Innledning. Problemstillinger STORYLINE OG PORTEFØLJE SOM METODE, OG DET DIGITALE MEDIETS MULIGHETER I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Problemstillinger STORYLINE OG PORTEFØLJE SOM METODE, OG DET DIGITALE MEDIETS MULIGHETER I"

Transkript

1 STORYLINE OG PORTEFØLJE SOM METODE, OG DET DIGITALE MEDIETS MULIGHETER I INTEGRERING AV IKT. Innledning... 1 Problemstillinger... 1 Mappekrav:... 2 Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster... 4 Nettsteder med eksempler på videoproduksjon og animasjoner... 8 Litteratur... 8 Andre lenker om animasjon, bilder og video... 9 Innledning Som nevnt i PowerPointpresentasjonen er det i Storyline ikke emnet som binder arbeidet sammen. Det er et handlingsforløp som går som en rød tråd gjennom hele arbeidsprosessen Handlingsforløpet gir læreren anledning til å berøre flere emner i et fag, eller i tverrfaglig arbeid. For å få svar på spørsmålene og løsning på oppgaven, må læreren ha laget en dreiebok med aktiviteter og hendelser som fører frem til den etterspurte kunnskapen. Dreieboken omhandler handlingen i forløpet og rollefigurenes deltaking innenfor det samme. Elevene i et storylineforløp inntar en rolle, som gir læreren anledning til å diskutere mellommenneskelige forhold, familieforhold, følelser, politikk, stoffproblematikk osv innenfor gitte rammer. Det gir styring for læreren, men også en stor grad av frihet for elevene innefor de enkelte kapitlenes rammer. Problemstillinger Hva mener dere uttrykket multimodale tekster betyr? Hvilken typer samarbeidsgrupper synes dere det vil være naturlig å trekke inn for å kunne arbeide med multimodale tekster? Hva slags rollefigurer mener dere læreren kan legge inn i storylineforløpet, for å få inn arbeid med multimediale tekster? Videoens eksempel viser lesetester, leseøving i språk (Se filmen Portfolio.). Kapittelet Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster viser litt av mulighetene for å videreføre elevenes portefølje gjennom bruk av multimediale tekster i storyline. La Storyline bli et verktøy for utvikling av digital kompetanse, samtidig som eleven får muligheter til å videreutvikler sin portefølje innenfor språk og muntlig fremstilling. Det betyr at elevene må få tilgang på digitale verktøy som setter dem i 1

2 stand til å produsere den type multimodale tekster. I eksempelet nedenfor vises det til bruk av Video og lyd for å kunne vise endringsforløp, for eksempel i språkfag. I mappekravet skal du ikke gjennomføre et fullstendig storylineforløp, men bruke noen av mediets verktøy for å utvikle noe i sammenhengen sammensatte/multimodale tekster. Mappekrav: I et Storylineforløp er det som nevnt viktig at elevene blir aktør i fortellingen. Hver enkelt elev inntar en rolle som en unik figur innenfor et felleskap. Det kan være et tem av journalister i en avis, radio eller TV-nyheter, eller det kan være innenfor underholdingsavdelingen i TV/radio, reklamebyrået( Olsen og Wølner, 2003) osv. Mulighetene er mange og elevene velger og utformer sin egen rollefigur, med blyant/farger og papir, digitalt kamera, leire eller plastelina og lignende. Uansett hva som velges skal elevene også ha en presentasjon av sin rollefigur. Som dere ser av litteraturen er det flere måter som kan brukes til dette. Skal det gjøres digitalt er det mulige å bruke digitalt kamera/videokamera eller bilder/tegninger kan skannes inn. Din oppgave under dette mappekravet blir å lage en presentasjon i Programmet Multimedialab eller PowerPoint. I mappen ligger det en veiledning som viser hvordan du kan lage en presentasjon av rollefiguren i Multimedialab. Multimedialab kan du få tilsendt ved å returnere kontrakten i mappen til meg med e-post, I denne fasen av storylinearbeidet berører vi bare rollefiguren og presentasjon, og arbeidet går ut på å bruke verktøy egnet for produksjon av multimodale tekster. En presentasjon kan godt være en vevside utviklet i programmer som Multimedielab eller PowerPoint, men for å utnytte mediet fullt ut kan forskjellige typer digitale kameraer være godt egnet for produksjon av presentasjoner. Samtidig innfører du verktøy som kan være med på å produsere sammensatte(multimodale) tekster( Utkast til ny læreplan 15/2-2005) 1. Individuell oppgave: Lag en presentasjon av en rollefigur i et storylineforløp i PowerPoint eller Multimedielab. Du kan bruke digitalt kamera og bildemanipulasjon, legofigurer, dukker, leirefigurer eller skannet tegning. Mulighetene er mange. 2. Gruppeoppgave: Lag en presentasjon av rollefigurene i teamet som Gif-animasjon. Bruk tekst og bilde i presentasjonen. 2

3 3. Individuell oppgave: Skriv en refleksjonslogg for gjennomføringen av mappekravet og en kort vurdering av verktøyene, sett i forhold til begrepet sammensatte/multimodale tekster 4. Individuell oppgave: Begge presentasjonene legges ut i egen digital mappe. 3

4 Den femte basisferdighet og sammensatte(multimodale) tekster (Utdrag fra førsteutkast til ny bok om digital portefølje, av Asgjerd Vea Karlsen og Tor Arne Wølner) Nye mål for utdanning er sentralt i arbeidet med undervisning, og vi har i vår utdanning tatt hensyn til dette. Studentene skal forberedes for arbeid med elever og læreplaner når de skal ut i skolen for første gang, eller skal tilbake etter videreutdanning. For å være forberedt til å arbeide med elever er det viktig med erfaring og kompetanse. I forberedelsene har vi som vist i eksemplene tatt i bruk digitale mapper/digital portefølje i deres eget arbeid. I tillegg til det har studentene fått et grunnlag i pedagogisk teori, med etterfølgende konkret arbeid ut fra læreplanens faglige mål. I arbeidet har det også vært viktig å trekke inn de fem ferdighetsmålene lese, skrive, regne, muntlig fremstilling og det å kunne bruke digitale verktøy. Arbeidet med multimodale tekster har vært å ta i bruk ulike medier og estetiske uttrykk. Studentenes digitale portefølje blir en felles faktor hvor både stillbilder, film, lyd og musikk sammen med muntlig og skriftlig integreres i aktiviteter som kan gi økt basisferdighet innenfor mer enn bare basisferdighet i bruk av digitale medier. Vi lot denne gangen fortellingen og estetiske utrykk være sentrale faktorer for studentenes arbeide. Studenter på studiet IKT i læring og allmennlærerstudenter med Kunst & Håndverk og musikk i fagkretsen fikk som oppgave å lage en animasjon for presentasjon i egen digital portefølje. Læringskonteksten for noen av studentene var i første rekke å komponere et eget musikkstykke med forskjellige stemninger i uttrykket. Arbeidet gjøres med utgangspunkt i ferdighetsmål for grunnskolen om å kunne bruke digitale verktøy til musisering og komponering. Musikkstykket/komposisjonen skulle igjen være utgangspunkt for fortellingen som skulle visualiseres gjennom bruk av digital animasjon og eventuelle nye stemninger i bruk av nye digitale lydspor. Mange som leser dette vil kanskje spørre om det er noe nytt i dette: Skrive fortellinger, komponere og lage animasjoner er da ikke noe nytt. Ser vi på de enkelte temaene, så er vi absolutt enige i det, men i lys av arbeid med multimodale tekster får dette en helt annen mening. Nå er det teamet/student- elevgruppen i en samarbeidsprosess, sammen med bruk av digitale mapper som er det spesielle. Teamet arbeider med norskfaget og multimodale tekster, men det hele får samtidig en tverrfaglig kontekst. Det er fordi vi i arbeidet bruker digitale medier som verktøy og et av målene er å oppnå økt digital ferdighet. Samtidig trekkes 4

5 dramaturgiske elementer inn i Norskfaget gjennom komposisjon av musikk, og utvikling av manuskript og dreiebok for en animasjon. De estetiske utrykkene i komponering av musikk, utforming av figurer og selve dramaet som utspilles trekker inn flere fag. Det betyr at arbeid med multimodale tekster kan dekke målområder innenfor flere fag, og på den måten gi flere muligheter for tid til å oppnå digital kompetanse integrert i fagene. Det vil ikke lenger være nødvendig å bruke fagenes timer til teknisk øvelse i bruk av digitale medier. Studenter og elever får utviklet sine digitale ferdigheter gjennom arbeid med multimodale tekste og opparbeiding av sin digitale portefølje. De arbeider innenfor et sosiokulturelt perspektiv med samarbeidslæring som integrert mål i arbeidet. Inn i samarbeidssituasjonen kommer studenter/elever med sine hverdagskunnskaper og kompetanse. Sammen har de forskjellige erfaringer og talenter. Noe som gjør at gruppen etter all sannsynlighet vil komme inn i et læringsmiljø hvor begrepet sonen for den nærmeste utvikling får mening (Vygotsky 1978:90) Deltakerne kommer inn i en sosial verden, som Lave og Wenger beskriver med uttrykket legitim perifer deltakelse. Et begrep som beskriver deltakelse i sosial praksis med læring som en integrert bestanddel. Det vil si at deltakerne deltar ei et sosiokulturelt miljø, hvor skiftende plasseringer og perspektiver er en del av deltakernes læringsforløp, utviklingsidentitet og former for medlemskap (Lave og Wenger 1991). Innenfor det sosiokulturelle miljøet starter arbeidet med multimodale tekster. Noe som også trigger de forskjellige auditive, visuelle eller musiserende studenter til økt innsats gjennom veilederrollen på deres eget kompetanseområde. Det vil si at vi innenfor gruppen også oppnår å få en tilpasset opplæring ved at studenter/elever med forskjellige typer talenter(intellingenser) dermed får økt læring gjennom veilederrollen. I følge Gardnerer menneskenes intelligens sammensatt av en serie med intelligensmoduler, og en voksen vil ha en blanding av flere. Utviklingsforløpet for de forskjellige intelligenser kan foregå både individuelt og i samarbeid/deltakelse i den sosiale verden. I den første del av forløpet kaller Gardner det for en rå etterligningsevne gjennom for eksempel å skjelne forskjelliger toner fra hverandre. (Gardner 1993). j på mange måter kan vi sammenligne det med læring av språk, hvor vi i følge Vygotsky i de første årene utvikler ordforråd gjennom å høre og etterape. Med mage likhetspunkter fra de pedagogiske teoriene vil studenter og elever kunne være deltakende i en sosial praksis både som veileder og lærling. Dessuten får vi inn elementer gjennom multimodale tekster, som vil berøre de forskjellige deltakernes mulige talenter innenfor forskjellige av Gardners mange intelligenser. Vi kan altså få et utviklingsforløp der læring skjer gjennom aktiv deltaking, ved både å gi og ta. 5

6 Samtidig med å benytte nye arbeidsformer for å oppnå høyere kompetanse og ny kunnskap, får vi nye bidrag og et økt omfang av læringsressurser til vår læringsarena på nett. Arbeidet er selvfølgelig ikke ferdig når animasjonen er lagt i en mappe. Sammen med mappen skal hver gruppe ha en refleksjonslogg som gir leseren et bilde av arbeidet som har pågått, hvordan samarbeidet har foregått, hva som har vært problematisk i det felles arbeidet osv. På den måten vil andre kunne bruke tidligere studenter/elevers erfaringer i sitt arbeid med multimodale tekster. Når arbeidet er lagt ut i en arbeidsmappe er det også viktig at studentene/elevene gir tilbakemeldinger til hverandre. Hver enkelt gruppe kan vurdere de andres arbeid og gi en tilbakemelding om hva som er bra, samtidig som det kan legges inn at gruppene gir et eksempel på hva de synes kunne vært bedre. Her er selvfølgelig mange muligheter, men det er viktig at det ikke bare blir et arkiv for oppbevaring. Gjennom refleksjon og prosessorientert arbeid med multimodale tekster, antar vi at det også vil foregå læring gjennom prosessen. I begynnelsen av kapittelet plasserer vi, også læreplanen, uttrykket multimodale/sammensatte tekster i norskfaget. Samtidig antyder vi at arbeid med multimodale tekster blir mest multimodal, når det arbeides i en tverrfaglig setting og at elementer fra dramaets pedagogikk trekkes inn i arbeidet. Vi våger altså den påstand at multimodale tekster er et uttrykk som tilhører alle fag. På samme måte kan det narrative trekkes inn i alle fag. Flere uhyre påstander vil kanskje noen si, men vi vil likevel holde på dem. Dessuten vil vi i siste del av boken gi eksempler på hvordan en lærer gjennom sine didaktiske strategier kan ta i bruk multimodale tekster i forskjellig typer tverrfaglig arbeid. For å ikke å bli misforstått, vil vi i den sammenheng også si at norsk selvfølgelig er sentralt i det som vil bli presentert. Da det ikke er vår mening at antagelser og påstander skal stå ubesvart til siste kapittel, vil vi allerede her gi eksempel på hvordan multimodale tekster og bruk av digitale mapper kan trekkes inn i tverrfaglig arbeid gjennom Storylinemetoden.(Eik, 1999, Falkenberg og Håkonsen 2000) Storylinemetoden har alle forutsetninger for å kunne være en av mange metoder for å arbeide med elevens portefølje i digitale mapper og multimodale tekster(olsen og Wølner 2003). For det første er Storylinemetoden en metode utviklet bruk innenfor det sosiokulturelle perspektiv, samtidig gir den rom for tilpasset opplæring og den har elementer som gir muligheter for å trekke inn det narrative med læreren som forfatter og elevene/studentene som medforfattere. Læreren, som pedagogisk entreprenør og manusforfatter, lager rammen for historien ut fra faglige mål. Deltakerne gir historien liv gjennom å være deltakende gjennom 6

7 sine rollefigurer og forskjellig typer arbeid. I bruk av metoden er det også viktig å trekke frem elevpresentasjon gjennom muntlige fremføringer, dramatisering og digitale arbeider. I arbeid med de tre nevnte punktene, kan vi oppnå læring innenfor alle fem basisferdighetene - å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og beherske digitale verktøy. Våre mål med arbeidet var at vi skulle arbeide innenfor det sosiokulturelle perspektiv, tverrfaglig, med multimodale tekster og presentasjon gjennom muntlig uttrykksform, dramatisering og digitale arbeider som skulle ut i elevens/studentens digitale portefølje. Storylineforløpets tema var fjernsynsstudioet/nyhetsredaksjonen, og dermed var det lagt til rette for både video, tekstskriving, regi og kamerabruk. Gjennom storylineforløpet får deltagerne problemstillinger som tar dem med på en faglig reise med utgangspunkt i fagenes mål, samtidig som nødvendig opplæring i kamerabruk og filmredigering blir integrert i de forskjellige fagene. I et av storylineforløpets hovedkapitler er rammene lagt for produksjon av videofilm fra nyhetsavdeling eller underholdningsavdelingen. Felles for begge er at det legges vekt på at samarbeid i teamene fører frem til et produkt som tilfredsstiller faglige mål og vurderingskriteriene for multimodale tekster. Vurderingskriteriene er satt i samarbeid med studenter og danner grunnlaget for hva denne type multimodale tekst skal inneholde. Produktet skal senere presenteres, og vurderingskriteriene blir lagt til grunn for refleksjon rundt de forskjellige teamenes videoproduksjoner. På den måten fikk hvert team nødvendig tilbakemeldinger, som vi antok førte til økt læring. Responsen førte også til et forbedret produkt for offentlig presentasjon. Den digitale mappen ble læringsarenaen hvor refleksjon og respons i det fysiske rom, eller gjennom weblogg eller praterom(chat) medførte nye erfaringer og økt kompetanse. Læring vil i denne sammenhengen foregår innenfor arbeidet med temaet deltakerne behandler i fagene, men også i skriving av manus, kamerabruk, videoproduksjon, filmredigering og arbeid med digitale mapper. Arbeidet med multimodale tekster vil på en slik måte også kunne settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Det er tydelige tverrfaglige momenter som kommer inn i et slikt arbeid, enten det er en nyhetssending, dokumentar eller dramatisering som produseres. Temaet filmene tar utgangspunkt i er faglige mål som læreren har satt opp på forhånd, og som arbeidet styres mot. Da vi tidligere sa at enkeltelevene ikke skulle glemmes innenfor arbeid i det sosiokulturelle perspektivet, vil vi også vise til at multimodale tekster produsert i et storylineforløp, tema- eller prosjektarbeid også kan være en dokumentasjon for enkeltindividet. I storylineforløpet 7

8 kunne vi ha valgt å ta utgangspunkt i multimodale tekster og engelsk språk. Dersom vi over tid har arbeidet bevisst med bruk av det digitale mediet i forhold til engelsk muntlig, kan fremgang og utvikling vises gjennom lyd og videoopptak. På den måten vil elevenes presentasjoner innefor de multimodale tekstene kunne bli en ny dokumentasjon i muntlig engelsk. Det samme kunne for eksempel vært gjort i norsk. Det kan være at elevene allerede i sine første skoleår hatt lesetester med digitale opptak. Da vil arbeidet med de multimodale tekstene gjennom radio eller TV kunne bli en del av elevens individuelle portefølje som viser evnen til å uttrykke seg muntlig. I slik bruk av tekstene vil det også kunne være samarbeidslæring og elevrespons rundt uttale/lesing samtidig som enkeltelevene får sin individuelle dokumentasjon gjennom det digitale mediet. Nettsteder med eksempler på videoproduksjon og animasjoner Animasjon 1 - Lego Animasjon 2 - plastilina Animasjon 3 med dukker her må du ha RealOnePlayer på maskinen for å få sett videoanimasjonen Studentfilm Dans på Web Bjørnen sover Tips for filming The Director in the Classroom Litteratur Eik. L. T. og Fauskanger, J., (2003) Storyline for mellomtrinnet. Universitetsforlaget, Oslo ISBN: Olsen, K.R, og Wølner, T. A., (2003) Storyline for ungdomstrinnet. Universitetsforlaget, Oslo Wølner, T. A., (2004) Riv ned gjerdene IKT og fag hånd i hånd (Høgskolens i Vestfolds Skriftserie - ) Tekstene kan lastes ned i PDF-format, eller bestilles fra nettstedet. Dysthe, O. and K. S. Engelsen (2003). Mapper som pedagogisk redskap : perspektiver og erfaringer. Oslo, Abstrakt forlag. S Anbefalt tilleggslitteratur(for den som ønsker mer): Feet, A.R og Solstad. C., (2003) Cruise i Norden og Baltikum. Forlaget Fag og Kultur, Oslo ISBN:

9 Eik. L. T. (Red). (1999). Storyline: Tverrfaglig tilnærming til aktiv læring. Tano - Ascheoug. Falckenberg, C. og Håkonsen, E.,(2000) Storylinebogen - En håndbog for undervisere, Kroghs Forlag Gardner, H. (1999 dansk utgave) Den intelligente skole. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S, København Andre lenker om animasjon, bilder og video Mujltimediabyrån Sverige. Om opptak og laging av animasjon. Her finner du digitale og skriftlige veiledninger som kan brukes fritt innen undervisning. Multimediabyrån hovedside Animasjoner på nett Animasjonsboksen for animasjonsteknikker tilpasset klassetrinn. Et nettsted om animasjon for barn og unge Moviemaker 2.1 PhothoStory Lenker for arbeid med bilder, lyd, video og animasjon Tips til fotografering 9

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

av en skjønnlitterær tekst, som gir mulighet til å visualisere de fortellertekniske aspektene.

av en skjønnlitterær tekst, som gir mulighet til å visualisere de fortellertekniske aspektene. Boktrailer Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Undervisningsopplegg knyttet til

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon.

Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon. Del B: Planlegging av en undervisningssituasjon. Innledning I undervisningsopplegget vårt er basisfaget norsk, i tillegg til det sosiale aspektet med samarbeid. Vi vurderte å lage et tverrfaglig opplegg,

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole Navn på skole:.0 GRUNNLAGSINFORMASJON. Alder: År 0-0- 0-0-0 Mer enn 0. Kjønn Mann Kvinne. Hvilken formell grunnutdanning har du? Sett kryss ved riktig alternativ.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

Åpne eller stengte mapper

Åpne eller stengte mapper Åpne eller stengte mapper Last ned/åpne i word format - klikk her Mappeverktøy til bruk i skolen - åpne eller stengte mapper? Bakgrunn og pedagogikk Bruk av digital mappemetodikk er en av de viktigste

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Sosiale medier i undervisningen

Sosiale medier i undervisningen Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET... Innhold Introduksjon..................................................... 13, Marit Storhaug og Ruth Sandal Arbeidsmåtene og tilpasset opplæring.............................. 14 Skolen som lærende organisasjon

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst 2015 - vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Nordic SMART project

Nordic SMART project Nordic SMART project Gulskogen skole Dagsorden 06.09.10 Tid Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig 1200-1215 Velkomst og presentasjon Vi møtes på personalrommet på Gulskogen skole. Tar en kjapp gjennomgang av

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

Digital kompetanse Hvilken grad av digital kompetanse har egentlig elevene? Lærer er en viktig ressurs. Kreative og praktiske øvingsoppgaver kan motivere til svært god læring. Digital fortelling Multimodal

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer