ARENDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Strømsbu, Arendal kultur- og rådhus Dato:

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Strømsbu, Arendal kultur- og rådhus Dato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Arendal, Torill Rolstad Larsen Leder (sign.) Steinar Joki Politisk sekretariat Side 1

2 Saksliste Politisksaksnr. Innhold Arkiv-saksnr. PS 1/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Unntatt offentlighet PS 2/11 Referatsaker til formannskapet /1726 PS 3/11 Meldinger til formannskapet /1731 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 PS 7/11 Søknad om støtte til toppidrettssatsing - ØIF Arendal 2010/1516 Høringsuttalelse: Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Samhandlingeformen, Forslag til ny folkehelselov - Samhandlingsreformen og Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helseplan ( /16140 FARTSBEGRENSNINGER PÅ SJØEN, NY HAVNEFORSKRIFT FOR ARENDAL HAVNEDISTRIKT 2010/4974 Varsel om krav om erstatning fra Odd Austarheim ad. Rådhusgaten 8, - kommunens svar til sivilombudsmannen. 2010/18907 PS 8/11 Etablering av kart-og byggesaksbutikk 2010/18912 PS 9/11 Vedrørende praktisering av serveringsloven 2010/5807 PS 10/11 PS 11/11 PS 12/11 PS 13/11 PS 14/11 PS 15/11 PS 16/11 PS 17/11 PS 18/11 PS 19/11 Fisherman`s pub - Inndragning av serverings- og skjenkebevilling på fortau utenfor lokalet 2010/9777 Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Side 2

3 PS 20/11 PS 21/11 PS 22/11 Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Søknad om nedsettelse/ettergivelse av utlignet eiendomsskatt /14257 X Side 3

4 PS 1/11 Godkjenning av innkalling og saksliste / Side 4

5 ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Steinar Joki, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/1726 / 16 Ordningsverdi: 033 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 2/11 Formannskapet Referatsaker til formannskapet Vedlegg: 1 Møteprotokoll fra Side /1726/-16 Side1av 1

6 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Steinar Joki, tlf Saksgang: Referanse: 2010/1731 / 7 Ordningsverdi: 033 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Meldinger til formannskapet Vedlegg: 1 M1 - Arendal Idrettspark - Flerbrukshall - Tennis og turnhall - åpning 2 M2 - Ny turstitil Ausa og Utnes Rådmannen, dato Side /1731/-7 Side1av 1

7 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Vidar Aas, tlf Saksgang: Referanse: 2010/1516 / 33 Ordningsverdi: 223/C00 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 4/11 Formannskapet Søknad om støtte til toppidrettssatsing - ØIF Arendal Rådmannens forslag til vedtak: Arendal formannskap bevilger kr i støtte til ØIF Arendal elitesatsing i sesongen 2010/11. Overføringen belastes i første omgang post og søkes dekket ved overføring av fondsmidler ved første tertialrapport i mai Det forutsettes at ØIF Arendal gir gjenytelser til kommunen etter nærmere avtale. Vedlegg: 1 Søknad fra ØIF Arendal av Presentasjon av ØIF Arendal Bakgrunn / Saksfremstilling: ØIF Arendals herrelag i håndball har i løpet av de fire siste årene gått fra 2.divisjon til et etablert eliteserielag, med fjerdeplass i eliteserien forrige sesong og Europacup-spill denne sesongen. Klubben har som mål å bli en maktfaktor i norsk håndball gjennom å bygge på entusiasme og lokal tilhørighet, utvikle gode lokale spillere og gi dem tilbud på høyt sportslig nivå. Elitesatsingen setter også krav til det administrative apparatet. For å få eliteserielisens må man bl.a. ha ansatte i administrasjonen. I inneværende sesong har klubben et budsjett på 7,0 mill kroner, hvorav 5,0 mill kr må skaffes via sponsorer. Klubben søker derfor om kr i støtte fra Arendal kommune for inneværende sesong. De siste årene har den kommunale støtten til elitesatsingen vært kr 0 (2010), kr (2009), kr (2008) og kr (2007). De har også fått kr i året fra Aust-Agder fylkeskommune de siste årene. Knyttet til opprykket til eliteserien utvidet Arendal kommune Nedeneshallen før seriestart 2009, slik at det ble mulig å få dispensasjon til eliteseriekamper i denne hallen. I 2010 vedtok Arendal bystyre å bygge ny storidrettshall for bl.a. å møte de krav som stilles til en hjemmearena for et eliteserielag. Side /1516/-33 Side1av 2

8 Vurderinger: Toppidrett er engasjerende og skaper entusiasme og tilhørighet, samtidig som det viser barn og unge at man kan nå langt med trening og hardt arbeid. ØIF Arendals håndballeventyr har gitt stolthet til befolkningen og bidrar til å gi byen et godt omdømme utad. Men toppidrett koster. Mesteparten av pengene kommer fra dugnadsarbeid og sponsorpenger, og slik må det også være. Kommunen har mange viktige oppgaver og kan aldri gå inn med enorme beløp i en toppidrettssatsing, men rådmannen mener at kommunen bør yte sin skjerv. Det tilrås derfor at formannskapet innvilger søknaden på kr og at mesteparten av dette dekkes inn ved overføringer fra fond i forbindelse med tertialrapporten for første tertial i mai. Det resterende dekkes opp av bevilgning bystyret har gjort til støtte for lag og foreninger i budsjettet for Til gjengjeld forventes det at ØIF Arendal er positive og etter nærmere avtale stiller opp for kommunen ved forskjellige anledninger, enten det måtte være på skoler, omsorgssentre, kultur- og idrettsarrangementer eller annet. Rådmannen, dato 5/ Harald Danielsen Side /1516/-33 Side2av 2

9 ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Sverre Brinchmann, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/16140 / 5 Ordningsverdi: G00/&00 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 5/11 Formannskapet Høringsuttalelse: Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Samhandlingsreformen, Forslag til ny folkehelselov - Samhandlingsreformen og Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( Rådmannens forslag til vedtak: Arendal formannskap vedtar framlagte Høringsuttalelse fra Østre Agder til ny Helse- og omsorgslov og Folkehelselov samt Nasjonal helse og omsorgsplan som Arendal kommunes uttalelse. Vedtaket er gjort med hjemmel i kommunelovens 13. Vedlegg: 1 Høringsuttalelse Andre dokumenter i saksmappen: Høringsnotat, forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Samhandlingsreformen Høringsnotat, forslag til ny folkehelselov - Samhandlingsreformen d= Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helseplan ( ) Bakgrunn / Saksfremstilling: Samhandlingsreformen ble første gang framlagt som sak for Stortinget gjennom St. meld. nr. 47 ( ) sommeren Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten hvor hovedfokus er forebygging med økt innsats og ressurser i kommunehelsetjenesten. Rammene for Samhandlingsreformen ligger i stortingsmeldingen som ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april Fundamentet for meldingen er en erkjennelse av behovet for en ny helsepolitikk knyttet til de utfordringer samfunnet står overfor: økningen i livsstilsrelaterte sykdommer økende andelen eldre med økt behandlingsbehov økning i tallet på mennesker med kroniske lidelser. Side /16140/-5 Side1av 3

10 Regjeringen fremmer derfor følgende forslag til hovedgrep (nye virkemidler) for å igangsette reformen gradvis fra 2012: Nye lover og forskrifter med økt ansvar for kommunehelsetjenesten Forslag om mer forpliktende avtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Omfattende IKT - utbygging Planarbeid gjennom nasjonal helse- og omsorgsplan Ny finansieringsmodeller. Regjeringen har på grunnlag av dette utarbeidet utkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre et lovforslag til ny Folkehelselov og utkast til ny Nasjonal helseplan. Disse forslagene er oversendt landets kommuner med oppfordring til å uttale seg til de foreliggende forslagene. Høringsfristen er satt til 18.januar På oppdrag av styret for Østre Agder har sekretariatet utarbeidet et utkast til høringsuttalelse til de ulike lovene og planen som ligger til grunn for rådmannens forslag. Vurderinger: Rådmannen vil anbefale formannskapet å legge utkastet til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder til grunn for sin uttalelse til samhandlingsreformen. I forslaget til uttalelse legges det særlig vekt på følgende: En premiss for forslaget til ny Helse- og omsorgslov må være at Regjeringen gir forskrifter til loven. For å sikre en enhetlig oppfølging av loven. Avtaler må supplere forskriftene der dette er nødvendig. Konsekvensene av det økte økonomiske ansvaret som reformen pålegger kommunene må utredes løpende under iverksetting av reformen og i dette evalueringsarbeidet må KS på vegne av kommunene være en likeverdig part med stat og helseforetak. Kommunene i Østre Agder er skeptiske til de foreslåtte finansieringsordningene for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering av sykehusopphold for ulike grupper. Finansieringsmodellen for samhandlingsreformen må bygge på ordningen med rammetilskudd slik at intensjonen om lokalt ansvar, styring og prioriteringer blir mulig. For å kunne innfri målene i samhandlingsreformen mener kommunene at følgende tiltak er særlig viktig: Ansette leger i fulle stillinger i kommunehelsetjenesten etter de samme lønns- og arbeidsvilkår som leger i Spesialisthelsetjenesten slik at kommunene ut fra lokalt behov skal kunne styre ressursene inn mot prioriterte oppgaver innenfor geriatri, psykiatri, rus/psykiatri og forebyggende rehabiliteringsarbeid. En sterkere integrasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i behandling av pasienter innenfor rus og psykiatri Sterk satsing på bruk av elektroniske verktøy i kommunikasjonen mellom fastlegene, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Forpliktende satsing på kompetanse og forskning i kommunehelsetjenesten Økonomiske konsekvenser av rådmannens forslag: Side /16140/-5 Side2av 3

11 De økonomiske konsekvenser av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny Folkehelselov og Nasjonal helse- og omsorgsplan som følge av Samhandlingsreformen er beskrevet i høringsuttalelsen. Rådmannen, dato 5/ Harald Danielsen Side /16140/-5 Side3av 3

12 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Olav Myklebust, tlf Saksgang: Referanse: 2010/4974 / 9 Ordningsverdi: 037/&00 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 6/11 Formannskapet Bystyret FARTSBEGRENSNINGER PÅ SJØEN, NY HAVNEFORSKRIFT FOR ARENDAL HAVNEDISTRIKT Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar ny forskrift om fartsbegrensing i sjøen i Arendal Kommune, Aust-Agder, sjøkart no. 7 med virkning fra 1. mars Forskriften sendes til Kystverket for godkjenning umiddelbart etter vedtak i bystyret. Nødvendig merking gjennomføres før 1. mars Vedlegg: 1 Forskrift om fartsbegrensing i sjøen i Arendal kommune, Aust-Agder sjøkart no 7. rev Havnestyret vedtak 18 oktober Vedtak Bystyret 28 feb 2008 Fartforskrift på sjøen Andre dokumenter i saksmappen: Bakgrunn / Saksfremstilling: Bystyret vedtok ny forskriftstekst i sitt møte 28. februar Kystverket skal godkjenne forskriftsteksten før denne iverksettes. Kystverket mottok søknad i mars 2008, og har i perioden frem til april 2010 behandlet saken. Kystverket har fremmet ønske om endringer til den tekstlige delen av forskriften. Disse er innarbeidet i det foreliggende forslag til ny forskriftstekst. Saken er nå behandlet i havnestyret og forslag til ny forskrift om fartsbegrensing oversendes bystyret for godkjenning. Vurderinger: For utførlige vurderinger vises til saksframlegget som ble fremmet for Bystyret 28. februar Forskriften skal ikke på høring da dette allerede er gjort. Bystyret vurderer forskriften og vedtak bes fattet i tråd med Rådmannens forslag. Forskriften blir sendtrun til Kystverket for godkjenning og iverksettelse kan forhåpentligvis gjennomføres til 1. mars Forskriften er nå en omarbeidet tekst som reflekterer og viderefører meningsinnholdet i Bystyrets vedtak av 28. Februar Alternative løsninger: Gammel forskrift fortsetter å gjelde. Side /4974/-9 Side1av 2

13 Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Kostnaden med omskilting. Rådmannen, dato 4/ Harald Danielsen Side /4974/-9 Side2av 2

14 ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Trond S. Berg, tlf Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/18907 / 18 Ordningsverdi: 270 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 7/11 Formannskapet Varsel om krav om erstatning fra Odd Austarheim ad. Rådhusgaten 8. Kommunens svar til sivilombudsmannen. Rådmannens forslag til vedtak: Arendal formannskap sier seg enig i at den forståelse rådmannen har i forhold til de to sakene også er formannskapets forståelse. Bakgrunn for saken: Odd Austarheim har i møte med kommunen den 26/10-10 varslet mulig krav om erstatning med bakgrunn i forskjellsbehandling for så vidt gjelder driftstyrets behandling av søknad om endringer i Rådhusgaten 8, konkret avslag på hans søknad om kvist på tak, jfr. driftstyresak 381/05, jfr. at driftstyret senere ga tillatelse til samme tiltak til annen eier, jfr. sak 154/07. Odd Austarheim har henvendt seg til sivilombudsmannen og anført at driftstyret har utvist usaklig forskjellsbehandling når driftsstyret i senere sak om samme saksforhold ga ny eier tillatelse, mens han selv fikk avslag. Sivilombudsmannen har i brev av 15/ bedt om kommunens uttalelse, jfr. vedlagte brev. Spesielt ber sivilombudsmannen om kommunens nærmere redegjørelse for grunnen til at de to sakene er behandlet forskjellig. Odd Austarheim har i brev av 21. mai 2007 til kontrollutvalget (sendt som e-post til kontrollutvalgets leder) opp spørsmål om det forelå urimelig forskjellsbehandling ved at samme sak fikk et annet, og positivt utfall ved behandling av søknad fra ny eier av Rådhusgaten 8. Saken ble ikke behandlet i kontrollutvalget før 23.juni 2010 hvor saken ble avvist. Kommunens svarfrist til sivilombudsmannen er 10. januar Nærmere o de to aktuelle sakene: Driftsstyret behandlet i møte 1/ , sak 381/05 søknad om bruksendring og fasadeendring av gnr.501, bnr.680, Rådhusgaten 8. Søker Odd Austarheim. Følgende ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer: Det gis rammetillatelse for omsøkte ombygging på gnr.501, bnr.680 i samsvar med innsendt søknad og tegning datert med unntak av at: Side /18907/-18 Side1av 4

15 1. Søknad punkt 8, kvist ut mot Rådhusgaten avslås med hjemmel i pkt.2.1 og 2.4 i reguleringsplan for Tyholmen, vedtatt De to eksisterende takvinduene beholdes som i dag og kan ikke flyttes. 3. Det gis ikke tillatelse til gjenoppføring av tårn. Reviderte tegninger i samsvar med dette vedtaket må leveres inn og godkjennes av administrasjonen før igangsettingstillatelse kan gis. Driftsstyrets vedtak ble påklaget til fylkesmannen. Driftsstyret behandlet klagen i møte 2/ og det ble med 5 mot 4 stemmer vedtatt å opprettholde vedtaket fra desember. Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak i brev av 10/ Fylkesmannen vurderte konkret kommunens avslag på å tillate bygging av kvist på taket. I den forbindelse sier fylkesmannen bl.annet: Fylkesmannen er enig med kommunen og fylkeskommunen i at den omsøkte kvistløsningen strider mot reguleringsplanens vernebestemmelser. Som påpekt av fylkeskommunen har området en svært høy antikvarisk verdi og en iøynefallende beliggenhet. Kvisten bryter klart med byggets ellers opprinnelige preg. Det må imidlertid vurderes om det likevel kan dispenseres fra reguleringsplanen. Videre sier fylkesmannen: Ingen har krav på dispensasjon og det skal ikke være kurant å dispensere De viktigste argumenter for dispensasjon synes å være at lysforholdene i loftsdelen av bygget ellers vil være for dårlige til at det kan etableres en leilighet her. Det er imidlertid ingen selvfølge at en loftsleilighet i et bevaringsverdig bygg skal utnyttes til etablering av en separat leilighet. At søker mener dette er nødvendig for å få tilstrekkelig økonomi i sine planer for bygget, er noe som normalt er lite relevant i en slik dispensasjonsvurdering.. Dersom søker endrer planene slik at det i stedet søkes om større takvindu, har en vanskelig for å se at en har hjemmel til å nekte dette. En oppfatter at dette er søkers subsidiære ønske Sommeren 2006 solgte Odd Austarheim Rådhusgaten 8. Kjøper, JOTO Holding AS, fremmet søknad av mars 2007 om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Konkret ble det søkt om stor kvist på taket, stort sett med samme utforming som søknad fra Odd Austarheim i 2005 hadde. Saken ble fremlagt for driftstyret i møte 5.mai I saken ble det redegjort for planstatus, her gjeldende reguleringsplan for Tyholmen fra oktober Det ble også vist til saken fra 2005/2006 hvor Odd Austarheim fikk avslag på dispensasjon fra reguleringsplanen, et vedtak fylkesmannen stadfestet. Rådmannen fremla saken med forslag om at det ikke skulle gis dispensasjon og at søknad om takoppbygging /kvist ble avslått. Under driftstyrets behandling fremsatte 2 representanter forslag om at det skulle gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Tyholmen. Dette forslaget ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer, og har slik ordlyd: Det innvilges dispensasjon fra pkt. 2.1 og 2.4 i reguleringsplanen for Tyholmen, vedtatt Søknad om takoppbygging/ kvist godkjennes. Som særlige grunner anføres: Disponering som omsøkt vil sikre vedlikeholdet av bygget Nabobygget har kvist som er tilnærmet lik. Driftstyrets vedtak ble ikke påklaget, og vedtaket ble derfor endelig. Side /18907/-18 Side2av 4

16 Rådmannens kommentar: Ettersom det er driftstyret (nå formannskapet) som har truffet vedtakene er det nødvendig at formannskapet tar stilling til om rådmannens forslag til uttalelse er i tråd med formannskapets oppfatning av saken. Søknaden fra Odd Austarheim gjaldt rammetillatelse for fasadeendring hvor det konkret ble søkt om tillatelse til utføring/ gjennomføring av 8 ulike tiltak, hvor bygging av kvist og endring av plassering av takvinduer i takflaten mot sjøen var ett tiltak. Austarheim hadde tidligere i 2005 fått dispensasjon til å endre bruken fra offentlige kontorer til kombinert kontor/bolig. Saken ble derfor behandlet som en byggesak og søknaden ble prøvd mot vilkårene i gjeldende reguleringsplan og aktuelle bestemmelser i plan- og bygningsloven. Driftstyret ga rammetillatelse for 5 av de 8 omsøkte tiltakene. De 3 som ikke ble imøtekommet var gjenoppføring av tårn i bakkant av bygningen, utbygging av kvist og flytting av eksisterende takvinduer. Det er avslag på oppføring av kvist som er tema i saken til sivilombudsmannen. I I klage på driftstyrets vedtak, jfr. brev av 22.des fra Austarheim anføres på side 3 (punkt4)og side 5 under Konklusjon : Min påstand er at tiltaket ikke blir skjemmende eller kommer i konflikt med reguleringsplanens målsetting, I reguleringsplanens pkt 2.4 står at bestående bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens målestokk blir opprettholdt. Kvisten vil ikke ha noen betydning for målestokken og vil ikke forandre fasadeuttrykket, eller være i strid med områdets karakter.. - Kvisten er en utbedring /ombygging som ikke endrer bygningens målestokk. Den tilfredsstiller formuleringen i reguleringsplanens bestemmelser i pkt 2.4 Odd Austarheim fastholder her at kvisten ikke var i strid med reguleringsbestemmelsene. Dette kan være årsaken til at han heller ikke søkte om dispensasjon fra reguleringsplanen. Kommunens behandling i 2005 var derfor å ta stilling til søknaden slik den var fremsatt, i dette tilfelle om tiltaket var i strid med reguleringsplanen. Driftstyret kom til at så var tilfelle, og det ble derfor gitt avslag på søknaden for utbygging med kvist på taket. Det er i saken fra 2005 ikke gjort noen vurderinger om det eventuelt kunne dispenseres fra reguleringsplanen/ bestemmelsene med hjemmel i lovens 7, jfr. at slik søknad heller ikke forelå. Ved klagebehandlingen valgte driftstyret å behandle klagen punkt for punkt, og kom til at det opprinnelige vedtaket fra desember 2005 skulle opprettholdes. Saken ble så oversendt fylkesmannen som klageinstans. I fylkesmannens behandling av klagen, jfr. brev av 10.april 2006 foretar fylkesmannen på eget initiativ en vurdering av om det i dette tilfelle foreligger særlige grunner til å dispensere. Fylkesmannen kommer til at det ikke kan dispenseres fra planen (side 8 øverst). Som kommentar til dette standpunktet vises til at driftstyret ikke har gjort noen vurderinger i forhold til særlige grunner, jfr. at det ikke var søkt om dispensasjon. Som fylkesmannen riktig påpeker skal statlig klageinstans etter fvl. 34 ved overprøving av kommunale vedtak legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. I dette tilfelle forelå det ikke en kommunal vurdering av dispensasjon fra reguleringsplanen etter 7. Det var kun slått fast at søknaden var i strid med reguleringsplanen. Fylkesmannen foretok ingen overprøving av kommunens standpunkt til dette spørsmålet, men ga uttrykk for sin oppfatning. Søknaden fra JOJO Holding AS var en dispensasjonssøknad fra gjeldende reguleringsplan, og ble behandlet som dispensasjonssøknad etter daværende plan- og bygningslovs 7. Kommunen var forpliktet til å gjøre de vurderinger som denne bestemmelsen forutsatte. Dette er også presisert i denne saken hvor rådmannen gir en generell innføring i vilkårene for å kunne dispensere, bl.annet at det er rom for skjønnsmessige vurderinger. Side /18907/-18 Side3av 4

17 Riktignok hadde kommunen ved denne behandling en vurdering fra fylkesmannen, jfr. foran, og som rådmannen i sitt saksframlegg viste til, jfr. sitatet inntatt i saken side 3. Men kommunen var ikke bundet av fylkesmannens forståelse. Kommunen hadde full anledning til å vurdere saken annerledes enn fylkesmannen hadde gitt uttrykk for. Rådmannen fremmet forslag om at det ikke skulle gis dispensasjon for oppføring av kvist. Samtidig skal driftstyret på selvstendig grunnlag vurdere situasjon, og kan selvsagt ha en annen oppfatning om det i dette konkrete tilfelle foreligger særlige grunner for å dispensere. Som vist til foran fant driftstyrets flertall at slike grunner forelå. Sentralt i saken er at driftstyrets vedtak ikke ble påklaget til fylkesmannen. Det vises til at fylkeskommunne opprinnelig hadde samme syn som driftstyret i 2005-saken, hvor kvist ikke ble anbefalt, jfr. følgende inntatt i saken: Når det gjelder tiltak 8; kvisten, fraråder fylkeskommunen sterkt at kommunen godkjenner denne, men valgte likevel ikke å klage. Det foreligger derfor ingen overprøving om driftstyrets vedtak og begrunnelse var innenfor eller utenfor vilkårene i 7. Når utfallet ble forskjellig i de to sakene har det primært sammenheng med at sakene har vært vurdert etter ulike bestemmelser i plan- og bygningsloven, og at kommunen har forholdt seg til de konkrete søknader. Avslutning: Såfremt formannskapet slutter seg til de vurderinger rådmannen har gjort foran vil dette bli kommunens svar på sivilombudsmannens henvendelse. Sivilombudsmannens endelig vurdering vil ha stor betydning for saken videre oppfølging og behandling. Såfremt det varslede erstatningskravet fra Odd Austarheim formelt blir fremsatt, vil formannskapet bli orientert og rådført. Rådmannen, dato 4/ Harald Danielsen Side /18907/-18 Side4av 4

18 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Christian Andersen, tlf Saksgang: Referanse: 2010/18912 / 1 Ordningsverdi: L26 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato 8/11 Formannskapet Bystyret Etablering av kartbutikk Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre slutter seg til rådmannens vurderinger og vedtar å utvide dagens InfoLand-løsning til også å gjelde private kunder. Løsningen iverksettes f.o.m Vedlegg: 1 Pressemelding fra Fornyings-og administrasjonsdepartementet 2 Forskrift om tilgang til boligannonsering på internett Bakgrunn / Saksfremstilling: Som et ledd i etablering av elektroniske tjenester på nett er det ønskelig å utvide dagens InfoLand-løsning som i dag benyttes av eiendomsmeglere til også å gjelde private kunder f.o.m Infoland (Norsk Eiendomsinformasjon) er et heleid statlig aksjeselskap som arbeider for å gjøre eiendomsinformasjon, kart- og plandata tilgjengelig for bruk i samfunnet, og er en komplett nettbutikk (24/7) med funksjonalitet for bestilling, logistikk, levering og betaling/fakturering. Tjenesten vil få navn kartbutikken og blir tilgjengelig fra kommunens innbyggerportal. Tjenesten er åpen for alle, og tilrettelagt for betaling ved hjelp av kredittkort. Løsningen er nå etablert i ca. 30 kommuner. Dette innebærer at alle henvendelser som kommer til kommunen i forbindelse med bestilling av situasjonskart, reguleringskart og nabovarslingsskjema etc. primært skal foregå via kartbutikken. Det vil imidlertid bli etablert egen betalingsterminal (kortterminalløsning) ved servicesenteret som gjør at publikum også kan betale direkte over skranke. Dersom kunden ikke har kredittkort vil det bli sendt faktura på leveransen. Kostnadene for kunden er den samme enten produktet bestilles i den nettbaserte kartbutikken eller direkte over skranke. Side /18912/-1 Side1av 3

19 Vurderinger: Prising av produkter - lovhjemmel: Det er to lovhjemler i offentlighetsloven som vil være vesentlige i fm. prising av produkter fra kommunene: Lovens 6 om forbud mot forskjellsbehandling Dette vil være sammenlignbare grupper som skal nytte informasjonen som et ledd i egen næringsvirksomhet og innebærer at kommunene ikke kan ta betalt av en eiendomsmegler, mens for eksempel en takstmann, arkitekt eller rørlegger får samme produkt gratis. Fra har også privatpersoner anledning til å opptre som egen megler på nettportalene (finn.no,etc.), og i den forbindelse anbefaler forbrukerrådet det samme dokumentasjonskravet i disse tilfellene, selv om salget da vil behandles etter avhendingsloven og ikke etter bestemmelsene om undersøkelsesplikt i eiendomsmeglerloven. Mange kommuner har derfor valgt å behandle dette likt, produktet koster det samme uansett hvem som kjøper. 30 kommuner har derfor nå etablert Infoland Servicetorg bl.a. for å forenkle denne distribusjonen, se vedlegg 1 og 2. Forskriftenes 4: Betaling for innsyn I utgangspunkt skal innsyn i offentlig informasjon være gratis. Det er imidlertid gjort unntak som er beskrevet i forskriftenes 4. Det er bare anledning til å ta betaling for produkter som kan hjemles i denne : Det kan krevjast betaling for informasjon som blir produsert eller tilarbeidd utelukkande for å dekkje eit behov hos eksterne aktørar. Betalingssatsane skal ikkje overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane. Det kan krevjast betaling for geodata (kart mv.) og eigedomsinformasjon. Betalingssatsane skal vere slik at inntektene ikkje overstig dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane. Side /18912/-1 Side2av 3

20 Prisfastsetting: I tabellen nedenfor fremgår det hvilke betalingssatser som er gjeldende for dagens produkter som leveres til eiendomsmeglere. Som det fremgår av tabellen er de enkelte produktpriser som tilbys eiendomsmeglerne lavere enn i de fleste andre sammenlignbare kommuner. Kvaliteten på den digitale informasjonen som leveres ut fra kommunen ansees også som relativt høy. Arendal Porsgrunn Bergen Skien Drammen Vinje Sarpsborg Larvik Situasjonskart Vann og avløpsforhold Ferdigattest/melding VA Godkjente bygningstegninger Vegstatus Ferdigattest/midl. Brukstillatelse Ledningskart Reguleringsplan/beb.plan m/best Kommuneplan 137 Innsendte arealplaner (PUA) Kommunale avgifter Kommunale pålegg 388 Målebrev historik Naboliste Matrikkelbrev Eiendomsmeglerpakke Det er viktig å påpeke at kart- og planinformasjon fortsatt er gratis tilgjengelig for innsyn/utskrift til privat bruk via kommunens kartløsning Når publikum skriver ut kartgrunnlaget fra internett vil imidlertid kartinformasjonen ikke være målriktig. Dersom slik informasjon skal benyttes i forbindelse med behandling av bygge/dele/plansaker er det derfor helt nødvendig at det leveres målriktige kart/tegninger som vedlegg til søknadene. Dette bestilles da via kartbutikken og blir produsert målriktig og levert som en digital fil. Rådmannen, dato Harald Danielsen Side /18912/-1 Side3av 3