Redegjørelse. Regjeringen Bondevik: Fylkesoversikt. Fylkesvis oversikt over Statsbudsjettet 2006

Transkript

1 Redegjørelse Regjeringen Bondevik: Fylkesoversikt Fylkesvis oversikt over Statsbudsjettet 2006

2 Innholdsfortegnelse Akershus... 3 Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Svalbard

3 Akershus Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket. Utbedring av farleden i Drøbaksundet sluttføres i Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) på Sessvollmoen vil være under videre oppbygging i 2006 og skal være et kompetansesenter innenfor logistikk, forvaltning, sanitet og vern mot ARBC (atom, radiologiske, biologiske og kjemiske våpen). Justisdepartementet er i ferd med å innhente tilbud om etablering av et felles digitalt radiosamband. Første utbyggingsområde er politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Justisdepartementet tar sikte på at området skal være ferdig utbygget og testet sommeren Fra blir det opprettet et namsfogdkontor som administrativt er lagt under politidistriktet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet. Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 3,6 millioner kroner. Størstedelen av økningen (3 millioner kroner) foreslås til det nyopprettede Akershus Fylkesmuseum som er en sammenslåing (?) av en rekke museer i fylket og som fra 2006 overtar forvaltningen av Linderud Gård. Videre foreslås det en økning på 0,4 millioner kroner til Eidsvoll 1814 for å dekke økte driftsutgifter til nybygget ved Rikspolitisk Senter. Akershus Teater har fått en økning i tilskuddet på 0,6 millioner kroner til nærmere 2 millioner kroner i Henie-Onstad Kunstsenter er foreslått med en økning på 0,2 millioner kroner til 6,2 millioner kroner. Noen kulturtiltak: Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med grå bakgrunn. Tall oppgitt i kroner. Tiltak Endring % Eidsvoll 1814 (investeringstilskudd) Henie-Onstad Kunstsenter ,4 % Dissimilis kultur- og kompetansesenter ,0 % Akershus Teater ,8 % Akershus fylkesmuseum ,8 % Eidsvoll ,2 % Fetsund Lenser ,2 % Follo museum ,2 % Totalt Akershus Blå-grønn matallianse NOFIMA AS 3

4 I forbindelse med arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blågrønne sektoren er det vedtatt å etablere et holdingselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med datterselskap i Bergen, Ås og Tromsø. Selskapene dannes ut fra Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS, samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. For å legge til rette for etableringen fra senest 1. januar 2007, er NOFIMA AS (Norsk Fiskeri- og Matforskning AS) etablert i Supplerende verneplan for Oslofjorden delplan Oslo og Akershus planlegges gjennomført. Til utbyggingen av stamvegstrekningen E6 Vinterbro Assurtjern er det ført opp en statlig bevilgning på 30 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts veg på en 5,7 kilometer lang strekning i kommunene Ås, Oppegård og Ski, og er siste etappe for utbyggingen av E6 mellom Svinesund og Oslo. I prosjektet inngår en tunnel på 3,6 kilometer. Nord for tunnelen vil den nye vegen gå i dagen på en 1,2 kilometer lang strekning der dagens tofeltsveg blir benyttet for sørgående trafikk. Sør for tunnelen utvides fellesstrekningen med E18 ved Vinterbru. I tillegg inngår blant annet bygging av gang- og sykkelveger og kryssomlegginger. Utbyggingen vil føre til vesentlige forbedring av miljøforholdene for nærliggende boliger. Det legges opp til å starte anleggsarbeidene i august 2006, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i Til stamvegprosjektet riksveg 2 Kløfta - Nybakk er det foreslått bevilget 100 millioner kroner. I tillegg kommer 70 millioner kroner som forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 10,5 kilometer ny veg som vil korte inn dagens riksveg 2 med om lag 1,5 kilometer. Det legges opp til å bygge firefelts veg på hele strekningen fra Kløfta til Nybakk i én etappe. Samferdselsdepartementet har gitt tillatelse til å bygge firefelts veg med 16 meter vegbredde og midtrekkverk på den om lag 4 kilometer lange strekningen fra Kløfta til Borgen. Arbeidet med å revidere gjeldende reguleringsplan med sikte på å bygge firefelts veg på hele strekningen mellom Kløfta og Nybakk pågår. Delstrekningen Kløfta Borgen ventes åpnet for trafikk i oktober 2006, mens resten av prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2007, går det fram av budsjettforslaget. Til stamvegprosjektet E16 Wøyen Bjørum i Bærum er det for 2006 avsatt i alt 240 millioner kroner til videre anleggsarbeid, fordelt med 120 millioner kroner i statlige bevilgninger og 120 millioner kroner i bompengemidler. Prosjektet omfatter ny E16 på en 5,1 kilometer lang strekning nord for Sandvika. To tunneler med samlet lengde på 2,5 kilometer inngår i prosjektet, som bygges ut i en etappe til firefelts veg med 20 meter vegbredde og rekkverk i midtdeleren. Anleggsarbeidene startet i juni i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i

5 6 millioner kroner er for 2006 avsatt som statlig investeringsramme for stamvegstrekningen riksveg 23 Lier Drøbak Vassum. Midlene vil i all hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak. I budsjettforslaget blir det pekt på at det legges opp til å starte utbyggingen av stamvegstrekningen Gardermoen Kolomoen, på E6, til firefelts veg i løpet av perioden , forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering. For E6- strekningen Oslo Trondheim er det blant annet prioritert en rekke mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafiksikkerhetstiltak. Til øvrige riksveger, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 127 millioner kroner for I tillegg er det regnet med at Akershus får stilt til disposisjon i alt 287 millioner kroner fra Oslopakke 1 og Oslopakke 2. Av bompengemidlene forutsettes det 156 millioner kroner til investeringer på stamvegnettet og 131 millioner kroner til tiltak på øvrig riksvegnett. Den statlige rammen på 127 millioner kroner til øvrige riksveger, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, vil i sin helhet bli brukt til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på kollektivtiltak. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. Ved hjelp av vegmidler, både statlige bevilgninger til riksveginvesteringer og bompenger, vil det i 2006 bli brukt om lag 120 millioner kroner til kollektivtrafikktiltak i Akershus. Innenfor denne rammen prioriteres videre satsing på utvikling av knutepunkter og terminaler, i tillegg til tiltak for å bedre framkommeligheten for busser. Som en del av kollektivtiltakene legges det opp til å starte arbeidene med ombyggingen av Kolsåsbanen i Akershus i Akershus fylkeskommune legger opp til at valg av baneløsning skal avklares ved årsskiftet 2005/2006. Fylkeskommunen forutsetter at det utarbeides en finansieringsplan som gir en rasjonell og hensiktsmessig framdrift i forhold til utbyggingen i Oslo. Saken vil bli lagt fram for Stortinget når det foreligger endelig kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet, og det er enighet om framtidig drift av banestrekningen, heter det i budsjettforslaget. 72 millioner kroner er satt av til sluttfinansiering av jernbaneprosjektet som omfatter nytt dobbeltspor Sandvika Asker og ombygging av Asker stasjon, på Drammensbanen. Anleggsarbeidet var ferdig sommeren 2005, og den nye dobbeltsporstrekningen ble tatt i bruk i august Endringer i togtilbudet vil skje i forbindelse med ruteendringen ved årsskiftet 2005/ millioner kroner er avsatt til oppstart av prosjektet Lysaker stasjon, på Drammensbanen. Prosjektet omfatter 900 meter nytt dobbeltspor, medregnet ny 5

6 jernbanebru over Lysakerelva. Ny jernbane skal samordnes med ny busstasjon og med tilknytning til en egen bane som skal ta trafikk til og fra Fornebu. Konstruksjoner som er nødvendig for Fornebubanens endestasjon skal etter planen gjennomføres av Jernbaneverket, på vegne av Akershus fylkeskommune, som er ansvarlig for utbygging av bane til Fornebu. Innenfor en samlet bevilgning på 48 millioner kroner som Jernbaneverket skal bruke til planlegging og kjøp av grunn, er det satt av midler til blant annet planlegging av nytt dobbeltspor Lysaker Sandvika i Akershus. 35 millioner kroner er ført opp for å sette i gang arbeid med detalj- og reguleringsplan for jernbanestrekningen Kolbotn Ski i Akershus og til arbeid med byggeplan, kjøp av grunn og igangsetting av arbeidet med ombygging av Ski stasjon. Etter de planer som foreligger skal ombyggingen av Ski stasjon, som første byggetrinn, være ferdig i Innenfor forslaget til Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett er det satt av midler til videre arbeid med ombygging ved Strømmen jernbanestasjon. Innenfor den foreslåtte bevilgningen på millioner kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog er det satt av om lag 67 millioner kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog på Gjøvikbanen (Oslo Gjøvik). Dette har sammenheng med at selskapet NSB Anbud AS fra andre halvår 2006 overtar persontogdriften på Gjøvikbanen. Det foreslås en bevilgning på 230,8 millioner kroner til Høgskolen i Akershus. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling ved samme høyskole. Budsjettrammen er foreslått økt med 2,3 millioner kroner knyttet til en utvidelse av jordmorutdanningen. Det foreslås en bevilgning på 477,3 millioner kroner til Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til åtte nye doktorgradsstillinger ved dette universitetet. Det er også lagt inn resterende bevilgning til stillinger opprettet i 2005-budsjettet. I budsjettet for 2006 har Regjeringen foreslått å gi en startbevilgning på 30 millioner kroner til rehabilitering av Sørhellingabygget ved UMB. Det foreslås en bevilgning på 21,9 millioner kroner til Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. NITHs budsjettramme er foreslått økt med 2 millioner kroner. Det foreslås en bevilgning på 1,9 millioner kroner til SALT Baptistenes teologiske seminar. 6

7 I løpet av 2006 vil nesten alle kommunene i Akershus kunne ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Akershus kan bruke ByggSøk til byggesøknader på Internett, skrive ut og sende til kommunen. Det er foreslått ei løyving på 5,40 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet. Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap) Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner. Kommunene i Akershus Vekst i frie inntekter fra Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent. Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,5 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,7 prosent. Kommunene i Akershus anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Viktige forhold som forklarer den noe høyere veksten i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er: kommunene i Akershus tjener noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet. Dette gjelder først og fremst kommunene Asker og Bærum 7

8 kommunene i Akershus tjener på økt skatteandel kommunene i Akershus taper noe på endringer i utgiftsutjevningen, inklusive økning i utgiftsbehovet. 11 av 22 kommuner har en høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2005 til ,5 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Akershus i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 102 prosent av landsgjennomsnittet. Åtte av fylkets 22 kommuner har korrigerte frie inntekter lik eller høyere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Akershus hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner. Akershus fylkeskommune Vekst i frie inntekter fra Akershus fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent i fra 2005 til 2006, som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at: 8

9 Akershus fylkeskommune tjener noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen Akershus fylkeskommune tjener på økningen i skattandelen Akershus fylkeskommune taper noe på endringer i utgiftsutjevningen, inklusive økning i utgiftsbehovet. Finansielle indikatorer Akershus fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 4,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var -186 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på kroner. 9

10 Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto frie oppgavekorr. frie per innb. prosent frie resultat i pst lånegjeld Kommune inntekter frie inntekter inntekter fra fra inntekter av drifts inntektene (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.) Vestby ,1 96 2, Ski ,1 97 1, Ås ,9 96 0, Frogn , , Nesodden ,4 96 0, Oppegård , , Bærum , , Asker , , Aurskog-Høland ,8 93 5, Sørum ,5 95-0, Fet ,8 97 2, Rælingen ,9 96 2, Enebakk ,8 96 1, Lørenskog , , Skedsmo ,2 98 1, Nittedal ,8 98 1, Gjerdrum ,5 97 0, Ullensaker , , Nes ,5 94 0, Eidsvoll ,0 94 3, Nannestad , , Hurdal , , Ufordelt skjønn Akershus , , Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidler kan derfor påvirke veksten i de enkelte kommuner.

11 Aust-Agder Agder heimevernsdistrikt 07, omfattende Aust-Agder og Vest-Agder fylker, videreutvikles med en distriktsstab på Kjevik, Kristiansand. Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett i 2005, ble det bevilget 2 millioner kroner til etablering av et regionalt odontologisk kompetansesenter i helseregion Sør, lokalisert til Sørlandet sykehus Arendal. Det skal drives av fylkeskommunen, eventuelt i samarbeid med øvrige fylker i helseregionen. Det er i 2005 inngått en intensjonsavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Helse- og omsorgsdepartementet som forankrer ansvaret for etableringen og drift av senteret. Det forslås et tilskudd på 4 millioner kroner i 2005 til prosjektering, investeringer og utviklingsarbeid. Fra blir det opprettet et namsfogdkontor som administrativt er lagt under politidistriktet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet. Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner som foreslås benyttet til å styrke Aust-Agder kulturhistoriske senter. Noen kulturtiltak: Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med grå bakgrunn. Tall oppgitt i kroner. Tiltak Endring % Galleri Bomuldsfabriken ,0 % Aust-Agder kulturhistoriske senter ,0 % Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum ,2 % Næs Jernverksmuseum ,2 % Setesdalsmuseet ,2 % Sørnorsk Jazzsenter ,1 % Totalt Aust-Agder millioner kroner foreslås bevilget til utbedring av riksveg 9 i Setesdal, på stamvegnettet. Midlene skal nyttes til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. Innenfor den statlige investeringsrammen for stamvegstrekningen E18 Oslo Kristiansand er det satt av midler for å fullføre byggingen av midtrekkverk på en 3,7 kilometer lang strekning mellom Stoa og Rannekleiv i Arendal kommune. I budsjettforslaget blir det ellers vist til at det tas sikte på at inngåelse av kontrakt for utbyggingen av stamvegprosjektet E18 Grimstad Kristiansand skal skje i løpet av 11

12 første halvår Anleggsarbeidene ventes å ta til så snart kontrakt er inngått. Prosjektet omfatter bygging av 38 kilometer ny firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand kommune. Vegen bygges med 20 meter vegbredde og rekkverk i midtdeleren. Prosjektet skal gjennomføres som et prøveprosjekt for OPS-ordningen (offentlig privat samarbeid). Dette er det siste av tre OPS-prøveprosjekter. For øvrige riksveger, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 42 millioner kroner, medregnet 5 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen. I tillegg er det regnet med at Aust-Agder får stilt til disposisjon 3 millioner kroner i kommunalt tilskudd til delfinansiering av trafikksikkerhetstiltak i Vegårshei kommune. Innenfor denne samlede rammen fullføres prosjektet riksveg 42 Blakstad bru. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres mindre utbedringer. Det er foreslått ei løyving på 15,82 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet. Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap) Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner. 12

13 Kommunene i Aust-Agder Vekst i frie inntekter fra Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,0 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,2 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Aust- Agder er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er: Aust-Agder taper på bruk av nyere kriteriedata. Aust-Agder taper noe på endringen i overgangsordningene. Fem kommuner i Aust-Agder har vekst høyere enn landsgjennomsnittet. Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelige fra 6,8 prosent til -2,3 prosent. Valle kommer i beregningen ut med en negativ vekst som i stor grad skyldes at de taper på bruk av nye kriteriedata og avviklingen av det ekstraordinære skjønnet. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Kommunene i Aust-Agder hadde i 2004 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Syv av fylkets 15 kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet. Bykle er i en særstilling med 208 prosent av landsgjennomsnittet på grunn av betydelige kraftinntekter. Med unntak av Bykle og Valle som har høye skatteinntekter mottar alle kommunene med utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet regionaltilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent. 13

14 Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust- Agder hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner. Aust-Agder fylkeskommune Vekst i frie inntekter fra Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent i 2006, som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. At veksten for Aust-Agder fylkeskommune er høyere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at: Aust-Agder fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet Aust-Agder fylkeskommune taper noe på bruken av nyere kriteriedata, men tjener på endringen i utgiftsbehovet og korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler. Finansielle indikatorer Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på kroner. 14

15 Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto frie oppgavekorr. frie per innb. prosent frie resultat i pst lånegjeld Kommune inntekter frie inntekter inntekter fra fra inntekter av drifts inntektene (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.) Risør ,9 95-0, Grimstad ,0 95 2, Arendal ,2 95 4, Gjerstad , , Vegårshei , , Tvedestrand ,1 94-0, Froland ,8 96 0, Lillesand ,7 95 3, Birkenes ,1 94 1, Åmli , , Iveland , , Evje og Hornnes ,6 98 0, Bygland , , Valle , , Bykle , , Ufordelt skjønn Aust-Agder ,0 97 3, Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidler kan derfor påvirke veksten i de enkelte kommuner

16 Buskerud Utbedring av farleden i Drøbaksundet sluttføres i Arbeidet med farleden i Svelvikstrømmen videreføres. Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03, omfattende Telemark og Buskerud fylker, videreutvikles med en distriktsstab på Heistadmoen ved Kongsberg. Justisdepartementet er i ferd med å innhente tilbud om etablering av et felles digitalt radiosamband. Første utbyggingsområde er politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Justisdepartementet tar sikte på at området skal være ferdig utbygget og testet sommeren Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 2,5 millioner kroner og er fordelt likt mellom fem museumsenheter (Hallingdal Museum, Hringariki, Kunstnerdalen Kulturmuseum, Drammens Museum for kunst og kulturhistorie samt Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker kulturhistoriske museum) som alle har gjennomført regionale konsolideringer. Noen kulturtiltak: Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med grå bakgrunn. Tall oppgitt i kroner. Tiltak Endring % Hringariki - Tusenårssted/Veien (investeringstilskudd) Buskerud Teater, Stiftelsen ,0 % Brageteatret AS ,0 % Blaafarveværket ,2 % Drammens Museum for kunst og kulturhistorie ,1 % Hallingdal Museum ,8 % Hringariki ,6 % Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker Kulturhistoriske Museum ,0 % Kunstnerdalen Kulturmuseum ,1 % Norsk Bergverksmuseum ,2 % Totalt Buskerud Vern av Hallingskarvet er planlagt i tråd med Nasjonalparkplanen. Økt bevilgning til nytt skogvern med 11 millioner kroner fra 57,2 til 68, 2 millioner kroner, Det tas sikte på vern av området Trillemarka-Rollag Østfjell i 2006 Til stamvegprosjektet E18 Høvik - Frydenhaug er det ført opp 170 millioner kroner. Prosjektet omfatter utvidelse av E18 fra to til fire felt i bru over Drammenselva. Anleggsarbeidene tok til i mai 2003, og prosjektet ventes åpnet for firefelts trafikk i desember

17 50 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet E18 sør for Drammensbrua (Frydenhaug Eik). Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende veg fra to til fire felt. Det legges opp til anleggstart våren 2006, og prosjektet ventes åpnet for firefelts trafikkavvikling i Når dette prosjektet står ferdig, vil det være sammenhengende firefelts veg på E18 mellom Oslo og Tønsberg. 6 millioner kroner er for 2006 avsatt som statlig investeringsramme for stamvegstrekningen riksveg 23 Lier Drøbak Vassum. Midlene vil i all hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak. For hele stamvegstrekningen riksveg7/riksveg 52 Hønefoss Gol Borlaug er det for 2006 foreslått en samlet statlig investeringsramme på 10 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak. Til øvrige riksveger, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 106 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at Buskerud får stilt til disposisjon 60 millioner kroner i bompenger fra Vegpakke Drammen som lån til arbeidet med vegprosjektet riksveg 283 Øvre Sund bru. Det legges opp til anleggsstart på riksveg 283 Øvre Sund bru i I 2006 er det lagt opp til å bruke i alt 90 millioner kroner til blant annet grunnerverv. For å få bedre utnytting av Kreftingsgate i påvente av Øvre Sund bru, legges det i tillegg opp til å etablere en tilknytning til Nedre Eikervei. Videre legges det opp til en sterk satsing på mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Det foreslås en bevilgning på 213 millioner kroner til Høgskolen i Buskerud. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling.. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. Det foreslås å bevilge 1,5 millioner kroner til økt husleie når høyskolen flytter inn i Drammens kunnskapspark, samt 3 millioner kroner som en engangstildeling til utstyr i forbindelse med flyttingen. I løpet av 2006 vil ca. 50 prosent av innbyggerne og ca. 60 prosent av kommunene i Buskerud kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Buskerud kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen. Husbankens hovedkontor ble i september 2005 flyttet fra Oslo til Drammen. Samtidig er ansvaret for fylkene Buskerud og Vestfold overført fra Husbankens regionkontor i Oslo til regionkontoret i Arendal, avdeling Drammen. Lokaliseringen av Husbanken i Drammen vil bidra positivt til utviklingen av drammensregionen, og er en direkte oppfølging av initiativene i St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen. Den vil også bidra til bedre utnyttelse av infrastrukturen og kompetansen i området. 17

18 Det er foreslått ei løyving på 18,60 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet. Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap) Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen (i de fleste tilfeller er dette økonomiplanen). Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner. Kommunene i Buskerud Vekst i frie inntekter fra Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,5 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,7 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Buskerud er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er: 18

19 kommunene i Buskerud tjener noe på endringene i utgiftsutjevningen, og her særlig på endringen i kriteriedata. kommunene har, samlet sett, en betydelig økning i inntektene fra selskapskatt. I Buskerud har 16 av 21 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Forskjellen kommunene i mellom er betydelige. Mer en 5 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 8 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Buskerud hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var kroner. Buskerud fylkeskommune Vekst i frie inntekter fra Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent i 2006, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at: Buskerud fylkeskommune vinner på økningen av skatteandelen 19

20 Finansielle indikatorer Buskerud fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på kroner. 20

21 Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i Utgiftskorr. Netto drifts- Netto frie oppgavekorr. frie per innb. prosent frie resultat i pst lånegjeld Kommune inntekter frie inntekter inntekter fra fra inntekter av drifts inntektene (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr. per innb.) (i %) (i % av landsgj.) (i %) (kr. per innb.) Drammen ,7 93 4, Kongsberg ,1 96-4, Ringerike ,6 95-1, Hole , , Flå , , Nes , , Gol , , Hemsedal , , Ål , Hol , , Sigdal ,4 99 3, Krødsherad , , Modum ,3 94 2, Øvre Eiker ,5 95 1, Nedre Eiker ,8 95 1, Lier ,2 97-0, Røyken ,8 96 1, Hurum ,3 96 3, Flesberg ,2 95-7, Rollag , , Nore og Uvdal , , Ufordelt skjønn Buskerud ,5 97 1, Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidler kan derfor påvirke veksten i de enkelte kommuner.

22 Finnmark Barne- og familiedepartementet foreslår å overføre 11,4 millioner kroner til Sametinget til tilskudd til samiske barnehager og informasjons- og utviklingsarbeid i Bevilgningen er prisjustert i forhold til 2005-budsjettet. Det foreslås en bevilgning på 60,25 millioner kroner (eks. mva) til utbygging av trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Dette er i tråd med investeringsplanen. Trafikksentralen vil være operativ i Det settes av midler til et samarbeidsprosjekt i Vardø for å stimulere til næringsutvikling i forbindelse med etableringen av trafikksentralen. Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet videreføres i Havforskningsinstituttet leder arbeidsgruppen som koordinerer arbeidet med utredninger knyttet til fiskeri og skipstrafikk. Kystdirektoratet og Fiskeridirektoratet bidrar også i arbeidet. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark har ansvaret for forvaltningen av kongekrabbe. Turistkvoten vil bli videreført også i Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer og lignende. Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket. Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for Prosjektet Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi vil få tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet også i Det settes av 26,2 millioner kroner til reparasjon av moloen i Berlevåg. Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Mehamn i Gamvik kommune, Båtsfjord i Båtsfjord kommune, Nusvåg i Loppa kommune og Nyvoll i Alta kommune. Vest-Finnmark heimevernsdistrikt 17, omfattende Vest-Finnmark, videreutvikles med en distriktsstab på Porsangmoen i Porsanger kommune. 6 måneders førstegangstjeneste for HV-soldater vil bli igangsatt på Porsangmoen januar Øst-Finnmark heimevernsdistrikt 18, omfattende Øst-Finnmark, videreutvikles med en distriktsstab på Høybuktmoen, Kirkenes. 22

23 Justisdepartementet foreslår å gjøre rådgivningskontorene for kriminalitetsofre til en permanent ordning, som utvides til å gjelde flere steder i landet. Det økonomiske, administrative og faglige ansvaret foreslås flyttet til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 2,7 millioner kroner. Tilskuddet til hver av de nye konsoliderte museumsenhetene Varanger Museum og Museene for Kystkultur og Gjenreising er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner. Til Kvæntunet foreslås det en økning på 1,7 millioner kroner til drift og opprettelse av språknemnd dvs. et samlet tilskudd på nærmere 3,3 millioner kroner i Stellaris Danseteater er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner til et tilskudd i 2006 på vel 1 million kroner. Noen kulturtiltak: Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med grå bakgrunn. Tall oppgitt i kroner. Tiltak Endring % Kvæntunet - Norsk senter for kvænsk språk og kultur (invest.tilskudd) Kvæntunet - Norsk senter for kvænsk språk og kultur ,3 % Stellaris Danseteater AS ,9 % Nordnorsk kulturråd ,5 % Alta Museum ,2 % Museene for kystkultur og gjenreisning ,2 % Sør-Varanger Museum - Grenselandmuseet ,2 % Varanger Museum ,7 % Totalt Finnmark Tiltak Endring % Omstilingstiltak i Indre Finnmark (Kapittel 1147 post 71) I forhold til denne posten er det foreslått en bevilgning på 9 millioner kroner i sammenheng med oppfølging av Reindriftsstyret sitt vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde, samt å legge til rette for å få prioritert arbeidet med å få fastsatt resterende rammebetingelser i Finnmark. I tillegg skal posten dekke utgiftene til forlenget omstillingslønn. Det har vist seg svært vanskelig å få omstilte over 55 år over i annet arbeid. For denne gruppa var det ikke stilt krav om aktiv omstilling. For å medvirke til å gi denne gruppa en verdig avslutning på arbeidslivet og for å hindre at de tar opp igjen reindriften, vil de kunne søke om forlenget omstillingslønn fram til den til en hver tid gjeldende ordinære pensjonsalder etter folketrygdlovgivningen. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at vedkommendes driftsenhet blir avviklet. Ordninga blir finansiert innenfor bevilgningen til omstillingstiltak. For å dekke behovet for omstillingslønn i 2006 foreslås en bevilgning på om lag 2,8 millioner kroner. Samlet foreslås en bevilgning på om lag 11,8 millioner kroner under posten i

24 Verneplan for rike lauvskoger i Finnmark gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner. Verneplan for myr gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner. Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. De norske verdensområdene er Bergstaden Røros, Bryggen i Bergen, Hjemmeluft i Alta, Urnes stavkirke, Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap. I tillegg er meridianstøtta i Hammerfest og tre andre punkt i Struves triangelkjede tatt opp på verdensarvlista som det første teknisk-vitenskapelige kulturminnet. Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter ytterst i Lofoten, Kvænangen, rundt Nordkapp og Varangerfjorden. Videreføring av bevilgningen til tiltak for bevaring av fjellreven, på samme høye nivå som i 2005 med 4,9 millioner kroner, herunder forsøk med rødrevkontroll på Varangerhalvøya. Økt bevilgning til MAREANO-programmet med 7,9 millioner kroner. MAREANOprogrammet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i vil være i nordområdene. Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner. For stamvegstrekningen E6 Nordkjosbotn Kirkenes med tilknytninger foreslås det en statlig investeringsramme på 35 millioner kroner for Innenfor denne rammen legges det opp til å starte arbeidet med å utbedre E6 på strekningen Langnesbukta Jansnes i Alta kommune. For E6 prioriteres i tillegg trafikksikkerhetstiltak og midler til planlegging. For øvrige riksveger, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 83 millioner kroner, medregnet 3 millioner kroner til rassikring. Innenfor denne samlede rammen prioriteres arbeidene med videre utbygging av riksveg 888 til Nordkyn til helårsveg. Det foreslås en bevilgning på 163,4 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling.. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. Det foreslås en bevilgning på 35 millioner kroner til Samisk høgskole/sàmi allaskuvla. Nordisk Samisk Institutt er organisert som en egen enhet ved Samisk 24

25 høgskole. Budsjettrammen for høyskolen er derfor økt med ytterligere 1,2 millioner kroner i Regjeringen foreslår i budsjettet for 2006 en startbevilgning på 10 millioner kroner til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Finnmarksordningen: Regjeringen foreslår å redusere kravet til yrkesaktivitet fra 100 prosent til 50 prosent for personer som er omfattet av Finnmarksordningen. Ifølge denne ordningen kan låntakere som er bosatt i, og som utøver et yrke i, Finnmark (hele fylket) eller i en av de sju virkemiddelkommunene i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gaivoutna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) få avskrevet inntil ti prosent av lånegrunnlaget årlig, med inntil kroner per år. Det er foreslått ei løyving på 107,92 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet. Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap) Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner. Kommunene i Finnmark Vekst i frie inntekter fra Fra er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent. Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 2,6 prosent Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell negativ vekst på - 0,2 prosent. Kommunene i Finnmark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng lavere enn 25