Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 03/2011
|
|
- Johannes Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 3/
2 Innhold 1. Sammendrag av høsten 211 Mildt vær og vedvarende tilsig Flaskehalshåndtering Elspotområder Konsekvenser ved bortfall av overføringskapasitet Spesialregulering Handelsgrenser Forsyningssikkerhet Annet System- og balansetjenester Energiopsjoner i forbruk Utkopling av forbruk med redusert tariff / fleksibelt forbruk Produksjonstilpasning... 8 Statnetts landssentral utarbeider årlig tre tertialrapporter som presenterer informasjon om tekniske forhold og økonomiske nøkkeltall for systemdriften. Denne rapporten for andre tertial 211 omhandler perioden 1. september til 31. desember. Fra og med 212 kommer rapportene til å komme ut på halvårlig basis. For begreper, definisjoner og informasjon tilknyttet de ulike temaene, se Øivind Rue Konserndirektør Nettdriftsdivisjonen
3 1. Sammendrag av høsten 211 Mildt vær og vedvarende tilsig Systemdriften har i tredje tertial vært preget av lavt forbruk, høy magasinfylling og klar overvekt av eksport fra de norske elspotområdene. Magasinfyllingen ved utgangen av desember var på 82 prosent. Dette er 34 prosentpoeng høyere enn på samme tidspunkt i 21, og 12 prosentpoeng over medianen fra måleserien 1993 til 211. Fyllingsgraden har i dette tertialet hovedsakelig ligget over mediannivået, og tangerer ved utgangen av året maksimumsverdien for denne måleserien Figur 1 Magasinfylling i Norge Norge - 21 Norge Norge - Median Norge - Maks Norge - Min Norge - 29 En særdeles våt sensommer gjorde at magasinfyllingen steg mer enn normalt fram mot uke 4. Dette resulterte i to prisrelaterte rekorder: Systemprisen (ukesgjennomsnitt) nådde sitt laveste nivå siden år 2 med 9,99 EUR, og NO5 hadde den laveste registrerte ukespris for et elspotområde siden sammenkoplingen av det nordiske markedet, 3,35 EUR. Overgangen til fire prisområder i Sverige 1. november var forventet å medføre en riktigere prising av ressurser for alle de nordiske elspotområdene. Midt- og Nord-Norge burde med denne inndelingen ikke lenger være prismessig sammenkoplet med de store forbruksområdene i Sør-Sverige, men heller koples til overskuddsområdene SE1 og SE2. Selv om mildt vær og lavt forbruk har bidratt til å holde prisforskjellene på et moderat nivå, har prisstrukturen svart til forventningene. SE4 (Malmø) har ligget høyest av de svenske områdene i november og desember, med 42,17 EUR som gjennomsnittlig elspotpris. I de nord-svenske områdene SE1 og SE2 var gjennomsnittsprisen 37,41 EUR, og i Nord- og Midt-Norge henholdsvis 36,13 og 36,76 EUR. NO4 har med dette hatt den laveste prisen av alle de nordiske områdene i november og desember. På tross av stort overskudd og hyppig eksportflaskehals mot Sverige har prisene i Sør-Norge ligget jevnt over de nord-norske, med 37,36 EUR i Øst- og Sørvest-Norge, og 37,18 EUR på Vestlandet. Av vesentlige hendelser i kraftsystemet i tredje tertial kan nevnes: Utfall av 132 kv Svabo-Langvatn og kortvarig mørklegging av Helgeland nord for Mo i Rana samt Salten-området inkludert Bodø og Fauske, 19. september. Flere utfall av prosessanlegg for olje og gass i månedsskiftet november/desember. Alle tilfeller oppsto som følge av enkeltutfall i intakte nett, og viser dermed prosessindustriens sårbarhet for raske spenningsvariasjoner. Store områder på Vestlandet mørklagt i sammenheng med ekstremværet Dagmar natt til 2. juledag. På grunn av de omfattende skadene fikk enkelte abonnenter først gjenopprettet forsyningen etter en uke. På tross av mange utfall i sentralnettet kunne forsyningsavbruddene i all hovedsak tilskrives hendelser på regional- og lokalnettsnivå. Lokale områder på Østlandet ble også berørt av Dagmar, først og fremst på regional- og lokalnettsnivå Figur 2 Antall minutter med frekvensavvik i 3. tertial, Siden 25 har den gjennomsnittlige økningen i antall frekvensavvik per år vært på 17,5 %. For tredje tertial 211 er antall avvik 17 % høyere enn for tilsvarende periode i 21. Stort tilsig og tilsvarende høyt bidrag fra uregulerbar produksjon i første halvdel av tertialet kan sannsynligvis forklare en vesentlig del av avvikene denne perioden. Ukene 36 til og med 43 hadde i gjennomsnitt 311 minutter med frekvensavvik per uke. For ukene 44 til og med 52 var tilsvarende tall 221 minutter per uke. Et gjennomgående inntrykk er at de ukene som peker seg ut i negativ retning gjerne sammenfaller med stort kjøreønske hos produsentene, og også revisjoner som krever betydelige spesialreguleringsinngrep. Utvekslingskapasiteten mot utlandet har vært sterkt etterspurt gjennom hele perioden. Av en maksimal teoretisk utveksling på ca 15 TWh har 8,5 TWh blitt benyttet. 7 TWh har gått til eksport, fordelt på 1,5 TWh til Nederland, 1,8 TWh til Danmark og 3,7 TWh til Sverige. I tillegg har det blitt importert 1,5 TWh, hovedsakelig til Nord- og Midt-Norge. For utenlandsforbindelsene gir dette en gjennomsnittlig utnyttelse av tilbudt eksportkapasitet på 61 %, og en gjennomsnittlig utnyttelse av tilbudt importkapasitet på 9 %.
4 2. Flaskehalshåndtering 2.1 Elspotområder På grunn av planlag idriftsettelse av ny linje Sauda-Saurdal ble grensen mellom NO2 og NO5 flyttet 5. september. Tidligere var det 3 kvforbindelsene Sauda-Hylen og Sauda-Nesflaten som markerte skillet. Fra og med 5. september er det 3 kv Samnanger-Mauranger som er gjeldende grenseforbindelse, med Samnanger i NO5 og Mauranger i NO2. 1. november ble Sverige delt inn i fire prisområder. Bakgrunnen for dette er tilgjengelig på Den direkte konsekvensen for de norske elspotområdene er at NO4-SE nå er delt i to korridorer: NO4-SE1 (42 kv Ofoten-Ritsem og 132 kv Sildvik-Tornehamn) og NO4-SE2 (22 KV N.Røssåga-Ajaure). Figur 3 Elspotområder i Norden i 3. tertial 2.2 Konsekvenser ved bortfall av overføringskapasitet Kostnadene knyttet til bortfall av overføringskapasitet har også i dette tertialet vært meget lave, sammenliknet med tilsvarende tertial i foregående år (Tabell 1). Unntaket er Sørøst-Norge mot Sverige, som står for 73 % av kostnaden for perioden. Det er først og fremst ombyggingsarbeid på svensk side som har forårsaket kapasitetsreduksjonene. Av de norske reduksjonsårsakene er det vedlikehold av Hasle-Halden som har gitt de største kostnadene, med ca 2 MNOK. Omfanget av reduksjoner på NO1-SE3 gjenspeiles i oversikten over antall timer med flaskehals (figur 4). På norsk side har vedlikeholdsarbeidet forårsaket 376 timer med flaskehals, mens svenske jobber summeres til 428 timer. Denne korridoren har dermed vært utsatt for kapasitetsreduksjoner i 28 % av timene i tertialet. I forbindelse med byggingen av ny linje mellom Sauda og Saurdal har det i denne perioden vært behov for utkopling av Sauda-Blåfalli og Hylen- Liastøl. Dette har skapt til sammen 348 timer med flaskehals fra NO5 mot NO2, og 72 timer fra NO5 mot NO1. På tross av et høyt antall Tabell 1 Samfunnsøkonomisk kostnad ved bortfall av overføringskapasitet i 3. tertial (MNOK) Sørøst-Norge Sverige 3 Revisjon Feil/utfall Midt-Norge Sverige 2 1 Revisjon 2 2 Feil/utfall Nord-Norge Sverige 1 1 Revisjon Feil/utfall 9 Nord-Norge Sverige 2 Sørvest-Norge Jylland Revisjon Feil/utfall Sørvest-Norge Nederland 2 Revisjon Feil/utfall Sørøst-Norge Sør-Norge 3 Revisjon Feil/utfall Sørøst-Norge Vest-Norge 3 Revisjon 1 Feil/utfall Sørvest-Norge Vest-Norge 3 Revisjon 9 Feil/utfall Nord-Norge Midt-Norge 1 Revisjon 7 1 Feil/utfall Sum Til og med 3. tertial 29 ble NO4-SE og NO3-SE rapportert som én forbindelse. 2 NorNed ble satt i drift i 2. tertial Sør-Norge ble delt i tre prisområder i 1. tertial 21.
5 timer med flaskehals har kostnadene ved manglende eksportkapasitet fra NO5 vært moderate. Dette skyldes at prisforskjellene mot de tilgrensende områdene har vært relativt små. På Skagerak og NorNed har det vært til sammen 35 timer med flaskehals som følge av bortfall av overføringskapasitet. Hoveddelen av disse kan tilskrives revisjoner på dansk og nederlandsk side av forbindelsen Import til NO3 - Revisjon Import til NO2 - Revisjon Import til NO1 - Revisjon Import - Revisjon SvK Import - Revisjon Eksport - Revisjon TenneT Eksport - Revisjon SvK Eksport - Revisjon Energinet Eksport - Revisjon Eksport - Feil/utfall Figur 4 Antall timer flaskehals ved bortfall av overføringskapasitet i 2. tertial 2.3 Spesialregulering. Tabell 2 Spesialreguleringskostnader i 3. tertial, fordelt på hovedtypene Feil/utfall Revisjoner Intakt nett, overlast Intakt nett, spenning Annet Sum Spesialreguleringskostnadene for 3. tertial ligger 15 MNOK over gjennomsnittet for de siste fem åra, og 58 MNOK over nivået for 21. Som tabell 2 viser, har særlig driftsutfordringene knyttet til feil/utfall og revisjonsaktivitet har vært høyere denne perioden sammenliknet med tilsvarende tertial de foregående åra. Den største posten for feil/utfall kan tilskrives havariet på transformator T5 i Rana, med ca. 15 MNOK. Disse kostnadene kan knyttes til både spenningsstabilitet og overskuddsproblemer lokalt i Rana. Ekstremværet Dagmar forårsaket linjeutfall over store deler av Sør- Norge, og særlig på Nord-Vestlandet. Av totalt 6,4 MNOK står nordlige deler av NO5 og sørlige deler av NO3 for 2,5 MNOK hver. I tillegg ble det spesialregulert for til sammen 1 MNOK i NO1 og NO2. På Sør-Vestlandet genererte revisjonsvirksomheten i overkant av 19 MNOK i spesialregulering denne perioden. I denne posten ligger 8 MNOK knyttet til byggearbeidene for Sauda-Saurdal, nærmere bestemt utkoplingene av Hylen-Lyse og Sauda-Blåfalli. Ved intakt nett har hovedfokuset vært overskudd ut fra Vestlandet og overskudd i Nord-Norge nord for Ofoten. Disse to postene står for om lag 7 % av alle spesialreguleringer ved intakt nett i denne perioden, inkludert reguleringer for både overlast og spenning. Figur 5 Kostnadskrevende spesialreguleringer i 3. tertial, fordelt på årsak og anleggsdeler (MNOK)
6 3. Handelsgrenser Tabell 3 Kapasitetstilgjengelighet og -utnyttelse i 1. tertial, eksport Maksimal kapasitet (MW) Kapasitetstilgjengelighet Markedets utnyttelse av tilbudt kapasitet Tidsandel med flaskehals i Elspot NO1-SE % 5 % 46 % NO3-SE 6 98 % 4 % 17 % NO4-SE % 49 % 35 % NO2-DK1 1 9 % 69 % 55 % NO2-NL 7 96 % 96 % 72 % NO2-NO % 19 % % NO2-NO % 2 % % NO5-NO % 61 % 35 % NO4-NO % 57 % 27 % Tabell 4 Kapasitetstilgjengelighet og -utnyttelse i 1. tertial, import Maksimal kapasitet (MW) Kapasitetstilgjengelighet Markedets utnyttelse av tilbudt kapasitet Tidsandel med flaskehals i Elspot SE-NO % 1 % 4 % SE-NO % 18 % 4 % SE-NO % 11 % 2 % DK1-NO % 6 % 4 % NL-NO % 1 % % NO1-NO % 11 % % NO5-NO % 5 % 39 % NO1-NO % % % NO3-NO4 2 1 % % 17 % Revisjoner i Hasle, eksportpress og fire nye prisområder i Sverige. Eksporten fortsatte etter 1. september og utover høsten, med alt regnet. Først i slutten av november ble det import til Norge i enkelttimer, og romjulen var første uke med netto import siden midt i mai. At det i det hele tatt ble import kan tilskrives mildværet som vedvarte til over nyttår. Elspotområdeinndelingen i Norden fikk to endringer i 3. tertial: 5. september ble NO2-NO5 grensen flyttet fra Saudasnittet til Mauranger-Samnanger, foranlediget av planlagt idriftsettelse av ny 42 kv ledning Sauda-Liastølen-Saurdal. Idriftsettelsen av ledningen ble utsatt, men flyttingen av elspotområde-delet ble likevel gjennomført. En større begivenhet var det da Sverige ble delt inn i fire elspotomåder 1. November. Dette har medført noe tettere koblinger mellom prisen i NO3 og Nord-Sverige (nå SE2, lavpris ved flaskehals SE2-SE3) og mellom prisen i NO1 og Midt-Sverige (nå SE3, høypris ved flaskehals SE2-SE3). Med unntak av NO1-SE3 korridoren (Hasle) har alle forbindelser hatt større tilgjengelighet enn i foregående tertial. Markedets utnyttelse av tilbudt kapasitet og forekomst av eksportflaskehalser har også vært større. De enkelte handelskorridorer. NO1-SE har hatt enda lavere tilgjengelighet enn i tertial 2, spesielt på eksport fra NO1. Dette har økt hyppigheten av flaskehalser i elspot, før eksport-trykket lettet i desember, samtidig med at maks. eksportkapasitet ble tilbudt for første gang siden midt i september. Det har vært svært høy revisjonsaktivitet både på norsk og svensk side, og det er revisjoner på svensk side som har gitt størst og lengst reduksjon, helt ned til 5 MW. Eksportkapasiteten har også vært begrenset på grunn av innelåste reaktive produksjonsmidler i Sverige i perioden med kjernekraftverket Ringhals ute. Importbegrensningene har vært mer moderate og importflaskehals (SE-NO1) har knapt forekommet. Revisjoner, for det meste på norsk side, har gitt en del reduksjoner i NO4 sine handelskapasiteter med SE (SE1 og SE2 etter 1. november), mest på eksport. Det medførte noen flaskehalser først i tertialet, men eksportflaskehalser har det først og fremst vært ved intakt nett midt i tertialet. NO2-DK1 (Skagerrak) har hatt noen reduksjoner på grunn av arbeid på samleskinner i Kristiansand, og var helt ute for revisjon i uke 37. NO2-NL (NorNed) var ute for revisjon det meste av uke 36, og har ellers ikke hatt kapasitetsreduksjoner eller feil. NorNed domineres nær fullstendig av eksport dette tertialet. NO2-NO1 har ikke hatt flaskehals, og har omtrent ikke vært redusert heller, som i tertial 2. Etter flyttingen av NO2-NO5 fra Saudasnittet til Mauranger- Samnanger var kapasiteten null mot sør (NO5-NO2) under utkoblingene av Mauranger-Blåfalli i uke 36 og 37. Ellers en del justeringer relatert flytforhold ut av NO5 samlet sett under perioden med stort overskudd i NO5 fram til ut i november. NO5-NO1 har vært redusert på grunn av utkoblinger sør for NO5 og på grunn av stort overskudd i NO5, spesielt i oktober. Det har vært kortvarige og moderate reduksjoner på importkapasiteten til NO3 fra SE på grunn av revisjoner i det norske 3- og 42 kv-nettet mellom Ofoten og Verdal og i Gudbrandsdalen, i tillegg til tre dager med utkobling av selve forbindelsen (Nea-Järpen). Gjennomgående har prisen i NO3 fulgt prisen på svensk side, og i timene med flaskehals har det vært flest på eksport (lavpris i NO3), og da særlig i oktober-november, da det ikke var import fra SE til NO3 i det hele tatt. 4 Fra og med 1. november gjelder denne raden summen av NO4- SE1 og NO4-SE2. 5 Maksimal kapasitet refererer seg til etter 5. september, da grensen NO2-NO5 ble flyttet fra Saudasnittet til enkeltledning Mauranger- Samnanger
7 4. Forsyningssikkerhet Revisjon Intakt nett Statistikken for tredje tertial gjenspeiler situasjonen fra forrige vinter, med til dels store utfordringer knyttet til forsyningssikkerheten i flere regioner. Både Bergen/BKKområdet, Nord-Norge nord for Ofoten og Sunnmøre ligger utenfor rammene for akseptabel risiko i rundt 1 % av timene i perioden. For Lofoten og Vesterålen er tilsvarende tall ca. 4 %. Stavanger kommer imidlertid bedre ut på statistikken i dette tertialet, noe som først og fremst kan tilskrives mildt vær og lav last. Noteringene som er oppført som revisjoner er i all hovedsak nødvendig feilretting. Flere linjer på Vestlandet måtte koples ut for bytting av isolatorer, toppliner og dempelooper i etterkant av Dagmar, og dette kommer til syne i statistikken for Bergensområdet. I Nord-Norge og Lofoten og Vesterålen har det blitt utført vedlikehold på en rekke komponenter. Også her dreier det seg om ikkeplanlagt arbeid som må gjøres som forberedelse til vinteren. Figur 6 Antall timer med redusert forsyningssikkerhet i utvalgte områder i 3. tertial 5. Annet 5.1 System- og balansetjenester Tabell 5 Sammendrag av kostnader knyttet til system- og balansetjenester i 3. tertial (MNOK) Primærreserve, regulerstyrke Sekundærreserve, LFC Tertiærreserve, RKOM Spesialregulering Reaktiv effekt (fra produksjon) Produksjonsflytting kvarter Systemvern Sum Energiopsjoner i forbruk Tabell 6 Kostnader og kvantum for energiopsjoner fordelt på sesong 25/ 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 21/ 211 Kostnad (MNOK) Effektvolum (MW) Energivolum (GWh)
8 5.3 Utkopling av forbruk med redusert tariff / fleksibelt forbruk Det har ikke vært tilfeller med utkopling av fleksibelt forbruk i 3. tertial. 5.4 Produksjonstilpasning Tabell 7 Tilfeller med produksjonstilpasning i 3. tertial Dato Antall timer Driftsstans Berørt nettområde Berørte stasjonsgrupper Nore T9 Nore Nore, Uvdal Modalen SSK 3 A Modalen BKK kv Hylen-Sauda og 3 kv Hylen-Liastøl Hylen Ulla-Førre kv Øljusjøen-Hemsil1 Borgund Borgund kv Nes-Sogn og 3 kv Hemsil2-Nes Nes Hallingdal kv Mel-Myklebustdalen og 132 kv Skei-Sunde Kjøsnesfjorden Sunnfjord Fortun T7/T8 Indre Sogn Naddvik, Fortun, Tyin kv Krogstad-Straumsmo2 Straumsmo Innset/Straumsmo Moflåt T1 og 132 kv Mår- Moflåt Moflåt Rjukanverkene kv Ø.Årdal-Årdalstangen Årdalstangen Naddvik kv Jostedal-Leirdøla Jostedal Jostedal
Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 02/2011
Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 2/211 123 Innhold Innhold... 2 1. Sammendrag av sommeren 211 Tidlig vårsmelting og rekordhøyt tilsig... 3 2. Flaskehalshåndtering... 4 2.1 Elspotområder...
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 2/212 Dok.id.:1758273 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...
DetaljerTertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 01/2011
Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 1/211 123 Innhold 1. Sammendrag av vinteren 211 Tidlig kaldt og svært lav magasinfylling... 3 2. Flaskehalshåndtering... 4 2.1 Elspotområder... 4
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/214 Dok.id.:233386 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/212 Dok.id.:172451 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/215 Dok.id.2183373: Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 2/213 Dok.id.:193456 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 11 Frekvenskvalitet...
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/213 Dok.id.:1877359 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...
DetaljerInnhold. Tertialrapport 02/10
Innhold 1. Systemansvarskostnader s.4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering s.4 3. Handelsgrenser s.8 4. Systemtjenester og effektreserver s.16 5. Energiopsjoner i forbruk s.18 6. Samfunnsøkonomisk
DetaljerInnhold. Tertialrapport 03/10
Tertialrapport fra Landssentralen 03 // 2010 Innhold 1. Systemansvarskostnader s.4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering s.4 3. Handelsgrenser s.8 4. Systemtjenester og effektreserver s.16 5. Energiopsjoner
DetaljerTertial- Tertialrapport 03/08
Tertial- rapport 3/28 123 Tertialrapport 3/8 1 rapport INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5.
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerTertial- 02/2008 rapport 123
Tertial- rapport 2/28 123 INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsrgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5. Energiopsjoner 14 6. Samfunnsøkonomisk
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 2/216 Dok.id:247343 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...
DetaljerTertialrapport fra landssentralen
Tertialrapport fra landssentralen 1 21 INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 14 5. Energiopsjoner i
DetaljerTertial- 01/2008 rapport 123
Tertial- rapport 1/28 123 INNHOLD 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 5 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 5 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 1 5. ENERGIOPSJONER 13 6. SAMFUNNSØKONOMISK
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/217 Dok.id Side 1 Innhold 1 Sammendrag fra driften... 3 2 Energisituasjonen... 4 3 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 3.1 Elspotområder... 5 3.2 Handelsgrenser...
DetaljerTertialrapport om kraftsystemet i Norge
Rapporten presenterer informasjon om tekniske forhold og økonomiske nøkkeltall for systemdriften for første tertial 26, fra 1. januar til og med 3. april. Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 1. tertial
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerSystemansvarliges virkemidler
Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og
DetaljerTertial- rapport 123 Tertialrapport 03/09 1
Tertialrapport 123 Tertialrapport 3/9 1 rapport INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5. Energiopsjoner
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 1/216 Dok.id:239734 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerSystemansvarliges virkemidler
Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og
DetaljerTertial- 02/2009 rapport 123
Tertial- rapport 2/29 123 INNHOLD FORORD 3 HOVEDPUNKTER 3 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 4 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 4 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 12 5. ENERGIOPSJONER
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerTertialrapport om kraftsystemet i Norge
2. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge INNHOLD 1 Systemansvarskostnader 4 2 Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3 Handelsgrenser 7 4 Systemtjenester og effektreserver 9 5 Energiopsjoner
Detaljer3. tertial 2007 Tertialrapport
3. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge Innhold Innledning/sammendrag 3 1 Systemansvarskostnader 4 2 Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3 Handelsgrenser 7 4 Systemtjenester og effektreserver
DetaljerTertialrapport om kraftsystemet i Norge
1. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. Systemansvarskostnader Flaskehalshåndtering og spesialregulering Handelsgrenser Systemtjenester og effektreserver Energiopsjoner
DetaljerKraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.
Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.
DetaljerRapport fra systemansvarlig
STATNETT SF Rapport fra systemansvarlig om kraftsystemet i Norge 211 Dok. id: 1642716 Side: 1/65 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 5 2.1 Sammendrag av økonomiske tall knyttet til systemansvarsoppgaver
DetaljerTertialrapport. om kraftsystemet i Norge
Denne rapporten orienterer deg om tekniske forhold i kraftsystem og sentralnett i månedene september-desember 25 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 3. tertial 25 Innhold Innledning/sammendrag 3 1.
DetaljerTertialrapport. om kraftsystemet i Norge
Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 3. tertial INNHOLD Innledning/sammendrag 3 1. Systemansvarskostnader 4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerRapport fra systemansvarlig
Rapport fra systemansvarlig OM KRAFTSYSTEMET I NORGE 21 Innhold 1 INNLEDNING Side 4 2 SYSTEMANSVARSKOSTNADER Side 4 2.1 Sammendrag av økonomiske tall knyttet til systemansvarsoppgaver fra den tekniske
DetaljerRapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet
Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en
DetaljerRapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2014
Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2014 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2005-2014)...
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 2/217 Dok.id 2764977 Side 1 Innhold 1 Sammendrag fra driften... 3 2 Energisituasjonen... 4 3 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 3.1 Elspotområder... 5 3.2 Handelsgrenser...
DetaljerMøte med aktørene den
Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/
DetaljerNettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen
Nettutvikling, Region vest Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen 02.05.2019 Oversikt 1. Dagens kraftsystem Oversikt region vest Tiltak under gjennomføring Investeringsbesluttede tiltak 2.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerRapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2012
Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2012 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 5 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 5 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2003-2012)...
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerLøpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet. Nr. Dagsorden: Ansvar
1 Møtereferat Sak: Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet Møtedato: 4.12.2014 Kl.: 12:00-14:00 Sted: Statnett, Nydalen Til stede: Statnett: Tom Tellefsen, Idar Gimmestad,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
DetaljerAnalyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen
Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller
DetaljerStatus og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015
Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En
DetaljerManglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010
Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon
DetaljerKraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerEndring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling
Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt
DetaljerHVDC-kabler -utfordringer for systemdriften
HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKraftsituasjonen i Norden
Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen
DetaljerHalvårsrapport fra Landssentralen
Halvårsrapport fra Landssentralen 2/215 Dok.id:2261632 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...
DetaljerRapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2013
Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2013 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2004-2013)...
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerStatnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning
DetaljerMøtereferat - Møte 1/2015
1 Møtereferat - Møte 1/2015 Sak: Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet Møtedato: 26.03.2015 Kl.: 12:00-14:00 Sted: Statnett, Nydalen Til stede: Statnett: Tom Tellefsen,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerTertial- 01/2009 rapport 123
Tertial- rapport 1/29 123 INNHOLD FORORD 3 HOVEDPUNKTER 3 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 4 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 4 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 12 5. ENERGIOPSJONER
DetaljerStatnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent
Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent NVE dagene oktober 2014 Tore Kolstad E-CO Energi E-CO Energi - Norges nest største kraftprodusent Årsproduksjon: Installert effekt 10,0 TWh 2800
Detaljer* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerEkstremværet Dagmar sett fra Statnett. Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue
Ekstremværet Dagmar sett fra Statnett Konserndirektør og beredskapsleder Øivind K. Rue Statnett SF Statnett eier, drifter og bygger det landsdekkende sentralnettet for overføring av elektrisk kraft i Norge,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
Detaljer! " # $ % & !$ ) * +,
! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerAnsvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
DetaljerNeste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett
Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000
DetaljerRapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2015
Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2015 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2006-2015)...
DetaljerRapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2016
Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2016 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2007-2016)...
DetaljerNettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007
Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger
Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett
DetaljerNeste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger
aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerMarkedskonferansen 2008
Markedskonferansen 2008 Klimaet stresser infrastrukturen Ekstremvær og prissvingninger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem, EBL Markedskonferansen,
DetaljerUtarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerForsyningssituasjonen i Midt-Norge
Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerForsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv
Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes
Detaljer! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
Detaljer