Virologisk/serologisk ringtest 2/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virologisk/serologisk ringtest 2/2015"

Transkript

1 2015 Virologisk/serologisk ringtest 2/2015 Resultater og kommentarer Område for smittevern og miljø

2

3 Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2015 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: Saksnummer: SMVI September

4 2

5 RINGTESTENS PRØVER OG TEMA SOM ØNSKES BELYST VSR Rutinetesting for HIV og Hepatitt hos etablert blodgiver: Hvordan avklare gråsoneresultat for anti-hcv. Jevnfør anbefaling i Strategimøte-rapport fra VSR Analyser på prøve fra godkjent donasjon fra etablert blodgiver hvor giver 2 måneder etter donasjon nå i etterkant, opplyser at han 1-2 måneder før donasjon deltok i handlinger som må regnes som risikoatferd: HCV-PCR positiv prøve fra giver med forsinket anti-hcv respons. Behov for look-back og oppfølging. Relasjon til nasjonal praksis for PCR av bloddonasjoner og plasma som ekstraheres for komponenter. VSR og -23 HIV- og Hepatitt-analyser i 2 prøver tatt hhv. 1 og 2 måneder etter risikoadferd på utenlandsreise: Vurdering av hvor lenge HBsAg kan påvises i blod etter første dose HBV-vaksine. Betydning av om vaksinen deponeres i fettvev og ikke intramuskulært. VSR , -25 og -26 Relevante analyser på prøver fra pasienter med symptomer på Kusma og/eller Mononukleose: Fokus på svak eller manglende Kusma IgM-respons ved reinfeksjon eller infeksjon etter tidligere gjennomgått vaksinasjon og differensialdiagnostiske utfordringer når både Mononukleose og Kusma kan mistenkes. John-Arne Røttingen Inger Sofie Samdal Vik Ingeborg Aaberge Susanne Dudman Regine Barlinn Folkehelseinstituttets sentralbord, tlf.:

6 4

7 VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2015 Uspesifikk anti-hcv hos etablert blodgiver Forsinket anti-hcv respons etter smitte hos etablert blodgiver Risikoadferd på utenlandsreise. Vaksinert med én dose HBV-vaksine rett før avreise Manglende spesifikk IgM-respons mot Kusmavirus ved infeksjon etter tidligere vaksinasjon og ved reinfeksjon Differensialdiagnostiske utfordringer når både Kusma og Mononukleose mistenkes Regine Barlinn, Kirsten Bygdås, Susanne Dudman, Gunnar Hoddevik Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt 5

8 6

9 Materiale og opplysninger Materiale: Syv plasma/serumprøver, fra og med VSR til og med VSR Ønskede undersøkelser og rettledning: Prøvene skal analyseres med laboratoriets test(er) som ansees som relevant(e). Dersom det ønskes utført supplerende eller konfirmerende analyser som ikke inngår i laboratoriets repertoar, beskrives hva som ville vært videre oppfølging. Før inn analyseresultater og kommentarer i vedlagte skjema. Kopier opp flere ark etter behov. Pass på at laboratoriets deltakernummer står på alle ark, og at all annen informasjon som kan identifisere laboratoriet er utelatt. Prøvenummer og kliniske opplysninger: VSR : Etablert blodgiver som gir regelmessig hver 4-måned og skal testes rutinemessig for HIV og Hepatitt. VSR : Blodgiver har donert uregelmessig i flere år. Ca. 2 måneder etter siste donasjon som denne prøven stammer fra, telefonerer han blodbanken og opplyser at han siste gang glemte å opplyse om at han 1-2 måneder før donasjonen deltok i handlinger som han hadde glemt og som må regnes som risikoadferd. VSR : Prøve fra nordmann som med noen få dagers frist, slo til på tilbud fra en gruppe kamerater om å bli med på en ukes tur til et eksotisk, subtropisk feriested på den sydlige halvkule. Prøven er tatt hos fastlegen ca. 3 uker etter hjemkomst siden han ikke har følt seg helt i form, og en av kameratene har anbefalt han å få sjekket både for AIDS og gulsott på grunn av en del hendelser på turen som ikke er nærmere spesifisert. Dagen før avreise fikk han en vaksine, men husker ikke nå mot hva. Personen er moderat overvektig. VSR : Prøve fra samme person som prøve VSR , tatt ca. 1 mnd. senere. Han fikk innkalling til fastlegen med melding om at noe i den første prøven måtte kontrolleres. VSR , VSR og VSR : Det er påvist kusmavirus genotype G i spyttprøve fra en rekrutt med typisk symptomer på kusma. Nå er det er i tillegg kommet serumprøver til laboratoriet fra tre andre personer i samme leir. 7

10 VSR : Prøve fra rekrutt med klassiske symptomer på kusma. Prøven er tatt ca. en uke etter sannsynlig smittetidspunkt. Han kan med sitt vaksinasjonskort dokumentere at han har gjennomgått MMR-vaksinasjon i følge nasjonalt vaksinasjonsprogram. VSR : Prøve fra rekrutt med typiske symptomer på kusma. Prøven er tatt ca. to uker etter sannsynlig smittetidspunkt. Han kjenner ikke sin vaksinasjonsstatus, men antar at han ikke er MMRvaksinert siden hans foreldre var motstandere av den generelle bruken av denne vaksinen da den var aktuell for han. VSR : Prøve fra rekrutt som er forlagt sammen med de to andre det er sendt inn prøver fra, på et 6- mannsrom. Han mener med sikkerhet at han er MMR-vaksinert i følge det nasjonale programmet. Leirlegen anser det som sannsynlig at denne rekrutten også er smittet av kusma, men symptomene er ikke helt typiske og sykehistorien av lenger varighet enn de to andres: Han er mer medtatt enn de to romkameratene og har feber/frysninger, litt leddsmerter, nedsatt appetitt og er litt sår i svelget. Hvilke andre virus enn kusma vurderes som mest sannsynlige som mulig årsak til tilstanden og vurder eventuelle analyseresultater opp mot dem du finner for kusma. 8

11 Analyseresultater før utsendelsen Prøvenummer VSR VSR VSR VSR VSR VSR VSR Resultater Architect i anti-hcv : Gråsone 0,96 s/co Anti-HCV IgG, EIA, Ortho: Negativ, Analyseresultat: 0,126 Neg<0,532 Gråsone>=0,532 og <=0,720. Positiv>0,720 Abbott real time HCV PCR: 320 IU/ml Anti-HCV IgG, EIA, Ortho: Negativ Analyseresultat: 0,016 og 0,017 Neg<0,522 Gråsone>=0,522 og <=0,706. Positiv>0,706 Architect HBsAg : i 2,54 og 2,65 s/co, Nøytralisasjon Bio-Rad: Positiv EIA BioRad Anti-HBc Ig: Gråsoneverdi, Analyseresultat 0,378, Neg<0,295 Gråsone>=0,295 og <=0,419. Positiv>0,419 Vidas biomerieux anti-hbs total: Negativ, Analyseresultat: <8 miu/ml Neg<8mIU/ml Gråsoneverdi>=8mIU/ml og <=12mIU/ml. Positiv> 12 miu/ml Negativ på alle HIV- og Hepatitt- markører. Anti-parotittvirus IgG, EIA, Serion: Negativ. Analyseresultat: 0,313, Neg<0,320 Gråsone>=0,320 og <=0,430. Positiv>0,430 Anti-parotittvirus IgG, EIA, Enzygnost: Positiv Analyseresultat: 1,288, Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Serion: Negativ Analyseresultat: 0,313, Neg<0,444 Gråsone>=0,444 og <=0,602. Positiv>0,602 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Enzygnost: Negativ Analyseresultat: 0,087, Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti-parotittvirus IgG, EIA, Serion: Positiv. Analyseresultat: 2,038, Neg<0,258 Gråsone>=0,258 og <=0,348. Positiv>0,348 Anti-parotittvirus IgG, EIA, Enzygnost: Positiv Analyseresultat: 1,660, Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Serion: Positiv. Analyseresultat: 3,375, Neg<0,421 Gråsone>=0,421 og <=0,571. Positiv>0,571 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Enzygnost: Positiv Analyseresultat: 0,356,Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti-parotittvirus IgG, EIA, Serion: Positiv. Analyseresultat: 1,012, Neg<0,320 Gråsone>=0,320 og <=0,430. Positiv>0,430 Anti-parotittvirus IgG, EIA, Enzygnost: Positiv Analyseresultat: 1,658, Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Serion: Positiv. Analyseresultat: 1,012, Neg<0,444 Gråsone>=0,444 og <=0,602. Positiv>0,602 Anti-parotittvirus IgM, EIA, Enzygnost: Negativ Analyseresultat: 0,050, Neg<0,100 Gråsone>=0,100 og <=0,200. Positiv>0,200 Anti CMV-IgM ELISA : Negativ Monosticon: Svak positiv Anti-EBV-EA IgM ELISA : Positiv OD/CutOff: 2,504/0,175 Anti-EBV-EA IgG ELISA : Positiv Anti-EBV-NA IgG ELISA : Negativ Anti-EBV-CA IgG ELISA (IF): Positiv 9

12 Målsettingen med ringtesten 1) Sammenligne analyseresultater fra laboratorier som bruker samme test. 2) Sammenligne laboratorienes kommentarer/vurderinger i lys av analyseresultat og de kliniske opplysningene. Kommentarer til laboratorienes analyseresultater og rapporter Analyseresultater og kommentarer for HIV- og Hepatitt-prøvenene og Kusma/EBV-prøvene er ført separat med tabellnummer hhv og HIV- og Hepatitt-prøver: VSR : Uspesifikk anti-hcv hos etablert blodgiver. Tabell Prøvematerialet et skaffet til veie etter screening av et stort antall blodgivere med testen; Abbott Architect Anti-HCV. Det understrekes derfor at resultatene i ringtesten ikke sier noe om spesifisiteten mellom de testene som har vært i bruk. Som ventet ligger de fleste som benytter Abbott s test i området fra høy negativ til knapt positiv, men 5 av de 20 laboratoriene konkluderer med negativt resultat. Det er også variasjon mellom laboratorier som bruker samme lot-nummer, jevnfør blant andre laboratorium 8 og 22 som kommer til motsatt konklusjon. Vi vurderer at alle kommentarene er relevante. Laboratorium 13 har fått grenseverdi på sin anti-hcv-analyse, men omtaler kun HBV og HIV i kommentaren. Vi hadde ventet at noen ville kommentere anbefalingen fra Strategimøte 2014; Laboratoriediagnostikk ved hepatitt B- og C-virusinfeksjoner-nye oppdateringer, hvor det er anført at ved svake reaktive anti-hcv er en alternativ EIA-test, forutsatt at den er forskjellig fra primærtesten, sidestilt med immunblot-testene for å avklare om prøven er falsk eller ekte reaktiv. I praksis vil en uansett resultat av alternativ eller supplerende analyse, ta forbehold og be om ny prøve. Ett sted må en sette grensen, men med tanke på de tilfeller, selv om de er få, hvor antistoffresponsen er forsinket, bør en være aktsom med resultater i gråsonen. Alle analyser for de andre HIV- og Hepatitt-markørene, er hos alle laboratoriene negative. VSR : Forsinket anti-hcv respons etter smitte hos etablert blodgiver. Tabell Prøvematerialet stammer fra en blodgiver fra den perioden hvor det ble utført HCV-PCR ( ). Det tok flere måneder fra smittetidspunkt til antistoff kunne påvises. 10

13 Non-A non-b-agenset ble identifisert i 1989 og fikk navnet HCV. Anti-HCV-testing startet hos blodgivere i Norge året etter. Frem til midt på 1990-tallet var sensitiviteten på disse antistoff-testene lav. Dette var sannsynligvis årsaken til at en 6 år gammel bløder i 1994 ble smittet med HCV. HCV-PCR var tilgjengelig da, men helsevesenet holdt igjen pga. kostnadene. Det var omfattende diskusjoner. Statens helsetilsyn påla at alle blodgivere skulle testes med HCV-PCR og fristen ble satt til april Siden viruskonsentrasjonen normalt er høy, ble en blanding fra 20 givere analysert. Dette var starten på den desentraliserte etableringen av PCR-teknikken i medisinsk mikrobiologi i Norge. Etter en gjennomgang etter syv år med HCV-PCR, anbefalte Helsedirektoratet i april 2007 å oppheve denne praksis siden den ble vurdert ikke å være kostnadseffektiv. Det var da utført ca. 1,5 millioner analyser, hvorav kun to var HCV-PCR positive. Kostnadens størrelse var omdiskutert, men noen hevdet ca. 20 millioner kroner per år. For 5-6 år siden ble noen blodmottakere i Danmark smittet med HIV fordi giver var i den vindusfasen hvor HIV-kombinasjonstestene fortsatt er negative. I dag tester Danmark og Finland alle bloddonasjoner med PCR for HIV, HBV og HCV, mens Norge og Sverige ikke gjør det. Plasma som selges til firma som renser ut blodprodukter, utfører slik analyse på pooler av plasma. En rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2009 konkluderte med at en med PCR kunne regne med å oppdage én til tre smittefarlige blodenheter per tiårsperiode. Rapporten mente kostnaden ved å oppdage de smittefarlige enhetene ville være uforsvarlig høy. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet rapporten i 2010, og sluttet seg til anbefalingen om ikke å gjeninnføre PCR-testing for HCV. To laboratorier utfører HCV-PCR og begge har påvist HCV, men kun det ene angir at det vil melde tilfellet til MSIS Alle de andre analysene som er utført er negative, som forventet, og både analysene og kommentarene, ansees som relevante. VSR og : Risikoadferd i løpet av en uke på reise utenlands. Vaksinert med én dose HBV-vaksine rett før avreise. Prøve 1 er tatt 3 uker etter hjemkomst (tabell 52-96) og prøve 2 ca. 2 mnd. etter hjemkomst (tabell ). Laboratorienes kommentarer står etter hverandre i tabell 123 og 124 slik at de kan sammenholdes. Prøven er sterkt fortynnet serum fra en pasient med høyt HBsAg-titer. Andre HBV-markører ble derfor fortynnet ut. Prøven er kunstig og laboratorium 2 og 8 kommenterer at en normalt etter 2 måneder, selv etter en enkelt vaksinedose, ville vente i det minste spor av anti-hbs. Dette er vi enig i, men som både disse to laboratoriene og flere andre påpeker, er nonrespondere ikke så sjelden. Det er ikke tilfeldig at fullvaksinasjon består av 3 doser. Alle laboratoriene har påvist HBsAg. Laboratorium 11 har kun analysert den første prøven, og har derfor ikke fått med poenget at antigenet forsvinner. 11

14 Flere av laboratoriene bruker betegnelsen falsk positiv. Vår erfaring er at påvist antigen som er konfirmert i nøytralisasjonstest, alltid er ekte positiv og også antigenet i vaksinen må vel ansees som ekte. Det er vist at antigen fra vaksinen normalt kan påvises i lave konsentrasjoner i flere uker, også om vaksinen settes forskriftsmessig intramuskulært. Personen i denne ringtesten var oppgitt å være overvektig. Dersom vaksinen deponeres i fettvev, har vi sett langsom frigjøring og påvisning av antigen i lav konsentrasjon et par måneder. Resultatene er ellers som forventet og kommentarene relevante. Kusma/EBV-prøver: Serum VSR : Prøve fra pasient med kusma i tidlig fase. Pasienten er tidligere vaksinert mot kusma. Tabell 1-14 viser analyseresultatene. Laboratorienes kommentarer står etter hverandre i tabell 15 for sammenligning. En del av de deltakende laboratoriene utfører ikke parotitt analyser og anfører at prøven blir sendt videre til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet eller annet laboratorium for slik undersøkelse. Alle laboratoriene som har undersøkt prøven for kusma har funnet positiv anti-parotitt IgG og negativ anti-parotitt IgM. Flere har på grunnlag av dette konkludert med tidligere vaksinasjon/gjennomgått infeksjon. Noen anbefaler ny serumprøve etter noen uker, spesielt med tanke på IgG-stigning. Majoriteten av laboratoriene kommenterer at påvisning av virus i prøve fra munnsekret eller penselprøve fra munnslimhinne anbefales ved kusma. Flere anfører at hos tidligere MMR vaksinerte der det er mistanke om akutt kusma sykdom er serologi lite egnet analysemetode. Poenget med manglende IgM respons hos tidligere vaksinerte med akutt kusmasykdom er beskrevet i kommentarer fra flere. Hovedinntrykket er at de fleste anbefaler PCR undersøkelse ved kusmasymptomer hos tidligere fullvaksinerte. Dette var en aktuell problemstilling her i landet under kusmautbruddet i studentmiljøene i fjor høst, der det sirkulerte en virusstamme (G) som var av annen genotype enn den som MMR vaksinen i det norske barnevaksinasjonsprogrammet inneholder (genotype A). I 2015 ble det meldt om 181 tilfeller av kusma til MSIS. Hovedtyngden av tilfellene (163) regnes som en del av utbruddet, som også strakte seg inn i første kvartal i Et typisk bilde hos et fullvaksinert akutt kusmatilfelle under utbruddet i studentmiljøet var sterk positiv anti-parotitt IgG og IgM var blank negativ, men ved undersøkelse av munnsekret kunne kusmavirus påvises ved PCR. Majoriteten av tilfellene hadde ukomplisert kusma sykdom med typiske symptomer. 12

15 Den eneste kusmavaksinetypen som har vært i bruk i Norge er Jeryl Lynn stammen i kombinasjon med meslinger og rubella (røde hunder) i MMR vaksinen. MMR vaksinen gis som to doser ved alder 15 måneder og 12 år. Ved utbrudd av kusma kan det være aktuelt å tilby en tredje dose MMR-vaksine til nærkontakter av de syke. Ifølge tall over gitte doser i det norske vaksinasjonsregisteret har 95% av niåringer i 2015 fått vaksinen. MMR vaksinen gir over 95 % beskyttelse etter en dose, men for å sikre langvarig beskyttelse trengs to doser. Også etter to vaksinedoser reduseres antistoffnivået med tiden og det kan få økende betydning når naturlig boostring ikke lenger skjer. Det har også vært rapportert fra andre land med like god vaksinedekning som Norge, utbrudd med parotitt virusstamme G der det ble påvist tilfeller også blant fullvaksinerte. Både mindre beskyttelse overfor annen genotype enn den som vaksinen er basert på og gradvis tap av beskyttende antistoff over tid kan være forklaringer på at slike utbrudd oppstår. Budskapet er at sjansen for å påvise et kusmatilfelle kun ved serologi er liten dersom pasienten er tidligere MMR vaksinert. Slike tilfeller bør utredes videre med parotitt PCR i penselprøve i virustransportmedium tatt fra hals/munnslimhinne/utførselsganger fra spyttkjertlene (evt. etter eksprimering). Kommentarene som er samlet i tabell 15 er relevante for problemstillingen og gir nyttig informasjon om kusmadiagnostikk. Serum VSR : Prøve fra pasient med kusma i tidlig fase. Pasienten er ikke vaksinert mot kusma. Tabell viser analyseresultatene. Laboratorienes kommentarer står etter hverandre i tabell 30 for sammenligning. En del av de deltakende laboratoriene utfører ikke parotitt analyser og anfører at prøven blir sendt videre til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet eller annet laboratorium for slik undersøkelser. Parotitt kan ha andre årsaker, derfor må klinisk kusmadiagnose enten være laboratoriebekreftet eller være epidemiologisk knyttet til et laboratorieverifisert tilfelle. Alle laboratoriene som har undersøkt prøven for kusma har påvist anti-parotitt IgG og alle unntatt en (som påviser grenseverdi) finner positiv anti-parotitt IgM. Det laboratoriet som finner grenseverdi for anti-parotitt IgM har ikke angitt at det anbefales kontrollprøve eller prøve til viruspåvisning hvilket ville vært nyttig. Alle laboratoriene anfører i sine kommentarer at resultatene er forenlig med aktuell evt. nylig infeksjon. Alle som konkluderer med aktuell kusma infeksjon skriver at funnet er meldepliktig til MSIS og flere beskriver samtidig varslingsplikt til kommunelegen og Folkehelseinstituttet. Noen anbefaler at det også tas prøve til viruspåvisning i form av spyttprøve eller penselprøve fra munnsekret til PCR undersøkelse. 13

16 Det er spesielt nyttig å kunne påvise parotittvirus når det er utbruddssituasjoner slik som i dette tilfellet. Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet tar imot slike prøver til PCR undersøkelse og genotyping som ledd i utbruddsoppklaring og også for verifisering hos enkelttilfeller. Genotyping og sekvensering kan brukes til å bekrefte om et tilfelle er forårsaket av samme stamme som andre tilfeller med felles epidemiologisk tilknytning. En viss andel av tilfellene som er knyttet til samme utbrudd bør tilstrebes å videresendes til referanseundersøkelse for ytterligere karakterisering. Utenfor utbruddssituasjon med suspekt klinikk bør det ved funn av parotitt IgM ved et primærlaboratorium vurderes om prøven skulle videresendes for undersøkelse med alternativ metode ved referanselaboratoriet. Serum VSR : Prøve fra pasient med Mononukleose. Tabell viser analyseresultatene. Laboratorienes kommentarer står etter hverandre i tabell 70 for sammenligning. En del av de deltakende laboratoriene utfører ikke parotitt analyser og anfører at prøven blir sendt videre til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet eller annet laboratorium for slik undersøkelser. Det er ikke angitt at prøven er undersøkt for mononukleose. Det er i den kliniske problemstilingen angitt at symptomene hos dette tilfellet er annerledes enn hos de andre syke rekruttene. Men allikevel er det flere som kun undersøker prøven overfor kusma evt. videresender til slik undersøkelse og har kommentert serologi resultatene med mulig aktuell parotitt. Imidlertid har de fleste gjort en bred diagnostikkutredning som utover parotitt inkluderer EBVog CMV, evt. med tillegg av parvovirus B19 og toxoplasmose. Alle laboratoriene som har undersøkt prøven for kusma har påvist anti-parotitt IgG og majoriteten finner også positiv anti-parotitt IgM. De laboratoriene som undersøker prøven overfor EBV finner resultater forenlig med aktuell infeksjon. Mange kommenterer parotitt funnene med mulig kryssreaksjon overfor EBV. Ringtesten aktualiserer problem med polyklonal aktivering, også av IgM, ved EBV-infeksjon. Ringtesten belyser et velkjent fenomen i mikrobiologisk diagnostikk knyttet til kryssreaksjoner mellom ulike virus som kan ha lignende klinikk. Prøven viser at det er utfordringer både ved valg av analyser, tolkning av resultater og i tillegg å ta differensialdiagnostiske hensyn i en utbruddssituasjon. Dersom prøven kun analyseres overfor et aktuellt agens, vil konklusjonen kunne bli feilaktig. Problemstillingen her aktualiserer behovet for en medisinsk mikrobiologisk vurdering samt at ulike differensialdiagnoser kan ha overlappende kliniske symptomer og analyseresultater som f.eks ved kusma og EBVinfeksjon. Kommentarene som er samlet i tabell 70 er relevante for problemstillingen og gir nyttig informasjon om tolkning av resultater ved diagnostikken. 14

17 Konklusjon og oppsummering Laboratorier som har brukt samme test, har nesten uten unntak fått samme analyseresultat. Dette er betryggende og vår vurdering er at kommentarene fra laboratoriene i stort er relevante i forhold til analyseresultat og kliniske opplysninger. Når analyseresultater ligger i gråsonene rundt grenseverdien, som for eksempel i tabell 15 under HIV/hepatitt, serum VSR , risikerer en at laboratorier som bruker samme test kommer til ulik konklusjon. Årsaken kan være mindre, interne variasjoner mellom laboratoriene på grunn av tekniske årsaker og små, men reelle variasjoner mellom ulike lotnummer. Det er viktig at dette ikke fører til ulik konklusjon når det gjelder nødvendig oppfølging med nye prøver og eventuelt analyse med supplerende metoder. Levende, attenuert kusmavaksine har vært tilgjengelig fra ca Det er registrert 12 genotyper, A-N (minus E og M som henholdsvis er inkludert i genotypene C og K). Genotype A og varianter av denne, har vært mest brukt i vaksinen, men det finnes også vaksine produsert med typene B og N (f. eks. Leningrad-Zagreb, genotype N). Den norske vaksinen har genotype A. Globalt har vaksinasjonen effektivt redusert antall kusmatilfeller, også i regioner som har vilt virus av andre genotyper enn de som inngår i vaksinen, som de dominante genotypene C, G, H, J og K i vestlige land og genotypene B, F, I og L i Asia. Genotype A skiller seg genetisk mest fra andre genotyper og det er ikke registrert villtype av A siden 1990-tallet, trolig på grunn av bruk i vaksinen. Historisk sett er kusma en barnesykdom. Det typiske de siste 20 årene, har vært økt forekomst hos vaksinerte, unge voksne i militærleire og på studiesteder med tett kontakt mellom individer. Det er vist at det er kryssbeskyttelse mellom de ulike genotypene, men det er ikke klart hva som fungerer best; vaksinasjon eller tidligere gjennomgått infeksjon. Ved spørsmål om en er beskyttet mot kusma, må en derfor tolke resultatene av en tilfeldig IgG-test med forsiktighet. Erfaringen fra kusmaepidemiene vi nylig har hatt i universitetsmiljøene i Norge, er at serologi stort sett er uegnet til å stille diagnosen. Med en befolkning hvor de aller fleste enten er vaksinert mot eller allerede har hatt kusma, vil IgM-responsen stort sett mangle og titeret på den anamnestiske IgG-responsen ofte allerede være på topp når pasienten søker lege. En påvist signifikant (4x) titerstigning i IgG-titer kan være diagnostisk om en kommer tidlig nok, men påvisning av genetisk materiale fra virus i spyttprøve anbefales. Differentialdiagnosen Monunukleose er ofte aktuell; Kusma er sjelden i Norge og ved reinfeksjon både etter tidligere gjennomgått infeksjon og etter vaksinasjon, er ikke symptomene alltid typiske. Ved Mononukleose får en hos disse dessuten regelmessig betydelig øket produksjon av både Kusma-IgG og IgM. 15

18 Tabeller Analyseresultater og laboratorienes kommentarer for HIV- og Hepatittprøver (tabell 1-124): Serum VSR Uspesifikk anti-hcv hos etablert blodgiver? Tabell 1-24 Tabell 1. Serum VSR Abbott Architect HIV Ag/Ab Combo Repetert L100 0,1 negativ L100 0,09 negativ L100 0,06 negativ L100 0,06 s/co negativ L100 0,09 s/co ikke påvist L100 0,07 s/co negativ Li00 0,11 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,12 s/co negativ L100 0,09 negativ L100 0,12 s/co ikke påvist L100 0,05 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,12 0, L100 0,08 negativ L100 0,05 s/co negativ L100 0,16 s/co L100 0,12 negativ 21 ikke oppgitt 0,08 negativ L100 0,17 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 2. Serum VSR Advia Centaur S-HIV Ag Ab Combo ,117 negativ Tabell 3. Serum VSR Bio-Rad Access HIV combo negativ Tabell 4. Serum VSR Siemens Centaur HIV Ag/As 23 0,75 0,062 negativ 16

19 Tabell 5. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV-1 Ag 12 Ikke oppgitt 0,051 negativ Tabell 6. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV -1/2 Versjon 2 Anti HIV IgG 12 Ikke oppgitt 0,053 negativ Tabell 7. Serum VSR Abbott Architect HBsAg LH00 0,2 negativ LF00 0,3 negativ LF00 0,31 negativ LF00 0,25 s/co negativ LF00 0,19 s/co ikke påvist LH00 0,19 s/co negativ LF00 0,20 negativ 9 ikke oppgitt 0, LH00 0,21 s/co ikke påvist negativ LF00 0, LF00 0,18 s/co ikke påvist LF00 0,21 s/co ikke påvist LF00 0,32 negativ LH00 0,20 s/co negativ LF00 0,20 s/co LF00 0,24 negativ LF00 0,24 negativ LF00 0,250 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 8. Serum VSR Advia Centaur S-HBsAg II ,24 negativ Tabell 9. Serum VSR Bio-Rad Monolisa HBsAg ULTRA Repetert 12 ikke oppgitt 0,016 negativ 0,017 negativ 17

20 Tabell 10. Serum VSR Siemens Centaur HBsAg <0,10 negativ Tabell 11. Serum VSR Cobas 8000, HBsAg II Repetert negativ 12 ikke oppgitt 0,016 negativ 0,017 negativ Tabell 12. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBc L100 0,0 negativ L100 0,02 s/co ikke påvist LF00 0, L100 0,03 s/co ikke påvist L negativ L100 0,03 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 13. Serum VSR Siemens Centaur anti-hbc ,20 negativ Tabell 14. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBs Repetert FO00 0,0 negativ LF00 0 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,18 0, LF00 negativ LF00 <8.4 miu/ml negativ 18

21 Tabell 15. Serum VSR Abbott Architect Anti-HCV Repetert L100 0,8 grenseverdi 0,83/0,85 grenseverdi L100 0,84 negativ 3 ikke oppgitt 0,75 negativ L100 0,77 s/co negativ L100 0,91 s/co grenseverdi 0,96 s/co 0,91 s/co L100 0,57 s/co negativ L100 1,00 positiv 1,00 og 1,02 positiv 9 ikke oppgitt 0,95 0,95 og 0, L100 0,96 s/co antistoff påvist 1,05 og 0, L100 0,91 grenseverdi 0,86 og 0, L100 0,95 s/co gråsone 0,92 s/co og 0,97 s/co gråsone L100 0,88 og 0,80 0,87 s/co 16 ikke oppgitt 0,75 0, L100 0,95 grenseverdi L100 0,79 s/co negativ 0,79 s/co og 0,77 s/co L100 0,55 s/co L100 0,81 negativ 0,74 og 0,79 negativ L00 og 0,99 grenseverdi 0,97 og 1, L L100 0,71 negativ 24 ikke oppgitt 0,91 grenseverdi Tabell 16. Serum VSR Advia Centaur S-aHCV ,34 negativ Tabell 17. Serum VSR Bio-Rad Access HCV Ab PLUS negativ Tabell 18. Serum VSR Ortho HCV 3.0 Elisa 12 Ikke oppgitt 0,075 og 0,616 negativ Tabell 19. Serum VSR Siemens Centaur Anti-HCV ,12 negativ 19

22 Tabell 20. Serum VSR Mikrogen diagnostics/orion RecomLine HCV IgG 5 LHC Alle negative (Core1, core2, Helicase, NS3, NS4, NS5) 15 LHC Alle bånd negative 17 LHL negativ L100 0,71 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 21. Serum VSR MP Diagnostics Multisure HCV antibody Assay 8 DR4002 +/- (+ kun for ns3) Tabell 22. Serum VSR Abbott RealTime HCV RNA negativ Tabell 23. Serum VSR Roche Diagnostics HCV PCR 17 ikke oppgitt negativ 24 ikke oppgitt negativ 20

23 Tabell 24. Serum VSR Kommentarer Lab nr. Kommentar 1 Gir beskjed til blodbank at giver ikke skal gi blod. Ber om ny prøve 1, 3 og 6 måneder etter eventuelt smittetidspunkt. Prøven er videresendt referanselaboratoriet for supplerende undersøkelse med både RIBA og eventuell HCV PCR. Videre tiltak avhengig av resultat i supplerende analyser. Blod som er allerede donert av denne giveren bør kasseres. 2 Ingen 3 Kan fortsette som blodgiver (Høy negativ verdi på ahcv, men under vår grenseverdi (0,8), denne prøven ville derfor ikke blitt fanget opp i rutinen) 4 Alle negative 5 Grenseverdi for anti-hcv. Telefonbeskjed til blodbank. Prøven analyseres med HCV-PCR og HCV-immunoblot (RecomLine). Har ikke sendt materiale til PCR, utgår. Ber om ny prøve umiddelbart til PCR. Er den negativ, ber vi om ny prøve om 4 uker, da bes det om to glass. 6 Negativ, ingen videre kommentar 7 Alle negative 8 Svak positiv anti-hcv i screening, negativ PCR. Konfirmerende alternativ test kun reaktiv for ns3; sannsynlig uspesifikk reaksjon men kan ikke utelukke tidligere gjennomgått infeksjon. Videresendes til referanselab for avklaring. Prøven ville ikke blitt besvart før det har kommet svar fra referanselab. Endelig svar ville avhenge av dette. 9 Repetert screnningundersøkelse in duplo for anti-hcv viste grenseverdi. Prøve vart sendt Avd. for virologi, Folkehelseinsituttet, for supplerande undersøkingar. Blodprodukta skal kastas. 10 Anti-HCV påvist (ny prøve anbefales, ett glass til anti-hcv og ett glass til HCV-PCR) 11 Alle negative 12 Alle negative 13 Ved mistanke om smitte med hepatitt B anbefales kontrollprøve tatt ved 3 og 6 måneder etter antatt smittetidspunkt. Negativ test utelukker ikke hepatitt B. Ved mistanke om smitte med HIV anbefales kontrollprøve tatt ved 3 uker og 3 måneder etter antatt smittetidspunkt. Negativ test utelukker ikke HIV. 14 Anti-HCV gråsone: Prøven sendes FHI for utredning/kontroll 15 Anti-HCV ikke påvist. Svak reaktivitet i vår primærtest, men oppfyller ikke kriteriene for positiv supplerende test; HCV-immunblot. Funnet i primærtesten kan være uspesifikt. Kontrollprøve anbefales om 1-3 mnd. Samtidig bør det sendes et separat serumglass for undersøkelse på HCV-RNA ved PCR. 16 Ingen 17 Anti-HCV: Inkonklusivt resultat. Sannsynligvis uspesifikk reaksjon. HCV PCR undersøkelse er negativ. Kontrollprøve anbefales om 4-6 uker. HCV immunblot: HCV antistoff konfirmasjonstest er negativ. 18 Alle negative 19 Blodproduktene er godkjent til bruk. Ingen kommentarer gitt til rekvirent. 20 Alle negative: Ingen kommentar 21 Sannsynlig uspesifikk reaksjon. For å få bekreftet om HCV-infeksjon foreligger eller er gjennomgått tidligere, må det sendes ny prøve med EDTA-blod til HCV-RNA analyse. Det anbefales å ta en ny prøve EDTA-blod til HCV RNA analyse for å unngå falskt positivt resultat som følge av mulig kontaminasjon av prøven i antistoffanalysen i Architect-maskinen! 22 Alle negative 23 Alle negative. Laboratoriet analyserer ikke blodgivere 24 Anti-HCV grenseverdi. Testes videre. Konklusjon: Sannsynlig uspesifikk reaksjon i HCV screeningtest. 21

24 Serum VSR Forsinket anti-hcv respons etter smitte hos etablert blodgiver (tabell 25-51) Tabell 25. Serum VSR Abbott Architect HIV Ag/Ab Combo Repetert L100 0,1 negativ L100 0,06 negativ L100 0,05 negativ L100 0,08 s/co negativ L100 0,08 s/co ikke påvist L100 0,07 s/co negative LI00 0,05 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,15 s/co negativ L100 0, L100 0,09 s/co ikke påvist L100 0,05 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,08 0, L100 0,08 negativ L100 0,07 s/co negativ L100 0,14 s/co L100 0,08 negativ 21 ikke oppgitt 0,09 negativ L100 0,12 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 26. Serum VSR Advia Centaur S-HIV Ag Ab Combo ,159 negativ Tabell 27. Serum VSR Bio-Rad Access HIV combo negativ Tabell 28. Serum VSR Siemens Centaur HIV Ag/As 23 0,75 0,078 negativ Tabell 29. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV-1 Ag 12 ikke oppgitt 0,057 negativ 22

25 Tabell 30. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV -1/2 Versjon 2 Anti HIV IgG 12 ikke oppgitt 0,067 negativ Tabell 31. Serum VSR Abbott Architect HBsAg LH00 0,2 negativ LF00 0,22 negativ LF00 0,25 negativ LF00 0,26 s/co negativ LF00 0,19 s/co ikke påvist LH00 0,22 s/co negativ LF00 0,25 negativ 9 ikke oppgitt 0, LH00 0,23 s/co ikke påvist LF00 0, LF00 0,20 s/co ikke påvist LF00 0,22 s/co ikke påvist LF00 0,32 negativ LH00 0,21 s/co negativ LF00 0,22 s/co LF00 0,25 negativ LF00 0,22 negativ LF00 0,260 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 32. Serum VSR Advia Centaur S-HBsAg II ,1 negativ Tabell 33. Serum VSR Bio-Rad Monolisa HBsAg ULTRA 12 ikke oppgitt 0,025 negativ Tabell 34. Serum VSR Cobas 8000, HBsAg II negativ Tabell 35. Serum VSR Siemens Centaur HBsAg ,11 negativ 23

26 Tabell 36. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBc L100 0,1 negativ LI00 0,03 negativ LI00 0,07 negativ LI00 0,08 s/co negativ L100 0,09 s/co ikke påvist L100 0,17 negativ LI00 0,09 negativ 9 ikke oppgitt 0, LI00 0,11 s/co ikke påvist LF00 0, LI00 0,07 s/co ikke påvist L100 0,09 s/co ikke påvist L100 0,09 negativ L100 0,12 s/co negativ L100 0,08 negativ L100 0,09 negativ L100 0,09 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 37. Serum VSR Advia Centaur S-HBc Total ,23 negativ Tabell 38. Serum VSR Cobas 8000, e602 Anti-HBc Negativ Tabell 39. Serum VSR Siemens Centaur anti-hbc ,21 negativ Tabell 40. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBs Repetert FO00 0,0 negativ LF00 0,00 negativ 16 ikke oppgitt 0,21 0, LF00 negativ LF00 <8,4 miu/ml negativ 24

27 Tabell 41. Serum VSR Abbott Architect Anti-HCV Repetert L100 0,1 negativ L100 0,06 negativ 3 ikke oppgitt 0,05 negativ L100 0,05 s/co negativ L100 0,05 s/co ikke påvist L100 0,06 s/co negativ L100 0,06 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,06 s/co ikke påvist L100 0, L100 0,06 s/co ikke påvist L100 0,04 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,05 0, L100 0,07 negativ L100 0,04 s/co negativ L100 0,05 s/co L100 0,05 negativ L00 og 0,07 negativ 57554L L100 0,06 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 42. Serum VSR Advia Centaur S-aHCV ,17 negativ Tabell 43. Serum VSR Bio-Rad Access HCV Ab PLUS negativ Tabell 44. Serum VSR Ortho HCV 3.0 Elisa 12 ikke oppgitt 0,019 og 0,616 negativ Tabell 45. Serum VSR Siemens Centaur Anti-HCV ,03 negativ 25

28 Tabell 46. Serum VSR Abbott RealTime HCV PCR RNA 12 ikke oppgitt 300 IU/ml positiv 24 ikke oppgitt Positiv Tabell 47. Serum VSR In-house HIV 1-RNA PCR 12 ikke oppgitt ikke påvist Tabell48. Serum VSR Abbot Architect Syphilis T.Pallidum total LI00 0,09 negativ LI00 0,07 negativ LI00 0,09 s/co negativ L100 0,08 s/co ikke påvist LI00 0,09 negativ 9 ikke oppgitt 0, LI00 0,07 s/co LI00 0, L100 0,09 s/co ikke påvist L100 0,08 s/co ikke påvist LI00 0,09 negativ LI00 0,07 s/co negativ L100 0,09 negativ L100 0,10 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 49. Serum VSR DiaSorin/Liaison XL Treponema Screen <0,1 negativ (0,9 Index) negativ Tabell 50. Serum VSR Advia Centaur S-Syphilis 7 ikke oppgitt 0,11 negativ 26

29 Tabell 51. Serum VSR Kommentarer Lab nr. Kommentar 1 Gi beskjed til blodbank om negativt prøveresultat, men at giver ikke kan gi blod før etter 6 måneder hvis prøvene da fremdeles er negative. Ny prøve 1, 3 og 6 mnd etter eventuelt smittetidspunkt. 2 Kommentar: (BLODGIVER. Vi oppfatter at dette er prøve fra donasjonen, altså en prøve som etter rutinen skal ha vært undersøkt ved donasjonen med test på hiv, HCV og HBV, både HBsAg og anti-hbcore pga giveren gir uregelmessig.) 1. Hvis donasjonen skjedde for 2 mnd siden, må man forvente at blodet er brukt eller kastet; det må ikke brukes, men tas vare på til eventuelt diagnostisk bruk! 2. Alle andre prøver enn T.pallidum-testen er forventet testet på samme dag som tappingen fant sted. I tillegg til rutineprøver testes blodet på syfilis. 3. Det er gått 3-4 mndr siden «risikoadferden», 2 mndr siden donasjonen (og denne prøven). 4. Det bør derfor tas ny prøve umiddelbart. Da er det påkrevet med ekstra serum (til PCRanalyser, ev. EDTA-blod til hiv-rna eller -provirus-dna, alt avhengig av hvilken type risikoadferd som kan avdekkes.) 5. Blodgiveren må følges opp med nye prøver avhengig av hvilken risikoadferd han hadde. (Om han fortsatt bør være blodgiver må Blodbanken ta stilling til.) 3 Karantene i ytterligere 3 måneder, før ny kontroll. Ikke nok prøvemateriale til HCV-PCR, vennligst send plasma til denne analysen. 4 Kommentar til FHI: Dersom det går mer enn 6 mnd mellom donering gjøres anti- HBc i tillegg. Treponema gjøres kun ved første givning, men i det gitte tilfellet ville prøven blitt tatt opp og analysert for treponema. Kommentar til blodbanken: Siden prøven er tatt i infeksjonenes inkubasjonsperiode, kan et negativt resultat ikke utelukke aktuell infeksjon. Det anbefales en kontrollprøve for serologi og PCR. Dersom dere (blodbanken) har urørt serum igjen anbefales dette analysert for HBV- og HCV- PCR 5 Ikke påvist 6 Negativ. Ingen kommentar v/utgivelse av svar. Ved tilbakemelding fra blodgiver kalles vedkommende inn for testing etter 6 mnd fra risikoatferd. Blodbanken kartlegger mottakere av blodet, og blir fulgt opp hvis senere positive funn. 7 Alle negative 8 Besvares negative men pasient bør følges opp med nye prøver for sikker avklaring HBV/HCV (og grundet usikker tidsangivelse også HIV). Dersom prøve er tatt pga. tidfestet risiko for smitte, bør pasienten følges med kontroll 6 mnd. etter hendelse. (Standardkommentar) 9 Uten kommentar 10 Ikke påvist 11 Har ikke gj.gått inf. tidligere 12 Forenelig med nysmitte av HCV virus. Meldepliktig til MSIS. Meldeskjema er vedlagt. Ny prøve anbefales for å utelukke prøveforbytting 13 Hvis det foreligger mistanke om primærinfeksjon av syfilis anbefales kontrollprøve tatt om 2-4 uker. Ved mistanke om smitte med hepatitt B anbefales kontrollprøve tatt ved 3 og 6 måneder etter antatt smittetidspunkt. Negativ test utelukker ikke hepatitt B. Ved mistanke om smitte med hepatitt C anbefales kontrollprøve tatt ved 3 og 6 måneder etter antatt smittetidspunkt. Negativ test utelukker ikke hepatitt C. Ved mistanke om smitte med HIV anbefales kontrollprøve tatt ved 3 uker og 3 måneder etter antatt smittetidspunkt. Negativ test utelukker ikke HIV 14 Ny prøve anbefales 15 Det er ønskelig med en kontrollprøve, hvor det også sendes med separate serumglass til HBV- /HCV-PCR. 16 Ingen 17 Ny kontroll anbefales 3 måneder etter siste smitteeksponering. 27

30 18 HBsAg negativ. Ved mistanke om nysmitte anbefales kontrollprøve etter 1,3,6 mnd HCV antistoff negativ. Ved mistanke om nysmitte anbefales kontrollprøve etter 1,3,6 mnd HIV I+II antistoff/antigen negativ. Ved mistanke om nysmitte anbefales kontrollprøve etter 2 uker, 1 mnd og 3 mnd 19 Blodbanken vil utføre en tilbaketrekking, som bl.a. innebærer look-back rapport til fraksjoneringspartner hvis plasma fra siste donasjon er sendt dem. Hvorvidt det skal gjøres pasientrettet look-back er avhengig av resultat av smittetester på giveren: Giver bør anmodes om å komme inn snarest for ny testing (HBsAg, anti-hcv og anti-hiv 1/2, samt PCR-testing på de samme tre virus). I tillegg vil vi utføre PCR-testing på de tre virus på nedfryst prøve fra siste donasjon. Dersom giver er smittet, må det gjøres pasientrettet look-back. Hvis alle tester er negative, skulle dette ikke være nødvendig 20 Ved vår seksjon er det blodbankene som intervjuer blodgivere og rekvirerer analyser etter gitte prosedyrer eller evt. setter en blodgiver i karantene som følge av intervju/resultat på prøver. Mikrobiologisk avdeling tester markører gitt av blodbanken. Overnevnte prøver er de som ville blitt analysert som følge av kliniske opplysninger gitt til mikrobiologisk avdeling. På grunnlag av disse kliniske opplysninger,ville blodgiver også ha blitt innkalt til kontrollprøver. 21 Aktuell prøve er negativ for alle målte parametre, men på basis av nye kliniske opplysninger anbefales det umiddelbart ny prøve for analyse siden aktuell prøve kan være tatt i inkubasjonsfasen for de infeksjoner det er testet for. 22 Etter risikoatferd anbefales kontrollprøve 3 mnd og 6 mnd etter siste mulige smitte. 23 Laboratoriet analyserer ikke blodgivere. 24 Genmateriale fra hepatitt C virus påvist (550 IU/ml). Nysmitte sannsynlig. Ny prøve om ca. 3 uker anbefales. 28

31 Serum VSR Risikoadferd på utenlandsreise. Vaksinert med én dose HBV-vaksine rett før avreise. Prøve tatt 3 uker etter hjemkomst (tabell 52-96) Tabell 52. Serum VSR Abbott Architect HIV Ag/Ab Combo Repetert L100 0,1 negativ L100 0,05 negativ L100 0,10 negativ L100 0,06 s/co negativ L100 0,08 s/co ikke påvist L100 0,04 negativ Li00 0,05 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,13 s/co negativ L100 0, L100 0,13 s/co ikke påvist L100 0,05 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,10 0, L100 0,08 negativ L100 0,10 s/co negativ L100 0,13 s/co L100 0,08 negativ 21 ikke oppgitt 0,12 negativ L100 0,09 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 53. Serum VSR Advia Centaur S-HIV Ag Ab Combo ,136 negativ Tabell 54. Serum VSR Bio-Rad Access HIV combo negativ Tabell 55. Serum VSR Siemens Centaur HIV Ag/As ,056 negativ Tabell 56. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV-1 Ag 12 ikke oppgitt 0,067 negativ 29

32 Tabell 57. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV -1/2 Versjon 2 Anti HIV IgG 12 ikke oppgitt 0,052 negativ Tabell 58. Serum VSR Abbott Architect HBsAg Repetert LH00 2,9 reaktiv 2,8 reaktiv LF00 2,89 positiv 2,81 og 2,84 positiv LF00 2,87 positiv 2,89 og 3, LF00 2,7 s/co positiv 2,6 og 2, LF00 2,89 s/co 2,80 s/co og 2,81 s/co LH00 3,04 positiv LF00 2,89 positiv 2,85 2,88 positiv 9 Ikke oppgitt 2,46 2,58 og 2, LH00 3,12 s/co 2,9 og 3, LF00 2,80 svak positiv 2,68 og 3, LF00 2,88 s/co reaktiv 2,81 s/co og 2,91 s/co reaktiv LF00 2,83 s/co 2,75 og 2, LF00 3,08 positiv LH00 2,91 s/co positiv LF00 2,67 s/co 2,69 og 2,70 s/co LF00 2,82 svak reaktiv 3,00 og 2, LF00 3,15 reaktiv LF00 2,97 positiv 2,93 og 2,90 positiv 24 Ikke oppgitt 2,83 reaktiv Tabell 59. Serum VSR Abbott Architect HBsAg Qualitative II Confirmatory LF00 Positiv LH00 Positiv 15 ikke oppgitt 97% nøytralisert LF00 3,11 og 3,19 97% nøytralisasjon, dvs. bekreftet Tabell 60. Serum VSR Advia Centaur S-HBsAg II ,67 positiv 30

33 Tabell 61. Serum VSR Bio-Rad Monolisa HBsAg ULTRA 12 ikke oppgitt 0,106 positiv Tabell 62. Serum VSR Bio-Rad Monolisa HBsAg ULTRA, confirmation 12 ikke oppgitt positiv Tabell 63. Serum VSR Cobas 8000, HBsAg II Repetert ,1 s/co påvist 1,1 s/co og 1,1 s/co Tabell 64. Serum VSR Siemens Centaur HBsAg Repetert ,94 positiv 2,20 positiv Tabell 65. Serum VSR Siemens Centaur HBsAg nøytralisasjon positiv Tabell 66. Serum VSR VIDAS HBsAg ultra % av grenseverdi, Ag påvist Tabell 67. Serum VSR VIDAS HBsAg ultra confirmation ,06 positiv 31

34 Tabell 68. Serum VSR Abbott Architect HBeAg L100 0,3 negativ L100 0,286 negativ L100 0,358 s/co ikke påvist L100 0,288 s/co ikke påvist L100 0,33 s/co negativ Tabell 69. Serum VSR Cobas HBeAg negativ Tabell 70. Serum VSR Siemens Centaur HBeAg ,04 negativ Tabell 71. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBe L100 1,8 negativ L100 2,08 negativ L100 0,57 s/co ikke påvist L100 1,82 s/co negativ Tabell 72. Serum VSR Siemens Centaur anti-hbe ,05 negativ Tabell73. Serum VSR Cobas Anti-HBe negativ 32

35 Tabell 74. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBc L100 0,5 negativ LI00 0,52 negativ L100 0,39 negativ L100 0,48 s/co negativ L100 0,51 s/co ikke påvist L100 0,45 negativ L100 0,51 negativ 9 ikke oppgitt 0,44 negativ LI00 0,54 s/co ikke påvist LF00 0, ILF00 0,46 s/co ikke påvist L100 0,48 s/co ikke påvist L100 0,5 negativ L100 0,48 s/co negativ L100 0,47 s/co L100 0,49 negativ L100 0,49 negativ L100 0,52 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 75. Serum VSR Cobas 8000, e602 Anti-HBc negativ Tabell 76. Serum VSR Advia Centaur S-HBc Total ,64 negativ Tabell 77. Serum VSR Siemens Centaur anti-hbc Repetert ,62 positiv 0,47 negativ Alternativ test: 1,89 negativ Tabell 78. Serum VSR Bio-Rad Monolisa anti-hbc PLUS 12 ikke oppgitt 0,255 negativ Tabell 79. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBcIgM L100 0,1 negativ 33

36 Tabell 80. Serum VSR Abbott Architect Anti-HBs Repetert FO00 0,0 negativ LH00 0,54 IU/ml negativ LF00 0,00 negativ LF00 0,11 miu/ml negativ LF00 0,00 IE/L ikke påvist LF00 0,0 negativ 9 ikke oppgitt < ,16 miu/ml ikke påvist LF0 0, LH00 0,53 IU/ml LF00 0 s/co ikke påvist 16 Ikke oppgitt 2,71 2, LF00 negativ LF00 0 s/co negativ LH00 0,28 s/co LF00 0,00 negativ 21 ikke oppgitt 0,00 IU/L LF00 <8,4 miu/ml negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 81. Serum VSR Cobas 8000, e602 Anti-HBs negativ Tabell 82. Serum VSR Siemens Centaur anti-hbs <3,10 negativ 34

37 Tabell 83. Serum VSR Abbott Architect Anti-HCV Repetert L100 0,1 negativ L100 0,06 negativ 3 ikke oppgitt 0,06 negativ L100 0,05 s/co negativ L100 0,06 s/co ikke påvist L100 0,05 negativ L100 0,06 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,07 s/co ikke påvist L100 0, L100 0,06 s/co ikke påvist L100 0,05 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,06 0, L100 0,06 negativ L100 0,05 s/co negativ L100 0,06 s/co L100 0,04 negativ L00 og 0,07 negativ 57554L L100 0,06 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 84. Serum VSR Advia Centaur S-aHCV ,16 negativ Tabell 75. Serum VSR Bio-Rad Access HCV Ab PLUS negativ Tabell 86. Serum VSR Ortho HCV 3.0 Elisa 12 ikke oppgitt 0,015 og 0,616 negativ Tabell 87. Serum VSR Siemens Centaur Anti-HCV ,02 negativ 35

38 Tabell 88. Serum VSR Abbott Architect HAV IgG L100 0,3 negativ 3 ikke oppgitt 0,28 negativ L100 0,35 s/co negativ L100 0,33 s/co ikke påvist LI00 0, L100 0,39 s/co ikke påvist L100 0,31 s/co ikke påvist L100 0,48 s/co negativ L100 0,30 s/co L100 0,42 negativ 24 ikke oppgitt positiv Tabell 89. Serum VSR Siemens Centaur anti-hav Total ,9 positiv Tabell 90. Serum VSR Advia Centaur HAV total ,3 negativ Tabell 91. Serum VSR Siemens Centaur anti-hav IgM <0,02 negativ Tabell 92. Serum VSR Advia Centaur HAV IgM ,46 negativ 36

39 Tabell 93. Serum VSR Abbott Architect HAV IgM L100 0,1 negativ 3 ikke oppgitt 0,16 negativ L100 0,19 s/co negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,08 s/co ikke påvist LI00 0, L100 0,11 s/co ikke påvist L100 0,07 s/co ikke påvist L100 0,15 s/co L100 0,08 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 94. Serum VSR Abbot Architect Syphilis T.Pallidum total LI00 0,06 negativ LI00 0,10 s/co negativ L100 0,10 negativ 9 ikke oppgitt 0, LI00 0,06 s/co ikke påvist LI00 0, L100 0,10 s/co ikke påvist L100 0,09 s/co ikke påvist LI00 0,11 negativ LI00 0,05 s/co negativ L100 0,12 s/co L100 0,09 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell95. Serum VSR Diasorin/Liaison XL Treponema Screen < 0,1 negativ Tabell 96. Serum VSR Advia Centaur S-Syphilis 7 ikke oppgitt 0,64 negativ 37

40 Serum VSR Risikoadferd på utenlansreise. Vaksinert med én dose HBV-vaksine rett før avreise. Prøve etter 2 mnd. (Tabell ) Tabell 97, Serum VSR Abbott Architect HIV Ag/Ab Combo Repetert L100 0,1 negativ L100 0,06 negativ L100 0,14 negativ L100 0,06 s/co negativ L100 0,07 s/co ikke påvist L100 0,10 negativ Li00 0,07 negativ 9 ikke oppgitt 0, L100 0,12 s/co negativ L100 0, L100 0,06 s/co ikke påvist 16 ikke oppgitt 0,07 0, L100 0,06 negativ L100 0,09 s/co L100 0,07 negativ L100 0,08 negativ 24 ikke oppgitt negativ Tabell 98. Serum VSR Advia Centaur S-HIV Ag Ab Combo ,123 negativ Tabell 99. Serum VSR Siemens Centaur HIV Ag/As < 0,050 negativ Tabell 100. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV-1 Ag 12 ikke oppgitt 0,062 negativ Tabell 101. Serum VSR Bio-Rad Genscreen HIV -1/2 Versjon 2 Anti HIV IgG 12 ikke oppgitt 0,59 negativ 38

Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2014 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: 978-82-8082-670-1

Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2014 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: 978-82-8082-670-1 Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2014 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: 978-82-8082-670-1 Saksnummer: SMVI April 2015 1 2 RINGTESTENS INNHOLD Plasma-/serum-prøver

Detaljer

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2013

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2013 Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 2/2013 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: 978-82-8082-606-0 Saksnummer: SMVI Juni 2014 1 2 RINGTESTENS INNHOLD HBV-analyser hos

Detaljer

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2014

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2014 Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2014 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: 978-82-8082-654-1 Saksnummer: SMVI Januar 2015 1 2 RINGTESTENS INNHOLD Side 5 12: Nukleinsyrepåvisning

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2013

VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2013 Laboratoriets nummer i denne ringtesten VIROLOGISK/SEROLOGISK RINGTEST (VSR) 1/2013 RESULTATER OG KOMMENTARER ISBN: Saksnummer: SMVI Januar 2014 1 2 RINGTESTENS INNHOLD HIV-analyser Problemstilling Avklare

Detaljer

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Oslo Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Agens Treponema pallidum. Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for mikrobiologi Innledning der smittestoffet kort

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

Screening i lavprevalent befolkning

Screening i lavprevalent befolkning Screening i lavprevalent befolkning Mona H Fenstad AIT St. Olavs hospital 1 2 Unngå smitte Frivillige eller betalte donasjoner? Prevalens av transfusjonsoverførbare sykdommer? Utelukkelse av givere Testing

Detaljer

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Hepatitt B - alltid like vanskelig? Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019 Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 v2-28.01.2013 Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 Møteleder: Tor Hervig Dato: 13.01.2015 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Sted: Helsedirektoratet Referat Til stede: Tor Hervig,

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens

Detaljer

Anbefaling om rubellatesting i svangerskapet - ved Susanne G. Dudman, Regine Barlinn, Øystein Rolandsen Riise og Hanne Nøkleby

Anbefaling om rubellatesting i svangerskapet - ved Susanne G. Dudman, Regine Barlinn, Øystein Rolandsen Riise og Hanne Nøkleby Anbefaling om rubellatesting i svangerskapet - ved Susanne G. Dudman, Regine Barlinn, Øystein Rolandsen Riise og Hanne Nøkleby Susanne Gjeruldsen Dudman Overlege Dr. Med. Avd. for Vaksineforebyggbare sykdommer

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Meslingesituasjonen i Norge og Europa Meslingesituasjonen i Norge og Europa Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene, 25.09.2008 Meslinger globalt - 2006 242 000 døde av meslinger (beregnet 68% reduksjon fra 2001 Flest

Detaljer

Erfaringer med diagnostikk av kusmavirus i Trondheim

Erfaringer med diagnostikk av kusmavirus i Trondheim Erfaringer med diagnostikk av kusmavirus i Trondheim Svein Arne Nordbø Årskonferansen FHI 3. desember 2015 Kusma (parotitt) Dråpesmitte/kontaktsmitte Inkubasjonstid 2-3 uker (18 dager) Smittsom 1uke før

Detaljer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Hiv-diagnostikk riktig valg av test

Hiv-diagnostikk riktig valg av test Hiv-diagnostikk riktig valg av test I diagnostikk av hivinfeksjon benyttes både serologi og molekylærgenetikk. Hvilke tester har vi, og ved hvilken indikasjon skal de ulike testene benyttes? Av INGVILD

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus Hepatitt E Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus 2 disposisjon Kasuistikk Virologi Diagnostikk Epidemiologi Klinikk Kronisk HEV Oppsummering 3 Kasuistikk

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB)

Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB) Effektivisering av blodprøvefordeling Infeksjonsimmunologi Line B.K.Steffarud, seksjonsleder, Hematologi/Koagulasjon/Flowcytometri, TLMB Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =

Detaljer

Bakgrunn. I referatet fra møtet fremgår følgende beslutning:

Bakgrunn. I referatet fra møtet fremgår følgende beslutning: Notat til Bestillerforum Vedrørende forslag med identifikasjonsnummer: ID2017_083 Hepatitt B screening av gravide Bestillerforum RHF behandlet i sitt møte 23. oktober 2017 behandlet følgende forslag: ID2017_083

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella

Detaljer

Endrede rutiner for testing av gravide

Endrede rutiner for testing av gravide v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Nasjonale kvalitetsindikatorer Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte 2019, Gardermoen Gunn B B Kristensen Mandat Kartlegge kvalitetsindikatorer i bruk, både nasjonalt og internasjonalt Utarbeide forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Kusmautbruddet i Trondheim høsten 2015

Kusmautbruddet i Trondheim høsten 2015 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Vaksinedagene 2016 Kusmautbruddet i Trondheim høsten 2015 Foto: Helén Eliassen Eli Sagvik, smittevernoverlege i Trondheim Kusmautbruddet og hvordan vi håndterte

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling

Hepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Hepatologi Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Agenda Hepatitt C Hepatitt B Non alkoholisk fettleversykdom Non

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

HIV infeksjon Aktuelle mikrobiologiske analyser. Anne Marte Bakken Kran Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål

HIV infeksjon Aktuelle mikrobiologiske analyser. Anne Marte Bakken Kran Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV infeksjon Aktuelle mikrobiologiske analyser Anne Marte Bakken Kran Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål 1 HIV infeksjon: Dagens plan Epidemiologi, virologi og behandling HIV primærdiagnostikk EIA Western

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000

NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 INNHOLD: Analysenytt Endret metode for påvisning av thyreoidea autoantistoffer (TRAS, anti-tpo og anti-tg) Endret referanseområde for hcg hos gravide Bestemmelse av jod

Detaljer

Prosedyrer for rusmiddeltesting

Prosedyrer for rusmiddeltesting Prosedyrer for rusmiddeltesting 5. april 2017 Cecilie Thaulow Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Veileder IS-2231 Case Kvinne forteller at hun har blitt utsatt for et overgrep 3 dager tidligere.

Detaljer

Nasjonalt referanselaboratorium for Toxoplasma-diagnostikk

Nasjonalt referanselaboratorium for Toxoplasma-diagnostikk 1 Årsrapport 2015 Nasjonalt referanselaboratorium for Toxoplasma-diagnostikk Avdeling for mikrobiologi, Oslo Rikshospitalet Bakgrunn Toxoplasmadiagnostikken er primært knyttet til testing av gravide i

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Lene Haugnæss Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for blodgivning ved blodbanken, St.Olavs hospital Erfaringer nytt spørreskjema Erfaringer nytt spørreskjema

Detaljer

Influensaovervåking , uke 7

Influensaovervåking , uke 7 Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos gravide, foster og nyfødte - en oppdatering

Diagnostikk av infeksjoner hos gravide, foster og nyfødte - en oppdatering RAPPORT 2019 STRATEGIMØTE 2018 Diagnostikk av infeksjoner hos gravide, foster og nyfødte - en oppdatering Program Oppsummering Abstrakter Redaktører: Grete A. Birkeland Kro, OUS Rikshospitalet Svein Arne

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer