SKOLESTRUKTUR EBBESTAD TØMMERÅS SKOLER. Høringsdokument Juni 2013

Transkript

1 SKOLESTRUKTUR EBBESTAD TØMMERÅS SKOLER Høringsdokument Juni

2 2

3 SKOLESTRUKTUR EBBESTAD OG TØMMERÅS SKOLER HØRINGSDOKUMENT juni 2013 I dette dokumentet finner du utredningen Skolestruktur Ebbestad og Tømmerås skoler, utarbeidet på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak 20/13, den På bakgrunn av denne utredningen har rådmannen utarbeidet en foreløpig innstilling til kommunestyrets endelig behandling av saken. Rådmannen vil på bakgrunn av vurdering av innspill i høringsperioden fra til ferdigstille saksutredningen og foreslå endelig innstilling i saken. Denne høringen omfatter derfor både: Utredning: Skolestruktur Ebbestad Tømmerås skoler, juni 2013 Foreløpig saksframlegg: Skolestruktur Ebbestad og Tømmerås skoler, pr Høringsfrist: Høringsuttalelser sendes: Svelvik kommune Pb Svelvik Eller: E-post: postmottak@svelvik.kommune.no, merk E-posten: Skolestruktur Ebbestad Tømmerås Alle dokumenter i saken finnes på: Spørsmål til høringen kan sendes til: postmottak@svelvik.kommune.no NB: Spørsmål og svar vil bli publisert på kommunens hjemmesider slik at all informasjon som gis er tilgjengelig for alle. m.v.h. Gro Herheim Rådmann Svelvik kommune 3

4 INNHOLD Utredning: Skolestruktur Ebbestad Tømmerås skoler, juni FORORD... 5 Behandling av saken framdriftsplan... 5 Implementeringsplan... 5 Avbøtende tiltak... 6 MANDAT FOR UTREDNINGSARBEIDET... 7 Formål med utredningen... 7 Utredningstema... 7 SAMMENDRAG... 8 BAKGRUNN FOR UTREDNINGSARBEIDET... 9 UTREDNINGSTEMA Investeringsbehov Kapasitet Driftskostnader Elevenes skolevei KILDEHENVISNINGER: Utkast til politisk sak: SKOLESTRUKTUR EBBESTAD OG TØMMERÅS SKOLER Foreløpig Innstilling og saksframlegg, pr : Forslag til vedtak Bakgrunn for saken Juridisk handlingsrom Saksopplysninger Vurderinger Vurderinger vedr. barnets beste... Feil! Bokmerke er ikke definert. Foreløpig konklusjon Vedlegg Vedlegg 2. Lovverket om skolestruktur

5 UTREDNING: SKOLESTRUKTUR EBBESTAD TØMMERÅS SKOLER, JUNI 2013 FORORD Kommunestyrets vedtok i sak 20/13 den å starte arbeid med å utrede skolestruktur Ebbestad Tømmerås: 3. Følgende nye tiltak iverksettes som beskrevet i saken: 3bi) Oppstartssak utredning av sammenslåing Ebbestad skole og Tømmerås skole benevnes 3 bi) 3bii) Uavhengig av oppstartsaken i pkt. 3bi, videreføres arbeidet med å videreutvikle den felles Svelvikskolen. Vurderingen bak forslag om å legge driften ved Ebbestad skole til Tømmerås skole, er basert på to forhold: 1. Kunnskap om et til dels omfattende vedlikeholdsbehov på Ebbestad. 2. Vurdering av at Tømmerås skole har kapasitet til å romme en parallell til. Rådmannen har invitert berørte parter til å komme med innspill til både utredningstema og prosess. Innspill fra FAU på Ebbestad, Ebbestad og Tømmerås skoler ligger tilgjengelig på våre nettsider. Innspillene er tatt til orientering og vurdert i henhold til det mandat kommunestyret har gitt for utredningsarbeidet. I tillegg har Utdanningsforbundet presisert viktigheten av formell riktig behandling av saken, også i AMU, samt at det bør vurderes konsekvenser vedr. HMS og risikoanalyse av en evnt. flytting. BEHANDLING AV SAKEN FRAMDRIFTSPLAN Utredning ferdigstilles, utkast til politisk sak utarbeides. Utsendelse av høringsdokument: (NB: Berørte FAU, SU, Tømmerås og Ebbestad skoler tilskrives spesielt.) Åpent informasjonsmøte Ebbestadhallen kl Høringsfrist: Drøfting med HTV: (dato skal endelig avklares) Sak sendes politisk behandling: Frist utarbeidelse av implementeringsplan for evnt. flytting: Orientering i i OU Behandling i AMU og Partssammensatt/Administrasjonsutvalg kl Behandling i Formannskapet , kl Endelig vedtak i Kommunestyret Høstferie: Rådmannen vil, på bakgrunn konklusjonen i utredningen og innspill innkommet i høringsperioden, vurdere å fremme sak om å legge ned Ebbestad skole og flytte elevene til Tømmerås skole. IMPLEMENTERINGSPLAN Dersom kommunestyret vedtar å legge ned Ebbestad skole og flytte aktiviteten til Tømmerås skole i møtet den vil rådmannen gjennomføre flyttingen i høstferien. Det utarbeides derfor en implementeringsplan for tiltaket som vil tre i kraft om vedtak fattes. I implementeringsplanen vil nødvendige hensyn til HMS og evnt. risikoanalyse vedr. flytting ivaretas. Implementeringsplanen vil avklare nærmere omkring forhold som hvordan gjennomføre flyttingen; herunder en risikoanalyse, tidspunkt for flytting, informasjon til elever, foresatte, ansatte, nødvendige forberedelser på Tømmerås både pedagogisk og miljømessige, m.v. 5

6 AVBØTENDE TILTAK Dersom kommunestyret i møtet vedtar å legge ned Ebbestad skole vil rådmannen ta initiativ til en vurdering av avbøtende tiltak på Ebbestad. Her vil bl.a. følgende forhold komme til vurdering, samlet eller som enkeltsaker: Etterbruk av bygningsmasse på Ebbestad, inkl. næring, offentlige formål og boligformål. Salgsverdi/avhending av bygningsmasse/areal. Nærmiljøtiltak Ebbestad og Tømmerås skoler. 6

7 MANDAT FOR UTREDNINGSARBEIDET Utredningsarbeidet har vært organisert på følgende måte: Prosjektansvarlig: Rådmann Gro Herheim Styringsgruppe: Kommunalsjef Utdanning Anne Grønsleth (leder), Kommunalsjef Samfunnsutvikling, kultur og tekniske tjenester Arvid Askø, Kommunalsjef økonomi og fellestjenester Leif-Arne Steingrimsen Prosjektgruppe: Fagleder Roar Strøm (leder), Virksomhetsleder Ulf Kareliusson, Virksomhetsleder Kjetil Dalheim, Controller Thomas Ellstrøm FORMÅL MED UTREDNINGEN Hensikten med utredningen er å utarbeide beslutningsgrunnlag for å vurdere økonomisk gevinst ved flytting av elevene fra Ebbestad til Tømmerås. Ved økonomisk gevinst skal både investerings- og driftsutgifter vurderes både ift skoledrift og eiendomsdrift. Det gjennomføres ett omfattende innsparingsarbeid ved alle skolene og barnehagene i Svelvik for å minimere drifts-kostnadene. Dette omfatter både FDV-kostnader, personell- og energikostnader. Disse forholdene skal ikke være del av denne utredningen, men vil bli fremmet fortløpende som salderingstiltak. UTREDNINGSTEMA Flyttekostnader Skoleskyss Lønnsutgifter Driftskostnader skoletjenester Driftskostnader bygg og eiendom Utredningen må også beskrive og forholde seg til: Elevtallutviklingen i Svelvik kommune, nå og prognostisert fram til Bygningsmessig standard, kapasitet, samt lærerareal og uteareal Nærskoleprinsippet vs. forskrift om skolekretsgrenser Trafikksikkerhets-spørsmål Total kostnad skal synliggjøres med driftsutgifter pr. elev, i perioden fram til Struktur og metodikk fra tidligere utredninger er benyttet som grunnlag for utredningen. Dette gjelder rapport fra PwC av april 2010, og tilstandsanalyser utarbeidet av Rambøll. Tallmaterialet er oppjustert til dagens nivå. 7

8 SAMMENDRAG Utredningen viser en årlig besparelse vedr.: Bygningsdrift Ebbestad: 2,8 mill o 1,3 mill i ordinær driftsbesparelse o 1,5 mill i ikke utførte investeringer Lønn 2,0 mill Skoleskyss -0,25 mill Økte driftsutgifter Tømmerås: -0,2 mill Netto besparelse inkl fradrag for skoleskyss pr år blir ca kr 4,35 mill, noe som over 10 år gir en total besparelse på kr 43,5 mill. Rapporten viser at Tømmerås skole har god kapasitet til elevmassen som vi har oversikt over per i dag frem til Befolkningsprognosen tilsier at elevtallet vil fortsette å falle fram mot

9 BAKGRUNN FOR UTREDNINGSARBEIDET Svelvik kommune er i en meget krevende situasjon økonomisk og har pr. utgangen av 2012 et akkumulert underskudd på 34,6 millioner kroner. Den økonomiske situasjonen har utviklet seg negativt over mange år og de demografiske og sosioøkonomiske utviklingstrekkene gjør at Svelvik kommune må foreta dramatiske omlegginger av tjenesteproduksjonen for å gjenvinne den økonomiske handlefriheten. Gjennomgående yter Svelvik kommune tjenester til langt flere innbyggere enn andre kommuner. Det er derfor viktig å skape trygghet for at selv om Svelvik kommune må redusere de årlige driftsutgiftene med ca millioner, så vil ikke dette bety at det på sikt vil være redusert kvalitet på kommunens tjenester, jf andre sammenlignbare kommuner. Det er kritisk at Svelvik kommune evner å få effekt av alle vedtatte kutt- og tilpasningstiltak vedtatt i kommunestyrets møter våren 2013 fordi: Aktivitetsnivået var økende gjennom 2012, og uten korrigerende tiltak vurderes regnskapsresultatet for 2013 å kunne ha blitt dårligere enn i Vår likviditetsmessige situasjon er dramatisk, og vil forverres ytterligere (mot 60 mill), med de merkostnader det medfører. Vedtatt budsjett for 2013 vurderes å ikke være realistisk og det er viktig å starte prosessen med å justere budsjettrammene mellom sektorer og virksomheter i tråd med faktiske behov for tjenester i vår befolkning. I tillegg til den effekt som vurderes å ligge i katalogen Kutt og tilpasninger Budsjett 2013 vurderer rådmannen at det er behov for ytterligere kutt/omstillinger, størrelsesorden mill, for å: sikre handlingsrom for framtidig tjenesteutvikling bygge opp egenkapital for framtidige investeringsbehov legge grunnlaget for en bærekraftig og sunn kommuneøkonomi Rådmannen vurderer at dette handlingsrommet finnes gjennom en kraftig omlegging av skole- og barnehagestruktur. Kommunestyret vedtok i møte følgende: sak 41/13-1. Tertial: Legge ned Svelvik Barnehage. Aktiviteten flyttes til andre barnehager i Svelvik kommune. Sak 42/13 Rammesak Budsjett 2014, punkt 5): Rådmannen bes starte arbeidet med å utrede organisering av Svelvikskolen, skole- og barnehagestruktur for hele Svelvik kommune, slik det står beskrevet i saken. I arbeidet med utredningen må målsetningen om utvikling i alle kommunens tre befolkningssentra slik det fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, og de føringer for boligutvikling som vil bli lagt i den kommende arealdel, tillegges vesentlig vekt. Spørsmålet om lokalisering av en ny barnehage i sentrum vurderes nærmere i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Rådmannen planlegger oppstart av utredningsarbeidet for hele skole- og barnehagestrukturen etter vedtak I sak om Ebbestad Tømmerås. 9

10 UTREDNINGSTEMA INVESTERINGSBEHOV OPPGRADERINGSBEHOV (INVESTERING) VED EBBESTAD SKOLE Oppgraderingsbehovet ved Ebbestad skole er kartlagt av Rambøll etter bestilling fra kommunestyret, sak 80/11. I rapporten er det listet opp mange tiltak, alle anses ikke som absolutt nødvendig ift et tiårs perspektiv (jf mandat). Hvis bygget skal ses i et tyveårs perspektiv, må hele rapporten fra Rambøll gjennomføres til en kostnad på totalt kr 25,7 mill inkl.mva. Kostnadsberegningen er vedlagt rapporten. Tiltak i forhold til et tiårs perspektiv er som følger: Utvendig - Nytt yttertak kr ,- - Nye vinduer i de eldste delene kr ,- - Nye ytterdører kr ,- - Utbedring persienner kr ,- Innvendig - Nye gulvbelegg eldre deler kr ,- - Nye himlinger kr ,- - Maling innvendige vegger kr ,- - Etterisolering/tetting bjelkelag kr ,- - Nye innerdører gammel del kr ,- Elektro - Oppgradering hovedfordeling kr ,- - Ny belysning kr ,- - Utskifting/utbedring varmeovner kr ,- Ventilasjon, varme og sanitær - Oppgradering ventilasjon (ikke TEK 10) kr ,- - Rehabilitering sanitær, blandebatterier og varmtvann kr ,- Summen av overnevnte tiltak gir et investeringsbehov på kr 11,2 mill inkl. mva. Hvis ventilasjonsanleggene skal oppgraderes til krav ift TEK 10 og helsedirektoratets veiledning (se vedlegg), øker kostnaden med kr 4,7 mill til totalt kr. 15,9 mill. OPPGRADERINGSBEHOV (INVESTERING) VED TØMMERÅS SKOLE Tømmerås skole er i god stand og krever ikke større investeringer per i dag. Allikevel legges det inn i kalkylen kr 2,0 mill for generell oppgradering og trafikksikkerhetstiltak. KAPASITET Dette punktet beskriver samlet elevtallsutvikling i skolekretsen. Det beskriver også kapasitet ved Tømmerås skole i fht lærerarealer inne og elevarealer inne og ute. ELEVTALLSUTVIKLING Tabellen under viser antall barn 1-12 år tilhørende Ebbestad og Tømmerås krets. Oversikten er basert på registrerte barn og barnas adresse per mai Tallmaterialet er hentet fra GSI og Oppad sin database per

11 Årstall kl kl kl kl kl kl kl Antall elever Tabell 1: Elevtallsutvikling Tallmaterialet for barnebefolkningen per viser at ingen klasser vil overskride 56 elever, som tilsvarer to klasser per trinn, slik Tømmerås skole er bygget for Befolkningsfremskrivning 6-15 år Figuren over viser elevtallsutvikling fra og prognose 2013 og framover. Det er forventet en stigning i elevtallsutviklingen i slutten av perioden (2030) tilsvarende dagens elevtall. ELEVAREAL Elevareal er basert på arealanbefalinger hentet fra Helsedirektoratets publikasjon: ( Generell anbefaling til minsteareal per elev - inneområde: Grunnskolen Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f.eks. 2.5 m2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til en arealnorm på minimum m2 pr. elev bør klasserommet også være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm. 11

12 Tømmerås skole har i dag undervisningsarealer fra 112 til 120 m2 pr klassetrinn. Hvis en følger anbefalingen på 2 m2 pr elev (inkl. lærer) vil det være plass til elever pr klassetrinn. Tabellen under har lagt helsedirektoratets normer til grunn og viser kapasiteten for undervisningsarealer ved Tømmerås skole. Hvert klassetrinn omfatter to klasserom og (grupperom) Klassetrinn Netto m2 undervisningsareal pr klasserom (grupperom i parentes) Elevkapasitet totalt pr trinn (grupperom er unntatt) Antall elever i maksår (2015)* Ledig kapasitet i maksåret (2015)* (12) (12) (12) (12) (12) (12) (40) Sum Tabell 2: Oversikt undervisningsarealer/kapasitet *2015 er valgt som referanseår da dette er det året som gir høyeste elevtall iht tabell 1. Grupperom er ikke med i arealberegningen (areal står i parentes). Grupperom for trinn er på 12 m2. 7. trinn har et grupperom på 40 m2 med foldevegg som kan åpnes mot det ene klasserommet, noe som kan gi 100 m2 undervisningsareal. Gjennomgangen viser at kapasiteten ved Tømmerås skole er tilfredsstillende i fht forventet barnetall fram til Aktiviteten ved SFO løses utenom ordinær undervisningstid. LÆRERAREALER Ved Tømmerås skole er det i dag et netto areal på 175 m2 til lærerarbeidsplasser fordelt på 7 arbeidsrom, grupperom og kopirom. I tillegg er det et møterom på 28 m2 vegg i vegg med lærerarbeidsplassene som er tilgjengelig for felles planlegging m.m. Det er ikke krav til et konkret areal for lærere, men Arbeidstilsynet (ref) anbefaler 5-6 m2 pr lærer. Dette tilsvarer plass til ca 35 lærere. I forhold til antall lærere ved skolene per i dag er dette tilstrekkelig. UTEAREALER Utearealer ved Tømmerås skole omfatter lekearealer som i dag brukes av skolen. Rapport IS-1130 (Helsedirektoratet) gir anbefalinger om skolers utearealer og er lagt til grunn for utregningen for Tømmerås skoles uteområder. Denne anbefalingen er ute på høring, og det forventes et vedtak i løpet av Teksten brukes derfor som en veiledning da den ikke er endelig vedtatt. Generelt anbefalinger/krav til minsteareal per elev - uteområde: Det bør stilles et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal per elev. Det foreslås å knytte minimumskravet til elev og ikke til klasse. 12

13 Krav om minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling: Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca m2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2 Skille mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes som friområder eller friluftsområder i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Tømmerås skole har i dag et uteareal på ca m2. I tillegg er det en mulighet til å benytte Strømmbanen ved behov, samt tilgjengelige friarealer som ligger inntil 200 m fra skolen. Utearealene anses som tilfredsstillende i hht overnevnte anbefalinger/krav. DRIFTSKOSTNADER Under dette punktet beskrives driftskostnader for dagens løsning, hvor Ebbestad skole og Tømmerås skole driver hver for seg, og for løsning der skolene er slått sammen. I tabellen framkommer driftskostnader for skoletjenestene og bygg/eiendom og antall elever for her skole og for Tømmerås skole ved sammenslått løsning. Fra skoleåret er tallene stipulert ut fra budsjettall. Det er benyttet skoleår og ikke kalenderår både for utgifter og elevtall. For året er det lagt inn renter og avdrag på kr 1,5 mill som eventuelt skal dekke investeringskostnadene på kr 25,7 mill for Ebbestad skole. Disse slår inn ved en full oppgradering av skolen. Ved Tømmerås skole er det lagt inn et behov på kr 2,0 mill i perioden som gir renter og avdrag på kr 0,1 mill. Driftskostnader fra skoleårene til : 13

14 Kostnad pr elev Ebbestad skole Kostnad pr elev Tømmerås skole Kostnad pr elev sammeslått Tabellen og figuren over viser kostnader pr elev basert på overstående tabell (kostnader per elev i tusen kroner): Investeringsbehovet og et synkende elevtall gir en stor økning av kostnadene på Ebbestad skole når det beregnes pr elev. Besparelsen for året 2014 er i PwC-rapporten satt til kr 2,7 mill. Dette tallet inneholder både utgifter til bygningsdrift (0,9 mill) og lønnsutgifter (1,8 mill). Punktene under viser konsekvenser for driftsutgifter ved en sammenslåing, basert på oppdatert tallmateriale: UTGIFTER BYGG OG EIENDOM De siste tre år er det brukt ca 1,5 1,6 mill til driften (bygg og eiendom) av Ebbestad skole pr. år. Hvis man anslår at 20 % holdes tilbake for minimumsdrift av bygningsmassen (forsikring og oppvarming), kan besparelsen settes til ca 1,3 mill pr år før fradrag av eventuelle skyssutgifter fra LØNNSUTGIFTER Virksomhetsledere ved Ebbestad og Tømmerås skoler har beskrevet effekt av sammenslåing av skolene i forhold til lønnsmidler. Lønnsutgiftene vurderes å kunne reduseres med kr 2 mill ved en sammenslåing. Lederressurs 0,9 mill Pedagog 0,7 mill Merkantil 0,4 mill INVESTERINGSBEHOV Kalkulert innsparing inneholder ikke utgifter til renter og avdrag ved en investering på skolen. Investeringsbehovet er beskrevet i avsnitt om oppgraderingsbehov (side 9). Disse utgiftene kan ved en full renovering settes til kr 1,5 mill (middel i forhold til nedbetalingstid på 20 år). Total besparelse før fradrag av skoleskyssutgifter i 2014 blir da kr 4,8 mill. FLYTTEKOSTNADER Flyttekostnad er i PwC-rapporten satt til kr 0,34 mill. Med noe færre elver enn i 2009 kan den i dag settes til kr 0,3 mill. 14

15 SKOLESKYSS Noen elever har rett til skoleskyss. Opplæringsloven beskriver dette nærmere: 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Vestviken har gitt følgende opplysninger vedrørende kostnadene for elevskyss: Svelvik kommune betaler i dag kr 27,- (eks mva) per elev per skoledag. (190 skoledager/år = kr 5.130/år eks.mva) Dersom det vil bli 50 nye elever med SKYSSRETT, f.eks etter en skolenedleggelse setter VKT opp buss for disse. I noen tilfeller kan vi sette opp egne skolebusser, men vi vurderer også om dette skal være nye rutebusser. I de tilfeller det er elever med rett til fri skyss (2 og 4 km) så betaler kommunen kun den kommunale egenandelen. For øvrig er alle våre busser åpne for betalende passasjerer, hvis det er kapasitet. Men vi dimensjonerer ikke skolebussene for elever uten rett til fri skyss, i forhold til de nye forskriftene som trer i kraft om sitteplass. Ut i fra dette og bostedsadresser har alle 1. klassinger ved Ebbestad rett til gratis skoleskyss. Elever i 2 7 klasse bosatt i øvre Mariås vil også ha samme rett. Skyssutgifter for et anslått antall på 50 elever vil beløpe seg til kr 0,25 mill eks mva. Elever uten rett til skoleskyss kan benytte, og må selv bekoste, Vestfoldkort- barn. Dette kan benyttes både på ordinære bussruter og skolebusser. Priser Vestfoldkort 2013: Produkt 180 dager 30 dager 14 dager 7 dager Vestfoldkort Barn (4-15 år) 1.300,-* 260,- * dagers kort selges kun i Vestvikens nettbutikk. Man betaler kun for 150 dager men kortet er gyldig i 180 dager. 15

16 ELEVENES SKOLEVEI Følgende punkter er vurdert: Logistikken og trafikksikkerheten vedrørende transportering av elever og tidspunkt for transporten på morgen og kveld må gjennomgås og avklares. Det må være tilstrekkelig med parkeringsplasser og steder for på og avstigning, mv. Ved henting og avsetting av elever og ansatte, må alle forhold vedrørende kjøremønster, stoppesteder og snuplasser for buss og andre kjøretøy avklares. FARLIG ELLER VANSKELIG SKOLEVEI (UTDRAG AV PWC RAPPORT 8. APRIL 2010): Transportøkonomisk institutt (TØI ) gjennomførte i februar og mai 2002 en større undersøkelse (Aslak Fyhri: "Barns reiser til skolen. En spørreundersøkelse om reisevaner og trafikksikkerhet på skoleveien". TØI rapport 616/2002) der 6900 skolebarn og deres foreldre ble spurt om hvordan de kom seg til skolen, og hvordan de opplevde skoleveien. Resultatene viser at flesteparten (47 %) av barna går til skolen. Likevel er det så mange som 26 % av alle barn i barneskolen som blir kjørt til skolen selv om avstanden bare er mellom en halv og en kilometer. De fleste barna opplever skoleveien som trygg, mensforeldrene er noe mer engstelige; 55 % er litt eller svært engstelige for at barna skal utsettes for en trafikkulykke på skoleveien. Hver fjerde elev på barnetrinnet blir kjørt med privatbil til skolen selv om avstanden bare er mellom 500 meter og en kilometer. Dette tilsvarer 5-15 minutters gangeavhengig av barnets alder. Under en halv kilometer er det 12 % som blir kjørt. Økes avstanden til 1-2 kilometer stiger andelen som blir kjørt til 35 %. Selv innenfor grensene for skoleskyss er det altså store andeler av elevene som blir kjørt. Selv om dette er gjennomsnittstall for en rekke skoler i hele landet, regner vi med at bildet er noenlunde tilsvarende i Svelvik. Foreldrene oppgir flere årsaker til at elevene blir kjørt. Det ser ut til at "dårlig tid" /praktisk organisering av hverdagen er viktig, men også opplevd sikkerhet på skoleveien er oppgitt som årsak, spesielt ved økende gangavstand. For foreldrene er det altså et trygghetselement forbundet med å bo i gangavstand til skolen. Jo kortere avstand hjem- skole jo større sjanse er det altså for at elevene går til skolen. BESKRIVELSE AV VEI- OG TRANSPORTSYSTEMET Det er ca 2,4 km mellom Ebbestad- og Tømmerås skole i luftlinje. Tilførselsveiene er fullt soneinndelt med fartsgrense på 30 km/t unntatt nedre del av Markveien. Ingen av veistrekningene har gjennomgående gang/sykkelvei (G/S) eller fortausløsning. Tettstedsmessig er G/S-veissystemet på Ebbestad/Mariås sentrert omkring skole, barnehage og idrettshall. Det er ikke sammenhengende G/S mellom Ebbestad og Svelvik sentrum. Det vurderes å være fire mulige hovedtraseer mellom skolene. Disse kan kortfattet beskrives som følger: 16

17 Via Juveveien (total strekning ca. 3.1 km. Har gatelys og er lite trafikkert, men mangler fortau. Har et smalt og trafikksikkerhetsmessig sårbar/utsatt delstrekning i S-svingen ned mot kunstgressbanen. Via Markveien, hovedtilførselsvei fv. 319 Ebbestad/Mariås (total strekning ca. 3,1 km) Årsdøgntrafikken (ÅDT) er på ca biler. Sterkt trafikkert, og mangler gatelys på lange strekninger. Mangler gjennomgående fortau/gang- og sykkelvei. 17

18 Via Trostefaret (totalt strekning ca.3,1 km i trasen Bråtanveien Engveien). Traseen har i hovedsak lokaltrafikk fra hustander langs veien, men må også betraktes som trafikkert. Veistrekningen mangler fotgjengerfelt, og er spesielt smal og svingete på strekningen fra Trostefaret/ Engveien ned mot Markveien. Det er også en alternativ gangvei fra Ebbestad ned Sandkleiva. Veien er bratt og utfordrende, spesielt vinterstid. Ikke egnet som sykkelvei. TRAFIKKSIKKERHETSSITUASJONEN V/SVELVIK UNGDOMSSKOLE, TØMMERÅS SKOLE OG RÅDHUSET Det er bussholdeplass ved ungdomsskolen med trygg gangvei til Tømmerås skole. Eksisterende hentings- og leveringssituasjon ved Tømmerås skole er ikke optimal. Kommunen mottar hvert år flere henvendelser fra bekymrede foreldre vedrørende uønskede hendelser i forbindelse med levering/henting med bil. Parkeringen og opplegget for på/avstigning mellom rådhuset og Tømmerås skole vurderes som kapasitetsmessig fullt benyttet i dag. Det er også problemer med ulovlig parkering i rundkjøring og i på/avstigningslommen. Parkeringsplass foran samfunnshuset må vurderes brukt i denne sammenhengen. Dette medfører behov for økt vintervedlikehold og at parkeringsmønstert for ansatte ved Rådhuset og Tømmerås skole må endres TRAFIKKSITUASJONEN VED EBBESTAD SKOLE OG BARNEHAGE På Ebbestad skole er det i henhold til Trafikksikkerhetsplanen i dag ikke tilfredsstillende trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplanen behandles politisk våren 2013, og trafikkområdet er gitt første prioritet i Trafikksikkerhetsplanen. Det må bemerkes at det foreligger tilsagn om statlige tilskuddsmidler på kr ,-, noe som betinger en kommunal egenandel på kr ,-. Tiltaket er pr. i dag ikke prioritert i gjeldende økonomiplan. 18

19 Trafikksikkerhetsplanen for området rundt Tømmerås skole må sees i sammenheng med en helhetlig plan med rådhus, ungdomsskole og samfunnshus/idrettshall. Som et risikobegrensende tiltak bør busstilbudet for de minste styrkes. En helhetlig plan for området med forslag til tiltak og mulige virkemidler anbefales gjennomført av en ekstern trafikkplanlegger. Her er Trygg Trafikk sin avdeling i Vestfold kontaktet for å komme med innspill til løsning. Det må påregnes noen kostnader til oppgraderinger for trafikksikkerhetstiltak, men dette kan ikke tallfestes før løsning er valgt. 19

20 KILDEHENVISNINGER: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur, PwC april 2010 Tilstandsanalyser, Rambøll juni 2012 Kostnader Ebbestad skole, Rambøll juni 2012 Skoleporten.udir.no Rapportene ligger tilgjengelig på Svelvik kommunes hjemmesider: 20

21 Som rådmann er jeg opptatt av at høringen blir så reell som mulig. Jeg har derfor på bakgrunn av utredningen foran utarbeidet en foreløpig innstilling og saksframlegg. På det viset får høringspartene anledning til å uttale seg om mine foreløpige vurderinger i saken - i høringsperioden, før saken går til endelig behandling i Kommunestyret. m.v.h. Gro Herheim Rådmann Svelvik kommune UTKAST TIL POLITISK SAK: SKOLESTRUKTUR EBBESTAD OG TØMMERÅS SKOLER FORELØPIG INNSTILLING OG SAKSFRAMLEGG, PR : FORSLAG TIL VEDTAK 1. Ebbestad skole legges ned og aktiviteten ved skolen flyttes til Tømmerås skole, med virkning fra mandag , i tråd med vedlagt implementeringsplan for tiltaket. 2. Rådmannen bes utrede etterbruk av bygningsmassen ved Ebbestad skole og se dette i sammenheng med det pågående arbeidet med Eiendomsstrategi for Svelvik kommune. 3. Rådmannen bes vurdere avbøtende tiltak ved Ebbestad og Tømmerås skoler som følge av flyttingen i samarbeid med berørte parter. BAKGRUNN FOR SAKEN Kommunestyret vedtok i sak 20/13 den å starte arbeid med å utrede skolestruktur Ebbestad Tømmerås: 3. Følgende nye tiltak iverksettes som beskrevet i saken: 3bi) Oppstartssak utredning av sammenslåing Ebbestad skole og Tømmerås skole benevnes 3 bi) 3bii) Uavhengig av oppstartsaken i pkt. 3bi, videreføres arbeidet med å videreutvikle den felles Svelvikskolen. Rådmannen svarer i denne saken opp Kommunestyrets bestilling. JURIDISK HANDLINGSROM Opplæringsloven 9a-2, jf 9a-1 krever at skolene planlegges, bygges, tilrettelegges og drives på en måte som ikke bare tar hensyn til sikkerhet, helse, trivsel og læring, men som i tillegg fremmer et godt skolemiljø. Opplæringsloven 9-5 sier at kommunen skal sørge for tjenelige skoleanlegg. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 9.mars 2012, har til formål å bidra til at miljøet ved skolene fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Jf. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., Statens helsetilsyn. 21