Avslører torskens tidlige debut

Transkript

1 Julia Kristeva Å være annerledes er ikke et unntak side 11 Forskning fra Volda Er det lettere med hijab på bygda? side 22 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 33 Virkelighetens C.S.I. Rettsmedisinerne løser krimgåtene side 31 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd september 2009 Anne Maria Eikeset forsker på fisk Avslører torskens tidlige debut Side 2-3 Se hele programmet:

2 2 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Forsker i grenselandet mellom økologi og evolusjon Hei torsk, hvorfor er du blitt så Hvorfor blir torsken i Barentshavet nå kjønnsmoden etter bare seks år, når det på 1930-tallet tok ni år? Og hva betyr dette for fiskeriene? Dette er spørsmålet stipendiat Anne Maria Eikeset og et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam jobber med. På åpningen av Forskningsdagene legger hun fram noen av hovedfunnene, som handler om evolusjon under havoverflaten og menneskets påvirkning. Det finnes mye data om torsken i Barentshavet. Man vet at den reproduserer seg tidligere enn før. Stortorsk er blitt sjeldnere fangst. Vi forsøker å finne ut hva som ligger bak denne utviklingen. Dette er viktig fordi vi må kjenne årsakssammenhengen, for å kunne justere vår adferd og sikre en bærekraftig utvikling, forklarer Eikeset, som jobber med doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Oslo. Lenge har forskerne diskutert om torskens tidlige modning handler om 1) tilpasning til økologiske forhold, som næringstilgang og temperatur eller 2) at evolusjonen stimulerer fisken til å bli tidligere kjønnsmoden, for slik å sikre avkom før den havner i trålen, altså at det er snakk om en «darwinistisk» reaksjon på at mennesket trakter etter de største torskene. Hvis forklaringen er nr 1, betyr det at en stans i fisket kan gi mer saktevoksende torsk igjen. Hvis forklaringen er nr 2, kan det ta meget lang tid før en stans i fisket vil føre til slike endringer. Jeg mener det ikke er enten eller. Ulike mekanismer virker sammen, sier Eikeset. Et godt klima for forskning I år er det femtende gang Forskningsdagene arrangeres. Sjelden er det morsommere å være forskningsminister enn under disse dagene i september! Folk strømmer til spennende arrangementer over hele landet og gjør Forskningsdagene til en høytid for vitebegjærlige og kunnskapstørste i alle aldre. I år markerer vi særlig at det er 150 år siden utgivelsen av Charles Darwins On the Origin of Species (Artenes opprinnelse), og vi markerer at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født. Det er få som fortsatt engasjerer sinnene i en slik grad som nettopp Darwin og Hamsun. Darwins bidrag til vitenskapshistorien er uvurderlig. Hans arbeider la grunnlaget for en rivende kunnskapsutvikling, og evolusjonsteorien hans har hatt enorm betydning for vår oppfatning om menneskets plass i naturen. Samtidig har Darwins arbeid forårsaket skarp debatt og konflikt. Da teorien hans ble lansert, ble den oppfattet som et sterkt angrep på religionen. Mange mener det samme i dag, selv om skepsisen mot at livet har utviklet seg gradvis gjennom evolusjon er mindre i Norge enn i mange andre land. Om hundrede Aar er alting glemt skrev Knut Hamsun i Det vilde Kor og andre Dikte (1904). Senere siterte han seg selv i forsvarstalen etter krigen. Det er ingen tvil om at Hamsun er blant våre største forfattere, men 150 år etter hans fødsel er han fortsatt kontroversiell. Debatten har gått friskt i en rekke medier nå i jubileumsåret: for og i mot statuer eller byster, for og i mot gater eller plasser oppkalt etter ham. Hamsuns forfatterskap og liv reiser en rekke spørsmål, både av litterær, politisk og etisk karakter. Jeg ser virkelig frem til ti dager med oppdatert kunnskap om vår store forfatter. Forskningsdagene viser til fulle hvordan forskning er en viktig del av hverdagen vår på de fleste felter. Jeg vil gjerne gi honnør til norske forskere som prioriterer å stille opp og bruke tid på å møte skoleelever og andre interesserte ansikt til ansikt i dagene som kommer. En sterk satsing på forskning og kunnskap bidrar til å modulere hele samfunnets tenkemåte. Vi moduleres til å stille spørsmål, være kritiske, lete etter nye løsninger og ikke gi opp. Satsingen på forskning og kunnskap er derfor det viktigste botemiddelet vi har mot framtidsfrykt og avmektighet. Jeg lar Knut Hamsun få det siste ordet: Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel. Lykke til med årets forskningsdager! Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister

3 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 3 liten? Sammen med biologer, økonomer, statistikere og matematikere fra Østerrike, Havforsknings instituttet og Universitetet i Bergen, har hun utviklet en bio økonomisk modell som i tillegg til økologiske forhold også tar hensyn til evolusjonære faktorer. Denne modellen brukes nå til å studere endringene hos torsken og kan få stor betydning for Norge som fiskerinasjon. Dag Inge Danielsen Vi forsker på årsakene til at torsken blir raskere kjønnsmoden. Slik kunnskap er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av torskestammen, sier Anne Maria Eikeset. Foto: Bård Gudim Forskningsbasert bærekraft Både bærekraft og Darwin er temaer for Forskningsdagene Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, er spesielt opptatt av det første. Vi har samlet så mye kunnskap. Likevel klarer vi ikke å leve i balanse, men tar ut for mye på mange områder. Det kan se ut til at vi ikke makter å bruke den eksisterende kunnskapen til å skape et bærekraftig samfunn, sier Fahlvik, som er direktør i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. Hun mener finanskrisen viser at fundamentet for deler av verdensøkonomien ikke har vært sunt, og ser det- te i sammenheng med at klimaet og økosystemene er i ubalanse. Samtidig opplever jeg at svært mange, både enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner, er opptatt av bærekraft. Derfor har vi valgt bærekraft sammen med evolusjon som tema for årets Forskningsdager, forklarer Fahlvik. Hun mener det er på tide å fylle bærekraftbegrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap fra forskningen om den situasjonen vi og kloden befinner oss i. Mennesket er et innovativt og nysgjerrighetsdrevet vesen. Vi vil alltid søke nye løsninger på nye utfordringer. Noen løsninger er mer bærekraftige enn andre, sier Fahlvik, og tilføyer: Det er viktig at ikke bare lobbyister og aktivister leverer premissene til politikerne. I dag er det slik at de som spissformulerer seg, blir hørt. Skal vi bidra til at samfunnet utvikler seg på en bærekraftig måte, må forskerne våge å rope høyt og klart! Norges forskningsråd Redaktør: Sidsel Flock Bachmann MIL J ØMER KE T 241 Trykksak 599 Dag Inge Danielsen Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger Ester Mæland Siw Ellen Jakobsen Forskningsdagene arrangeres i år for 15. gang Tid: september Årets tittel «Kunsten å overleve» spiller på de to overordnede temaene; evolusjon og bærekraft Et annet fokusområde er Hamsunåret Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv står bak festivalen Andre fredag i festivaluken er Researchers Night, hvor forskning presenteres samme kveld over hele Europa Du finner utstillinger, demonstrasjoner, åpne hus, forskningstorg, debatter og kafé-foredrag over hele landet De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle

4 4 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd De lot seg begeistre av Darwin og naturen i Sør-Amerika. Nå begeistrer de skoleelever over hele landet. Hvorfor er det sånn? Tore O. Elgvin, Jens Ådne R. Haga og Kjetil L. Voje på toppen av Cerro la Campana 1. januar 2009: Nøyaktig på denne toppen trasket Darwin rundt for 175 år siden. I et halvt år reiste de tre biologene i Charles Darwins fotspor rundt om i Sør-Amerika, på jakt etter de samme opplevelsene som inspirerte evolusjonsteoriens far. Nå deler de sine erfaringer med unge mennesker og håper at entusiasmen for naturfag vil smitte over. Darwins første møte med Sør-Amerika var den atlantiske regnskogen i Brasil. Han beskriver hvordan han ble bergtatt. Også Jens, Kjetil og Tore ble slått av det fantastiske biologiske mangfoldet, og de kjente seg igjen i Darwins beskrivelser fra første dag: Som biolog er det nesten umulig å beskrive hvordan det opplevdes. Vi stoppet opp hele tiden og studerte insekter, slanger, edderkopper og mye annet. Det er en utrolig artsrikdom, forteller de tre så å si i kor. Eksempler på høydepunkter fra ekspedisjonen? Tore: Nyttårsaften feiret vi med å bestige toppen Cerro La Campana i Chile, med utsikt over Stillehavet og de majestetiske Andesfjellene. Darwin skryter veldig av den vakre utsikten i boken The Voyage of the Beagle. Det var et stort øyeblikk da vi opplevde soloppgangen nøyaktig samme sted som Darwin sto 175 år før oss! Kjetil: Vi var så heldige at vi fikk være med en lokal forskergruppe på fossiljakt i Argentina, der Darwin fant fossiler av glyptodont, en utdødd form for beltedyr. Og vi fant faktisk fossiler av kjempebeltedyr. Det var magisk! Jens: Det var også kjempestort å svømme blant havskilpadder, se finkene og oppleve naturen på Galapagos. Vi var der på 200-årsdagen for Darwins fødsel, og det var moro å sende en hilsen til Norge på direkten via satellittlink. Hva overrasket dere mest? Nesten overalt var det satt opp minnesmerker over Darwin, og folk var stolte av ham. Derfor var det uventet at mange av de vi snakket med ikke visste hva Darwin står for, eller faktisk ikke tror på evolusjonslæren, sier Jens, som mener grunnen er at dette griper inn i menneskets selvforståelse. Kjetil supplerer: Også før Darwins tid var det tanker om endringer innenfor artene, men ingen forsto mekanismene. Mens andre ekspedisjoner nøyde seg med å beskrive, spurte Darwin hele tiden: Hvorfor er det sånn? Hans store bidrag til naturvitenskapen er at han forklarte hvordan og hvorfor endringene skjer. Dag Inge Danielsen Alle foto: Darwinekspedisjonen Om Darwin I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans kjente verk Artenes opprinnelse ble utgitt. Darwin ga oss evolusjonsteorien. Dette er teorien om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har et felles opphav. Denne ideen har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwinjubileet feires i år over hele verden, og Forskningsdagene vil være med på å markere dette gjennom en rekke arrangementer rundt omkring i landet. Om ekspedisjonen I anledning dobbeltjubileet fulgte tre evolusjonsbiologer ved Universitetet i Oslo Darwins reiserute i Sør-Amerika fra september 2008 til februar De tre var: Jens Ådne R. Haga fra Bærum Tore Oldeide Elgvin fra Kristiansand Kjetil Lysne Voje fra Larvik Darwins dagbøker og notater fungerte som reisehåndbøker. De tre har hatt innslag på Schrödingers katt og Newton på NRK. Darwinekspedisjonens opplevelser kan nå følges på internett, blant annet på YouTube. Fredag 25. september kl Litteraturhuset i Oslo Fredag 25. september kl Gløshaugen i Trondheim

5 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 5 Forskning om Hamsun En blanding av godt og vondt Både Knut Hamsuns sjel, hans liv og hans forfatterskap er fullt av motsetninger og kontraster mellom det gode og det vonde. Det er derfor Hamsuns litteratur er så stor og spennende, sier Hamsunforskeren Nils Magne Knutsen. Illustrasjon til Radioteaterets serie «Men Livet lever»: Jan Neste Knut Hamsuns forfatterskap var helt fra starten av fullt av moralske dilemmaer, forteller Knutsen. Han begynte med å angripe den moralistiske tendensen i samtidslitteraturen hos Ibsen, Bjørnson og Kielland. Dette var jo forfattere som tok opp moralske spørsmål som kvinnesak og forretningsmoral, og Hamsun tok avstand fra denslags diktning. Likevel utviklet han seg til å bli en av de største moralistene i norsk litteratur, påpeker Knutsen. Også Hamsuns liv var fullt av dilemmaer, i alle fall for oss som skal forsøke å forstå ham i ettertid. I ettertid har vi tegnet oss et bilde av nazistene som om de alle var banditter: Amoralske, perverterte og moralsk avstumpede mennesker som gikk rundt med maskingevær. Men Hamsun tvinger oss til å tenke over om det kanskje gikk an å være både moralsk og nazist, understreker Knutsen. Moral og elendighet Midt oppe i elendigheten i maidagene i 1945 oppførte Hamsun seg som et moralsk menneske, etter Knutsens mening. For hva var det som skjedde etter at Hitler begikk selvmord i bunkersen i Berlin? Jo, da prøvde alle nazistene å ta avstand fra sitt tidligere forbilde. De brente dagbøker og skjulte sine spor. Det var bare én mann i hele Europa som stod ved sine ord og skrev nekrolog over Hitler. Den nekrologen er riktignok noe av det verste som noensinne er skrevet på norsk, men samtidig er det noe dypt anstendig ved å stå inne for sine ord. Jeg må si at jeg foretrekker en ærlig Hamsun framfor mange hyklere. Det er denne blandingen av moral og umoral som følger Hamsun hele veien og som gjør ham så spennende. Det typiske for Hamsun er at han serverer oss dilemmaer hele tiden, og så må vi finne svarene selv, sier Knutsen. Nils Magne Knutsen var med på å starte Hamsundagene på Hamarøy i 1982 og har tidligere vært styreleder i Hamsun-Selskapet. Han er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø og har markert seg som spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap. Under tittelen «Hans Sjæl var både sort og hvit, kanskje mere sort enn hvit» kåserer Nils Magne Knutsen over Hamsuns liv og virke i en streamet forelesning under Forskningsdagene. Forelesningen vil bli distribuert til alle de seks bibliotekene i Nord-Troms. Tordag 24. september kl Bibliotekene i Nord-Troms Kvænangen Skjervøy Nordreisa Kåfjord Lyngen Storfjord Bjarne Røsjø Masterstudenter lette høyt og lavt Sangen om Hamsun Knut Hamsuns diktning er mangfoldig. Det er også musikken som er skrevet til mange av hans dikt. Tre masterstudenter ved NTNUs Institutt for musikk har lett høyt og lavt etter Hamsun-dikt som er blitt tonesatt. Disse er blitt satt sammen til forestillingen «Sangen om Hamsun». Forestillingen fikk mange lovord etter premieren under Operafestukene i Kristiansund i 2009, og skal nå spilles i Trondheim under Forskningsdagene. Hamsun er pensum i den videregående skolen og annen høyere utdanning, og vi har derfor laget en forestilling som kan være en spennende måte å bli kjent med hans liv og diktning på, forteller sangstudenten Sonja Kristensen. Lørdag 26. september kl Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek «Sangen om Hamsun» fremføres av (foran f.v.) Sonja Kristensen, sang, Ragnhild Sølvberg, skuespiller og (bak f.v.) Halldis Flakne, piano, og Cecilie Karlsen, sang.

6 6 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Forskerne er klare, kommer du? Nå er det klart for Forskningsdagene i år for 15 gang! Festivalen arrangeres over hele Norge, hver eneste høst. I år er de magiske datoene 18. til 27. september. Hensikten med Forskningsdagene er å vise frem noe av all den spennende forskningen som foregår rundt i landet til folk flest. For den angår hver enkelt, og vår hverdag. Forskningsdagene skal skape begeistring og forståelse for forskning, og det gjør forskere og andre medarbeidere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker over hele Norge disse dagene. De tar med seg kunnskapen og forskningsprosjektene sine ut til folk. Publikum kan se, prøve, spørre og lære. Kanskje blir til og med noen unge så interessert at de får lyst til å velge en forskerkarriere? Standup-forskning. Små og store torg hvor forskerne viser frem hva de holder på med. Foredrag. Forskningsbusser. Forskningstokt med båt. Vitenskapsteater. Radiokåserier. Forskningsvandring med mobilen som guide. Seminarer som legger frem ny forskning og debattmøter. Arrangementsformene under Forsknings dagene blir stadig flere og mer kreative. I løpet av de ti dagene festivalen varer, foregår det omtrent 1000 ulike arrangementer i regi av 200 ulike arrangører. Norges forskningsråd står bak festivalen og huser det nasjonale sekretariatet. Årets festivaltemaer er bærekraft og evolusjon, i tillegg til at vi er med på å markere Hamsunjubileet. Det er i år 200 år siden Charles Darwins fødsel, og 150 år siden han skrev det kjente verket Artenes opprinnelse som forandret vårt syn på vitenskapen. Begrepet bærekraft har vært kjent i mange år, men kanskje er det på tide å fylle begrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap? Både bærekraftig utvikling og evolusjon handler om tilpasning for overlevelse, og «kunsten å overleve» er også årets slagord. Gjør et søk på og se hva som skjer i din region. Velkommen til innholdsrike forsk ningsdager! Sidsel Flock Bachmann Forskningsdagenes sekretariat Forskningsdagene Et møte med to kontroversielle Både Darwin og Hamsun er store menn som stadig er like aktuelle og kontroversielle. Begge er på ulikt vis representert under åpningen av Forsk ningsdagene. Forskningsminister Tora Aasland åpner i år forskningsfestivalen. Under et arrangement i Gamle festsal, Universitetet i Oslo, ønsker hun blant andre tre foredragsholdere velkommen. De vil binde årets temaer, som er bærekraft og evolusjon, sammen. Skuespiller Axel Aubert er, i rollen som Hamsuns Sult-figur, konferansier. Forfatter Herbjørg Wassmo vil også være til stede for å markere Hamsunjubileet, som er deltema i år. Hun vil lese en egen tekst og snakker til dikteren Knut Hamsun om hans fortid. Men får hun svar? I likhet med Hamsun har også Darwin skapt mye rabalder. Selv 150 år etter at han lanserte sin evolusjonsteori, mener flere at han bør stilles ansvarlig for at rasister og nazister har brukt hans teori om det naturlige utvalg som en begrunnelse for at noen mennesker kan stille seg over andre. Darwineksperten James R. Moore vil ta utgangspunkt i hvordan Darwin har blitt misforstått. Han har sammen med Adrian Desmond skrevet boken Darwin s Sacred Cause, som nylig er

7 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 7 er for deg Torgrekord! I år er det 18 små og store steder her i landet som bringer forskningen til torgs. Trondheim var først ute. Der ble forskningstorg arrangert første gang for 15 år siden, det året Forskningsdagene ble arrangert for første gang. Tanken var at den beste måten å nå et allment publikum på var å gå ut der folk er, og i Trondheim hadde man tradisjon for torgarrangementer. Etter den tid har det dukket opp mange flere torg under Forskningsdagene. Tromsø, Strandtorget 18.9 og 19.9 kl Oslo, Universitetsplassen 18.9 kl og 19.9 kl Bergen, Festplassen 19.9 kl Stavanger, Ankertorget 19.9 kl Østfoldhallene 19.9 kl NY Drammen, Papirbredden 19.9 kl Kristiansand, Øvre torg 19.9 kl Storslett, Trekanten 19.9 kl Hammerfest sentrum 19.9 kl NY Arendal bibliotek 23.9 kl NY Haugesund, Karmsund vgs kl Trondheim, torvet 25.9 kl og 26.9 kl Lillehammer, Sigrid Undsets plass 25.9 kl og 26.9 kl Gjøvik, CC 25.9 kl og 26.9 kl NY Foto: Arne B. Langleite, Thilo Bubeck, Ester Mæland og Sidsel Flock Bachmann Bodø, Støver skole 25.9 kl kl og 27.9 kl NY Alta sentrum 25.9 kl NY Sandnes, Vitenfabrikken 26.9 kl Finnsnes, torget 26.9 kl Nysgjerrighet løser problemer menn utgitt. Forfatterne mener at såkalte «sosialdarwinister» har ødelagt Darwins ry. I boken viser de til private brev og notater som viser at Darwin var en engasjert motstander av slaveri. Professor Svein Jentoft ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø vil ta tak i bærekraftbegrepet. Hvordan skapes vekst og utvikling uten at naturen rammes? Stipendiat Anne Maria Eikeset vil gi et helt konkret eksempel på at begrepene evolusjon og bærekraft henger sammen. Hun har i sin forskning ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo funnet ut at vi mennesker har forandret torsken som art. Vi har gjennom sterkt fisketrykk gjort at torsken blir mindre og legger egg tidligere i livet. En evolusjonær endring som truer bærekraften, med andre ord. Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl Nasjonal åpning, Gamle festsal, Oslo Det ligger i menneskets natur å stadig stille spørsmål og søke nye svar, og betydningen forskningen har for oss kan vanskelig overvurderes. Mye ville vært annerledes uten en stadig strøm av ny kunnskap. Jorda er befolket ut i alle verdenshjørner fordi noen alltid har søkt videre. Alltid er det noen som har vært på vandring inn i ukjente rom. Slik er også forskningen. Forskning drives av et ønske om å løse problemer, men like gjerne av ren nysgjerrighet; ønsket om å forstå, ønsket om å skjønne sammenhenger. Forskningen trekker opp kunnskapsnivået i hele samfunnet. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de store utfordringene og det er helt nødvendig for å kunne ta et globalt ansvar. Vi er stolte over å kunne presentere noe av de norsk forskning har å by på. Velkommen til Forskningsdagene Arvid Hallén Administrerende direktør i Forskningsrådet

8 8 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Trolldomsdatabase på Forskningstorget i Oslo Er du i slekt med en heks? Trolldom finnes ikke bare i Harry Potter. Trolldom er også en viktig del av kulturhistorien i Norge. Vil du vite om det har vært en heks i familien din? Da kan du oppsøke standen til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo på Forskningstorget. Der presenteres en trolldomsdatabase som er helt unik i internasjonal sammenheng. Nesten alle kjente trolldomssaker ved norske rettsinstanser er nå tilgjengelig i denne basen, som inneholder et register og de fleste rettsdokumenter. Registeret inneholder rundt 870 saker fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av tallet. Over 250 kvinner og rundt 50 menn ble henrettet under hekseprosessene i Norge. Heksejakten rammet Finnmark hardest. De tre nord-norske fylkene har over 40 prosent av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. Selve databasen finner du på Vil du snakke med noen av dem som har laget den og høre mer om hvordan du kan bruke den, bør du ta en tur til Universitetsplassen i Oslo. Mye av kunnskapen om tidligere tiders trolldom har vi fra rettsprotokoller, men også fra håndskrevne trolldomsbøker, såkalte svartebøker, som var i bruk helt fram til 1800-tallet. Her står det trolldomsformler med både svart og hvit magi. Nå har du sjansen til å lære deg noen trolldomsformler! Kanskje får du se din framtidige ektefelle eller finne ut hvordan du kan få bedre jaktlykke nå i jaktsesongen. Siw Ellen Jakobsen Illustrasjon: Howard Pyle Corbis/scanpix Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Respekt for håndverket Mange av våre tradisjonsrike håndverksfag er i ferd med å dø ut sammen med de menneskene som kunne dem. Mange er i dag interessert i å bruke tradisjonsrike håndverksteknikker når de skal restaurere gamle hus, bygge bakerovner eller sy bunader. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å finne frem til håndverkere som behersker kunsten. På Forskningstorget i Oslo kan du møte noen som arbeider aktivt for at gamle og tradisjonsrike håndverk ikke skal gå i glemmeboka. Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihaugen har et nasjonalt ansvar for å systematisere og videreføre kunnskapen i håndverk. På deres stand kan du møte tre stipendiater som spesialiserer seg i håndverksfag på høyt nivå. En smed, en urmaker og en bunadtilvirker demonstrerer og forteller om fagene sine. Du kan også få prøve deg på søm og spikersmiing. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Alles hukommelse Skal du søke jobb og har mistet vitnemålet eller fagbrevet ditt? Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er Norges hukommelse. De tar vare på mye viktig informasjon, også om deg som privatperson. Men ikke alt. Noen papirer finnes det bare ett eksemplar av. Mister du det, er det borte. Folk ringer ofte og spør om vi kan hjelpe dem med papirer de har mistet, sier Gunn Løwe ved Riksarkivet. På standen ber publikum svare på: Hvilke opplysninger tror de vi bevarer og hvilke tror de vi kaster? Løwe forteller at det vanker premier til de som svarer best. Her kan du også delta i Riksarkivets meningsbarometer, der du kan si din mening om hva som bør oppbevares for fremtiden. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Avfall og bærekraft Vi kaster nesten dobbelt så mye søppel i dag som vi gjorde i Husholdningsavfallet per innbygger i Norge har økt med nærmere 50 prosent de siste ti årene, og nesten fordoblet seg på 20 år. Vi sorterte ut om lag to tredeler av alt papir og metall i 2008, men kun 11 prosent av plasten. Det norske kraftforbruket er ti ganger høyere per innbygger enn verdensgjennomsnittet. Hos Statistisk sentralbyrås (SSB) stand på Forskningstorget i Oslo kan du sjekke hvor mye du vet om avfall, energibruk og bærekraft i Norge. Kommer du blant de ti beste som prøver seg på Statistikkspillet, vinner du en miljøvennlig premie. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo

9 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 9 Når en person er behandlet for kreft, er usikkerheten alltid tilstede. Har noen kreftceller overlevd? Vil kreften dukke opp igjen? Jakter på de farlige cellene Kreftceller er lumske. De kan overleve kreftbehandling og dukke opp igjen. Foto: Shutterstock For ofte er det dessverre slik at noen kreftceller slipper unna operasjon, stråling eller cellegift. De kan dukke opp igjen som troll av eske etter kort tid, eller etter noen år, og kreften er tilbake. Nå er norske forskere i gang med et iherdig arbeid for å finne og fange de kreftcellene som gjemmer seg bort i kroppen, før de blir farlige. Dette arbeidet kan du følge på Forskningstorget i Oslo. Studenter og forskere vil demonstrere hva som skjer når det dannes kreftceller i kroppen og forskerne jakter på dem. Dette er spennende. Vi har store forhåpninger om å finne markører som setter oss i stand til å kjenne igjen de ulike kreftcellene. Når vi kjenner kreftcellens særtrekk, kan vi gå inn i cellen og stoppe utviklingen av en ny kreftsvulst, forteller kjemiker Tyge Greibrokk. I denne møysommelige jakten samarbeider medisinere ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet med kjemikere ved Universitetet i Oslo. Den dagen de finner kreftcellens særtrekk og vet hva de ulike kreftcellene liker, kan de lage agn som fanger dem. Prosjektet er i startfasen. Vi er optimistiske med hensyn til at vi, i samarbeid med industrien, skal kunne utvikle medisiner som kan knekke kreftcellene på et tidlig tidspunkt, sier Greibrokk. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Siw Ellen Jakobsen Foto: FFI Skyter med kamera Forsvarshemmeligheter avsløres Noen fenomener er for raske, små eller på annen måte usynlige for oss. Men med de siste årenes utvikling innen kamerateknologi kan man se mye vi ikke kan oppfatte med det blotte øye. Dette kan også være nyttig i forsvarsforskning. På standen til Forsvarets forskningsinstitutt kan du få et lite innblikk i hvordan Forsvaret tar i bruk teknolo- giske verktøy, som for eksempel høyhastighetskameraer, infrarøde kameraer og kameraer med et helt spesielt fargesyn. Disse gjør det blant annet mulig å studere hvordan eksplosjoner eller skudd ser ut. Et høyhastighetskamera kan ta flere tusen bilder i sekundet! På Forskningstorget blir det nok verken eksplosjoner eller skudd. Besøkende kan likevel få et innblikk i spektakulære fenomener og kamerateknologi som gjør det usynlige synlig. Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. septemer kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo

10 10 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd En professor på teaterscenen formidler kunnskap om kalorienes reise inn i kroppen og ut igjen. Kan det lages teater av slikt? Et fett drama Overvekt er ingen spøk, men Johan Paulsen (t.v.) og Stefan Rössner spøker likevel. Foto: Paul Johansen Ja, Stockholms stadsteater har bevist at det er mulig å kombinere teater og vitenskapsformidling. I fjor viste de oppsetningen «Ja, hjärna» under Forskningsdagene. I år kommer de tilbake med «XL - en flott pjäs om fett». Stykket er allerede vist i flere andre land. Årets teaterstykke er skrevet av Johan Paulsen i samarbeid med Stephan Rössner. Sistnevnte er overlege, professor og profilert fedmeekspert ved Karolinska Institutet. Han er også kokebokforfatter og har medvirket i mange TV-program i Sverige. Nå ønsker han å nå ut med sitt budskap om fedme på en helt ny måte, og er derfor med i dette vitenskapsteateret. Med sang, dans, rap og pantomime illustreres overvektens mekanismer, matens vei gjennom kroppen, myter om mat og skjønnhetsidealenes utvikling gjennom tidene. Humor til tross: Stykket slutter med en seriøs diskusjon om spiseproblemer, hvor publikum kan stille spørsmål direkte til fedmeprofessoren. Arrangementet er gratis. Mandag 21. september kl. 13, 15 og kl. 18 Victoria teater, Karl Johans gt. 35, Oslo 400 år siden Galileo Galilei forsket på stjernehimmelen Oppdag universet på Universitetsplassen I løpet av 2009 skal så mange mennesker som mulig i verden ha sett gjennom et teleskop og oppdaget universet. Kom til Forskningstorget i Oslo, så får du se selv! Det er Astronomiåret 2009 som har satt seg det store målet. For i år feirer vi at det 400 år siden Galileo Galilei begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop. Han oppdaget at Jorden var én av mange planeter, og ikke sentrum i universet. På Forskningstorget i Oslo kan publikum selv foreta enkle observasjoner av stjernehimmelen. Fredag kveld blir det stilt opp større teleskoper på Universitetsplassen. Alle skoler i landet har fått tilbud om å skaffe seg et klassesett av det såkalte galileoskopet i løpet av året. Dette er teleskoper som er spesialdesignet Ungdomsskoleeleven Leslie Houck (13) stiller inn galileoskopet mot planeten Jupiter. Foto: Lewis Houck for Astronomiåret, og som faktisk er mye bedre enn Galileos instrument. På Forskningstorget i Oslo vil alle få prøve et galileoskop og få anledning til å delta i en konkurranse. Er du heldig, kan du vinne ditt eget galileoskop! Forskningstorget har også besøk av ESO, verdens største internasjonale organisasjon innen astronomi. På standen vil publikum få se linjene fra Galileo til dagens mest avanserte teleskoper, og få høre mer om planene om å bygge verdens største observatorium. Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo.

11 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 11 Vil dyrke enkeltmenneskets særegenhet Vi er alle annerledes Det å være annerledes er ikke et unntak, men en norm, sier Julia Kristeva. Norge får celebert besøk under Forskningsdagene i år. En av vår tids største filosofer og tenkere, Julia Kristeva, kommer på besøk for første gang siden hun fikk Holbergprisen i I tre dager til ende arrangeres det seminar til ære for henne og hennes tanker. Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Mindre kjent er hun for sitt sosialpolitiske engasjement, og det er dette vi først og fremst vil gripe fatt i, sier idéhistorikeren Eivind Engebretsen, hovedansvarlig for arrangementet. Funksjonshemmede Engebretsen har skrevet forord til Kristevas siste bok, som nylig kom på norsk, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemming. Da den franske presidenten ba Kristeva om å utrede hvordan samfunnet kan gjøres bedre for funksjonshemmede, fikk han ikke en kald utredning av situasjonen. I stedet mottok han et personlig brev med konkrete forslag. Senere har forslagene vært utgangspunkt for store informasjons- og reklamekampanjer i Frankrike med sikte på å endre holdninger til annerledeshet. Europa og feminisme Kristeva har også et sterkt engasjement for Europa. Seminarets andre dag skal handle om dette. Solidaritet og respekten for enkeltmenneskets særegenhet kjennetegner europeisk kultur fra opplysningstiden. Kristeva mener dette må dyrkes som et alternativ til det frie markedet. Tredje og siste dagen av seminaret handler om feminisme. Også her maner Kristeva til annerledeshet. Hun oppfordrer kvinner til å tenke annerledes enn menn og ikke gjemme seg bak ideen om likestilling. Siw Ellen Jakobsen Forskning på limte treplanker Hvordan kan noen treplanker bære de digre takene i Vikingskipet på Hamar og terminalbygningen på Gardermoen? Dette er ett av mange spørsmål de inviterte ungdommene skal få svar på under Ungforsk For tiende år på rad inviterer Kunnskapsbyen Lillestrøm og Høgskolen i Akershus ungdommer til en spennende skoledag med realfaglig forskning i fokus. Ole André Sivertsen, mest kjent fra Newton på NRK, åpner dagen med et realfagshow. Deretter kan elevene høre foredrag eller besøke et institutt på Campus Kjeller for å få et innblikk i en forskers hverdag. I opplevelsesrommet kan elever se, røre og oppleve ny teknologi. For påmeldte ungdomskoleelever Tirsdag 22. og onsdag 23. september kl Campus Kjeller Julia Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Foto: John Foley / Opale Torsdag 24. september kl. 9-17, Høgskolen i Oslo Fredag 25. september kl , Høgskolen i Oslo Lørdag 26. september kl på Ibsenmuseet og på Litteraturhuset Bør vi frykte naturen? Orkaner, svineinfluensa, klimatrussel. Det er mye man kan bekymre seg for her i verden. Kanskje blir det mindre skummelt hvis vi skjønner noe av det? Det er i alle fall tanken bak to arrangementer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 125 forhånds påmeldte elever fra 4. til 10. klasse er invitert til en forskerkveld for å lære noe om aktuelle temaer som dreier seg om realfag. Vi skal foreta mange eksperimenter. Blant annet skal vi se litt på bakterier og virus, men ikke farlige sådanne, lover forsker Anne Gravdahl. Vi skal også lære noe om nanopartikler, giftige næringsstoffer og om effekter som kan forsterke klimaendringene. For de voksne blir det vitenskapskafé parallelt med Forskerskolen. Påmelding Forskerskolen: umb.no/skoletjenesten Torsdag 24. september kl Campus UMB, Ås Bygg bedre Bygninger bruker 40 prosent av all energi i Norge. Energiforbruket må ned for å nå klimamålene vi har satt oss. Forskning og utvikling kan gi viktige svar på morgendagens utfordringer i Byggenæringen. Til det trengs det dyktige ungdommer med gode idéer. Bygninger med mindre energibehov er et av de viktigste tiltakene for å få ned energibruken. På byggenæringens forskningsdag kan du for eksempel få høre mer om hvordan solceller kan brukes på hus. Du kan også få et innblikk i de mange yrkes- og karrieremulighetene i bygg og anlegg. Spesielt velkomne er ungdom som følger studieforberedende utdanningsprogram og bygg- og anleggsteknikk i videregående skole. Det samme er skolerådgivere. Påmelding: anita.tjelta@bnl.no Tirsdag 22. september kl Thon Hotel Arena, Lillestrøm Ill: Sintef Byggforsk

12 12 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Foto: Shutterstock Tilpasning til naturen Hvem former hvem? Foto: Emmy Gram Lauvanger Forskning for fremtiden Hvem kunne ant at barnålforsk ning skulle resultere i en ny metode for å oppdage brystkreft? Eller at geologisk forskning på havbunnen skulle gjøre Norge 10 prosent større? Dagens grunnforskning er løsningen på morgendagens utfordringer. Men hvem kan forutse i dag hvilken forskning som vil få stor praktisk betydning i fremtiden? Bli med når Norges forskningsråd forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, og om de lange sporene fra forskning til nytt produkt, ny behandling og ny kunnskap. Forskningsrådet inviterer til refleksjon og meningsutveksling om hvordan vi skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden. Synnøve Bolstad Onsdag 23. september kl Litteraturhuset i Oslo Gudstro og Darwin på Notodden Utelukker Darwins evolusjonslære at det finnes en gud? Er teologi og naturvitenskap to verdener som ikke kan forenes? Må vi velge mellom troen og vitenskapen? Førsteamanuensis, dr. art. i religionsfilosofi ved Høgskolen i Volda, Knut-Willy Sæter, tar for seg spenningsforholdet mellom vitenskap og religion. Stikkord blir tro, naturvitenskap, moderne fysikk, biologi, undring, religion, konflikt og dialog. Sæter tar blant annet opp utfordringer en lærer kan møte i skolen. I tillegg til tankene til Newton og Darwin, vil Sæter ta for seg John Polkinghorne, britisk prest og partikkelfysiker, som mener at religion og vitenskap har mye felles. Torsdag 24. september kl Høgskolen i Telemark, Notodden Når stortorsken blir borte fra havet og bakteriene ikke lar seg overvinne av medisinen vi får av legen, blir vi kanskje i tvil: Er vi mennesker så suverene som vi vil ha det til? Av og til påvirker vi mennesker naturen og den naturlige evolusjonen blant dyr og planter i helt utilsiktet retning. Av og til endrer naturen seg, og vi mennesker har ikke noe annet valg enn å tilpasse oss naturen og endre vår levemåte. Mennesket er en del av naturen, ikke noe som står over eller utenfor. Gjennom en rekke aktiviteter på Forskningstorget i Oslo ønsker Norges forskningsråd å vise at alt henger sammen med alt og stiller spørmål ved hvem som egentlig former hvem. Publikum vil få oppleve forskning på kryss og tvers av faggrenser. I større og Storsatsing på bamsehelse Teddy får sykehus Nå er det håp for syke dukker og bamser! Barnehagebarn i Telemark er invitert til å ta med sine «lekepasienter» til øvingsposten som brukes av helse- og sosialfagsstudentene på Høgskolen i Telemark. Her ser alt ut som på et vanlig sykehus, med mye avansert utstyr. Også nordnorske bamser får et helsetilbud i år. Hensikten er at barna innenfor hyggelige rammer skal få tilfredsstille sin nysgjerrighet rundt hva som skjer på et sykehus. Torsdag 24. september kl Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Fredag 25. september kl Høgskolen i Harstad Forskningstorgene i Hammerfest og Bodø større grad blir forskere oppmerksomme på at de store gjennombruddene i forskningen kommer når forskere fra forskjellige fag klarer å samarbeide. Moderne språkforskning er et eksempel. Språkforskere leter i dag etter svar på det mysteriet at mennesker kan lære seg så kompliserte strukturer som grammatikk, på et tidspunkt da barnet er kommet svært kort i utviklingen av andre ferdigheter. Tidligere har det vært en oppfatning innen språkvitenskapen at språk bare har vært kultur. Nå leter språkforskerne etter svar på dette mysteriet fra flere forskjellige fag, for eksempel biologi. I Forskningsrådets telt kan du blant annet studere hodeskallene til våre nærmeste slektninger. Hva er viktigst for språkevnen? Er det høy panne? Stor kjeve? Og er det sånn at språk er en forutsetning for intelligens eller omvendt? Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo. Foto: Shutterstock

13 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 13 Forskning à la carte Foto: Shutterstock Det er blitt populært å bestille forskere her i landet. Så populært at danskene nå har stjålet ideen fra oss. Skoleklasser og andre som ønsker foredrag om forskning, kan bestille den forskeren og det foredraget de har mest lyst til å høre ut fra en meny. I Norge er dette blitt en suksess under Forskningsdagene. Etter inspirasjon fra oss er dette blitt et populært tilbud på de danske arrangementene «Forskningens døgn» og «Dansk Naturvitenskabsfestval». I år kan grunnskoler og videregående skoler i Lillehammerdistriktet velge blant en rekke temaer: Vil de høre en forsker fortelle om filosofien rundt filmen «The Matrix»? Eller frister det mer å høre om levekårundersøkelser blant ungdom? Hva med foredraget «Kjærlighetens budbringer digitalt eller på papir», hvor forskeren har undersøkt om vi fortsatt skriver kjærlighetsbrev eller om vi sender følelsene våre digitalt til hverandre via SMS? Maihaugen, Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Sykehuset Innlandet låner ut noen av sine beste forskere og formidlere til dette arrangementet. I fjor ble dette et populært tilbud, forteller Sigrun Dancke Skaare på Høgskolen i Lillehammer. Derfor utvider vi menyen i år, og tilbyr i alt 16 spennende foredrag. Dessuten har vi laget en introduksjonsfilm om forskning for barn og unge. Vi har stor tro på at dette er en god måte å vise hvor spennende forskning kan være. Videoen legger vi ut på nettet. I Agderfylkene har også videregående skoler fått tilbud om besøk av en forsker. Her har skolene kunnet velge mellom nærmere 50 forskjellige temaer presentert av forskere fra Agderforskning, Sørlandet Sykehus HF, Havforskningsinstituttet, Agder naturmuseum og botaniske hage, og Universitetet i Agder, bl.a. om snøuglenes ferd i Arktis. Det har vært stor interesse fra skolene. Dag Inge Danielsen september Kommuner i Oppland, Buskerud og Agderfylkene På forskningsbadet i Lillehammer Biografi og selvskading Ingar Sletten Kolloen gikk svært grundig til verks da han skrev biografien om Knut Hamsun så grundig at biografien også ble et tverrfaglig forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet som lå til grunn for Kolloens Hamsunbiografi i to bind, var så vellykket at «Kolloenmetoden» er i ferd med å bli et begrep i forlagskretser. Mye tyder på at det kommer til å bli skrevet flere biografier på den måten i fremtiden. Forskergruppen bak Hamsunbiografien ble ledet av Hamsunforskeren Lars Frode Larsen, som jobbet i halv stilling for forlaget Gyldendal under hele prosjektet. I tillegg bestod gruppen blant annet av statsviteren Bernt Hagtvet, psykiateren Sigmund Karterud og litteraturforskeren Atle Kittang. Det var veldig verdifullt å kunne støtte seg til en gruppe med fremragende forskere fra flere ulike felter. Jeg kan nesten ikke forstå at det går an å skrive biografier alene om så «tunge» emner som Knut Hamsun, sier Kolloen. Ingar Sletten Kolloens (bildet) første biografi ble utgitt i 1999 og handlet om dikteren Tor Jonsson, som vokste opp i stor fattigdom og begikk selvmord 35 år gammel. De to Hamsunbiografiene kom i 2003 og 2004, mens den enda mer kjente biografien om Snåsamannen kom i Nå skriver Kolloen på en biografi om dronning Sonja. Man kan saktens si at disse biografiene handler om svært forskjellige liv, antyder Kolloen som kommer til Lillehammer for å fortelle om arbeidet som Hamsuns biograf, i en bokbadinspirert samtale med NRK-journalist og forfatter Magnhild Bruheim. Fredag 25. september stiller psykiater og forfatter Finn Skårderud (bildet) til samtale med NRK-journalist Madeleine Cederström. De skal blant annet snakke om mennesker som skader seg selv. Skårderud vil også belyse hvordan temaet selvskading har vært presentert gjennom film og litteratur gjennom tidene. Det blir lagt opp til en uformell prat om et vanskelig tema. Bjarne Røsjø Ingar Sletten Kolloen: Tirsdag 22. september kl Lillehammer bibliotek Finn Skårderud: Fredag 25. september kl Café Banken, Lillehammer

14 14 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 40 år siden månelandingen Med ubåt i verdensrommet? Går det an å reise med ubåt under isen på av en Jupiters måner? Kan vi snart ta heis ut i verdensrommet? I 2009 er det 400 år siden Galileo Galilei rettet et teleskop opp mot himmelen og så at Jorda bare var en av mange planeter, og ikke sentrum av universet. Det er også 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte foten på Månen. Men hvordan blir de kommende årene i verdensrommet? Forfatteren, foredragsholderen, astrofysikeren og vitenskapsformidleren Eirik Newth kommer til Drammen for å kikke 50 år inn i fremtiden. Drammen bibliotek inviterer også til stjerneverksted for å markere Astronomiåret Barna inviteres til å lage sin egen stjerne, som deretter skal henges opp i taket slik at biblioteket får en helt ny stjernehimmel. Fjerdeklassingene skal få svare på hvordan vi kan bruke planetene i sol systemet i fremtiden, og om de kanskje kan brukes til å løse klimaog miljøproblemene på Jorden. Bjarne Røsjø Et gløtt inn i fremtiden: USAs planlagte månefartøy Constellation. Illustrasjon: NASA Stjerneverkstedet: Lørdag 19. september kl Drammen bibliotek Eirik Newth: Lørdag 26. september kl. 13 Drammen bibliotek Med på notene Det tar aldri mer enn et par minutter før publikum er helt med på notene, forteller informasjonssjef Tania Marcelle Olsen ved Høgskolen i Buskerud. Forskningsbussen i Buskerud skal også i år kjøre rundt til videregående skoler under Forskningsdagene. Det er alltid morsomt å se hvordan forskerne våre klarer å rive med seg en stappfull gymsal i løpet av få minutter. Konseptet er at vi drar rundt med en stor turbuss til skolene. Bussen er fullastet med teknisk utstyr og duppeditter, og ikke minst entusiastiske forskere, som tar med seg utstyret inn i gymsalen for å vise at forskning, helsefag og realfag er spennende. Dette handler om alt fra å demonstrere pusting og hjerte- og lungeredning ved hjelp av en griselunge, til å lage is ved hjelp av flytende nitrogen. Vet du forresten hva som skjer med en kokosbolle hvis den plasseres i vakuum? Den blir ganske rar, advarer Olsen. Fra mandag 21. til torsdag 25. september Videregående skoler i Buskerud Sykepleierskolen i Vestfold Mer macho i uniform Norge er aller dårligst i Europa til å rekruttere menn til sykepleieryrket. På topp ligger Italia. Norge har gjort mye for å få kvinner inn i typiske mannsyrker og inn i styrerommene i store selskaper. Men når det gjelder å få menn den andre veien, er statistikken heller sørgelig. Mens medisinstudiet nå har like mange jenter som gutter, står sykepleierutdanningen nærmest på stedet hvil. Det er under 10 prosent menn i norsk sykepleie. Tallet har ikke økt på mange år. Italia er fremst i Europa på å rekruttere mannlige sykepleiere, mens likestillingslandet Norge ligger dårligst an, forteller Kristin Heggen, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo. Hun kommer til å presentere nye data under Forskningsdagene. Seminaret «90 år med sykepleierutdanning i Vestfold» bør både vekke bekymring og mane til krafttak for norsk sykepleierutdanning. Vi har data både fra USA og Sverige som viser at kvaliteten i sykepleierutdanningen er blitt dårligere. Det er dessverre liten grunn til å tro at det er særlig annerledes for Norge. Sviktende medisinske kunnskaper er et internasjonalt funn. Svenske forskere forklarer dette problemet som en omkostning ved å ville bli en egen profesjon, atskilt fra medisin. Det er lovfestet i Norge at sykepleierutdanningen skal baseres på forskning og systematisert erfaring. Men hvordan skal vi få til dette i praksis? Her ligger det både morsomme og veldig krevende utfordringer, sier Heggen. Denne høsten starter 19 menn på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Vestfold. Ikke mange, men likevel ny rekord. Høgskolen i Vestfold har de siste årene satset målbevisst på å rekruttere menn til sykepleieryrket. Siw Ellen Jakobsen Fredag 18. september, kl Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen 2008-kullet er snart på vakt: Roger Olaussen, Sven Ove Austbø, Einar Fossli, William Nilsen. Foto: Høgskolen i Vestfold

15 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 15 Språkmestring Ta barna med i samtalen Hvor mange ord et barn kan når det begynner på skolen, er den eneste sikre indikatoren på hvor godt han eller hun vil mestre skolefagene. Foto: Knut van der Wel I dagens Norge er det mange barn og unge som ikke mestrer lesing og skriving tilfredsstillende. Nå setter forskerne det i sammenheng med for dårlig språkkompetanse. Det er ikke minst viktig å mestre språk i barnehageårene for å skaffe seg sosial kontakt, skape leketema og lære om omverdenen. Barn som blir snakket mye med, hører mange ord og lærer mange nye ord. Derfor er det så viktig at både foreldre og personalet i barnehagen snakker med ungene og inviterer dem til å snakke selv, sier forsker Liv Gjems. Hun leder et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som studerer barns læring om språk og gjennom språk i barnehagen. Alle snakker vel med barna sine. Men det er forskjell på samtaler, mener Gjems. Vi har ikke vært oppmerksom på hverdagssamtalene som foregår kontinuerlig og som derfor er viktige. Vi har lett for å plassere barna i en passiv språkrolle. Vi spør: «Hadde du det fint på turen i dag?» og barnet kan bare svare ja eller nei på dette spørsmålet. Spør vi i stedet: «Hva gjorde dere på turen i dag?» kan barnet uttrykke seg mer aktivt. I tillegg til hverdagssamtaler omhandler prosjektet fagsamtaler, litterære samtaler, demokratiske samtaler, estetiske samtaler og utvikling av samtaletemaer i barnehager. Samt en intervjustudie av foreldre og førskolelærere om deres oppfatninger om barns språk. På et heldagsseminar inviterer ti forskere ved Høgskolen i Vestfold studenter og førskolelærere til å høre om de ferskeste resultatene fra prosjektet. Siw Ellen Jakobsen Mandag 21. september kl Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Abelseminaret 2009 Matematikkens image Ungdom vil ikke til realfagene, hører vi ofte. Men likevel er det noen som velger disse fagene. Hvorfor gjør de det? Krisemaksimering rundt rekrutteringen til realfagene er kjent stoff for de fleste. Nå ønsker forskere ved Naturfagsenteret i Oslo å fokusere mer på dem som faktisk vil og får det til. Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, åpner under Forskningsdagene det aller første Abelseminaret i Nils Henrik Abels hjembygd Gjerstad i Aust-Agder. Det gjør hun med å presentere rykende ferske forskningsdata. Når hun presenterer disse, vil hun snu det hele på hodet og fortelle hvorfor en god del jenter og gutter i videregående og ved landets universiteter og høyskoler velger matematikk og andre realfag. Vi er interessert i å vite hva disse unge legger vekt på når de velger realfag. Ut fra våre data kan vi kanskje gi noen råd om hva mer studiene kan tilby, og slik kan vi kanskje motivere enda flere elever og studenter til å velge realfag, sier Schreiner. Abelseminaret går over tre dager. Første dag handler om matematikk og realfag i skolen og samfunnet. Det er åpent for lærere, politikere, næringsdrivende og andre samfunnsinteresserte. Andre dag er satt av til motivasjonsseminar for 10. klassinger. På lørdag er det Abelvandring. Det hele avsluttes med Abelfest med foredrag fra mange Abelkjennere. Siw Ellen Jakobsen Torsdag 24. til lørdag 26. september Holmen gård, Gjerstad En natt på campus En 5. klasse fra Prestheia skole får tilbringe en hel natt på universitetsområdet i Kristiansand. Laboratorier og observatorium står klart. Hvordan utvikler flåtten seg? Hvilke stjerner ser vi på himmelen? Hvordan baker man i en steinovn? Hvordan arbeider en forsker? Elevene fra Prestheia skole vil få svar på dette og mange andre spørsmål. Den heldige skoleklassen er trukket ut blant 20 klasser som søkte. Bak arrangementet «En natt på campus» står Universi tetet i Agder i samarbeid med Agder naturmuseum og botanisk hage og Sørlandet sykehus HF. Fredag 18. september kl til lørdag 19. september kl. 9 Gimlemoen Campus, Kristansand