PINGVINEN. Utstyrsløftet Budsjettdisiplin lønner seg. Det er over ti år siden UNN kunne gjøre så store investeringer som i 2012.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Utstyrsløftet Budsjettdisiplin lønner seg. Det er over ti år siden UNN kunne gjøre så store investeringer som i 2012."

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 10 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 3 Kirurgiroboten da Vinci: 25 millioner 3 PET-skanner i Tromsø: 17 millioner 3 Nytt trykkammer: 16 millioner 3 MR i Narvik: 15 millioner 3 CT i Harstad: 10 millioner Utstyrsløftet Budsjettdisiplin lønner seg. Det er over ti år siden UNN kunne gjøre så store investeringer som i Hjelper syriske flyktninger Redusert sykefravær Moods of Grovfjord Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 LEDER UNN viser ansikt Etter mye nøling og tvil har Universitetssykehuset Nord-Norge beveget seg forsiktig ut i et litt skummelt farvann. UNN er på Facebook J, eller populært kalt fjesboka. Og hva i all verden har UNN der å gjøre? Sosiale mediers deriblant Facebooks - inntog i samfunnet har endret måten vi kommuniserer med hverandre på, både som privatpersoner og i arbeidslivet. Statens informasjonspolitikk fastslår at dialogen mellom brukerne og det offentlige i økende grad skal skje elektronisk og den skal være brukertilpasset. UNN kan som Nord-Norges største virksomhet ikke la være å utvikle kommunikasjonskanaler som imøtekommer krav og behov fra brukere og egne medarbeidere. Utviklingen går i retningen av at stadig flere holder seg oppdatert om hva som skjer, sosialt og profesjonelt, gjennom kontakter på Facebook og andre sosiale medier. UNN er ikke helt fersk i sosiale medier. Bildedelingstjenesten Flickr brukes aktivt til nytte og glede for ansatte og media som trenger illustrasjoner av UNNs ansatte og bygningsmasse. På YouTube kan man finne flere filmer fra UNN og direktørens halvårsmøte før jul ble publisert der og på intranett. Og nå er vi også i gang med å bruke Facebook til spredning av noen tema som vi ser kan egne seg for den kanalen. Jeg tror Facebook kan egne seg som en tilleggskanal for rekruttering av personell. Det er få kanaler som er så effektive i forhold til rask spredning av informasjon, som nettopp Facebook. Det samme gjelder informasjon om kurs og konferanser. Gjennom venner og venners venner av ansatte, når vi raskt og bredt ut til fagfolk som er interesserte i det vi har å tilby. I tillegg er Facebook en glimrende plattform for å spre informasjon om våre mange kulturtilbud i UNN. Men det er også mange utfordringer knyttet til dette, både praktiske, sikkerhetsmessige og etiske. Det gjelder ikke bare sykehusets bruk av sosiale medier, men også medarbeidernes bruk. Er det greit at medarbeidere i UNN bruker bilder fra arbeidsplassen på sin private Facebook-side? Er det greit å bli Facebook-venn med en pasient? Når er en medarbeider representant for sykehuset og når er han eller hun privatperson? Vi har utarbeidet en veileder for bruk av sosiale medier i UNN som forhåpentligvis kan være til hjelp i navigeringen i den uoversiktlige jungelen av kanaler. Veilederen ligger i personalhåndboka og jeg anbefaler alle å ta en titt. Det kan være noen gode tips å ta med seg. Ved Kommunikasjonssenteret er vi også på vakt og overvåker Facebook blant annet for å kunne aksjonere dersom noen bevisst eller ubevisst publiserer taushetsbelagt informasjon på UNN sin Facebook-side. Det fjernes umiddelbart. Og så må jeg innrømme at jeg føler meg litt «gammel og avdanka» når jeg i 2013 lanserer Facebook som en ny kommunikasjonskanal i UNN. Men la gå. Vi har både en god plan og et formål med det, og skal evaluere etter ett år. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche ron Røstad Fotografer Marius Fiskum stian Klaussen Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Utdanning Karrie Arbeidsdagene til Geir Joensen er blitt mer interessante og lønnsomme etter at han videreutdannet seg til intensivsykepleier. Thomas Schanche Tekst og foto En av grunnene til at Geir Joensen valgte sykepleieutdanningen, var de mange mulighetene innen yrket. Etter åtte år på gastromedisinsk avdeling fant han i 2009 sin fagretning; intensivsykepleie. Når Joensen tok videreutdanningen fikk han et stipend fra UNN. Men han måtte likevel ta opp studielån. Dagens spesialsykepleierstudenter får full lønn i studietiden. Selv om han var uheldig med timingen, angrer ikke Joensen på at han tok videreutdanning. Mer ansvar Jeg er veldig fornøyd med at jeg gjennomførte studiet. Jeg har fått mer ansvar i det daglige, samtidig som jeg føler meg trygg på min kompetanse. Intensivsykepleieren legger ikke skjul på at studiet var krevende. Studiet er veldig praktisk rettet. Samtidig som man er 100 prosent student, så er man 50 prosent i praksis. En av fordelene med praksisen var at vi rullerte mellom ulike avdelinger. Vi fikk etter hvert god oversikt over alle de ulike intensivavdelingene på sykehuset. Joensen og medstudentene måtte også gå gjennom en del teori for å komme på et forsvarlig høyt faglig nivå. Vi hadde innleveringer, presentasjoner og prøver underveis i studiet. Vi ble evaluert hele tiden, slik at vi alltid visste hva vi burde jobbe ekstra hardt med. Tryggere I praksisperiodene var det ikke bare selve faget som kunne være utfordrende, sier intensivsykepleieren. Som student opplevde jeg tunge situasjoner med pasienter og ikke minst med pårørende. Men jeg hadde en fantastisk veileder som ga meg den tryggheten jeg trengte. Oppbakkingen jeg fikk gjorde at jeg virkelig fikk lyst til å jobbe på intensivavdelingen. Joensen følte seg stadig tryggere i løpet av studiet. I begynnelsen virket arbeidsoppgavene overveldende. Men lærerne var veldig dyktige. Vi ble ikke delegert ansvar før vi var klare for det. Dessuten jobbet vi mye tettere på pasientene, sammenlignet med grunnutdanningen. Dermed så vi tydeligere effekten behandlingen hadde på pasienten. Gradvis ble vi klare til å ta stadig mer ansvar, forklarer Joensen.

3 PINGVINEN Januar refremgang Bli spesialsykepleier! Sykepleiere med to års arbeidserfaring kan få tilsetting og ta videreutdanning som anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, kreftsykepleier eller operasjonssykepleier (ABIKO) med lønn og bindingstid som er regulert i en utdanningsavtale. Praktisk informasjon: Studiet starter 13. august Du studerer på heltid i Tromsø 1,5 år. Eksamen før jul Anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier eller kreftsykepleier (90 studiepoeng) Heltid i Tromsø 1,5 år Lønn under utdanningen 2,5 års bindingstid Oppstart 13. august 2013 Eksamen før jul 2014 Geir Joensen føler han har fått mye igjen for å videreutdanne seg som intensivsykepleier. Varierte oppgaver Intensivsykepleieren føler han får god bruk for utdannelsen i det daglige arbeidet på intensivavdelingen. Nå jobber jeg med et vidt spekter av pasientgrupper og behandlingsformer. Jeg samarbeider tett med andre sykepleiere, leger og fysioterapeuter, som stadig lærer meg noe nytt. Ingen pasienter er like og ingen arbeidsdager er like, kommenterer han. Som forholdsvis nyutdannet er Joensen klar over at det fortsatt er mye han ikke kan. Intensivavdelingen har klart å beholde ansatte med lang erfaring. De har skapt en god kultur for å dele kunnskap på avdelingen. En av fordelene med at det er så trangt på intensivavdelingen er at det aldri er langt til eksperthjelp når man trenger gode råd, smiler Joensen.

4 4 PINGVINEN Januar 2013 Aktuelt De ekstra skrittene Kompetansesenter for inkontinens- og bekkenbunnssykdom har fått nasjonal status. Under markeringen fortalte Vibeke Sætherskar sin gripende historie om senterets betydning for henne. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Over 70 personer hadde møtt opp til markering den 7. desember i Forskningsparken i Tromsø. De fikk blant annet med seg historien til Sætherskar om hvordan det er å leve med analinkontinens. Hun ble rammet av skaden etter sin andre fødsel. Jeg visste ikke at man kunne få en så alvorlig lidelse av en fødsel. Jeg har levd med dette i elleve år nå og har en liste med stikkord om hvordan dette har vært: fortielse, tap, skam, sorg, sinne, isolasjon og skyldfølelse. Jeg vet at dette er kraftige ord, men til sammen gir de et bilde over hvor kompleks denne lidelsen er. Sætherskar kunne plutselig oppleve at det begynte å renne avføring nedover beina hennes. Etter noen sånne opplevelser begynte hun å isolere seg. Hun som tidligere hadde vært meget aktiv, ville bare være hjemme. Jeg klarte ikke å ha noe form for intimkontakt, ikke en gang at mannen min holdt rundt meg. Hvordan skulle jeg det, når jeg ikke kjente igjen meg selv igjen? I løpet av fem vonde år mistet jeg min frihet, min mann, min familie og min identitet. Senterleder Mona Stedenfeldt og Magne Nylenna, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nylenna holdt et engasjerende foredrag om kunnskapens kraft, hvor han understreket viktigheten av å bygge nettverk og finne arenaer for formidling og kompetanse. Vibeke Sætherskar vil at politikerne skal bli mer oppmerksomme på hvilke skader kvinner kan få etter en fødsel. Fikk hjelp Sætherskar ble skilt og de dagene hun hadde ungene sluttet hun å spise for ha mest mulig kontroll over lidelsen. Heldigvis skjønte hun alvoret i situasjonen og søkte hjelp hos en privat nevrolog på Volvat i Ett år senere dro hun til Tromsø for behandling. Her var de villige til å gå de ekstra skrittene for meg. Jeg fikk hjelp av en rekke spesialister, ikke minst fikk jeg møte andre kvinner med de samme plagene som meg. I dag takler og aksepterer hun skaden sin på en annen og bedre måte. Det er først når man får hjelp fra flere at man kan rydde opp i egne tanker. Analinkontinens er ikke bare en fysisk skade. Jeg syns at flest mulig må vite om denne lidelsen. Noe mener at vi ikke skal snakke for mye om dette for det kan skremme kvinner. Men konsekvensen blir da at vi som pasienter blir sittende alene igjen med tabuet, sa Sætherskar og avsluttet historien sin med en oppfordring. En så sammensatt lidelser som analinkontinens krever et senter som dette. Jeg håper at politikerne og regjeringen blir mer oppmerksom på at kvinner i Norge kan bli kraftig skadet etter en fødsel. Motivasjon Senterleder Mona Stedenfeldt tok i mot den nasjonale statusen med glede, ydmykhet og motivasjon. Tjenesten vi tilbyr er viktig. En av tre kvinner som har født et barn har opplevd vann- og bekkenbunnsproblemer kvinner får hvert år problemer med avføring på grunn av revner i underlivet etter fødsel. Folk snakker ikke dette, det er et tabu. Resultat er at pasientene blir sosial isolert og «lenket» til toalettet. Mange opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp i helsevesenet. Stedenfeldt mener at problemet har vært lite kunnskap på området, samt dårlig samarbeid internt i helsevesenet. Mange har holdt på med sitt uten å ha pratet særlig med hverandre. Vår oppgave er at våre pasienter i hele Norge skal få best mulig behandling på rett plass til rett tid.

5 PINGVINEN Januar STUDENTEN Magevennen Høyhelte sko og sykehusgulv hører ikke sammen, i følge en lattermild Lill-Helen Madsen Dahl. Sykepleierstudent Lill-Helen Madsen Dahl har en forkjærlighet for magen. Fordi alt fungerer når magen har det den trenger. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Å være gastrosøster på en medisinsk avdeling er min drømmejobb etter studiene. Jeg har tenkt på alt fra kreft til hjerte, men jeg har fått en forkjærlighet for magen. Alt fungerer når magen får det den trenger. Har du en dårlig dag så har du vondt i magen. For meg er det et pluss i boka å gjøre hverdagen bedre for dem som sliter med magen. Hva fikk deg interessert i dette? Jeg har vært veldig heldig og vært i praksis på gastro både i Tromsø og her i Harstad. Inntrykkene fra disse to praksisperiodene har satt ting i perspektiv for meg. Du studerer i Harstad, hvorfor? Kort vei hjem til Sortland. Jeg tar studiet på deltid over fire år, og har akkurat begynt på tredje året nå. Hvorfor valgte du denne modellen? Jeg liker å ha god tid til å lese og ha muligheten til å jobbe ved siden av studiene. I helgene jobber jeg som assistent på Stokmarknes sykehus. Hva fikk deg til å velge sykepleierstudiet i utgangspunktet? For meg var det tanken på å gjøre noe godt for andre, selv om jeg gruet meg veldig til praksisdelen. Hvorfor det? Å nærme seg et annet menneske kroppslig er ikke bare enkelt, spesielt ikke når man kun har tatt vare på seg selv tidligere. Det første møtet var tøft, en kneik å komme over rett og slett. Men jeg satt igjen med en god følelse da jeg forsto at jeg var til hjelp for et medmenneske. Begynte du på studiet rett etter videregående? Nei, først tok jeg et år på Namdal folkehøgskole. Jeg gikk på en helse- og fitnesslinje med fokus på kroppen og mennesket. Det var da jeg fant ut at jeg ville bli sykepleier. På sykepleierstudiet jobber vi med menneskers grunnleggende behov, sammen med det å kunne gi det lille ekstra. Hva er det lille ekstra for deg? Det kan være å hjelpe ei gammel dame med å rulle opp håret hennes, og ikke minst takknemligheten man kan få tilbake ved å ta seg tid til å gjøre dette. Til noe helt annet, liker du å se på sykehusserier på tv? Jo da, men det er jo mye som skjer der som ikke er realistisk. Jeg kan irritere meg over ting som blir gjort feil. Som hva da? For eksempel sykepleiere som er på jobb med lange negler og høghælte sko. Å gå i åtte timer på sykehusgulv med høghælte sko er bare veldig ubehagelig, det kan jeg love deg. Coop-medlemmer får penger tilbake! Navn: Lill-Helen Madsen Dahl Alder: 22 år Fra: Sortland Studerer: Tredje året på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Harstad Jobb: Assistent på Stokmarknes sykehus Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem!

6 Utstyrsløfte 6 PINGVINEN Januar 2013 Hovedsak Utstyrsløftet Kirurgiroboten da Vinci kom til Tromsø i mai med en prislapp på 25 millioner. Det er den niende i sitt slag i Norge. (Foto: Roy-Morten Østerbøl)

7 PINGVINEN Januar Radiograf Robert Berg viser fram den nye MRmaskinen i Narvik. 15 millioner koster tungvekteren. (Foto: Karl Inge Punsvik) Kreftavdelingen ved UNN Tromsø fikk ny strålemaskin til en verdi av 30 millioner. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) Ny PET-skanner til 17 millioner er på plass i Breivika, og er en gave fra Trond Mohn. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) Kostnaden for det nye trykkammeret ved UNN Tromsø kom på 16 millioner. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) UNN Harstads nye CT-maskin kostet ti millioner. Her ser vi radiografene Marianne Havig (t.v.) og Cathrine Kristensen med pasient Sebastian Ehrstrøm. (Foto: Gurid Ivarhus Næss, Harstad Tidende) t 2012 Med nytt utstyr kan UNN fortsette å være et kvalitetssykehus til beste for pasientene. s

8 s 8 PINGVINEN Januar 2013 Hovedsak Utstyrsløftet Garantert grundig Målet med å komme i balanse har hele tiden handlet om å få muligheten til å investere i nytt utstyr Forarbeidet i en innkjøpsprosess er alfa og omega. Hvis ikke denne jobben er gjort ordentlig kan UNN ende opp med dyrt og dårlig utstyr. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum foto Ingenting hos innkjøpssjef Helge Vorren tilsier at han er vant til å bruke millioner av kroner. Kontoret hans på den litt bortgjemte C0-fløya i Breivika er nøktern innredet, knapt et bilde på veggene. I 2007 hadde UNN et underskudd på nærmere 500 millioner. De siste fire årene har økonomien vært betraktelig bedre. UNN har vært driftet på en sånn måte at vi har hatt råd til nytt utstyr. Fra 2009 gikk investeringene i været, og det har vært en utfordring å få dem unna. Vi må kjøre ganske krevende prosesser før vi kan kjøpe inn nytt utstyr til sykehuset. Og dette må skje innenfor gjeldende regelverk, forteller Vorren. For ham er en god innkjøpsprosess forutsigbar, gjennomsiktelig og etterprøvbar. Anskaffelsene skal være basert på konkurranse, og kontrakttildelinger skal skje ut fra forhåndsdefinerte kriterier. Dessuten må hele prosessen dokumenteres i en anskaffelsesprotokoll. Det kjedeligste er å kjøpe feil utstyr, eller at en anskaffelse ikke kommer i mål fordi vi har gjort en feil. Vi unngår dette med godt forarbeid, forståelse av metodikk og regelverk, og at prosjektdeltakerne skjønner hva de må bidra med. Fagkompetanse Vellykkete anskaffelser på sykehuset er alltid prosjektorganisert med god forankring i klinikkene. Innkjøpsavdelingen samarbeider tett med klinikkledelsene og ber dem peke ut det rette personalet til dem. For oss er det veldig viktig å få tak i riktig fagkompetanse, det er de ansatte som kjenner til behovene på de ulike avdelingene. Vi på innkjøp har kompetansen på regelverk og prosjektkunnskap, understreker Vorren. Tid er et sentralt punkt på flere måter i anskaffelsesprosessen. Ledelsen må kjenne til våre utfordringer. De må gi personalet nok tid til å jobbe med et anskaffelsesprosjekt, ellers blir ofte drift og vakter prioritert først. For hver anskaffelse vi gjennomfører er dette en pedagogisk utfordring. De som tidligere har vært med på lignende prosesser skjønner hvorfor dette er viktig. Likevel opplever innkjøp at de blir presset på tid. Ledelsen vil ofte få unna anskaffelsene fortest mulig. Noen skjønner ikke helt hvorfor Det verste er hvis arbeidet blir smurt tynt ut over lang tid ting tar sånn tid og hvorfor vi må være så nøye og grundige. Men hvis vi gjør en feil som ikke kan rette det opp igjen, så må hele prosessen gjøres på nytt. Og det er dyrt! Milepæler Til hver enkelt anskaffelse utarbeider innkjøpsavdelingen et eget prosjekt og fremdriftsplan med milepæler. Anskaffelsesprosessen blir planlagt helt ned til konkrete datoer. For oss er det viktig at prosjektdeltakerne forstår metodikken for kravspesifikasjoner og kriterier for tildeling av kontrakt. Dette legger klare føringer for evaluering og rangering av tilbud, forteller Vorren. Stort sett er prosjektdeltakerne flinke til å stille opp på planlagte møter, men av ulike årsaker har det noen ganger vært en utfordring. Det verste er hvis arbeidet blir smurt tynt ut over lang tid. Jeg syns det er bedre med mer konsentrert jobb på kortere tid. Dette gir også mer forutsigbarhet for de som jobber med prosjektene. Lykkes vi å involvere klinikkene og prosjektdeltakerne, lykkes vi som regel med hele prosjektet. Rød tråd Alle leverandører som har levert et tilbud kan klage på innkjøpsavdelingens beslutning, og kreve innsyn i valgte tilbud og anskaffelsesprotokollen. Vi må henge med for å etterleve dette. Leverandørene har full rett til å sjekke om vi har gjort riktige eller gale valg, forteller Vorren. Lov og forskrift for offentlige anskaffelser må følges ordentlig. Selve loven er bare på noen få sider, men forskriftene er omfattende og til dels innfløkte. Dette regelverket skal vi kunne, det regulerer gjennomføringen av alt vi anskaffer til UNN. Men du finner ikke ei smørbrødliste for hvordan man gjennomfører en offentlig anskaffelse her. Konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjoner går som en rød tråd gjennom hele anskaffelsesprosessen. Vi må bare forholde oss til det vi har bedt om, ellers kan alternativet bli å avlyse konkurranser, med alt som det medfører av problemer. Derfor må vi ha høy kvalitet på begrunnelsene våre når vi meddeler hvem som har vunnet et anbud. Det vi sier i starten må gjennomføres, vi kan ikke plutselig begynne å gjøre noe helt annet. Følger vi de grunnleggende kravene i regelverket går det som regel bra med anskaffelsene. Ikke bare spari UNN kan investere i mye nytt utstyr, fordi underskudd er snudd til balanse. Fra 2009 har UNN gått i balanse og dermed har den økonomiske situasjonen gradvis blitt bedre for sykehuset. Bedre likviditet gir større mulighet til nye investeringer. Målet med å komme i balanse har hele tiden handlet om å få muligheten til å investere i nytt utstyr, slik at vi kan fortsette med å være et kvalitetssykehus til det beste for pasientene våre, forteller Grethe Andersen. Hun er avdelingsleder for budsjett og analyse ved UNNs Økonomi- og analysesenter. Flere avdelinger har fått sårt tiltrengt, nytt utstyr. Men vi har enda et etterslep fra tidligere år med lite investeringer.

9 PINGVINEN Januar Uten fagfolk får vi ikke gjennomført prosjektene. Det er de som vet hva avdelingene trenger. Men vi kan ikke forvente at de kan regelverket, det er vår jobb, forteller innkjøpssjef Helge Vorren. Her sammen med Grethe Andersen, avdelingsleder for budsjett og analyse. ng for sparingens skyld Små og store tiltak Balansen har blitt bedre fordi vi har gjennomført små og store tiltak som til sammen har gjort oss i stand til å hole budsjettene. Dette gjelder både på foretaksnivå, klinikknivå og at den enkelte ansatte har gjort et godt arbeid for å spare penger. Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN (LUO) har sannsynligvis samlet sett vært det viktigste tiltaket, sier Andresen og ramser opp en rekke andre tiltak: - Stram økonomistyring i hele organisasjonen - Effektivisering av driften - Reduserte gjestepasientkostnader - Omlegging fra døgn til dagbehandling Sentral rolle Mange har vært skeptiske til at de har måttet «springe fortere» og bruke mindre penger. Alle kan ikke være enige om alt. I denne sammenheng har det vært viktig for oss å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hvem mener du har vært viktig i dette arbeidet? Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen har hatt en sentral rolle, helt klart. Han tok over som direktør da det ble klart at vi måtte gjennomgå den store omstillingen med LUO. Alle ansatte har gjort en stor innsats gjennom deltakelse i prosjekter som har krevd endringer og effektivisering. Er det Helse Nord som bestemmer UNNs investeringsramme? Vi får tilsagn fra Helse Nord om hvor mye av egne penger vi får lov til å bruke på investeringer. De avgjør hvor stor ramme vi kan ha fra år til år, de siste årene har investeringsrammen for medisinsk teknisk utstyr ligget på cirka millioner, sier Andersen. Fremover blir det enda mer investeringer når vi setter i gang med alle nybyggene.

10 10 PINGVINEN Januar 2013 Nye BYGG I UNN Mellom barken og veden? Det er vel ikke sikkert at vestibylen (hovedinngangen) på sykehuset i Tromsø kan defineres som mellom barken og veden, men den blir i alle fall liggende mellom to spennende byggeprosjekter. Når pasienthotellet og den nye A-fløya bygges om vil det bli endringer i vestibylen. Hotellet vil kreve plass og kommer til å fortrenge en del av kioskarealet. Det blir flere pasienter som skal til A-fløya og behandles, og flere vil oppholde seg i et utvidet vestibyleområde som strekker seg inn i hotellet. Ei egen, bredt sammensatt gruppe er satt ned for å prioritere hva som bør endres og bevares i vestibylen. Spørsmålet har også gått til brukerutvalget og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Det både brukere, ansatte og ledelse er enige om er at dagens informasjonsluke har en uheldig plassering og må få en mer sentral og synlig plass. Brukerutvalget er også klar på at et velfungerende apotekutsalg og en kiosk er verdifullt for pasienter og pårørende. Det mange understreker som det viktigste er likevel at informasjon må være tilgjengelig i mange former. Pasienter og pårørende kommer i like mange varianter som det finnes mennesker. Våre behov og forutsetninger for å finne informasjon er forskjellige og skal ivaretas. Noen finner det de behøver på en informasjonstavle. Andre vil sette pris på en elektronisk interaktiv informasjonsautomat, mens andre igjen har behov for å snakke med en person. Uavhengig av kilde bør alle kunne finne informasjon om hvor en skal gå for å få behandling eller andre tjenester som sykehuset tilbyr. Tor-Arne Hanssen, utbyggingssjef Helga Jentoft (t.v.) er tildelt Pingvinprisen 2012 av UNN-direktør Marit Lind for sitt store engasjement og enestående innsats som har kommet tusenvis av nordlendinger til gode gjennom mange år. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) Enestående engasjement Helga Jentoft er tildelt Pingvinprisen 2012 for sitt store engasjement og unike innsats for UNN. Siden 1971 har Helga Jentoft vært ansatt ved UNN. Hun er en operasjonssykepleier med lang ledererfaring. I dag jobber hun som rådgiver på Økonomiog analysesenteret ved UNN Tromsø. Jentoft berømmes for en unik innsats, og for at hun representerer stabilitet i en særdeles viktig nøkkelfunksjon ved UNN. Hun er kanskje den som best representerer sykehusets kollektive hukommelse. Det er ingen tvil om at hennes funksjon vil bli vanskelig å erstatte. Jentoft har aldri sagt nei til å påta seg oppgaver som har medført en betydelig belastning og uvanlig lange arbeidsdager. Helga Jentoft har levert en innsats som har kommet tusenvis av nordlendinger til gode gjennom: Å være en tidligere leder og nå medarbeider med visjonær handlekraft Å være én av hovedaktørene i planleggingen og flyttingen av sykehuset til Breivika for 20 år siden Å finne praktiske løsninger på utfordrende utbyggings- og ombyggingssaker Å dra brukerne med i planleggingsarbeid og lytte til erfaringer fra medarbeidere på alle nivå i organisasjonen ved ombygging og flytting Å være pådriver for å profesjonalisere innkjøpsrutinene i UNN Å bidra til å etablere et nasjonalt system for innkjøp av legemidler (LIS) Å ha ledet kunstkomiteen og bidratt til at UNN i dag er et utstillingsvindu for kontemporær kunst Å ha deltatt i humanitært arbeid rettet mot nordvest-russland gjennom et frivillig hjelpearbeid over mange år Prisen består av et kunstverk og et diplom. Den ble delt ut under Universitetssykehuset Nord-Norges ledersamling i Tromsø 3. januar 2013.

11 PINGVINEN Januar Aktuelt Det er viktig at rekrutteringsprosessen er forankret i Narvik og Harstad. Man får mer driv- og gjennomføringskraft når prosjektene er lokalt forankret. Hvis ikke, får vi de tre T-ene ting tar tid, forteller Hilde Weisner. Framme fra venstre overlege på habiliteringsavdelingen i Harstad Guri Heiberg, Anne-Berit Dybvik Hansen, prosjektleder for Look North, Kunnskapsparken Nord i Harstad og leder for rekrutteringsprosjektet i Harstad Rolf Arne Iversen. Tør å være attraktiv Hva får lege- og psykologspesialister til å ta seg jobb i Harstad og Narvik? Hilde Weisner har identifisert fem suksesskriterier. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Weisner er HR-rådgiver og jobber i et rekrutteringsprosjekt for sykehusene i Narvik og Harstad. Hun har funnet fem kriterier for å lykkes i dette arbeidet: - Tilrettelegging av bolig - Jobb til partner - CV og søknad kvalitetsikres - Skole- og barnehageplass - Kartlegging av fritidsaktiviteter Mange glemmer at potensielle kandidater er ferskvare. Vi er ikke alene om å være på jakt etter dyktige folk. Derfor må vi være raskt ute, holde interessante kandidater varme og «låse» dem fast slik at vi ikke mister dem til konkurrenter i Finnmark og Nordland. Vi må kline til og tørre å være attraktive som arbeidsgivere, sier Weisner. Hun jobber sammen med rekrutteringsgrupper på begge sykehusene som består av nøkkelpersoner fra somatikken og psykiatrien. Invitere på middag Weisner mener at rekruttering skal preges av en hyggelig, inkluderende og profesjonell ramme. Spesielt syns hun det er viktig å få til en god relasjon til aktuelle kandidater. Vi må invitere dem til Narvik eller Harstad. De må bli kjent med sykehuset de skal jobbe på. Få se på bolig og byen. Kanskje bli invitert på middag til en av lederne. De må føle at det er litt spesielt det her. Og vi må opprettholde kontakten med dem etter at de har reist hjem. Dette er gull verdt. Man må ikke være så konservativ bestandig. Weisner fokuserer ikke ensidig på kompetanse, hun er også opptatt av å finne folk som passer inn i de aktuelle arbeidsmiljøene. Vi prøver å treffe mennesker som er opptatt av friluftsliv og enkel infrastruktur. Vi når ikke fram til folk som ønsker store og pulserende sykehusmiljø. Vi fokuserer på det som er fordelene med små sykehus, som kort vei til ledelse og god mulighet til å være med å påvirke. Jobb til partner Å måtte ordne jobb til en kandidats partner, er også en av oppgavene til Weisner. Hvis ikke begge parter jobber på sykehuset, tar jeg raskt kontakt med næringslivet og kommunene. Jeg henvender meg rett til toppen i de aktuelle bedriftene, aller helst daglig leder eller administrerende direktør. forteller Weisner. Hun har selv næringslivsbakgrunn og har jobbet som rekrutteringsrådgiver i Oslo. En pendlerløsning er sjeldent bra. Det beste er få hele familien med, da blir de. Jeg har selv gjennomført en flytteprosess til Narvik i forfjor, da uten noen hjelp. Jeg vil si at det er til stor hjelp at det er noen andre som tar seg av koordineringsarbeidet. Det er en omfattende prosess for de fleste å bryte opp og flytte til en ny plass. Mye av tiden til Weisner går til kvalitetssikring av CVer og søknader. Alle har ikke en CV og er heller ikke vant til å skrive en salgbar søknad. Det jeg presenterer fra sykehuset må holde et høyt nivå. Derfor jobber jeg mye med dette, og jeg vil si at det er en meget viktig kilde til suksess. Samarbeid Weisner er opptatt av å møte folk direkte og jobber tett sammen med blant annet Kunnskapsparken Nord i Harstad, Harstadregionens Næringsforening og Narvikregionens Næringsforening. Vi prøver å unngå feilrekrutteringer, for det er meget kostbart. En av samarbeidspartnerne våre forteller at én feilrekruttering kan koste dem tre millioner kroner. De pågående rekrutteringsprosjektene i Narvik og Harstad har gitt tydelige resultat. Vi har rekruttert 13 legespesialister til Narvik og der er fra «all over»: Vestlandet, Sverige, Litauen, Island og Danmark. I Harstad har vi fått spesialister både til gynekologen og føden, samt psykiatrien. I tillegg er det planlagt intervju med ny røntgenlege, forteller Weisner.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF

Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse, Avdeling Diagnostisk senter, Helse Stavanger HF Tabellen viser antall svar i hver kategori Rapport laget: 13.okt.2016 Undersøkelsesperiode: 11.jan.2016-12.okt.2016 Antall

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer