Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Tønsberg Kommune Tønsberg, 27. februar 2015 Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel Det vises til Kommuneplanens arealdel, med høringsfrist 27. februar Tønsberg Næringsforening og Tønsberg Sentrum leverer felles høringsuttalelse. Høringsuttalelsen vil inneholde elementer som også berører den kommende sentrumsplanen idet vi ser det som nødvendig for helheten å betrakte arealdelen også i lys av sentrumsområdene. Egen høringsuttalelse for sentrumsområdene vil imidlertid komme senere. 1. Planbeskrivelsen 1.1 Ang. punkt 14 Næring og handel: Tønsberg Næringsforening synes det er svært positivt at Tønsberg Kommune i planen har uttrykk for at: «Kommunen ønsker å være i forkant med hensyn til å dekke etterspørselen etter næringsareal med ulike behov. Et godt tilbud av næringsarealer tiltrekker seg flere bedrifter. Det anses derfor som viktig å ha overkapasitet av næringsarealer med god arbeidsdeling, og en god plan for hvordan disse skal tas i bruk», jfr. beskrivelsen s. 30. Utfordringene/mulighetene for næringsarealene må knyttes opp til utfordringen mht antall arbeidsplasser som må skapes frem til år 2040 for å opprettholde en forholdsvis prosentsats på 63% mellom innbyggere og arbeidsplasser. Dette betyr i praksis betyr ca nye arbeidsplasser. For å kunne lykkes med dette som målsetting mener vi at det behøves ytterligere føringer: Økonomisk bærekraft Det er en forutsetning for at eiendommer utvikles at prosjektene er økonomisk bærekraftig for utvikler, dvs. at det finnes et økonomisk lønnsomt aspekt som motiverer og stimulerer til utvikling. Dette er også fremhevet i By-satellittens rapport Næringslivets interesser må tre sterkere frem i all offentlig og kommunal saksbehandling I forslag til Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon (RPVI), er det fremmet et ambisiøst og meget godt forslag om at man «I offentlig sektor skal ha en kultur for å lete etter løsninger som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser». Vi mener at dette også bør inntas i planbeskrivelsen som et tiltak

2 for lykkes med de oppsatte målsettinger i areal- og samfunnsdelen Effektiv utnyttelse av næringsarealer i- og utenfor sentrumskjernen. Vi står ovenfor en periode preget av stor usikkerhet mht båndlegging av verdifulle næringsarealer. I tillegg har vi flere utfordringer knyttet til effektiv og positiv utvikling av arealer i sentrumskjernen som kan bidra til å styrke handelen og fortette i hht overordnede føringer. Vi står i fare for å «overanalysere» bystrukturen istedenfor å mobilisere handlekraft vise at vi ønsker en attraktiv byutvikling også for næringslivet i sentrumsområdene. Vi tenker da spesielt på volumbegrensende forslag som i for stor grad hindrer utvikling og oppfyllelse av de lokaliseringsprinsipper for sentrumsområdene, opplistet på s.32 i plandokumentet Infrastruktur til/fra våre næringsarealer God infrastruktur er viktig faktor for etablering. Vi ønsker å fremheve dette punktet som spesielt viktig, og at vi må finne gode løsninger for å koble våre næringsarealer til bykjernen med både parkeringsmuligheter, gang/sykkelvei og kollektive muligheter. Vi er informert om at det planlegges gang/sykkelvei til/fra Barkåker, men vi har andre områder, eksempelvis Ås (Norturaområdet), hvor vi så langt ikke kan se at det finnes planer for hverken sykkel/utvidet kollektivmuligheter til/fra sentrumsområdene. Det er avgjørende for handelen i Tønsberg sentrum at det må være enkelt å bruke byen. Dette bør også løftes frem i planens punkt 16 «samferdsel og teknisk infrastruktur» slik at viktige knutepunkter som næringsarealer blir synliggjort på lik linje som sentrum og lokalsentrene «Rekkefølgepool» Det settes svært ofte rekkefølgekrav for tiltakshavers prosjekter som medfører store økonomiske konsekvenser. Dette kan i mange tilfeller føre til at den tiltakshaver som er først ute i et område vil få høye kostnader i sitt prosjekt, mens den neste i samme område ikke får disse. Disse kostnadene veltes igjen over på forbruker/sluttkjøper. En konsekvens av dette er at man får en vilkårlig og usammenhengende prisstruktur for ulike prosjekter i samme område, og en annen er at det ikke nødvendigvis er attraktivt å være første mann ut med et prosjekt i et område. Vi ser at dette ikke stimulerer næringslivet eller utbyggingsmønster, og kan være en brems for en ønsket og rask utbygging. Vi foreslår at det etableres en «rekkefølgepool» hvor alle tiltakshavere bidrar sammen med kommunen til et økonomisk fellesskap for å løse disse utfordringene «Arealbank» for næringsarealer Som ledd i å øke vår attraktivitet mtp næringsutvikling foreslår vi at vi gjør våre tilgjengelige næringsarealer synlig på en mer kommersiell måte, - eksempelvis ved å gjøre de synlig på nett i en «arealbank». Vi ser det som svært viktig at kommunen nå inntar en mer proaktiv holdning, og en «arealbank» hvor man kan orientere seg i «en bred meny av næringsarealer» vil være et viktig kommersialiseringstiltak. Dette vil gjøre det enkelt for utenforstående å orientere seg i vår region, - enn videre skaper det et «næringsvennlig inntrykk» som bidrar til å styrke omdømmet

3 1.2 Ang. punkt 13 Boligbebyggelse Det er bred enighet om at det forventes en sterk befolkningsvekst til Tønsberg-regionen. Vi ønsker å løfte frem «bysatellitt-rapportens punkt 5: «For å nå målet om 5000 nye boenheter må kommunen bidra til at det gis lønnsomhet i utbyggers prosjekter. Høydebestemmelser, bruksendring, parkeringsstrategi, samt utdype muligheter mellom bevaring og vern som berører historiske bygg må bli en del av den helhetlige saksbehandlingen». Videre er det også ønskelig at flere skal bo i bykjernen slik at vi får en levende by med trygge tilbud og opplevelser. For at man skal kunne lykkes med tiltak med fortetting i sentrumskjerne, betyr dette at det må legges til rette for nye boliger som er av en slik art at de er attraktive for kjøper. En konsekvens av dette er at man må finne smidige løsninger som sikrer at prosjekter kan bli realisert. Sagt på en annen måte er det viktig at kommunen ikke vedtar krav for viktige områder som gjør at de ikke blir utviklet. 1.3 Generell debatt - «vern» Det er flere kjente utfordringer knyttet til fortetting av en historisk by med dertil hørende bygningsmasse. Vi er kjent med at ulike restriksjoner og krav kan gjøre det vanskelig for tiltakshaver å få tilstrekkelig økonomi i sitt prosjekt. Det er derfor viktig at der vi har skjønnsbestemmelser også ivaretar å finne en god løsning på «vernet». Vi ønsker at debatten omkring «vern» løftes til å få flere dimensjoner der dette er mulig. Eksempelvis er det ikke nødvendigvis slik at et verneverdig bygg blir best bevart eller kommer til sin rett ved at det kun tillates oppført svært like bygg i tilgrensende nærhet til dette. Enkelte ganger kan en kontrast som avviker i høyde og/eller form, være det som tilfører kvartalet en positiv dimensjon og tydeliggjør det historiske byggets egenart. Vi tror at dette er et viktig grep for både å tydeliggjøre våre historiske bygg og skape lønnsomhet i prosjekter som er en nødvendig forutsetning for å lykkes med byutviklingen. 1.4 Ang. punkt 16 Samferdsel og teknisk infrastruktur Av kommuneplanens samfunnsdel fremkommer det av målsettingene at: Vi vil ha effektive, trafikksikre og robuste transportløsninger. Det skal skje gjennom: å etablere nytt hovedveisystem for Tønsberg-regionen og ny vegforbindelse til Nøtterøy. å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum, samt på sentrale hovedstrekninger mellom sentrum og lokalsentrene. Videre skal blant annet ny fastlandsforbindelse, og gang- sykkelveier belyses/utredes i arealdelen Bymiljøavtale I et av de faglige grunnlagsdokumentene for NTP , er vi kjent med at det anbefales at Tønsberg-regionen kan inngå i en fremtidig såkalt «bymiljøavtale» (tidligere Fremtidens Byer). Anbefalingen i "Byområdeutfordringer" går på at ordningen med Bymiljøavtaler utvides til flere byer, inkludert Tønsberg-regionen, Sandefjord og Larvik. Ordningen med Bymiljøavtaler har hittil bare omfattet de 9 byområdene som har tilhørt "Fremtidens byer". Belønningsordningen vil nå fases inn i Bymiljøavtalene. Bymiljøavtaler er så langt - 3 -

4 vi vet den eneste måten å få noen statlige midler inn i det videre arbeidet med utviklingen av transportsystemet i Tønsberg-regionen (bortsett fra en tilskuddsordning til sykkel med noen få milllioner på landsbasis). Når det gjelder føringer fra KVUen venter vi fortsatt på regjeringens beslutning om videre planlegging. Det er i KVU-anbefalingen at man foreløpig arbeider etter bypakken, og formelt skal regjeringen fortsatt fatte en beslutning basert på KVU-anbefaling, KS1 og alle høringsinnspillene som er kommet inn. For i det hele tatt å komme med i betraktning for bymiljøavtaler bør man innrette seg mot de kravene som gjelder for det regimet, - altså en null-vekst i trafikken. Null-vekst i trafikken er også en av hovedlinjene i KVU en, selv om Klimaforliket og NTP i stor grad er rettet mot de største byområdene. Vi er kjent med at Vestfold Fylkeskommune gjennom sitt ansvar for hovedveinettet, arbeider for at Vestfoldbyene/Tønsberg-regionen kan oppnå en slik avtale. Foreløpig vet vi ennå ikke hva som vil bli tatt inn i det samlede forslaget fra etatene, men ser det som svært viktig at Vestfoldbyene/Tønsberg-regionen i det hele tatt er nevnt i dette grunnlaget. En mulig statlig belønningsordning vil gi oss et større økonomisk handlingsrom gjennom at deler av gang/sykkel/kollektiv-satsing kan finansieres med statlige midler og ikke bompenger. Det vil etter vårt skjønn da være økonomisk fornuftig at vi allerede nå i en tidlig fase løfter frem og arbeider mot en slik mulighet. Dette bør derfor gjenspeiles i arealdelen, - vi kan ikke se at dette gjøres slik det står nå. Vi ønsker derfor at Tønsberg Kommune viser at man ser på dette som en god mulighet for å løse visse infrastrukturelle utfordringer og er proaktive med tanke på å skape attraktivitet gjennom bærekraft og et bedre økonomisk regnestykke for regionen. At Norges eldste by eventuelt også får status som «miljøby» vil være et pluss for vårt omdømme. Tønsberg har en relasjon særlig til Oslo, og vi vet at Oslo satser mot å bli en miljøby og således øke sin attraktivitet ytterligere. Det er derfor viktig for Tønsbergs fremtid at vi også på denne måten viser hvordan vi ønsker å posisjonere oss til sterke omkringliggende områder. Avslutningsvis vil det også være i næringslivets interesse at flest mulig benytter kollektive transportløsninger. Dette vil medføre redusert trafikk på veiene og øke fremkommeligheten for de deler av næringslivet som må bruke bil. 2. De enkelte arealer Vi ser det som svært positivt at Tønsberg nå har fått flere større arealer avsatt til næring. 2.1 Konsekvensutredningen Vi forutsetter at Konsekvensutredningen som foreligger for de enkelte arealområder er korrekt, og at eventuelle uklarheter har blitt avklart, jfr tidligere henvendelse om dette. 2.2 Næringsarealene Kilen, Korten og Stensarmen - båndlegging Vi har forståelse for at båndlegging av arealer generelt er en nødvendighet for å få på plass en ny helhetlig transportløsning/veiforbindelse til/fra Nøtterøy. TNF ønsker ikke på noen måte å legge hindringer for dette og vi er opptatt av at ny fastlandsforbindelse bør realiseres i tråd med foreslått løsning fra Statens Vegvesen

5 Vi ser imidlertid med stor bekymring på omfanget av båndleggingen, som nå i praksis i stor grad berører alle våre 3 utpekte næringsområder, Kilen, Korten og Stensarmen. Dette medfører klart en begrensning for utvikling av næringslivet. Kommunen må gjøre det de kan og vise ansvar for at attraktiviteten for våre viktigste næringsarealer ikke blir synkende. Det vi med sikkerhet vet er at ny fastlandsforbindelse ikke skal berøre alle disse områdene og for disse vil restriksjoner med dertil hørende konsekvenser være til ingen nytte. Vi ber derfor om at Tønsberg Kommune gjør det de kan for å skape klarhet i og begrense omfanget av båndleggingen i størst mulig grad. TNF mener videre at tiltak vedrørende eksisterende bygg, og som ikke berører veitraseer, må kunne omsøkes i planperioden for en ny fastlandsforbindelse i samarbeid med Statens vegvesen. I slike tilfeller vil TNF støtte opp under bruken av dispensasjon (midlertidig), og eventuelt forankre i et utsatt plankrav for tiltaket. Vi mener det mest fornuftige er å akseptere tiltak som ikke vil ødelegge KVU-prosessen, og som samtidig muliggjør en fornuftig saksbehandling, - enn videre at resultatet av dette er midlertidig slik at kommunen kan korrigere eller tilpasse tiltaket i en kommende ny kommunedelplan for de båndlagte områder. En ytterligere mulighet kan også være å sette noe av risikoen på søker/tiltakshaver i et dispensasjonsvedtak, slik at kommune og offentlig myndighet ikke vil komme i større erstatningsansvar enn for opprinnelig eiendom dersom ilandføringspunktet blir på det angjeldende området. Alle næringsdrivende/omsøkere som blir berørt av de båndlagte arealer må selvsagt få god informasjon om mulige konsekvenser for området slik at de selv får vurdere risiko ved oppføringen/det som er omsøkt. I en fase med båndlegging av store sentrumsnære områder, er det særdeles viktig at kommunen inntar en proaktiv og smidig rolle slik at områder i sentrum som ikke er berørt av båndleggingen kan utvikles best mulig og med forutsetninger som også er forenlig med økonomisk bærekraft. 2.3 Område A10 - Vallø Det er positivt at området er inntatt. Vi ønsker å komme med noen generelle betraktninger ut fra de foreslåtte begrensninger som er satt for området. Det ser ut til at det i konsekvensutredningen er foreslått en begrensning på 800 boenheter. Dette området har forurenset grunn og arbeidet med opprydding er ikke igangsatt. Følgelig er heller ikke kostnadene ved dette arbeidet annet enn stipulert på det nåværende tidspunkt. Vi ser det som et mulig hinder for god utvikling at man på et så tidlig tidspunkt som nå ser ut til å legge inn en begrensning på antall boenheter i området, som for øvrig er lavere enn forslagsstillers forslag, og mener at dette må avklares på et senere tidspunkt når kostnads- og opprydningsspørsmålet er mer avklart. Dersom dette området skal utvikles er man, som tidligere fremhevet, avhengig av at forslagsstiller ser at det gir økonomisk bærekraft. En foreslått begrensning i antall boenheter vil selvsagt medføre en lavere potensiell inntjening, og det kan dermed fremstå som et usikkerhetsmoment om lønnsomheten er godt nok ivaretatt. Vallø har et stort potensiale med sin attraktive beliggenhet, og det vil være svært uheldig om begrensinger i tidligfasen vil vanskeliggjøre utvikling av området. Uten den foreslåtte begrensningen vil det være mer forutsigbart for eier å effektuere opprydningsarbeidet og igangsette utviklingen. Vi foreslår derfor at denne begrensningen tas ut og at antall boenheter bestemmes i en senere områderegulering når kostnads- og opprydningsspørsmålet er bedre avklart

6 3. Kommentarer til de utfyllende bestemmelser 3.1. Ang. punkt d) antall boenheter uten reguleringsplan Vi ser det er foreslått en videreføring av antall boenheter på 3 før det må utarbeides en reguleringsplan, og at dette er en lik praksis i Nøtterøy og Tønsberg. Vi mener at det vil være et viktig tiltak for effektiv byggesaksbehandling og ønsket fortetting at dette antallet heves til å være i nærheten med nærliggende sterke regioner. Vi har kunnskap om at Sandefjord har hevet grensen til 6 boenheter. Vi mener enn videre at slik forenkling også vil bidra til å styrke omdømmet om at Tønsberg har en proaktiv holdning til forventet vekst. 3.2 Ang. punkt lagervirksomhet med showroom Det er foreslått at næringsaktører innen segmentet netthandel må skille lager og showroom, - følgelig et krav om 2 lokaliteter. Vi oppfatter at intensjonen med dette forslaget er å bidra til slutte opp om sentrumshandelen. Vi mener imidlertid at dette ikke er korrekt virkemiddel. Vi mener det må være en frivillig sak om man ønsker en eller to lokaliteter, og at dette ikke vil bidra til stimulering av etablering av slike virksomheter i vår region. Tvert i mot kan dette føre til at Tønsberg faller bort som område for ønsket etablering for en rekke større netthandelsvirksomheter. Vi har i dag også gode eksempler på at butikk/nettbutikk har lager og butikk i ett, eks. Lune Hjem. Videre bør det bemerkes generelt at ikke alle showroom vil fungere i sentrum. En god sentrumsfunksjon er avhengig av flere elementer; bla noenlunde like åpningstider, samt motivasjon og bidrag til fellesskapet. Flere nettaktører med showroomsfunksjon har kun åpent etter avtale. Dette betyr avvikende åpningstider fra resten av sentrum, og at shoowrooms vil være tomme/ubetjente store deler av dagen. Dette gir ingen økt trafikk til sentrum, og kan tvert om bidra til å beslaglegge verdifulle butikklokaler som kunne stimulert livet mellom husene i sentrum. For sentrumsområdene er det enn videre en robust målsetting fremkommet i bysatellitten at man i størst mulig grad bør betrakte byen ut fra et 24-timers perspektiv. Vi kan ikke se at forlaget om showroom i sentrum slik det her er formulert slutter opp om dette. Vi ønsker enn videre å gi ytterligere et innspill om at de tiltakene som må igangsettes for å stimulere tradisjonell byhandel må kretse omkring opplevelsen av byen. Tiltak som foreslås kan derfor eksempelvis sees i lys av følgende spørsmål fra et gårdeier/ butikkeierperspektiv: «Hva ville kundene ha savnet om vi stengte i morgen?». Idet netthandel i seg selv ivaretar produktetterspørselen, bør svaret på spørsmålet som skal danne utgangspunkt for tiltak, nettopp ikke være et produkt. Tønsberg Næringsforening Eli K. Saastad Daglig leder Tønsberg Sentrum Cecilie B. Sørumshagen Daglig leder - 6 -