Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold eyb@hive.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold eyb@hive.no"

Transkript

1 Folkehelse i Plan Tverrfagleg samarbeid - Skade- og ulykkesførebyggande arbeid som ein integrert del av eit heilskapleg folkehelsearbeid 3. KOMPETANSESAMLING FØRDE 12. SEPTEMBER 2012 Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold

2 Forvaltningsreformen Faglig historisk bakgrunn St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, Forvaltning og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, Folkehelseloven Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Loven pålegger fylkeskommunene å fremme folkehelse Samhandlingsreformen Helsetjenesten gjør for lite forebyggende og helsefremmende arbeid Plan og bygningloven Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår i alle deler av landet Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Prop. 90 L ( ) 1) en Folkehelselov som gjelder forvaltningsnivåene; Eyvin Bjørnstad, kommuner, Høgskolen fylkeskommuner i Vestfold, og statlig nivå og 2) en Helse og omsorgslov.

3 Forståelse av helsefremmende og forebyggende arbeid Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak Utfordring: Jobbe forebyggende på en helsefremmende måte

4 Helse på livets elv hvor er fokus? Hvor går grensen mellom skade- og ulykkesforebyggende, og helsefremmende

5 Skade- og ulykkesforebyggende arbeid som del av Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet Ri kommunen u s God oppvekst Fall Utfordring å dokumentere TL-arbeid, samtidig som andre dimensjoner ved folkehelse ivaretas

6 Effektivt skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Hva skjer når vi stiller krav om Best practise? Kommunen har oversikt over skader og ulykker Kommunen kjenner årsaker/mekanismer til skader og ulykker (både hemmere og fremmere) Kommunen kjenner tiltak for redusere skader og ulykker Kommunen iverksetter effektive tiltak Kommunen dokumenterer effekt av tiltak Kommunen justerer tiltak

7 Oppgave 1: Hvordan står det til hos dere (på en skala fra 1-10?) Status i dag Styrker Svakheter Lurt Oversikt Kjenner årsaker Kjenner tiltak Iverksetter tiltak Dokumentere og evaluerer Justerer tiltak

8 Personskadedata 2011 Lenke Lenke

9 Hvordan prioritere? Alvorlighetsgrad Tapte leveår Prioritere de unge? QUALY Kvalitetsjusterte leveår (forklaring her) Kommuneøkonomi Hvem betaler utgifter/mister inntekt (lang/kort sikt) Arbeidstakeres interessefelt og prioriteringer Løsning søker problem vs problem søker løsning Brukernes (og andre interessenters) interessefelt Empowerment Frivilligheten Mulighet for å iverksette tiltak (arena, prioriteringer, ressurser)

10 Lese og forstå statistikk hva sier den (ikke)? Ulykker og fall er årsak til de fleste personskader De fleste personskadene som ble innrapportert til Norsk pasientregister var resultat av ulykker, og fall var årsak til svært mange av disse. De fleste skadene har lav alvorlighetsgrad, men jo eldre en person er, jo mer sannsynlig er det at skaden er av alvorlig karakter De aller fleste skadene skjedde i boligområde (22 000) eller vei, fortau (16 000). Det er også et visst innslag av jobbrelaterte skader (1770), og de fleste av disse gjelder bygg/anleggsvirksomhet og industri.

11 Skademekanisme

12 Skade og ulykkesforebyggende arbeid som en del av folkehelsearbeidet. Hvordan ivareta Helse i alt vi gjør Føre var-prinsippet Bærekraftig utvikling Utjamning Medvirkning

13 Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan føler et ansvar for å fremme folkehelsen Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter De som blir berørt av planer og tiltak, må være med i denne prosessen Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen

14 Helsekonsekvensutredninger en definisjon En kombinasjon av prosedyrer, metoder og verktøy som kan brukes til å vurdere en politikk, strategi, program eller prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning og fordelingen av disse virkningene i en befolkning. WHO Konsensusmøte i Gøteborg 1999

15 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET (2001) : HELSE OG TRIVSEL I KONSEKVENSUTREDNINGER 1.4 Hvilken helsedefinisjon bør legges til grunn ved konsekvensutredninger i forbindelse med helse og trivsel? Noe som kompliserer bruken av helse- og trivselsdefinisjoner, er det faktum at det som virker helse- og trivselsfremmende for noen, kan ha motsatt effekt på andre. Aldersmessige og kulturelle forskjeller kan være grunnlag for interessekonflikter som kan påvirke helse og trivsel i motsatte retninger. Eksempelvis kan en ensidig tilrettelegging av samfunnsgoder for barn og unge kunne oppleves å være til fortrengsel for den eldre del av befolkningen, og således virke trivselshemmende på disse. Altså bør eventuelle tiltak som planlegges iverksatt for å forebygge mulige uheldige helse- eller trivselsmessige konsekvenser i en sak, vurderes i forhold til alle de som er og vil bli berørt. Dette krever kompetanse fra flere fagmiljøer. I tillegg til generell plan- og utredningskompetanse, vil kompetanse i samfunnsmedisin, epidemiologi, sosiologi og sosialantropologi kunne gi viktige bidrag. Slik fagbredde gjenspeiles i metodebeskrivelsen og sjekklisten for helsemessige konsekvensutredninger. Trivselsbegrepet er en utvidelse av vår tradisjonelle forståelse av helsebegrepet. Derfor bør man legge en bred helsedefinisjon til grunn i helsemessige konsekvensutredninger.

16 Oppgave 2: Utfordring Det skal bygges en ny kombinert barn- og ungdomsskole i din kommune Hvilke dimensjoner knyttet til skade- og ulykkesforebyggende arbeid ønsker dere utredet (helsekonsekvensutredning) i forbindelse med utbyggingen? PS: Ofte er det smart å tegne på et Flipoverark Prinsippet «IGP» (Individuelt Gruppe Plenum)

17 Dokumentasjon av effekt. Folkehelsearbeidet har en svak tradisjon når det gjelder å dokumentere effekt av tiltak Hvordan kan vi styrke praksis på en praktisk måte?.

18 Effektvurdering Litteraturgjennomgang hva har andre oppnådd? Kritisk vurdering av kilder Hva har overføringsverdi til vår kommune Ikke bare tiltak men prosesser, organisering og tiltaksrekker Utvikle en modell Trinn/faktorer forut for ulykke/skade Mulighet for å påvirke faktorer Mulighet for å evaluere mellomliggende variabler

19 Fallskader hos eldre Omlag 1/3 av alle over 65 år har minst én fallepisode pr år, og av dem som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall Kvinner faller oftere enn menn I ca 5% av tilfellene ender fallet i et brudd, vanligvis i håndleddet, hoften eller i ryggen «I en evaluering av miljørettet helsevern-tjenesten i kommunene finner en at kun de aller største kommunene arbeider systematisk på hjemmeulykke-området, mens de fleste av de mindre kommunene mangler systematisk oversikt over ulykker i hjemmet, og heller prioriterer ulykkesforebygging på andre områder som i forhold til trafikk, skole, barnehager og institusjoner» (Ulykker i Norge, 2009)

20 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: - oppvekst - utdanning - arbeid - ytre miljø -medvirkning/deltagelse - sosiale nettverk LEVEKÅR Risiko: - tobakk, rus - fysisk inaktivitet - kosthold - støy, - smittekilder Ressurser: - sosial og fysiske forhold Biologisk faktorer: - kolesterol - blodtrykk - BMI - gener Helse/ trivsel Sykdom/ død

21 Oppgave 3: Evalueringsdesign på grunnlag av modell-tenkning Skisser en modell som synliggjør bakenforliggende faktorer som forklarer økt risiko for fallskader hos eldre Hvilke faktorer påvirker risiko for fall Hvilke faktorer påvirker risiko for skader Hva kan vi (enkelt) gjøre noe med/ikke gjøre noe med Hva vil vi gjøre noe med (vår prioritering) Hvilke evalueringskriterier skal vi sette opp Sluttevaluering Mellomliggende evalueringspunkter

22 Bakteppe; fall hos eldre Hva forårsaker fall hos eldre Fall skyldes vanligvis ikke en enkeltfaktor alene, men er oftest en kombinasjon av årsaker hos pasienten og i omgivelsene. Ytre forhold er grovt sett utløsende årsak i halvparten av tilfellene. Noen faktorer er kjent for å disponere for fall og fallskader: Er hyppigere med økende alder (hvorfor?) Tidligere fall er en indikator på øket risiko for nye fall Demens eller annen form for forvirring Nedsatt mobilitet, lavt aktivitetsnivå Bruk av flere medikamenter sammen Bruk av beroligende medisiner eller sovemedisiner Viktige faktorer i omgivelsene Dårlig lys Dørterskler, løse tepper, glatte underlag Uegnet fottøy Plutselige forstyrrelser I de fleste tilfeller vil årsaken til at eldre faller kunne finnes ved beskrivelse av hvordan fallene skjer, eventuelt supplert med enkle undersøkelser. (Norsk Helseinformatikk)

23 Folkehelsearbeidet som en integrert del av kommunens planarbeid. Hvordan kan skade- og ulykkesforebyggende arbeid integreres i planprosesser og dokumenter (også budsjettarbeid)? (Helse i plan) Dette gjelder for alle sektorer Hvordan koordinere dette internt i kommunen (rådmannens ansvar) Drahjelp fra fylkeskommunen

24 Holde fokus på helheten Folkehelsearbeid innebærer å hemme det som medfører helserisiko, og styrke det som fremmer helsa Hvorfor ønsker vi god helse? Vi ønsker god helse for å kunne leve et godt liv, på linje med hyggelige bomiljø og meningsfullt arbeid. Helse er en investeringsfaktor for det gode liv. fysisk helse; tilrettelegging av levevaner og levekår. psykisk helse; gjennom å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. sosial helse; opplevelsen av gruppetilhørighet, bety noe for andre, nettverk og evnen til å gå inn i nye-, og opprettholde tilfredsstillende, sosiale relasjoner. kulturell helse God helse blant borgerne betyr stadig mer for kommunens økonomi Hvor mye betyr helsesektoren for helsestatus i det norske samfunnet? Adam Wildavsky: 10/90 regelen Flere samfunnssektorer «eier» årsakene (påvirkningsfaktorer) til sykdommene eller god helse. Det er viktig å forstå sammenhengen..

25 Eksempler på strukturelle tiltak som forebygger skader og ulykker; Folkehelseloven Sikkerhetsrutiner i skateparker og alpinanlegg Trafikksikkerhetsplan Sektorovergripende plan mot fallskader hos eldre, som også inkluderer næringsliv og frivillig sektor Eksempler på mer pedagogiske rettede tiltak: Aldersforberedende kurs hvordan sikre gode leveår Brannforebyggende arbeid i barnehagen Samarbeid med FAU, vel-foreninger o.l. om å avstå fra småkjøring i nærmiljøet, til skolen etc

26 Hva prioriteres i planarbeidet? Av de 101 kommunene som har laget delplan/temaplan for fysisk aktivitet, er det bare 33 % som samtidig har forankret dette i økonomiplan. Evaluering av Helse i Plan, Kommunehelseprofiler, Partnerskap for Folkehelse og tilskuddsordning til lavterskel fysisk aktivitet Møreforsking Volda (2010) Undersøkelsen viser at ¾ av norske kommuner har integrert grønt og friluftsområder i kommunale planer. For sosial ulikhet, ernæring og tobakk Eyvin Bjørnstad, alle helt Høgskolen sentrale i Vestfold, mål i folkehelsepolitikken er det omvendt: kun ¼ av kommunene har integrert disse temaene i kommunale planer.

27 Kommunestyret og rådmannen «eier» folkehelseansvaret Helse- og omsorgssektoren er en viktig kompetansekilde i folkehelsearbeidet, men folkehelsearbeidet retter seg ikke mot denne sektorens brukere (i kraft av at de er pasienter) Tverrsektorielle utfordringer styres gjennom kommuneplanen Hver sektor svarer på utfordringer i overordnet planverk Tiltak er knyttet mot budsjett Tiltak rapporteres og evalueres

28 Regional og kommunal planlegging Helse i plan Kunnskapsgrunnlag / lokale data Helse Førde har registrert data for lårhalsbrot over dei siste åra, Samhandlingsbarometer 2012

29 Samhandlingsbarometer S&F

30 Regionale planer Organisering 6.3. Nye regionale planar Regional plan for folkehelse (Oppstart 2013 høringsfrist 15.sept 2012) Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogram vil starte opp ved årsskiftet 2012/2013. Planprogrammet vil gjere greie for innhald, deltaking, prosess og framdrift. Føremål: Det trengst ei meir samla oversikt over dei utfordringar vi i dag ser innan folkehelsearbeidet. Planen skal meisle ut mål og strategiar og hjelpe oss til ei betre prioritering av ressursane. Planen vil òg samsvare med den nye folkehelselova, som er sett i kraft frå 1. januar Lova skal sikre eit systematisk folkehelsearbeid i regi av statlege styresmakter, fylkeskommunen og kommunane. I tillegg til eiga lov er folkehelse som tema styrka gjennom den nye PBL. Den nye lova seier at fylkeskommunane og kommunane skal utarbeide oversyn over helsetilstand og kartleggje faktorar som verkar inn på helsa til innbyggjarane. Dette arbeidet er sett i gang i Sogn og fjordane og vil vere eit viktig grunnlag for planarbeidet som skal gjennomførast. Organisering og medverknad: Fylkeskommunen leiar planarbeidet. Organisering og medverknad blir avklara i planprogrammet. Sentrale medspelarar blir frivillig sektor, kommunane og Fylkesmannen. Vi rår òg til at det i kommunale og interkommunale planar, på same måte som med regionale planer, blir etablert eit sett av tema og perspektiv som skal vere gjennomgåande. Dette er tema som folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstryggleik og kultur- og naturverdiar. Nasjonale styresmakter forventar at regional- og kommunal planlegging tek omsyn til desse.

31 Kommunale planer og organisering Se innlegg fra Helge Lund, samling febr 2012 Politisk og administrativ forankring Helseoversikt gjøre noen valg Vinne erfaringer med tverrsektorielt arbeid i samarbeid med frivillighet og næringsliv Konkretisere medvirkning Konkretisere sosial ulikhet i helse

32 Kommunetorget.no for planlegging av folkehelse- og rusarbeid i kommunene Les mer her

33 Oppgave 4: Utfordringer for tverrsektorielt arbeid «- og det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet skal prioriteres. Innen 2016 skal kommunen være godkjent Trygge lokalsamfunn-kommune.» Velg utfordring I arbeidet med sektor- og temaplaner lokalt hvilke bidrag kan dere tenke dere fra hver sektor? Hvordan organisere et samarbeidsprosess? Hvilke bidrag er aktuelle fra frivillig sektor og næringslivet som bakgrunn for lokale partnerskapsavtaler?

34 Veien videre mot et kunnskapsbasert og målrettet skade- og ulykkesforebyggende arbeid i egen kommune Fylkesmannens rolle (Prop 90L): På folkehelseområdet innebærer fagrollen å være pådriver for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Dette skal skje blant annet gjennom formidling av råd og veiledning om nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, herunder effektive strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Veiledning kan gjøres på oppdrag fra statlige myndigheter eller på eget initiativ. Bestemmelsen er endret fra høringen for å tydeliggjøre rollen som formidler av kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Fylkeskommunens rolle: Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap.

35 Utfordringer i kommunen Tiltakene som iverksettes bør i størst mulig grad være kunnskapsbaserte der det er god dokumentasjon på hva som er effektive tiltak. Dersom kommunen velger å bruke andre metoder eller tiltak, må kommunen være forberedt på å begrunne valg av tiltak overfor tilsynsmyndigheten. For kommunene er høringsforslaget en videreføring av deres ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom, men med økt krav til systematikk, kunnskapsbaserte tiltak, prioritering og integrering av folkehelsehensyn i kommunens øvrige aktiviteter. (mer her)

36 Utfordringer Hvis godkjenning som TL er en internasjonalt anerkjent kvalitetssikring og evaluering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, hvorfor ikke sette godkjenning som mål? Hvordan gjøre arbeidet kunnskapsbasert?

37

38

39

40

41 Oppgave 5:Hva skal dere gjøre når dere kommer «hjem» Hvilke konkrete initiativ / tiltak skal dere gjøre i tiden som kommer for å styrke det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i egen kommune? Hva kan være lurt å gjøre i egen kommune Hvem gjør hva Tidsfrister Hvordan dokumenteres det

42 Hvis helse ikke (bare) er objektivt? (Folkehelserapport 1999, Hdir) Hva er helse? Definisjonen av helse forandrer seg i takt med samfunnsutviklingen og de målene som settes. En hver helsedefinisjon er derfor midlertidig og reflekterer blant annet rådende ideologi, filosofi, politiske mål og kunnskapsutvikling. Derfor er det ikke overraskende at det i et samfunn finnes forskjellige, til dels motstridende, helsedefinisjoner. Helsebegrepet har blitt utvidet i løpet av det siste århundret, fra det snevre synet på helse som fravær av sykdom, til en mer samlet forestilling som legger vekt på sosiale og personlige ressurser så vel som fysiske evner. I denne rapporten er helsetilstanden i befolkningen beskrevet ved hjelp av en mer samlet helsedefinisjon, basert på fire måter å måle helse på: Livslengde Folks egen vurdering av helsetilstanden og livskvalitet Forekomsten av en rekke viktige sykdommer Tilstedeværelsen av viktige faktorer som kan fremme, bevare eller svekke helsen.

43 Helse en ressurs i hverdagen Helse er ikke et mål i seg selv Helse som uttrykk for muligheten til å realisere egne verdier og mål Utvikle rammebetingelser som fremmer god helseatferd Bemyndige folk til kontroll over egen helse Identifisere og løse utfordringer i en felles prosess

44 Hvis helse ikke er objektivt? Tiltak som passivt beskytter Gangvei Overvåking og sikring Tiltak som gjør helsefremmende valg enkle Pris og avgifter; tilgang alkohol og sigaretter Kantine med sunn mat, vannkilder, fotball-løkke Gangvei og sykkelsti, synlig politi Tilrettelegging og tiltak som fremmer helsefremmende prosesser Barnehagetilbud Frivillighetssentral Barn som driver trafikktelling / observasjoner

45 Sense of coherense (SOC) Antonovsky Salutogen = det som produserer helse (gresk: salus = helse eller sunnhet patogen = det som skaper sykdom Avgjørende faktorer for helse er hvordan du opplever dine omgivelser Forståelig Handterbart Meningsfullt

46 Hva kan vi berøre i samfunnsplanleggingen? Framtidsvisjon Lovgrunnlag Prioriteringer Forankring Samarbeidspartnere Planlegging Konkretisering Organisasjonskultur Evaluering Korrigering Butikk, skole, fritidstilbud

47 Tilrettelegge for at de enkle valgene blir de riktige valgene Fra helsesektoren til helse i alle sektorer Fra sykdomslære til helselære Tverrfaglig forståelse og praksis krever fordypning Stadig flere sammensatte problemer Stadig flere sammensatte ressurser et resultat av oppdragelse, miljøpåvirkninger, erfaringer og skoleringer gjennom formell læring Livsstilssykdommer er et resultat at måten vi lever våre liv. Dette styres primært av ytre faktorer (samfunnsplanlegging), men også med deler av ansvaret hos den enkelte (pedagogikk).

48 Skal vi redusere de sosiale ulikhetene i helse har vi derfor den samme ufordringen som i alt folkehelsearbeid: vi må komme i inngrep med faktorer som befinner seg utenfor helsesektoren selv. Vi må synliggjøre helsefordelingseffekter av politikk innenfor alle sektorer. Slike sektorovergripende utfordringer krever sektorovergripende tilnærminger og dertil egnede verktøy. Helsekonsekvensutredninger er et slikt verktøy. Bli faglig oppdatert på helsegradienten her

49 Planlegging hva er helsedimensjonen? Med comprehensive planlegging, samfunnsplanlegging, menes her en helhetlig og sektorovergripende planleggingsform med fokus på de viktigste samfunnsmessige utfordringer i kommunen, mål og visjoner, i lys av regional utvikling, vekt på kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. planlegging for samfunnsstyring vs planlegging for samfunnsutvikling

50 Forebyggende og helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid er tiltak som har som siktemål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødeligheten (risikofokus) Helsefremmende arbeid («health promotion») er definert som "den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse" (Ottawa-charteret; WHO, 1986). Helsefremmende tiltak har til hensikt å fremme livskvalitet, overskudd og trivsel (ressursfokus)

51 Hvorfor folkehelse i kommunal planlegging? Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging. Dette følger både av folkehelseloven plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav f om at planer skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Alle kommuner skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jf. pbl Om samfunnsdelen sier 11-2 følgende: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.

52 KOMMUNIKATIV PLANLEGGING mobilisering, organisering og forankring er viktige stikkord i folkehelsesatsingen utvikling av den sosiale kapitalen til samfunn, det vil si at kunnskapsressursene, relasjonsressursene og mobiliseringsevnen må styrkes samarbeid, samtale og ved å skape tillit mellom aktører sentrale aktører bli inkludert i prosessene slik at de, i så stor grad som mulig, lærer av hverandre og utvikler felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, som er formålstjenlige for å fremme og styrke folkehelsearbeidet

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep. Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 10/1980-7 Saksbehandler: Jens Sandbakken NY FOLKEHELSELOV - HØRINGSUTTALELSE Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet 19.01.2011 Ikke vedlagte dokumenter:

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune 21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen 4irt k FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Saksbehandler: Jakob Djupvik - Telefon: 75 60 07 82 - Telefaks: 75 60 07 63 Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Samfunnsmål og strategier

Samfunnsmål og strategier Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Partnerskap for folkehelse i Rogaland Partnerskap for folkehelse i Rogaland Høringsrunden Meningen er å få til en bevisstgjøring om tema, deling av erfaringer over flere nivå, hvor den enkelte høres. Kort presentasjonen for å holde tiden:

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane Oversikt over folkehelsen 17. november 2016, Sogn og Fjordane Oversikt over folkehelsen som kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 2 Folkehelse og folkehelsearbeid - kjennetegn Befolkningens helsetilstand

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Tanker om framtidas samhandling

Tanker om framtidas samhandling Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 HØRINGSUTKAST Forslag til planprogram kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 1. BAKGRUNN 2. FØRINGER 2.1 Tidsavgrensning 3. DEFINISJONER 3.1 Folkehelse

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet Hamar 8. mai 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsoversikt 1. Ny folkehelseplattform. Bakgrunn for nærmiljø + plan. 2. Hva er nærmiljø og hvordan forstå

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer