Helt eller stykkevis og delt? Kulturpolitikk for barn og unge

Transkript

1 Kulturpolitikk for barn og unge Side 3 Kunst og Kultur som rettighet Side 4 Det mangfoldige kulturlivet Side 9 Helhet og sammenheng Kunst- og kulturarbeid for barn og unge Side 10 Kvalitet i alle ledd Side 37 Hvem kan kunsten? Om kvalitet i kunstnerisk arbeid med barn og unge Side 38 Fra amatør til profesjonell Side 42 Hvordan utvikle de unge filmtalentene og hvem har ansvar for dette? Side 43 På kryss og tvers Side 47 Slik jeg opplevde det Side 49 Helt eller stykkevis og delt? Kulturpolitikk for barn og unge

2 Kulturloven Kulturloven er mulighetenes lov og et uttrykk for en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kommunenes overordnede utfordringer knytter seg i hovedsak til: Har alle et gode tilbud mht egenaktivitet og opplevelser? Har vi en infrastruktur som tjener kulturlivets behov? Har vi arbeidsplasser og gode rammevilkår for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere? Kan vi løse oppgavene selv, eller bør vi samarbeide med andre? Har vi nødvendig kulturfaglig tilretteleggerkompetansen? Er vi organisert på en hensiktsmessig måte for å nå de målene vi setter oss? Har vi det planverktøyet vi trenger? Har vi valgt innfallsvinkler som sikrer helhet og langsiktighet? Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å: a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 6. Ikraftsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda. (Frå 1. august 2007, iht. Kgl.res. 29. juni 2007 nr. 905). Foto forside: Ingvild Festervoll Melien Grafisk utforming: unniform

3 3 Kulturpolitikk for barn og unge Vi har alle sett det. Glade barneansikt, funklende øyne, intens konsentrasjon. Vi har kanskje opplevd det selv; gleden over de gode opplevelsene kulturlivet gir oss og gleden over selv å mestre nye utfordringer på pianokrakken, på scenen, ved skrivebordet Følelser og opplevelser som kan være vanskelig å beskrive, og enda vanskeligere å måle, men som er viktige for oss alle. Dette heftet 1 handler om hvordan vi skal gi barn og unge disse gode opplevelsene og de positive erfaringene som danner oss og gjør oss til hele, engasjerte, kreative, dyktige mennesker. Norsk kulturforum har i samarbeid med KS tidligere gitt ut to hefter om kulturloven 2. Foreliggende hefte er en oppfølging av disse, med hovedfokus på kulturpolitikk for barn og unge i lys av kulturlovens intensjoner og føringer. Kulturloven sier at alle barn og unge skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Det samme sier barnekonvensjonen. Og det er det offentliges ansvar å legge til rette for dette. Det finnes et vell av gode tilbud og ordninger. Men når vi de målene vi setter oss? Er tiltak og aktiviteter åpne og inkluderende? Har vi gode ledere og kompetente fagpersoner? Finnes det egnede lokaler, god nok økonomi, tilstrekkelig samarbeid, helhetlig og overordnet tilrettelegging? Utfordringene knytter seg til at tilbudene ofte lever sine egne liv uten kontakt med, eller kunnskap om hverandre. De siste årenes forflyttning av fokus fra et helhetlig samfunnsperspektiv til enkeltprosjekter, enkelttiltak og spissede målgrupper, har bidratt til at vi har bygget opp byråkrati og fagkompetanse rundt institusjoner, prosjekter og tiltak, og bygget ned kommunenes kulturfaglige tilretteleggerkompetanse. Vi har fått mange gode institusjoner, prosjekter og vellykkede satsinger. Men vi har i stor grad mistet grepet om helheten. Rapporten Kommunal kultursektor i endring. Resultater fra en undersøkelse i norske kommuner 3, viser at mange kommuner i dag mangler nettopp kulturarbeidere med ansvar for de store linjene og sammenhengene. Denne mangelen på tilretteleggerkompetanse vanskeliggjør helhetlig kulturutviklingsarbeid, også arbeidet med god kulturpolitikk for barn og unge. Norsk kulturforum har samarbeidet med KS om foreliggende hefte. KS og NOKU ønsker å synliggjøre noen av aktørene i kommunenes arbeid med barn og unge. Eksempler og tiltak er valgt ut fra informasjon vi har funnet og tips vi har fått. Heftet er på langt nær uttømmende. Mange andre gode eksempler kunne vært trukket fram. Formålet er å gi kommunene inspirasjon til et mer helhetlig lokalt kulturarbeid for barn og unge, ettersom kommunene er nøkkelaktører i dette arbeidet. Takk til alle som har bidratt med artikler, innspill og kommentarer. 1 Utover artiklene med navngitte forfattere er heftet ført i pennen av Silje Hjelle Strand, fagkonsulent i Norsk kulturforum, og Åse V Festervoll, generalsekretær i Norsk kulturforum. 2 Hefte 2008: Kulturlova. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Hefte 2009: Kulturpolitikk for framtiden. Inspirasjonsdokument for lokal kulturutvikling. 3 Oddveig Storstad, Norsk kulturråd 2010

4 4 Kulturpolitikk for barn og unge Kunst og Kultur som rettighet: Hvorfor er kunstnerisk virksomhet og kulturliv for barn og unge viktig? Kunstneriske aktiviteter som en rettighet, hva er vitsen med det og hva vil det si? Sidsel Bjerke Hommersand Kultur- og kommunikasjonsrådgiver hos Barneombudet Tenk deg en verden der bøker ikke skrives, film ikke finnes, teater er et fremmedord, bilderammene er tomme og lyd kun er trafikkstøy. Hva ville dette gjort med oss? Hva ville det ha å si for vår livskvalitet, vår identitet, vårt hode og vår sjel? Tenk deg så et annet senario der kunstuttrykk som blir produsert i hovedsak er merket med 0 12 år. For dem som er eldre enn det, finnes det én teaterforestilling i året, nesten bare barnemusikk på radio, kanskje noen få filmer på kino og stort sett bare gallerier med bilder som henger lavt på veggen. Dog får man gode, men spesialtilpassede happenings på arbeidsplassen fire ganger i året. Noe sjefen har en stor utfordring i å koordinere, i tillegg til viktige møter og den virksomhetsplanen som skal gjennomføres. Jeg har blitt spurt om å skrive om barn og unges rett til å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Faktisk så har alle barn og unge mellom 0 og 18 år en nedskrevet rett til å oppleve og til selv å få utøve kunst og kultur. Det står i FNs konvensjon for barns rettigheter artikkel 31, som i 2003 også ble en del av norsk lov. Jeg vil ikke prøve meg på en definisjon av verken kunst eller kultur, men vil ta utgangspunkt i den ordlyden som står i konvensjonen. Hvorfor er Barneombudet opptatt av kunst og kultur? Flere av artiklene i Barnekonvensjonen er lette å forstå og gripe fatt i, som barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Andre er mer utfordrende å sette ut i livet, som artikkel 31, men den har et klart budskap; den skal sikre barn og unges kreative liv, deres rett til en fullverdig fritid og til livskvalitet. Artikkel 31 er en todelt artikkel. Første del tar for seg barn og unges rett til lek og hvile og til å delta i fritidsaktiviteter. Andre del tar for seg retten til å delta i kunstnerisk virksomhet og kulturliv, både som tilskuer og som utøver. Tolkningen av denne artikkelen vil variere ut fra ulike kulturer, nasjonaliteter og syn på hva et barn er. Men det viktigste med hele Barnekonvensjonen er at den ser barnsdommen som en egenverdi og ikke bare en stopp på veien til voksenlivet. Oppveksten skal ikke bare være en overgangsfase før man blir et «ordentlig menneske». Når artikkel 31 blir omtalt, er det gjerne delen om rett til lek, hvile og fritid som blir beskrevet. Retten til lek er kanskje det som er unikt for barn og som skiller barndom fra voksenlivet: Barndom og lek er så sterkt knyttet sammen at man på mange måter kan si at lek opererer som et symbolsk gjerde mellom hva som kjennetegner et barn og hva som kjennetegner en voksen 4. «Jeg gleder meg til jeg blir voksen, for da kan jeg gå mer på teater. Jeg synes det er altfor få barnestykker på teatrene» Oskar Abel Valand Halvorsen, 11 år, i Dagsavisen Barneombudet sitt arbeid er forankret i nettopp Barnekonvensjonen, som er en rekke artikler som beskriver barn og unges rett til liv, beskyttelse, deltagelse og tilgang på tjenester. Barneombudets oppgave er å se til at Barnekonvensjonen blir fulgt. Ombudet skal si ifra hvis barns rettigheter blir brutt og sikre at de blir tatt hensyn til på alle plan i samfunnet. Men retten til et kulturliv og til kunstnerisk virksomhet er en vel så viktig rettighet å ivareta. Barneombudet er derfor opptatt av kulturlivets og myndighetenes ansvar overfor unge publikummere og unge kreative sjeler. I kunstens og kulturlivets vesen ligger mulighetene for egen utfoldelse, opplevelser, inspirasjon og refleksjon. Det maner til en «alternativ intelligens» som kan åpne for andre syn på verden. Det er denne delen av artikkelen, om rettigheten til å ta del det i kunstneriske og kulturelle liv, jeg vil ha hovedfokus på i denne artikkelen. 4 Anne Trine Kjørholt 2008: Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge.

5 Artikkel 31 Hvile og fritid 5 Foto: Silje Hjelle Strand 1) Partene anerkjenner barnets rett til hvilke og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delt i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2) Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter. Ung utøver og ung tilskuer Det å delta i kunstnerisk virksomhet og kulturliv vil for barn og unge si at de både skal få være tilskuere til profesjonelle, kunstneriske produksjoner og til de kulturelle aktivitetene som arrangeres. Samtidig skal de også få være utøvere selv. Dette betyr at både kunstinstitusjoner og ansvarlige myndigheter må legge til rette for at unge skal få oppleve gode kunstneriske produksjoner som er skapt for dem. De må også ha tilbud der de får være kreative selv og til et sted å være kreativ på. Holdninger til kunst for barn og unge En arbeidsgruppe med deltagere fra forskjellige kunstområder har gitt innspill til Barneombudet i forhold til unges profesjonelle kunst og kulturtilbudet. De har gitt innspill i forhold til de utfordringene de opplever som utøver eller produsent for et ungt publikum. Arbeidsgruppen melder at det fremdeles oppleves som lavstatus å jobbe med kunstuttrykk for barn og unge, og at pengene ikke strekker til. Dessuten melder de at det er lite nyskapning, og at det fremdeles er gamle klassikere som dominerer. Arbeidsgruppen nevner også at det hersker en del fordommer rundt det å produsere for barn. Mange har en oppfatning av at kunsten må inn i gitte maler og må følge gitte regler, siden det er barn som skal oppleve den. Gjør kunsten nytte? I samme åndedrag som barn og unge og kunst og kultur blir nevnt, kommer diskusjonen rundt pedagogikk og forebygging. Nytteverdien har en tendens til å stå i fokus, ikke kunstverket i seg selv. Kunst skal i første rekke ha en forebyggende eller pedagogisk funksjon. Unge skal alltid lære noe av hva de ser eller opplever. Kunstens egenverdi og opplevelsen som genuin i seg selv er ikke nok. Man vurderer og måler sjelden nytteverdien av kunst og kulturopplevelser hos voksne. En forestilling i Operaen eller en konsert i et konserthus må sjelden forsvares eller produseres ut fra et prinsipp om forebygging. Artikkel 31 nevner ingenting om forebygging eller krav om nytte og lærdom. Den fokuserer på muligheten til kreativitet, til å oppleve, føle og til å utvide horisonten. Alle skal med! Artikkel 31 er nært knyttet til andre artikler Barnekonvensjonen, slik som retten til ikke-diskriminering (2), retten til å utfolde seg (6), retten til å få si sin mening og bli hørt (12) og retten til informasjon (13). Barn og unge skal ha et reelt tilbud og ikke diskrimineres ut fra alder, etnisitet eller kjønn. De skal ha rett til å utfolde seg på alle områder, så vel i fysiske som i kreative former. Samtidig skal de skal få delta i organiseringen av aktiviteter selv og bli lyttet til. De skal ha et tilbud i alle aldre, der 0 18 er et stort spenn. Det er mange hensyn å ta, for alle skal med også barn og unge med psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser. Dessuten skal barn og unge ha et tilbud uavhengig av foreldrenes lommebok. Kultur på hjemplassen Barn og unge er storforbrukere av lokale tjenester. De er nært knyttet til stedet de vokser opp. De har ikke altfor stor radius å bevege seg på for å oppsøke tilbud, uten å være avhengig av at voksne hjelper dem dit. Det betyr at det lokale kulturtilbudet er enormt viktig for alle barn og unge. En idrettsplass, gjerne med en idrettshall, er det tilbud flest barn og unge har nærmest. Idrett, spesielt fotball, aktiviserer mange barn og unge i hele landet. Det står ikke like bra til med tilbud når det gjelder kulturhus og kino 5. Kulturskolene har også hatt en utfordring i forhold til å gi alle et tilbud, både i forhold til pris og ikke minst ledige plasser. Fritidsklubber og ungdomshus har en tendens til å bli lagt ned, uten at man stiller seg spørsmålet om hvorfor klubben ikke blir brukt, eller hvorfor den ikke fungerer. 5 SSB 2007 v/odd Vaage: Kultur og mediebruk i forandring, Bruk av kulturtilbud og massemedier fra 1991 til 2006.

6 6 Kulturpolitikk for barn og unge Fritidsklubber eller ungdomshus er ofte eneste gratistilbud barn og unge har på stedet der de bor. Vi har fått Den Kulturelle Skolesekken, som er en liten kulturrevolusjon i seg selv. Barn og unge har fått en helt annen tilgang på kunstuttrykk enn de hadde før. Mange blir introdusert for en verden de ikke tidligere har kjent til. Samhandlingen mellom lokale kunstnere eller kunstinstitusjoner og kommunens barn og unge har fått en helt annen plattform. Samtidig vet vi at DKS har en utfordring i forhold til å få de tildelte midlene til å strekke til, både for turnévirksomhet og nyproduksjon. «Jeg gleder meg til å bli voksen, for da kan jeg gå mer på teater. Jeg synes det er altfor få barnestykker på teatrene.» Oskar Abel Valand Halvorsen, 11 år, i Dagsavisen Ifølge SSB sitt Kulturbarometer for 2008, er det unge som topper statistikken som kunst- og kultur- brukere, både som tilskuere og som utøvere. Det i seg selv er grunn god nok til å ha stort fokus på det barn og unge skal få oppleve, kvaliteten på dette og økonomien som blir lagt i de unges tilbud som utøvere og som tilskuere, både lokalt og nasjonalt. Hvordan kan artikkel 31 settes ut i livet? Hvis artikkel 31 skal bli oppfylt, hva vil så det si i praksis? Hvilket ansvar hviler på kommunene, andre myndigheter, institusjoner, kunstnere eller voksne generelt? En godt ivaretatt rettighet vil bety steder å leke fritt og godt organiserte tilbud på fritiden. Unge skal også ha et sted å være for egen aktivitet som ikke begrenses av økonomi, slik som for eksempel en fritidsklubb. Kulturinstitusjoner må ha tilbud i toner, ord, bilder, film og sceneopptredener. Konserter, oppsetninger og utstillinger skal være produsert med tanke på, og respekt for, et ungt publikum. Én «happening» i året er ikke nok, jamfør sitatet fra Oskar tidligere. Viktigst av alt må det være at barn og unge skal ha et tilbud som verdsettes både av voksne og barn. Voksne beslutningstagere må tilrettelegge og legge sin sjel og penger i hva de unge skal få oppleve. Tilbudet til barn og unge skal ikke være det første som strykes når kommuneøkonomien er stram. Barn og unge må i tillegg ha mulighet til å påvirke og si hva de tenker og mener om det tilbudet de får. Kommunene bør bruke den kompetansen som ligger hos de unge selv, lytte til hva de ønsker å se, gjøre, høre, oppleve og delta på. Tilbudet skal være bredt, variert og av god kvalitet. De samme krav som vi voksne stiller. Artikkel 31 må anses som viktig på statlig nivå, gjennom kulturbudsjettet. På samme måte må kommunene se verdien av et godt tilbud til barn og unge, der skole, barnehage, kunst og kulturinstitusjoner på lokalt plan betrakter barn og unges deltagelse i kulturliv og kunstnerisk virksomhet som en selvfølgelighet og noe som er positivt. Kommunenes sjekkliste; Har vi i kommunen en helhetlig tenkning rundt hvordan barn og unges kan delta i det kulturelle og kunstneriske livet som finnes i kommunen? Er det tilfeldigheter og enkeltstående hendelser som råder, eller er det et satsningsområde? Hvordan kan barn og unge være kreative, og hvordan og hvor kan barn og unge selv få vist fram sine egne kreative uttrykk i sin kommune? Har alle aldersgrupper like muligheter og har barn og unge med ulikt språk og etnisitet gode forhold for å ta del i det kulturlivet som finnes? Er aktiviteter tilrettelagt for at unge med funksjonsned settelser kan bidra og delta? Hvordan er barn og unge dratt med inn i den totale kunstneriske virksomheten i kommunen? Har kommunen folk med barne- og ungdomskompetanse som jobber med barn og unges rettigheter når det gjelder fritid, kunst og kulturfeltet? Har kommunen et godt, variert og prismessig bra kultur skoletilbud? Finnes det gode produksjoner som er skapt med tanke på et ungt publikum, der verket og produksjonen har en selv stendig egenverdi og der alle aldersgrupper er ivaretatt? Hvordan fungerer Den Kulturelle Skolesekken? Er den godt ivaretatt av skolene, og har produksjonen av tilbud gode nok arbeidsvilkår? Vinden er på vei til å snu: Så tilbake til åpningsspørsmålet; er kulturliv og kunstnerisk virksomhet viktig for barn og unge? I utgangspunktet ville nok mange svare at ja, den er viktig. Men et ja må også følges opp av handling. En overordnet handlingsplan er ikke nok. Konkrete planer må settes ut i livet og kommunen og andre myndigheter må være sitt ansvar bevisst, når det gjelder gjøre artikkel 31 til en artikkel med mening. Det kunstneriske og kulturelle livet handler om opplevelser.

7 7 Den setter i gang følelsene, spenningen, gleden og iveren. Både hodet og fantasien får jobbe. Ikke minst handler både fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet om fellesskap. Og det er viktig i barn og unges liv. på råd. Ut over retten til å få utfolde seg på en kulturskole, har regjerningen i tillegg forpliktet seg via Kulturløftet til å gjøre et løft for å styrke landets kultuskoler. Det må kommunene følge opp. Det skjer utrolig mye flott for barn og unge både når det gjelder kunstnerisk virksomhet, fritidsaktiviteter og kulturliv generelt. Men vi ser også det motsatte. Kulturinstitusjoner må anerkjenne et ungt publikum og tenke dem inn i repertoaret. Det er viktig at barn og unge ikke bare får servert gamle sanger om igjen, man må også tørre å satse på nye historier og uttrykk. Barneombudet har som oppgave å peke på det som oppfattes som skjevheter og mangler. Når det gjelder barn og unges rettighet i forhold til artikkel 31, handler manglene og skjevheten ofte om status, økonomi og en manglende helhetstanke. Dessuten må vi respektere det tilbudet barn og unge skal ha. De har nemlig en rettighet som krever det. Fritidsklubber bør bygges opp ikke legges ned, og de som jobber der må ha ungdomskompetanse og ta de unge med Foto: Nora Martine Hjelle Strand Kulturstatistikk barn og unge (Norsk kulturbarometer/ssb 2008) Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldergrupper. Barn i alderen 9 15 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett, /danseforestilling, museum og folkebibliotek per år. I 2008 gikk 95 % kvinner og 90% menn i alderen år på kino. Gjennomsnittsalderen for kinopublikumet er 34 år, det laveste blant brukerne av alle kulturtilbud. Barn og unge bruker biblioteket mest. Blant jenter og gutter i alderen 9 12 år er det 69 % som besøker folkebiblioteket i løpet av et år. I aldersgruppa år har ca 60 % av jentene og litt under 50 % av guttene vært på biblioteket. Mellom 50 og 60 % av landets 9 15 åringer har vært på konsert siste 12 måneder (2008). I aldersgruppa år er tallet over 70 %. Unge er mer enn andre interessert i å gå på konserter og kulturfestivaler. Interessen for å gå på kunstutstillinger, museer og bibliotek er nokså lik i alle aldersgrupper. Barn og unge, sammen med personer med lav utdanning og de som bor i spredtbygde strøk, er de som i minst grad går på profesjonelle tilbud i forhold til amatørtilbud.

8 8 ««Vi lærte om fargesirkelen, og så måtte vi blande farger. Det var vanskelig å lage lilla, men jeg klarte det med hjelp fra Bent. Bent er en maler som lærer meg masse om farger som jeg ikke visste fra før.» Foto: Ingvild Festervoll Melien Elevsitater Festervoll: Kultur og helse. I samspill for det gode liv. Kommuneforlaget 2001 Foto: UKM Marnardal kommune Foto: Marnardal kommune Foto: Norsk Frilynt Ungdomsforbund Foto: Anders Jaarvik Foto: Silje Hjelle Strand

9 9 Det mangfoldige kulturlivet Kultur bygges over tid og i fellesskap. Ikke over fire år men over lang tid. Kultur er ikke statisk, men i stadig endring. Det er avtrykk fra fortiden, det er uttrykk for øyeblikket og det er grunnlag for framtiden. Vei og verdivalg fra 100 år tilbake preger fremdeles deler av dagens kulturliv og kulturtilbud, på samme måte som dagens kulturpolitikk vil legge føringer for kulturlivet om 100 år. Det holder ikke med enkelttiltak og prosjektorganisering i denne sammenheng. Dette er lett å glemme når vi lager tilbud til barn og unge, der enkeltstående prosjekter ofte kan være både riktige og meningsfulle der og da. Men uten et helhetlig grep blir det fort bare stykkevis og delt. Gode kulturtilbud for voksne sikrer engasjerte voksne forbilder, støttespillere, ledere og fagkompetanse. Alle disse er avgjørende for gode tilbud til barn og unge. Barn fra kulturaktive familier blir selv kulturaktiv. Barn av ildsjeler i de frivillige kulturorganisasjonene blir selv ildsjeler. Ungdom som møter kvalifiserte voksne som gir dem gode og trygge rammer for egenaktivitet og utvikling, blir selv trygge voksne. God kulturopplæring, gode kulturopplevelser, mulighet for egenaktivitet og utvikling, er kreativitetsfremmende for alle og gir verdifull ballast uansett nåværende og framtidige aktiviteter og yrkesvalg. Den kreative evna til folk har gjort at vi har utnytta og foredla ressursane i landet på stadig nye måtar. Dette har lagt grunnlaget for økonomisk velstand og kulturelle verdiar i Noreg 6. Sitatet over er et godt eksempel på hvordan mange tenker rundt kultur og kreativitet; som et redskap for andre samfunnsområder. Men for at kunst og kreativitet skal finnes og brukes, må den først vokse seg sterk og levedyktig på egne premisser. Det starter allerede ved fødselen. Rammevilkårene legges av familie, venner og omgivelser for øvrig. Alle barn er født med ulike talenter. Utfordringene ligger i å gi dem mulighet til å utvikle disse talentene. Det er denne utviklingen som i neste omgang bidrar til motivasjon, konsentrasjon, lidenskap, kreativitet og lysten til å lære og oppleve mer. Kunst- og kulturopplevelser og mulighetene for kulturell egenaktivitet er med på å danne oss som mennesker. Det er viktig for utvikling av identitet, trivsel, selvoppfatning og er innfallsporten til et mangfold av uttrykksmuligheter. Barn og unges eget engasjement er viktig. Til dette arbeidet trenger vi engasjerte og kompetente, kunstnerne, pedagogene, formidlerne og tilretteleggerne. De frivillige kulturorganisasjonene er avhengig av gode instruktører og profesjonelle samarbeidspartnere for egen utvikling. Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er avhengig av jobb for å kunne leve av sin kunst. Kulturlivet som helhet er avhengig av gode lokaler for å øve og utøve mm. Utfordringene ligger i å forene kreftene og formulere kulturlivets overordnede utfordringer og løfte i fellesskap. 6 Stortingsmelding nr. 25 ( ): Lokal vekstkraft og framtidstru.

10 10 Det mangfoldige kulturlivet Helhet og sammenheng Kunst- og kulturarbeid for barn og unge Summen av kulturtilbudene til barn og unge er i de fleste kommuner både rikt og variert. De har barnehager, skoler ulike kulturinstitusjoner med et mangfoldig kulturprogram, de har kunstnere og kulturarbeidere i både offentlig, frivillig og privat sektor og de har frivillige kulturorganisasjoner. Er det mulig å skape en større sammenheng i dette landskapet? Kan kunnskap i og om kunst- og kulturfeltet samles og samordnes på en bedre måte? Er det behov for sterkere grad av koordinering for bedre ressursutnyttelse? Hvordan bør en organisere seg for å sikre bedre tilbud og aktiviteter både hos enkeltaktørene og for fellesskapet som helhet? Torkel Øien Kulturskolekonsulent, Norsk kulturskoleråd region øst Innledning Det er kommunikasjon og samarbeid mellom lokale aktører i de fleste lokalsamfunn, men forventninger til hva den ene part kan levere og hva den andre part ønsker å bestille, harmonerer ikke alltid. I Skapende læring; strategiplan for kunst og kultur ( ), sies det om ansvar for oppfølging og gjennomføring at: «Planen er retningsgivende for beslutningstakere og ansvarlige på alle nivåer» Tiltakene bør forankres i den helhetlige planleggingen i kommuner og fylkeskommuner. En rekke aktører på ulike felt, både offentlig og privat, er involvert i arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Det er viktig å se alle aktørene i sammenheng og arbeide for at de ulike aktørene og satsingene utfyller hverandre. Det vil derfor stå helt sentralt å utvikle og å videreutvikle gode samarbeidsmodeller». For å gjøre dette trenger kommunene kulturfaglige tilretteleggere og kulturfaglig spisskompetanse som utvikler planer for en god kulturpolitikk for barn og unge. Hvordan når en alle barn og unge med kunst- og kulturtiltak, slik at alle får ta del i dem? Grunnskolen er det eneste stedet i det norske samfunnet hvor alle barn og unge deltar. Det er her vi må forvente at det grunnleggende kunst- og kulturarbeidet, som skal nå alle, settes inn. Dette krever lærere med kulturfaglig kompetanse. Barn og unge møter i dag kunst og kultur i hovedsak i lokalsamfunnet. I barnehagen, på skolen, på kulturskolen, på fritidsklubben, i en frivillig kulturorganisasjon, på en lokal institusjon, gjennom DKS, i et lokalt kulturlokale i forbindelse med UKM med mer. Hvem sørger for at det skapes målrettede og hensiktsmessige sammenhenger mellom ulike tiltak og aktiviteter der barn deltar? Skapende læring gode intensjoner Strategiplanen, Skapende læring, har bla som mål å utvikle og styrke kunstfaglig kompetanse og kulturtilbudet i barnehage og grunnskolen. Det forventes at barn og unge gjennom egen aktivitet og opplevelser får mange og gode møter med kunst og kultur. Det skal skapes god progresjon og sammenheng i kunst- og kulturfagene gjennom hele opplæringsløpet. Med barn og unge, må vi forstå alle barn og unge. At de skal ha tilbud om egen aktivitet og opplevelser betyr at noen må planlegge og legge til rette for at dette skjer. God progresjon og sammenheng i kunst- og kulturfagene gjennom hele opplæringsløpet, betyr at flere må jobbe sammen for at dette skal kunne skje. Treenigheten opplæring, opplevelse og formidling er vesentlige størrelser som er gjensidig avhengig av hverandre. Utøvelse, opplevelse og opplæring er like viktige størrelser i kulturarbeidet. Her går man inn i ulike roller, som alle vil styrke hverandre i det faglige. Disse kan ikke sees isolert,

11 11 men er ulike perspektiver i det å forholde seg til faget på, og avgjørende for en helhetlig utvikling. Går det an å legge til rette for at alle får dette, i et godt samspill og med et kvalitativt høyt nivå? Det er undertegnede overbevist om! Det forutsetter god og langsiktig planlegging som ikke kun baserer seg på enkeltpersoner, men på et samspill mellom ulike aktører og arenaer med felles mål og ulike roller for å støtte individet i veien mot måloppnåelse. Læringsarenaer Skolen som kulturarena Grunnskolen møter alle barn og unge mellom 6 og 15 år. Det er utarbeidet læreplaner med klare mål for hva alle barn skal kunne, også for kulturfagene. Likevel er kulturfaglig spisskompetanse mangelvare i grunnskolen. Denne kompetansen finnes kanskje i kommunen, innenfor kulturskolen eller andre lokale kulturinstitusjoner, ordninger knyttet til fritidskulturlivet og i det profesjonelle kunstmiljøet. Grunnskolen må spille på lag med disse og alle må spille på lag med hverandre og grunnskolen. Grunnskolen er viktig fordi barn og unge tilbringer store deler av oppveksten sin der. Det er avgjørende at det som møter dem i skolen har høy kvalitet og at samspillet med samfunnet rundt, legger et godt fundament for mestring, læring og identitetsutvikling. Dette forutsetter kommunale planer, og planer for den enkelte skole. Planer som legger til rette for og forutsetter samkjøring. Et slikt fokus krever at den generelle kulturkompetansen i skolen heves, at kulturfaglig spisskompetanse vektlegges ved ansettelser og prioriteres i skolens virksomhet og at det legges til rette for kombinerte stillinger mellom grunnskole, kulturskole og fritidskulturlivet. Læringsarenaer utenfor grunnskolen Læringsarenaene i lokalmiljøet er mange. Læring skjer ikke kun på undervisningsrommet med pianopedagogen. Det er læring i å gå på konsert, læring i å spille konsert og selvfølgelig læring i møtet med mesteren som viser deg kunstartenes muligheter og lærer deg opp. Det er mye motivasjon til læring i å oppleve at du mestrer noe, men ikke alt. Det er mye motivasjon til å lære mer i det å være med i koret sammen med andre og synge «så taket løfter seg», og det kan skape god innsikt i kunstens verden å møte en kunstner i aksjon. Vesentlig er det også å oppleve at kunnskap og erfaringer på en arena, betyr noe på en annen. Hvordan står disse læringsarenaene i forhold til hverandre og hvordan kan de utfylle og styrke hverandre? Hvem i lokalsamfunnet sitter med kunnskap og posisjon som tilrettelegger og sørger for at disse sammenhengene kan virke? Er det noen som utdannes for dette? Hvor får man slik kompetanse? Kunstutdanningene? Lærerskolen? Administrasjons- og ledelsesutdanning? Noen må ha ansvaret for å lage rammeverket som sikrer at barn og unge får varierte erfaringer på forskjellige arenaer med ulike oppgaver, formål og aktiviteter. Det trengs lokalkunnskap, nettverk, evner og kompetanse for å sy dette sammen. Ordninger i sammenheng Ungdommens kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og Norsk kulturskoleråd har på nasjonalt nivå en avtale om samarbeid. I avtalen ligger det en forventning om at den også skal få sin virkning regionalt og ikke minst lokalt. Hensikten er å etablere samarbeid og se sammenhenger mellom disse og andre aktører for å få en bedre helhet som løfter alle. Avtalen bygger bla på Stortingsmelding nr 8 (2007/2008) Kulturell skulesekk i framtida: I kulturskulane er såleis opplæringa viktigast, i UKM er det aktiviteten og i DKS er det opplevinga som står i sentrum. Dette gjer at dei tre ordningane kan utfylle og styrkje kvarandre. Godt samarbeid og ei tydeleg rolleavklaring vil styrkje kunst- og kulturområdet for born og unge. Det er viktig at disse tre store aktørene opptrer som samarbeidspartnere og ikke konkurrenter. Særpreget i de tre ordningene bør dyrkes og videreutvikles, men alle må bidra til gjensidig berikelse gjennom å synliggjøre og benytte hverandres spisskompetanse. Informasjonsspredning, kommunikasjon og koordinering, sikrer at partene både har kunnskap om hverandres virksomhet og at de støtter opp om hverandre. Dette burde være en smal sak å få til, men noen må ansvarliggjøres og tillegge en slik oppgave. Eksempler på gode prosjekter og samarbeid bør synliggjøres og drøftes, slik at en lærer av hverandre og ser sin aktivitet i forhold til andre. God lokal kulturpolitikk for barn og unge er avhengig av at lignende samarbeid mellom barnehage, skole, fritidskulturlivet, biblioteket, museet, fritidsklubben og andre, også fungerer lokalt. Det er også mulig å styrke kulturvirksomheten for barn og unge gjennom felles prosjekter, som feks ungdom som kulturarrangører, samarbeid rundt tilrettelegging av egnede arenaer med mer. Men også her må prosjektene knyttes opp mot en overordnet og helhetlig kulturpolitikk. De gode intensjonene Politiske disposisjoner og prioriteringer innenfor kulturfel-

12 12 Det mangfoldige kulturlivet tet på nasjonalt og regionalt nivå, har som oftest lokale mål og virkefelt. Det grunnlaget som legges for praktisk kunst- og kulturarbeid gjennom utdanningssystemet, har i svært stor utstrekning den lokale arena som målområde. Hva gjøres for at gode intensjoner og prioriteringer når dem det gjelder? Dessverre har det ofte vist seg at god vilje ikke er nok. Kvalitetssikring og likeverdige tilbud for alle, hvordan skal vi ordne det? Finnes det noe tilsyn? Er det nok å tro på kommunenes gode vilje og ønske om det beste for alle, samt overføring av «nok penger» i rammeoverføringene til kommunene? Hvem sørger for at kommunene følger opp skapende læring i sin kommune på en tilfredsstillende måte? Hvem følger opp at den enkelte grunnskole gjør seg nytte av og setter DKS-tilbudet i kommunen inn som en del av skolens planer og årshjul, på lik linje med det øvrige skoletilbudet? Hvem sørger for at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud til en rimelig pris? Hvem sørger for at alle barn som ønsker det får delta i fritidskulturlivets mange tilbud? Hvem går det utover der det ikke fungerer? Finnes det noe eller noen som kan følge opp at alle barn får? At det ikke er avhengig av den enkelte rektor eller kommuneøkonomien? Når føringene kommer fra nasjonalt og regionalt nivå er det ikke bare kommunenes ansvar. «Finnes det noe eller noen som kan følge opp at alle barn får?» Mange kan enes om at kunst og kultur er viktig for et godt og rikt liv. Mange deler også synspunktet om at kunst og kultur har egenverdi og samtidig er grunnleggende for livskvalitet, læring og utvikling. Målet for den kulturelle aktiviteten kan brytes ned i ulike konkrete delmål, men den overordnede målsettingen for arbeidet er i stor grad den samme; å sørge for at alle har og får en livskvalitet vi kan være bekjent av. Lokal koordinering og samling av ressurser I stortingsmelding 38 og 39 ( ) 7, stilles det en forventning til landets kulturskoler om å utvikle seg til kommunale ressurssentre for grunnskole og øvrig kulturliv. Målet med et ressurssenter er å kunne videreutvikle og knytte til seg kompetanse som gjør kulturskolen i stand til å levere spesialiserte tjenester innenfor kunst- og kulturfeltet, som går på opplæring, formidling og opplevelse. Det dreier seg også om fysisk sett å være en møteplass for aktørene på kulturarenaen. Et ressurssenter er tenkt å skulle hjelpe med å koordinere og supplere det som allerede finnes innenfor feltet, og derigjennom sørge for optimal utnyttelse og hensiktsmessig utvikling. Dette dreier seg om gode samarbeidsmodeller for kulturskoleundervisning i en utvidet skoledag, modeller for sambruk av lærerressurser og lokaler med grunnskolen, samarbeid med skole og barnehage om den kulturelle skolesekken, fagopplæring/-bistand i organisasjonene i det frivillige kulturliv, dirigenttjeneste til organisasjonslivet, samarbeidspartner for de private profesjonelle aktørene, tjenesteleverandør til aktører innen barne- og ungdomsarbeidet, formidler av profesjonelle utøvere innen formidling og opplevelse, prosjektledere og rådgivere innenfor kulturadministrasjon, samarbeid med barnevern og psykisk helse osv Utgangspunktet for ønsket om et kommunalt ressurssenter, er troen på at en samordnet plan og en koordinerende drivkraft for feltet, vil bidra til helhet og sammenheng, slik at barn- og unge ikke opplever fragmenterte «biter her og der», men en sammenheng i de aktivitetene de opplever og deltar på i skole og fritid. En bedre ressursutnyttelse og større leverings- og bestillerkompetanse hos aktørene, er også en viktig målsetting. Arena for dialog og samhandling Hvordan kan vi etablere en arena for dialog og samhandling for å koordinere det gode arbeidet som gjøres på en bedre måte, for å utnytte ressursene bedre og for å formulere felles målsettinger for arbeidet? Kulturloven fokuserer på kommunenes ansvar for koordinering og tilrettelegging. Ny plan og bygningslov legger føringer på kommunenes planarbeid gjennom at kultur skal være en integrert del i kommuneplanens samfunnsdel. Sammen utgjør dette rammene for kommunens strategiske planarbeid for lokal kunst- og kulturutvikling. Her legges grunnlaget for innspill fra involverte aktører og samarbeidspartnere, til hvordan en i fellesskap kan styrke utviklingen av det lokale kulturlivet. Slikt planarbeid forutsetter at kommunen har kulturfaglig tilretteleggerkompetanse. Forventninger og rolleavklaring Den politiske og administrative ledelse i den enkelte kommune må ta stilling til hva de vil med kulturskolen sin, med den kulturelle skolesekken og det øvrige kulturlivet. Dersom kulturskolen skal være et kulturpedagogisk ressursseter, må det gis rammebetingelser som muliggjør kulturskolen å være en viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnets utvikling. I denne sammenheng er det behov for kompetanseutvikling 7 St.meld. nr. 38 ( ): Den kulturelle skulesekken. St.meld. nr. 39 ( ): Ei blot til Lyst. Om kunst og kultur i tilknytning til grunnskolen.

13 13 Foto: Photos.com «Det må være mulig å løfte sammen. Et sted å starte kan være et felles årshjul, som synliggjør både hver enkelts tilbud og aktiviteter og felles tilbud og aktiviteter.» og justering av utdanningstilbudene innenfor kunst- og kulturfeltet og lærerutdanningen, slik at kompetansen i større grad harmonerer med behovet og intensjonene i praksisfeltet. Dersom kulturskolen skal virke på flere felt og samarbeide med flere, forutsetter det også mer fleksibel og allsidig organisering av arbeidet. Viktige avklaringer i det lokale arbeidet Hvordan bidra til opprettholdelse av kulturaktiviteter livet i gjennom? Er det gode tilbud hvor ungdom kan fortsette etter kulturskole/andre kulturaktiviteter? Kontinuitetsbærere på kulturfeltet trengs det i en kommune? Hva skal i tilfelle til for å være det hvilke funksjoner må til i denne forbindelse hvem kan ha en slik rolle? Det er kamp om ressurser på kulturfeltet. Hvordan er det mulig å få alle til å se på hverandre som en ressurs og utnytte ressursene best mulig i fellesskap? Det finnes ikke entydige svar på disse spørsmålene. Arbeidet for et godt samhandlende lokalt kulturmiljø må skje lokalt ved at det settes på dagsorden, diskuteres og følges opp ved konkrete valg og prioriteringer. Se tiltak, mål og planer i sammenheng. Fordel eierskapet og sett enkelttiltakene i et gjensidig forhold til hverandre. På denne måten bygges konkurranse ned og fellesskapet opp. Dette vil bidra til egne og andres prosjekters måloppnåelse. Sett sammen gode fagmiljøer og team i en helhetlig sammenheng. Sørg for gode systemer og sammenhenger med felles plattform som ikke utelukkende er avhengig av enkeltpersoners engasjement og tiltakslyst. fordi alle eier målene og føler gjensidig ansvar og glede i at alle lykkes i enkeltdeler og i helhet. Tilbud til alle Den norske kulturskolemodellen og andre tiltak for barn og unge, er svært opptatt av å kunne gi tilbud til alle. Disse må da passe den enkelte både type kulturuttrykk, nivå, innhold og organisering. Å gi et godt tilbud til alle, dreier seg selvfølgelig også om å tilrettelegge godt for dem som har ekstra motivasjon, vilje og mulighet til å fordype seg og videreutvikle seg innenfor et kunstfag. Dette kan ikke alle lokalsamfunn gi alene. Derfor er det viktig at det lages gode løsninger interkommunalt, regionalt og nasjonalt, for at de som ønsker fordypning i et fag, skal ha muligheten for dette. Faglig ledelse Kulturarbeid i lokalsamfunnet består av en mengde enkelttiltak mange av dem med veldig god kvalitet. Gjennom samhandling og felles faglig forankring, kan disse tiltakene styrkes og utfylle hverandre. For god sammenheng mellom tiltakene er vi avhengig av en faglig ledelse og administrasjon som kan legge til rette for og stille krav til aktører og tiltak på tvers av institusjoner og organisasjoner, på tvers av arbeidssted og profesjonsgrenser. Egen fagkompetanse hos aktørene er svært viktig, men like viktig er kulturfaglig tilretteleggerkompetanse, samarbeidskompetanse, rom for samhandling, samt forståelse for og kunnskap om partene i samspillet. Det må være mulig å løfte sammen. Et sted å starte kan være et felles årshjul, som synliggjør både hver enkelts tilbud og aktiviteter og felles tilbud og aktiviteter. Slik, kan man både støtte opp om hverandre og bli interessert i samspillet, menneskene og resultatene til hverandre,

14 14 Det mangfoldige kulturlivet Kulturskolen Kulturskolene i Norge har vokst fram over en periode på ca 50 år. Først kom musikkskolene og allerede på 1970-tallet ble det pekt på behovet for å opprette musikkskoler over hele landet for å sikre god lokal kulturutvikling. De frivillige musikkorganisasjonene var sentrale i dette arbeidet. Det ble gjennomført forsøksvirksomhet for å finne fram til gode samarbeidsmodeller mellom musikkskole, grunnskole og lokalt musikkliv. På slutten av 1980-tallet ble det satt i gang forsøk med kunstskoler. Norsk Musikkskoleråd og Norsk kunstskoleråd ble senere slått sammen til Norsk kulturskoleråd og kulturskolen ble lovfestet i 1998 gjennom Opplæringsloven 8. Det har hele tiden vært fokus på kulturskolene som dynamo for lokalt kulturliv og som ressurssenter for både kultur og skole. 8 LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Foto: Bodø Kulturskole

15 15 Kulturskolene i Norge utgjør et kulturtilbud til barn og unge som er unikt i verdensmålestokk. Det spesielle er at tilbudet er offentlig og finnes i alle kommuner. Men selv om de fleste kommuner har et kulturskoletilbud, alene eller sammen med andre kommuner, er det fremdeles lange ventelister, og begrensede tilbud i svært mange kommuner. Grunnene til dette er mange og handler om utfordringer knyttet til økonomi, kompetanse, organisering og prioritering. I noen kommuner deltar alle interesserte barn og unge i kulturskolens tilbud, i andre så få som 5%. Gjennomsnittlig for landet som helhet gis det tilbud til 16 % av barn og unge. Det er vanlig å gi tilbud til aldersgruppen 4 19 år og på landsbasis fordeler tilbudene seg med 70 % musikk, 12 % dans, 6 % visuell kunst, 6 % teater og 6 % andre uttrykksformer. Men variasjonene er svært store. Det er fortsatt kommuner som bare har tilbud innenfor musikk, men bredden i tilbudet utvides ved de fleste skoler. Arbeidet med utvidelse påvirkes av muligheten for å få kvalifiserte lærere, da det ofte er snakk om små stillingsprosenter i mange fag. Det kan også være vanskelig for mindre kommuner å dekke kompetanseområder som scenografi, lys, lyd, produksjon av kulisser og rekvisitter, som vil være avgjørende for gode framføringer der elever og lærere deltar. Men det er også mange gode eksempler på vellykket satsing. De vellykkede satsingene har ofte god politisk forankring og støtte, kvalifiserte lærere, tilretteleggere og ledere, og godt samarbeid med skoleverket, det frivillige kulturlivet og Den kulturelle skolesekken. Mange har også et godt grep rundt talentutvikling i form av ekstra tid for den enkelte elev eller gruppe, tilbud om lørdagsskole eller tilsvarende og oppfølging for videre utvikling. Men arbeidet med talentutvikling er fremdeles en utfordring for kulturskolene. Arbeidet skjer både som individuell undervisning og gruppeundervisning avhengig av både fag, lærere og samarbeid med kulturlivet for øvrig. Mange kulturskoler utviser stor tilpasningsevne og kreativitet for å finne egnede lokaler til hele bredden av sine tilbud. De fleste fagområdene har mangel på egnede lokaler. Det finnes mange eksempler på god kulturskolevirksomhet. Norsk kulturskoleråd har arbeidet systematisk for å finne fram til gode modeller. I dette arbeidet har de siste årenes demonstrasjonskulturskoler stått sentralt. Disse er Time kulturskole i Rogaland, Trondheim kommunale kulturskole i Sør-Trøndelag, Larvik kulturskole i Vestfold og Tolga kulturskole i Hedmark. Mer informasjon om disse finner du på Norsk kulturskoleråds hjemmeside Her ligger også mer informasjon om heftet Kulturskolen. Utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre 9. Heftet og annen relevant informasjon kan også hentes fra hjemmesidene til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen: 8 LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). 9 Utgitt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i samarbeid med Norsk kulturskoleråd. Fakta om kulturskolene (tall fra 2009) Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet ellers. (Opplæringsloven 13 6) Kulturskolene er eid og drevet av kommunene. Kommunene bestemmer selv innhold og omfang. Flertallet av de 430 kommunene i Norge er små. 59 % (230 skoler) av kulturskolene har under 200 elevplasser og kun 3 % (12 skoler) har over 1000 plasser. I 2009 var det elever i kulturskolen, sto på venteliste elever utøver mer enn en kulturaktivitet ved sin kulturskole. 84 % er i grunnskolealder, 11% over grunnskolealder, 6 % under. 42,9 av kulturskolene er forankret i kulturetaten i kommunen, 35,5 i skole-/oppvekst.

16 16 Det mangfoldige kulturlivet Kulturskulen i Eid utadretta og synlig i lokalmiljøet Kulturskulen i Eid ble startet som musikkskole i I 2000 ble den omgjort til kulturskole med undervisning i nye disipliner. Skolen har i dag rundt 220 elever og er lokalisert i egne lokaler knyttet til Eid ungdomsskule. Undervisningen foregår både i skoletiden og på ettermiddagen. I tillegg er det desentralisert undervisning i skoletiden på skolene utenfor sentrum. I tillegg til instrumentopplæring, vokalopplæring og utleie av dirigenter til kor og korps, har vi et tilbud om bildekunstopplæring. Her er det både tegning og maling, tekstilkunst og skulpturkunst, forteller Dan Åsebø, rektor ved kulturskolen. En synlig kulturskole Kulturskulen i Eid har vært litt spesiell her i området. Vi driver en utadretta virksomhet og er svært synlige i lokalmiljøet. Blant annet stiller vi opp i hvert eneste kommunestyremøte og underholder med innslag. Kommunepolitikerne får ikke lov til å glemme at vi finnes, sier Åsebø. Lærerkreftene er på et høyt nivå her ved skolen. Vi har hatt en del svært flinke elever de siste årene som har hatt suksess langt ut over Eid sine grenser. I tillegg formidler vi musikk til alle typer av arrangementer. Og lokalmiljøet bruker oss svært aktivt. Kommuneadministrasjonen bruker elevene til å representere kommunen, så vi er svært synlige, sier Åsebø. Gitar på ventelistetopp Gitar er et av de mest populære instrumentene ved kulturskolen. Her er 40 plasser og 60 som står på vent for å komme inn. Så lenge jeg har vært inne i systemet, har det vært lange ventelister her ved kulturskolen, og spesielt på gitar. Når det er 60 på venteliste på instrumentet, er det også en del som ikke velger å søke rett og slett fordi listene er så lange. Selv om kulturskolen vår ikke er av de største, så er det et stort ønske om å gå her for mange barn, og langt fra alle får drømmen oppfylt, forteller Åsebø. Operahuset Nordfjord bedre konserter Nordfjordeid har blitt satt på kulturkartet blant annet gjennom Opera Nordfjord og bygging av Operahuset Nordfjord et kulturhus med flere saler, videregående skole, bibliotek og kino i ett. Operahuset har ikke påvirket driften av kulturskolen så mye, men det er veldig positivt for kulturen generelt i kommunen, at huset er kommet. Konsertene ved musikkskolen er blitt noe helt annet etter at vi fikk tilgang til nye lokaler. I tillegg er vi svært fornøyde med at vi får tilgang til egen tekniker og et mye mer proft lyd- og lysutstyr enn tidigere, sier Åsebø. «Vi driver en utadretta virksomhet og er svært synlige i lokalmiljøet. Blant annet stiller vi opp i hvert eneste kommunestyre møte og underholder med innslag.» Egne lokaler I 2003 ble deler av Eid ungdomsskule sine lokaler pusset opp med tanke på kulturskolen. Åsebø er glad for at kulturskolen fikk egne lokaler, men forteller at det fortsatt er plassmangel når det kommer til undervisning: Vi mangler et par/tre rom for å komme helt i mål. Det hadde vært fint om hver musikkskolelærer hadde hatt sin egen arbeidsplass, og med et par ekstra rom hadde vi sluppet den stadige flyttinga mellom rom slik vi gjør det i dag, forteller Åsebø. Samarbeid med andre aktører Kulturskolen samarbeider mye med forskjellige aktører i lokalmiljøet. Hvert tredje år setter de opp en musikal i samarbeid med ungdomsskolen. I høst starter arbeidet med en selvskrevet musikal. Musikalene settes opp hvert tredje år, slik at alle som går på ungdomsskolen skal få mulighet til å være med en gang. Blant annet har vi satt opp Hair og The Sound of Music tidligere noe som har vært en stor suksess, forteller Åsebø. Samarbeid med Den kulturelle skolesekken Kulturskulen i Eid har ved flere anledninger samarbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS). Et av prosjektene som har vært gjennomført, er en lokal turne med saksofonisten Olav Dale. Elevene fikk være med å rigge utstyr, spille og rydde ut og inn av turnebussen. Det ble satt sammen et orkester av elever ved kulturskolen som spilte sammen med Dale. De fikk lære mer om improvisasjon og innlæring på øret i forkant av konserten og resultatet ble svært bra, sier Åsebø. Det ferskeste samarbeidsprosjektet der kulturskolen har vært involvert, er et tredagers besøk med Trondheim symfoniorkester. Symfoniorkesteret holdt tre konserter for barneskolene i regionen med gitarist Arnt Herman Hagen fra kulturskolen som solist. I tillegg holdt orkesteret en offentlig konsert i operahuset der Madelene Berg, en tidligere elev ved kulturskolen, deltok som solist på fiolin, avslutter Åsebø. Bodø kulturskole Opplevelse og mestring, for alle! Bodø kulturskole er kommunal og ble opprettet i Skolen har rundt 1000 elevplasser og ca. 45 lærere. Virksomheten er delt inn i 4 kunstarter, samt noen tverrfaglige tilbud for de aller yngste. Kunstartene er musikk, visuelle kunstarter, scenekunst og litteratur. Skolen tilbyr undervisning til alle aldersgrupper, også voksne, men barn og unge blir prioritert ved opptak. Undervisninga gis på en rekke av skolene i kommunen. Skolen er 40 år i år. I oktober markerer vi jubileet med konserter, forestillinger, utstillinger og jubileumsavis. I høst har vi satt i gang mange nye prosjekter som videreutvikler kulturskolen vår, forteller rektor Elisabeth Misvær. Et lokalt ressurssenter Tanken bak er at Bodø kulturskole skal bli et lokalt ressurssenter på flere fronter. I tillegg til den tradisjonelle undervisningen og jubileumsfeiring, setter vi i gang flere nye, store prosjekter fra og med høsten Vi starter Den kulturelle skattejakten et studium i entreprenørskap i samarbeid med Høgskolen i Bodø, Kulturlek i SFO, vi har pilotprosjektet Gylne øyeblikk i sykehjem, ny dirigentordning og Arena for scenekunstproduksjon i samarbeid med UNG i Nordland, forteller Misvær.

17 17 Den kulturelle skattejakten Den kulturelle skattejakten er et studium i entreprenørskap. Bodø kommune har bevilget kr til studiet og gjennomføringen skjer i samarbeid med Høgskolen i Bodø. Bodø kommune har entreprenørskap i skolene som et satsningsområde og kulturskolen er nå med i denne satsningen. Alle kulturskolelærerne våre skal delta i studiet og dette inkubatorprosjektet vil gi dem 10 studiepoeng og være knyttet til praktisk gjennomføring av ulike typer kunst- og kulturproduksjon i kulturskolen, forteller Misvær entusiastisk. Kulturlek i SFO Det er satt i gang et pilotprosjekt på to barneskoler i kommunen hvor samtlige 1. og 2. klassinger får tilbud om kulturlek i SFOtiden gratis. Dette er et tverrfaglig tilbud hvor elevene blir presentert for musikk, bevegelse, dramaaktiviteter, og visuelle kunstfag, ledet av et tverrfaglig lærerteam fra kulturskolen. Opplæringen vil være knyttet opp mot kompetansemål i kunnskapsløftet, forteller Misvær. Den kulturelle skolesekken en del av kulturskolen I Bodø er den kulturelle skolesekken organisert under kulturskolen. Hvert år er det minimum en produksjon med kulturskolens lærere. I 2010 er det produksjonen «Drømmene drømmer» som skal settes opp som en entreprenørskapsproduksjon for kommunens 2. klassinger. Arena for scenekunst Arena for scenekunst er et tilbud om kompetanseheving der de unge får en innføring i lyd, lys, sceneteknikk, AV og produsentfag. Pilotprosjektet er igangsatt av UNG i Nordland og skal gjennomføres ved kulturskolene i Bodø og Hamarøy. Tilbudet går ut til alle unge i Salten over 13 år og er for dem som for eksempel har lyst til å kjøre god lyd eller stille bra lys til konserter, til å arrangere vellykkede forestillinger og lage film, eller ønsker å skape opplevelser. Målsettingen for prosjektet er å utvikle et kvalitetssikret og systematisert kompetansehevingstilbud for unge. Opplæringen vil ha en lokal forankring og finne sted som et fast tilbud i kulturskolene og praksis ved kulturskolene, det lokale UKM, ungdomsklubber m.m. Dette for at flere unge skal få en mulighet til å bidra aktivt og ikke minst utvikle sine ferdigheter i det lokale kulturmiljøet. Målgruppen er interesserte ungdommer fra 13 år og oppover. I første omgang konsentrerer vi oss om Salten, så er planen å utvide til Nordland og til resten av Norge, forteller Misvær. Ny dirigentordning og satsning på de eldre I samarbeid med kulturkontoret i Bodø kommune og skolekorpsene er det utarbeidet en ny dirigentordning. Avtalen innebærer blant annet at skolekorps med mer enn 20 medlemmer får en dirigent i 20 % stilling gratis gjennom kulturskolen. Dette er et prosjekt vi setter i gang i høst der målet er å få opp aktiviteten i korpsene lokalt, forteller Misvær. Det er også satt i gang et pilotprosjekt for eldre i sykehjem som en videreføring av den kulturelle spaserstokken. 3 ulike institusjoner skal i første omgang få et ukentlig tilbud fra kulturskolen. Målet er at tilbudet kan være med å øke livskvaliteten for beboerne. Å dra i lag Kulturskolen i Bodø samarbeider med svært mange aktører gjennom året. I tillegg til aktørene som allerede er nevnt, har man et tett samarbeid med Salten kultursamarbeid, blant annet om Barnas vandreutstilling med visuell kunst. Nå setter Salten kultursamarbeid i gang et nytt utviklingsprosjekt i skrivekunst. Vi er avhengige av at vi samarbeider og at mange drar i lag for å få til ting. Først da er vi store nok til å få til virkelig gode kulturprosjekter her i området, avslutter Misvær. Foto: Kulturskulen i Eid

18 18 Det mangfoldige kulturlivet Den kulturelle skolesekken (DKS) Adresseavisen i Trondheim presenterte i januar Den kulturelle skolesekken som landets største kulturfestival. Med 10 års erfaring og kulturarrangement i 2010, er det kanskje en dekkende beskrivelse. Forestillingene går i skoletiden hele året over hele landet og treffer et svært stort publikum bestående av barn og ungdom i grunnskole og videregående skole. Her dannes dagens og framtidens kulturutøvere og kulturbrukere. Det finnes mye god dokumentasjon på betydningen av at barn og unge møter gode kulturtilbud og kunstnere. Rapporten The Wow Factor, 11 som er den mest omfattende undersøkelsen vi har, viser at estetiske fag har positiv innvirkning på barn og unges læring i basisfagene. Selvtilliten øker hos barn og unge som møter kultur i skolen. Dette bidrar i neste omgang til mer positive holdninger til skolen, mindre fravær og bedre lese- og skriveferdigheter. Rapporten viser dessverre også at dårlig undervisning i disse fagene, av lærere uten kompetanse, har en målbar negativ effekt på barn og unges kreativitet, selvtillit, trivsel og læring i skolen. Tilbudene i DKS er en viktig kvalitetsbrikke i arbeidet med å sikre de estetiske fagene i skolen. Mange kommuner har store ambisjoner der kultur skal gjøres til en viktig faktor i elevenes skolehverdag. Men det er store forskjeller på hvordan både kommuner og enkeltskoler utnytter de mulighetene DKS gir. Noen kommuner bidrar med vesentlige midler og personellressurser for å nå sine mål, mens andre kommuner er gratispassasjerer. Forutsetningen om samarbeid mellom kultur og skole kan være problematisk i kommuner som ikke har egne kulturfaglige tilretteleggere eller ansatte med kulturspesifikk fagkompetanse. Mange finner det utfordrende at Den kulturelle skolesekken på den ene siden skal oppleves som noe ekstraordinært og på den andre siden som en naturlig og selvfølgelig del av skolehverdagen 12. Men all erfaring viser at når barn og unge møter god kunst og gode kulturopplevelser, og gis mulighet for egenaktivitet, refleksjon og fordypning, skapes det grobunn for kulturell kompetanse hos elevene. DKS har skapt et åpnere marked og nye muligheter for kunst- 10 Adresseavisen Unescorapport fra Ann Bamford: The Wow Factor: Global research compendium on the impact of the arts in education. 12 Se St.meld. nr. 8 ( ): Kulturell skulesekk for framtida s. 23 Foto: Astrid Hamn Tranøy

19 19 nere. Mange kunstnere har grepet denne sjansen og mange har positive erfaringer, men ikke alle. Det er viktig at kunstnerne møtes av interesserte og motiverte lærere. Da møter de også interesserte og motiverte barn. De vellykkede satsingene finner vi oftest i kommuner der DKS har egen kontaktperson på skolen og i kulturetaten, og der skolesjefen er engasjert. Her opplever kunstnerne at de blir tatt vare på, at det er gjort kvalifiserte vurderinger mht rombehov, sammensetning av grupper, gode rammer rundt det enkelte tilbud med mer. Lærerne er like viktige som kunstnerne for et vellykket resultat. De må settes i stand til å bruke de tilbudene som kommer, tilrettelegge dem for elevene og innarbeide dem i forhold til læreplaner og skoleplaner. Gode rammer for lærerne gir også større engasjement og deltakelse. Den kulturelle skolesekken er etter hvert fulgt opp med Den kulturelle bæremeisen i noen kommuner. Der får barn i barnehagene møte kunst og kultur tilrettelagt for dem. Summen av dette arbeidet, som nå starter i barnehagen og videreføres i grunnskolen og videregående skole, vil i framtiden gi oss både gode kunstnere, gode kulturarbeidere og kvalifiserte kulturbrukere. Når vi får det til, gagner det den enkelte, det lokale fellesskapet og norsk kulturliv. Alle kommuner har mulighet for å bruke egne lokale ressurser i arbeidet med den kulturelle skolesekken. Større byer som bla Bergen og Trondheim 13 har valgt å ha hovedansvar for satsingen selv uavhengig av fylkeskommunen og får disponere hele sin relative andel av tippemidlene direkte i kommunen. Bergen kommune er et eksempel på hvordan ressursene kan samordnes med allerede eksisterende tilbud og aktiviteter. Det er der et mål å ivareta både kunstpolitiske og skolepolitiske hensyn. Kommunen fokuserer på de ressursene byen allerede har innenfor kunst og kulturfeltet. Kunstnere og kulturarbeidere i byen sitter på stor kompetanse, noe som bidrar til kunstnerisk kvalitet i tilbudene. Samarbeidet med DKS gjør at byens kunst og kulturliv også får økt kompetanse på barn og skole, samtidig som kulturfaglige ressurser stilles til rådighet for skolene. Elevene inviteres i stor grad til institusjonene. Kommunen bruker byen og byens kunstliv som et utvidet læringsrom der barn skal oppleve teater på teaterets scener, musikk i konserthallen og møte med kuntmuseet i tillegg til de kunstmøtene elevene får i skolens gymsal og klasserom. Kulturprogrammene skal i stor grad sikre elevenes deltakelse og aktivitet, og trekke elevene inn i kunstneriske prosesser der dette er mulig og naturlig. Arbeidet koordineres fra Barnas Kulturhus. Erfaringer fra Bergen viser at skal en lykkes i samarbeidet mellom skole og kultur, må en bygge samarbeidsstrukturer mellom sterke profesjonelle aktører som kan kommunisere og sikre kontinuitet gjennom kontakt over tid. Tilretteleggernes kompetanse, samarbeidsevne og vilje er avgjørende for et godt resultat. Det er få kommuner som har tilsvarende tilgang på profesjonelle kunst- og kulturressurser, men alle kommuner har noen. 13 Det er i dag 9 større og mindre kommuner som får overført hele tilskuddet til kommunen. Øvrige kommuner har valgt å være en del av fylkeskommunenes opplegg. De nasjonale målene for DKS: Legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag gjennom en varig ordning for alle elever i grunnskolen og videregående skole. Medvirke til å utvikle en helhetlig integrering av kunstnerlige og kulturelle uttrykk av høy kvalitet i realiseringen av skolens læringsmål og bidra til å styrke kulturkompetansen i skolen. Arbeidet skal skje i samarbeid mellom kultur og skole og sikre kulturelt mangfold og bredde gjennom forutsigbare rammer med anerkjent og klar rollefordeling. Det er viktig med lokal forankring og eierskap til ordningen. DKS skal ikke erstatte estetiske fag eller andre fag i skolen og kunstnere og kulturarbeidere skal ikke erstatte lærerne. Tilbudene skal være regelmessige og gis på alle klassetrinn. Musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representert. Formidlingsmåtene skal varieres. Kommuner som ønsker det kan, ut fra godkjente planer, få direkte tildeling av spillemidler.

20 20 Det mangfoldige kulturlivet Kulturskrinet Karmøys variant av Den kulturelle skolesekken Karmøy har valgt en egen modell for Den kulturelle skolesekken, kalt «Kulturskrinet». To personer har til sammen en 100 % stilling på området og man er nært knytta til pedagogisk senter i kommunen. Karmøy er en av de minste kommunene som får direkteoverført spillemidler. Vi har mange lokalproduserte tilbud til skolene i tillegg til at vi er medlemmer i Rikskonsertene og Nasjonalmuseet, forteller Astrid Tranøy, kulturkonsulent for oppvekst og kultur i Karmøy kommune. Kulturskrinet er basert på en visjon om danning, læring og opplevelse. Styringsgruppa består av representanter fra skole- og kultursida. De trekker opp linjer for utviklingen av Kulturskrinet og godkjenner program og budsjett. «Kulturskrinet er basert på en visjon om danning, læring og opplevelse.» Obligatoriske tilbud og bestillingstilbud Vi har noen faste obligatoriske tilbud til alle elevene, der hvert tilbud er spesialtilpasset hvert skoletrinn. Vi ser på hva som kan passe til læreplanen og satser på å vise stor bredde når det gjelder kulturtilbudene vi tilbyr. I tillegg får de fleste også to bestillingstilbud i løpet av året. Dette gjør at hver elev får tre til fire kulturtilbud fra Kulturskrinet hvert år i tillegg til Rikskonsertene. Og alle tilbuda er gratis for skolene, forteller Tranøy. Kommunale vedtak lokal forankring I Karmøy har vi kommunale vedtak på at Kulturskrinet skal ha basis i det lokale og at det skal ha tette bånd med læreplanen. Man skal kunne bruke det man lærer i undervisninga. Vi tilrettelegger ut i fra dette og arrangerer kurs for lærere i kunst og kultur. Det er lagt vekt på at det både er pedagogisk personale og kulturkonsulenter som sammen utformer programmet. Organisering av Kulturskrinet på skolene Alle Karmøyskoler har kulturkontaker. Kontaktene har ansvar for å gi informasjon om tilbudene, være med og evaluere tilbud og legge praktisk til rette for arrangementene på skolene sammen med elever og administrasjon. Kulturkontaktene har sitt eget nettverk og treffes tre ganger i året. Det er laget egne sjekklister på nett der kontaktene kan gå inn og se hva som må tilrettelegges før Kulturskrinet-arrangement, se Kulturkontaktnettverket gjør at vi har god kontakt med de ulike skolene som vi sender ut tilbud til. I tillegg gir nettverket også mulighet for tilbakemeldinger på det vi tilbyr, forteller Tranøy. Viktige nettverk Karmøy kommune har et godt samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Rogaland. DKS Rogaland har et eget nettverk for storkommuner der Karmøy deltar sammen med Haugesund, Sandnes og Stavanger. Kommunen har en avtale om kjøp og salg av produksjoner med fylket. I tilegg er kommunen knytta opp til et eget nettverk i Haugesundsregionen der man møtes for å diskutere samarbeid, planer og aktiviteter. I forrige skoleår samarbeidet vi med Stavanger og DKS Rogaland om å få forestillingen A Dance Tribute to the Art of Football, med Jo Strømgren Kompani, til fylket. På denne måten fikk både Karmøy, Haugesund og Stavanger oppleve denne flotte forestillingen, sier Tranøy. Støtte til skoleprosjekter Kulturskrinet støtter skoleprosjekter som innebærer et samarbeid mellom profesjonelle utøvere og elever. Eksempler på slike planlagte prosjekter er musikaler, revyer, forestillinger og kunstverksteder. Blant annet tilbyr Karmøy kulturskole samarbeid på områder som f.eks. prosjektplanlegging, regi, scenografi, kostymer og lys/lyd. Kulturskrinet har også en bæremeis Karmøy var tidlig ute med å inkludere barnehagene. Tanken bak har vært at kultur kan være et viktig bindeledd for barn mellom barnehage og skole. Det har vært mye snakk om hvor vanskelig overgangen mellom barnhage og skole kan være for mange. Vår tanke har vært at man gjennom kultur kan forenkle denne overgangen. Barnehagene i Karmøy har i dag ett obligatorisk og ett bestillingstilbud i løp av året, avslutter Tranøy.