SNO. 1 er _---~---'..+.~ ... > ~ Johs. Andenæs: Universitetet og samfunnet Jul Låg: Hva har vi i Norge råd til?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. 1 er _---~---'..+.~ ... > ~ Johs. Andenæs: Universitetet og samfunnet Jul Låg: Hva har vi i Norge råd til?"

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 INNSINDTI.BOKI.R nrl.vor."'-k F,"", 1 M I.l (i 1:'1 Olav Dalgard: Europei,k drama fd antikkcntil n;ali~nl\.:n (Orion-hokene) { \/IIRS/lFI,\,FORI.I(,11.tan,,\hraham,en: Naturvern Og \':Issdrag Johan (jaltun)!: IT - ell super'makt i q.:'rden,s:lllifllnnct (i IU) V 1>.1 Ill. "alalo)! (ncr sa:rtn kk av lo,er, f"r,k rifter O,l! hest C III IlH.:bcr IIl.V.,... ( '() M A J.,-IISI:'N A IIUA 1.1.IS (,'l' J) /;'S,\, Fl' R, :'1..\1 /V Kli "-ln:iiii,iiulkntutkij:lln Sellran Vllosikirja 21> Postgirokonto nr, I S6 29 Bankgiro nr "Samtiden» utkomrlll:r Illed lo ht:l'tcr om :het. Arsahonnell1ent 35 kr hos bokhandlere, p;"1 postkontorer, i forlaget eller direkte fra ekspedisjonen. For!agsentralens tidsskrirtavdeli ng, Boks 600'), Ltlerstad, Oslo 6. Telefon 6X n 00,!'or studenter og skoleelever er priscn pr. :'tr 25 kr (direkte fra ehpcdisjoncn eller fra forlagct (tlf ) mot studiehel is). 4,:'>0 kr pr. hefte. I\lanuskripter til "Samtiden» hes sendt til rcd;lksjollell, adr. Il. Aschehoug & Co (W. NIga:tnl), Sehesteds gt..1, ()Sl" I, hvor rcdaktnrcll og redaksjonssekretæren, magister I gli Ivcter;'IS, trelle, hver tirsdag kl 1\--1,1 Telefon ')0. Redaksjonen er ikke an "':trllc' Inr Illlhl'lldl!n,,"".,~rll" IIlc'rlr\~~ nd Ik~l' flllnl' sted uten tillatelse fra rcd-.. CII RIST/A.V I:J IJR,\" FOR 1"l<i (A O/JI:'N lia VN I l\loderne slavisk Litteratur. Red. lian~ I lertel og Toni I.iversage (Documentar.tJ > ~ --l )00( O t<1 Z ':t t<1 )1j --l l"'l _---~---'..+.~ ''''~..;J N Johs. Andenæs: Universitetet og samfunnet Jul Låg: Hva har vi i Norge råd til? Fil/It AII/æs: Rød utfordring Per Ottestad: Reserver og forbruk av r<lstoffer John Gustavsen: Samene - en truet minoritet Håkon Meyer: 9.april 1940 og Quislings statskupp... Inger Heiberg: Olav Aukrust og vår tid 81. ÅRGANG r 1 er 1972

2 t. ~. <J. april 1940 og ~.#0 ( Quislings statskupp Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Vidkun Quislings navn ble el internasjonalt symbol for forræderi, og :'ir\akcn var fremfor alt kuppet den lj. april Lagmannsretten, ho~esterett og det norske folks!lertall trakk de samme slutningene. Man var overbevist om at statskuppet var resultat av et p:"t forhtmd planlagt forræderi og at Quisling var en hrikke i det tyske krigsspilkt, p:"\ forh:lnd innviet i at aksjonen mot Norge skulle komme og nt\r dell skulle komme, at Quisling gjennom,"i tilby sin hjelp til kuppel hadde ptlskyndet dette og at han fra den tyske maktens side, det vil si fra Hitler" side, var lovet som belønning regjeringsmakten i Norge. Dermed var det klart at han som norsk offiser hadde hegått forræderi mot ~itt land og sitt folk. Leser man det dokument som heter (Strafk~ak mot Vidkun Ahraham l.auritl Jonsson Quisling» forekommer del aldeks klart al s:hel lal'.mann l':rik Sn!Lm S\)111 statsadvokal ~.--- Annæus S,-=hjodl p;\ forh:"md var overbevist om hans forræderi. Som stahadvocil"b'enyttet advokat SChjlldt d;;-nne forhtlnds dom til med kraftige midler:\ fremstille forræderen som en makthungrig, hensynslos "el visk og sjofel ka ra k ter. Ltler min oppfatning, - hygget P:I lesning, samtaler og til en viss grad medopplevelse i er tiden inne for en delvis revisjon av det bilde av Vidkun Quisling som lagmannsrettens behandling etterlot. Silt egentlige statskupp gjennomførte Quisling under det ufrivillige opphold i BerlIn so~e..!:.enj9-!o.: Dit var han til en -viss grad«'deporteft" av Terboven. men det lyktes ham ~\!"ti kontakter (Raeder, 'Rosenherg: men ogs:l Hitler) og fullmakter. som forte til at Terhovens riksddsplun ble veltet og hans plan om ;1 «innsette» Jonas Lie som NS-fører ble henlagt, mens Quisling stegvis overtok en maktstilling, som inge~ nordmann~~~_~~_hatt ~nderjlrhllndfl::r: han t~kktsin-h[md Diskwjvllell vm Quislillgs persoil og rolle i IIorsk POlilikk blll.ha fra lid ti/ anllell opp pa Il)'. Forjallaell av dt'lllle elrtikke/ell, Hiikoll Me\'f:>r({ 1896J, Jl)1Il har el annet >.111 mil dei -autori,er/e". rar i,ill lid fu "d"11 gal... lldm N, Fur /lj.jo lell' hull ell kit'lit mallll i liorsk arheiderhevege/.\'e. }full mellte sideli ell hull gjenl1011l samarheid med okku[lusjollsmukten gjorde t'fi [losiliv illl1.\'atsjijr jijghevege/sen. liull har skreve! adskilligt' huker håde for og e/lt'r krigeil. hi,u,,,!:"t Ullllet SYII" (/9571, og har i IIlUllgt' lir I',ert ho,mll i,""ve/'i;;e, 9, april 1940 OK Quislingl" s/a/skl/f'!1 den lovgivende, utøvende og ddvis ogstl dommelh.k makt. Sallllldl~ hadde han ingen :~Lreu.iR!!ete~:<;ol~l ~orte til disse in"titlhjonel storting, regjering og domstol. LaglT1-ann Solem spurte ham: «Dere kunne ikke sette i,jenno!ll en lov med Vidk un ()lii"ling" navn u!l(kr medmin re en hadde passat Terhoven og var ~odkjenl av ham"" ()~ Quisling svarte: «Det var den almindelige arheids~li1g~, (;j~!l!lllll1 fl opprette denne dohheltmakt realiserte Ilitkr et av "ine pl)lili~ke prinsipper. I rettens, folkets og utlandets oprfatnin~ val' kuppet den IJ,,lpril 1940 heviset for hans forræderi. Tyskerne hi"to ham Il!:, utell lkm hadde han ikke hatt mulighet for ~I ({overta "tahillakten", Og det \<tr Hitler som gjennom den tyske minister Rriiuer krevet av kongen P;I Elverum, at han skulk akseptere en regjering ()ui"ling, I 1'0!thll Il I indignasjon over de uforskammede og hykler"ke ty"ke kra\ hadd..: regjerinl!en NYl!aardsvold natten til 9. april avviq det tv"ke ultilll:ltum og hesluttet - i en ennå i ~ag uklar form for Illohili"ering -,'t U krigen. Quislings første handling denne dag var ti erklære landet-, I()\- ~ lige regjering avsatt, kreve av oherst Hans lljorth regjeringen" ar- 1" l restasjon og stille under ansvar enhver som fulgte regjeringens mobiliseringsheslutning. Klarae kunne i et folks ~1Ylle en nor"k olti"er ikkl' hegii forræderi under en krigssituasjoll. Statsminister Nygaardsvold og utenrikslllini~ta Koht hadde ulld..:! stortingets mote pti Hamar samme dag fore"li'ttt, at man "trak" "kulk snke forhandling med tyskerne. Stortinget hadde gitt "in til"lutnilli' og hadde oppnevnt forhandlere til ti histi'l regjeringell, Men i og 1111:d Quislings «overtagelse av statsmakten» stenl!k han veien til en kg,!! forhandling og hindret muligheten av ti reali-;ere "tortingeh he"lutning på Hamar. Søker vi sannheten i dag, kan vi med sikkt:rhet "i: ()ui"linl! val' iui' pfi forhånd informert om at aksjonen mot Nor!!e ~kulle komme den l) april. Hitler hadde ikke p~\ forhilnd I!itt Oui~linl.' en pla,,~ i ahiont:rl Falken'~ts stah. 'S(;"m kdet aksjonen, hadde tkke ordre ()I~~-;I,illvende Quisling. Sendemann Br:iuer, som selv hk'fut~len(llg()-\-~rrillet av aksjonen, selvsagt-helter ikke. i\k"jonen Ill()ll'\()rge\~r ledd i kampen mot England, meget mot Hlik'rs~e, men p;-"k) Il~ UeT""TtV('k engelsk-iranske henstillingene lil regjeringene i 0,,1\) og Stoekholm om li tillate gjennommarsj over Narvik-Kirurla for ;1 histfl Finland under vinterkrigen 19:\9/40 og "allltidig "toppt: dell svenske malmtransporten til Tyskland. i\hjollerl mot Norge 1';11' kraftig tilr{\det av admiral Erich lbeder ('llill luddt:!-.<lnukt!11..:d Quisling og støttet ham), Ahjllllt:n \ilk ~e" ~;I~t 11;1 kllllllllt:l 1I1..:1"1 t:t

3 IIUf\(J1l Jt'.lf"vt'r,. 446 am,endelse av ell~r samarbeide med Quisling. Og det er :t gjore ham Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 alt/~r ~tor ære, nar lagmannsrettsbehandlingen etterlot inntrykket, at aksjonen var et resultat av Quislings henvendelser og forslag i Berlin ~g ~kulle ha til mål å skaffe Norge en tyskorientert regjering Quislng. I Forst elter at Hitler til sin forargelse hadde mott motstand hos ko~g: og regj~ring ---: motsatt forholdet i Danmark - og etter at QUlslJng med sm tale til det norske folk om kvelden den 9. april hadde "overtatt statsmakten», aksepterte Hitler denne losnin~, tross sendemann Brauers energiske rl)rsøk P,I ;1 hindre dette, U nde~r de nærmeste dagene hid,ro Br~uer aktivt til opprettelsen av Administrasjonsddet, som.li1an I BerlJn mente kunne bety en tilfredsstillende preliminær ordnlog m~d. kongen, k~pitulasjon og dansk ordning. Med god hit I~rsk samvittighet lot Hitler Quisling falle - mot hans meget energiske protest. 6-dagersregjeringen var slutt. Under.disse dagene hadde Quislings forsøk P,I,I stoppe krigen i!'40~ge m~es. Krigen fortsatte frenlti1ltpii u!;isj6nen-oen(0. JU~l. Men det var jo ikke S,I, at regjeringen Nygaardsvold ville ha kn~,. Der var åpenbart ingen aktiv krigsvilje hos den norske regjenngsledelsen - i et avrustet land med skifte av militærledelse som forste oppgave. ~ohttelegraferte til sendemann Briiller stortin~ch bl. f'l. dskiip lillt.lrhalldlill!! ", Og han 101 legasjonen-h l; i Berlin helt til Hitler ga den norske sen ~ema,nn Scheel ordre om,i forlate Iand~L Men - Tom sagt - Quis IlOgs Inngrep, akseptert av Hitler, stengte veien for en forhandling. Det forhold, at Quisling ikke var informert om aksjonen ~ mot Norge og ikke på forhånd var tildelt noen rolle i aksjonen, som selvsagt.hel~er ikke var fremkalt av hans samtaler i Berlin, kan ikke endre o~platnmgen av ham: ~ten tvil~_quis~in~~_onske den 9. april ti.~io~rt: at. d~,r ble fakt.lskj5!igstil~.~~!1d_0.'~nd_el_ M.eJlieri- for-quisling karak,tenstbke overdjnlensjonenng av egne handlinger, erklærte han: ujeg lolle det som en klar og uavviselig plikt fedre/andel» Under rc:ttssaken forklarte han, al han ved en fredsats}oii-li~)s'tii'ilcr reddet Nordcn fr~1 vinteren 1939/40:"1 dele Polens skjebne, og han betraktet seg som Norges redningsmann gjennom kuppet 9. april. Det 1Oi=bTtre't 11ans liv I de etterrljlgen~-atto-rket gjennoll1-sln1iiltde dom ikke f?r~to. den fredsinnsats han gjora-e.men ved skjebnens ironi kor;lhan' til a hindre en fredsforhandling istedet for,1 stoppe en kri!.!. * * * ~ Forrædernavnet har i v;lr lid vært brukt Of! misbrukt over alle grenser. Fur, under og eller 2. verdenskrig har ~n hysterisk forræder- " frykt skylkt over landene, forræderne kan regne\ i 1I1illiollt:f, Illtle/l nasjonale bevegelser og ekstreme ideologier har man u\lan\e1ig "etl presumptive eller aktive forrædere. Quisling var grepd av blllgen, i hans øyne var <qnarxistregjeringen Nygaard~vold» en fnrrædem: gjering, mot justisminister Trygve Lie forshkte han :"1 reise en land,, forræderprosess. Og da Terboven høsten 1')40 forhud de polili\ke partiene og sa, at nå gikk veien bare over Nasjonal Samling, ultalte Quisling i en tale den 4. oktober, at «de som ikke vil grl veien over NS i dag er forrædere mot det norske folk». I Russland sendte Stalin gruppe etler gruppc, helc I.cnin\ gallde garde, offiserskorpset, ambassadorer og diplomater, polilieh kdere, de. etc. til fengsel, leir og død som forrædere og "pioner. I Ty... kland fylte Hitler konsentrasjonsleirene med menn av alle opp()si~j()n... retninger som forrædere. Overalt søkte man 5.-kolonner, men Louis de Jong som har skrevet en utmerket bok om de tyske 5.-kolonner medgir, at det har vært ytterst vanskelig ti finne slike. Lller hankrike... nederlag overtok visestatsministeren, general Pelain regjering"ledelsen, og en kapitulasjonsregjering var tvunget til ri samarbeide med fienden. Alle blede forrædere, Petain, Darlan, Laval, osv. I Belgia ble kong Leopold avsatt som landsforrætjer fordi han ble hos silt folk. D" japanerne hadde bombet flttten i Pearl Harbor hle over IlleIlIlesker av jar;lnsk orrrillnelse sall i ko/hi,:nlr;l,>jon... kir i ( ;t1if,,/ nia under krigstiden som preslimplive forrædere. I J ugo"lavia, hvor Ante Pavelic i Zagreb drev massemord pti serbere og hvor laildet lihtes opp i delstater under tysk, italiensk og kroatisk ledelse. krydde del av forrædere, tvunget til kamp mot eller samarbeid med ulenland... ke okkupanter og andre innenlandske forrædere. Opproreren Tito, "om fomldte den unge kong Paul, slo ned med h,hdeste h,"lnd Kroalia" «frihetshelt» Pavelie, henrettet M ichailovic for forrædask samarbeide med italienerne mot tyskere, og slutteli!:" i "in nye makhtilling hev ut de stalinske agenter og forr~ldle den stalinske kollllnuni... mcn, ble til sist president og landsfader. LI gammel engelsk rim "in: Treason doth never rrosrer. What's the rea.s()n'l For il' it doth, than none dare call it Irea,on. Del er ikke vanlig i Norge,\ se Quisling i internasjonal saml1lenheng, han er folkets onde tind og han er en ab,olull,entralfigur, h;lue i etterkrigsårenes internasjonale litteratur om masscl"orncderiet og I ~en hysteri~~e.!.ettsforf0igcj5en av mennesker, sumavslutl.c:l Norges okkupasjonshistorie. «Straffesak mol Vidkun A. J.. J. Qui... -

4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 /I ilk () 11 Meyer 44S ling» - p[1 650 kvartsider - er et monument over kvaliteten av denne Illa~sl:forræderiaksjon..'\lIe visste fra første dag at dødsdommejl,kulle komme til anvendelse _... _-- * * * Enn{1 etter snart 60 :I?'er personen Vidkun Quisling en intenst om~tridt mann, for ~Illange folkeh onde tllld, for andre en av sin gencra\jons,tore hegaveher, ll1en samtidig en mann, som!cv-t:illl'i~': (iu t t~l j ~nn';~~j()n;~fr(;m~i;1 tisk, filoso fisk -rolllan tisk droill meverden. '\lcn der er Ol!S;\ tkm, som cnld i dag ser haln som den mest klart-... kuende og k;~raktersterke st~;ts(~:;;nn i'n~'d~~ i dette-;1rhundre.-oct torde v-ære"sikkcrc'al netlop'p1i'~ins's'tore beg~lvelse,~hi.ln'sureåfistiske og virkelighetsfjerne forestillingsverden, hans egenartetc erfaringer og hans interesse for stllre vyer, langt mindre for hverdagens krav, hans karakter og hans tilhengere~ tro ptt karakter og evne, hos denne ~ tterst innesluttede mann skapte en selvovervurdering som i høy grad hidro til hans ulykke: tt,e seg selv som en av forsynet utvalgt leder. lian... mangdrige venn hedrik ~tz sa engang om harn: «Quisling er det_::dl<:.~t~ ll1enne,ke jeg har truffet i mitt liv». I':rik So!cm spurk i Ictlt:ll: «Var I'rednk Pryl/ Ikrc~ vell Il'! " og ()uislillg svarte: «Ilvi.s man har venner!» - og forklarte, at han helt fra guttedagene hadde \tilt S;ol hoye krav p:t vennskap, at kravene aldri hle oppfylt, bare i sitt dtesk ap motte han oppfvllelsen. I hans kolde uvirkclighetsverden Illcd Jens loeallstl-tc-rordringcr'!cver ingen av oss. Men~ vi har alle mott hans urokkelig hengivne disipler, fasil: i troen. Tro er den faste overbevisning orn det man ikke vet. Ofte rokkes den heller ikke av I'iten, Men hva vi i dag vet 0111 Quisling for og under den 9. april 1940 er l'aktisj,; ikke forenlig med \Iik tro. * * * ()ui"lillg~ fljrra~deri v;lr sclvfolgelig ideologisk bestemt, og like,dv~agt var det at han ikke hadde til hensikt ~'\ skade folk og land. Det er n;ppe av maktbegjær. ';in'g~cnavforsyi1ct utvalgte redningsmann, som griper inn. Til hans filosofiske ideer horte idealiseringen av nordisk rase, bestemt til en ledende verdensstilling - en tro han hadde møtt tilsvarende hos Alfred Rosenberg. Det var hans tro at han hadde forst;ltt en av Gud tilrettelagt utvikling av livet og det menne \kdige <;amfunn, og ut fra sitt utilgjengelige filosofiske system kunne han IeJe utviklingen, forene tidens sterkeste bevegelser og utforme et 11\ It tlg idl:l:11 ~lahs\'qcm. - okollorni"ke Ol! s(hialc detaljer V;lr ikkl: 1). april} J OR Qui,\/,s statskupp hans omrtlde og den marxistiske materialisme og den forvirrede liht: ralisme m~ltte overvinnes. Det er hinsides all mening :1 betrakte ham , ,----,:-'~"---.,.-- - o " som_en selvisk_.j..12.~i.kt.:"t~etjer).som for ti oppn:1 makt og berike"-e p:'t l:;ekostning av folkets interesser var rede til :1 hruke alle midler. iv1en hverken klar tanke, rask handlekraft eller virkelighetserkjennehe hørte til hans spesielle egenskaper. Derimot stor evne til ;1 fabulere langt ut over virkeligheten, i fantasien omforme stat og samfunn uten hensyn til faktiske sosiale forhold og sosial mak l. Og en overordentlrg tro P:l seg selv, sin karakter, sin evne, sin i'tntklige overlegenhet og retten til :1 handle eller sin overbevisning. Derfor,ok te han dit 11\"lr han mente :t finne felles ide Ol! tro. Den 9. april 1940 hadde han JO :Ipenbart ikke erkje'r1f(fen n;~;:'ti;ke virkelighet. M~t mot sin vilje tvang d~hurl1tit.-t:.n viss e~kjeniictscilnoer01kt.illa,jonen" :h. * * * Quislings vei fra ungdommen til han var da 53 :'tr - hadde fort ham fra oppfatning til oppfatning, overbevisning til overbevi... Iling. tro til tro - en kroket vei-med egenartede erfaringer, slik tilfellet v;tr med millioner av L'uropeere under (kn forste halvdel a\' detll' :irllllfldre, MCfl... idefl dc~elllhcr 1')22 v;lr Mlf\~olini il I>IlCC 1 ILdl;l, siden januar 1933 var Ifitler der h.ihrer i TySkland. Da Quisling var ntldd til overbevisningen at deres seirende og veivisende hevegehe ideologisk!.-store drag falt sammen med hans egne forestillinger. søkte han kontakt med den. I 1939 gjorde han tilnærme"'e til den tyske nazismen (ikke den til ham). Tre nordmenn histo ham: Illin\t Olaf Fermann, norsk forretningsmann i Hamburg, langt mer den noe kvasivitenskapelige Englandsbekjemper Hermann Harris {\all. undertiden bosatt i Berlin, Og han formidlet kontakt til forretning\ mannen Albert Viljam Ilagelin, hosatt i Dresden, (ijennof1l Ilagdin fikk han kontakt-1l1~dtlans Viilhdm Scheidt, som arbeidet i Alfred Rosenbergs Nordische (iesellschafl. RO~l! var en filosof av han, egen art, med ham kunne han resonn~'~en"()r et tanke- og ide omrtlde, som stt ut som deres kiles verden, og Rosenberg ble den mann som satset prl Quisling. Mere sentrale menn som (;iirlng, Gobbels, Ribbentrop og mennene i Reichskantlei synes han ikke :t hatt personlige kontakter til. Og Hitlers dor var jo ikke :Ipen for enhver. Men futesjefcn, admiral Raeder var en mann av stor hetyd ning. Med ham fikk Quisling kontakt idesemher 1939 og spesielt var Raeder interessert i spørsm;llet Norge, fordi han var den mann som tross Hitlers bestemte nøytralitetsonske for Norden, anst\ et angrep rtr\r()rgckr~~~,r(i(ti~kn\ldvcndip.,1 tbeillher Fn9 kom Qui,ling tri

5 Håkon Meyer Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Berlin pti innbydelse av Hermann Harris Aall. IL-D. Loock mener, at den tyske marineattaeheen i Oslo Richard Sehreiber hadde lært,l kjenne Seheidt i Berlin i oktober. Scheidt hadde forestilt ham for Rosenberg, som talte ideologi og filosofi med ham og gjorde ham oppmerksom pti den interessante filosofen i Oslo. Schreiber forr:ni?let kontakten til Raeder, og Raeder hadde behov for offiseren QUislIng, ikke for filosofen. Han skulle overbevise Hitler om nødvendigheten aven aksjon mot Norge. Quisling talte etter eget sigende meget dtlrlig tysk. Hagclin ble hans Berlinertolk - lilen enhver som har opplevet forholdet Quisling-Ilagelin pti nærmeste hold vet, at hva den tause tcj~i1larkingen ikke kunne I"{I sagt ga bergenseren Hagelin fritt og :I~eidim uttrykk for - «Quisling mener, Quisling vil -» og den tause fllann tidde videre. Rellen fikk seg forelagt en mcngde papirer til helysning av Quislings samtaler i Berlin, neppe verd reltens dctaljgranskning. Hovedvek ten mtl jo ligge P'\ to punkter: Quisling tok personlig initiativet til disse kontakter og samtaler, og den 9. april var resultatet at hans tre rl\dgivere Scheidt, Schreiber og Hagelin anvendte ham til et \tatskupp. De.!... ynes i dag ubctingct riktig, Idr "I'ulk og Land» ( ) skri~'cr: ((Vi kjenner ikke til at noen NS-mann - muligens bortsett fra Ilagelin - er blitt dømt for ti hatt noen del i eller vitende om hva cnn Quisling Illtllte ha forctalt seg før okkupasjonen. Vi har snakket med mange av de svært ftl som pti den tid var aktivt med i partiet, men vi har ikke truffet en eneste som ikke var like forbauset som oss over de beskyldninger man rettet mot Quisling om samarbeide med Tyskland forut for invasjonen». Etler alt å dumme er det berettiget ti g;"1 enn;1 et stykke til. Disse.\all1laler falll sled ulef/ al Quislings nærll/este medarbeidere inllen.y.) kimle lil delll.lleller ikke da han pti motet av NS-rtldet og fylkesfnrerne den 7. april 1940 talte om den overhengende krigsfare, synes han ;1 ha nevnt dem. Ikke underlig da, at hans medarbeidere høsten 1945 ikke trodde pti advokat Sehjødts avsløringer. Den 13. desember 1939 kalte Hitler til seg Rosenberg, han ville vite n('vaktig-;(hvordan Quisling tcnkte seg en aksjon». Den 14. drøftet R,;eder og Rosenberg sporsmttlet, samme dag var Quislini'Seheidt og Hagclin hos Hitler. Quisling nevner at Hitler <"Ipnet med en 20 minutters monolog og uttrykte sitt ønske om ~l bevare Norden nøytralt. hva Raeder ikke ønsket og Quisling ikke trodde mulig. Quisling skal deretter ha gjort rede for nødvendigr<>'en av et sf,)rgermansk forhund' - Men Quislings behov og I-It..:rs interes.. _ 1:'1 pti det 450 (j. II/Jril/W() og Q/iisling.1.1/11/1'/../111/ 1 tidspunkt ikke der. Quisling ville 1':'1 utløsning ror sin rorhitrclse mer at den marxistiske regjering Nygaardsvold fikk silte og intrigere med England, at Stortinget skulle komme «ulovlig» sammen ijanuar IlJ40 med forlenget mandattid, at det avrustede Norge lå som et militært vakuum, mens avrustningspolitikken fortsatte. Selv understreket han under rettssaken at hans kontakt til Hitler tjente fredsaksjoner. ~~, som Hitler, ønsket forsttlelse mellom Tyskland og England. men o: e b1tkkztvarrkkctjertlig ttjrcctog-gcrnl;lnsk --forbun"d -m~llom dem. Men fremfor alt hevdet han at han hadde form,ldd Hitler til :'\ ptmrke Moskva for å m slutt P'\ Vinterkrigenmcc(Finl;lIl"d. Han hadde ikke villet engasjere NS i hjelpearbeideuq.!:..iinland.:. Da de engelsk-franske henvendelsene kom til regjeringene i Oslo og Stockholm om gjennommarsj over Narvik-Kiruna til Finland, fryktet han åpenbart at den sterke sympatien for Finland skulle forlede dem til ;1 tillate gjennommarsjen, eller da den kom for.annen gang, til li avgi lamme protester og så la det skje. Han var overbevist om at Norden da skulle bli krigsområde umiddelbart. Og å. hindre dette ((var min annen hensikt med min reise til Berlin». Han var ikke den eneste. Svinhufvud. Sven Hedin og flere forsokte. Sven Hedin.-soll1 /litler lyttet til antagcjil! 111~-r-crln-til nocn annen ll1ann't~<~()r(jen~t;tfe)'!l!er se/! in/!cn rcdn;;;~...- d;ld. Tvertoni-, ettetf1eamsoraavvrste-hitlcr absolutt ;love pre... s p:t Moskva og henviste til den tysk-russiske pakten. Heller ikke tillot den norske og den svenske regjering noen gjennommarsj og innen kra\'et enntl helt var oppgitt, kom fredsslutningen, ikke minst ved den innl1\ telse som den russiske ambassadør i Stockholm Alexandra Kolontay og den svenske regjering øvet. Quisling medga i relten ti ha sagt: «Da ( de n~diske_~gjeringene uten annet enn protester sk ulle tillate slik gjennommarsj) e~ det et spørsmål om vi vil avfinne oss med en-'sij'k hisl-l;-rje~(ei--kan-det hende VldånnerTegJerTng-Ug-.~i"cr (;SS til motverge og kaller Ty<,kland til hjelp». Hva hadde han bakom seg? En fullstendig uhetydelig gruppe, der ingen kjente til hans forhold i Berlin og enda mindre noen kjente til at en fransk-engelsk gjennoml11arsjplan over Narvik kunne tjene som <lrsak til statskupp, regjeringsdannelse og tilkalling av Tyskland til hjelp. Det er rorst:klig at Hitler ikke var innstillet p,\ ti anvende denne t'abulator som en sentralfigur i sin aksjon mot Norge. Men Quisling var under rettssaken overbevist 0111 sin redningsaksjon. Det var han som hindret planen om gjennommarsj og dermed hindret at Norge og Sverige ble trukket inn i stormaktskrigen. ((Og jeg betrak- t ter mett "~Iv som N,-rges og Nordens redninpmann. (}g~tl pti dette.;' punk!.»..1 han. «Ve'l. _Il eller allnell til,kikkd,l' hk ieg den 111:11111 "1111 I I!

6 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Jlil/wlI Meyer 452 rl'tkkt Norge og Norden fra ti dele Polens skjebne. Det vil historien Inntil i dag har hi\torien ikke tildelt ham noen slik redningsdtld, og';"1 den horer til hans fahuleringer. De SOI11 satt til doms over ham la vekten p[1 maktbegjær, intriger og k li pp-planer, pti alt som ga bildet a v den k a ra k terlose st reberen. De ville ikke betrakte ham som det han var: en fabulator, en profet av ;'Indel ige dimensjoner i den uinnskrenkete 'ledelse aven troende nasjonalisti,k sekt. Den tilskikkelse han talte om var, n[lr alt kom til alt, en guds kallelse til den utvalgte, Nordens og Norges redningsmann. Denne Quisling har hans anklager og dommer ikke sett. Fanget i forræderhysteriets tjeneste skulle de tjene kravet pti dødsdom. ---*-*-*--~ ~. -.. I!vordan kunne da del \kje, som skjedde 9. april 1940? IUd,møtet den 7. april var tilende. Quislings tro disippel Franklin "nlhhen!"vlte l5 :ir, han hadde LI halv:'!r ikke slit den syke foreren og denne fulgte ham llied noen vcnl1l:r til hotell!\storia. IUdsllledlclllmene og fylkesførerne reiste hjem, i NS redigert~an den 8. april det manifest, som advarte Norge mot er;-overhengende fare og som senere bl e tatt som bevis for, a t man i NS visste mer enn andre. Den 4. april hadde Quisling i København hatt en samtale med Abwehrmannen Oberst Piepenbrock, han ville ha opplysninger om 111 ilit ære forhold. Med sine lysk e kon lak ter og sam la/er innså Q ui.l'/ink le/vsagl hedre enn andre al faren nærmet.1 eg. Den X. a pril I~LJe en inteno.; h lter forsttl at noe var i gjære, landet befant seg i et spenningsfelt. Se~t pti k'\'cld~n -s(l-ktc Fr-anklin Knudsen ham. Quisling var ute O!! gi kk, korn hjcm nærmere midnatt. De som kjenner Franklin K~nl;dsen kan megct vel tenke seg at han fryktet for a~orske m~.ndigheter kunne komme til t~'tcre Quisling og at han, som han skriv'er :ViITcrøreQl'ii,iirig i sikke'r-jict:-han v~tlgte - sier han - hotell Continental. en annonse hadde sagt ham at der var sikkerhetskjeller. Det er kanskje ogstl karakteristisk for Franklin Knudsen, han fryktet de nor~ke myndigheters inngrep og bragte ham i sikkerhet for tyske bomber pti et hotell i sentrum! Kanskje ledet Quisling forsiktig bilen til Cuntinental'? - uer bodde Hagelin, det var sikkert ikke Quisling ukjent. Knudsen tok et enkeltrom i eget navn og smuglet Quisling forbi nattrorticren. Sent "o111 det var og medtatt eltcr sykdom gikk ()!II,!ill~,tr;I~' i 'l'll~ "IlIIdseIl,trakte \e~ P;"Il'1l s()f;1 <J. april g J UK Quislii.. ' slalsk upp 453 I de følgende 20 timer foregikk et aldeles ublodig statskupp a\ høyst ekstraordinær karakter. Herrene syns ~I ha sovet denne dramatiske natt, men da morgenen gdnet den 9. april banket det pti doren. Knudsen tlpnet den ytre dor, der sto en ung mann, 30 ~h, som presenterte seg som Hans Wilhelm Seheidl. lian sukte Quisling og hadde i hans hjem ftltt beskjed om at han befant seg sammen Illed Franklin ( Knudsen. Denne hadde aldri hørt hans navn, aldri selt ham og nektet kjennskap til hvor Quisling befant seg. Quisling svarte ham at han hadde truffet Scheidt i Berlin og ikke hadde noe utalt med ham. Straks etter ringte hustelefonen, en stemme bad Knudsen komme opp p[1 et rom i overetasjen. Der møtte han p[lny Scheidt og med ham en eldre herre i pyjamas, voldsomt opphisset forestilte han seg som Albert Hagelin. Knudsen hadde aldri hørt hans navn, aldri sett ham. I bakgrunnen opptd\dte to tidlig morgen kledde damer, også dis~e ukjente. Selskapet søkte Quisling og den forbausede Franklin Knudsen gikk ned og meldte dette. Quisling medga at han kjente sehkapet fra Berlin og ba Knudsen svare at han gjerne ville møte dem kl. Il. Som forholdet var, leiet Knudsen et dobbeltrom med salong. P[I hotellet hersket virvar, ingen frokost ti LOI, Knudsen gikk en tur P;'I hyen. I-'Iy krysset over hu"tak, lurtvernkanolll:r skjot, men p:'t gatene var morgentrafikken relativt normal. Da han kom tilbake, satt Qui~ling ved skrivebordet. Selskapet møttes klokken II og da Hagelin, likesom Franklin Knudsen, var en ordrik mann og Scheidt ogs;'1 var med, ga alle nå beretning om situasjonen. Scheidt hadde tidlig p;\ morgenen vært i havnen med Sehreiber, de hadde ordre om ti mote staben fra «Bliicher», som n[1 1[1 p[1 bunnen av Dmbaksundet. De ble orientert ombord p[1 en' tysk b[lt, som I~l i havnen med tc!eutru... tning for sta ben. Scheidt og Hagelin var intenst opptatt av den fare som Illohtand og kamp skulle bety for. Oslo - dele Polens skjebne - og det n~crmeste spørsmttl var, hva kunne Quisling gjøre, for ti hindre kataqro fe, redningsmannens rolle. Som vanlig var Quisling mest tau'>. Ved l-tiden ville Quisling orientere seg om stemningen og fllre... lo Franklin Knudsen en tur til forsvarsdepartemenet. Scheidt var der igjen og fortsatte sin virksomhet: timen var inne for Quisling, handlingens time. I tvsk bil kjorte de til Bankplassen. I forsvarsdepartementet hersket forståelig forvirring. Tidlig om morgenen, hadde forsvarsminister Ljungberg og forsyningsminister Lie vært der med regjeringens mobiliseringsordre. Nå var de reist, s~l ogs,i kommanderende general Laake og generalstaben. De tilstedeværende ofti'erer a~1'::"[~~~lbilis~~i~1e-l Oslo-ol11r;hlet linder tnkerne, innrnar... j u;l1ulii!

7 IhilwlI!vi ('rer Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Og Quisling mente at almen mobilisering og krig var selvmord i et urorberedt og avrustet land. De vendte tilbake til Continental. Tyske tropper marsjerte inn gjennom sentrum og skarfet seg adgang til stortingsbygningen. Meldinger om landsetninger og vflpenlossinger gikk inn. Pfi Continental motte de Sehreiber, som sluttet seg til selskapet og understøtlet Seheidt. Franklin Knudsen hadde aldri sett ham tidligere, ikke hort hans navn. Quisling sa i retlen at Schreiper var ham ukjent. Under rettssaken var det ~elvsagt Quisling om ti gjøre ti understråe at han ikke denne dagen var en brikke i tyske hender eller handlet ror tyske intere-ser. J1oldoare opplysninger om dagens løpende samtale mellom de fire personer Quisling, liagelin, Seheidt og Sehreioer har jeg ikke runnet, heller ikke ftttt tibtrekkelig fra dem som har talt omfattende med Seheidt. FrankIin Knudsen var vitne, men gir ingen opplysninger 0111,amtalen, ogstl spdkvanskeligheter var til hinder. Scheidt og Schreiber var ikke vitner i Quislingsaken, Hagelin {Ipnet sitt prov med en crk I;~ring om, at han var under Iegehehandling for hukol1lmc!sestap, hans ["Imv var preget av det. ;\ v de som har va'r! nevnt SOI1l Quislings oesokere den 9. april var hverken hans senere statsd'tder MeidelI og liustad, eller Rishovd og Glasenknapp vitner, og partisekretæren rugles;mg kom først til Continental ved HUO-tiden pti kvelden. H.-D. Looek -~~)'nes' ;1 forutsette'at Quisling pti ettermiddagen meddelte de andre sin plan om ;1 danne regjering. Men det var helt fra den tidlige morgen hans rådgiveres tanke at han var mannen som skulle stoppet mobilisering og kamp, og til det m,ltle han ha «makten». Det kan derror ikke godt v,ere tvil om hvem som var p{lgående, men.2~~s~. lin!! aksepterte rørst rtl ettermiddagen ti danne regjering. Et gammelt o"id "er:-maiig[l-la:;i-71-i"scf]ieht:ij:-und \~'ird gesehoben. ()uisling talte om "rett og plikt», men selvsagt var der ogstl tvil og nolen. Bare gjennom formelt {I overta regjeringsmakten k~_~"ne,han forsøke :I-stoppe mobiliseringen og «redde landet». Men for å overta mak ten, m,1ttc-hiln ~~settc -regjeringen Nygaardsvold. Fredrik Prytz "a i en tale den 17. november 1940, at «For regjeringen ole dannet (9. april 1940) var det blitt meddelt Quisling, at hans regjering ville bli anerkjent de jure av den tyske stat, dvs. at regjeringen Nygaardsvold fra det øveblikk tvskerne satte foten pti norsk jord ville bli betraktet \om ()rprørsregj~ring mot det norske f sfredsvil, ) Quisling Ilndc-r,lreh:1 al 1I1 I r\ " kei de ill re ikke v:lr korrd I, Illell nd kt ikke ti april 1940 OK Quisling\' statskupp ha mtt-delle løfte. Da de offisielle tyske myndigheter ikke kjente til noe slikt oppdrag, hadde han løftet fra Seheidt, og Seheidt bløffet _ den eneste som kunne ha gitt ham løftet var Hitler. I~etien--ug-pfiklt:n begrunnet Quisling med, at der ikke fantes noen ansvarlig myndighet i Oslo og at situasjonen utpekte hans parti, som det eneste som hadde f~ht rett i sin situasjonsbedømmelse. PtI ettermiddagen gjorde Quisling, Seheidt og Sehreiber et n) ti besøk i forsvarsdepartementet. Det var under dette Quisling ringte oberst Hans Hjorth pti Elverum og tclefonisten meldte at stahsjekn søkte ham. Quisling forklarte at regjeringen var pil /lukt, sann"ynligvis til Sverige, og p~lla oberst Hjorth ;1 arrestere den. Dette skje-dde tlpenbart under press fra Seheidt og Sehreiber. De anstl at Quisling kunne etablere den nødvendige autoritet for e-n slik ordre. Men det ~kje.dde i.nnen Quisling var tddt frem i radio, innen han «tok makten», Herrene vendte- tilbake til Continental. Quisling mobiliserte- garden og hirden. Timen nærmet seg. Det er lett ti forst;l at han kjenit: veldig :lllsv<tr og forpliktelse og ikke )!odl kullile se-seg selv ~Olll en utenforst:knde ser ham: ranget, i hendene pti <;ine rttdgivere Seheid!. Schreiocr og Hagelin, tvunget til ti handle egenmektig, s:isom ingen av han, nære medarbeidere innen Nasjonal Samlinl.! var underrettet og vis\te hva som hadde bragt ham i en slik situasjon. 11an kjente ikke Ul at tyskerne P~I dette tidspunkt betraktet politimester Welhaven som den ansvarlige myndighet og at denne hadde i~llt kontå'kt med Oslos ordfører Trygve Nilsen og finansddmann Paul Hartmann. Atter er han i et sluttet rom, uten umiddelbar forbindelse med den virkelighet ~()Ill forcl,1 utenfor. Han utarbeidet sin erklæring, som han skulle avgi i radio og herrene besluttet ti sende Hagclin til sendemann Br~iuc-r 1 legasjonen for ti frl hans bistand til at radioen ole stilt til Quislings disposisjon. Briiuer pil sin side var ukjent med hva som i dagens lop hadde foreg;lll pti Continental og Hagelin var ham en ukjent mann, Han satt sammen med Oberstleutnant Pohlmann, den ene av de to som var sendt opp med det ultimatum SOIll Brauer om natten hadde forelagt regjeringen. Men Seheidt hadde ikke ventet _p~"jiagelin og Brauer. Med freidig bløff hadde han skarret seg adgang til radioen. som dengang lå vegg i vegg med Continental - i den tyske legasjon kunne Brauer og Pohlmann lytte til Quislings erklæring. l Schcldts skikkelse hadde forsynet valgt ham, timen var inne og som han noen m:lne tidligere ddet Norden fra Polens skjebne», menlt: h;ln n:"!' :'\ redde Norge I"r:1 cl IJlInnp:kli!, Ilcdnl:lt'. K:llh il!' K:ll:lsl rilk Olwr\l.

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Thor Viksveen. jens stoltenberg. et portrett

Thor Viksveen. jens stoltenberg. et portrett Thor Viksveen jens stoltenberg et portrett pax forlag a/s, oslo 2011 3 Forord Fredag 22. juli 2011 om ettermiddagen jobber jeg med manuset til boka om Jens Stoltenberg, slik jeg har gjort hver dag de siste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL SAMTALE:

SPØRSMÅL TIL SAMTALE: «Fury» samtaleguide SPØRSMÅL TIL SAMTALE: «Jeg er helt skjelven», forteller en eldre mann meg på vei ut av kinosalen. Vi har sett David Ayers film, «Fury», sammen, og jeg skjønner godt hva han mener. «Fury»

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag!

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag! LEKTION 1 Wer bist du? 1 Hallo! Guten Tag! a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Hallo! Guten Tag! Guten Morgen! Morgen! Tschüss! Wir sehen uns. Auf Wiedersehen! Bis später.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne Parasha 0 Torah Første Mosebok /Genesis / Bereshit Kapittel 4 Kapittel 42 Kapittel 43 Kapittel 44 Kapittel 4 Da to hele år var til ende, skjedde det at farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven. 2

Detaljer