Gjødsling og kalking Kornskolen 30. nov Anna Katarina Berg & Jan Stabbetorp

Transkript

1 Gjødsling og kalking Kornskolen 30. nov Anna Katarina Berg & Jan Stabbetorp

2 Agenda De ulike næringsstoffene Gjødselnormer, plantenes behov Gjødslingsplanlegging Husdyrgjødsel, slam Kalking

3 Nødvendige plantenæringsstoffer Makronæringsstoffer Karbon (C) Hydrogen (H) Oksygen (O) Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Mikronæringsstoffer Bor Kobber Jern Mangan Molybden Sink Klor Nikkel

4 Nitrogen Stor innvirkning på vekst og utvikling Positivt frem til det blir legde Inngår i protein, nukleinsyrer og frie aminosyrer og organiske forbindelser

5 Nitrogen Finnes som Nitrat - NO 3 Ammonium - NH 4 Urea - CO(NH 2 ) 2 organisk bundet N som mineraliseres gjennom sesongen Rhizobium Nitrogenfikserende bakterier Yara N - tester

6 Hjelpemidler Hydro N-tester N-sensor

7 Fosfor - Virker positivt på rotutvikling - Fremmer frøsetting og kjernedannelse - Lett mobil i planta, mangel vises først på eldre plantedeler - Korn inneholder 0,4% P: 400 kg korn pr daa, 15% vann = 340 kg tsavling 340 kg ts * 0,4 % P = 1,4 kg P

8 P Al plantetilgjengelig fosfor Fosfornorm til korn Tidligere normer har overskuddsgjødslet med ca. 0,4 kg P pr daa Dagens normer baseres på balansegjødsling: Tilføre samme mengde som fjernes P-Al <5 P gjødslinga økes P-Al 5-9 Balansegjødsling P-Al P-gjødsling reduseres P-Al >15 Ingen P gjødsling

9 Kalium Styrker støttevev Gir mindre legde Øker herdigeten, sikrer overvintringen

10 K Al lettløselig kalium Middels: 7-15 God: Meget god: over 30

11 Svovel - Svovel et makronæringsstoff utgjør 0,2-0,5 % av TS i plantene - 4 kg/tonn i kyllingmøkk - Mangel gir sterk veksthemming, ses først på yngre blader reduserer avling - Påvirker aminosyresammensetning påvirker proteinkvalitet og bakeegenskaper

12 Magnesium og kalsium Mg-Al lettløselig magnesium. Bør være over 5 Ca-Al lettløselig kalsium. Er også med på å bestemme kalkbehovet, avh. av jordart. Middels: God: Meget god: 200

13 Jordprøver av alt areal Tas ut med maksimum 8 års mellomrom Ca. 10 stikk ned til 15 cm dyp 1 prøve per 2-15 daa (avhengig av homogenitet) Med GPS 1 prøve per 8 daa Merk av på kart, og ta ut på samme sted

14 Hva analyserer vi for Jordart Leire- og mold-innhold ph Fosfor P-Al Kalium K-Al Magnesium Mg-Al Kalsium Ca-Al ++ Utviklingen av næringsinnhold og ph

15 Jordarter 1 Grovsand 2 Mellomsand 3 Finsand 4 Siltig grovsand 5 Siltig mellomsand 6 Siltig finsand 7 Sandig silt 8 Silt 9 Lettleire 10 Siltig lettleire 11 Mellomleire 12 Stiv leire 13 Mineralblandet moldjord (20-40 % humus) 14 Organisk jord ( >40% humus

16

17 Vekst Gjødselnormer Forventet avling, kg/daa N, kg/daa P, kg/daa K, kg/daa Bygg 400 9,5 1,4 5,0 Havre 400 8,5 1,4 5,0 Vårhvete mat ,5 1,4 5,0 Vårhvete, fôr, såkorn 400 9,5 1,4 5,0 Høsthvete mat ,1 1,75 6,0 Høsthvete fôr, såkorn ,1 1,75 6,0 Høstrug ,1 1,75 6,0

18 NIBIOs gjødslingshåndbok Nyttige råd om gjødsling på nett u_id=19211&p_sub_id=19191&p_dim2=19191

19 Flere faktorer som påvirker gjødselbehovet Forventa avling Halmbehandling Forgrøde Husdyrgjødsel Sådato Gjenlegg Underkultur

20 Forventa avling Avlingsnivå vs. normen? Sortspotensialet Jordsmonn, Vekstsone Oppfølging i vekstsesongen

21 Tillegg/reduksjon Vekstgruppe Tillegg/reduksjon i kg/daa pr. 100 kg avlingsendring N P K Vårkorn 1,6 0,35 1,0 Høstkorn 1,6 0,4 1,0 Oljevekster 3,0 0,7 1,0 Erter til modning 0 0,3 1,0

22 Halmbehandling Nedmolding Mikroorganismer bruker nitrogen til omsetning av halmen Redusert gjødsling med 0,3 kg P og 2 kg K året etter

23 Forgrødeeffekt Forgrøde Reduksjon, kg N/daa Korn, engfrø, gulrot 0 Oljefrø, potet, andre grønnsaker - 1 Eng uten, el. m/ lite kløver - 2 Erter, hodekål, blomkål - 3 Brakk - 3 Undervekst av kløver - 3 Åkerbønne - 4 Eng med mer enn 50% kløver - 5

24 Gjenlegg/underkultur Gjenlegg med dekkvekst: Reduser N-gjødslinga med %

25 Gjødslingsplanen Skifter, skiftestørrelse, kart Økologisk/konvensjonell Årets vekst, evt. med underkultur og gjenlegg Forgrøde, halmbehandling Avlingspotensiale, Sådato Jordprøver, maks 8 år gml. Mineralsk og organisk gjødsel Gjødselbehov

26 Sådato Når begynner du med våronna?

27 Husdyrgjødsel bondens gull? Viktigste gjødselslag fram til ca Inneholder alle viktige plantenæringsstoffer Øker moldinnholdet i jorda Reduserer erosjonsrisiko ved økt infiltrasjonsevne Skaper mer mikrobiologisk aktivitet i jorda

28 Verdien av husdyrgjødsla avhenger av hvordan den brukes! Metode avdamping - tidspunkt avrenning Liten mengde på stort areal mer verdt enn stor mengde på lite areal

29 Tabeller - næringsinnhold Type Tørrstoff, % Fosfor, kg/tonn Kalium Uorganisk Nitrogen Organisk nitrogen Storfe, bløt 8 0,67 3,3 2,3 1,6 Gris, fast 20 2,0 3,0 2,0 4,0 Høns, fast 33 6,0 8,0 5,5 9,0 Avløpsslam Bækkelaget 25 3,5 0,5 2,0 2,5 Store forskjeller i husdyrgjødsel, anbefaler prøve av egen gjødsel.

30 Spredeareal 4 daa per gjødseldyrenhet Dyreslag Antall dyr pr. GDE (uten fytase i fôret) Antall dyr pr. GDE (med fytase i fôret) Slaktekyllinger * Livkyllinger ** Slaktegriser * Melkekyr 1 - * For dyr som har en kort oppfôringstid beregnes ant. GDE ut i fra antall slaktede dyr per år **For livkyllinger beregnes ant. GDE ut i fra antall leverte dyr per år

31 Gjødselvareforskriften -under revisjon - Svensk nivå: 6,4 daa per gjødseldyrenhet (GDE) - Bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg - Tilførsel etter fosforstatus - Nye normtall? - Vannrammedirektivet; sikre god miljøtilstand - Reduksjon av fosfor-utslipp og avrenning til vann og vassdrag - Innskjerping av gjødselvareforskriften - Krav til spredeareal - Spredeperiode - Gjødsellagringskapasitet

32 Gjødselstrategier Gjødslings mengde Antall gjødslinger Utvasking Protein grense Gjødsling Protein innhold Sortsvalg Gjødslingst idspunkt 32

33 Etterspørsel Proteingrense 11,5 % Bakeindustrien etterspør mer av klasse 1 og 2 Klasse 1 sterk Klasse 2 sterk Klasse 3 sterk Klasse 4 sterk Mirakel Bjarne Zebra Bjørke * Rabagast Demonstrant Magnifik Berserk Krabat Olivin Kuban Elvis Skagen * Sorter som kan forventes tatt ut neste sesong

34

35 Utviklingstadier i korn Zadoks skala

36 Ønske om høyere protein? Tiltak: Tidspunkt: Delgjødsling i tidsrommet flaggblad (stad. 39) til aksskyting (stad ), framfor i tidsrommet stråstrekning (stad. 31) til flaggblad fremmer proteininnholdet (middel ca 0,5 % -enhet). N-Mengde: økt N-mengde + 2 kg N/daa, middel 0,5-1 % - enhet høyere proteininnhold. Kombinasjonen: «Seinere og mer»(utsette fra strekn til aksskyting, + 2 kg N/daa) er mest effektivt: I middel 1-2 %- enheter. N-mengde: Delgjødsling/tilleggsgjødsling må brukes aktivt for å tilpasse gjødslinga til vær, vekst og bestandets behov.

37 Protein i høsthvete Proteinkrav 11,5 % Hvorfor klarte vi ikke å komme over kravet? For svak gjødsling i forhold til avlingen Mange hadde svært høye avlinger Nitrogenet ikke tatt opp av plantene Lite nedbør etter siste gjødsling Tilført N er tatt opp av plantene, men proteinoppbyggingen har vært mangelfull Vekstforhold hindret siste overføring av nitrogen fra grønne plantedeler til frø

38 Gjødselstrategi høsthvete - Grunngjødsling: 9-12 kg N (50-60%) - Delgjødsling, Z (strekning) 3-6 kg - Delgjødsling, Z (skyting) 3-4 kg N i OPTI-kas/ OPTI-NS - Vurdere gjødsling etter avlingspotensiale og nedbør

39 Gjødselstrategi rug - Grunngjødsling: 8-10 kg N (50-60%) - Delgjødsling, Z 31 (strekning) 3-4 kg - Rug går lett i legde

40 Tidspunkt for vårgjødsling - høsthvete Tidlig vårgjødsling? Risiko: Mye nedbør Utvasking- tap av nitrogen Tett plantebestand Sterk og tidlig gjødsling ->Økt busking Behov for flere skudd?

41 Delgjødsling til vårkorn (NIBIOs gjødslingshåndbok) VÅRKORN Vårhvete Vårhvete Bygg Bygg Havre Havre moderat vårgjødsling svak vårgjødsling moderat vårgjødsling svak vårgjødsling moderat vårgjødsling svak vårgjødsling % av total N-mengde Kornart Strategi Vårgjødsling Z Z Z Z

42 Gjødselstrategi vårhvete - Grunngjødsling: 8-12 kg N i fullgjødsel (60-80%) - Delgjødsling, Z (flaggblad) 3-6 kg N i OPTI-kas/ OPTI-NS (20-40%) - Vurdere gjødsling etter avlingspotensiale og nedbør

43 Delt gjødsling til bygg og havre? Fordeler: Økt proteininnhold i kornet (0,5-1,0%) Mindre fare for avrenning av nitrogen Noe større kapasitet i våronna Mindre legde Mulighet for presisjonsgjødsling etter N-sensor Mulighet for kontaktgjødsling Avling? Økt 1000-kornvekt og hl-vekt Noe redusert sjukdomsangrep Billigere gjødsling i tørre år Ulemper: Ekstra arbeid i veksttida Nedkjøring i åkeren Investering i spredeutstyr Noe usikker effekt av delgjødsling ved tørre forhold

44 Delgjødsling til høstkorn HØSTKORN % av total N-mengde Kornart Strategi Vårgjødsling Z Z Z Z Høsthvete (mat) Rughvete Rug (mat)

45 Test av gjødselspreder

46 Kontaktgjødsling = gjødsel og korn i samme labb Mye gjødsel sammen med kornet gir risiko for sviskader Forsøk med Radgjødsling R Kontaktgj. K Breigjødsling B

47 Startgjødsling

48 Startgjødsling 2-5 kg/daa Optistart NP i kombinasjon med fullgj./ N-gjødsel Avlingsøkning: 0 10 % (?) - Aktuelt til alt vårsådd - mest på næringsfattig jord - mest under kalde og fuktige forhold (silt) - Også aktuelt til høstkorn

49 Startgjødsling

50 Bladgjødsling i korn Delgjødsling med N i åkersprøyta Urea eller Flex-gjødsel (flytende N 18%) Max 2kg N for å unngå sviskader Max 1 kg N sammen med soppmiddel Bladgjødsling ved mangel på mikronæringsstoff Sink, Mangan, Bor m. fl. Effekt av multi-næringsprodukt??

51 Hvilke gjødselkilder er tilgjengelig Mineralgjødsel Husdyrgjødsel Grønngjødsel Fangvekster Slam

52 Mineralgjødsel Fullgjødsel, for eksempel , Opti-Start, Opti-NS Kalksalpeter Opti-PK Bladgjødsling

53 Mineralgjødsel Fullgj Næringsstoff Vektprosent Nitrogen (N) 24,6 som nitrat 10,8 som ammonium 13,8 Fosfor (P) 1,6 Fosfor (P), vannløselig 1,2 Kalium (K) 6,0 Kalsium (Ca) 0,8 Magnesium (Mg) 1,4 Magnesium (Mg), vannløselig 0,8 Svovel (S) 4,0 Svovel (S), vannløselig 3,7 Bor (B) 0,02 Bor (B), vannløselig 0,017 Klor (Cl) 5,7

54 Husdyrgjødslas næringsverdi Gjødseltype Tonn Total N Am. N Fosfor Kalium Bløtgjødsel storfe 3 9,6 6 1,5 12,9 Bløtgjødsel gris 2 8,2 6,2 2,2 4,6 Slaktekylling 0,3 11,1 3,2 3,0 4,8 Plantenæring som skal tilføres ved P-AL= 7, K-AL=12 N P K 600 kg høsthvete 14,7 2,2 6,2 500 kg bygg/havre 11,1 1,8 5,2 900 kg TS grasavling 29,0 3,1 16,7

55 Gjødslingsstrategi med husdyrgjødsel Til vårkorn: 2 tonn bløtgj. gris + 30 kg OPTI-KAS (4S) Tonn N P K Pris/daa 2 t bløtgj gris 4 2,2 4,6? 30 kg OPTI-NS (4S) 8, Fullgj ,6 5,4 201 Verdi av husdyrgjødsla 118

56 Gjødslingsstrategi med husdyrgjødsel Til vårkorn: 0,3 tonn kyllinggjødsel + 20 kg OPTI-KAS (4S) Tonn N P K Pris/daa 0,3 t kyllinggjødsel 7 3,2 4? 20 kg OPTI-NS (4S) 5, Fullgj ,6 5,4 201 Verdi av husdyrgjødsla 146

57 Lag gjødslingsplan for Låvejordet: Avlingsnivå: 550 kg/daa Sådato: normal Forgrøde: Erter. Årets vekst: Vårhvete Mellomleire Leirinnhold 25, Moldinnhold 2,5% P-Al 9, K-Al 20, Mg-Al 12, Ca-Al 110 Halm nedmoldet 57

58

59

60 Gjødslingsplan Låvejordet

61 Gjødslingsplan Låvejordet

62 Gjødslingsplan Låvejordet

63 Slamspredning Alt mottak av slam må godkjennes på forhånd av lokale landbruksmyndigheter.

64 Ulike typer avløpsslam Stor kalkeffekt! Kalkstabilisert avløpsslam NRA Strømmen VEAS Oslo Utråtnet slam: Bækkelaget og Gardermoen Maksimal spredemengde: 2 tonn slamtørrstoff pr /daa pr 10 år

65 Diskuter med naboen: Vil du bruke avløpsslam på din eiendom? Hvorfor/ hvorfor ikke?

66 Skal jeg tilføre avløpsslam? + Redusert gjødslingsbehov Tilføre org. materiale Tilføre fosfor Tilføre kalk Økt avling? - Merarbeid ved spredning Lukt Jordpakking Risiko for uønska stoffer Tungmetaller Organiske miljøgifter m.m.

67 Utslag av 2 t t.s./daa med VEAS-slam på ph og P-Al: Utgangspunkt 2007: ph: 5,5 P-Al: 5 Jordart: Moldholdig mellomleire Tilført granulert kalkdolomitt ph Høst 2009 P-Al Høst 2009 Uten gjødsel 500 6, kg N KAS 500 6, kg N KAS+P 500 6,1 7 2 t TS høst , t TS høst P 0 6, t TS vår , t TS vår P 0 6, t TS vår kg Fullgj ,7 18

68 Utslag av 2 t t.s./daa med VEAS-slam på ph og P-Al: Utgangspunkt 2007: ph: 5,5 P-Al: 5 Jordart: Moldholdig mellomleire Tilført granulert kalkdolomitt ph Høst 2009 P-Al Høst 2009 Uten gjødsel 500 6, kg N KAS 500 6, kg N KAS+P 500 6,1 7 2 t TS høst , t TS høst P 0 6, t TS vår , t TS vår P 0 6, t TS vår kg Fullgj ,7 18

69 Kalket avløpsslam bør brukes som kalkingsmidddel (dosert etter kalkbehov) Gjødsling: N: 2 kg N/tonn slam Usikker P-effekt Slamspredning= Gjødsling + kalking + jordforbedring Slam er spesielt nyttig på moldfattig jord

70 Hva er biogjødsel Biogjødsel er en fellesbetegnelse på biomasse som er avgasset i en biogassreaktor Ingen næringsstoffer forsvinner i biogassprosessen Tot N er konstant, men høyere andel NH4 N Vil gi en bedre virkningsgrad for N enn husdyrgjødsel

71 Innhold av næring i flytende biogjødsel: N- total: 4 kg/t N-NH 4 : 3,1kg/t Fosfor (P-Al): 0,3-0,4 kg/t Kalium 1-2 kg/t Innhold i 3 tonn biogj.: 6,5 kg N 1 kg P 4 kg K Må supplere med mineralgjødsel

72 Spredning av Biorest på Hvam 2014 Dette er tungt!

73 Spredning av Biorest på Hvam 2015

74 Økologisk felt - Hvam AVLINGER Bygg Havre Hvete 0 tonn biogjødsel 2 tonn biogjødsel 4 tonn biogjødsel

75 Kalking

76 ph -viser surhetsgraden i jorda, og dermed kalkbehov Behov for kalking bestemmes av jordart, humusinnhold og veksten Jordart Humusinnhold, % Sand 5,8 5,6 Siltig sand, silt 6,0 5,8 Leirjord 6,2 6,0 < >40 Mineralblandamold 5,8 Myr 5,5

77 Plantenes krav til ph i jorda 77

78 For lav ph gir dårlig vekst ph 6, ph 5,1 78

79 Sammenheng mellom ph i mineraljord og næringsstoffenes tilgjengelighet 79

80 For mye kalk kan gi mikronæringsmangel Subkliniskmangel= symptomer syns ikke Kliniskmangel= symptomer fullt synlig Manganmangel i havre og bygg.

81 Sinkmangel Sinkmangel i bygg Zn og Mn-mangel opptrer oftest på lett jord med høy ph (> 6,4) og på løs og luftig jord.

82 Hvordan avhjelpe mangel? Mangan: Bladgjødsling (helst før symptomene er synlig!) Mangansulfat Mantrac (500 g Mn pr liter) ml/daa Sink: Bladgjødsling Zintrac (700 g Zn pr liter) ml/daa NB! Rengjøring av siler og dyser etter bruk Bladanalyser kan gi sikrere råd

83 Hensyn ved kalking: Magnesium/Kalium = 0,6-3 Kalsium/Kalium = max 20 Mg-AL/K-Al = 0,6-3 Ca-AL/K-Al = 20

84 Leverandør / kalktype Miljøkalk AS Pris pr tonn Kalktabell Kalkverdi 1 år/5 år Sammenligning Kalking med Pris pr 200 kg CaO enhet (rein kalk) kalkverdi pr dekar. Pris / kg vare ** Merknad Agri Halvbrent 660 * 56 / 59 11,5 229 kr / 347 kg 20,3 % Mg. *** Agri Vekst 616 * 52 / 54 11,6 232 kr / 377 kg Agri Grov VK 625 * 47 / 54 12,4 247 kr / 396 kg Debiogodkj. 0,2 % Mg Debiogodkj. 1 % Agri mel Ha 830 * 41 / 49 18,4 369 kr / 444 kg Mg 400 kr / 482 kg Debiogodkj.11,2 Agri Dol 830 * 35 / 48 20,0 % Mg Agri Brent (til 516 kr / 208 kg Pris ved min / 96 25,9 grønnsaker) tonn

85 Hvordan tolke kalktabellen? Kalkverdi innhold av virksomt stoff (CaO) * Gjennomsnittlig pris ferdig spredd eks mva. ** Sammenligning av kalktypene. Pris pr tonn delt på kalkverdi (gjennomsnitt av 1. og 5. år.) *** Miljøkalk AS skriver følgende: «Agri Halvbrent tilfredsstiller EU s krav til bruk i økologisk produksjon.

86 Koordinat-festing av jordprøver Gir mulighet for differensiertkalking Optimal ph Lik ph på hele skiftet Jevner ut naturlige forskjeller

87 Kilder til informasjon NIBIO gjødslingshåndbok på nett Eurofins Yara Norsk Landbruksrådgiving Landbruksforvaltningen Kalkleverandører Slamleverandører

88 Helhetstenking Utfordringen er - å kombinere effektiv produksjon - å få store avlinger av høy kvalitet - med minst mulig skade på miljø