Historien bak Tekna VitAlt. av Harald Smedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien bak Tekna VitAlt. av Harald Smedal"

Transkript

1 Historien bak Tekna VitAlt av Harald Smedal November

2 Historien bak Tekna VitAlt Som landets ledende organisasjon innenfor teknologi og naturvitenskap har Tekna overtatt det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt for videre utvikling og drift. Her er litt om den spennende, og kronglete, veien frem dit. Grunnleggende idé Kunnskap er alfa og omega for å lykkes i yrke og arbeidsliv, og kunnskapen finnes som oftest ett eller annet sted: Noen vet og kan. Effektiv formidling mellom deg som har behov for å supplere din kunnskap, og alle de som kan tilby deg relevant kunnskap, blir stadig viktigere. I formidlingen av varer og tjenester er markedsføring blitt det vanligste handlingsmønster. I tilknytning til formidling av kunnskap er imidlertid markedsføring dårlig egnet som grunnlag for effektiv samhandling. Om alle tilbydere av kompetanse skulle øke sin markedsføringsinnsats i håp om å nå frem til akku rat deg når du kunne ha bruk for akkurat deres kunnskap, ville hele systemet gå i metning på brukersiden. Langt mer effektivt vil det være om du som bru ker, når du har behov, raskt og enkelt kan finne frem til de rette kilder. Da slipper du å sløse med tid og ressurser på å løse problemer som andre allerede har løst, og på å finne opp det som allerede er funnet opp. Her er det største potensial for rasjonalisering og effektivisering i vårt samfunns- og næringsliv. Tradisjonelt er det biblioteksystemene som har håndtert lagring og gjenfinning av informasjon, og heldigvis er det også kommet gode digitale verktøy som setter brukeren i fokus. Her er Google det mest kjente, men spiren til Tekna VitAlt ble sådd lenge før Google var påtenkt. Fra tanker til handlinger: Erfaringsbakgrunn for utviklingen av Tekna VitAlt Etter økonomisk grunnutdanning ved NHH hadde jeg yrkeserfaring fra både liten gründerbedrift og større industribedrift, og dessuten flere år ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, nå SINTEF Oslo. Der spente oppgavene fra markedsføring av forsknings kompetanse til investerings- og markedsanalyser knyttet til tekniske utviklings prosjekter. Også etablering av nye bedrifter på basis av forskningsresultater ga spennende utfordringer. Nær nabo til SI var Norsk Senter for Informatikk, NSI, som skulle gjøre oppdatert informasjon fra verdens ledende kunn skapskilder tilgjengelig for norsk næringsliv. De tilbød avanserte bibliotektjenester, og et av produktene var Artikkel- Indeks, med korte referat av artikler fra utvalgte tidsskrifter. Artikkel-Indeks, og senere Olje Indeks og Ship Abstracts, var basert på Polydoc, et databasesystem for lagring av, og søking i, store informasjonsmengder i fritekst. For Artikkel-Indeks påtok jeg meg å referere artikler fra bl.a. Harvard Business Review, Sales Management, Arbeidsgiveren og Norges Industri. Hvert referat var på noen ganske få linjer, og med fem nøkkelord/søkeord. Hvert år kom en Generalindeks med alle årets nøkkelord. Med dette unike verktøyet kunne alle på enkelt vis hold e seg oppdatert innen relevante fagområder og bransjer, fra ledende tidsskrifter verden over. Men da nasjonen Norge ble rikere, hadde vi dessverre ikke lenger råd til å opprettholde denne type tjenester, og alle ble lagt ned. UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivil ingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til en nyskapning for næringsutvikling i Hordaland med Bergen og Sogn og Fjordane: Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. På den tiden var næringsutvikling nærmest ensbetydende med bygging av industri bygg rundt om i kommu nene, men UNV fikk kompe tanse som arbeidsfelt. Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV i sin veiled ning være et bindeledd mellom be driftene som kunn skapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunn skapsmiljø. Selv var jeg så heldig å få lede etableringen og ut viklingen av dette kom pe tanseorganet for Vest landet. Å gi veiledning til alle typer bedrifter, i alle bransjer og innen alle fagområder, var en umulig oppgave. Som profil for UNV valgte vi derfor å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. I utviklingen av denne profilen som effektiv veileder og nettverksbygger valgte vi NSI-verktøyene Artikkel-Indeks og Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. Denne kombinasjo nen av lett søkbare eks terne kilder og egen erfarings- 2

3 base, viste seg å bli et nyttig verk tøy i den mang slungne vei lednings virk som heten. Les mer om UNV i ved legg, s. 7. For å dele denne nettverkskunnskapen med andre skrev jeg, sammen med Sverre Haveraaen ved CMI, i 1972 Informasjonshåndboken Nærings l ivets Hvem Vet Hva. Den ble utgitt på Inge niørforlaget, og var det første opp slags verk av sitt slag i Norge. Dette var også den første spede begynnelse på det som senere ble utviklet til Tekn a VitAlt. Neste trinn i utviklingen var et samarbeidsprosjekt mellom UNV, CMI og Institutt for Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Det ble kalt USIS, for Utviklingsselskapets Sekundær Informasjons System, og ble en slags forløper for Tekna Vit Alt. Kompetansen ved et bredt spekter av bl.a. forskergrupper ved insti tutter, uni versitet og høgskoler, organisa sjoner og offentlige eta ter, ble beskrevet ved en rekk e rele vante søkeord. Databasen lå på den store maskinen UNI VAC 1110 ved UiB, og kunne søkes i ved opp ringt linje via en spesiell tele fon med høreklokker som telefonrøret ble lagt i. Spørsmål fra bedriftene ble så kodet med relevante søkeord, og ut kom en matrise som viste hvilke kunnskapskilder som var best egnet for ved kommende bruker. Les mer om USIS >> Eksemplene er mange på at kopling mel lom bedrift og forsk ning, ut fra bedriftens behov, ga frukt bare resultater. UNV tok også ini tiativ til Norges første opp lærings pro - gram for bedriftsetab lerere: Løft deg selv etter håret og start egen bedrift. Også her var effektiv utnyttelse av tilgjengelig informasjon og kompetanse et viktig element. Med bakgrun n fra bl.a. Hår løfter prosjek tet og annen kunnskapsbasert veiled ning i UNV, har jeg vært fødsels hjelper for flere hundre be drif ter. Etter UNV-perioden Oppslagsverket Infoguiden Fra 1983 til 1993 jobbet jeg som selv stendig konsu lent på landsbasis, hovedsakelig med utvikling for næringssvake kommuner, omstil l ing på ensidige industri steder, og offentlig finansierte bedrifts utvik lings program mer. Også i denne fasen var nettverk og erfaringsbase under sta dig utvik ling. Frem til 2003 var jeg så leder for det regionale næ rings - selskapet Akti Vest for Sund, Fjell og Øygarden vest for Bergen. 3

4 I 1995 skrev jeg boken Infoguiden din veiviser i den offentlige og private informasjonsjungelen, som ble utgitt av TI-forlaget på Teknologisk Institutt. Det var et omfattende verk på nær 200 sider, med oversikt over håndbøker, oppslagsverk og kunnskapskilder innen både offentlig og privat sektor. Det omfattet både informasjons- og service organer, forskning og konsulenttjenester, utviklingsprogrammer og finansierings kilder, bib lio - tek og informa sjons databaser. VitAlt AS selskap for oppdatert og utvidet versjon av Infoguiden, digitalt En bok som Infoguiden ble raskt foreldet, og for oppdatering var det naturlig å velge en digital løsning. Sammen med datagründerne Lindgren Media på Sotra ble grunnlaget lagt i 1998 for det som skulle bli det nettbaserte kunnskapsverktøyet VitAlt. Det ble satset på en klart brukerorientert profil, med fokus på bedriftenes og etablerernes praktiske problemstillinger. Her skulle brukerne få enkel og kortfattet veiledning på direkten, og dessuten et stort spekter av lenker til supplerende kilder for informasjon og kompetanse. Med sikte på samarbeid om videre utvikling og kommersialisering av prosjektet tok jeg kontakt med et stort antall bedrifter, banker og offentlige utviklingsorganer, men forgjeves. Med familie og venner etablerte jeg derfor i januar 2000 selskapet VitAlt AS, og det digitale veiledningsverktøyet www. vitalt.no kom på nettet like etterpå. Med utmerket bistand på design og teknisk utvikling fra gründer Lars Schlanbusch ble så VitAlt utviklet til Norges mest omfattende nettbaserte veiledningsverktøy, som supplement til offent lige BEDIN. I starten skjedde kartlegging av informasjonskilder mye fra brosjyrer, kataloger og årsberetninger m.v., men etter hvert i økende grad også fra digitale kilder. Markedsføring skjedde i hovedsak via epost til rele vante brukergrupper innen næringsliv, undervis ning, forvaltning og veiledningsvirksomhet. Ved å poengtere at VitAlt var et generelt og omfattende verktøy som ikke konkurrerte med noen, men tvert i mot ville bidra til at brukere lettere ville finne frem til relevante tilbydere, kom tallet på eksterne kilder som lenket til VitAlt opp i over 300. Dette bidro både til høyere besøkstall og bedre score hos Google. I 2008 hadde VitAlt besøkende pr. måned, og var blant 10 på topp hos Google ved mange av de relevante søkekombinasjonene. Dermed var VitAlt posisjonert som seriøs og vel ansett aktø r i kompetansemarkedet, og interessant for gode bedrifter som ville profilere seg overfor et bredt spekter av brukere. Vår egen kapasitet for aktivt salg av annonser var begrenset, men med priser på kr på forsiden og kr på tema- og bransjesidene greide vi å få en fornuftig dekning av de direkte kostnader. Ukentlig sjekket et canadisk selskap alle lenker i databasen. For å opprett holde VitAlt som en levende og attraktiv tjeneste tok vi med aktuelle nyhetstips fra et stort antall aktører, både offentlige og private. For videre utvikling og drift av virksomheten ble det etter hvert aktuelt å søke etter en større, kompetent og langsiktig sam arbeidspartner, og i januar 2010 overtok Tekna rettighetene til VitAlt. Dermed ble Tekna VitAlt født. Vedlegg 1. Historien bak Tekna VitAlt Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UNV, ved Harald Smedal 2. Om USIS, ved Sverre Haveraaen 4

5 VitAlt på nettet fra startet av 2000-tallet Tekna VitAlt i ny drakt etter overtakelse av Tekna i

6 Historien bak Tekna VitAlt og UNV Vedlegg 1 UNV som basisorganisasjon bak utviklingen av Tekna VitAlt Harald Smedal UNV som informasjonsformidler På slutten av 1960-tallet tok den stortingsoppnevnte Vestlandskomiteen, med sivilingeniør og stortings representant Ingvald Ulveseth som leder, initiativ til etablering av Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet, UNV. Kunnskap skulle være det primære satsingsområde, og for næringsutvikling var et slikt hovedfokus noe nytt. Selskapet ble etablert som medlems organisasjon for Horda land med Bergen og Sogn og Fjordane, og med tre hoved grupper medlemmer: Næringslivet, med alle typer bedrif ter i alle bransjer, både store og små Offentlig forvaltning, med fylkene og praktisk talt alle kommunene Forskning, med universitet og høgskoler og frie institutter Dessuten fikk vi som medlemmer et stort antall privatpersoner med spesiell interesse for næringsutvikling. Et overordnet mål for UNV var å: a) Være en utviklingsstimulerende faktor for landsdelens næringsliv b) Være det naturlige sted for næringsliv og forvaltning å henvende seg når man søker informasjon/kunnskap og ikke vet hvorfra og hvordan. Som hovedstrategi for å nå dette målet, ville UNV bl.a. sikte mot å: a) Være mer orientert mot muligheter enn mot problemer b) Være viten- og informasjonsformidler og effektivt veilede til opplysning og fagkunnskap c) Være initiativtaker til nye prosjekter som er aktivitetsfremmende for næringslivet Med base på Chr. Michelsens Institutt, CMI, skulle UNV spesielt være et bindeledd mellom bedriftene som kunnskapsbrukere, og kompe tanseressursene i forsk ning og andre kunnskapsmiljø. Virksomheten var i hovedsak todelt: Bedrifts-/etablererveiledning Prosjekter For alle disse relasjoner var det viktig å utvikle gode nettverk til alle de kunnskapsressurser som nærings livet kunne dra nytte av. For å skaffe oss oversikt valgte vi NSIverktøyet Polydoc for søking i både eksterne og interne kilder. UNV abonnerte på Artikkel-Indeks, og brukte dessuten Polydoc til å registrere både egne oppdrag og vår samling av litteratur, brosjyrer og rapporter m.v. Denne kombinasjonen av lett søkbare eksterne kilder og egen erfaringsbase ble et nyttig verktøy i den mangslungne virksomheten. I tillegg til å ha gode søkesystemer for raskt å kunne finne frem i det store mangfold av kompetanse ressurser, var UNV også kontaktorgan på Vestlandet for statlige tjenester som Eksport rådet, Industrifondet, Håndverks- og småindustrifondet og Statens Vei ledningskontor for Oppfinnere. Veiledningen For veiledningen valgte UNV som profil å bli en kunnskapsformidler på brukernes premisser, med motto: Vi vet hvem som vet hva, og hvem som kan hva, derfor kan vi yte fornuftig veiledning. UNV hadde veiledningsoppdrag i året, om alle aktuelle problemstillinger for både små og store bedrifter, og her er mange eksempler på fruktbare resultater fra kopling mellom bedrift og forskning, ut fra bedriftens behov. Selv med relativt beskjeden egen innsats kunne vi med henvisning til relevante kunnskapskilder hjelpe bedriftene til å spare både tid og ressurser, og til å finne bedre løsninger. Erfaringene fra den løpende veiledningstjenesten viste klart at når små og mellomstore be drifter møter nye og krevende problemstillinger, har de et stort behov for mer effektiv tilgang til relevant informasjon og kompetanse. Dette ble ytterligere dokumentert i resultatene fra UNV-prosjektet Bedriftsbesøk Bedrifts analyse. På dette grunnlag etablerte Industridepartementet i 1978 en landsomfattende INKO-tjeneste (Informasjon og KOntaktformidling) for mindre og mellomstore bedrifter. Bevilgningen skulle dekke fire stillinger pr. fylke: tre veiledere og en sekretær. Som pioner innen denne type tjenester gikk bevilg ningen for Hordaland til UNV. Hordaland hadde imidlertid allerede en desentralisert struktur med regionale næringsselskap for bedriftsveiledning og næringsutvikling. I samråd med industrikonsulenten i fylket ble det derfor bestemt at UNV skulle få finansiert en veilederstilling som koordinator for INKO-tjenesten, mens resten av midlene ble fordelt på de regionale selskapene, som jo hadde enda bedre nærkontakt med sine bedrifter. Eksempel på veiledningsoppdrag: Brødrene AA Båtbyggeri, Hyen i Nordfjord, var en av Norge s ledend e byggere av stabile hurtiggående trebåter for bl.a. legeskyss og skoleruter. Da plast alderen kom med glassfiberarmert polyester var de noe skeptiske: krabbeskall. Men så meldte internasjonale båttidsskrift 6

7 er om en ny konstruksjonsmåte basert på sandwich: to krabbeskall med honeycomb strukturplast mellom. Dette syntes mer interessant, og Olav AA spurte UNV om det var noen i Norge som kunne noe om sandwich. Etter et raskt søk fant vi at dosent Agnar Renolen ved NTH SINTEF var Norges nr. 1 på dette feltet, og vi ringte ham og introduserte både problemstillingen og bedriften. Responsen var umiddelbart positiv. Å få jobbe med en slik bedrift i praksis var svært interessant for forskeren. Denne enkle kontaktformidlingen var starten på et nært samarbeid som har gitt grunnlag for utvikling av revolusjonerende to skrogs båttyper med selvbærende skrog uten tradisjonell spanting, og med vannjet motorer i begge skrog. I samarbeid med bl.a. NTNU-miljøet og Marintek har bedriften de senere år gått over til carbonsandwich som gir enda bedre forhold mellom vekt og styrke, og Brødrene AA er nå blitt en av verdens ledende innen produksjon av hurtiggående passasjerbåter. Prosjekter og Rådgivende Utvalg Årene fra 1970 og utover ble en svært interessant og viktig periode på Vestlandet: oljealderen begynner, havbruk/fiskeoppdrett tar av, vi får en hurtigbåtrevolusjon på kysten, dataalderen kommer for fullt, og nye materialer og konstruksjonsteknikker får innpass. Som kunnskapsorganisasjon og nettverksbygger ble UNV pioner på flere av disse områdene, og tok initiativ til en lang rekke prosjekter. Senior Service Tidligere bedriftsledere stilte sin kunnskap, erfaring og nettverk til disposisjon, og dette viste seg særlig nyt tig for unge ledere og etablerere. Aktuelle tema var bl.a. generasjonsskifte og overtakelse, finansiering og økonomistyring, produktutvikling og kvalitetssikring, markedsføring og leveringskontrakter. Rådgivende utvalg Med åpne kanaler til kunnskapsrike mennesker med engasjement for næringsutvikling hadde selskapet gode forutsetninger for å etablere Rådgivende Utvalg innen aktuelle nyskapingsområder. Rådgivende Utvalg for Sjøverts Kommunikasjon er et slikt eksempel. Kommandørkaptein Harald Henriksen i Sjøforsvaret, konstruktøren av bl.a. de lange slanke hurtiggående kanonbåtene, hadde kommet på den idé å kappe skroget på langs Last ned Godt å vite, nr >> og flytte de to skrogdelene noen meter fra hverandre. Dette kunne bli et interessant alternativ til hydrofoilbåtene, som hadde vist seg ikke å være ideelle for våre forhold langs kysten. Med i dette Råd givende Utvalg var bl.a. skips teknisk konsulent K.A. Giæver-Enger og lederne for de to fylkesrede riene Hardanger Sunnhord landske Damp skips selskap og Fyl kesbaatane i Sogn og Fjordane. Ideen fra Henriksen ble konkretisert i detaljerte tegninger og beregninger, og Wester moen Verft i Mandal (nå Umoe) utarbeidet tilbud på bygging. Både i Forsknings rådet og i rederier flest var det heller laber interesse for en slik merkelig nyskaping, men direk tør Joha n Lavik i Fylkesbaatane tok sjansen og kontra herte Norges første Westamaran. Denne båten, som har revo lusjo nert hurtig båt - trafik ken i Norge, hadde sin jomfrutur fra Bergen til Florø med UNVs års møte del take re våren Prosjektet USIS Prosjektet USIS, som mer direkte er forløperen til Tekn a Vit- Alt, er nærmere beskrevet i et separat vedlegg ved sivilingeniør Sverre Haveraaen (lenke til dette) og i artikkel av leder for prosjektets styringsgruppe, professor Svein Nordbotten: USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENSØKER OG VITENKILDE >> 7

8 Av de 25 som deltok på prosjektets 4 helgesamlinger, med arbeids- og veiledningsperioder imellom, var det 20 som etablerte ny virksomhet. Et mer kompakt etablererseminar og ekstra bistand til andre som ikke kom med i hovedprosjektet, resulterte i ytterligere 12 etableringer. Noen av deltakerne kom til at prosjektet ikke var liv laga, også det et nyttig resultat. Dette pionerprosjektet, som er grundig beskrevet i to rapporter, la grunnlaget for mye av den etablerer opplæring som senere er utviklet i både skoleverket og organisasjoner. Hårløfterprosjektet Etablerere starter en spesiell type bedrifter, som nær mest pr. definisjon stadig vil møte nye utfordringer som ligger utenfor egen kompetanse. De har derfor særlig behov for å kunne trekke på informasjon og kunnskap fra kilder også utenfor egne sirkler. Veiledning for et stort antall etablerere, med deres mangfold av problemstillinger, hadde avdekket et stort behov for bedre opplæring av slike nyskapere. Derfor lanserte UNV i 1979 Norges aller første opp læringsprogram for gründere. Vi søkte etter 25 mennesker som ville løfte seg selv etter håret og starte egen bedrift, det såkalte Hårløfterprosjektet. 300 personer meldte sin interesse, og 126 ble intervjuet. Årsmøter Av en medlemsmasse på deltok gjerne på UNVs årsmøter. Disse ble holdt på forskjellige steder rundt om i de to fylkene, og dermed fikk deltakerne førstehåndskjennskap til viktige miljøer på hele Vestlandet. I det faglige programmet var det mye fokus på praktiske resultater fra forskningsbaserte prosjekter, og dessuten ble vi kjent med spennende bedrifter fra regionen. Årsmøtene viste seg å bli en unik type møteplass, et levende og nyttig nettverksforum for alle kategorier, fra store og små bedrifter og gründere, til politikere og byråkrater, forskere og finansfolk. Det uformelle samværet mellom brukere og tilbydere av kunnskap åpnet for nye interessante kontaktkanaler og samarbeidsformer. Avvikling Erfaring og nettverk fra UNV ga et godt grunnlag da jeg i 1983 gikk over i privat veiledningsvirksomhet og etablerte konsulentselskapet Ressursutvikling AS, som etter hvert også ble morselskap for VitAlt AS. På 1990-tallet ble UNV fusjonert med Bergen Forsk ningsstiftelse til Vestlandsutvikling, som etter få år ble nedlagt og virksomhetens funksjoner overtatt av fylkeskommunale organer. 8

9 USIS hvem vet hva, kan hva? Vedlegg 2 Sverre Haveraaen Grunntanke Formålet med USIS var å effektivisere formidling av personlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, til spørrere. Tre grupper av personer har spesiell betydning for USISsystemet: Spørrer (vitensøker) Den som har behov for bistand. Vitenkilde faggruppe, person, kontor osv. ved institutter, organisasjoner, offentlige etater, service-organer, konsulentfirmaer, bedrifter osv. Formidler Den som er i stand til å kople spørreren til den rette vitenkilden. Formidlerens innsikt og tanke må være vendt både mot spørrer og mot vitenkilde (Janusansikt). Professor Svein Nordbotten har skrevet en artikkel om USISsystemet, med eksempel på bruk. Bevilgningene Norges Teknisk-Naturvitenskapelige kr Forskningsråd NTNF Statens informasjonstjeneste kr Distriktenes utbyggingsfond DU kr Statens Teknologiske Institutt STI kr Norsk Produktivitetsinstitutt kr Bevilget kr Egeninnsats (styringskomitémedlemmer, ca kr vitenkilder, testbrukere) kr Nær på alle bevilgningene gikk til utviklingsarbeid. For å anskueliggjøre beløpene har jeg antatt at, om samme timetall skulle vært utført i dag etter Teknas lønnsstatistikk for medlemmer med 10 års praksis, ville det se slik ut. Forholdet mellom gjennomsnittslønn i 1977 og 2011 er 5,28. Det betyr at bevilgningene kr i 2011-kroner måtte vært kr Tross iherdig innsats var det umulig å få tilstrekkelig økonomisk støtte til å videreutvikle USIS til kommersiell drift, ca kr Ordinær drift ville blitt selvfinansierende, ca kr årlig. Fremdrift USIS var et et datamaskinstøttet, online system. Søkingen skjedde på stikkord, idet hver vitenskilde var beskrevet med opp til 30 stikkord. Utviklingsarbeidet skjedde i samarbeid mellom tre institusjoner i : UNV = Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet UiB/IFI = Universitetet i bergen/institutt for Informasjonsvitenskap CMI/ANT = Chr. Michelsens Institutt/Avdeling for Naturvitenskap og Teknologi USIS = UNVs Sekundær-Informasjons-System Styringskomité og prosjektledelse USIS-prosjektet ble ledet av en styringskomité. Professor Svein Nordbotten, UiB/IFI, var styreleder til 1979 (da han fikk FNoppdrag i New York), deretter direktør Harald Smedal, UNV. Prosjektleder var sivilingeniør Sverre Haveraaen, CMI/ANT. Nøkkeldata Da USIS-prosjektet ble avsluttet i 1981, var status slik: Datagrunnlaget 764 institusjoner vitenkilder Fordelt slik: FoU (teknisk-naturvitenskapelig) 500 Organisasjoner, osv. 450 Statlige organer 700 Stikkord (emneord): , derav forskjellige. 9

10 Testbrukere 13 i Norge (UNV, STI, DU, SMI/ANT, NTHB, Industriøkonomisk Institutt, Informasjonssentret i Narvik, Stavanger kommune, m.fl.) 1 i Sverige (Nordforsk) Noen publikasjoner Erfaringer fra en desentralisert informasjons- og veiledningstjeneste Norsk Produktivitetsinstitutt, Informasjonsbulletin, 1. nov. 1974, 13 sider, av Harald Smedal og Sverre Haveraaen USIS et formidlingssystem for den personlige viten hos faggrupper in institutter, etater og organisasjoner USIS EDB-basert system for vitenformidling Synopsis, Nr. 4, september 1976, 5 sider av Sverre Haveraaen og Kjell Kloster USIS Kontaktformidling for næringslivet via edb Teknisk Ukeblad, nr. 28, 30. juni 1977, 2 sider, av Ivar Hjelmevik USIS Den vitentørstes oase eller en luftspeiling? Ajour F og T, nr , 2 sider, av Sverre Haveraaen USIS et system for formidling av kontakt mellom vitensøker og vitenkilde UiBs populærvitenskapelige serie Godt å vite, nr. 9, 1977, 8 sider, av professor Svein Nordbotten, Institutt for informasjonsvitenskap Last ned Godt å vite, nr >> Foredrag og demonstrasjoner USIS skulle være et landsomfattende system. En rekke foredrag og demonstrasjoner ble holdt av styrings komiteens medlemmer og prosjektmedarbeidere: UNVs årsmøter NTNF-seminarer NTH Biblioteket Riksbibliotekrådets møte Norsk Journalisthøgskole Styrelsen för teknisk utveckling og Fondet til fremme av bransjeforskning, seminar Teknologidagene i Stavanger Bergens Tidende Handelsforeningen og Håndværks- og Industriforeningen Aviser: Intervjuer og referater fra foredrag Radio: Intervjuer Avsluttet men videreført Effektiv formidling av peresonlig viten, dvs. teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter hos de som var direkte involvert i USIS-prosjektet, og de som var blitt inspirert gjennom demonstrasjoner, foredrag, artikler. Først og fremst har Harald Smedal videreutviklet informasjonsformidling i praktisk bruk. Historien bak Tekna VitAlt (s. 2) Historien bak Tekna VitAlt og UNV (s. 6) 10

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE

USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE o CL &it& POPULXCRVITENSKAPELIG SERIE USIS ET SYSTEM FOR FORMIDLING AV KONTAKT MELLOM VITENS0KER OG VITENKILDE Av Professor Svein Nordbotten Institutt for informasjonsvitenskap Store kunnskapsmengder.

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Mediepresentasjon 2014

Mediepresentasjon 2014 Mediepresentasjon 2014 Fakta om Teknisk Ukeblad Media Teknisk Ukeblad er Norges viktigste magasin og nettsted innen teknologi og næringsliv Teknisk Ukeblad har 302.000 lesere pr. utgave 79 000 ledere leser

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) Marinteknisk Selskap inviterer sine medlemmer til FOREDRAG & ÅRSMØTE MED SERVERING Mandag 5. MAI 2008

Detaljer

Strategisk plan for Futurum AS

Strategisk plan for Futurum AS Strategisk plan for Futurum AS 2011 2015 Vedtatt i styremøte 14.12.2010 Revidert oktober 2012 INNHOLD FORORD... 3 VISJON... 4 FORRETNINGSIDE:... 4 HOVEDMÅL... 4 FUTURUMS ROLLER... 4 STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER:...

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Ragnar Audunson Bergen 7. mars 2008 Høgskolen i Oslo Er B&I-vitenskap (LIS) et forskningsfelt? Ja det er et institusjonalisert

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen.

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Motivasjon og en god idé Det er mange som sitter med en god

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison HER Stine og Hege var trøtte av å gå i det samme som alle andre. Løsningen ble å starte egen butikk: Cosmo Clothing. Gode råd og kurs fra Skape

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Medieplan 2014 NETTANNONSER FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN

Medieplan 2014 NETTANNONSER FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN Medieplan 2014 NETTANNONSER FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO Fakta om tu.no tu.no er Norges største og raskest voksende nettsted

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Verdiskaping i nord. Den Nordnorske Styredagen. 29. september i Bodø. Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk

Verdiskaping i nord. Den Nordnorske Styredagen. 29. september i Bodø. Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk Den Nordnorske Styredagen Verdiskaping i nord Lær av fremragende foredragsholdere Bygg lønnsomme nettverk Lærerike bedriftseksempler fra Nord-Norge Vekstkraft g jennom kompetent styrearbeid Vi er inne

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

TTO - Technology Transfer Office

TTO - Technology Transfer Office - echnology ransfer ffice Nyskaping er en nasjonal utfordring! Derfor er tech transfer core business for universitetene. er et element i universitetenes formidlingsoppgave med formål å skape nytt næringsliv

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 KONFERANSER BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 Birger Magnus Styreleder NRK, Storebrand Tore Bråthen Professor Handelshøyskolen BI Berit Kjeldsberg Styremedlem og deleier R. Kjeldsberg Øyvind

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Mediepresentasjon 2015

Mediepresentasjon 2015 Mediepresentasjon 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Skape engasjement for teknologi Abonnent

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer