Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel"

Transkript

1 Tønsberg Kommune Tønsberg, 27. februar 2015 Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel Det vises til Kommuneplanens arealdel, med høringsfrist 27. februar Tønsberg Næringsforening og Tønsberg Sentrum leverer felles høringsuttalelse. Høringsuttalelsen vil inneholde elementer som også berører den kommende sentrumsplanen idet vi ser det som nødvendig for helheten å betrakte arealdelen også i lys av sentrumsområdene. Egen høringsuttalelse for sentrumsområdene vil imidlertid komme senere. 1. Planbeskrivelsen 1.1 Ang. punkt 14 Næring og handel: Tønsberg Næringsforening synes det er svært positivt at Tønsberg Kommune i planen har uttrykk for at: «Kommunen ønsker å være i forkant med hensyn til å dekke etterspørselen etter næringsareal med ulike behov. Et godt tilbud av næringsarealer tiltrekker seg flere bedrifter. Det anses derfor som viktig å ha overkapasitet av næringsarealer med god arbeidsdeling, og en god plan for hvordan disse skal tas i bruk», jfr. beskrivelsen s. 30. Utfordringene/mulighetene for næringsarealene må knyttes opp til utfordringen mht antall arbeidsplasser som må skapes frem til år 2040 for å opprettholde en forholdsvis prosentsats på 63% mellom innbyggere og arbeidsplasser. Dette betyr i praksis betyr ca nye arbeidsplasser. For å kunne lykkes med dette som målsetting mener vi at det behøves ytterligere føringer: Økonomisk bærekraft Det er en forutsetning for at eiendommer utvikles at prosjektene er økonomisk bærekraftig for utvikler, dvs. at det finnes et økonomisk lønnsomt aspekt som motiverer og stimulerer til utvikling. Dette er også fremhevet i By-satellittens rapport Næringslivets interesser må tre sterkere frem i all offentlig og kommunal saksbehandling I forslag til Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon (RPVI), er det fremmet et ambisiøst og meget godt forslag om at man «I offentlig sektor skal ha en kultur for å lete etter løsninger som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser». Vi mener at dette også bør inntas i planbeskrivelsen som et tiltak

2 for lykkes med de oppsatte målsettinger i areal- og samfunnsdelen Effektiv utnyttelse av næringsarealer i- og utenfor sentrumskjernen. Vi står ovenfor en periode preget av stor usikkerhet mht båndlegging av verdifulle næringsarealer. I tillegg har vi flere utfordringer knyttet til effektiv og positiv utvikling av arealer i sentrumskjernen som kan bidra til å styrke handelen og fortette i hht overordnede føringer. Vi står i fare for å «overanalysere» bystrukturen istedenfor å mobilisere handlekraft vise at vi ønsker en attraktiv byutvikling også for næringslivet i sentrumsområdene. Vi tenker da spesielt på volumbegrensende forslag som i for stor grad hindrer utvikling og oppfyllelse av de lokaliseringsprinsipper for sentrumsområdene, opplistet på s.32 i plandokumentet Infrastruktur til/fra våre næringsarealer God infrastruktur er viktig faktor for etablering. Vi ønsker å fremheve dette punktet som spesielt viktig, og at vi må finne gode løsninger for å koble våre næringsarealer til bykjernen med både parkeringsmuligheter, gang/sykkelvei og kollektive muligheter. Vi er informert om at det planlegges gang/sykkelvei til/fra Barkåker, men vi har andre områder, eksempelvis Ås (Norturaområdet), hvor vi så langt ikke kan se at det finnes planer for hverken sykkel/utvidet kollektivmuligheter til/fra sentrumsområdene. Det er avgjørende for handelen i Tønsberg sentrum at det må være enkelt å bruke byen. Dette bør også løftes frem i planens punkt 16 «samferdsel og teknisk infrastruktur» slik at viktige knutepunkter som næringsarealer blir synliggjort på lik linje som sentrum og lokalsentrene «Rekkefølgepool» Det settes svært ofte rekkefølgekrav for tiltakshavers prosjekter som medfører store økonomiske konsekvenser. Dette kan i mange tilfeller føre til at den tiltakshaver som er først ute i et område vil få høye kostnader i sitt prosjekt, mens den neste i samme område ikke får disse. Disse kostnadene veltes igjen over på forbruker/sluttkjøper. En konsekvens av dette er at man får en vilkårlig og usammenhengende prisstruktur for ulike prosjekter i samme område, og en annen er at det ikke nødvendigvis er attraktivt å være første mann ut med et prosjekt i et område. Vi ser at dette ikke stimulerer næringslivet eller utbyggingsmønster, og kan være en brems for en ønsket og rask utbygging. Vi foreslår at det etableres en «rekkefølgepool» hvor alle tiltakshavere bidrar sammen med kommunen til et økonomisk fellesskap for å løse disse utfordringene «Arealbank» for næringsarealer Som ledd i å øke vår attraktivitet mtp næringsutvikling foreslår vi at vi gjør våre tilgjengelige næringsarealer synlig på en mer kommersiell måte, - eksempelvis ved å gjøre de synlig på nett i en «arealbank». Vi ser det som svært viktig at kommunen nå inntar en mer proaktiv holdning, og en «arealbank» hvor man kan orientere seg i «en bred meny av næringsarealer» vil være et viktig kommersialiseringstiltak. Dette vil gjøre det enkelt for utenforstående å orientere seg i vår region, - enn videre skaper det et «næringsvennlig inntrykk» som bidrar til å styrke omdømmet

3 1.2 Ang. punkt 13 Boligbebyggelse Det er bred enighet om at det forventes en sterk befolkningsvekst til Tønsberg-regionen. Vi ønsker å løfte frem «bysatellitt-rapportens punkt 5: «For å nå målet om 5000 nye boenheter må kommunen bidra til at det gis lønnsomhet i utbyggers prosjekter. Høydebestemmelser, bruksendring, parkeringsstrategi, samt utdype muligheter mellom bevaring og vern som berører historiske bygg må bli en del av den helhetlige saksbehandlingen». Videre er det også ønskelig at flere skal bo i bykjernen slik at vi får en levende by med trygge tilbud og opplevelser. For at man skal kunne lykkes med tiltak med fortetting i sentrumskjerne, betyr dette at det må legges til rette for nye boliger som er av en slik art at de er attraktive for kjøper. En konsekvens av dette er at man må finne smidige løsninger som sikrer at prosjekter kan bli realisert. Sagt på en annen måte er det viktig at kommunen ikke vedtar krav for viktige områder som gjør at de ikke blir utviklet. 1.3 Generell debatt - «vern» Det er flere kjente utfordringer knyttet til fortetting av en historisk by med dertil hørende bygningsmasse. Vi er kjent med at ulike restriksjoner og krav kan gjøre det vanskelig for tiltakshaver å få tilstrekkelig økonomi i sitt prosjekt. Det er derfor viktig at der vi har skjønnsbestemmelser også ivaretar å finne en god løsning på «vernet». Vi ønsker at debatten omkring «vern» løftes til å få flere dimensjoner der dette er mulig. Eksempelvis er det ikke nødvendigvis slik at et verneverdig bygg blir best bevart eller kommer til sin rett ved at det kun tillates oppført svært like bygg i tilgrensende nærhet til dette. Enkelte ganger kan en kontrast som avviker i høyde og/eller form, være det som tilfører kvartalet en positiv dimensjon og tydeliggjør det historiske byggets egenart. Vi tror at dette er et viktig grep for både å tydeliggjøre våre historiske bygg og skape lønnsomhet i prosjekter som er en nødvendig forutsetning for å lykkes med byutviklingen. 1.4 Ang. punkt 16 Samferdsel og teknisk infrastruktur Av kommuneplanens samfunnsdel fremkommer det av målsettingene at: Vi vil ha effektive, trafikksikre og robuste transportløsninger. Det skal skje gjennom: å etablere nytt hovedveisystem for Tønsberg-regionen og ny vegforbindelse til Nøtterøy. å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum, samt på sentrale hovedstrekninger mellom sentrum og lokalsentrene. Videre skal blant annet ny fastlandsforbindelse, og gang- sykkelveier belyses/utredes i arealdelen Bymiljøavtale I et av de faglige grunnlagsdokumentene for NTP , er vi kjent med at det anbefales at Tønsberg-regionen kan inngå i en fremtidig såkalt «bymiljøavtale» (tidligere Fremtidens Byer). Anbefalingen i "Byområdeutfordringer" går på at ordningen med Bymiljøavtaler utvides til flere byer, inkludert Tønsberg-regionen, Sandefjord og Larvik. Ordningen med Bymiljøavtaler har hittil bare omfattet de 9 byområdene som har tilhørt "Fremtidens byer". Belønningsordningen vil nå fases inn i Bymiljøavtalene. Bymiljøavtaler er så langt - 3 -

4 vi vet den eneste måten å få noen statlige midler inn i det videre arbeidet med utviklingen av transportsystemet i Tønsberg-regionen (bortsett fra en tilskuddsordning til sykkel med noen få milllioner på landsbasis). Når det gjelder føringer fra KVUen venter vi fortsatt på regjeringens beslutning om videre planlegging. Det er i KVU-anbefalingen at man foreløpig arbeider etter bypakken, og formelt skal regjeringen fortsatt fatte en beslutning basert på KVU-anbefaling, KS1 og alle høringsinnspillene som er kommet inn. For i det hele tatt å komme med i betraktning for bymiljøavtaler bør man innrette seg mot de kravene som gjelder for det regimet, - altså en null-vekst i trafikken. Null-vekst i trafikken er også en av hovedlinjene i KVU en, selv om Klimaforliket og NTP i stor grad er rettet mot de største byområdene. Vi er kjent med at Vestfold Fylkeskommune gjennom sitt ansvar for hovedveinettet, arbeider for at Vestfoldbyene/Tønsberg-regionen kan oppnå en slik avtale. Foreløpig vet vi ennå ikke hva som vil bli tatt inn i det samlede forslaget fra etatene, men ser det som svært viktig at Vestfoldbyene/Tønsberg-regionen i det hele tatt er nevnt i dette grunnlaget. En mulig statlig belønningsordning vil gi oss et større økonomisk handlingsrom gjennom at deler av gang/sykkel/kollektiv-satsing kan finansieres med statlige midler og ikke bompenger. Det vil etter vårt skjønn da være økonomisk fornuftig at vi allerede nå i en tidlig fase løfter frem og arbeider mot en slik mulighet. Dette bør derfor gjenspeiles i arealdelen, - vi kan ikke se at dette gjøres slik det står nå. Vi ønsker derfor at Tønsberg Kommune viser at man ser på dette som en god mulighet for å løse visse infrastrukturelle utfordringer og er proaktive med tanke på å skape attraktivitet gjennom bærekraft og et bedre økonomisk regnestykke for regionen. At Norges eldste by eventuelt også får status som «miljøby» vil være et pluss for vårt omdømme. Tønsberg har en relasjon særlig til Oslo, og vi vet at Oslo satser mot å bli en miljøby og således øke sin attraktivitet ytterligere. Det er derfor viktig for Tønsbergs fremtid at vi også på denne måten viser hvordan vi ønsker å posisjonere oss til sterke omkringliggende områder. Avslutningsvis vil det også være i næringslivets interesse at flest mulig benytter kollektive transportløsninger. Dette vil medføre redusert trafikk på veiene og øke fremkommeligheten for de deler av næringslivet som må bruke bil. 2. De enkelte arealer Vi ser det som svært positivt at Tønsberg nå har fått flere større arealer avsatt til næring. 2.1 Konsekvensutredningen Vi forutsetter at Konsekvensutredningen som foreligger for de enkelte arealområder er korrekt, og at eventuelle uklarheter har blitt avklart, jfr tidligere henvendelse om dette. 2.2 Næringsarealene Kilen, Korten og Stensarmen - båndlegging Vi har forståelse for at båndlegging av arealer generelt er en nødvendighet for å få på plass en ny helhetlig transportløsning/veiforbindelse til/fra Nøtterøy. TNF ønsker ikke på noen måte å legge hindringer for dette og vi er opptatt av at ny fastlandsforbindelse bør realiseres i tråd med foreslått løsning fra Statens Vegvesen

5 Vi ser imidlertid med stor bekymring på omfanget av båndleggingen, som nå i praksis i stor grad berører alle våre 3 utpekte næringsområder, Kilen, Korten og Stensarmen. Dette medfører klart en begrensning for utvikling av næringslivet. Kommunen må gjøre det de kan og vise ansvar for at attraktiviteten for våre viktigste næringsarealer ikke blir synkende. Det vi med sikkerhet vet er at ny fastlandsforbindelse ikke skal berøre alle disse områdene og for disse vil restriksjoner med dertil hørende konsekvenser være til ingen nytte. Vi ber derfor om at Tønsberg Kommune gjør det de kan for å skape klarhet i og begrense omfanget av båndleggingen i størst mulig grad. TNF mener videre at tiltak vedrørende eksisterende bygg, og som ikke berører veitraseer, må kunne omsøkes i planperioden for en ny fastlandsforbindelse i samarbeid med Statens vegvesen. I slike tilfeller vil TNF støtte opp under bruken av dispensasjon (midlertidig), og eventuelt forankre i et utsatt plankrav for tiltaket. Vi mener det mest fornuftige er å akseptere tiltak som ikke vil ødelegge KVU-prosessen, og som samtidig muliggjør en fornuftig saksbehandling, - enn videre at resultatet av dette er midlertidig slik at kommunen kan korrigere eller tilpasse tiltaket i en kommende ny kommunedelplan for de båndlagte områder. En ytterligere mulighet kan også være å sette noe av risikoen på søker/tiltakshaver i et dispensasjonsvedtak, slik at kommune og offentlig myndighet ikke vil komme i større erstatningsansvar enn for opprinnelig eiendom dersom ilandføringspunktet blir på det angjeldende området. Alle næringsdrivende/omsøkere som blir berørt av de båndlagte arealer må selvsagt få god informasjon om mulige konsekvenser for området slik at de selv får vurdere risiko ved oppføringen/det som er omsøkt. I en fase med båndlegging av store sentrumsnære områder, er det særdeles viktig at kommunen inntar en proaktiv og smidig rolle slik at områder i sentrum som ikke er berørt av båndleggingen kan utvikles best mulig og med forutsetninger som også er forenlig med økonomisk bærekraft. 2.3 Område A10 - Vallø Det er positivt at området er inntatt. Vi ønsker å komme med noen generelle betraktninger ut fra de foreslåtte begrensninger som er satt for området. Det ser ut til at det i konsekvensutredningen er foreslått en begrensning på 800 boenheter. Dette området har forurenset grunn og arbeidet med opprydding er ikke igangsatt. Følgelig er heller ikke kostnadene ved dette arbeidet annet enn stipulert på det nåværende tidspunkt. Vi ser det som et mulig hinder for god utvikling at man på et så tidlig tidspunkt som nå ser ut til å legge inn en begrensning på antall boenheter i området, som for øvrig er lavere enn forslagsstillers forslag, og mener at dette må avklares på et senere tidspunkt når kostnads- og opprydningsspørsmålet er mer avklart. Dersom dette området skal utvikles er man, som tidligere fremhevet, avhengig av at forslagsstiller ser at det gir økonomisk bærekraft. En foreslått begrensning i antall boenheter vil selvsagt medføre en lavere potensiell inntjening, og det kan dermed fremstå som et usikkerhetsmoment om lønnsomheten er godt nok ivaretatt. Vallø har et stort potensiale med sin attraktive beliggenhet, og det vil være svært uheldig om begrensinger i tidligfasen vil vanskeliggjøre utvikling av området. Uten den foreslåtte begrensningen vil det være mer forutsigbart for eier å effektuere opprydningsarbeidet og igangsette utviklingen. Vi foreslår derfor at denne begrensningen tas ut og at antall boenheter bestemmes i en senere områderegulering når kostnads- og opprydningsspørsmålet er bedre avklart

6 3. Kommentarer til de utfyllende bestemmelser 3.1. Ang. punkt d) antall boenheter uten reguleringsplan Vi ser det er foreslått en videreføring av antall boenheter på 3 før det må utarbeides en reguleringsplan, og at dette er en lik praksis i Nøtterøy og Tønsberg. Vi mener at det vil være et viktig tiltak for effektiv byggesaksbehandling og ønsket fortetting at dette antallet heves til å være i nærheten med nærliggende sterke regioner. Vi har kunnskap om at Sandefjord har hevet grensen til 6 boenheter. Vi mener enn videre at slik forenkling også vil bidra til å styrke omdømmet om at Tønsberg har en proaktiv holdning til forventet vekst. 3.2 Ang. punkt lagervirksomhet med showroom Det er foreslått at næringsaktører innen segmentet netthandel må skille lager og showroom, - følgelig et krav om 2 lokaliteter. Vi oppfatter at intensjonen med dette forslaget er å bidra til slutte opp om sentrumshandelen. Vi mener imidlertid at dette ikke er korrekt virkemiddel. Vi mener det må være en frivillig sak om man ønsker en eller to lokaliteter, og at dette ikke vil bidra til stimulering av etablering av slike virksomheter i vår region. Tvert i mot kan dette føre til at Tønsberg faller bort som område for ønsket etablering for en rekke større netthandelsvirksomheter. Vi har i dag også gode eksempler på at butikk/nettbutikk har lager og butikk i ett, eks. Lune Hjem. Videre bør det bemerkes generelt at ikke alle showroom vil fungere i sentrum. En god sentrumsfunksjon er avhengig av flere elementer; bla noenlunde like åpningstider, samt motivasjon og bidrag til fellesskapet. Flere nettaktører med showroomsfunksjon har kun åpent etter avtale. Dette betyr avvikende åpningstider fra resten av sentrum, og at shoowrooms vil være tomme/ubetjente store deler av dagen. Dette gir ingen økt trafikk til sentrum, og kan tvert om bidra til å beslaglegge verdifulle butikklokaler som kunne stimulert livet mellom husene i sentrum. For sentrumsområdene er det enn videre en robust målsetting fremkommet i bysatellitten at man i størst mulig grad bør betrakte byen ut fra et 24-timers perspektiv. Vi kan ikke se at forlaget om showroom i sentrum slik det her er formulert slutter opp om dette. Vi ønsker enn videre å gi ytterligere et innspill om at de tiltakene som må igangsettes for å stimulere tradisjonell byhandel må kretse omkring opplevelsen av byen. Tiltak som foreslås kan derfor eksempelvis sees i lys av følgende spørsmål fra et gårdeier/ butikkeierperspektiv: «Hva ville kundene ha savnet om vi stengte i morgen?». Idet netthandel i seg selv ivaretar produktetterspørselen, bør svaret på spørsmålet som skal danne utgangspunkt for tiltak, nettopp ikke være et produkt. Tønsberg Næringsforening Eli K. Saastad Daglig leder Tønsberg Sentrum Cecilie B. Sørumshagen Daglig leder - 6 -

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 12.12.2016 5-2016 46/16 Overordnet styringsgruppe 20.12.2016 5-2016 46/16 Parter i bypakken etter 1.1.2017

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Vår ref. 17/22914 17/2043-1 / Saksbehandler: Tore Rolf Lund Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Administrasjonens forslag 1. Formannskapet i Horten kommune vil i hovedsak støtte forslaget

Detaljer

Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling

Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling Linda Lomeland Vestfold Fylkeskommune DET URBANE FYLKET Hvorfor arealpolitikk? HVORDAN og HVA? EVALUERINGEN AV RPBA Tankegangen og prinsippene i PRBA påvirker

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/1863-8 Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 26/17 15.03.2017 Formannskapet 45/17 16.03.2017 Komite

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for Ramfjord

Forslag til planprogram for kommunedelplan for Ramfjord Forslag til planprogram for kommunedelplan for Ramfjord Innledning Kommuneplanens arealdel for distriktet 2008-2018 blei vedtatt i kommunestyret i juni 2008. Planen oppfattes fortsatt som aktuell, med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe. Arkivsak-dok. 201314604-31 Arkivkode ---/L04 Saksbehandler Linda Lomeland Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 04.03.2015 19/15 Fylkestinget 12.03.2015 Bypakke Tønsbergregionen.

Detaljer

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad 10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup

Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup Brønnøy kommune Sør-Helgeland Regionsenteret Tema Bygget på kyst, sjø og trafikk Brønnøysundet, Storgata og havnegata Befolkningsutvikling

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde

Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde Revidert 19.02.15 (ÅDT): 12000 Kollektiv Sykkel Presterød, Teie, Tjøme og Hogsnes Fastlandsforbindelse Bompenge Fartsgrense: 30 km/t Oversiktskart Beskrivelse

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Høringsinnspill planprogram samfunndel: Det vises til mottatt publisert Kommuneplan Samfunnsdelen, med høringsfrist

Høringsinnspill planprogram samfunndel: Det vises til mottatt publisert Kommuneplan Samfunnsdelen, med høringsfrist Tønsberg, 10.01.14 Høringsinnspill planprogram samfunndel: Innledning Det vises til mottatt publisert Kommuneplan Samfunnsdelen, med høringsfrist 10.01.2014. Vi viser innledningsvis til tidligere innsendt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe. Nøtterøy kommune JournalpostID: 15/3413 Arkiv: FE-016, FA-N10 Saksbehandler: Per Ole Bing-Jacobsen, Telefon: 33 40 21 98 Rådmannen Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 19.03.2014 015/14 Kommunestyret 26.03.2014 011/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 19.03.2014 015/14 Kommunestyret 26.03.2014 011/14 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/4597 Arkiv: FE-016, FA-N10 Saksbehandler: Per Ole Bing-Jacobsen, Telefon: 33 40 21 98 Organisering av Bypakke Tønsbergregionen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune Kulturminner i by- & stedsutvikling Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at

Detaljer

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK Byrådssak 329/15 Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK-03-201500990-205 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune v/fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Vekst og bosettingsmønster 2

Vekst og bosettingsmønster 2 Fakta om 9-kommunesamarbeidet Grunnlaget for 9-kommunesamarbeidet ble lagt i 1997. Intensjonen med samarbeidet ligger i å møte både dagens og morgendagens krav i en tid hvor kommuneøkonomien er presset,

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Hans Sperre Eiendom AS

Hans Sperre Eiendom AS 1 Hans Sperre Eiendom AS Forespørsel om detaljregulering for Kvartal 40 25. april 2014 Prosjektnummer: 12310 2 DETALJREGULERING FOR KVARTAL 40 FORESPØRSEL OM REGULERING Vi viser til møte med administrasjonen

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Hva er nytt og hvorfor? Maylinn Stomperud, Planavdelingen Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2015, Elverum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1.

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1. Byrådssak 1526 /13 Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene 69000000 Vågsbunnen, 16040000 Vågen, kaiene og Bryggen og 4620000 Marken. 1. gangs høring UHSA ESARK-5120-201302469-23 Hva saken gjelder:

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering overordnet styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering overordnet styringsgruppe. Side 1 av 10 Tjøme kommune JournalpostID: 15/1586 Saksbehandler: Gunnar E. Rougnø, telefon: 33 06 78 82 Plan teknikk og miljø Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg

Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg 2013 Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg Vedtatt av Hovedutvalg for Samferdsel, Areal og miljø den 04.12.12 Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen Vestfold Fylkeskommune 01.01.2013

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Organisering av bypakke for Tønsberg-regionen

Organisering av bypakke for Tønsberg-regionen 16/14Arkivsakdok. Arkivkode Saksbehandler 201100965-43 ---/L01 Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.04.2014 16/14 Fylkestinget 30.04.2014 20/14 Organisering

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS ROLLE

FYLKESKOMMUNENS ROLLE FYLKESKOMMUNENS ROLLE Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale Faglig bakgrunn På privaten Agenda Kort introduksjon av dagens ordning med bomfinansiering Bymiljøavtale: Bakgrunn / status Utfordringer Fylkeskommunens

Detaljer

Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg Kurs om reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Erfaringer med ny PBL og arbeidet med reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Plan-

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen - Interkommunal plan for ny Nøtterøyforbindelse - Organisering styringsgruppe

Bypakke Tønsbergregionen - Interkommunal plan for ny Nøtterøyforbindelse - Organisering styringsgruppe Side 1 av 11 Tønsberg kommune JournalpostID 14/61538 Saksbehandler: Elisabet Finne, telefon: Kommuneutvikling Bypakke Tønsbergregionen - Interkommunal plan for ny Nøtterøyforbindelse - Organisering styringsgruppe

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE 01 02 03 04 05 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Søknad om rammetillatelse med

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 17.10.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Formannskapet Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/2505 - L01

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT OMRÅDEREGULERINGSPLANER 23.12.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan- og bygningsloven Viktigste målsetting: Fremme bærekraftig utvikling Plandelen Kommunal planlegging har til formål å legge

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune. Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune. Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Strategi for å bruke utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Oslo 24. november 2011 Utbyggingsprogram som styringsverktøy Utfordringer og erfaringer Sentral beliggenhet

Detaljer