Historien bak Tekna VitAlt. av Harald Smedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien bak Tekna VitAlt. av Harald Smedal"

Transkript

1 Historien bak Tekna VitAlt av Harald Smedal November

2 Historien bak Tekna VitAlt Som landets ledende organisasjon innenfor teknologi og naturvitenskap har Tekna overtatt det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt for videre utvikling og drift. Her er litt om den spennende, og kronglete, veien frem dit. Grunnleggende idé Kunnskap er alfa og omega for å lykkes i yrke og arbeidsliv, og kunnskapen finnes som oftest ett eller annet sted: Noen vet og kan. Effektiv formidling mellom deg som har behov for å supplere din kunnskap, og alle de som kan tilby deg relevant kunnskap, blir stadig viktigere. I formidlingen av varer og tjenester er markedsføring blitt det vanligste handlingsmønster. I tilknytning til formidling av kunnskap er imidlertid markedsføring dårlig egnet som grunnlag for effektiv samhandling. Om alle tilbydere av kompetanse skulle øke sin markedsføringsinnsats i håp om å nå frem til akku rat deg når du kunne ha bruk for akkurat deres kunnskap, ville hele systemet gå i metning på brukersiden. Langt mer effektivt vil det være om du som bru ker, når du har behov, raskt og enkelt kan finne frem til de rette kilder. Da slipper du å sløse med tid og ressurser på å løse problemer som andre allerede har løst, og på å finne opp det som allerede er funnet opp. Her er det største potensial for rasjonalisering og effektivisering i vårt samfunns- og næringsliv. Tradisjonelt er det biblioteksystemene som har håndtert lagring og gjenfinning av informasjon, og heldigvis er det også kommet gode digitale verktøy som setter brukeren i fokus. Her er Google det mest kjente, men spiren til Tekna VitAlt ble sådd lenge før Google var påtenkt. Fra tanker til handlinger: Erfaringsbakgrunn for utviklingen av Tekna VitAlt Etter økonomisk grunnutdanning ved NHH hadde jeg yrkeserfaring fra både liten gründerbedrift og større industribedrift, og dessuten flere år ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, nå SINTEF Oslo. Der spente oppgavene fra markedsføring av forsknings kompetanse til investerings- og markedsanalyser knyttet til tekniske utviklings prosjekter. Også etablering av nye bedrifter på basis av forskningsresultater ga spennende utfordringer. Nær nabo til SI var Norsk Senter for Informatikk, NSI, som skulle gjøre oppdatert informasjon fra verdens ledende kunn skapskilder tilgjengelig for norsk næringsliv. De tilbød avanserte bibliotektjenester, og et av produktene var Artikkel- Indeks, med korte referat av artikler fra utvalgte tidsskrifter. Artikkel-Indeks, og senere Olje Indeks og Ship Abstracts, var basert på Polydoc, et databasesystem for lagring av, og søking i, store informasjonsmengder i fritekst. For Artikkel-Indeks påtok jeg meg å referere artikler fra bl.a. Harvard Business Review, Sales Management, Arbeidsgiveren og Norges Industri. Hvert referat var på noen ganske få linjer, og med fem nøkkelord/søkeord. Hvert år kom en Generalindeks med alle årets nøkkelord. Med dette unike verktøyet kunne alle på enkelt vis hold e seg oppdatert innen relevante fagområder og bransjer, fra ledende tidsskrifter verden over. Men da nasjonen Norge ble rikere, hadde vi dessverre ikke lenger råd til å opprettholde denne type tjenester, og alle ble lagt ned. UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivil ingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til en nyskapning for næringsutvikling i Hordaland med Bergen og Sogn og Fjordane: Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. På den tiden var næringsutvikling nærmest ensbetydende med bygging av industri bygg rundt om i kommu nene, men UNV fikk kompe tanse som arbeidsfelt. Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV i sin veiled ning være et bindeledd mellom be driftene som kunn skapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunn skapsmiljø. Selv var jeg så heldig å få lede etableringen og ut viklingen av dette kom pe tanseorganet for Vest landet. Å gi veiledning til alle typer bedrifter, i alle bransjer og innen alle fagområder, var en umulig oppgave. Som profil for UNV valgte vi derfor å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. I utviklingen av denne profilen som effektiv veileder og nettverksbygger valgte vi NSI-verktøyene Artikkel-Indeks og Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. Denne kombinasjo nen av lett søkbare eks terne kilder og egen erfarings- 2

3 base, viste seg å bli et nyttig verk tøy i den mang slungne vei lednings virk som heten. Les mer om UNV i ved legg, s. 7. For å dele denne nettverkskunnskapen med andre skrev jeg, sammen med Sverre Haveraaen ved CMI, i 1972 Informasjonshåndboken Nærings l ivets Hvem Vet Hva. Den ble utgitt på Inge niørforlaget, og var det første opp slags verk av sitt slag i Norge. Dette var også den første spede begynnelse på det som senere ble utviklet til Tekn a VitAlt. Neste trinn i utviklingen var et samarbeidsprosjekt mellom UNV, CMI og Institutt for Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Det ble kalt USIS, for Utviklingsselskapets Sekundær Informasjons System, og ble en slags forløper for Tekna Vit Alt. Kompetansen ved et bredt spekter av bl.a. forskergrupper ved insti tutter, uni versitet og høgskoler, organisa sjoner og offentlige eta ter, ble beskrevet ved en rekk e rele vante søkeord. Databasen lå på den store maskinen UNI VAC 1110 ved UiB, og kunne søkes i ved opp ringt linje via en spesiell tele fon med høreklokker som telefonrøret ble lagt i. Spørsmål fra bedriftene ble så kodet med relevante søkeord, og ut kom en matrise som viste hvilke kunnskapskilder som var best egnet for ved kommende bruker. Les mer om USIS >> Eksemplene er mange på at kopling mel lom bedrift og forsk ning, ut fra bedriftens behov, ga frukt bare resultater. UNV tok også ini tiativ til Norges første opp lærings pro - gram for bedriftsetab lerere: Løft deg selv etter håret og start egen bedrift. Også her var effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og kompetanse et viktig element. Med bakgrun n fra bl.a. Hår løfter prosjek tet og annen kunnskapsbasert veiled ning i UNV, har jeg vært fødsels hjelper for flere hundre be drif ter. Etter UNV-perioden Oppslagsverket Infoguiden Fra 1983 til 1993 jobbet jeg som selv stendig konsu lent på landsbasis, hovedsakelig med utvikling for næringssvake kommuner, omstil l ing på ensidige industri steder, og offentlig finansierte bedrifts utvik lings program mer. Også i denne fasen var nettverk og erfaringsbase under sta dig utvik ling. Frem til 2003 var jeg så leder for det regionale næ rings - selskapet Akti Vest for Sund, Fjell og Øygarden vest for Bergen. 3

4 I 1995 skrev jeg boken Infoguiden din veiviser i den offentlige og private informasjonsjungelen, som ble utgitt av TI-forlaget på Teknologisk Institutt. Det var et omfattende verk på nær 200 sider, med oversikt over håndbøker, oppslagsverk og kunnskapskilder innen både offentlig og privat sektor. Det omfattet både informasjons- og service organer, forskning og konsulenttjenester, utviklingsprogrammer og finansierings kilder, bib lio - tek og informa sjons databaser. VitAlt AS selskap for oppdatert og utvidet versjon av Infoguiden, digitalt En bok som Infoguiden ble raskt foreldet, og for oppdatering var det naturlig å velge en digital løsning. Sammen med datagründerne Lindgren Media på Sotra ble grunnlaget lagt i 1998 for det som skulle bli det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt. Det ble satset på en klart brukerorientert profil, med fokus på bedriftenes og etablerernes praktiske problemstillinger. Her skulle brukerne få enkel og kortfattet veiledning på direkten, og dessuten et stort spekter av lenker til supplerende kilder for informasjon og kompetanse. Med sikte på samarbeid om videre utvikling og kommersialisering av prosjektet tok jeg kontakt med et stort antall bedrifter, banker og offentlige utviklingsorganer, men forgjeves. Med familie og venner etablerte jeg derfor i januar 2000 selskapet VitAlt AS, og det digitale veiledningsverktøyet www. vitalt.no kom på nettet like etterpå. Med utmerket bistand på design og teknisk utvikling fra gründer Lars Schlanbusch ble så VitAlt utviklet til Norges mest omfattende nettbaserte veiledningsverktøy, som supplement til offent lige BEDIN. I starten skjedde kartlegging av informasjonskilder mye fra brosjyrer, kataloger og årsberetninger m.v., men etter hvert i økende grad også fra digitale kilder. Markedsføring skjedde i hovedsak via epost til rele vante brukergrupper innen næringsliv, undervis ning, forvaltning og veiledningsvirksomhet. Ved å poengtere at VitAlt var et generelt og omfattende verktøy som ikke konkurrerte med noen, men tvert i mot ville bidra til at brukere lettere ville finne frem til relevante tilbydere, kom tallet på eksterne kilder som lenket til VitAlt opp i over 300. Dette bidro både til høyere besøkstall og bedre score hos Google. I 2008 hadde VitAlt besøkende pr. måned, og var blant 10 på topp hos Google ved mange av de relevante søkekombinasjonene. Dermed var VitAlt posisjonert som seriøs og vel ansett aktø r i kompetansemarkedet, og interessant for gode bedrifter som ville profilere seg overfor et bredt spekter av brukere. Vår egen kapasitet for aktivt salg av annonser var begrenset, men med priser på kr på forsiden og kr på tema- og bransjesidene greide vi å få en fornuftig dekning av de direkte kostnader. Ukentlig sjekket et canadisk selskap alle lenker i databasen. For å opprett holde VitAlt som en levende og attraktiv tjeneste tok vi med aktuelle nyhetstips fra et stort antall aktører, både offentlige og private. For videre utvikling og drift av virksomheten ble det etter hvert aktuelt å søke etter en større, kompetent og langsiktig sam arbeidspartner, og i januar 2010 overtok Tekna rettighetene til VitAlt. Dermed ble Tekna VitAlt født. Vedlegg 1. Historien bak Tekna VitAlt Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UNV, ved Harald Smedal 2. Om USIS, ved Sverre Haveraaen 4

5 VitAlt på nettet fra startet av 2000-tallet Tekna VitAlt i ny drakt etter overtakelse av Tekna i

6 Historien bak Tekna VitAlt og UNV Vedlegg 1 UNV som basisorganisasjon bak utviklingen av Tekna VitAlt Harald Smedal UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivilingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til etablering av Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. Kunnskap skulle være det primære satsingsområde, og for næringsutvikling var et slikt hovedfokus noe nytt. Selskapet ble etablert som medlems organisasjon for Horda land med Bergen og Sogn og Fjordane, og med tre hoved grupper medlemmer: Næringslivet, med alle typer bedrif ter i alle bransjer, både store og små Offentlig forvaltning, med fylkene og praktisk talt alle kommunene Forskning, med universitet og høgskoler og frie institutter Dessuten fikk vi som medlemmer et stort antall privatpersoner med spesiell interesse for næringsutvikling. Et overordnet mål for UNV var å: a) Være en utviklingsstimulerende faktor for landsdelens næringsliv b) Være det naturlige sted for næringsliv og forvaltning å henvende seg når man søker informasjon/kunnskap og ikke vet hvorfra og hvordan. Som hovedstrategi for å nå dette målet, ville UNV bl.a. sikte mot å: a) Være mer orientert mot muligheter enn mot problemer b) Være viten- og informasjonsformidler og effektivt veilede til opplysning og fagkunnskap c) Være initiativtaker til nye prosjekter som er aktivitetsfremmende for næringslivet Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV spesielt være et bindeledd mellom bedriftene som kunnskapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunnskapsmiljø. Virksomheten var i hovedsak todelt: Bedrifts-/etablererveiledning Prosjekter For alle disse relasjoner var det viktig å utvikle gode nettverk til alle de kunnskapsressurser som nærings livet kunne dra nytte av. For å skaffe oss oversikt valgte vi NSIverktøyet Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. UNV abonnerte på Artikkel-Indeks, og brukte dessuten Polydoc til å registrere både egne oppdrag og vår samling av litteratur, brosjyrer og rapporter m.v. Denne kombinasjonen av lett søkbare eksterne kilder og egen erfaringsbase ble et nyttig verktøy i den mangslungne virksomheten. I tillegg til å ha gode søkesystemer for raskt å kunne finne frem i det store mangfold av kompetanse ressurser, var UNV også kontaktorgan på Vestlandet for statlige tjenester som Eksport rådet, Industrifondet, Håndverks- og småindustrifondet og Statens Vei ledningskontor for Oppfinnere. Veiledningen For veiledningen valgte UNV som profil å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. UNV hadde veiledningsoppdrag i året, om alle aktuelle problemstillinger for både små og store bedrifter, og her er mange eksempler på fruktbare resultater fra kopling mellom bedrift og forskning, ut fra bedriftens behov. Selv med relativt beskjeden egen innsats kunne vi med henvisning til relevante kunnskapskilder hjelpe bedriftene til å spare både tid og ressurser, og til å finne bedre løsninger. Erfaringene fra den løpende veiledningstjenesten viste klart at når små og mellomstore be drifter møter nye og krevende problemstillinger, har de et stort behov for mer effektiv tilgang til relevant informasjon og kompetanse. Dette ble ytterligere dokumentert i resultatene fra UNV-prosjektet Bedriftsbesøk Bedrifts analyse. På dette grunnlag etablerte Industridepartementet i 1978 en landsomfattende INKO-tjeneste (Informasjon og KOntaktformidling) for mindre og mellomstore bedrifter. Bevilgningen skulle dekke fire stillinger pr. fylke: tre veiledere og en sekretær. Som pioner innen denne type tjenester gikk bevilg ningen for Hordaland til UNV. Hordaland hadde imidlertid allerede en desentralisert struktur med regionale næringsselskap for bedriftsveiledning og næringsutvikling. I samråd med industrikonsulenten i fylket ble det derfor bestemt at UNV skulle få finansiert en veilederstilling som koordinator for INKO-tjenesten, mens resten av midlene ble fordelt på de regionale selskapene, som jo hadde enda bedre nærkontakt med sine bedrifter. Eksempel på veiledningsoppdrag: Brødrene AA Båtbyggeri, Hyen i Nordfjord, var en av Norge s ledend e byggere av stabile hurtiggående trebåter for bl.a. legeskyss og skoleruter. Da plast alderen kom med glassfiberarmert polyester var de noe skeptiske: krabbeskall. Men så meldte internasjonale båttidsskrift 6

7 er om en ny konstruksjonsmåte basert på sandwich: to krabbeskall med honeycomb strukturplast mellom. Dette syntes mer interessant, og Olav AA spurte UNV om det var noen i Norge som kunne noe om sandwich. Etter et raskt søk fant vi at dosent Agnar Renolen ved NTH SINTEF var Norges nr. 1 på dette feltet, og vi ringte ham og introduserte både problemstillingen og bedriften. Responsen var umiddelbart positiv. Å få jobbe med en slik bedrift i praksis var svært interessant for forskeren. Denne enkle kontaktformidlingen var starten på et nært samarbeid som har gitt grunnlag for utvikling av revolusjonerende to skrogs båttyper med selvbærende skrog uten tradisjonell spanting, og med vannjet motorer i begge skrog. I samarbeid med bl.a. NTNU-miljøet og Marintek har bedriften de senere år gått over til carbonsandwich som gir enda bedre forhold mellom vekt og styrke, og Brødrene AA er nå blitt en av verdens ledende innen produksjon av hurtiggående passasjerbåter. Prosjekter og Rådgivende Utvalg Årene fra 1970 og utover ble en svært interessant og viktig periode på Vestlandet: oljealderen begynner, havbruk/fiskeoppdrett tar av, vi får en hurtigbåtrevolusjon på kysten, dataalderen kommer for fullt, og nye materialer og konstruksjonsteknikker får innpass. Som kunnskapsorganisasjon og nettverksbygger ble UNV pioner på flere av disse områdene, og tok initiativ til en lang rekke prosjekter. Senior Service Tidligere bedriftsledere stilte sin kunnskap, erfaring og nettverk til disposisjon, og dette viste seg særlig nyt tig for unge ledere og etablerere. Aktuelle tema var bl.a. generasjonsskifte og overtakelse, finansiering og økonomistyring, produktutvikling og kvalitetssikring, markedsføring og leveringskontrakter. Rådgivende utvalg Med åpne kanaler til kunnskapsrike mennesker med engasjement for næringsutvikling hadde selskapet gode forutsetninger for å etablere Rådgivende Utvalg innen aktuelle nyskapingsområder. Rådgivende Utvalg for Sjøverts Kommunikasjon er et slikt eksempel. Kommandørkaptein Harald Henriksen i Sjøforsvaret, konstruktøren av bl.a. de lange slanke hurtiggående kanonbåtene, hadde kommet på den idé å kappe skroget på langs Last ned Godt å vite, nr >> og flytte de to skrogdelene noen meter fra hverandre. Dette kunne bli et interessant alternativ til hydrofoilbåtene, som hadde vist seg ikke å være ideelle for våre forhold langs kysten. Med i dette Råd givende Utvalg var bl.a. skips teknisk konsulent K.A. Giæver-Enger og lederne for de to fylkesrede riene Hardanger Sunnhord landske Damp skips selskap og Fyl kesbaatane i Sogn og Fjordane. Ideen fra Henriksen ble konkretisert i detaljerte tegninger og beregninger, og Wester moen Verft i Mandal (nå Umoe) utarbeidet tilbud på bygging. Både i Forsknings rådet og i rederier flest var det heller laber interesse for en slik merkelig nyskaping, men direk tør Joha n Lavik i Fylkesbaatane tok sjansen og kontra herte Norges første Westamaran. Denne båten, som har revo lusjo nert hurtig båt - trafik ken i Norge, hadde sin jomfrutur fra Bergen til Florø med UNVs års møte del take re våren Prosjektet USIS Prosjektet USIS, som mer direkte er forløperen til Tekn a Vit- Alt, er nærmere beskrevet i et separat vedlegg ved sivilingeniør Sverre Haveraaen (lenke til dette) og i artikkel av leder for prosjektets styringsgruppe, professor Svein Nordbotten: USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENSØKER OG VITENKILDE >> 7

8 Av de 25 som deltok på prosjektets 4 helgesamlinger, med arbeids- og veiledningsperioder imellom, var det 20 som etablerte ny virksomhet. Et mer kompakt etablererseminar og ekstra bistand til andre som ikke kom med i hovedprosjektet, resulterte i ytterligere 12 etableringer. Noen av deltakerne kom til at prosjektet ikke var liv laga, også det et nyttig resultat. Dette pionerprosjektet, som er grundig beskrevet i to rapporter, la grunnlaget for mye av den etablerer opplæring som senere er utviklet i både skoleverket og organisasjoner. Hårløfterprosjektet Etablerere starter en spesiell type bedrifter, som nær mest pr. definisjon stadig vil møte nye utfordringer som ligger utenfor egen kompetanse. De har derfor særlig behov for å kunne trekke på informasjon og kunnskap fra kilder også utenfor egne sirkler. Veiledning for et stort antall etablerere, med deres mangfold av problemstillinger, hadde avdekket et stort behov for bedre opplæring av slike nyskapere. Derfor lanserte UNV i 1979 Norges aller første opp læringsprogram for gründere. Vi søkte etter 25 mennesker som ville løfte seg selv etter håret og starte egen bedrift, det såkalte Hårløfterprosjektet. 300 personer meldte sin interesse, og 126 ble intervjuet. Årsmøter Av en medlemsmasse på deltok gjerne på UNVs årsmøter. Disse ble holdt på forskjellige steder rundt om i de to fylkene, og dermed fikk deltakerne førstehåndskjennskap til viktige miljøer på hele Vestlandet. I det faglige programmet var det mye fokus på praktiske resultater fra forskningsbaserte prosjekter, og dessuten ble vi kjent med spennende bedrifter fra regionen. Årsmøtene viste seg å bli en unik type møteplass, et levende og nyttig nettverksforum for alle kategorier, fra store og små bedrifter og gründere, til politikere og byråkrater, forskere og finansfolk. Det uformelle samværet mellom brukere og tilbydere av kunnskap åpnet for nye interessante kontaktkanaler og samarbeidsformer. Avvikling Erfaring og nettverk fra UNV ga et godt grunnlag da jeg i 1983 gikk over i privat veiledningsvirksomhet og etablerte konsulentselskapet Ressursutvikling AS, som etter hvert også ble morselskap for VitAlt AS. På 1990-tallet ble UNV fusjonert med Bergen Forsk ningsstiftelse til Vestlandsutvikling, som etter få år ble nedlagt og virksomhetens funksjoner overtatt av fylkeskommunale organer. 8

9 USIS hvem vet hva, kan hva? Vedlegg 2 Sverre Haveraaen Grunntanke Formålet med USIS var å effektivisere formidling av personlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, til spørrere. Tre grupper av personer har spesiell betydning for USISsystemet: Spørrer (vitensøker) Den som har behov for bistand. Vitenkilde faggruppe, person, kontor osv. ved institutter, organisasjoner, offentlige etater, service-organer, konsulentfirmaer, bedrifter osv. Formidler Den som er i stand til å kople spørreren til den rette vitenkilden. Formidlerens innsikt og tanke må være vendt både mot spørrer og mot vitenkilde (Janusansikt). Professor Svein Nordbotten har skrevet en artikkel om USISsystemet, med eksempel på bruk. Bevilgningene Norges Teknisk-Naturvitenskapelige kr Forskningsråd NTNF Statens informasjonstjeneste kr Distriktenes utbyggingsfond DU kr Statens Teknologiske Institutt STI kr Norsk Produktivitetsinstitutt kr Bevilget kr Egeninnsats (styringskomitémedlemmer, ca kr vitenkilder, testbrukere) kr Nær på alle bevilgningene gikk til utviklingsarbeid. For å anskueliggjøre beløpene har jeg antatt at, om samme timetall skulle vært utført i dag etter Teknas lønnsstatistikk for medlemmer med 10 års praksis, ville det se slik ut. Forholdet mellom gjennomsnittslønn i 1977 og 2011 er 5,28. Det betyr at bevilgningene kr i 2011-kroner måtte vært kr Tross iherdig innsats var det umulig å få tilstrekkelig økonomisk støtte til å videreutvikle USIS til kommersiell drift, ca kr Ordinær drift ville blitt selvfinansierende, ca kr årlig. Fremdrift USIS var et et datamaskinstøttet, online system. Søkingen skjedde på stikkord, idet hver vitenskilde var beskrevet med opp til 30 stikkord. Utviklingsarbeidet skjedde i samarbeid mellom tre institusjoner i : UNV = Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UiB/IFI = Universitetet i bergen/institutt for Informasjonsvitenskap CMI/ANT = Chr. Michelsens Institutt/Avdeling for Naturvitenskap og Teknologi USIS = UNVs Sekundær-Informasjons-System Styringskomité og prosjektledelse USIS-prosjektet ble ledet av en styringskomité. Professor Svein Nordbotten, UiB/IFI, var styreleder til 1979 (da han fikk FNoppdrag i New York), deretter direktør Harald Smedal, UNV. Prosjektleder var sivilingeniør Sverre Haveraaen, CMI/ANT. Nøkkeldata Da USIS-prosjektet ble avsluttet i 1981, var status slik: Datagrunnlaget 764 institusjoner vitenkilder Fordelt slik: FoU (teknisk-naturvitenskapelig) 500 Organisasjoner, osv. 450 Statlige organer 700 Stikkord (emneord): , derav forskjellige. 9

10 Testbrukere 13 i Norge (UNV, STI, DU, SMI/ANT, NTHB, Industriøkonomisk Institutt, Informasjonssentret i Narvik, Stavanger kommune, m.fl.) 1 i Sverige (Nordforsk) Noen publikasjoner Erfaringer fra en desentralisert informasjons- og veiledningstjeneste Norsk Produktivitetsinstitutt, Informasjonsbulletin, 1. nov. 1974, 13 sider, av Harald Smedal og Sverre Haveraaen USIS et formidlingssystem for den personlige viten hos faggrupper in institutter, etater og organisasjoner USIS EDB-basert system for vitenformidling Synopsis, Nr. 4, september 1976, 5 sider av Sverre Haveraaen og Kjell Kloster USIS Kontaktformidling for næringslivet via edb Teknisk Ukeblad, nr. 28, 30. juni 1977, 2 sider, av Ivar Hjelmevik USIS Den vitentørstes oase eller en luftspeiling? Ajour F og T, nr , 2 sider, av Sverre Haveraaen USIS et system for formidling av kontakt mellom vitensøker og vitenkilde UiBs populærvitenskapelige serie Godt å vite, nr. 9, 1977, 8 sider, av professor Svein Nordbotten, Institutt for informasjonsvitenskap Last ned Godt å vite, nr >> Foredrag og demonstrasjoner USIS skulle være et landsomfattende system. En rekke foredrag og demonstrasjoner ble holdt av styrings komiteens medlemmer og prosjektmedarbeidere: UNVs årsmøter NTNF-seminarer NTH Biblioteket Riksbibliotekrådets møte Norsk Journalisthøgskole Styrelsen för teknisk utveckling og Fondet til fremme av bransjeforskning, seminar Teknologidagene i Stavanger Bergens Tidende Handelsforeningen og Håndværks- og Industriforeningen Aviser: Intervjuer og referater fra foredrag Radio: Intervjuer Avsluttet men videreført Effektiv formidling av peresonlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hos de som var direkte involvert i USIS-prosjektet, og de som var blitt inspirert gjennom demonstrasjoner, foredrag, artikler. Først og fremst har Harald Smedal videreutviklet informasjonsformidling i praktisk bruk. Historien bak Tekna VitAlt (s. 2) Historien bak Tekna VitAlt og UNV (s. 6) 10

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE o CL &it& POPULXCRVITENSKAPELIG SERIE USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE Av Professor Svein Nordbotten Institutt for informasjonsvitenskap Store kunnskapsmengder.

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) Marinteknisk Selskap inviterer sine medlemmer til FOREDRAG & ÅRSMØTE MED SERVERING Mandag 5. MAI 2008

Detaljer

«MOSSEREGIONEN - MEST ATTRAKTIV VED OSLOFJORDEN»

«MOSSEREGIONEN - MEST ATTRAKTIV VED OSLOFJORDEN» MOSSEREGIONENS NÆRINGSUTVIKLING AS «MOSSEREGIONEN - MEST ATTRAKTIV VED OSLOFJORDEN» Presentasjon av næringsutviklingsprosjektet Tirsdag 5.3.2013 Prosjektleder Hans Bjørn Paulsrud Visjon MNU SKAL VÆRE ET

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

ELF: Elektronisk fagbibliotek

ELF: Elektronisk fagbibliotek ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet.

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet. Slide 1 Oppfølging av gjennomføringen av KM-prosjekter Anne-Guri Kåsene, Telemarksforsking Leif Estensen, SINTEF Teknologi og samfunn Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen.

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Motivasjon og en god idé Det er mange som sitter med en god

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison HER Stine og Hege var trøtte av å gå i det samme som alle andre. Løsningen ble å starte egen butikk: Cosmo Clothing. Gode råd og kurs fra Skape

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Mediepresentasjon 2014

Mediepresentasjon 2014 Mediepresentasjon 2014 Fakta om Teknisk Ukeblad Media Teknisk Ukeblad er Norges viktigste magasin og nettsted innen teknologi og næringsliv Teknisk Ukeblad har 302.000 lesere pr. utgave 79 000 ledere leser

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM MIDLER TIL FERDIGSTILLELSE AV ENDELIG SØKNAD FOR DELPHI-PROSJEKTET

HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM MIDLER TIL FERDIGSTILLELSE AV ENDELIG SØKNAD FOR DELPHI-PROSJEKTET Saknr. 2795/10 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM MIDLER TIL FERDIGSTILLELSE AV ENDELIG SØKNAD FOR DELPHI-PROSJEKTET Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet

Beskrivelse av prosjektet PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 4 Møtenr.: 3/2016 Møtedato: 3. mai 2016 Notatdato: 18. april 2016

Detaljer

IKT-kompetansesenter i Ringsaker

IKT-kompetansesenter i Ringsaker Saknr. 14/5023-3 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad IKT-kompetansesenter i Ringsaker Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet IKT-kompetansesenter i Ringsaker er forenlig med gjeldende

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Kanalstrategi og kanalvalg

Kanalstrategi og kanalvalg Veien videre Kanalstrategi og kanalvalg Espen Sunde kanalsjef NAV John Andrew Firing kommunikasjonssjef/virksomhetsleder Askim kommune Servicekonferansen 2014 Bakgrunn Ingen strukturert tilnærming til

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

1. NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon av og tilsyn med kommunal sektor

1. NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon av og tilsyn med kommunal sektor 1. NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon av og tilsyn med kommunal sektor 1.1) NKRF skal være den dominerende aktøren innenfor kommunal revisjon og tilsyn

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Verdiskaping i nord. Den Nordnorske Styredagen. 29. september i Bodø. Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk

Verdiskaping i nord. Den Nordnorske Styredagen. 29. september i Bodø. Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk Den Nordnorske Styredagen Verdiskaping i nord Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk Lærerike bedriftseksempler fra Nord-Norge Vekstkraft g jennom kompetent styrearbeid Vi er inne

Detaljer

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER Etablert av og for næringslivet Norsk-Russisk Handelskammer (NRHK) ble etablert som en bransjeuavhengig forening av et tjuetalls bedrifter 20. oktober 2003. Kammerets medlemmer

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Saksframlegg Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Forslag til vedtak: Trondheim kommune bidrar med videre finansiering av fase 2 i forprosjektet til Green City Norway med inntil 100.000,-

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap

Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap Prosjektplan: Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap Innhold: 1. Sammendrag av prosjektet 2. Behovet for en fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap 3. Mål og målgrupper

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer