bakgrunn at teksten under Assessment endres til følgende: The assessment has two parts: a term paper (15-20 pages) written in groups with 2 3 students an individual 3-day home assignment (7 10 pages) Both parts of the assessment may be written either in English or in Norwegian. Prorektor foreslo for studieutvalgets å legge den endrede teksten som ble delt ut i møtet (eget ark), til grunn for behandlingen av saken. Utvalget gav sin tilslutning til dette. Studieutvalget hadde disse merknadene til emneplanen for emnet E-books: Fordi E-books skal tilbys ved institusjoner i alle de tre skandinaviske land, bør det i HiOAs emneplan stå at eksamensbesvarelser kan skrives på enten norsk, svensk, dansk eller engelsk, altså at de to andre skandinaviske språkene føyes til. Etter forskrift om studier og eksamen ved HiOA 5-6 femte ledd er det som hovedregel ikke tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering/eksamensbedømmelse. I emnet E-books teller hver av de to vurderingene/eksamenene 50 % av samlet eksamen på hele emnet og utgjør dermed 7,5 studiepoeng hver. Det som står om at studentene på gruppeeksamenen kan omarbeide gruppens semesteroppgave (7,5 studiepoeng), vil dermed være i strid med studie- og eksamensforskriften. Men det blir også et problem for studenter som ikke får resultat bestått på gruppesemesteroppgaven, dersom de da må utarbeide en helt ny semesteroppgave i gruppe over et helt semester. Fakultetet bes vurdere hele vurderings-/eksamensordningen i emnet i lys av studieutvalgets merknader, og om det f.eks. til ny/utsatt eksamen kan være en annen type vurdering/eksamen enn gruppeeksamen og semesteroppgave. Dette må beskrives tydelig i emneplanen. [Referatmerknad : Merknadene til ovennevnte punkt ble justert av studieutvalget i møte 30. april Det vises til referat fra dette møtet, Stu-sak 13/2015 a).] Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner følgende endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknader som framkom i møtet: Valgemnet MBIBxxxx E-books (15 ECTS credits) opprettes fra og med studieåret , og emneplanen godkjennes. 93

94 9 Diskusjonssaker Stu-sak 12/2015 Kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer Studieutvalget diskuterte i møte 27. november 2014 (Stu-sak 35/2014) forslag til saker og temaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet. Et av de foreslåtte temaene var kvalitet i praksis og samarbeid med arbeidslivet, herunder nytenkning omkring praksisformer. I det samme studieutvalgsmøtet presenterte prodekan Ingrid Narum ved Fakultet for helsefag prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene», som er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitets- og høgskolerådet (UHR) som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 ( ) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) (Stu-sak 33/2014). Sammen med prodekan Per Arne Olsen ved Fakultet for samfunnsfag innledet Narum på det samme møtet i studieutvalget også til diskusjon om samarbeid med praksisfeltet (Stu-sak 34/2014), med utgangspunkt i kontakt/møte som de to fakultetene har hatt om praksissamarbeid innen helse og omsorg i Follo-regionen. Også i Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg (UU), som prorektor Olgunn Ransedokken er medlem av, har praksisstudier stått på dagsordenen. På sitt møte 25. februar d.å. diskuterte UU en sak om «frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene, der det også deltok representanter fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. «Frivillig» i denne sammenheng sikter til at arbeidslivserfaringen ikke er rammeplanfestet praksis og dermed frivillig for institusjonene å legge inn i aktuelle studier. Men arbeidslivserfaringen/praksisen skal være programplanfestet i de aktuelle studiene, slik at dette ikke blir frivillig for studenter som tar disse studiene. På studieutvalgets møte innledet de to prodekanene Finn Aarsæther ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Sturla Rolfsen ved Fakultet for teknologi, kunst og design om ulike typer praksis ved egne fakulteter og utdanninger: Finn Aarsæther orienterte om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) / arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) ved Fak. LUI (utdanningen skiftet navn som følge av ny forskrift om rammeplan i 2012). ABF startet opp som et pilotprosjekt ved tidligere HiO og Universitetet i Stavanger i Bakgrunnen var et stort behov for førskole-/barnehagelærere, samtidig som det fantes en stor reservearmé av potensielle kandidater til utdanningen ved at det i barnehagene er tilsatt svært mange assistenter. Det tas nå opp 80 studenter årlig ved HiOA, og studiemodellen er spredt til flere andre universiteter og høgskoler. Studenter som tas opp må ha generell studiekompetanse/ realkompetanse, minst to års relevant praksis, være tilsatt i barnehage i minst 50 % stilling og ha avsatt minst 40 % av sin stilling til utdanningsvirksomhet gjennom de fire årene utdanningen strekker seg over. Studiet er basert på forpliktende samarbeid med arbeidsgivere, lokale veiledere og barnehagen som læringsarena. Dvs. at den enkelte students utvikling skjer parallelt med at resten av personalet i barnehagen trekkes inn i utviklingsarbeid og diskusjoner om kvalitet i barnehagen. Dette virker i sin tur inn på utdanningens utforming, læringsformer, vurderingsformer mv., hvilket igjen har betydning for hvordan program- og emneplaner utformes. Aarsæther pekte bl.a. på følgende faglige konsekvenser av ABLU ved fakultetet/instituttet: Arenaene for de faglig tilsatte ved HiOA utvides, ved at møtet med praksisfeltet er ikke begrenset til praksisoppfølging av heltidsstudenten, og der det er månedlige samlinger i barnehagen der fagstoff drøftes in situ og utenfor komfortsonen for den faglig tilsatte. Økt kontakt med profesjonsfeltet gir økte muligheter for praksisnært FoU-arbeid. ABLUs klare intensjon om studentmedvirkning gir også økte muligheter for studentinvolvering i faglig tilsattes FoU. 94

95 10 Etter 7 8 års erfaringer med arbeidsplassbasert utdanning er konklusjonen at ABLU må sies å være organisert på en måte som ivaretar samme faglige standarder som den interne heltidsutdanningen. Innvendinger som er kommet mot utdanningen, bl.a. gjennom NOKUTs nasjonale evaluering av førskolelærerutdanning (publisert i 2010) og fra tilsatte ved HiOAs utdanning, er blitt tatt seriøst, og det er ikke noe som tilsier at utdanningens program- og emneplaner ikke holder samme standard som planverket for campusstudentene. Sturla Rolfsen presenterte eksempler på ulike praksisformer i studier ved Fak. TKD: Masterstudiet i produktdesign: I studiet inngår det et obligatorisk emne, MAPDPRA Practical Training (20 sp), som er et praksisemne. Praksis går over 12 uker, og studentene er selv ansvarlige for å skaffe seg praksisplass (egenpraksis) i et relevant designfaglig firma, en bedrift, et forskningsmiljø (offentlig eller privat) eller annet. Denne prosessen starter ca. seks måneder før selve praksisperioden begynner og følges opp av emneleder i form av veiledning i forkant og underveis. Studentene oppfordres til å velge et miljø hvor det allerede finnes designfaglig kompetanse. Bachelorstudiene i ingeniørfag: I de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning, nedfelt fra forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, vektlegges profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter. Realfag, teknologifag og samfunnsfag er integrert på en god måte i utdanningene og bidrar til at ingeniørfaglige problemstillinger behandles og løses helhetlig. Studentene møter både teori og praksis og ser dette i sammenheng. Praksis inngår i ingeniørutdanningene på ulike måter. Utdanningene har tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Undervisningen er laboratorienær og praksisnær og setter den teoretiske undervisningen i et anvendt perspektiv. God kontakt med næringslivet åpner muligheten for å tilby relevant ingeniørfaglig studiepoenggivende praksis. Bacheloroppgaven (20 sp), som er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen, skal etter planverket være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal gjennom oppgaven vise at de behersker ingeniørprofesjonen. De skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studentene får god veiledning, hva enten oppgaven utføres i tilknytning til en ekstern institusjon eller ikke. I tillegg kan det inngå studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Dette er ikke obligatorisk, men et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Emnet skal gi studentene erfaring med ingeniørers arbeidsoppgaver og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav til praksisen er at studentene må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Praksisinstitusjon kan være bedrift, etat, organisasjon eller annet sted hvor ingeniører arbeider. Studiepoenggivende praksis i en praksisinstitusjon er en læringsarena på linje med annen opplæringsvirksomhet. Ingeniørutdanningsinstitusjonen har ansvaret for innhold, kvalitet og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonen skal samarbeide med praksisinstitusjonen, slik at praksisen gir helhet og sammenheng i studentens opplæring. Veileder i praksisinstitusjonen må ha/tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner for å gi opplæring og veiledning under praksisperioden. Bachelorstudiet faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk (FKH): Etter forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, som bl.a. gjelder for høgskolens faglærerutdanning i FKH, skal praksisopplæringen tilsvare 70 arbeidsdager i praksisskolene i løpet av den 3-årige utdanningen. Praksisopplæringen skal være veiledet, 95

96 11 vurdert og variert. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset faglærerutdanningenes fag og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studentene skal ha praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskole og annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. I HiOAs faglærerutdanning i FKH inngår det praksis i grunnskolen (1. og 2. studieår) og i videregående skole, folkehøgskole og andre voksenpedagogiske miljøer (3. studieår). 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i formgiving, kunst og håndverk og 1-årig praktiskpedagogisk utdanning (PPU) i drama og teaterkommunikasjon: I de to PPU-ene ved Fak. TKD inngår det praksis i begge semestre. I den påfølgende diskusjonen ble bl.a. følgende trukket fram: Ferdighetstrening og praktiske øvelser inngår i svært mange av HiOAs profesjonsutdanninger. Slik trening skjer gjerne internt (på høgskolen). Ferdighetstrening/praktiske øvelser defineres dermed ikke som «praksis» ut fra den vanlige definisjonen, der det som regel forutsettes at praksisen skal finne sted eksternt (utenfor høgskolen). Tverrprofesjonell praksis og teampraksis blir stadig viktigere i yrkessammenheng. Her må profesjonene trekke veksler på hverandres teoretiske og praktiske kunnskaper og erfaringer. På disse områdene vil det være svært aktuelt å utvikle nye og innovative praksisformer. Her ble det også vist til Finn Aarsæthers orientering om ABF/ABLU, som har vist at det er mulig å gå på tvers og «sprenge rammene». Det må tas i betraktning at mange av studentene er svært unge når de går ut i praksis. God veiledning både fra høgskolens side og på praksisstedet er avgjørende for at studenten skal få et kvalitativt godt utbytte av praksisstudiene. Det må satses mer på opplæring av praksisveiledere ute i praksisfeltet. Finansiering av praksis og (økonomisk) kompensasjon til praksisveiledere er også noe som må diskuteres. Det ble pekt på at KD ønsker at uh-institusjonene skal utvide praksisvirksomheten, jf. det som ble referert fra møtet i UHRs Utdanningsutvalg i februar i år. Dette må også sees i sammenheng med resultater i kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsene ved HiOA, og studentenes vurderinger av praksis/praksisstudier som er kommet fram i Studiebarometeret. Oslo, 14. april 2015 / 30. april 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland 96

97 5 Eksempler på referater fra institusjonens doktorgradsutvalg (siste året) 97

98 Referat Møte i HiOAs doktorgradsutvalg (DGU) Tirsdag 30. oktober 2014 kl møterom PA 301, P46. Til stede: Forfall: Fra adm.: Frode Eika Sandnes (leder) Dag Jenssen Randi Wærdahl Ingunn Sandaker Lars Inge Terum (til 14.20) Ragnar Nordlie møtte for Ragnar Audunson Trine B. Haugen (fra 13.20) Oddgeir Osland Tanja H. Nordberg Gro Markeset (observatør) Ragnar Audunsson, Astrid Bergland, Olav Eikeland, Joron Pihl, Peter Maassen. Morten Irgens Mette Torp Christensen Avd. STU (til DGU-sak 8/2014) Anne Berit Faaberg (ref.) Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden Innledningsvis presenterte Morten Irgens seg for DGU. Han tiltrådte stillingen som forskningsdirektør ved HiOA fra 1. oktober. DGU 13/2014 Orienteringssaker: a) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning b) Statsbudsjettet for 2015 nye rekrutteringsstipendiatstillinger c) Kurs i forskningsprosjektledelse a-b ) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Statsbudsjettet for 2015 DGUs leder gjorde kort rede for disse to sakene, i hovedsak om rekrutteringsstipendiatstillinger,der HiOA etter forslaget til statsbudsjett er tildelt 4 nye stillinger fra De foreslåtte stillingene er øremerket til profesjonsfag, og ingeniørfag er spesielt fremhevet. Med de 7 stillingene som HiOA ble tildelt for inneværende år, vil høgskolen dermed få 11 nye stillinger over to år, om forslaget blir vedtatt. c) Kurs i forskningsprosjektledelse Det er sendt ut invitasjon til forskningsgruppelederne til kurset som holdes 24. og 25. november. Kurset er nå en pilot som må finne sin form, men det tas sikte på å holde kurset med jevne mellomrom. Kurset er fulltegnet. 98

99 2 DGU 8/2014 Diskusjonssak: Arbeidet med HiOAs kvalitetssikringssystem (KSS) - DGUs leder opplyste innledningsvis at NOKUTs oppfølging ved HiOA finner sted ved institusjonsbesøk september Til dette møtet i DGU var det lagt fram skisse til systembeskrivelse, sammen med et notat med lesemerknader og spørsmål, samt et utkast til mal for rapportering. Mette Torp Christensen, Avd. STU, orienterte om skissen og oppbyggingen. Hun ønsket innspill fra utvalget og programmene innen 7. november, slik at et endelig forslag til skisse kan legges fram til DGUs siste møte dette semesteret, 27. november. I dette møtet vil DGU ha sin siste runde med innspill til KSS for forskerutdanningen. Etter dette skal denne delen (3. syklus) inngå i den samlede systembeskrivelsen for HiOAs KSS som skal legges fram til styrebehandling 10. februar Christensen la vekt på at den delen av systemet som styret skal fastsette, bør ligge fast og ikke være så detaljert at sak må legges fram for styret ved mindre justeringer. Det er videre viktig å avklare tydelig hvordan DGUs egen rolle i arbeidet skal legges opp og beskrives. Intensjonen er at DGU skal gi råd til styret, og gi kommentarer og merknader til de rapportene som er lagt fram fra programmene og fakulteter/senter. DGUs medlemmer kommenterte den framlagte systembeskrivelsen og opplegget for rapportering: Skissen er foreløpig noe i overkant preget av omtale av utdanningsdelen, og for lite for forskningsdelen. Dette må bearbeides videre slik at forskningsdelen og deltakelse i forskningsaktiviteter framstår tydeligere. Systemet må være dekkende om begge disse delene. Et annet område som må tydeliggjøres mer i beskrivelsen er veiledningsdelen, og hvordan veiledningens kvalitet best kan sikres. Ansvar og roller må være entydige, selv om programmene har ulik tilknytning i fakultetene (forankret enten i ett institutt, eller fakultetsovergripende). Det er godt mulig beskrivelsen her bør forenkles noe, slik at det overordnede faglige ansvaret klarlegges (dekan eller senterleder), med rom for delegasjon av ulike oppgaver både til lokalt DGU, til instituttleder og/eller programleder, avhengig av programmets organisering. Den foreløpige skissen rommer mye rapportering. Det er viktig at systemet legger opp til å bruke den rapporteringen som allerede er innarbeidet i programmene. Systemet bør ha mer vekt på selve tiltakene enn på rapporteringen. Det er avvikshåndteringen som må komme tydelig fram, hva som faktisk gjøres når noe ikke er som det skal. Ordningen med såkalt tilsynssensor virker ellers noe fremmed, slik dette er beskrevet nå. Representanten for stipendiatene hadde flere kommentarer: Det må gjøres rede for hvordan veiledere utpekes og hvilke kriterier som benyttes. Veileder må ha sitt fokus på det stipendiaten arbeider ut fra. Det kan også tydeliggjøres bedre hva de ulike rapportene skal brukes til. Tilbakemeldinger må brukes, og disse må nå de riktige personene. Framdriftsrapportene bør heller ikke bli for omfattende. Det var ønsker i utvalget om at man ikke benytter betegnelsen «ph.d.-student» i systembeskrivelsen, men at man heller bør bruke «stipendiat». Forskningsdirektøren frarådet bruk av «stipendiat» da det er en stillingsbetegnelse som ikke bør blandes med selve programgjennomføringen og studieløpet i forskerutdanningene. 99

100 3 «Kandidat» eller «ph.d.-kandidat» er et annet alternativ. Andre institusjoner i sektoren, samt KD og UHR, benytter enten doktorstudent eller doktor(grads)kandidat. DGUs leder anbefalte at man i dokumentet benytter «forskerutdanning» i stedet for «3. syklus». Det var tilslutning til dette, samt til å innarbeide definisjoner innledningsvis i dokumentet. Administrasjonen arbeider videre med forslag, og sjekker videre i sektoren, om hvilken betegnelse som best bør benyttes for de som er tatt opp til HiOAs forskerutdanning. Mette Torp Christensen oppsummerte innspillene som blir tatt med til en endelig systembeskrivelse som legges fram til neste DGU-møte, 27. november. Hun ba bl.a. om å få innspill om det er eksisterende rapportering i programmene i dag som kan gjenbrukes i systemet, og som dermed bør inngå i systembeskrivelsen. Et annet forhold gjelder stipendiatenes mulighet til enkelt å kunne gi tilbakemeldinger, også anonymt, om noe ikke fungere. En slik mulighet bør finnes. Christensen viste også til at den delen av systemet som gjelder administrative runtiner og prosedyrer vil bli diskutert mer inngående med saksbehandlerne i forskerutdanningssekretariatet (FUS) i møter 6. og 20. november. Det holdes eget møte med Stipendiatforum om systemet, berammet til 21. november. Innspill fra alle disse møtene vil foreligge før DGU sluttbehandler saken i neste møte. Mal for rapportering ligger på nettsidene, og de av programmene som ønsker det, kan prøve denne ut allerede nå. (Frist til Avd. STU er 14. januar 2015). Det kan gjerne gis tilbakemelding direkte til saksbehandler (Mette) om hva som fungerer/ikke fungerer i malen. Vedlegg (3): Notat (med lesemerknader til skisse), skisse til systembeskrivelse for KSS for forskerutdanningene, utkast til mal for rapportering. DGU 11/2014 Diskusjonssak: Kartleggingen av inntakskvalitet DGU var invitert til å oppsummere og konkludere rundt funnene fra kartleggingen. Saken måtte av tidshensyn utsettes til neste utvalgsmøte DGU 14/2014 Diskusjonssak: Eksterne evalueringer av ph.d.-programmer ved HiOA. DGUs leder innledet til en første diskujson i DGU om saken: Et system for ekstern evaluering av programmene må legges opp, der det må avklares hvilken innretning dette skal ha. Ved UiO er syklusene på 5 år, men skalert ned til deltema, dvs ikke full gjennomgang hvert 5. år. Dette er èn mulig modell. En annen modell er å benytte ekstern fagperson som følger programmet over tid og gir råd om hva som bør gjøres som oppfølging/evaluering. Det kom innspill om en modell kjent fra USA, der programmene får akkreditering for hhv. 3, 5 eller 7 år, avhengig av robusthet, noe som tvinger fagmiljøene til å tenke strategisk. De eksterne panelene som benyttes i underveisevalueringer nå gir i alle fall nyttige råd til videre arbeid, og synliggjør via avvikene man finner hvor mulige problemer kan ligge. Forskningsdirektøren pekte på at tidspunkt for evaluering har betydning: Det kan være slik at evaluering er viktig i en tidlig fase, før man har uteksaminert mange kandidater, for å kunne 100

101 4 korrigere kursen og se på hva man har fått utrettet så langt osv. Problemstillingene blir da hvordan evaluering kan være til hjelp for programmet i den aktuelle fasen, samt hvilket mandat man skal ha for evalueringen da. Viktige avklaringer for et evalueringsopplegg for forskerutdanningene er da både syklus, fase og volum (hele eller deler av forskerutdanningen). Utvalget kommer tilbake til saken og mer konkrete forslag/tilrådinger i vårsemesteret. DGU 15/2014 Diskusjonssak: Underveisevalueringen NIFUs delrapport 2 Det var lagt fram forslag til diskusjon og evt. uttalelse fra utvalget knyttet til forslagene til framtidig utvalgsstruktur i HiOA, jf NIFUs delrapport 2, kap. 4. I DGUs diskusjon av saken ble det bl.a. lagt vekt på følgende: - Utvalgsstrukturen må være logisk i forhold til aktuelle oppgaver, og hva som er gjennomførbart. Oppbyggingen nå forutsetter et sentralt DGU, med koordinerende oppgaver. Følgelig bør det fortsatt være et doktorgradsutvalg på institusjonsnivået. - Utvalgene bør få større vekt på strategiske oppgaver. - Utvalgsmandatene må være gode de nåværende mandatene bør revideres. - Når doktorgradsprogrammene nå er etablert, bør DGU dvs. programmene - overta ansvaret for å godkjenne emneplanene. Studieutvalget er naturlig høringsinstans. - Ekstern deltakelse i utvalgene er svært viktig - Det kan gjerne avholdes fellesmøter med FoU-utvalget, evt. også Studieutvalget, med jevne mellomrom Et revidert forslag til uttalelse i tråd med diskusjonen i utvalget ble sendt ut etter møtet. Det var ingen merknader til dette forslaget, og følgende uttalelse fra DGU ble oversendt sekretariatet for underveisevalueringen innen fristen, 13. november: DGU ser behov for fortsatt å ha et felles organ på institusjonsnivået for å drøfte tverrgående tema og utviklingsoppgaver for HiOAs doktorgradsprogrammer. Ekstern deltakelse i utvalget er nødvendig og viktig. Etter at doktorgradsprogrammenes oppbyggingsperiode med tilhørende planprosesser er gjennomført, bør DGU overta ansvaret for utvikling og godkjenning av programmenes emneplaner. DGU ønsker å ha Studieutvalget som samarbeids- og høringsinstans i dette arbeidet. For å styrke det strategiske samarbeidet ser DGU at det kan være nyttig å ha enkelte fellesmøter med FoU-utvalget på institusjonsnivå, evt. også Studieutvalget. Mandater må være godt gjennomarbeidede og tilpasset de aktuelle oppgavene for utvalgene. Oslo 5. desember 2014 Frode Eika Sandnes Morten Irgens 101

102 Referat Møte i HiOAs doktorgradsutvalg (DGU) Tirsdag 27. november 2014 kl møterom PA 659, P46. Til stede: Frode Eika Sandnes (leder) Ivan Harsløf møtte for Dag Jenssen (til 14.45) Ingunn Sandaker Joron Pihl Ragnar Audunson Oddgeir Osland Tanja H. Nordberg Peter Maassen Andre deltakere fra fakultetene: Marit Haldar, Fak. SAM (for Randi Wærdahl) Fred Arild Pettersen, Fak. LUI (for prodekan) Mona Kolstø Otnæss, Fak. HF (for prodekan) Forfall: Fra adm.: Dag Jenssen, Randi Wærdahl, Lars Inge Terum, Astrid Bergland, Trine B. Haugen, Olav Eikeland. Morten Irgens Mette Torp Christensen Avd. STU (til DGU-sak 8/2014) Anne Berit Faaberg (ref.) Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden Grunnet flere forfall fra fakultetenes faste deltakere, og siden DGUs sluttbehandling av kvalitetssikringssystemet var hovedsak, møtte Haldar, Pettersen og Otnæss etter avtale med dekan/prodekan i de aktuelle fakultetene. DGU 16/2014 Orienteringssaker: a) Møtedatoer for våren 2015 b) Møte med Stipendiatforum 21. nov a) Møtedatoer for våren 2015: 29. januar, 5. mars, 23. april, 11. juni b) Møte i stipendiatforum Prorektor meldte kort at det nettopp var holdt et godt og nyttig møte med Stipendiatforum, der KSS var hovedtema, men der også andre sentrale saker var tema. DGU skal få en mer utfyllende tilbakemelding i neste møte. 102

103 2 DGU 8/2014 Diskusjonssak: Arbeidet med HiOAs kvalitetssikringssystem (KSS) - Det var lagt fram en revidert skisse til kvalitetssikringssystem for forskerutdanningene, til en siste kommentar- og behandlingsrunde i DGU. Innledningsvis ble terminologi tatt opp som tema, jf diskusjonen i forrige møte: Ulike begreper brukes, bl.a. av KD, NOKUT og UHR, mens det er behov for å finne ett sett begreper og holde fast ved dette i HiOA. DGU konkluderte med at begrepene ph.d.-kandidat og forskerutdanning skal benyttes. Mette Torp Christensen, Avd. STU, orienterte deretter om den reviderte skissen og oppbyggingens ulike deler. Dette er nå DGUs siste runde for justering av KSS for forskerutdanningene, som del av systembeskrivelsen for KSS ved HiOA. Christensen opplyste at det er foreslått å innføre 6-årssykluser for evaluering. Dette vil bli endelig fastsatt av styret ved behandlingen av KSS i møtet 10. februar. Videre opplyste hun at den sentrale ressursgruppa for KSS-arbeidet ønsker å beholde fem kvalitetsdimensjoner også for forskerutdanningsdelen, ikke fire som først foreslått fra DGU. Med noe rydding i hva de de ulike dimensjonene skal fange opp, kan det fungere. Konklusjon blir at disse kvalitetsdimensjonene da benyttes: Inntakskvalitet, infrastruktur, programkvalitet, faglig utbytte og samfunnsrelevans. Christensen presenterte videre oversikt over roller og ansvar som er vedlagt i egen tabell. Hun ønsket innspill til hva som skal være generell beskrivelse og hva som kan være ulikt mellom programmene. Dette er vurderinger som DGU må gi innspill til. Det var enighet om at oppstartsfase/oppstartsseminar er ett felles tema. Videre tidlig rolle- og ansvarsavklaringer, framdriftsrapportering med oppfølging (evt. midtveisevelauering) og sluttfase/ sluttlesning. SPS, med HiOAs eldste program, benytter sluttlesing. SPS har også sine årlige fellessamtaler med kandidat, veileder og programansvarlig. Dette oppleves som veldig nyttig og fungerer godt. Fak. SAM bruker midtveisseminar, og har gjort nyttige erfaringer med det, ved at disse bl.a. fanger opp problemstillinger som ikke har kommet fram i framdriftsrapportene. Hovedregelen om minst to veiledere vil kreve opprustning på veiledningskapasitet, og flere ønsket innspill til tiltak. Prorektor og forskningsdirektør viste til at flere tiltak kan være aktuelle for å sikre både veiledningskapasitet og -kvalitet: HiOA kan lage et eget tilbud eller benytte veilederopplæring ved andre institusjoner. Fakultetene kan også holde årlige veilederseminar eller delta på slike utenfor HiOA (knyttet til program). Det må stilles krav til veilederrollen: man kan ikke kan gå rett inn som hovedveileder i forskerutdanningene uten å ha tidligere erfaring fra veiledning. Rekruttering av flere veiledere må også bli tema. Avklaring av veileder er svært viktig, at det blir definert et klart ansvar for hvor dette skjer og hvem som avklarer. Kandidatene må som fast regel knyttes til en aktiv forskningsgruppe. Et tydelig ansvar for dette må ligge hos programmene, ved dekan/senterleder. Det var flere som kommenterte det de mente var systembeskrivelsens fortsatt sterke vinkling mot utdanning. Forskerutdanningens særpreg, inkludert tilknytning til forskermiljøene, blir fortsatt ikke beskrevet så spesifikt som den gjerne burde. Det er viktig at forskningsdelen får den plass den skal ha i beskrivelsen, selv om den vanskelig lar seg operasjonalisere på samme måte som de øvrige utdanningsløpene. Gode indikatorer og metoder er viktige, men gode rutiner er aller viktigst. Det må blant annet legges 103

104 3 stor vekt på å sikre at ph.d.-kandidatene får samme informasjon og tilgang til infrastruktur som andre tilsatte. Det er viktig at konkret oppfølgingsansvar legges på et så lavt nivå som mulig, for å gjøre oppfølgingen enkel. Prorektor viste til slutt til den videre behandlingen av saken: Studieutvalget skal behandle revidert forslag til KSS i en siste runde midt i januar. Han skal delta på møtet, og vil sørge for å kalle inn DGU til et ekstra møte, om det skulle bli forslag til substansielle endringer som DGU bør involveres i. På dette tidspunkt er det ikke noe som indikerer dette. Vedlegg (2): Notat og revidert skisse til systembeskrivelse for KSS for forskerutdanningeen. DGU 11/2014 Diskusjonssak: Kartleggingen av inntakskvalitet DGU var invitert til å oppsummere og konkludere rundt funnene fra kartleggingen. Saken måtte av tidshensyn utsettes til neste utvalgsmøte Oslo 26. mars 2015 Frode Eika Sandnes Morten Irgens 104

105 Referat Møte i HiOAs doktorgradsutvalg (DGU) Torsdag 29. januar 2015 kl møterom PA 659, P46. Til stede: Forfall: Fra adm.: Frode Eika Sandnes (leder) Dag Jenssen Ingunn Sandaker Ragnar Nordlie møtte for Ragnar Audunson Trine B. Haugen Finn Aarsæther møtte for Olav Eikeland Oddgeir Osland Tanja H. Nordberg Peter Maassen Ragnar Audunsson, Astrid Bergland, Olav Eikeland, Joron Pihl, Lars Inge Terum, Randi Wærdahl. Morten Irgens Mette Torp Christensen Avd. STU (til orienteringssak KSS, sak 2 og 3/2015) Anne Berit Faaberg (ref.) Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden DGU 1/2015 Orienteringssaker: a) Arbeidet med HiOAs kvalitetssikringssystem (KSS) - Tilbakemelding etter Studieutvalgets behandling. Sluttføring av styresak. b) Oppsummering fra møte med HiOAs stipendiatforum c) Spørsmål om graden æresdoktor ved HiOA d) Forslag til plan for arbeidet i DGU for vårsemesteret a) Arbeidet med HiOAs kvalitetssikringssystem (KSS) DGUs leder gjorde kort rede for saksgangen etter årsskiftet: Studieutvalget behandlet saken 14. januar. Det ble da bare gjort justeringer, og ingen substansielle endringer i forslaget som DGU fikk presentert i møtet 27. november. Det reviderte kvalitetssikringssystemet skal behandles i styremøte 10. februar, før oversending til NOKUT innen fristen 18. mars. Mette Torp Christensen, Avd. STU, opplyste om at for utvalgene fastholdes nå de mandatene som gjelder ut denne styreperioden. Endringene for utvalgene må meldes senere, når dette arbeidet er kommet i mål. 105

106 2 b) Oppsummering fra møte med HiOAs stipendiatforum Det ble holdt et lengre møte med HiOAs Stipendiatforum 21. november i fjor, med prorektor som møteleder. (Orienteringen var satt på dagsorden i forrige DGU-møte 27. nov., men måtte utsettes av tidsmessige årsaker.) Hovedsaken i møtet var behandling av kvalitetssystemet. Andre aktuelle tema ble tatt opp i møtets andre del, med følgende saker til oppfølging (hovedpunkter): - Mottaket av stipendiatene som nye kolleger varierer for mye. Det er klart behov for forbedringer enkelte steder, slik at mottaket fungerer godt, og stipendiatene integreres i miljøet både faglig og sosialt. Ulike tiltak bør vurderes, i kontakt med Avd. HR. - Det er eksempler på at stipendiatene ikke får skriftlige tilbakemeldinger om vedtak som berører dem og deres gjennomføring, f.eks. vedtak i lokalt DGU. Det mangler både generell tilbakemelding om utfall, og skriftlig utkvittering av dette. Dette skal alle programmene ta på alvor og følge opp. - En del av stipendiatene savner skikkelig innføring i administrative systemer og ordninger som de har bruk for, som systemet for reisebestilling, levering av reiseregninger, og driftsmidler til disposisjon for deres arbeid i utdanningsperioden. - Stipendiatene ønsker mer og bedre informasjon rundt tilsettinsgforholdet og pilktarbeidsdelen, gjerne ved felles retningslinjer, der dette er aktuelt. Det er viktig å skjerme stipendiatenes arbeidstid og holde denne knyttet til gjennomføringen av ph.d.-programmet. Bruken av stipendiatenes pliktarbeidsdel må være relevant og gjennomtenkt. Prorektor viste til at flere av de omtalte områdene må være tema for oppfølging og tiltak. Samtidig er det laget gode og hensiktsmessige rutiner på mange områder allerede. Det er derfor viktig å fange opp de gode ideene på tvers av programmene. Instituttlederne og andre personalledere for stipendiatene må også få verktøy for å gjøre sin del av jobben Prorektor og forskningsdirektør varslet at det burde settes av tid til en bredere diskusjon rundt pliktarbeid og disponering av pliktarbeidsdelen i HiOAs forskerutdanning, der en av flere innfallsvinkler er HiOAs egenart som en arbeidslivsnær institusjon. c) Spørsmål om graden æresdoktor ved HiOA Saken utsettes til senere diskusjon, da medlemmet som meldte saken hadde fått forfall til dette møtet. d) Plan for arbeidet i DGU i vårsemesteret Det var sendt ut utkast til arbeidsplan for DGU for vårsemesteret. Det ble reist spørsmål ved hvor ansvaret bør ligge for gjennomføring og ledelse av disputas, samt ordningen for kreering. Rektor har fra starten av hatt ansvar for ledelse av disputas, mens kreering fortsatt er lagt til HiOAs styre. Dette synes ikke lenger så hensiktsmessig med flere etablerte ph.d.- programmer, økende antall disputaser og mulighet for delegering til fakultetene. Administrasjonen varslet at disse forslagene vil bli tatt med i arbeidet med revisjon av ph.d.- forskriften, med sikte på endring som foreslått. Imidlertid er forskriftsarbeidet noe forsinket, grunnet andre presserende oppgaver. HiOAs erfaringer fra medvirkning i nasjonale forskerskoler kan være et annet tema å ta opp. DGU 2/2015 Diskusjonssak - Utsatt sak: Kartleggingen av inntakskvalitet Oppsummering av materialet fra programmene. DGUs konklusjoner og anbefalinger 106

107 3 Sluttbehandling av saken sist høst ble utsatt i to møter, grunnet at arbeidet med KSS måtte ha prioritet. DGU drøftet funnene og materialet fra kartleggingen første gang i møtet 30. september i fjor. Det var da enighet om at administrasjonen skulle lage en oppsummering av materialet, og DGUs gjennomgang av dette, som basis for konklusjoner om funn og oppfølging. (Notat fra oktober 2014 var sendt ut til møtet.) Konklusjoner og anbefalinger fra DGU skal inngå i kvalitetsrapporten for studieåret Flere kommenterte saken og oppsummeringen: - Prosedyrene som er laget ser ut til å virke som forutsatt. Materialet i denne omgang reiser ikke behov for større tilak, men inntakskvaliteten bør ha oppmerksomhet framover. Programmene er i en oppbyggingfase med vekst. - Det bør fortsatt arbeides med koordinering av tilsettings- og opptaksprosess. Intervjuer er viktige. Det må være åpen og klar aksept for å la være å innstille kandidater, om man er i tvil. Risikovurdering av prosessen kan være tema for gjennomgang, for evt. å identifisere fellesnevnere å være oppmerksomme på - om slike finnes. - Utlysingstekster kan bli for generiske. Det bør drøftes om disse bør tilpasses bedre til de aktuelle forskningsgruppenes behov, og deres interessefelt/langsiktige planer. - Sakkyndige utvalg kan også gjøre for dårlig arbeid. Det må være aksept for evt. å be om vurdering fra et nytt utvalg. Det er gjort slike erfaringer allerede. - Utvegelse av de gode kandidatene er kjernespørsmålet, og dermed hva som er en god kandidat. Det bør arbeides videre med å finne både suksesskriteriene og evt. frafallskriteriene, på tvers av programmene. - Veiledningskvalitet og veiledningskapasitet er viktige tema med voksende aktivitet på alle programmer. Det var enighet om at å få fram fakta og grunndata er viktig for å bringe arbeidet videre. Behovet for evt. å standardisere krav bør drøftes nærmere, men også ambisjonene på programmenes vegne. Prorektor oppsummerte hovedfunnene som følger: - Det er ikke gjort alarmerende funn gjennom kartleggingen i Prosedyrer og rutiner ser ut til å virke som forutsatt. - Det må være aksept for å velge å ikke innstille noen, om tvil er til stede - Det bør ses på parametre som evt. kan indikere frafall - HiOA har foreløpig lite volum i ph.d.-programmene. Med økende volum bør inntakskvalitet og at det rekrutteres riktig til programmene være tema også i fortsettelsen. Til kvalitetsrapporten for 2013/2014 er DGUs oppsummering følgende: «DGU anbefaler fakulteter med tverrfaglige forskerutdanninger å lage gode rutiner for tilsetting og opptak til program som ikke legger ph.d.-kandidatene til last. I notatet «Ph.d.-kandidater ved HiOA - Kartlegging av inntakskvalitet - Oppsummering», kommer det fram spørsmål om det kan «være tegn på et mulig problem om man alltid ender ut med å innstille noen. ( ) Det må framstå som legitimt for våre sakkyndige utvalg å velge å ikke innstille noen også, om tvil er til stede. Noen rutiner for dette bør utvikles, slik at dette framstår som en reell valgmulighet» (notatet s. 3). DGU anbefaler at det lages slike felles rutiner. I tillegg anbefaler DGU sikring av god kvalitet i det sakkyndige arbeidet og klargjøring av retningslinjer for hele rekrutteringsprosessen, inkl. utlysninger. Institutt for adferdsvitenskaps løsning med løpende tilsetting og opptak forutsetter gode rutiner for å ivareta fellesinformasjon som er viktige for de som blir tilsatt i stipendiatstillinger og de som bare er tatt opp på program. Dersom det ikke allerede gjøres, bør ph.d.-kandidatene som er tilsatt som stipendiater ved HiOA få 107

108 4 informasjon om HiOAs introduksjonskurs for alle nytilsatte tilbud om kurs, som Introduksjonsdag for nytilsatte, BIT-opplæring, og opplæring i Limesurvey, for å nevne noe» DGU 3/2015 Diskusjonssak - Kvalitetsrapportering ph.d.-programmene for studieåret (Frivillig rapportering) Kommentarer og innspill til rapporteringen Vedlegg: Utkast oppsummering fra Avd. STU. Rapporter fra fem av programmene. Til møtet hadde Avd. STU levert forslag til oppsummering, basert på frivillige rapporter for studieåret fra fem av de seks ph.d.-programmene. DGU var invitert til å uttale seg til rapportene, funn herfra, og anbefale tiltak overfor HiOAs styre. Kvalitetsrapporten for skal legges fram til behandling i styremøtet 10. mars Saksbehandler Mette Torp Christensen, Avd. STU, gjorde rede for arbeidet. Hun mente at rapportene treffer godt mht. tema i kvalitetsarbeidet, og at man ser problemstillinger på tvers. De fem kvalitetsområdene som er definert for rapporteringen, ser ut til å fungere godt i praksis. Fra DGU var det kommentarer til arbeidet: - Det er viktig at alle observasjoner med substans tas inn selv der man synes det ikke er noe nytt å rapportere. Dette vil bl.a. dokumentere at man er oppmerksomme på de ulike delområdene, og tar grep om nødvendig. - Opptaksarbeidet er komplisert når flere institutter er involvert i et fakultetsovergripende program. Det er vanskelig å samordne tillsetting og opptak ved disse programmene. - Framdriftsrapporter for den enkelte kandidat bør gi det sentrale rådatagrunnlaget til rapporteringen. For DGUs egen oppfølging kan aktuelle tiltak være: - Vurdere kurs- og emneporteføljen, bl.a. i lys av ressurser - Ta opp en bredere diskusjon rundt pliktarbeidsdelen og disponering av denne. Til kvalitetsrapporten for ble DGUs uttalelse som følger: "DGU anbefaler at styret tar kvalitetsrapporten for forskerutdanningene til orientering og vil informere om at utvalget vil jobbe med følgende tiltak det kommende året: - at fakultetene utarbeider gode rutiner for- og kvalitetssikrer felles informasjon til ph.d.-kandidater om studieprogram og ansettelsesforhold - at det utarbeides noen felles rammer for kvalitetssikring av kurstilbudet i felles opplæringsdel og finne løsninger for god tilgjengelig oversikt over aktuelle kurs. - at utvalget tar opp til drøfting innhold og utfordringer med tilrettelegging av pliktarbeidet og vurdere om det er behov for noen felles retningslinjer for HiOA" DGU 4/2015 Diskusjonssak - Studiepoeng for deltakelse på ph.d.-kurs uten paper. Evt. behov for felles retningslinjer. Saken ble utsatt grunnet forfall for deltaker fra programmet som har initiert saken. Eventuelt: 108

109 5 Det ble reist spørsmål knyttet til praksis for lunsjdeltakelse før disputaser, og om kandidatene skal møte komiteen her, før disputasen, evt. om dette krever felles retningslinjer ved HiOA. Prorektor har ledet flere disputaser i senere tid og gjort gode erfaringer med dette, der felles lunsj kan gi en fin inngang til selve disputasen og «bryter isen». Prøveforelesning har ofte gått i forkant, og vil kunne være et felles tema. Fagtradisjoner kan være ulike, også her: Det er viktig at kandidatene selv kan bestemme om de vil delta eller ikke (Praksis ved programmet i atferdsanalyse). Praksis for felles lunsj er hentet fra andre norske institusjoner, men er ellers ikke vanlig utenfor Norge. Det var enighet om at det ikke er behov for felles retningslinjer her, siden det bl.a. skal være mulig for kandidaten å avstå fra slik deltakelse. Oslo 26. mars 2015 Frode Eika Sandnes Morten Irgens 109

110 Referat Møte i HiOAs doktorgradsutvalg (DGU) Mandag 4. mai 2015 kl møterom PA 659, P46. Til stede: Forfall: Fra adm.: Frode Eika Sandnes (leder) Dag Jenssen Olav Eikeland Ingunn Sandaker Astrid Bergland Ragnar Audunson Joron Pihl Lars Inge Terum Randi Wærdahl Oddgeir Osland Thea Bertnes Strømme møtte for Tanja H. Nordberg Peter Maassen Trine B. Haugen (vara kunne ikke møte), Tanja H. Nordberg. Morten Irgens Mette Torp Christensen Avd. STU (til sak 6/2015) Anne Berit Faaberg (ref.) Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden DGU 5/2015 Orienteringssaker: a) Kort orientering om Meld St.18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (Strukturmeldingen) b) NIFUs rapport om forskergrupper i UH-sektoren (Arbeidsnotat 2/2015) c) Kort oppsummering fra prorektor og forskningsdirektørens runde til HiOAs forskningsgrupper d) Framdrift i det pågående arbeidet med NAV-prosjektet: Etablering av Senter for arbeidsinkludering SFAI e) Eventuell virksomhetsoverdragelse av NIBR-SIFO f) Spørsmål om innføring av graden æresdoktor ved HiOA a) Orientering om Meld St.18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (Strukturmeldingen) DGUs leder gjorde kort rede for noen signaler fra meldingen som påvirker akkrediteringskravene i forhold til HiOAs universitetssatsing, og rammevilkårene for ph.d.-programmene. For ph.d.- programmene gis det signaler om at en del programmer er for små og smale i forhold til hva som bør være ønsket størrelse og faglig bredde. Regjeringen ønsker å skjerpe kravene på disse områdene, og ikke bare for nye programmer, men også for eksisterende programmer etter en 110