2 O. J U N l

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN O. J U N

2 fi~k(~ GANG 0. J U N. A R GA N G A V N N H O L D E T D E TT E N R.: Side Sist~ rapport o;n torskefisket Fiskeriovgivning Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag jan. apri Utførse av fisk og fiskeprodukter fordet på and jan.apri Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonn~ment kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto, eer på bankgirokonto / og / eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo pr. r. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 0 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte. juni. Det var bra fiskeforhod i sørige, ti des mindre bra i nordige strøk i den uken som endte. juni. Finnmark er vårfisket nå avsuttet etter en sesong med gode fiskeforekomster, som ikke be fut utnyttet på grunn av regueringer. Det kvantitative nivå be derfor reativt svakt. Sørover kysten fra Troms ti Osofjorden var siste ukes fiske av vanig omfang, og det er ikke noe spesiet å bemerke med hensyn ti rund fisk og makre. Når det gjeder sid var feitsi!dfisket for VardøVaranger meget produktivt, og fisket i Nordsjøen, som foregikk ved Shetand og på Tampen var også bra. Det tas for tiden forhodsvis meget øyepå og også itt tobis i Nordsjøen. Brisingfisket skidres som ite tifredsstiende. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og tobis. Vårfisket i Finmark: Oppsyn med vårtorskefisket be hevet. juni. I siste driftsuke be det andet t. torsk, t. annen fisk og 0, t. reker. Sesongen i sin hehet har gitt fiskeutbytte på i at.7 tonn mot.0 t. i fjor og. t. i. Største detakese under årets fiske be notert med farkoster, hvorav tråere, 0 dekte andre båter og 0 åpne båter med tis. mann. Av totafangsten be det fisket med trå. t., med garn og not.0 t., med ine.7 t. og med snøre.7 t. mot ifjor henhodsvis:.0,..,.7. Fangstresutatet igger på et forhodsvis svakt nivå, hviket mere skydes avtaksvansker enn mange på fiskeforekomster. Dette at tørrfiskprodusentene ikke var i stand ti å drive produksjon i vanig måestokk gjorde det nødvendig å restigere fisket. Av torsk be det under vårfisket tatt.0 tonn. I tiåret /7 å utbyttet gjennomsnittig på.7 tonn. Av torsken er det bitt hengt, satet, iset m.m. og fietert. ton mot i fjor henhodsvis:.7,.0,.,.0. T otajroduksjon av su ei og Finnzarkstorsk be.7 tonn mot 0. og 00. t. i 7 og. Anvendesen var denne: Hengt., satet 0.7, iset m.m. 7. og fietert. tonn damptran. h mot ifjor henhodsvis:.,., 7.77,.,.0. Fisket i Troms: Fiskeriinspektøren oppyser at det i fykets kystkommuner be andet 0 tonn fisk og reker mot t. uken før. I fangsten inngikk t. torsk, t. sei, t. brosme, t. hyse, 0 t. båkveite, t. uer, t. steinbit og t. reker. Andenes: Det medes om dårig vær, iten utror og ukefangst på bare tonn, hvorav t. uer og t. torsk. Fra Bø, Vesteråen medes det om notfangster av sei oppti 0 t. og ukeparti på tonn sel F. G. nr., 0. juni

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. juni. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund! Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk.. ' 0 Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite... Fyndre... Uer... Steinbit Reke Annen fisk.. i me tikk Opp rna ing tonn I at 07J 7 7 «pr. 7/7 77 J IJ «pr./ Lever 7 h. Tran 0 h, rogn 0 h hvorav satet 70 h og fersk 0 h. Tran h. Rogn 7 h, herav h satet, h fersk. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. juni. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei... 0 Lange... 0 Brosme... Hyse Kveite... Båkveite Fyndre... Uer... 0 Steinbit... Annen... Reke... 0 Her tonn I at 70 me tikk Dyrefor tonn «pr.7 /7 IJ O «pr. / 0 j 7 70 Tran 7 h, ever 70 h, rogn h, hvorav satet 7 h, fersk h. SørHegeand SørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken ti. juni andet tonn fisk, hvorav. t. torsk, t. sei, t. yr, t. ange, t. båange, t. brosme, t. hyse, t. kveite, t. uer. Levendefisk: Fra Trøndeag be Trondheim tiført t. ev. småsei. Bergen/Hordaand mottok fra Sogn og Fjordane t. ev. småsei og 0, t. ev. torsk. I Hordaand be evendefiskutbyttet 7, t. småsei, t. torsk og t. diverse. Rogaand meder om t. ev. fisk. Møre og Rmnsda: Nordmøre hadde i uken som endte. juni tigang på tonn ferskfisk, hvorav t. torsk, 0 t. sei, t. yr, 0 t. ange, 0 t. brosme, t. hyse, t. kveite, t. uer, t. hå og t. diverse fisk. Uken ti. juni everte bankbåter fra ti 7 iat 0 t. brosme og ange på Nordmøre. Ennvidere be det andet trå og notfangster av småsei på ti 0, tis. på 0 tonn. Ennvidere be 0 notfangster på ti 0 tis. på 00 t. småsei åssatt. Sunmøre og Romsda meder om tigang i uken på 7, tonn fisk, hvorav, t. torsk,, t. sei, 7 t. ange, t. båange, F. G. nr., 0, juni t. brosme, t. hyse, 0, t. kveite, 0, t. fyndre, 0, t. hå,, t. skate og t. diverse fisk. Fjerne farvann: Ti Åesund ankom tråer fra Grønandsfarvann med 00 tonn satet torsk. Sogn og Fjordane: I ukens øp be det andet, tonn fisk. Det yktes ikke pigghåbåtene å finne fisk og for de feste av disse båter be siste tur foran fiskets midertidige innstiing svart. I ukefangsten inngikk, t. torsk,, t. hyse, 0, t. sei,, t. yr,, t. ange,, t. brosme,, t. kveite,, t. fyndre, 0, t. havå,, t. skate,, t. pigghå og, t. diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten innbefattet den aerede omtate evendefisk be på 7, tonn. Av søyd fisk og reker hadde en 7 t. pigghå, t. sei og yr, t. torsk, t. ange og brosme, t. ysing, t. diverse fisk og t. reker. Rogaand: En hadde ganske rikeig fisketigang 0 tonn død og t. evende fisk.

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. mai, Uken ti / I at pr. / I at pr. f I at pr. 7/ 7 Fersk Fryst A M engnvendt ti Sat Her Oppde Heng ing ing ma metikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn I oo :++ / , Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. / tonn tørrfisk, 7 tonn satfisk. Pr. / tonn tørrfisk tonn satfisk. Skagerakkysten: Det be andet 00 tonn fisk, mest sei, og evert ti kvase tonn å. fisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok uken tonn Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar. juni. Fiskesort Skei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Ska te og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.., Annen fisk... Mengde Ising Anvendt ti sing ting ging to: to: tonn I O 0 7 O og fry Sa Rentonn Her me tikk Fiskerne og dyrefor tonn tonn 0 I at J 7 «0/ 7 7 0! 7 0 «/ 7 70 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. Rogn h. Makrefisket: Utbyttet av garn og dorgefisket, også med et mindre innsag av notfiske, be på 00 tonn ti forskjeige bedre anvendeser. En betydeig de av ukefangsten be tatt på Sirahavet og andet i Karmøyområdet. Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk, t. kokte og, t. rå, Skagerakfisk og t., Rogaand Fiskesasag og 7 t. samt Hordaand 7 og tonn. Ennvidere hadde Troms tonn reker og Finnmark 0, tonn. h på Hegeand. Også disse fangster bestod av sid av gruppe. BuhomsråsaStad: Det be fisket ca. 00 h i Romsda, 00 i SørTrøndeag og 00 på Sunnmøre. Ukefangsten utgjorde 7 h feitsid og 0 h småsid, hvorav ti me og oje 0 og h, ti agn og samt ti innenandsbruk 7 og h. Dessuten be det av småsid evert h ti hermetikk. Sid,. brising, øyepå og to bis. Feitsid og småsidfisket: Feitsidfisket for Vardø og Ytre Varangerfjord var meget veykket siste uke og ga 7.00 h. NordNorge forøvrig er sidefisket nærmest smått. Det be fisket 0 h i Ofotenområdet og Sør for Stad be utbyttet h feitsid og 0 h småsid. Fjordsid: Det be fisket tonn strikt. Fjordfisks di.! '. u Nordsjøen: Her foregikk et tides godt fiske ved Shetand og mot Tampen. Nord for Stad be det andet.000 h ti me og oje og sør for Stad an F. G. nr., 0. juni

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar. juni. Ising Anvendt ti Her Fiske Fiskesort Mengde Sa me og og frysing gmg tikk for ting H.en me dyre tonn \tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer... Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 0/ 7 0 7j «/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskcsasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever h. Rogn h. Herav h satet 0 fersk. Tran h. t Herav tonn satfisk ::>: 77 tonn råfisk. Herav 0 tonn satfisk, ::>: tonn råfisk. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. juni. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metkk mamg tonn tonn tonn tonn tonn Torsk.... Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer.... Kveite.... Rødspette.. Skate Pigghå Makrestørje Å.... Havå..... Hummer... Krabbe.... Annenfisk.. I at... 7! «pr. 0/7 7 7 «pr. / 77 0! 0 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever h, h rogn. tonn Sør for Stad be det andet. h. øyepå og 0 h to bis. Av dette be 00 h øyepå evert ti for, resten ti me og oje. det. h, hvorav 0 h ti frysing ti agn, resten ti me og oje. Brising: Det be fra ås opptatt 0.00 skjepper brising i forøpne uke. Det medes at fisket er smått med nyinnmedinger i ukens øp på ca skj. og samet innmedinger på godt og ve ØyejJå og to bis: Nord for Stad be det i uken andet 0 h øyepå ti me og oje og h ti for. F. G. nr., 0. juni Oaf Knudsen A Bergen.. s Meker i fiskeprodukter Teegr.adr. «Tranknudsen» Teefon 00 Riksteefon etter kontortid 77

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 0// og pr. /. I uken I at _I::_ersk, ising Fysing Brukt ti Ekspm t Innen. Konsum Agn S Jf Herme Dyre og Me og a mg tikk fiskefr oje Feitsidjiskernes Sagsag, H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid... Lodde Øyepå... 'fobis... I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... ooo Feitsid... 7 Småsid... 0!, Øyepå... Tobis... ~i 7~, I at... / 7j Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid 0 Feitsid... Småsid... 0 Øyepå... 7 Tobis : I at... / I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid... 0 Vintersid Isandssid... Fjordsid... 07, Sid i at...,»» pr. 7/7 7 0 Lodde Øyepå Tobis ! >~ tp;.. i 7tfi _:_ 'i.. / 7 70 Brising, skjepper » pr. 7/7 0 Makre, tonn 7» pr. 0/7 7 7 H H H H = ~ ~ ! i 77 7~ 77~ 77~ ~ 0 7 0? 7 = = = = = 0 0 7! 0, H H ~ ~ 00j / 7 ~ ~ = = = = H 7 H Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. /. Herav 0 h røket. F. G. nr., 0. juni

7 Rapport nr. om torskefisket pr.. juni. Fisket i. Siste rapport Distrikt søyd Tota Anvendese Rogn fangst Damp Hengt Satet Fersk Fiete tran torsk ring h tonn tonn tonn tonn tonn Lever Fersk og h Satet ti herm. h h Finnm. vinterfiske Finnmark, vårfiske 0 Troms Lofotens opps.d Lofoten forøvrig\ Vesteråen... f HegeandSaten NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Tis Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk År Finnmark Lofotens Lofoten Troms oppsyns. forøv. og Vinterf. Vårf. distr. Vesterå. Møre Nord Sørog Steigen Heg e. Tisam Ofoten Saten Trønde. Trønde. Romsda men År Hengt ti,.!:s: Anvendese, tota Vårtorskefisket i Finnmark Råfisk Biprodukter Anvendese råfisk ~ Satet Fersk Fie te Lever b.ob::i:,.!:s: m.m..~ =.~Q ring S"::i: h B::i: '+IQ,.!:s:Q tonn,.!. < " '+IQ e ~ Rogn Hengt ti s ~ mo tonn ro mo ~ t~=~ s ~ 't= ~ ~::E Lever +> os.~ = ~Q B ~ Q...Q h...!:s:q ro o,.!. o <I. ':0 tonn ~ ~]~ ':0 rn+> <I+> Q+> +> ~+> U) o '+ 'b+> ~r.o ~ t æ... ' t ~~ Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet h, hvorav i Lofoten 0 h og i Vesteråen 7 h. Herav ti hermetikk 70 h, hvorav Lofoten h, Vesteråen 7 h, Vikna 7 h og Møre h. Herav ti hermetikk 0~ tonn. F. G. nr., 0. juni

8 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. mai. Distrikter (prissoner) Fersk Råfisk pr. / Råfisk Frys Heng ~at Op~ I at pr. Sjøtivirket fisk pr. / Små kva 7/ Tørr Sat kjøtt mg mg mg mamg 7 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn mark fyke (prissone ) '. ' Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner ) deag (prissoner 7) Nordmøre (prissone ) I at pr. /... / 7/ 7 / 7 0/ / 7/ X / 7/ / I at pr. 7/ / / 7 / 00/ / X / / Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trønz; / 0/ Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er ba~ert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 0 tonn dyrefor.. Skarpsatet isandssid. Skarpsatet isandssid gis føgende kvaitetsbetegneser: Endring av instruks for wntro av satet sid. I medhod av kg. resousjon av. apri 0 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer har Fiskeridepartementet i dag bestemt at føgende paragrafer i instruks for kontro av satet sid fastsatt av Fiskeridepartementet. januar heretter ska yde:. Isandssid er sommer og høstsid fisket av norske ekspedisjoner på sidefetene ved Isand og Norskehavet. 0. Tivirkning. A isandssid ska være ganet (nippet) eer hodeskåret før satingen. Har sida skadeig åte i seg, ska den være fuganet (gjeer og magesekk fjernet) eer hodeskåret og magetrukket. Satet ska måes eer veies sik at ae tønner i samme parti får ike meget sat. Sida ska røres i satet før den has i tønna. Tønna ska være tydeig merket med satingsdato. A isandssid ska være fagmessig pakket ved vanig foegging eer ved omhyggeig patting hvis ikke foegging er avtat eer forangt. Langstrakt, mager og skadet sid kastes ut under pakkingen. Sid som bærer preg av ikke å være originabehandet, kan godkjenn es omsatt under kvaitets betegnesen type såfremt den eers fyer kravene ti denne kvaitetsgradering. A. Ganet og hodeskret sid.. Type I er førstekasses vare hva kvaitet, behanding og hodbarhet angår. Sida ska være bukfast, feit og vesmakende.. Type. Sida må være sunn, frisk, bukhe, vesmakende og hodbar. Inn under denne kvaitetsbetegnese går: a) Sid som ikke er så feit og fydig at den tifredsstier kravene ti type I. b) Sid av noe underordnet kvaitet spesiet hva utseende angår. c) Sid som bærer preg av ikke å være originativirket eer på annen måte ikke fagmessig behandet. Sidas kvaitet for øvrig må tifredsstie kravene ti type I. d) Sid som er så senfanget at den skier seg ut fra ordinærfanget isandssid. Sik sid kjennetegnes ved utviket meke og rogn, fasthet i sidekjøttet og en nindre fremh edende åte eer fettsmak. B. Spesiabehanding. Spesiabehandet sid (spittet, fekket, fietert). Kvaitetsbedømmese kan skje etter regene i avsnitt A.. Lettsatet isandssid. Isandssid som er behandet og pakket som skarpsatet, men som er ettere satet og har en akestyrke ned ti, kan godkjennes som «ettsatet» og gis samme kvaitetsinndeing som skarpsatet sid. F. G. nr., 0. juni

9 Makrefisket. Anvendese 7 i tiden i at i ah / / pr. 0/ tonn tonn tonn Fersk innenands... 7 Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert... Frysing, søyd Sating Hermetikk... 0 Agn Dyre og fiskefr... 0 Røking... Me og oje... ' 0 Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien.. Pakning, vekt og kontro. A. EhsjJortfxtkning. Isandssid etter 0 og ska være omagt og inn veiet i 0, 00, I O eer kio eer strampakket med norsk fo. I O kio og større pakning kan være speiet. 0 kio pakning kan være sortert eer samfengt (dog må sid mindre enn stykker pr. kio hodekappet) atid pakkes særskit. Ved sortering kan varieres 0 sid eer mindre pr. tønne og for sid mindre enn stykker pr. kio 00 sid pr. tønne. B. FishejJauzing. Isandssid kan utføres i fiskepakning ti de markeder som Fiskeridirektøren gir samtykke ti. Betingesene herfor er at det ikke påvises mer enn /o mindreverdig sid i de kontroerte tønner. Fiskepakning kan også everes ti norske fabrikker som ska viderebehande varen i egen bedrift. V ed kontro av fiskepakket sid ska hee partiet såes ofjp, (jfr. ) og minst /o veies, kvaitetsgraderes (jfr. ), sorteres i størresesgrupper og tees hvis kjøper eer seger anmoder om det. Dog kan Fiskeridirektøren på kjøpers anmodning tiate oppsag av en mindre de av partiet når partiet er av jevn god kvaitet. I kontroattesten anføres nettovekter, kvaitetstyper, størresesgrupper og eventuet stykketa etter nærmere reger som fastsettes av Fiskeridirektøren. V eden rives på tønnens has. C. Påjxthhet fishepakning. Forskriftsmessig fiskepakket isandssid som er gjennomgått og veiet av kontroøren og godkjent etter punkt B, kan godtas påpakket med garantert minimumsvekt. V ed på pakking ska også under bunnen såes opp og underførne støttes av.. Matjes isandssid. Matjes isandssid ska under tivirkningen være omhyggeig fagmessig behandet, fuganet eer F. G. nr,. 0. juni hodeskåret. Som hovedrege ska at mageinnhod være utrenset, men sid med itt utviket meke og rogn kan dog godtas. Sida må være rørt i fint sat og foagt. Sida ska være sortert under tivirkingen og påfyt ti fast «sjøpakking». Sortering ska være som for skarpsatet isandssid. Langstrakt sid må ikke forekomme. Satmengden beregnes på en akestyrke av 7 når sida er moden. Skarpsatet sid, som ved utvanning er søkt fremstiet som sid av matjesiknende kvaitet, kan ikke godtas etter bestemmesene i denne paragraf. EhsportjJakhing. Ved eksportpakking ska tønnene påpakkes ti fast pakning. Pakningen ska være så fast at sida «kommer igjen» nå speiet trykkes ned. Som hovedrege gjeder at matjessid ska være origina pakket. Dog ska sid som omegges på grunn av ujevn størrese eeer for utsortering av mindreverdig sid, kunne godkjennes under den kvaitetsbetegnese som sid og pakning fyer kravene ti, hvis den etter ompakningen presenterer seg som origina pakket. Kvaitetsbetegneser. Matjesbehandet sid gis samme kvaitetsinndeing som skarpsatet sid. Sid som bærer preg av ikke å være originabehandet eer som er så senfanget at den har utviket meke og rogn, kan ikke godkjennes som vanig matjessid.. Sukkersatet isandssid. Kontroen av sukkersatet isandssid skjer i samsvar med regene for skarpsatet isandssid. På grunn av varens egenart gjeder føgende særbestemmeser: Sat og sukker måes særskit for hver tønne og bandes omhyggeig, også av hensyn ti å motvirke muig seipedannese. Forekommer seip ake ved kontroen, kan Fiskeridirektøren tiate partiet godkjent såfremt kjøperens skriftige samtykke foreigger. Oppsagsbunnen av tønnen merkes i tifee «Seipe» og i attesten anføres at det er funnet seipeutviking ved kontroen. Sapeter må ikke nyttes med mindre kjøper foranger det.. Krydret isandssid. Krydret isandssid ska være hodeskåret og eventuet magedradd i fersk stand og fagmessig behandet. Sida må være sunn, frisk og bukfast. Sat, sukker og krydder måes særskit for hver tønne og bandes mnhyggeig. Forekommer seip ake ved kontroen, kan Fiskeridirektøren tiate partiet godkjent såfremt kjøperens skriftige samtykke foreigger. Oppsagsbunnen av tønnen merkes i tifee «Seipe», og i attesten eer erkæringen anføres at det er funnet seipeutviding ved kontroen. Ved tivirkningen ska sida røres i satsen. Tønnene ska være vefyt. 7

10 Kontroen av krydret isandssid skjer i samsvar med regene for skarpsatet og sukkersatet isandssid hvis ikke annet er avtat meom kjøper og seger. 7. Merking. Tønnene ska merkes i samsvar med 7 og føgende særbestemmeser for isandssid:. Norge.. Isandssid.. Stykketa pr. tønne og nettovekt for omagt vare. Origina sjøpakket matjesbehandet sid merkes strampakket med angivese av stykketa. Ompakket matjesbehandet sid ska merkes med både vekt og stykketa. A isandssid ti U.S.A. merkes med vekt (... kos, Lbs., net.) samt «Product of Norway».. K vaitetsbetegnesene. a) Skarpsatet, ettsatet, matjesbehandet, sukkersatet og krydret sid merkes med: Type eer Type. b) Lettsatet sid merkes dessuten «Lettsatet». c) Matjesbehandet merkes dessuten foran kvaitetsbetegnesen med «Matjes». d) Sid som er spesiabehandet i fersk stand ska unntatt Type merkes «Origina» eer «Fresh». I tiegg ti kvaitetsbetegnesen kan for Type nyttes bokstaven T for tidigfanget sid og bokstaven S for senfanget sid.. Friviig kontro av isandssid. Friviig kontro av fiskepakket isandssid bør fortrinnsvis skje i forbindese med ossing og ettersyn av varen. Hovedregeen er at ae tønner såes opp og at minst o av partiet veies og kontroeres etter regene i B hvis ikke annet er avtat eer f?rangt. Kontroøren kan gi anvisning på om parhet het eer devis egner seg for eksport i påpakket stand. På grunnag av kontroen utsteder kontroøren en erkæring på fastsatt skjema. Ved senere eksportkontro er denne erkæring kun veiedende og uforbindtig. Hvis eksporten finner sted innen måneder etter sik friviig kontro kan kontroøren ved eksportkontro innskrenke seg ti å overbevise seg om at partiet ikke har undergått noen endring etter konh oen. For øvrig kan kontroøren hode seg ti resutatet av den friviige kontro og også ti de vekter som er funnet, hvis kjøperen godtar det. I ae tifee ska dog minst O 0 /o av partiet såes opp, men ~ida må berøres minst muig. Anmerkning om en shk eventue begrensning av eksportkontroen ska gjøres på kontroattesten. BingO. Johansen & CoA/s Kjøeageret, Trondheim Etabert 0 Teefon 7 Bing Johansen privat Pau Johansen» Teegrams: «Bingjo» Bankers: A.s Forretningsbanken Export of a kinds of fresh fish end fiets. Cod, Haddock. Fresh and frozen Samon. Speciaity: Whaemeat, anima food. Fresh and frozen Haibut. Isandske eksportavgifter på fisk og fiskeprodukter. Atinget vedtok den 0. f.m. en ov om endring av ov av februar om ~portavgifter av fisk og fiskeprodukter. Etter den nye ov er eksportavgiftene som føger (tidigere gjedende av,gifter i parantes):. Kr. 0, pr. eksportert tonn (som tidigere) av frosne fiskefieter, tømtfisk, tørkede torskehoder, tiberedt satfisk, satfiskfieter, satbiter, frossen rogn og frosne reker. E~pot;tavgiften etter denne sats et dog begrenset ti, o; 0 (tidigere, Ofo) av fobverdien.., Ofo av fobverdien av frossen hummer og utivirket sat.fisk (begge tidigere tmder pkt. ), samt av oddeme og oje (begge tidigere under pkt. ).., Ofo (som tidigere) av fobverdien av hefrossen fisk, frossent fiskeavfa, satede bukapper og satet rogn.. Ofo (som tidigere) av fobvetdien av iset fisk, fiskeme, tran, uerme og oje, hefrossen sid, fubsne sidefieter, hvaoje, hvame, frosset hvakjøtt og andre fiskeprodukter som ikke eers er nevnt.. Ofo (som tidigere) av fobverdien av sideme og sideoje.. 0 Ofo (tidigere Ofo) av fobverdien av satsid. 7. Ingen eksportav;gift (som tidigere) av hennetikk. Eksportavgiften ska anvendes ti føgende formå (tidigere satser i parentes): Ofo Ofo Ti betaing av fors,ikringspremier for fiskeskip 7,0 (7,) Fiskeveidasjod Isands ,0 (7,0) Fiskimaasjod , (,) Bygging av hav og fiskeforskningsskip.., (,) Fiskeindustiens forsmingsinstitutt.... 0, (,) Fiskebåtredernes forbund ,7 ( 0,7) Fiskernes organisa&joner ,7 ( 0,7) Av de nye avgiftssatser er særig fotihøyesen av eksportavgiften på satsid bitt sterkt kritisert av fiskernes og fiskebått'edernes or.ganisasjoner samt av sidesaterne og i pressen. Det er bitt fremhevet at mens nordmennene subsidierer sin satsideksport, ska isendingene nå måtte betae betydeig høyere eksjportavgifter på satsiden, i tiegg ti de ekstra omkostninger som transporten av siden fra fjerntiggende fetem ogfeer sating ombord i skipene på fetet som er påtenkt for kommende sesong vi bety. F. G. nr., 0. juni

11 Et gimt av kommende endringer britisk fiskeri po i tikk. Fishing News (. mai), skriver at ordene IVM' oppmuntrende, men de hitti stiete forsag kan troig ikke gjøre meget for å hjepe de mest vanskeigstiete grener av britisk fiskerinæring. Dette synes å være reaksjonen i de feste havner på den midertidige redegjørese ang. regjeringens revurdering av fiskeripoitikken som be gitt i Underhuset den. mai av andbruks og fiskeriministeren, Mr. J arnes Ho y. I spørretiden tidigere på dagen hadde tre paramentmedemmer spurt om fiskeriministeren vie redegjøre for den interdepartementae granskning av fiskeripoitikken. Mr. Hoy uttate at han håpet devis å kunne imøtekomme dette under debatten om næringen. Denne debatt be innedet for Det Konservative Parti av Mr. Anthony Stodart (Edinburgh West), som tate om de ytterst vanskeige tider fiskefåten gjennomgikk. I 7, sa han, viste ikke en gren, hvor tråere var innbefattet, og ikke en eneste gren av fåten i sin hehet, overskudd etter at avskrivninger var foretatt. Samtige grener ed dagig avorige tap. Granton, Om den skotske tråerfåten sa ha at Grantongrenen viste en fortjeneste på ;E.000, hvorav ;E representerte statsstøtte. Avskrivninger be imidertid ikke fortatt, og disse beøp seg, sev med den beskjedne og ureaistiske sats av % prosent, ti ;E Det faktiske handesmessige ta be såedes gjort ti en fortjeneste bare ved innsprøytning av ;E i subsidier. Han foreso at importen burde tøyes, at den suppementære støtte be gjort mere feksibe og at det be «en injeksjon av støtte som stanset tibakegangen>>. Mr. Hoy fremkom dernest med sin redegjørese. Fiskerinæringens probemer hadde nådd det kritiske punkt og måtte øses, sa han. Han medga at det hadde tatt ang tid å utføre en revurdering av fiskeripoitikken, men probemene ga ikke anedning ti noen hurtig eer ettvindt øsning. For det første var næringen som et hee og stortråerfåten i særdeeshet utsatt for ugunstige konkurranseforhod. Disse hadde næringen ingen kontro med og overveiende heer ikke regjeringen. Avkastningen hadde sunket grunnet trykket fra utenandsk konkurranse på bankene og stortråerfåten var på grunn av grenseutvideser bitt uteukket fra mange av de rikeste fet for hvike fartøyene var bygget. For det annet hadde andre and, som var ennå mere avhengig av sine fiskerier enn Storbritania, bygget ut sine fiskerier og fant her et åpent marked for sine eksportoverskudd. Dette er en føge av vår generee handespoitikk, ikke under den sittende regjering, men gjennom ae år. For det tredje hadde utvikingen av hurtigfrysingen ført ti en oppbygning av store agre av fisk i frossen stand som for noen år siden vie ha bitt anvendt ti fiskeme. Denne fisk fant ettere innpass i internasjona hande enn ferskfisk, og disse agre hadde meget føeig trykket de viktigste konsummarkeder i verden innbefattet vårt eget. Når det gjeder forhodsreger har vi ti hensikt å ta opp de probemer jeg har trukket opp. Mr. Hoy sa at noen kunne øses straks, andre krevde ovgrunnag. «Disse», tiføyet han, «vi kreve ytterigere konsutasjoner med næringen og jeg kan av den grunn ikke kunngjøre endeige besutninger om dem i aften». I næringens nåværende omstendigheter var det kart at en oppretthodese av den nåværende poitikk, som be fastagt i og som bygget på Feckrapporten, ikke var skikket ti hverken e forhindre en tibakegang i havfiskeindustriens bidrag ti nasjonens fiskeforsyninger eer en tibakegang i dens importbesparende virke. «Vi vet at næringsgrenen kan skaffe et økende bidrag ti våre forsyninger og ti importbesparing, dersom den sikres en høveig statsstøtte i forbindese med en fortsatt forbedring av sin effektivitet.» Lovbestemmeser vi bi introdusert for å stanse den automatiske reduksjon fra år ti år av driftsstøtten ti havfiskefåten, samt for å sikre n~iingen fortsatt støtte gjennom en mangeårig periode. Formen for og nivået for støtten, justeringsmåten og grunnaget for betaing vi bi besuttet etter konsutasjon med næringen og i ys av statens vanige anayse av næringens fortjenestedyctighet. Ti oppmuntring av investering vi bestemnesen om opphugging som betingese for godkjenning av nybygging av havfiskefartøyer bi fjernet. I tiit ti et betrakteig importsparende bidrag fra kystfiskegrenen var det fo<resått å fjerne de værende restri<sjoner på bidrag og ån ti fartøyer foi kystfiske og sidefiske på inje med praksis overfor havfiskefåten. Det var også foresått å heve totagrensen for størresen av bidrag og ån ti kystfiskefartøyer fra ti 0 prosent. Dette vi bety en øyebikkeig økning i maksimaånet fra 0 ti prosent. «Vår fiskerinæring», sa Mr. Hoy, «Utfører et av de mest risikabe, vanskeige og utakknemige arbeider som finnes i andet. I forhod ti sin størrese yter den et eksepsjonet bidrag ti betaingsbaansen både når det gjeder eksport og med hensyn ti importbesparing. Så angt som det overhode ar seg gjøre å foreta reaistiske sammenikninger er den ike effektiv s.om fiskerinæringer som den kan sammeniknes med i Vesteuropa forøvrig. Men det var rom for forbedring og TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med off. sertifikat ALT TAUVERK TIL FISKERIBRUK BRANNSLANGER TEF ringnotsignaer, amber, godkjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: 0 STAVANGER Teegr.: Tranberg F. G. nr.. 0. Juni

12 et direkte behov for forbedring dersom næringen med he skue kunne hevde seg under de nåværende konkurransebetingeser og rettferdiggjøre støtten fra skattebetaerne. Han fortsatte: «]eg tror ikke at det manger på erkjennese av dette faktum i næringen. Det gis også en økende erkjennese av ve~dien av undersøkese og videreutbygging av fangst og behandingsmåtene. Der er viighet ti investering i nye og mere effektive skip og ti utbedring av edre, dersom det foreigger utsikt ti en rimeig fortjeneste, hviket er nødvendig for enhver investering. Det er også behov for forbedringer av næiingsstrukturen heninwt mere effektiv disponering og oppæring, samt for fortsatt øko nomisk unde~søkese, da især vedr. omsetting og dis,tribusjon av fisk. De forføyninger vi,foresår er beregnet på å oppmuntre ti fremskritt på disse fet. Vi Ønsker at de må virke maksimat effektiviserende.» Den britiske fiskerinæring venter på nærmere enketheter om regjeringens reviderte fiskeripoitikk. En Lovestoftreders k0nmentar om at «det er ikke sto>'t i det for oss i Øyebikket», gir uttrykk for den britiske fiskerinærings generee reaksjon på den midertidige kungjøring som Joint ParHMnentary Secretary of Agricuture, Fisheries and Food, Mr. Jam es Roy,.femkom med i Unde~huset forrige uke, skriver «Fishing News» (. mai). KunngjØringen innehodt få definitive forsag og den var mere en dekarasjon av hensikter enn en konstruktiv aksjonspan. M,en fiskednæringen fikk i det minste høre at egjeringen anser den som en verdifu de av det økonomiske iv, og at den poitikk som be fastagt i etter Feckrappoten ikke ska fortsettes. For det første betyr dette for stortrå erne en sutt på evedyktighetsmået innen 7 og på automatisk reduksjon av subsidiene. En ar også opphugningsog byggesystemet fae. Kystgrenen av namingen får en fem prosent økning ti prosent i båtånene. Mere betydningsfut er det at nåværende restriksjoner på bidrag og ån vi bi fjernet. Med tistrekkeige mider i ryggen, kunne dette ede ti en betrakteig ebpansjon av kystfåten (inshore feet). Den game poitikk hodt kystgrenen av mrringen omtrent på størrese og kapasitetsnivået av. I et intervju med Fishing News uttate styreien av 'White Fish Authority, Mr. Chares Ha~die, at han var gad over at poitikken som var grunnet på Feckrapporten vie bi oppgitt. Han sa seg også tifreds med at regjeringen endeig hadde akseptert \VFAforsaget om at opphuggingsratioen måtte uteates. «< stortråei:' grenen vie, under de nåværende forhod dette ~'kk.e ført ti megen nybygning», tiføyet han. I ikhet med næringen imøteså \>VF A kunngjøringen om. de foresåtte subsidier, og sa seg tifreds med at disse skue knyttes ti effektivitet og produktivitet. Det tok sin tid å introdusere en fonne. Han håpet imidettid ikke at subsidiene for kommende år vie opphodt eer forbruket. «< sin meding viste ministeren en kar forståese av noen av hovedårsakene ti de nåværende vansker i næringen», sa Mr. Hardie. «Da ingen hurtig Øsning er sannsynig, bir en genm'øs besutning om subsidier desto nødvendigere i meomtiden». Han hadde merket seg minis,terens henvisning ti verdien av undersøkeser og utviking av fangst og behandingsfremgangsmåter, og ti behovet fo ytterigere økonomiske undersøkeser med hensyn ti omsetning og distribusjon. WF A var meget oppsatt på å videreføre dette betydningsfue arbeide. «Jeg bekager den.for at Ministeren ikke nevnte noen Økning i støtten ti disse formå. En Økning er høyig nødvendig.» GeneradirektØr Austen Laing i British Teawers Federation var dypt skuffet over at kunngjøringen ikke ga svar på visse hovedspøsmå. Disse innbefattet den nøyatkige fonn for og nivået for drifts~ubsidier, måten hvorpå de vie bi justert fra år ti år og utbetaingsgrunnaget. «Vi har ventet enge», sa han, «og finner nå at vi fremdees må vente på svarene på disse hovedspørsmå, og derfor får vi også en ytterigere venting før noen tiegsstøtte kan bi gitt. Ikke desto mindre føte vi oss meget oppmuntret over de vendinger hvormed n.ini&teren beskrev næringen, dens effektivitet, dens nåværende stiing, dens bidrag ti handesbaansen og fremtidsroen, som regjeringen ønsker at næringen drag ti handesbaansen og fremtidsroska spie.» Ti oggere på sidefiske i nordøstamerikanske farvann. I midten av mai oppyste tidsskriditet «AFZ» at oggeren «Hatmne» den. apri hadde agt ut på forsøkstur ti farvann meom Nyfundand og Boston for å fiske sid som skue sates ombord. Den. juni meder tidsskn.mtet at «Hatmne» på de nordøstamerikanske fangstfet hadde oppnådd tifredsstiende fangster, og at derfor, som forutsatt, ytterigere oggere ska sendes over. Det er første gang i det tyske oggerfiskeri& 00årige historie at fangst er bitt søkt på den annen side av Atanteren for å bi bearbeidet ti satsid ombord. Det viktigste fet på den annen side av Atanteren sies å være Georges Bank. Som støttepunkt for den tyske fåten benyttes øyene St. Pierre et Miqueon, hvorfra oggernes satshdproduksjon vi bi sendt med fraktefartøyer ti Forbundsrepubikken. 0 Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLES SALG HAMMERFEST Teefon nr. Teex nr. S FiskernesAgnforsyning Hovedkontor: Tromsø Sentrabord 0 Teex 0 Fryseager for agn: Vadsø. Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehavn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Møre i Vesteråen, Svovær, Ørnes, Varøy Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Sesiabygde båter for transport av frosne varer Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING F. G. nr., 0. juni

13 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter apri og januarapri Vare og and Fersk sid og brising.! Danmark... ' Frankrike.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid og brising, unnt. fieter. Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers, unntatt fieter. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av sid ogfisk Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Apri J :;;i Vare og and Apri J :;;i Tonn Tonn Tonn Tonn o o O Satet sid og brising. Nederand.... Sovjetunionen.... VestTyskand.... Israe.... Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers. Begia, Luxembourg.. Heas.... Itaia.... Spania.... Storbrit. og N.Irand Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxembourg.. Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Kamerun.... Liberia.... Nigeria.... Spanske bes. i Afrika AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk. Begia, Luxembourg.. Itaia.... Portuga.... Spania.... Kongo, Dem. rep.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Domingorepubikken Mexico.... Trinidad og Tobago U.S.A.... Argentina.... Boivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid og fisk. Itaia.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Kongo, Dem. rep.... Liberia.... Britisk Vestindia.... Domingorepubikken Franske Antier.... Jamaica O 7 o o fordet på and. Vare og and U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterikn. i t.ifttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Irand.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand SørAfrika.... Canada.... U.S.A.... AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsd_yr og bøtd_yr, tiberedt eer konservert. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Apri Jan.. apn Tonn, Tonn 7 o 7 o O

14 A ~ ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. mai og uken som endte. mai ft Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk J Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at TOLLSTEDER I O 0 0 I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. &tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad... :;j O 7 0 Oso... O 7 Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik... 7 Haugesund 7 Bergen Forø 0 Åesund: : : : : : : : : : Mode... ~ 7 Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær... Tromsø... 7 O 7 7 Hammerfest... Vardø... Måøy Andre O 7 Iat...! \ J7 I uken...! 0 00 J : MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at>>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Frossen sid eers og brising 0 Frossen sid i at Rundfrossen aks 0 kveite 0 Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet størje fisk hyse eers x x Frossen Rundfrossen hysefiet 0 Frossen Frossen Frossen Frossen F :ossen Frossen torske sei steinbit uer sid fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers Frossen Satet fiet torskei at fisk i at x 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Ha.gesund.... Bergen.... Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Måøy.... Andre.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.:stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.stg~(nnr'istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.[stat. nr.istat. nr.[stat. nr. oot. oot. oo. oot. oo. oot. oot. ooi. ooi. oot. ooi. 0 0 ' z ' ' _ 0 7 oo. oot. oo. oo. ooi. oo. oot. oo. oo IOI , 0 I I at... j ! I 7 I uken o. ~ ;n 0 :s ::: IV y; IV? c: :::... "' ~ 00

15 TOLLSTEDER Satet storsid og vårsid 0 Satet 0 Satet banksid isandssid 0 Satet sid eers 0 Satet Annen Kippsid satet i at fisk i at Tørrfisk Tørrfisk~ Tørrfisk~ fisk torsk sei eers torsk X x x x x ange x ej.ers x7 Røykt sid x Kippfisk Kippfisk Hummer 0x Reker Seoje, rå 0x 0 x Haitran Veteri Sid og høgv. Medisin D!' oje, hod. tran tran tran, oje 0 x 0. 0, 0 0 Fredrikstad 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest.... Vardø.... Måøy.... Andre.... Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;i0nr. St;iotr. S~i0nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. = St;i;)nr. Stat. nr.istat. nr.~~~~~ ~j~stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. oo. oo. oo. 0, ~ = oo. oo. oo. oo. oo. 0 0 oo. oo. i ; 0 0 "Qg ,0, : : ~ = ~ ~ = to. Io , = I at f0o 0jii0J0II70 70.::c.:::::::: 7! I uken... j 0 _! iio_r ==r= TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Oso Kristiansand... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Måøy.... Andre.... Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spe~ia u ' 'å Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ tran, b. 'f'~ sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~. herme Side ever fiske og ~'Jenhg Rå_ se og avf. t og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet r; ~ ~ tikk me me me tareme tt men skmn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid J ~=: o 'Z" neske 0 x x x ~ ~.:~ x x x x x7 føde x CJJ o~... x~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~J 0 nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. s:~ X S~~ 0 nr Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Star. nr. Stat. nr. Stat. nr ~z 7% O : 00 ' ' ' " ;:).;) 7 0 :J ( ~ ~~;, 77! 7 70 ' = I at ) 7 0 j I uken s 7 o oo 0 7 :n 0 :: ::s IV _IJ'I IV ~ c: :.....o Ø' (X).c. Ooo w

16 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen