Historien bak Tekna VitAlt. av Harald Smedal

Transkript

1 Historien bak Tekna VitAlt av Harald Smedal November

2 Historien bak Tekna VitAlt Som landets ledende organisasjon innenfor teknologi og naturvitenskap har Tekna overtatt det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt for videre utvikling og drift. Her er litt om den spennende, og kronglete, veien frem dit. Grunnleggende idé Kunnskap er alfa og omega for å lykkes i yrke og arbeidsliv, og kunnskapen finnes som oftest ett eller annet sted: Noen vet og kan. Effektiv formidling mellom deg som har behov for å supplere din kunnskap, og alle de som kan tilby deg relevant kunnskap, blir stadig viktigere. I formidlingen av varer og tjenester er markedsføring blitt det vanligste handlingsmønster. I tilknytning til formidling av kunnskap er imidlertid markedsføring dårlig egnet som grunnlag for effektiv samhandling. Om alle tilbydere av kompetanse skulle øke sin markedsføringsinnsats i håp om å nå frem til akku rat deg når du kunne ha bruk for akkurat deres kunnskap, ville hele systemet gå i metning på brukersiden. Langt mer effektivt vil det være om du som bru ker, når du har behov, raskt og enkelt kan finne frem til de rette kilder. Da slipper du å sløse med tid og ressurser på å løse problemer som andre allerede har løst, og på å finne opp det som allerede er funnet opp. Her er det største potensial for rasjonalisering og effektivisering i vårt samfunns- og næringsliv. Tradisjonelt er det biblioteksystemene som har håndtert lagring og gjenfinning av informasjon, og heldigvis er det også kommet gode digitale verktøy som setter brukeren i fokus. Her er Google det mest kjente, men spiren til Tekna VitAlt ble sådd lenge før Google var påtenkt. Fra tanker til handlinger: Erfaringsbakgrunn for utviklingen av Tekna VitAlt Etter økonomisk grunnutdanning ved NHH hadde jeg yrkeserfaring fra både liten gründerbedrift og større industribedrift, og dessuten flere år ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, nå SINTEF Oslo. Der spente oppgavene fra markedsføring av forsknings kompetanse til investerings- og markedsanalyser knyttet til tekniske utviklings prosjekter. Også etablering av nye bedrifter på basis av forskningsresultater ga spennende utfordringer. Nær nabo til SI var Norsk Senter for Informatikk, NSI, som skulle gjøre oppdatert informasjon fra verdens ledende kunn skapskilder tilgjengelig for norsk næringsliv. De tilbød avanserte bibliotektjenester, og et av produktene var Artikkel- Indeks, med korte referat av artikler fra utvalgte tidsskrifter. Artikkel-Indeks, og senere Olje Indeks og Ship Abstracts, var basert på Polydoc, et databasesystem for lagring av, og søking i, store informasjonsmengder i fritekst. For Artikkel-Indeks påtok jeg meg å referere artikler fra bl.a. Harvard Business Review, Sales Management, Arbeidsgiveren og Norges Industri. Hvert referat var på noen ganske få linjer, og med fem nøkkelord/søkeord. Hvert år kom en Generalindeks med alle årets nøkkelord. Med dette unike verktøyet kunne alle på enkelt vis hold e seg oppdatert innen relevante fagområder og bransjer, fra ledende tidsskrifter verden over. Men da nasjonen Norge ble rikere, hadde vi dessverre ikke lenger råd til å opprettholde denne type tjenester, og alle ble lagt ned. UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivil ingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til en nyskapning for næringsutvikling i Hordaland med Bergen og Sogn og Fjordane: Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. På den tiden var næringsutvikling nærmest ensbetydende med bygging av industri bygg rundt om i kommu nene, men UNV fikk kompe tanse som arbeidsfelt. Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV i sin veiled ning være et bindeledd mellom be driftene som kunn skapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunn skapsmiljø. Selv var jeg så heldig å få lede etableringen og ut viklingen av dette kom pe tanseorganet for Vest landet. Å gi veiledning til alle typer bedrifter, i alle bransjer og innen alle fagområder, var en umulig oppgave. Som profil for UNV valgte vi derfor å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. I utviklingen av denne profilen som effektiv veileder og nettverksbygger valgte vi NSI-verktøyene Artikkel-Indeks og Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. Denne kombinasjo nen av lett søkbare eks terne kilder og egen erfarings- 2

3 base, viste seg å bli et nyttig verk tøy i den mang slungne vei lednings virk som heten. Les mer om UNV i ved legg, s. 7. For å dele denne nettverkskunnskapen med andre skrev jeg, sammen med Sverre Haveraaen ved CMI, i 1972 Informasjonshåndboken Nærings l ivets Hvem Vet Hva. Den ble utgitt på Inge niørforlaget, og var det første opp slags verk av sitt slag i Norge. Dette var også den første spede begynnelse på det som senere ble utviklet til Tekn a VitAlt. Neste trinn i utviklingen var et samarbeidsprosjekt mellom UNV, CMI og Institutt for Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Det ble kalt USIS, for Utviklingsselskapets Sekundær Informasjons System, og ble en slags forløper for Tekna Vit Alt. Kompetansen ved et bredt spekter av bl.a. forskergrupper ved insti tutter, uni versitet og høgskoler, organisa sjoner og offentlige eta ter, ble beskrevet ved en rekk e rele vante søkeord. Databasen lå på den store maskinen UNI VAC 1110 ved UiB, og kunne søkes i ved opp ringt linje via en spesiell tele fon med høreklokker som telefonrøret ble lagt i. Spørsmål fra bedriftene ble så kodet med relevante søkeord, og ut kom en matrise som viste hvilke kunnskapskilder som var best egnet for ved kommende bruker. Les mer om USIS >> Eksemplene er mange på at kopling mel lom bedrift og forsk ning, ut fra bedriftens behov, ga frukt bare resultater. UNV tok også ini tiativ til Norges første opp lærings pro - gram for bedriftsetab lerere: Løft deg selv etter håret og start egen bedrift. Også her var effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og kompetanse et viktig element. Med bakgrun n fra bl.a. Hår løfter prosjek tet og annen kunnskapsbasert veiled ning i UNV, har jeg vært fødsels hjelper for flere hundre be drif ter. Etter UNV-perioden Oppslagsverket Infoguiden Fra 1983 til 1993 jobbet jeg som selv stendig konsu lent på landsbasis, hovedsakelig med utvikling for næringssvake kommuner, omstil l ing på ensidige industri steder, og offentlig finansierte bedrifts utvik lings program mer. Også i denne fasen var nettverk og erfaringsbase under sta dig utvik ling. Frem til 2003 var jeg så leder for det regionale næ rings - selskapet Akti Vest for Sund, Fjell og Øygarden vest for Bergen. 3

4 I 1995 skrev jeg boken Infoguiden din veiviser i den offentlige og private informasjonsjungelen, som ble utgitt av TI-forlaget på Teknologisk Institutt. Det var et omfattende verk på nær 200 sider, med oversikt over håndbøker, oppslagsverk og kunnskapskilder innen både offentlig og privat sektor. Det omfattet både informasjons- og service organer, forskning og konsulenttjenester, utviklingsprogrammer og finansierings kilder, bib lio - tek og informa sjons databaser. VitAlt AS selskap for oppdatert og utvidet versjon av Infoguiden, digitalt En bok som Infoguiden ble raskt foreldet, og for oppdatering var det naturlig å velge en digital løsning. Sammen med datagründerne Lindgren Media på Sotra ble grunnlaget lagt i 1998 for det som skulle bli det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt. Det ble satset på en klart brukerorientert profil, med fokus på bedriftenes og etablerernes praktiske problemstillinger. Her skulle brukerne få enkel og kortfattet veiledning på direkten, og dessuten et stort spekter av lenker til supplerende kilder for informasjon og kompetanse. Med sikte på samarbeid om videre utvikling og kommersialisering av prosjektet tok jeg kontakt med et stort antall bedrifter, banker og offentlige utviklingsorganer, men forgjeves. Med familie og venner etablerte jeg derfor i januar 2000 selskapet VitAlt AS, og det digitale veiledningsverktøyet www. vitalt.no kom på nettet like etterpå. Med utmerket bistand på design og teknisk utvikling fra gründer Lars Schlanbusch ble så VitAlt utviklet til Norges mest omfattende nettbaserte veiledningsverktøy, som supplement til offent lige BEDIN. I starten skjedde kartlegging av informasjonskilder mye fra brosjyrer, kataloger og årsberetninger m.v., men etter hvert i økende grad også fra digitale kilder. Markedsføring skjedde i hovedsak via epost til rele vante brukergrupper innen næringsliv, undervis ning, forvaltning og veiledningsvirksomhet. Ved å poengtere at VitAlt var et generelt og omfattende verktøy som ikke konkurrerte med noen, men tvert i mot ville bidra til at brukere lettere ville finne frem til relevante tilbydere, kom tallet på eksterne kilder som lenket til VitAlt opp i over 300. Dette bidro både til høyere besøkstall og bedre score hos Google. I 2008 hadde VitAlt besøkende pr. måned, og var blant 10 på topp hos Google ved mange av de relevante søkekombinasjonene. Dermed var VitAlt posisjonert som seriøs og vel ansett aktø r i kompetansemarkedet, og interessant for gode bedrifter som ville profilere seg overfor et bredt spekter av brukere. Vår egen kapasitet for aktivt salg av annonser var begrenset, men med priser på kr på forsiden og kr på tema- og bransjesidene greide vi å få en fornuftig dekning av de direkte kostnader. Ukentlig sjekket et canadisk selskap alle lenker i databasen. For å opprett holde VitAlt som en levende og attraktiv tjeneste tok vi med aktuelle nyhetstips fra et stort antall aktører, både offentlige og private. For videre utvikling og drift av virksomheten ble det etter hvert aktuelt å søke etter en større, kompetent og langsiktig sam arbeidspartner, og i januar 2010 overtok Tekna rettighetene til VitAlt. Dermed ble Tekna VitAlt født. Vedlegg 1. Historien bak Tekna VitAlt Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UNV, ved Harald Smedal 2. Om USIS, ved Sverre Haveraaen 4

5 VitAlt på nettet fra startet av 2000-tallet Tekna VitAlt i ny drakt etter overtakelse av Tekna i

6 Historien bak Tekna VitAlt og UNV Vedlegg 1 UNV som basisorganisasjon bak utviklingen av Tekna VitAlt Harald Smedal UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivilingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til etablering av Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. Kunnskap skulle være det primære satsingsområde, og for næringsutvikling var et slikt hovedfokus noe nytt. Selskapet ble etablert som medlems organisasjon for Horda land med Bergen og Sogn og Fjordane, og med tre hoved grupper medlemmer: Næringslivet, med alle typer bedrif ter i alle bransjer, både store og små Offentlig forvaltning, med fylkene og praktisk talt alle kommunene Forskning, med universitet og høgskoler og frie institutter Dessuten fikk vi som medlemmer et stort antall privatpersoner med spesiell interesse for næringsutvikling. Et overordnet mål for UNV var å: a) Være en utviklingsstimulerende faktor for landsdelens næringsliv b) Være det naturlige sted for næringsliv og forvaltning å henvende seg når man søker informasjon/kunnskap og ikke vet hvorfra og hvordan. Som hovedstrategi for å nå dette målet, ville UNV bl.a. sikte mot å: a) Være mer orientert mot muligheter enn mot problemer b) Være viten- og informasjonsformidler og effektivt veilede til opplysning og fagkunnskap c) Være initiativtaker til nye prosjekter som er aktivitetsfremmende for næringslivet Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV spesielt være et bindeledd mellom bedriftene som kunnskapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunnskapsmiljø. Virksomheten var i hovedsak todelt: Bedrifts-/etablererveiledning Prosjekter For alle disse relasjoner var det viktig å utvikle gode nettverk til alle de kunnskapsressurser som nærings livet kunne dra nytte av. For å skaffe oss oversikt valgte vi NSIverktøyet Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. UNV abonnerte på Artikkel-Indeks, og brukte dessuten Polydoc til å registrere både egne oppdrag og vår samling av litteratur, brosjyrer og rapporter m.v. Denne kombinasjonen av lett søkbare eksterne kilder og egen erfaringsbase ble et nyttig verktøy i den mangslungne virksomheten. I tillegg til å ha gode søkesystemer for raskt å kunne finne frem i det store mangfold av kompetanse ressurser, var UNV også kontaktorgan på Vestlandet for statlige tjenester som Eksport rådet, Industrifondet, Håndverks- og småindustrifondet og Statens Vei ledningskontor for Oppfinnere. Veiledningen For veiledningen valgte UNV som profil å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. UNV hadde veiledningsoppdrag i året, om alle aktuelle problemstillinger for både små og store bedrifter, og her er mange eksempler på fruktbare resultater fra kopling mellom bedrift og forskning, ut fra bedriftens behov. Selv med relativt beskjeden egen innsats kunne vi med henvisning til relevante kunnskapskilder hjelpe bedriftene til å spare både tid og ressurser, og til å finne bedre løsninger. Erfaringene fra den løpende veiledningstjenesten viste klart at når små og mellomstore be drifter møter nye og krevende problemstillinger, har de et stort behov for mer effektiv tilgang til relevant informasjon og kompetanse. Dette ble ytterligere dokumentert i resultatene fra UNV-prosjektet Bedriftsbesøk Bedrifts analyse. På dette grunnlag etablerte Industridepartementet i 1978 en landsomfattende INKO-tjeneste (Informasjon og KOntaktformidling) for mindre og mellomstore bedrifter. Bevilgningen skulle dekke fire stillinger pr. fylke: tre veiledere og en sekretær. Som pioner innen denne type tjenester gikk bevilg ningen for Hordaland til UNV. Hordaland hadde imidlertid allerede en desentralisert struktur med regionale næringsselskap for bedriftsveiledning og næringsutvikling. I samråd med industrikonsulenten i fylket ble det derfor bestemt at UNV skulle få finansiert en veilederstilling som koordinator for INKO-tjenesten, mens resten av midlene ble fordelt på de regionale selskapene, som jo hadde enda bedre nærkontakt med sine bedrifter. Eksempel på veiledningsoppdrag: Brødrene AA Båtbyggeri, Hyen i Nordfjord, var en av Norge s ledend e byggere av stabile hurtiggående trebåter for bl.a. legeskyss og skoleruter. Da plast alderen kom med glassfiberarmert polyester var de noe skeptiske: krabbeskall. Men så meldte internasjonale båttidsskrift 6

7 er om en ny konstruksjonsmåte basert på sandwich: to krabbeskall med honeycomb strukturplast mellom. Dette syntes mer interessant, og Olav AA spurte UNV om det var noen i Norge som kunne noe om sandwich. Etter et raskt søk fant vi at dosent Agnar Renolen ved NTH SINTEF var Norges nr. 1 på dette feltet, og vi ringte ham og introduserte både problemstillingen og bedriften. Responsen var umiddelbart positiv. Å få jobbe med en slik bedrift i praksis var svært interessant for forskeren. Denne enkle kontaktformidlingen var starten på et nært samarbeid som har gitt grunnlag for utvikling av revolusjonerende to skrogs båttyper med selvbærende skrog uten tradisjonell spanting, og med vannjet motorer i begge skrog. I samarbeid med bl.a. NTNU-miljøet og Marintek har bedriften de senere år gått over til carbonsandwich som gir enda bedre forhold mellom vekt og styrke, og Brødrene AA er nå blitt en av verdens ledende innen produksjon av hurtiggående passasjerbåter. Prosjekter og Rådgivende Utvalg Årene fra 1970 og utover ble en svært interessant og viktig periode på Vestlandet: oljealderen begynner, havbruk/fiskeoppdrett tar av, vi får en hurtigbåtrevolusjon på kysten, dataalderen kommer for fullt, og nye materialer og konstruksjonsteknikker får innpass. Som kunnskapsorganisasjon og nettverksbygger ble UNV pioner på flere av disse områdene, og tok initiativ til en lang rekke prosjekter. Senior Service Tidligere bedriftsledere stilte sin kunnskap, erfaring og nettverk til disposisjon, og dette viste seg særlig nyt tig for unge ledere og etablerere. Aktuelle tema var bl.a. generasjonsskifte og overtakelse, finansiering og økonomistyring, produktutvikling og kvalitetssikring, markedsføring og leveringskontrakter. Rådgivende utvalg Med åpne kanaler til kunnskapsrike mennesker med engasjement for næringsutvikling hadde selskapet gode forutsetninger for å etablere Rådgivende Utvalg innen aktuelle nyskapingsområder. Rådgivende Utvalg for Sjøverts Kommunikasjon er et slikt eksempel. Kommandørkaptein Harald Henriksen i Sjøforsvaret, konstruktøren av bl.a. de lange slanke hurtiggående kanonbåtene, hadde kommet på den idé å kappe skroget på langs Last ned Godt å vite, nr >> og flytte de to skrogdelene noen meter fra hverandre. Dette kunne bli et interessant alternativ til hydrofoilbåtene, som hadde vist seg ikke å være ideelle for våre forhold langs kysten. Med i dette Råd givende Utvalg var bl.a. skips teknisk konsulent K.A. Giæver-Enger og lederne for de to fylkesrede riene Hardanger Sunnhord landske Damp skips selskap og Fyl kesbaatane i Sogn og Fjordane. Ideen fra Henriksen ble konkretisert i detaljerte tegninger og beregninger, og Wester moen Verft i Mandal (nå Umoe) utarbeidet tilbud på bygging. Både i Forsknings rådet og i rederier flest var det heller laber interesse for en slik merkelig nyskaping, men direk tør Joha n Lavik i Fylkesbaatane tok sjansen og kontra herte Norges første Westamaran. Denne båten, som har revo lusjo nert hurtig båt - trafik ken i Norge, hadde sin jomfrutur fra Bergen til Florø med UNVs års møte del take re våren Prosjektet USIS Prosjektet USIS, som mer direkte er forløperen til Tekn a Vit- Alt, er nærmere beskrevet i et separat vedlegg ved sivilingeniør Sverre Haveraaen (lenke til dette) og i artikkel av leder for prosjektets styringsgruppe, professor Svein Nordbotten: USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENSØKER OG VITENKILDE >> 7

8 Av de 25 som deltok på prosjektets 4 helgesamlinger, med arbeids- og veiledningsperioder imellom, var det 20 som etablerte ny virksomhet. Et mer kompakt etablererseminar og ekstra bistand til andre som ikke kom med i hovedprosjektet, resulterte i ytterligere 12 etableringer. Noen av deltakerne kom til at prosjektet ikke var liv laga, også det et nyttig resultat. Dette pionerprosjektet, som er grundig beskrevet i to rapporter, la grunnlaget for mye av den etablerer opplæring som senere er utviklet i både skoleverket og organisasjoner. Hårløfterprosjektet Etablerere starter en spesiell type bedrifter, som nær mest pr. definisjon stadig vil møte nye utfordringer som ligger utenfor egen kompetanse. De har derfor særlig behov for å kunne trekke på informasjon og kunnskap fra kilder også utenfor egne sirkler. Veiledning for et stort antall etablerere, med deres mangfold av problemstillinger, hadde avdekket et stort behov for bedre opplæring av slike nyskapere. Derfor lanserte UNV i 1979 Norges aller første opp læringsprogram for gründere. Vi søkte etter 25 mennesker som ville løfte seg selv etter håret og starte egen bedrift, det såkalte Hårløfterprosjektet. 300 personer meldte sin interesse, og 126 ble intervjuet. Årsmøter Av en medlemsmasse på deltok gjerne på UNVs årsmøter. Disse ble holdt på forskjellige steder rundt om i de to fylkene, og dermed fikk deltakerne førstehåndskjennskap til viktige miljøer på hele Vestlandet. I det faglige programmet var det mye fokus på praktiske resultater fra forskningsbaserte prosjekter, og dessuten ble vi kjent med spennende bedrifter fra regionen. Årsmøtene viste seg å bli en unik type møteplass, et levende og nyttig nettverksforum for alle kategorier, fra store og små bedrifter og gründere, til politikere og byråkrater, forskere og finansfolk. Det uformelle samværet mellom brukere og tilbydere av kunnskap åpnet for nye interessante kontaktkanaler og samarbeidsformer. Avvikling Erfaring og nettverk fra UNV ga et godt grunnlag da jeg i 1983 gikk over i privat veiledningsvirksomhet og etablerte konsulentselskapet Ressursutvikling AS, som etter hvert også ble morselskap for VitAlt AS. På 1990-tallet ble UNV fusjonert med Bergen Forsk ningsstiftelse til Vestlandsutvikling, som etter få år ble nedlagt og virksomhetens funksjoner overtatt av fylkeskommunale organer. 8

9 USIS hvem vet hva, kan hva? Vedlegg 2 Sverre Haveraaen Grunntanke Formålet med USIS var å effektivisere formidling av personlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, til spørrere. Tre grupper av personer har spesiell betydning for USISsystemet: Spørrer (vitensøker) Den som har behov for bistand. Vitenkilde faggruppe, person, kontor osv. ved institutter, organisasjoner, offentlige etater, service-organer, konsulentfirmaer, bedrifter osv. Formidler Den som er i stand til å kople spørreren til den rette vitenkilden. Formidlerens innsikt og tanke må være vendt både mot spørrer og mot vitenkilde (Janusansikt). Professor Svein Nordbotten har skrevet en artikkel om USISsystemet, med eksempel på bruk. Bevilgningene Norges Teknisk-Naturvitenskapelige kr Forskningsråd NTNF Statens informasjonstjeneste kr Distriktenes utbyggingsfond DU kr Statens Teknologiske Institutt STI kr Norsk Produktivitetsinstitutt kr Bevilget kr Egeninnsats (styringskomitémedlemmer, ca kr vitenkilder, testbrukere) kr Nær på alle bevilgningene gikk til utviklingsarbeid. For å anskueliggjøre beløpene har jeg antatt at, om samme timetall skulle vært utført i dag etter Teknas lønnsstatistikk for medlemmer med 10 års praksis, ville det se slik ut. Forholdet mellom gjennomsnittslønn i 1977 og 2011 er 5,28. Det betyr at bevilgningene kr i 2011-kroner måtte vært kr Tross iherdig innsats var det umulig å få tilstrekkelig økonomisk støtte til å videreutvikle USIS til kommersiell drift, ca kr Ordinær drift ville blitt selvfinansierende, ca kr årlig. Fremdrift USIS var et et datamaskinstøttet, online system. Søkingen skjedde på stikkord, idet hver vitenskilde var beskrevet med opp til 30 stikkord. Utviklingsarbeidet skjedde i samarbeid mellom tre institusjoner i : UNV = Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UiB/IFI = Universitetet i bergen/institutt for Informasjonsvitenskap CMI/ANT = Chr. Michelsens Institutt/Avdeling for Naturvitenskap og Teknologi USIS = UNVs Sekundær-Informasjons-System Styringskomité og prosjektledelse USIS-prosjektet ble ledet av en styringskomité. Professor Svein Nordbotten, UiB/IFI, var styreleder til 1979 (da han fikk FNoppdrag i New York), deretter direktør Harald Smedal, UNV. Prosjektleder var sivilingeniør Sverre Haveraaen, CMI/ANT. Nøkkeldata Da USIS-prosjektet ble avsluttet i 1981, var status slik: Datagrunnlaget 764 institusjoner vitenkilder Fordelt slik: FoU (teknisk-naturvitenskapelig) 500 Organisasjoner, osv. 450 Statlige organer 700 Stikkord (emneord): , derav forskjellige. 9

10 Testbrukere 13 i Norge (UNV, STI, DU, SMI/ANT, NTHB, Industriøkonomisk Institutt, Informasjonssentret i Narvik, Stavanger kommune, m.fl.) 1 i Sverige (Nordforsk) Noen publikasjoner Erfaringer fra en desentralisert informasjons- og veiledningstjeneste Norsk Produktivitetsinstitutt, Informasjonsbulletin, 1. nov. 1974, 13 sider, av Harald Smedal og Sverre Haveraaen USIS et formidlingssystem for den personlige viten hos faggrupper in institutter, etater og organisasjoner USIS EDB-basert system for vitenformidling Synopsis, Nr. 4, september 1976, 5 sider av Sverre Haveraaen og Kjell Kloster USIS Kontaktformidling for næringslivet via edb Teknisk Ukeblad, nr. 28, 30. juni 1977, 2 sider, av Ivar Hjelmevik USIS Den vitentørstes oase eller en luftspeiling? Ajour F og T, nr , 2 sider, av Sverre Haveraaen USIS et system for formidling av kontakt mellom vitensøker og vitenkilde UiBs populærvitenskapelige serie Godt å vite, nr. 9, 1977, 8 sider, av professor Svein Nordbotten, Institutt for informasjonsvitenskap Last ned Godt å vite, nr >> Foredrag og demonstrasjoner USIS skulle være et landsomfattende system. En rekke foredrag og demonstrasjoner ble holdt av styrings komiteens medlemmer og prosjektmedarbeidere: UNVs årsmøter NTNF-seminarer NTH Biblioteket Riksbibliotekrådets møte Norsk Journalisthøgskole Styrelsen för teknisk utveckling og Fondet til fremme av bransjeforskning, seminar Teknologidagene i Stavanger Bergens Tidende Handelsforeningen og Håndværks- og Industriforeningen Aviser: Intervjuer og referater fra foredrag Radio: Intervjuer Avsluttet men videreført Effektiv formidling av peresonlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hos de som var direkte involvert i USIS-prosjektet, og de som var blitt inspirert gjennom demonstrasjoner, foredrag, artikler. Først og fremst har Harald Smedal videreutviklet informasjonsformidling i praktisk bruk. Historien bak Tekna VitAlt (s. 2) Historien bak Tekna VitAlt og UNV (s. 6) 10