Kulturhusløft Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturhusløft Kongsberg"

Transkript

1 Kulturhusløft Kongsberg Forstudie om nye kulturarenaer i Kongsberg sentrum Kongsberg kommune i samarbeid med Kulturhusplan DA

2 1.Forord 1.1. Mandat og bakgrunn! Kongsberg har et mangfoldig og aktivt kulturliv med mange initiativrike og kreative aktører. Kongsberg Musikkråd har for eksempel flere ganger etterlyst et moderne kulturhus med en moderne hovedscene for teater og musikk, stor publikumskapasitet og andre fasiliteter som kan fylle funksjonen som storstue og kulturelt kraftsenter for Kongsberg. Ønsket om et moderne kulturhus har sin bakgrunn i lokale aktørers behov, og i ønsket om å trekke flere konserter og teateroppsettinger til Kongsberg. Dagens scene i Kongsberg kino tilfredsstiller eksempelvis ikke kravene til å ta imot turneer fra Riksteatret. Kulturhusdebatten har preget kulturlivet i Kongsberg i flere tiår, med forskjellige initiativer utredninger og forslag til løsninger. Ingen av initiativene har til nå samlet nødvendig støtte til å kunne bli realisert. Et sterkt, optimistisk og blomstrende kulturliv spiller en sentral rolle i Kongsbergsamfunnets anstrengelser for å være et attraktivt sted å leve og arbeide. I erkjennelsen av at det er behov for å samle trådene og kulturkreftene bak en samlende konklusjon i kulturhusdebatten, tok rådmannen initiativ. Ved rullering av Kulturanleggsplan og parallelt arbeid med Sentrumsplan for Kongsberg, ble det satt i gang et arbeid med Kulturhusløft for Kongsberg. Rådmannens initiativ ble forankret i utvalg for kultur og oppvekst og formannskapet gjennom saker og orienteringer, og senere også gjennom kommunestyrets vedtak vedrørende sentrumsplanen og kulturanleggsplanen. Som prosjektleder for Kulturhusløft Kongsberg hentet rådmannen inn Rune Håndlykken fra Kulturhusplan DA. Rådmannen satte følgende hovedramme for arbeidet: I dialog og samhandling med alle deler av lokalsamfunnet utarbeide en bred forstudie som utfordrer administrativ og politisk ledelse i Kongsberg kommune til kreative grep i kulturhussaken Gjennomføring av arbeidet Plan og oppdragsavtale for prosjekt kulturhusløft ble fastsatt med mål å gjennomføre en: Kreativ, utfordrende og samlende prosess som fører fram til en forhåndsutredning (FU), et dokument som gir grunnlag for politiske vedtak og avklaring for videre arbeid. Arbeidet har blitt leda av ei administrativ prosjektgruppe på 5 personer: Kultursjef Heidi Hesselberg Løken, prosjektleder sentrumsplanen Ingebjørg Trandum, seksjonsleder utvikling og anlegg Bjørn Tore Ødegården, seksjonsleder ungdom Kari - Ann Hellingsrud og prosjektlederen. Prosjektlederen har gjennomført 25 intervjuer med sentrale brukere og aktuelle samarbeidsparter. Dette gav viktig informasjon og forankring og et sammendrag er tilgjengelig. De aktuelle kommunale enhetene har gjennomført enkle SWOTanalyser (styrke, svakheter, muligheter, trusler) av sin aktivitet for å sikre at en planlegger bygg for aktiviteten som forventes framover og ikke slik den har vært. To referansegrupper 1) Utvalg for kultur og oppvekst og 2) Ca. 30 representanter for brukere, kulturliv, aktuelle samarbeidsparter, rådene for eldre og funksjonshemma og næringslivet, har deltatt i dialogen om kulturhusløftet. Det ble gjennomført befaringer til Kolbotn, Sandvika, Asker og Drammen for å se på ulike grep og løsninger for bygg og drift av kulturarenaer i sentrum. Laagendalsposten har fulgt hele prosessen tett og med god dialog. Prosjektleder har deltatt i et arbeidsseminar om sentrumsplanarbeidet og et for utvikling av bydelen Vestsida. Han har våren 2010 også orientert om kulturhusløftet både i kommunestyret og i formannskapet som komité. Framdrifta i arbeidet har blitt justert underveis for å få et godt samspill med prosessene omkring de øvrige delene av sentrumsplanarbeidet. Takk til alle som har brukt sin tid, engasjement og kreativitet i dette arbeidet som vi tror vil være et viktig innspill til kultur- og byutvikling i Kongsberg framover! Kongsberg, juli 2010 Rune Håndlykken Heidi Hesselberg Løken Bjørn Tore Ødegården prosjektleder kultursjef prosjektansvarlig 2

3 2. Innhold!"#$%$%& """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""'! "#"#!$%&'%(!)*!+%,*-.&& #######################################################################################/! "#/#!*01&&)$23-4&*!%5!%-+14'1(###########################################################################/! '"()**+$,&"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""-! -"(./001*&%/23(4$*4,5.6$*1%($2(7),%8&)*2 """"""""""""""""""""""""""""""9! 6#"#!,.7( (1(!9)$!1&!5191&(74*!'17!%5!91&(-.$9:!)*! +;.(54,74&*1& ##############################################################################################################<! 6#/#!+18)5!)*!8)51'2.&,90)&1- ###########################################################################<! 6#6#!%-1%7+18)5!)*!9%$+-.,9$.74*81(1-########################################################=! 6#<#!*-)5(!)$!,)9(&%'1-!)*!,)&91,51&91- #####################################################>! 6#>#!(47-?'4&*!2)-!54'1-1!%-+14'##########################################################################>! 9"(#$%/*4%)*2($2(:/42%5**"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""";! ###########################A!!"#"#"$%&''()*+,-)$.//0$1$././"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 2!!"#"."$%(,3(4-),*556+,-)"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 2! <#/#!&%90)&%71!23-4&*1-!)*!(-1&'1-###################################################################B! %(,3(4,&7*)$&5$684,&7*4""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 9! #####################B! <#<#!'1(!271-,.7(.-1771!)*!4&(1-&%90)&%71!,)&*9+1-*############################D! <"(&/21*.(45,75%/%1*/1%()(.1*7%50=(.7/75.($2(1*41,( =#"#!,)&*9+1-*!,4&)!)*!,.7(.-9E1&1############################################################### "F! =#/#!+4+74)(1,1(######################################################################################################## ""! =#6#!$.94,,8.91(!1&1-*4$377% ######################################################################### "6! =#<#!,)$$.&1&9!.&*')$9(47+.'!*01&&)$!.&*')$9,)&()-1( ############# "<! =#=#!,)&*9+1-*!,.7(.-9,)71############################################################################### "=! C"C"#"$%&)56B*45$>(,3(46>&,*$63-3(6$+4$/#"/#"#/"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#C! C"C"."$%(,3(46>&,*)$D$*3$4*5A&)-,3$>&'+*3-)6*6*)3*4 """""""""""""""""""""""""""""#E! C"C"F"$G37A>,A)56'(,A5H*3*4$<&4$>(,3(46>&,*)""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#E! C"C"!"$I-5*)6$&5$<4-'3A?*)6$,&>-,*4 """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#2! =#>#!,)&*9+1-*!,4-,1 ############################################################################################# "A! =#A#!9$17(18;((%!)*!&;+;**!+1-*51-,9$.911( ########################################## "B! =#B#! *!$.94,,745!)*!.74,1!,.7(.-8.94&4(4%(45################################"B! =#D#!219(45%7+;1&!,)&*9+1-* ##############################################################################"D! C"0"."$J,&5*4<*636+A,,*)* """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#0! C"0"F"$%&)56B*45$%4A'"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#0! C"0"!"$%&)56B*451'-4>*) """"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#0! C"0"C"$K)&LK3&M>""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""#0! =#"F#!,.&9(2)-1&4&*G!*% !)*!9%$(4'9,.&9(######################################/F! =#""#!2-%!17'-191&(1-!(47!91&4)-,.7(.- ########################################################/F! =#"/#!,)&*9+1-*8%771& #########################################################################################/F! A"(#$%:),&1%($2()&B1%(?)(2)%(.C1.)1,,1($07/,1"""""""""""""""""""""""" '!! >#/#!+H-.$!,.7(.-8.9!4!21$!2)-9,01774*1!8.9##############################################/"! >#6#!'-%$$1&9+4+74)(1,1(!)*!.&4)&!9E1&1 ###################################################//! >#<#!4'1%!9()-1G!()I1-!8%$71(!+;'17G!7)&')&############################################/6! ;"(05,)21(./0/%:1)&.C/%7*1%1 """"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" '-! A#"#!2;7,19,)$$.&1&!J!54'1-1*?1&'1!9,)71 ################################################/<! A#/#!83;9,)71&!4!+.9,1-.' ###################################################################################/<! A#<#!&)-9,!*1)91&(1- #############################################################################################/=! A#=#!8)(177##################################################################################################################/=! A#>#!&H-4&*97451(#####################################################################################################/=! D"(#$%.,/2(#5*4.6$*.&1,)*2($2(2%$?1(/%1/,%/001%""""""""" 'A! B#"#!,.7(.-9%71-!J!2)-$4'74&*9%-1&%1-####################################################/A! B#/#!,.7(.-51-,9(1'1-######################################################################################/B! B#6#!!!+4+74)(1,G!(1,&)7)*47%+G!*%771-4!)*!519(4+;71 #################################6F! E"(/,71%*/7)?1%((#$%(./0/%:1)&3(,$4/,).1%)*2($2( %1/,).1%)*2"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" -'! D#"#!!54,(4*1!,-4(1-41-!2)-!7),%7491-4&*!%5!,.7(.-8.9 ############################6/! D#/#!!!*01&&)$*%&*!%5!%,(.1771!%7(1-&%(451-!2)-!7),%7491-4&*!)*! """"""""""""" -9!!!"(&%)#7.4$*.14?1*.1%""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" -<!!'"(?)&1%1(/%:1)& """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" -A!!-"($?1%.)47(?1&,122"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" -A! 3

4 3. Sammendrag, konklusjoner og tilråding 3.1. Kulturhusløftet som en vesentlig del av sentrums- og byutviklingen Moderne kulturarenaer og gode møteplasser er grunnleggende infrastruktur i et moderne bysamfunn. Intervjuer med folk både i kulturliv, skole/ høyskolemiljø og næringsliv er entydige i at gode kultur- og arrangementstilbud i et mer utviklet og aktivt sentrum er helt vesentlig for byens attraktivitet. Dette er avgjørende når byen Kongsberg må vokse for å balansere den sterke veksten i teknologiparken. Flere ansatte må velge å bo i byen. Fra prosjektleders intervjuer med nøkkelpersoner: Byen må bli mer attraktiv for å fylle konkurransegapet. Nødvendig med transformasjon og byutvikling. Ideell familieby, men vi trenger de unge og single når menneskene er avgjørende for teknologibyen Kongsberg. Få fram visjoner og prosjekter som vekker begeistring. Nytt kulturhus er en viktig og vesentlig del av sentrumsutviklingen! De samme utfordringene er formulert som målsettinger i kommuneplanen for : Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Det synes også være bred enighet om at: de offentlige kulturarenaene i sentrum med unntak av Energimølla og biblioteket, har alle meget stort behov for nye lokaler / nybygg. samarbeid og sambruk mellom kommune, videregående skole, høyskole og hotell og samspill med næringslivet vil være vesentlig for realisering. Kulturhusløftet og sentrumsplanarbeidet har kommet midt i en situasjon der både høyskolen, videregående skole og den internasjonale skolen vurderer struktur, og lokalisering på nytt. Ut fra dette har dialogen og debatten endret seg fra hvilken tomt til hvilke samarbeidsløsninger som vil kunne gi de beste og mest gjennomførbare grepene for kommunen Behov og hovedfunksjoner I samspill med kulturlivet og de aktuelle avdelingene er behov gjennomgått og vurdert. Det er bred enighet om følgende funksjoner og prinsipper for sambruk: A) Behov for nybygg uansett samarbeidsløsninger: 1. Kulturverksteder / kulturskole / MDD vg. skole / øvingsrom kulturlivet Gode og moderne øve- og aktivitetslokaler for sambruk mellom videregående skole, kulturskole, kulturliv og seniorkultur. Kulturskolen som regionens musiske kompetansesenter kan utvikle seg videre innen undervisning, produksjon og formidling i et fruktbart samspill de andre brukerne. Arealbehov ca m2 2. Teater/ konsert / konferansesaler a) Fleksibel hovedscene med ca 200 m2 scene. 600 plasser i amfi / 1200 på flatt gulv. God akustisk kvalitet. Sambruk konferanser, banketter m.m. Viktig for styrking av festivalbyen og for økt lokal / regional egneproduksjon. Krever ca m2 inkl. støttearealer Lillesal / blackbox (også akustisk sal) ca. 150 m2. Fellesarealer kommer i tillegg. 3. Flerkino med tre saler 3 nye digitale kinosaler ( ) er nødvendig skal Kongsberg et tidsmessig kinotilbud. Sannsynlig at besøk / inntekter vil øke med minst 80% med en slik satsing på det viktigste daglige kultur / underholdningstilbudet for alle. Interesse for sambruk av saler som auditorier på dagtid. Arealbehov saler ca. 750 m2 eks. fellesarealer. B) Nybygg for å sikre sambruk og synergi Både Kongsberg videregående skole og Høyskolen i Buskerud er interesserte i samarbeid om et moderne bibliotek, men begge er avhengig av nærhet til skolene. Dette kan gjøre et nytt sambibliotek til en viktig del av samarbeidsløsningen. Det har meldt seg interessenter for å kjøpe dagens bibliotekbygg om det blir disponibelt. 4. Framtidsbibliotek / kulturtorg / utstilling / devotekbank1 Opplevelser, gratis tilgang på digitale og trykte medier, kulturaktiviteter Musikk, film, billedkunst, spill, studiesenter. En moderne Idea Store, møteplass og formildingsarena. Frivilligsentralen integreres. Ca m2. I tillegg teknologilab / devotekbank1 med ca. 500 m2. 4

5 3.3. Arealbehov og sambruksmuligheter 5

6 Sum arealbehov for de fire vist hovedfunksjonene (forrige side) utgjør ca m 2 nettoareal. Dette er litt mindre enn Kolben kultursenter i Oppegård kommune. Optimal innsparing av areal gjennom samlokalisering er beregnet til ca m 2. Dette fordi en sparer flere sett av vestibyle, publikumsarealer, garderober/ toaletter og sambruk av kulturverksteder som støttearealer for hovedscene og prøvesal. Dersom kommunen oppnår avtale om sambruk 50 / 50% med faste leietakere, blir kommunens arealandel ca m 2 av investering og drift. Årskostnaden for investering i bygg og forvaltning, drift og vedlikehold av bygg kan da reduseres med inntil 63% sammenlignet med mange separate bygg i egen regi! Dette er sikkert et noe ambisiøst mål, men synliggjør hvordan sambruk og smarte løsninger kan gjøre det umulige mulig! Biblioteket og kino er de tilbudene som har størst andel spontane besøk. Da er plasseringen i sentrum i forhold til byens daglige puls svært viktig. For biblioteket kan 200 meter feil plassering bety % redusert besøk. Undersøkelser både i inn og utland viser at biblioteket bør ligge sentralt i handelssentrum. Samtidig krever begge de aktuelle samarbeidspartene nærhet til sine anlegg. Kulturverkstedene vil også fungere best som sambruksarena og ha høyest utnyttelsesgrad om de er knytta til kulturtorget i samspill med bibliotek, frivilligsentral, senioraktivitet m.m. Teater/ konsertsaler som primært blir brukt til planlagte aktiviteter er mindre kritisk når det gjelder lokalisering. Hovedscenen er den areaen som enklest kan trekkes ut f. eks. for løsning i samarbeid med hotell. Men en slik løsning krever fleksibilitet fra samarbeidsparten når det gjelder ekstra støttearealer ved store oppsetninger. Disse ideelle faglige vurderingene ligger til grunn for den forhandlende planprosessen som pågår med de ulike mulige samarbeidspartene. Her skal det også tas hensyn til det sterke ønsket om økt aktivitet på Vestsida. Kulturbyggfaglig vil en løsning der funksjonene samles i området Stasjonsbakken/ Møllebakken/ Energimølla og sambruk med videregående skole, høyskole, innovasjon m.m. være en glimrende løsning. Her vil en også kunne få et godt samspill med og en videre utvikling av Mølla som en del av totalløsningen Grovt om kostnader og konsekvenser Løsning av alle de fire hovedfunksjonene med en realistisk grad av samlokalisering bør ha som mål å kunne realisere alle funksjonene innenfor en netto kommunal utbygging på 3500 m2. Med netto / bruttofaktor areal på 30% og en gjennomsnittlig kostnad på kr / m2 eks. mva. betyr dette investeringer på ca. 160 mill. Gjennom samspill med næringsliv, salg av eks. bygninger, statstilskudd m.m. bør det være en målsetting å realisere dette for en netto investering for kommunen i området mill. eks. mva. Om en ikke gjennomfører dette i løpet av få år, vil kommunen alternativt få betydelige helt nødvendige / pålagte utbedringskostnader for dagens bygningen, ikke minst kinoen. Likevel vil dette fortsatt være et tungdrevet og lite attraktivt både kino og kombinasjonsbygg. I det videre utredningsarbeidet må dette avklares nærmere på bakgrunn av det faktiske samarbeidsgrep prosessen ender opp med Tilråding for videre arbeid 1. Kommunen må videreføre og styrke den forhandlende planprosessen i forhold til HiBu, fylkeskommunen og interessenter i hotell for å finne best mulige samarbeidsløsninger for kulturarenaer og byen som helhet. 2. Kommunen må i arbeid med budsjett og økonomiplan legge økonomiske rammer og muligheter for å kunne gjennomføre gode sambruksløsninger når en har partnere for realisering. 3. Valg av prosjekter og lokalisering avgjøres på bakgrunn av framforhandla løsninger. 4. Arbeid med detaljert rom- og funksjonsprogram som grunnlag for arkitektur m.m. starter når disse rammene er avklarte. En normal og forsvarlig framdrift fra beslutning til ferdig bygg er minst tre til fire år når vedtaket i pkt. 3 er på plass. 6

7 4. Forankring og bakgrunn 4.1. Kommuneplanen og behovet for et kulturhusløft Kommuneplan Kongsberg kommunestyre vedtok Kommuneplan Visjon: Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur Verdigrunnlag: Vårt verdigrunnlag er stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet Vi skal være pådriver for og ivaretaker av: kultur, historie og identitet kunnskap, nyskaping og teknologi - herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring I kommuneplanen fremgår blant annet følgende målsettinger: 2 % årlig vekst i befolkningen Tre satsingsområder prioriteres i planperioden: o Natur, miljø og bærekraftig utvikling o o Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Med nyskapende og fremtidsrettet menes en utvikling der det søkes etter nye løsninger for å møte fremtidens behov knyttet til utdanning, arbeid, bolig, fritid og sosiale fellesskap. Kongsberg skal styrke sin merkevare og sitt omdømme som nyskapende teknologiby med høyt utdanningsnivå; attraktivt sted å bo og vokse opp; mangfold og kvalitet i opplevelser, kultur og arkitektur; bærekraft i forhold til energi og klima; internasjonal småby med toleranse. Videreutvikling av et attraktivt sentrum med mangfoldig innhold og gode møtesteder for alle generasjoner. Bred og spennende kulturaktivitet som et konkurransefortrinn. Kommunen skal ta en tydelig rolle og posisjon i attraktivitetsutviklingen av Kongsberg, både i forhold til å bygge innholdet og formidle Kongsbergs kvaliteter. Samarbeid og partnerskap mellom kommune, private og andre offentlige aktører brukes aktivt i arbeidet Kulturanleggsplan Kongsberg kommunestyre vedtok Kulturanleggsplan I planen ligger følgende føringer vedrørende kulturhus: 5.2. Kulturbygg Det foreligger flere konkrete forslag til konsepter for et nytt stort kulturhus i Kongsberg. Rådmannen har besluttet at et fremtidig kulturhus skal utredes og vurderes som et viktig element i sammenheng med det pågående sentrumsplanarbeidet. Det er innledet et samarbeid med et anerkjent konsulentfirma for å få utarbeidet en forstudie om kulturhus i Kongsberg sentrum. Forstudien forutsettes fremlagt som underlag i politisk sak om kommunens videre engasjement i forhold til et nytt kulturhus i Kongsberg sentrum i løpet av første halvår Rådmannens helhetlige analyse av kulturbyggsituasjonen vil bli fremmet i denne sammenheng. 7.6 Kulturbygg - anlegg I forbindelse med utarbeidelsen av ny sentrumsplan for Kongsberg er det under utarbeidelse en forstudie vedrørende kulturhus i Kongsberg sentrum. Så snart det foreligger nødvendige politiske vedtak og avklaringer vedrørende sentrumsplanen og kulturhus i Kongsberg sentrum vil det bli iverksatt tiltak for å innrullere nye kulturbyggprioriteringer i kulturanleggsplanen. 7

8 4.2. Nasjonale føringer og trender Kulturloven og særlover Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd Fram til 2007 var kommunale kulturtilbud, med unntak av kulturskole og bibliotek, ikke lovpålagte oppgaver. I og med kulturloven (av ) er dette endra, med bl.a. følgende formuleringer (sitat): 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak Bibliotekloven Kommunene er i Lov om folkebibliotek av 1985 pålagt å ha et bibliotek, og oppgavene er der formulert slik: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale til gratis disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem" Opplæringsloven og kulturskolene Opplæringsloven 13-6 : «Alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar skal ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» Stortingsmelding nr 40, sier at det bør være et mål at musikk- og kulturskoleelevene skal utgjøre minst 30% av alle barn i skolepliktig alder. Ut fra både kulturloven, bibliotekloven og opplæringsloven er kulturverksemd lovpålagte oppgaver for kommunen på linje med skole, helse og omsorg. Kravene til omfang og standard ikke er så klart definert i forskrifter med lovverket er tydelig Kulturarenaer og sentrumsplan for kompaktbyen Kommunestyret har vedtatt planprogram med mål og prinsippløsninger for sentrum. Prinsippløsningen fastlegger gatestruktur, grønt- og bystruktur samt tyngdepunkter og utnyttingsgrad for de ulike utbyggingsområdene. Målene om kompaktbyen og sterk økning i folketallet krever en bevisst satsing på byutvikling. Det må gjennom prosessen utvikles samlende visjoner og strategier som begeistrer. Det vedtatte målet om en økning av folketallet med 50%, er ikke mulig uten store endringer i byen. Mange hensyn må balanseres og en må i prosessen være bevisst at slike store endringer aldri skjer uten debatt og konflikter. Sentrumsplanen skal bidra til å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt Kongsberg sentrum. Kommunestyret tegner bildet av Kongsberg by med et sentrum: fylt med mennesker i alle aldre som gir grunnlag for ny næringsutvikling som fremhever de unike kvalitetene i beliggenheten og historien sin hvor byens særpregede kulturarv er i godt samspill med moderne arkitektur som reflekter Kongsbergs teknologi- og kunnskapsmiljø som legger bærekraftperspektivet til grunn for utviklingen Planprogram, prinsippløsning og kommunestyrevedtak er tilgjengelig på kommunens nettsider og gir mer informasjon. Kommunestyret fastsatte planprogrammet for sentrumsplanen i sitt møte Der slås det fast at man i Kulturhusløftarbeidet skal avklare behov og 8

9 løsninger for kulturarenaer i Kongsberg og avklare behov for publikumsintensive funksjoner i sentrum og sikre egna arealer til disse. Større institusjoner vurderer flytting/etablering i sentrum. De mest sentrale er Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg, samling av undervisningssteder for Kongsberg videregående skole, studentboliger inkludert studentvelferd, Kongsberg Internasjonal School (KIS), kulturarenaer, permanent utescene, prosjekt Norsk Geosenter og nybygg for Bergverksmuseet. Samtidig planlegges nye hotell og en betydelig boligmasse i sentrum. Sikring av arealer for de store publikumsintensive institusjonene er en sentral oppgave i det videre arbeidet med gjennomføring av sentrumsplanen. Planprogrammet fastsatte premisser for lokaliseringen: Samlokalisering og fellesløsninger for publikumsarealer Interaksjon mellom bygninger og by- og gaterom. Bygg og anlegg skal ha åpne løsninger i første etasje og henvende seg til by- og gaterommene. Balansert utvikling mellom Nymoen og Vestsida. Lokalisering av publikumsintensive virksomheter på Vestsida skal vurderes. Byaksen skal styrkes slik at det blir mye folk og aktivitet i denne. Trafikkløsninger skal sikre målene for sentrumsutviklingen. Løsningene skal bygge på: Korte avstander Fellesløsninger for parkering i randsonene til sentrum Prioritering av myke trafikanter i sentrumsgatene. Samling av handel, service, utdanning og kultur innenfor et avgrenset område gir flerbruksmuligheter og synergieffekter for de enkelte virksomhetene, samtidig som det gir et attraktivt, samlet tjenestetilbud til publikum med alle funksjoner i gangavstand fra hverandre Det flerkulturelle og internasjonale Kongsberg Kongsberg er gjerne den mest internasjonale småbyen i landet. De store teknologibedriftene er internasjonale konsern med aktivitet, samarbeidspartnere og kunder i alle verdensdeler. De rekrutterer også spisskompetanse til sin virksomhet på Kongsberg fra flere verdensdeler. I følge kommunestatistikken har Kongsberg ca innvandrere. 750 av disse kommer fra vestlige land, noe som utgjør ca. 3% og er godt over landsgjennomsnittet, mens andelen ikke vestlige er noe under landsgjennomsnittet. Det er derfor naturlig at Kongsberg er den minste byen i landet som har privat International school (KIS) med tilbud om barnehage fra 3 år, grunnskole og også International Baccalaureate Programme i samarbeid med Kongsberg videregående skole. Skolen ble til på initiativ fra og med avgjørende støtte fra de største bedriftene i teknologiparken. Den er i sterk vekst med elever fra hele nedre Buskerud og Notodden og en blanding av elever med norsk bakgrunn og fra 22 ulike land. Dette gjør også at KIS til sentrumsplanarbeidet har meldt inn behov for å flytte til et annet sted nær knutepunktet for å få større lokaler. Ut over dette har også Kongsberg tatt sin del av det nasjonale ansvaret for å gi flyktninger en tygg og god framtid og dette utfyller bildet av den internasjonale byen. Det er mange gode integreringstiltak i gang. Gode møteplasser som for eksempel videre utvikling av biblioteket og verksteder og aktiviteter der folk med ulik kulturbakgrunn kan gjøre ting sammen, må bygges videre ut. Frivilligsentralen har en viktig rolle i dette arbeidet. Kongsberg har flere hundre års tradisjon som internasjonal industriby. Helt fra sølvverkets og seinere våpenfabrikkens start, har utenlandsk kompetanse i perioder vært en forutsetning for byens vekst. Kongsberg Internasjonale Jazzfestival har også gjennom snart 50 år bidratt til internasjonalt nettverk og samspill også på kulturområdet. Den amerikanske byforskeren Richard Florida peker på de tre T-er som avgjørende for byer som vil være i front i den internasjonale konkurransen om nærings- og byutvikling: Teknologi, talenter og toleranse. Skal målene for byutvikling nås, må talentene som rekrutteres til næringslivet trives i og etablere seg i byen. Et mål for Kulturløftet må derfor også være å bidra til Kongsberg som en enda mer tolerant og internasjonal by også på kulturfeltet. 9

10 5. Dagens kulturarenaer i sentrum: Status og enkel analyse av virksomhet og lokaler 5.1. Kongsberg kino og kulturscene Kongsberg kino har fra 2004 vært organisert som et kommunalt foretak (KF) med følgende formål: å drive kinovirksomhet og annen virksomhet som er knyttet til dette herunder utleie av kinoens lokaler til kulturformål. Selskapet skal realisere Kongsberg kommunes kulturpolitiske målsettinger for kinodrift. Kommunen ser kinotilbudet som en viktig del av det allmenne og let tilgjengelige kulturtilbudet for alle. Kinoen er også en viktig del av livet i sentrum på kveldstid. Bygget er eid av Kongsberg kommunale eiendom KF og kinodriften leier bygget. Utviklingen i besøkstall på Kongsberg kino har vært negativ over lang tid. Noen historiske nøkkeltall som viser dette. Kongsberg kino besøksutvikling År Årsbesøk % av Innbyggertall Besøk pr. Innbygger / år 7,7 4,8 3,6 2,3 2,4 2,1 2,3 2,4 Alle kinoer i Norge har besøksnedgang i løpet av disse 50 åra. Men nedgangen på Kongsberg er større og trenden jevnere enn sammenlignbare byer. Den lille, enkle salen bygd i 1985 med 68 plasser, har bare i liten grad bremsa den negative utviklingen. Tilsvarende gav opprustingen av storsalen (486 plasser) i 2000 en økning i besøket året etter på ca Men etter bare fire år, var kinoen igjen nede på besøkstallene fra Konkurransen fra Drammen har økt med bedre tilbud der. Hovedtrenden er nok likevel at hjemmekinoen er den største konkurrenten så lenge ikke Kongsberg kino har et topp tilbud både teknisk, komfortmessig og som attraktivt møtested i byen. Det synes å være tre hovedgrunner til at film på kino i dag er attraktivt for mange: kvalitet og størrelse på bilde og lydkvalitet aktualitet / premierer fellesskapet ved å oppleve noe sammen med (mange) andre i trivelige omgivelser og meg god komfort Digitaliseringen vil styrke de to første aspektene over. Men salene må også ha en viss størrelse for stor billedbredde, god akustikk og den gode fellesopplevelsen. Det bygges derfor nå få nye kinosaler under 100 plasser. På den andre siden bygges det få nye saler over 300 plasser fordi utnyttingsgraden og fleksibiliteten i tilbudet blir for liten sammenlignet med to noe mindre saler. Erfaringer fra andre steder som har satsa på ny flerkino eller utvikling av den gamle med flere nye saler, er helt klare: Hamar, Jessheim og Gjøvik som skulle være sammenlignbare byer, har kinobesøk på 4-6 pr. innbygger pr. år. Når kinobesøket på Kongsberg er ned mot 2 pr. innbygger pr. år, til tross for dårlig kinotilbud også i nabokommunene, er potensialet for økning stort. Vår vurdering er derfor at potensialet for en ny flerkino i Kongsberg er dobling av besøket til over pr. år. En gjennomgang av bygg og kinoteknikk sammen med den registerte utvikingen av besøket viser klart at bygget som kino er utgått på dato. I tillegg er det betydelige sambruksproblemer mellom kinodrift og arrangementer. Dette har med tre faktorer å gjøre: Inn og utlasting av ustyr fra scenen er svært tungt og arbeidskrevende Løsningen med bua kinolerret bakerst på scenen umuliggjør raske skift mellom kulturforestillinger og kino fordi scenen må ryddes helt før kino kan starte. Brukere fra kulturlivet opplever for ofte at de egentlig er lite ønska fordi deres arrangementer hindrer kinoens drift. Norske kinoer står framfor digitalisering i løpet av 2010 / Det er etter vår vurdering lite sannsynlig at Kongsberg får en stor publikumseffekt av dette, men likevel vil det gi nye muligheter bl.a. for overføring i kinokvalitet av konserter, opera og idrettsarrangementer m.m. Det er også helt nødvendig at kinoen bruker digitaliseringen til rasjonalisering og utvikling av virksomheten. Det ble etablert et samarbeid med Quality Grand Hotell om kinoen som konferansesenter der hotellet bl.a. støtta opprusting av lobbyen økonomisk. Bruk og 10

11 inntekter av dette er nå svært begrensa først og fremst fordi salene ikke oppleves som attraktiv i dette markedet. Det har vært spekulert om mulighetene for å bygge til en større scene til storsalen. Dette er vurdert som teknisk umulig pga. byggets spesielle og sammenhengende vegg- og takkonstruksjon. I gjennomgangen av Kongsberg kino har vi også sett på mulige strakstiltak for bl.a. å bedre sambruk av kinoen som kultursal. Det vil uansett gå minst tre til fem år før en ny løsning er på plass. To tiltak synes særlig viktige: Omrigging / opprusting av scenen for bedre fleksibilitet. I forbindelse med digitalisering og nytt teknisk utstyr bør det vurderes plassering av nytt og noe mindre kinolerretet minst meter fram fra bakvegg på scenen. Da kan scenografi og utstyr stå bak lerretet under kino. Dette vil gi noe mindre maksimum publikumskapasitet for kino, men vil for eksempel kunne gjøre at en kan kjøre kino kl etter en konsert eller revy som er ferdig kl og en kan enkelt kjøre ny kulturforestilling flere kvelder. Installasjon av utvendig hydraulisk løftebord ved dagens rømningstrapp / innlasting slik at ikke tonnevis av utstyr må bæres opp og ned bratte trapper ved rigging. Det er også mulig at disse to tiltakene kan være nok for å få Riksteatret tilbake til Kongsberg i en oppbyggingsfase mot en mer permanent ny og bedre scene. Kino er en viktig del av det daglige kultur- og sentrumstilbudet i byen. Kongsberg kino i dagens to saler, har ingen fremtid som kino. Med ny flerkino bør besøket kunne nær dobles til over solgte billetter i året Biblioteket Endringene i teknologi og samfunnsforhold de siste åra har gjort at bibliotekene er inne i den raskeste endringsprosessen noen gang. Bibliotekets rolle som allmennhetens felles fysisk boklager blir langt mindre viktig. Noen stikkord om disse endringene: Informasjonssamfunnet: Ny teknologi gir nye kanaler for informasjon, kommunikasjon, kulturformidling og underholdning med nye muligheter og utfordringer. Billedmedier får en helt annen plass og ikke bare i kunst og underholdning. Visuell oppfattelsesevne må stimuleres på linje med leseferdighet fordi stadig flere opplevelser, viktig informasjon og kunnskap formidles ved bruk av film, bilder, tekst og lyd i kombinasjon. Populærkulturen får status: I dagens samfunn gir folkeopplysning og dannelse biblioteket nye utfordringer. Kundeperspektivet og ny kulturforståelse gjør at populærkultur i alle former har fått en naturlig og likeverdig plass i biblioteket. (Folkebiblioteket som forvandlingsrum, København, 2006) Utdanningssamfunnet med mulighet for desentralisert og livslang utdanning og opplæring. Utdanningsnivået øker og flere vil samtidig kunne bo på hjemstedet i studietida. Biblioteket utfordres med nye roller og oppgaver: Kundefokus Fra det samlingsorienterte til det brukerorienterte, virtuelle og elektroniske bibliotek. Økt besøk i biblioteket, men også kraftig økt besøk, bruk av tjenester og utlån over internett. Publikumsbetjeningen suppleres med veiledning og dialog med brukerne omkring i biblioteket, men også med større grad av selvbetjening. Digitale medier for alle Fra de tradisjonelle materialer og media til nettbaserte media og materialer. Tilgang til de mange nettbaserte internasjonale fagtidsskrifter og aviser er viktig men dyrt, også for bibliotekene, men er helt vesentlig for biblioteket som kompetansesenter og informasjonsbase for alle. Evnen til å forholde seg kritisk og reflekterende til informasjon blir viktigere. Biblioteket er en viktig lavterskelarena for opplæring i bruk av internett og data for de som ellers lett faller utenfor i den digitale revolusjonen. Sosial og kulturell møteplass Bibliotekbesøk skal være en opplevelse i seg sjøl. Atmosfære, kafé og et aktivt og sosialt torg der det å stimulere samtalen blir viktigere en stillheten i det gamle biblioteket. Opplevelser Kulturformidling, medieformidling og arrangementsvirksomhet blir viktigere. Plass for spontan egenaktivitet som musikk, dans, kunst, multimediaproduksjon, skriving m.m. er viktig ikke minst i forhold til de barn og unge som 11

12 lett faller utenfor tilbud som krever lang tids planlegging og økonomisk medvirkning fra foresatte. Kongsberg bibliotek i dag: Sterke sider Tilgjengelighet og lavterskel: Biblioteket er ufarlig, tilgjengelig for alle og har en ideell beliggenhet midt i sentrum. Aktiviteter: Kongsberg bibliotek er gode på innhold, både aleine eller sammen med andre. Eksempel: Samarbeid med Kongsberg historielag om lokalhistorisk samling, Devotekbank1-lab og ungdomskontor/ utekontakt i huset. Musikkrommet: Lavterskel arena for musikkaktivitet ledet av bibliotekar/ musiker som bevisst er rekruttert for å utvikle tilbudet. Arrangerer også åpne aktivitetstilbud med musikk på kveldstid. Mangfold: Tilbyr et svært variert og godt tilbud i alt fra bøker til konserter og foredrag. Devotekbank1. Biblioteket samarbeider med de andre seksjonene i kulturtjenesten om dette. Dette er et viktig tilbud og det er viktig for devotekbank1 at det er plassert i biblioteket. Digitale tjenester / skrankene rives: Er med i nasjonalt ebok-forsøk i Buskerud. Kongsberg er blant de første bibliotekene i landet der bibliotekarene bruker lomme-pc blant brukerne i stedet for å møte publikum i skranken. Svakheter Åpningstider: Søndager, lenger utover kvelden og tidligere på morgenen. Kan løses med innføring av kjernetid med full faglig service og skuldertid med lav bemanning. Konservativt: Selv om det gjøres mye nytt og riktig er deler av virksomheten konservativ og endringer i teknologi, samfunn og oppgaver sees for ofte mer som trusler enn muligheter. Kvinnedominert: Dette gjelder hele bibliotek-norge. Det blir fort litt hjemmekoselig. Dette er kanskje en grunn til at unge menn mellom 15 og 30 i liten grad besøker biblioteket? Digitale tjenester: Biblioteket må ligge i forkant når det gjelder nye digitale tjenester som digital tilgang på internasjonale aviser, e-bøker og bruk av sosiale medier på nettet. Formidling: Mindre tid vil trenges på vedlikehold og utlån av bøker. Da skal biblioteket bli flinkere til å formidle (e) bøker, leselyst og andre kulturuttrykk ut til folk. Biblioteket skal være Kongsbergs litteraturhus med et bredt og aktuelt tilbud. Sambruk / samarbeid: Nye bibliotekløsninger i samarbeid med for eksempel videregående skole eller høyskolen. Hva setter begrensninger Bibliotekbygget i dag fungerer som et boklager, men bygget er lite fleksibelt for ombygging når boksamlingen blir mindre sentral. Ansattes kompetanse. Biblioteket har solid «tradisjonell» bibliotekfaglig kompetanse, men må satse videre på breiere kompetanse ved nytilsettinger framover. Kommuneøkonomien. Mangel på penger til de store grepene for å møte framtida Konsekvenser for bygg og drift Minst 1/3 av personalressursene vil være beskjeftiget med nye arbeidsområder og bredere kompetanse må utvikles. Store deler av bøkene plasseres i åpent kompaktmagasin for å gi plassen til ny innredning, nytt utstyr og nye formidlingsformer. Det kreves flere ulike soner / rom med god støyskjerming og akustikk. Lokalene må ha fleksibilitet for stadig forandring og ominnredning. Kongsberg bibliotek skal være et levende kunnskapssenter med spennende kultur- og teknologiarenaer. Nye muligheter Bibliotek og ungdomstilbud: Endringene i biblioteket gjør det til et enda mer populært og viktig møtested for barn og unge. En bør ser på muligheter og løsninger på tvers mot ungdomstilbud og kulturskole. 12

13 5.3. Musikkhuset EnergiMølla Historien om Musikkhuset Energimølla startet med et initiativ fra daglig leder Tore Flesjø i Kongsberg Jazzestival i Kommunestyret bevilget midler til forprosjekt og oppnevnte et utvalg bestående av politikere som i nært samarbeid med foreningsrepresentanter og kulturtjenesten arbeidet fram finansieringsløsninger og skisse for hvordan musikkhuset skulle organiseres og drives. Kulturtjenesten ledet byggeprosessene innenfor vedtatte rammer fra kommunestyret. 3. etasje ble ombygd til Ungdomshus (Ohana) og åpnet i Kubbscenen i 1. og 2. etg. åpnet i juli Tomt og råbygg eies av Kongsberg Energi Eiendom AS, som i henhold til avtale og føring fra kommunestyret har stilt eiendommen til disposisjon for kulturformål. Betydelige bygningsmessige oppgraderinger og betydelige investeringer i inventar og utstyr bekostet av Kongsberg kommune, kulturtjenesten og gjennom gaver og tilskudd utenfra. Eiendommen forvaltes av Stiftelsen Energi Mølla Eiendom. Musikkhuset leies av Stiftelsen EnergiMølla drift, en stiftelse initiert av kommunen for å samle kulturaktørene som har brukerinteresser i musikkhuset. Ungdomshuset leies av Kongsberg kommune, kulturtjenesten. Aktivitetene i musikkhuset hadde i 2009 ca besøk på arrangementer. Musikkhuset har tre ansatte fordelt på to årsverk, og i tillegg betydelig dugnad. Styrker Representerer urbanitet i et ellers småbypreget Kongsberg og har meget god beliggenhet i sentrum. Atmosfæren og positivt omdømme både hos artister og publikum etter 7 års drift. Mange gode venner som ser på Mølla som Kulturstemmen i Kongsberg. Faglig kompetanse hos ansatte og frivillige. Tar ansvar for aktiv kulturformidling (bredde, lavterskel, kvalitet) i programmet. Involvert, bredt sammensatt, engasjert og handlingskraftig styre. Svakheter Økonomiske forutsetninger ikke tilstede for langsiktighet (tilstrekkelig ansatte med riktig kompetanse, utviklingsprosjekter). Ansatte har for liten tid til bl.a. utviklingsarbeid og sponsorarbeid. Veldig sårbare for endringer i daglig drift og styre. Lite fleksible og ressurskrevende lokaler / løsninger, bl.a. lysmessig lite egnet til dagtidsbruk Mangel på lagringsplass ved scenen begrenser bruk for teater Overbygget i 2 etg. lite hensiktsmessig mht publikum over 250. Oppmerksomhet oppe manglende kontakt med scenen fra sitteplasser i 2. etg fører til støy. Serveringsdel, bardrift / cafe dårlig utviklet Manglende relasjoner til næringslivet / sponsorer Relasjonene mellom Mølla og lag og foreninger har ikke fungert etter intensjonene. Trusler Engasjement: Ansatte, daglig leder og styre brenner ut pga. knappe rammevilkår. Dårlig kommuneøkonomi, lave tilskudd og trange økonomiske rammer. Tvinges til å BARE tenke kommersielt da forsvinner mangfoldet, lavterskel og frivillighet og det gjør at den urbane dimensjonen og atmosfæren kan forsvinne. Et annet kulturhus som ikke inkluderer Mølla i løsning/konsept. Følsomme for artisters turnevirksomhet og honorarkrav (kjente artister gir penger i kassa). Prisgitt lokale hyper / Laagendalsposten. Vinden snur raskt med Kongsbergs gjennomsiktighet og småbypreg. Muligheter Dyrke frem det urbane enda mer i takt med visjonen om et voksende (internasjonalt) Kongsberg. innhold, stemme, atmosfære. Sentrumsplanprosessen: Mølla som urbanitets og attraktivitetsleverandør jfr. Kongsbergs målsetninger/utfordringer. EnergiMølla er i vinden mye aktivitet har generert mye omtale slik at flere (publikum, politiske partier) kjenner til både tilbudet og situasjonen. Cafédrift Mølla som produsent av innhold ikke bare som visningssted. Møllas faglige kompetanse kan brukes til å løfte profesjonalitet hos andre aktører (frivillige arrangører kulturstemme) Utvide kulturuttrykkene (ikke bare konserter) Utstilling, skating, møteplass, cross-over, øvingslokaler, kunst, performance Økt bruk, aktivitet og utleie på dagtid. 13

14 Fortsatt stort potensial i programutvikling og publikumstilslutning. Fysiske endringer kan forløse potensial for andre bruksområder (utvidelse av scene/lagring nær scene), flyttbart amfi. Bli en proaktiv og naturlig del av Kongsbergs kulturutvikling og satsning. Kongsberg kan bruke Mølla enda mer aktivt i omdømmebygging. Økt samarbeid med andre kulturaktører samle ressurser. EnergiMølla utvikles videre som en unik rytmisk scene som en viktig del av den urbane og internasjonale teknologi- og kulturbyen Kongsberg Kommunens ungdomstilbud gjennom Ungdomskontoret Ohana Ungdomskafè holder til i 3. etg. på EnerigMølla og er et tilbud til ungdom i alderen fra påbegynt ungdomsskole til fylte 19 år. Ohana har åpent for ungdom hver dag. Ungdomskafeèn er lokalisert i forholdsvis nye lokaler i EnergiMølla i bysentrum. Besøkstallet har sesongmessige svingninger. Samlet sett besøk i året. Med fremtidens ønskede befolkningsvekst vil vi, i tillegg til Ohana, trenge flere møteplasser for ungdom. Steder der de kan møtes for å øve, spille inn demo, danse m.m. i Ohana. Det er våren 2010 innledet samtaler mellom kulturtjenesten og SIBU om mulig relokalisering av Ohana i sentrum slik at studentene evt. kan overta Ohanas nåværende lokaler. devotekbank1 holder til i Biblioteket, og er et læringssenter for barn og unge i teknikk, energi og animasjon, der stimulans av interesse for teknologi, kreativitet og realfag står sentralt. devotekbank1 tilbyr «teknologisekk» for i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og som et åpent fritidstilbud. Ca besøk i året. Bemanning, ca 2,5 årsverk, er i hovedsak finansiert av sponsorer og ved salg av tjenester. Der er behov for større lokaler til devotekbank1 bl.a. til flere modeller og mer undervisningsutstyr. I tillegg ønsker en et stort nok undervisningslokale til å kunne ta i mot klasser på inntil 30 elever. Kulturmønstringer Ungdomskontoret arrangerer hvert år Barnas kulturmønstring for barn i samarbeid med Kongsberg Jazzfestival og Ungdommens Kulturmønstring i samarbeid med Glogerfestspillene. UKM er et arrangement som foregår over hele landet, med først en lokal mønstring, deretter en fylkesmønstring og til sist en landsmønstring. UKM samlet i deltakere og 240 publikummere, BKM samlet i deltakere og 300 publikummere. I og med at ungdomskontoret arrangerer store mønstringer, er det behov for tilgang på en stor scene. Ønsket er å få en stor scene hvor de kan få utøve sine kunstneriske uttrykk på en profesjonell måte, og et lokale som både er stort nok (ca publikum) og virker «intimt». Det plutselige øvingsrom / Musikkbingene består av 2 lydisolerte containere hvor det er optimalt for band å øve. Administreres av kulturskolen. Ungdomskontoret har pr. i dag to DPØ til disposisjon for bandungdom. Det fortsatt for liten kapasitet på øvingstid og mange band står på venteliste. Det er følgelig behov for flere øvingslokaler eller musikkbinger. Ved evt. etablering av nytt kulturhus ønsker ungdommen flere øvingsrom med lagringsplass. I tilknytning til rommene ønsker de et lydstudio. Det er svært viktig å lydisolere rommene godt nok og ha god akustisk kvalitet innvendig. Utekontakten er et lavterskeltilbud til ungdom i alderen år. Driver aktivt oppsøkende sosialt arbeid. Samlokalisert med ungdomskontoret på biblioteket. Kontorlokalene er bra, men oppleves ikke som optimale da det ofte er behov for enesamtaler som krever lukket rom. Utekontakten hadde i 2009 ca 100 ungdommer under oppfølging, antall ungdommer som er gitt videre bistand var 50, totalt antall ungdommer møtt på patrulje ca 2000/år. Ungdommenes ønsker om sentrumsutvikling Den arrangerte ungdomskontoret et møte i forbindelse med innspill til sentrumsutviklingen. Møtet hadde fokus på hva ungdom selv ønsker at kommunen skal tilby. Forslag som kom opp på dette møtet var bla: skatepark, volleyballbane, Ohana må bli større, oppgradering av kinoen, utendørs konsertområde, utendørs sjakk, kafé for ungdom, nok øvingsplass for band, lydstudio, basketballbane, gokartbane, paintballbane, brygge rundt Lågen, større parkområde, kulturhus med teaterscene, flere parker og benker og hvit sand langs elva, bowling under bakken, mer parkering under bakken, flere sitteplasser med benker og lykter, mer grøntanlegg med aktiviteter, gang/sykkelsti med «stasjoner» som kafeer, lekeplasser, brygge, badeanlegg ute og inne, ny svømmehall og stort badeanlegg, klatrevegg ute og teknologisk museum. Mandag la Utekontakten følgene spørsmål ut på Nettby: Hva vil dere ha av tilbud her i byen for at den skal bli enda mer gøy å bo i? Svarene som kom inn 14

15 var bla: Egen oppholdsplass til rånere, flere plasser der ungdom kan sitte uten å bli jagd bort og med muligheter for røykebod, egen turnhall med trampoline og spesialutstyr, utvidet åpningstid for åpen ishockeyhall. Ohana, devotekbank1 og de store mønstringene har behov for større og bedre lokaler. Ungdommen er opptatt av at nye, åpne aktivitets- og møtesteder blir ivaretatt i sentrumsplanarbeidet Kongsberg kulturskole Kongsberg kulturskole er en kommunal tjeneste som administrativt ligger under kulturtjenesten. Målene for kulturskolen er todelt: å gi alle barn og unge som ønsker det et undervisningstilbud innen de estetiske fagene å være et musisk kompetansesenter i kommunen Nasjonale føringer for kulturskolene finnes bl.a. i Eikemoutvalget, 1999 som bl.a. sier: - Det ideologiske grunnlaget for en levende musikk- og kulturskole bygger på prinsippet om at alle mennesker bør gis mulighet til å oppleve og utøve kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i møte med andre mennesker - Ved etablering av musikk- og kulturskoler bør kommunene ha det klare målet at musikk- og kulturskolen skal medvirke til at elevene gis de beste muligheter til å utvikle sine musiske og kreative anlegg Regjeringen med Kulturløftet II høst 2009 og Statsbudsjettet 2010: «... alle barn som ønsker det, skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet og til en rimelig pris». For å styrke kulturskoletilbudet blir det i 2010 foreslått å bevilge 40 millioner kroner fra Kulturløftet II som et øremerket, statlig stimuleringstilskudd til kulturskoler/kulturaktiviteter i skolen Kongsberg kulturskole status pr Kjernevirksomheten Fagområde Innhold/organisering Antall plasser/ elever: Musikk Kunstfag Individuell opplæring og div grupper innen følgende fagområder: de aller fleste musikkinstrumenter, band og samspill, «Musikk fra livets begynnelse», musikkleik/folkemusikk 4 grupper: allsidig innhold - fra 6 år 2 grupper: spesialisering fra 12 år Teater 2 grupper: år, år Direksjon - 3 korps m. 6 dirigenter, 8 grupper - 1 strykeorkester 1 dirigent, 4 grupper - 1 kor m. 2 dirigenter, 3 grupper Ca 270 Sum Elever på venteliste Andel på venteliste i forhold til tall elever 38,5% Kommentar: Fagområdet «Dans» er ikke med i kulturskolens tilbud fordi: Parallelt med oppstart av Kongsberg kulturskole, startet det private dansestudioet «Studio 3». De driver godt og profesjonelt, og vi har ingen ønsker om å starte opp konkurrerende virksomhet. Vi har imidlertid samarbeidet ved flere anledninger. 293 elever eller 38,5% på venteliste viser at tilbudene er populære, men at skolen har for liten kapasitet. Kongsberg har ca elever i grunnskolen og gir nå tilbud til ca. 26% av disse. Noe økte økonomiske rammer vil raskt kunne gjøre at kommunen oppfyller målet om tilbud til 30% av alle i skolepliktig alder. 2. Tilpasset musikk og kunsttilbud i samarbeid med integreringsseksjonen Musikkterapi (innen psykiatri, PU, og tilbud til skole/barnehage) Kreativt verksted (kunsttilbud) Til sammen ca 60 brukere 3. Sølvtråden - Den kulturelle skole- og barnehagesekken Produserer systematiske og profesjonelle kunstneriske tilbud med lokale utøvere, for og i nært samarbeid med skoler og barnehager i kommunen Koordinerer fylkestilbud til skoler og barnehager 15

16 Til sammen ca 5000 «opplevelser» i skole og barnehage gjennom lokale tilbud produsert av kulturskolen i Totalt 21 forskjellige moduler/produksjoner sendt ut som 85 enkeltprosjekter til skole og 57 enkeltprosjekter til barnehage. (Et enkeltprosjekt har i mange tilfeller flere besøk, men telles her som et prosjekt) 4. Den blå timen - Kulturopplevelser for eldre i institusjoner i Kongsbergregionen Produserer systematiske og profesjonelle kulturtilbud med lokale/regionale utøvere i nært samarbeid med repr. fra pleie og omsorg 153 konserter/arrangementer i Bandøving Kulturskolen koordinerer og følger opp band som øver på egen hånd i Musikkbingene i samarbeid med Ungdomskontoret 3 band får bandundervisning, 6 band øver på egenhånd 6. Samarbeid med Kongsberg vg. skole - Musikk-, dans-, dramalinje (MDD) Fra august 2009 har kulturskolen inngått et samarbeid med den nystartede MDD - linja ved videregående skole. Samarbeidet omfatter: Lærerkrefter/kompetanse : Videregående skole kjøper lærerressurser fra kulturskolen (pr , tilsvarende ca 2 hele lærerstillinger) Lokaler : Videregående skole kan benytte kulturskolens lokaler ved ledighet på dagtid til instrumentalundervisning. Likeledes kan kulturskolen benytte lokaler på videregående skole ved ledighet på ettermiddag/kveldstid. Utstyr : Videregående skole har kjøpt inn flere piano/flygel. 3 av disse er plassert i kulturskolens lokaler i Gamle badet. Alle instrumentene kan fritt benyttes til kulturskoleundervisning Kulturskolen et regionalt kompetansesenter Kulturskolen har 32 lærere fordelt på ca 12 årsverk faste stillinger + ca 3 årsverk prosjektstillinger. Administrasjonen består av rektor 100% stilling, sekretær 45% stilling, koordinator «Sølvtråden» 30% stilling og koordinator «Den blå timen» 40% stilling. De aller fleste av lærerne har minimum 4 års høgskoleutdanning innen sitt fagområde, og mange har mastergrad. Kulturskolen har formell og reell spisskompetanse innen teater, drama, regi, kunst (keramikk, tekstil, bilde), de fleste musikkinstrumenter, musikkterapi, direksjon (korps, orkester, kor), musikkbarnehage, musikkundervisning i grunnskole og videregående skole, kulturopplevelser for eldre, folkemusikk, jazz, rock, musikkarrangering, komponering, prosjektledelse, konsertproduksjon m.m. «Særpreg» og styrker Hva kjennetegner Kongsberg kulturskole? Stor vilje til å gjøre det beste ut av de rammene skolen til enhver tid har. Stor aktivitet internt og eksternt, høyt kompetansenivå og meget lavt sykefravær sammenlignet både med andre kulturskoler og Kongsberg kommune totalt. Systematisk og til dels omfattende samarbeid med lag og foreninger både gjennom kjernevirksomheten og Sølvtråden / Den blå timen. Nasjonal anerkjennelse for mye av aktiviteten. Eks: «Den blå timen» - nevnt som et godt og forbilledlig eksempel av statsminister Jens Stoltenberg i 2009, «Sølvtråden» - nominert til Gullsekken i 2009, kulturskolen ble nominert til Årets kulturskolekommune i Utviklingsmuligheter for kulturskolen 1. Samarbeidet med MDD-linjen: De 2 neste årene dobles elevtallet, og dermed behovet for felles lærerkrefter og sambruk av lokaler og utstyr. Kulturskolen og MDD har omtrent de samme behovene når det gjelder lokaler og utstyr, og har hovedtyngden av undervisningen på forskjellig tidspunkt på døgnet. Her åpner det seg mulighet for maksimal utnyttelse av de samme lokalene og instrumentene; fra tidlig om morgenen til seint på kvelden, hele uka. 2. «Sølvtråden» og «Den blå timen». Produksjon og øving i forbindelse med disse prosjektene - behov for egnede lokaler og et miljø for dette, i hovedsak på dagtid (god utnyttelse av lokaler...) = Kommunalt og regionalt ressurs- /kompetansesenter for musikere, kunstnere, skuespillere, dansere Videreutvikling av satsingen på rytmisk musikk (jazz og rock): Både gjennom tilgang på god undervisning og gjennom tilrettelegging for øving og framføring. Tilbud om undervisning i lyd, lys m.m. 4. Pilotprosjekt tilbud år. Regjeringen har varslet prøveprosjekter for kulturskoletilbud for aldersgruppen år. Kongsberg kulturskole bør delta. 5. Samarbeid med Studio 3 dansesenter: Både kulturskolen og Studio 3 ville hatt fordeler av sambruk og samlokalisering. Enklere med samarbeid på tvers av fagområdene. Vi har også noen felles behov for fysisk tilrettelegging av rom eks teater og dans. 6. Videreutvikling og utvidelse av kulturskolens tilbud, i tråd med ventelistebehov og andre signaliserte gir behov for mer plass. 16

17 Dagens og framtidens lokaler Kulturskolens faste undervisningslokaler nå: Kirketorget 4 (inkl. kontorer) Gamle badet Rådhuskantina Div. grunnskoler I tillegg til de faste lokalene har kulturskolen gjennom året behov for div. lokaler til konserter, utstillinger, forestillinger, semesteråpning og andre store arrangementer. Skolen leier/låner derfor følgende lokaler gjennom et skoleår: Energimølla, Kongsberg kino, Lågdalsmuseet, Biblioteket, Galleri TIK, Smeltehytta, Kongsberghallen, Kongsberg kirke, Hedenstad kirke, Christians kjeller, Jonas B. Gundersen. I tillegg bruker kulturskolen kreativt «byrommet» til flere arrangementer. Utfordringer mht lokaler Skolen ble «tilfeldig» plassert i de lokalene som var disponible i etableringsårene og som egentlig ikke er egna til kulturskole. Små rom og stor lydgjennomtrengning fører til store begrensninger i aktiviteten og til dels dårlige arbeidsforhold for lærere. Skolen mangler helt egna spesialrom til bl.a. teater og kunstfag med lagringsplass for utstyr og arbeider. Rom til «uformell» øving for elevgrupper og «venterom»/sosialt møteplass for foreldre/andre savnes også. En god hovedbase viktig Selv om kulturskolen har til dels uegnede lokaler, er det et viktig perspektiv ved dagens lokalisering : Skolen har en «base» - hvor mesteparten av undervisningen foregår! Dette gir muligheter for å: legge forholdene tilrette for en mest mulig effektiv bruk av lærerkrefter ha mest mulig tilpassede undervisningsrom og arbeidsforhold for lærere skape et kreativt og hyggelig miljø for elevene legge tilrette for samarbeidsprosjekter på tvers av fagområdene bygge et godt lærermiljø; beholde og rekruttere dyktige lærere Oppsummert : å utvikle en best mulig kulturskole! Kulturskolens rombehov: Lydisolerte og akustisk tilpassa øvingsrom av forskjellig størrelse til musikkundervisning Spesialrom til kunstfagundervisning med plass til grupper med staffelier, keramikkovn, trykkpresse, fotorom, lagringsplass m.m. Dramasal til teaterundervisning (volum, takhøyde, mørklegging, gulv) med oppbevaringsplass i nærheten (til kostymer, rekvisitter m.m.) Rom til ulike gruppetilbud som Musikk fra livets begynnelse, musikkleik m.m. Arbeidsplasser og møterom for lærere + kontorer til administrasjon og prosjektledere / koordinatorer Framføringslokaler av ulike typer til teaterforestillinger, varierte konserter, tverrfaglige forestillinger osv. Øvingsrom til disposisjon for ungdomsgrupper som ønsker mulighet til å møtes for å øve/spille sammen (både rockeband, teater, jazzgrupper, kammermusikk m.m). Lydstudio både for opplæringstilbud i lydteknikk og opptak til ulike formål. «Uformelle» møteplass i tilknytning til undervisnings- og framføringslokalene. Eks: Kafé, sittegrupper. Skape et miljø rundt aktiviteten for elever, foreldre og andre interesserte. Kongsberg kulturskole er en av de beste kulturskolene i landet når det gjelder kompetanse, undervisning, kulturproduksjon og formidling. Kongsberg kultuskole skal utvikes videre som regionens musiske kompetansesenter Kongsberg Kirke Kongsberg kirke er en stor, attraktiv og særpreget konsertarena som Norges største barokkirke. Plasseringen av alteret midt i skipet og balkonger i to etasjer på alle kanter, gir også nærhet til utøverne for et stort publikum på en måte som er helt uvanlig i norske kirker. Det store volumet sammen med balkongene gjør kirken til en meget god og attraktiv konsertsal for akustisk musikk. Opprinnelig ble kirken bygd i 1761 for 2400 sitteplasser. Som konsertarena og med krav til at publikum skal se orkesteret kombinert med dagens krav til brannsikkerhet, ligger publikumskapasiteten på personer. Glogerorgelet fra 1765 er Nordens største historiske orgel. Restaureringen / tilbakeføringen av dette barokkorgelet var ferdig i Kongsberg kirke har nå en unik stilling som arena for kirkemusikk og klassisk musikk i Norge. 17

18 Glogerakademiet er en del av Kongsberg menighet og har hovedansvar for kulturformidling og konsertvirksomhet i Kongsberg kirke. Akademiet arrangerer de årlige Glogerfestspillene og For alle konsertene (Juleoratoriet, eller Messias for alle). Glogerakademiet står også ansvarlig for et konsertprogram av høy kunstnerisk kvalitet - hele året igjennom. Kongsberg kirke er hovedarena for Glogerfestspillene som har vært årlige hver vinter siden Stemningsfulle Kongsberg kirke og Glogerorgelet er i sentrum når nasjonale og internasjonale artister møtes med energi og musikkglede fra morgen til kveld. Kirken blir også brukt til andre kirkekonserter både med lokale kor og orkester og for tilreisende artister i ulike sjangrer innenfor de rammer som kirken krever Smeltehytta og nybygg Bergverksmuseet Smeltehytta på Bergverksmuseet har i mange år vært mye brukt som en særpreget historisk arena. Det er en av de faste scenene under jazzfestivalen. For næringslivet er Smeltehytta, bygd i 1844, en attraktiv arena for mottakelser og arrangementer også for utenlandske samarbeidspartnere fordi lokalet og miljøet formidler så mye at Kongsbergs industrihistorie. Publikumskapasitet: 350 sittende eller stående og inntil 250 til bords. Kulturlivet vil gjerne bruke Smeltehytta mer, men opplever at leiene blir for høye for de fleste aktuelle arrangementer. Festsalen i Kongens gruve ved Saggrenda med adkomst med gruvetoget er også en særprega og attraktiv arena som har kapasitet til å brukes mer. Her har museet investert betydelig i bedre forhold for publikum de seinere åra. Museet er også eier av den freda bygningen Bergseminaret, som liger på Kirketorget. Norges første høyere utdanning ble starta der i Bygningen er nå under restaurering og det er dialog mellom bergverksmuseet og kommunen om bruk. I arbeidet med Kulturhusløftet har det kommet fram et ønske om at det i Bergseminaret bør etableres rom som kan være garderobe og støttearealer for artister under konserter i Kongsberg kirke. Ellers er rommene for små for å kunne dekke noen av de akutte behovene for nye kulturlokaler og vernestatusen er ikke forening med ombygging. Statsbygg skal bygge nytt museumsbygg på ca m2 for Bergverksmuseet de nærmeste årene. Her vil det i tillegg til magasiner, utstillingslokaler, vestibyle, administrasjon m.m. også bli et auditorium med plass til ca. 150 personer. Sammen med Smeltehytta vil dette åpne for flere arrangementer på museet. Samtidig er dette byggeprosjektet kommet så langt i prosessen at et mer omfattende samarbeid med kommunen om kulturhus ikke er aktuelt Frivillig musikkliv og ulike kulturhusinitiativ Kongsberg Kulturpark, Kvarten Kongsberg Musikkråd har gjennom flere runder vært pådrivere i prosessen for å få fart i arbeidet med nytt kulturhus. I siste runde i , blei det etablert ei brei og faglig solid arbeidsgruppe som bl.a. gjennomførte en behovsundersøkelse i kulturlivet og studietur til nye kulturhus i andre byer. Det blei veldig klart understreket at kombinasjonssalen i Kongsberg kino fra 1964 trenger avløsning som hovedscene i byen. Like kart er behovet for gode øvings- og produksjonslokaler i ulike størrelser og som tilbys for rimelig leie for å stimulere det frivillige engasjementet i kulturlivet. Dette materialet har vært et viktig grunnlag for de rom og funksjonsprogrammene som er presenterte i kapittel 6 i denne rapporten. Vi ønsker at kulturhuset skal bidra til gode vilkår for vår aktivitet slik at vi lettere kan oppfylle våre visjoner om å bli bedre og nå flere. Vi ser også dette som en arena for konkurranser, festivaler og felleskonserter med andre korps. Dette vil også bidra til å gjøre Kongsberg bedre kjent for et bredere publikum og øke aktivitetsnivået og kulturtilbudet i byen generelt. (Innspill fra Kongsberg byorkester) Kongsberg har et rikt kulturliv med en veldrevet kulturskole, et bredt spekter av foreninger innen musikk, dans og drama og veletablerte festivaler med engasjerte mennesker i alle aldrer. Kongsberg Kulturpark vil bli den arenaen som i dag savnes for videreutvikling av mange av disse aktivitetene. Kulturhusgruppa finansierte og gjennomførte også en mulighetsstudie for en spennende samlokalsering av kulturhus, geosenter og utbygging av Bergsverksmuseet under navnet Kongsberg Kulturpark. Dette var et viktig initiativ for å holde saka varm i byen. Lokaliseringen til Kvarten viste seg derimot å være umulig pga. fredningsbestemmelsene for Smeltehytta og området omkring. 18

19 Kulturhus i sambruk med HiBu på Raumyr Høsten 2008 blei det også tatt initiativ til å se på mulighetene for kulturhus i sambruk med høgskolen på Raumyr. Høyskolen har overkapasitet på en god del lokaler og liten bruk av lokaler på kveld og i helgene. Et samarbeid om ny hovedscene og eventuelt også kulturskole her, kunne både bli en gunstig løsning for kommunen og effektivisere bruken av eksisterende bygningsmasse. Kulturhusløftets oppdrag er å utvikle nye og styrke kulturarenaene i bysentrum som en del av byutviklinga. Samtidig har HiBu sjøl tatt initiativ til å flytte fra Raumyr til sentrum. På dette grunnlaget har det ikke blitt arbeida videre med dette alternativet. En ny kulturarena må styrke det frivillige engasjementet i kulturlivet gjennom å tilby gode lokaler for øving, produksjon og forestillinger på gunstige vilkår Festivalbyen Kongsberg Festivalene spiller en viktig rolle for ekstern markedsføring og omdømmebygging for Kongsberg og for innbyggernes trivsel og opplevelser. Flere av Kongsbergs festivaler har et internasjonalt format og har en betydelig nasjonal posisjon. Nye kulturhusfuksjoner vil gi festivalene en bredere plattform og nye spennende muligheter Kongsberg Jazzfestival er en årlig internasjonal jazzfestival med solid tradisjon. Er kjent som festivalen der det alltid blir presentert interessant og nyskapende musikk, både med norske og internasjonale artister. Festivalen har alltid et representativt utvalg artister innen frijazz og nye retninger innen improvisert musikk. De bruker hele byen i den forstand at de fleste tilgjengelige spillesteder inngår i det offisielle festivalprogrammet som består av flere titalls arrangementer, eller er gjenstand for festivalrelatert aktivitet i regi av andre enn festivalen. Bevisst utvikles konsertserier/ konsepter for de ulike arenaene og festivalen er opptatt av at nye arenaer skal tilføre noe nytt og positivt for festivalen og utvikles med særpreg, atmosfære og identitet. Et godt eksempel er her satsingen på unike utearenaer med Tubaloon på Kirketorget og nå nye skisser fra Snøhetta arkitekter også for en mer permanent og mindre utescene. I 2009 ble det solgt billetter til festivalarrangementer. I tillegg kommer arrangementer utenfor festivalprogrammet og gratiskonserter Glogerfestspillene er en etablert klassisk musikkfestival med kjernevirksomhet knyttet til den fantastiske konsertarenaen Kongsberg Kirke med det unike Glogerorgelet. Avholdes i januar hvert år. I 2009 besto Glogerfestspillene av til sammen 26 arrangement fordelt på 5 dager. Det ble solgt 6700 billetter. Med flere arrangement spesielt for barn og unge, har Glogerfestspillene klart å vekke appetitten blant de unge på det klassisk musikalske uttrykket Kongsberg Krim Litteraturfestivalen Kongsberg Krim er Norges og Nordens første festival for kriminallitteratur. Festivalen ble første gang arrangert i 2004 og avholdes i oktober/november hvert år. Festivalen fokuserer på norsk kriminallitteratur. At Kongsberg er valgt, er selvsagt fordi Norges og verdens første "detektivroman" så dagens lys her. Forfatteren og skolemannen Maurits Hansen satt i rektorboligen på Tråkka og skrev romanen "Mordet på maskinbygger Roolfsen" i Og så la han like godt handlingen i boka til traktene rundt Kirketorget og Bussedalen, med en snarvisitt til Sandsvær Kongsberg-marken Kongsberg-Marken - en tradisjon fra 1633 som avholdes i februar hvert år. Marken har de siste årene hatt et gjennomsnittlig besøk av ca mennesker. Marken består av salgsboder, demonstrasjoner, underholdningsinnslag og tivoli. I markensuka foregår det også ulike kulturarrangementer som konserter, kappleik og kappdans, travløp m.m. Kongsberg-Marken blir avviklet på og omkring Kirketorget. I tillegg kommer arrangementene på Norsk Bergverksmuseum, Menighetssenteret og Lågdalsmuseet.!www.visitkongsberg.no SnowStock kjøres i Kongsberg Skisenter hvert år, den første hele helgen i mars. SnowStock er en skifestival, for og av folk som er glad i å leke på snø og tar høyde for å samle folket til en skikkelig ski opplevelse som tilbyr litt av alt; underholdning, konkurranser, stunts og action i en adrenalin pakke man helst ikke bør gå glipp av. Ideen om SnowStock stammer fra freestyle miljøet i Kongsberg og målsetningen er 19

20 at dette skal være en "gathering" for alle som synes snø er bra og ski er gøy. SnowStock og kulturtjenesten samarbeider om å utvikle opplevelseskonsepter knyttet til SnowsStock-helga Kunstforening, gallerier og samtidskunst Kongsberg har i mange år hatt et miljø for billedkunst og kunsthåndverk både når det gjelder aktive kunstnere og kunstformidling. I tillegg til flere private gallerier er Kongsberg kunstforening med over 200 medlemmer og egne lokaler i Låven i Myntgata 3. Til den vanlig bruken og aktiviteten fungerer lokalene bra og i et miljø som fungerer: 5-6 utstillinger i året (åpent daglig unntatt mandag) Sommerutstilling som åpner mandag før jazzfestivalen Har vært med i spennende prosjekter som Sølv & Hightec i samarbeid Kunstforeninga vil beholde eget bygg men har behov en hvit og / eller svart kube til større utstillinger. Nå de årlig si nei til noen vandreutstillinger fra Norske kunstforeningers Landsforbund, der KK er medlem. I referansegruppa har det også blitt etterlyst bedre lokaler for visning av visuell samtidskunst og installasjoner i byen. I programmet er tatt med et godt visningssted på ca. 200 m2 i tilknytning til vestibyle i en ny kulturarena. Det er viktig at dette er et lukka rom som kan brukes og bygges om på ulike måter og kan skjermes fra fellesarealene for uttrykk som krever ro og kontemplasjon. Det synes å kunne være viktig nå å stimulere til videre utvikling av miljøet for visuell samtidskunst og kunsthåndverk i byen Fra eldresenter til seniorkultur Interesser og aktiviteter blant eldre er i rask endring. Nå blir den første fra jazz- og rockgenerasjonen fra åra pensjonister. Velstandsøkningen de siste 20 åra har gjort at mange flere nye pensjonister har bredere og andre erfaringer og interesser i samfunn, kultur og fritid, og de eldre reiser mer enn før. AFP-ordninga gjør også at mange slutter i arbeid alt tidlig i 60-års alderen. Dette gjør at mange tradisjonelle eldresentra nå må endre og utvikle tilbud og aktiviteter, for å få brei oppslutning. Seniorkultur blir til en rekke varierte aktiviteter og grupper. Foredrag, seniordans, kor, musikkgrupper, utenlandsturer og fester blir i stor grad ledet og organisert av seniorene sjøl. Prosjektleder har hatt en god dialog med lederen av Kongsberg Eldreråd om disse behovene. Noen stikkord: Viktig med aktivitetstilbud, kulturtilbud og treningstilbud. Ordføreren kan ikke holde deg i form er en god måte å uttrykke dette på. Pensjonistuniversitetet samler til 7-8 foredrag hvert år og er et meget viktig tilbud. Åpent verksted i Røde kors huset (samarbeid RK og folkeuniversitetet) er viktig, men engasjerer nesten bare damer. Mannfolka skulle hatt et treffsted med verksted, gode historier om fotball, jakt og fiske m.m. Det er et fint og viktig miljø for mange knytta til historielaget med mange som ar vært knytta til sølvverket og våpenfabrikken. Andre grupper av menn driver med sjakk, bridge og treskjæring men er lite synlige og oppleves nok ikke som åpne tilbud for alle. Eldresenteret på Nymoen er et godt tilbud for noen, men det er viktig at eldre skal være flinke å bruke de allmenne tilbudene f. eks. biblioteket. Her burde det vært mer sitteplasser, et kafétilbud og det burde være åpent tidligere på morgenen for de som vil treffes over avisen og en kopp kaffe. Denne forståelsen av kultur og aktivitet som avgjørende for livskvalitet og som forebyggende helsearbeid er viktig. Det uttrykker også et ønske om å unngå egne arenaer og stigmatisering av eldre. Dette er lagt inn i denne rapporten ved forslag om: å styrke biblioteket som sosialt møte- og aktivitetssted for alle flytte Frivilligsentralen fra Nymoensenteret til bibliotek / kulturhus for i ennå større grad å bli et nærmiljøsenter og styrke samarbeidet med frivillig kulturliv. etablere kulturverksteder for musikk, dans, teater og kunst/ håndverk i sambruk mellom ulike grupper Kulturhusløftet skal skape møteplasser og arenaer for opplevelser og egenaktivitet som også seniorene opplever som sine viktigste tilbud i sentrum. 20

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner 06.02.13 Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner Aftenposten 29.11.12 Muligheten er der nå: Full enighet om behovet for en ny hovedscene

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Kulturbadet Sandnessjøen. Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kulturbadet Sandnessjøen Besøksadresse: Strandgata 52 Postboks 1006, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Fra Til Politisk prosess 1957: Nordlands første svømmebasseng 1978: Idrettshall

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Aktivitetslåven på Huseby gård

Aktivitetslåven på Huseby gård Vedlegg: Skedsmo Samfunnshus AS deltagelse i Møteplassprosjektet på Huseby Gård Aktivitetslåven på Huseby gård Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurransedialog våren 2014 lyd, lys, bilde, scene helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet

Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Consulting Trondheim kommune Utredning Olavshallen og Olavskvartalet Rolf Tørring Prosjektleder Innhold Kapittel Tittel Side 1 Mandat og gjennomføring 1 2 Olavskvartalet i dag 3 3 Endringsbehov fra dagens

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum Til Ordfører Tuva Moflag Kommunestyremedlemmer i Ski Rådmann Audun Fiskvik Kommunalsjefene Kjell Sæther og Jane Short Aurlien Kultursjef Mette Skrikerud postmottak@ski.kommune.no Jazz skolen Kråkstad Jazz

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hvordan er hverdagen til ungdommen i Sunndal? Er vi i dag sosial eller asosial? I dagens samfunn kommer man ikke vekk fra internett. Internett har blitt en viktig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS

Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Stjørdal Kulturutvikling AS Regionalt kulturhus Stjørdal Stjørdal Kulturutvikling AS Jan 2009 Feb 2011 2012/2013 www.stjordalkulturutvikling.no Historikk 1994: Utredning av et større kulturhusanlegg som

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015. Kultur og velferd. Side 1 MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright Norway kontrakt med opsjoner Side 2 AMFI

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Enhet for Kultur drift

Enhet for Kultur drift VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Kultur drift Sist revidert: 28. januar 2011 RISØR KOMMUNE INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting... 3 2 Risør kommunes verdier... 4 3 Enhetens ansvarsområde og organisering...

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle

Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle Alle skal kunne delta i kulturaktiviteter! Kulturloven og kommunens tilretteleggingsrolle 1 FAUSKE KOMMUNES ROLLE KULTURLIVET Sette rammer og kontrollere Stimulere og motivere Aktør gjennom drift av egne

Detaljer

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1

KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1 KULTUR OG VELFERD Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF Side 1 LYD, LYS, BILDE, SCENE, AKUSTIKK konkurranse 2014 Side 2 helintegrert løsning lyd, lys, scene, bilde, akustikk kontrakt Bright

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Rom for deltagelse (Ref #1318583189246)

Rom for deltagelse (Ref #1318583189246) Rom for deltagelse (Ref #1318583189246) Søknadssum: 200000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Nedre Eiker bibliotek / 974544075 Klopptjernsgt.4 3050

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Presentasjon på Landskonferansen for Bad, Park og Idrett Hamar - 10. juni 2015 Styreleder Eli Sætersmoen www.terningenarena.no

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX

VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX VIRKSOMHETSPLAN 2013 FOR KULTURHUSENE BLÅ GROTTE OG ST.CROIX 1. Planforutsetninger Kommuneplan 2011-2023 samfunnsdelen vedtatt i Bystyret 10. februar 2011, har følgende 3 prioriterte innsatsområder: Kunnskap

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Lund kommune J.post 14/5013. Kulturskoleplan

Lund kommune J.post 14/5013. Kulturskoleplan Kulturskoleplan Lund Kulturskole- kultur for alle i kommunen En politiker har sagt : En god kulturskole er et av de viktigste tiltak for forebyggende barne- og ungdomsarbeid i en kommune. Til grunn for

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer