Hvor er alle barna hen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor er alle barna hen?"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Hvor er alle barna hen? Praksis som integrerende element i lærerutdanningen Lærerutdanning i praksisrommet er navnet på PIL-prosjektets delprosjekt i Vestfold. Praksisrommet skal spille en vesentlig rolle i lærerstudentens helhetlige og integrerte profesjonsutdanning. I praksisrommet utvikler studenten seg faglig, sosialt, personlig og ferdighetsmessig. Gjennom de nye grunnskolelærerutdanningene er lærerutdanningsinstitusjonene utfordret med tanke på praksis. Ny rammeplan og nasjonale retningslinjer har tydelige læringsutbytteformuleringer som stiller krav til planlegging, gjennomføring og vurdering av praksisopplæringen. Krav som forutsetter gjensidig forståelse og styrking av relasjonene mellom de to læringsarenaene. I Lærerutdanning i praksisrommet møter studenten nye og endrede roller i lærerutdanning. Gjennom veiledningssamtaler skal studenten erfare en læringsfremmende tilbakemeldingskultur. PIL-prosjektet ved Høgskolen i Vestfold viser eksempler på hvordan broer kan bygges mellom høgskole og praksisfelt. Prosjektet peker også på hvilke utfordringer man kan stå overfor i arbeidet med å forme en lærerutdanning der praksis skal fungere som integrerende element. Juni 2011 i samarbeid med skoleeier LARVIK KOMMUNE og SANDEFJORD KOMMUNE

2 Forord Prosjektet Lærerutdanning i praksisrommet var et delprosjekt i det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som integrerende element i lærerutdanningen). PIL ble på oppdrag fra KD startet for å utvikle nye praksismodeller og partnerskap i alle lærerutdanningene. Ved Høgskolen i Vestfold var prosjektet knyttet til allmennlærerutdanning, eller nærmere bestemt et forsøk med nivåtilpasset lærerutdanning for barnetrinnet 1-7 med dispensasjon fra Rammeplan for allmennlærerutdanning (2003). Bakgrunnen for HiVe s prosjekt var blant annet NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen som framhevet at praksis måtte være et betydelig premissgivende element i en profesjonsrettet lærerutdanning: Den profesjonsrettede lærerutdanning bygger på vitenskapelig generert kunnskap, er på samme tid praksisnær og teoriorientert, gir rom for selvstendighet (autonomi) i yrkesutøvelsen, og den utvikler både evnen til kritisk refleksjon over praksis og evnen til å utnytte ny kunnskap i egen yrkesutøvelse. Ambisjonen med prosjektet var å prøve ut en ny og krevende modell for integrert og profesjonsorientert lærerutdanning ved å sette søkelyset på relasjonskvalitet på person- og institusjonsnivå - mellom profesjonsutøver ved partnerskolen og UH-lærer 1 og mellom skoleeier og lærerutdanningsinstitusjon. Ved å fokusere på relasjonskvalitet ønsket HiVe å bidra til å realisere en mer praksisforankret lærerutdanning, som samtidig var koblet til forskningsbasert kunnskap. Vi ønsket å bygge broer mellom det erfaringsbaserte og det forskningsbaserte. For å lykkes med dette måtte lærerutdanningsinstitusjonen gjennom fakultet og UH-lærere på den ene siden og gjennom skoleeier, skoler/rektorer og praksislærere på den annen side, sette sin evne til endring og utvikling på prøve. Gjennomføringen av prosjektet startet høsten 2008 og ble avsluttet våren Vi ønsker med sluttrapporten å presentere funn fra det lokale delprosjektet i Vestfold som bygget på et utvidet samarbeid med Larvik og Sandefjord kommuner. Til sammen 12 barneskoler deltok i prosjektet dvs. 12 rektorer og 13 lærere. Fra høgskolen deltok studieleder, praksisrådgiver og teamleder samt UHlærere i relevante fag. Det ble skrevet ny fagplan for Lærerutdanning for barnetrinnet både på programnivå (inkludert plan for praksis) og fagnivå. PIL-prosjektet gjorde det mulig å gjennomføre et brudd med vanlig allmennlærerutdanning når det gjaldt å prøve ut en lærerutdanning i praksisrommet. Ved å sette skoleeleven i sentrum, imøtekommer man lærerstudentens ønske om kontakt og det å kunne bety noe for barn og unge. Relasjonene mellom studenter og elever vil også være en faktor som fremmer studentens læringsutbytte og samtidig en faktor som styrker profesjonsutdanningens kvalitetskrav og krav til yrkesrelevans. Slik blir praksisopplæringen det integrerende ledd i lærerutdanningen. Rapporten bygger på innsamlet materiale gjennom evalueringer, møtereferater og kvalitative samtaler med skoleledere, lærerutdannere og studenter. Anne Fængsrud Prosjektleder Per Louis Haugen leder koordineringsgruppe 1 UH-lærer brukt om høgskolens lærerutdanner, som kan være høgskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis, dosent, professor [1]

3 Innhold Forord.. Innhold... Sammendrag.. 10 råd for en bedre praksisopplæring.. Bakgrunn Mål.. Fagplan for praksisopplæringen..... Prosjektorganisering.. Gjennomføring.... Praksisorganisering.... Skolene. Digitale møteplasser... Høgskolens praksiskontor... Integrering. Profesjonsretting. Drøfting/analyse Daglige utfordringer (Brobygging i praksis)..... Praksis som integrerende element i lærerutdanningen Avslutning... Litteratur... Vedlegg. Studiemodell Lærerutdanning for barnetrinnet. Ukesoversikt for studentene.. Plan for fellesdag Plan for fellesdag Studieplan i veiledning og vurdering for lærerutdannere i praksis.. Undervisningsplan 2009/2010.Tilpasset opplæring og inkludering... Tillegg til partneskapsavtale [2]

4 Sammendrag I dette kapitlet presenteres et sammendrag av erfaringene med praksis som integrerende element i vårt nivåtilpassede profesjonsstudium Lærerutdanning for barnetrinnet (LUB). Prosjektet startet høsten 2008 og ble avsluttet i Utviklingen av PIL-prosjektet gikk i 2008/2009 parallelt med KDs arbeid med stortingsmelding nr.11 Læreren - rollen og utdanningen (02/2009) og i 2009/2010 parallelt med Aasen-utvalgets arbeid med ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Lærerutdanningens utfordringer knyttet til integrering av teori og praksis og krav om tydelig profesjonsretting ble forsøkt gitt et konkret innhold i PIL-prosjektets delprosjekt i Vestfold. En lærerutdanning i praksisrommet, ved elevens side, forutsetter gode relasjoner på individ- og institusjonsnivå, noe som igjen legger til rette for det vesentlige møtet mellom lærerstudenter og elever. Våre konklusjoner presenteres i henhold til våre to evalueringstemaer; relasjonskvalitet på institusjonsnivå og relasjonskvalitet på individnivå (roller). Relasjonskvalitet Dette er en skjematisk fremstilling av lærerutdanningsinstitusjonens to læringsarenaer med nye og endrede roller slik det framkommer i prosjektet. Lærerutdannningsinstitusjon Rektorat Fakultet Dekan Studieprogram studieleder Praksisrådgiver Kommune Skoleeier/rådmann/skolesjef Praksisskole Rektor Lærerutdanner/UH-lærer Profesjonsrådgiver Lærerutdanner/praksislærer Student Figuren viser relasjonene på ulike nivåer i lærerutdanning i praksisrommet. I venstre kolonne vises UH-sektorens organisering og ansvarsnivåer og i høyre kolonne vises det lokale styringsnivået. Rollene profesjonsrådgiver og praksisrådgiver er plassert i midten og understreker rollenes sammenbindende funksjon mellom de to læringsarenaene. Lærerstudenten befinner seg vekselsvis i venstre eller høyre kolonne i tabellen i løpet av et studieløp, og vil konkret erfare resultatene av relasjonskompetanse, nye og endrede roller og institusjonens programplan inkludert fagplanene for PEL, praksisopplæring, norsk og matematikk. Relasjonskvalitet på institusjonsnivå Skoleeier, som i PIL-prosjektet ble representert ved rådmannen i Larvik kommune, spilte i både planleggingen og gjennomføringen av PIL-prosjektet en viktig rolle. Skoleeier fremhever kvalitet på kommunens fremtidige lærere og rekruttering av gode lærere som hovedgrunner for å delta aktivt i lærerutdanningen, med særlig vekt på praksisopplæringen. Det kan også tenkes at skoleeiers nye rolle gjennom implementeringen av Kunnskapsløftet og økt fokus på resultatkvalitet har ført til at [3]

5 skoleeier betrakter deltakelse i lærerutdanning som et kvalitetshevende tiltak innenfor eget ansvarsområde. I dag er skoleeiere i Vestfold premissleverandør til høgskolens utvelgelse av praksisskoler i kommune og fylke, og skoleeier ønsker også et fast forum for samarbeid med Høgskolen. Skoleeier la vekt på de positive ringvirkninger bedrede relasjoner til høgskolen ville kunne ha for de skolene som ble direkte involvert i utdanningen. Både Larvik kommune og Sandefjord kommune inngikk traineeavtaler med lærerstudentene. Studentens traineetid 2 doblet studentens tid i praksisrommet, og studenten fikk anledning til å arbeide i skolen med oppgaver direkte relatert til fremtidig yrkesutøvelse. Det viste seg at en traineeordning i det omfang prosjektet la opp til, ble vanskelig å gjennomføre i en vanlig driftsfase. Skoleeier og skoleleders mulighet for å tilsette studenter for arbeid av ulik art i skolen, opprettholdes imidlertid, men regien ligger i større grad hos skoleeier og skoleleder og ha et langt mindre omfang. Rektorene spilte som skoleledere en sentral rolle i lærerutdanning i praksisrommet. De hadde sammen med høgskolen ansvar for å utarbeide traineeavtalene og gi dem innhold. Dette gav et klart felles faglig mål, som førte til et konstruktivt og mer symmetrisk samarbeidsforhold, og til positiv nytenkning rundt utdanningen av nye lærere. Rektorene brukte også UH-lærere og profesjonsrådgivere i større grad enn tidligere ved egen skole. Høgskolen brukte i større grad skolenes lærere i studentenes undervisning. Rektorene understreket i sin tilbakemelding betydningen at det rommet som ble skapt i møte mellom praksislærer og profesjonsrådgiver. Rektorene vurderte sommeren 2010 skolens faglig utbytte av praksissamarbeidet til 4,4 på en skala til 5. På spørsmål om i hvilken grad praksismodellen bidrar til å gi studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av læreryrket, er tilbakemeldingene fra rektorer, studenter, praksislærere og faglærere på høgskolen svært positive også sammenliknet med tallene i Rapporten Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer (SINTEF 2011). Praksislærerne trakk fram oppgavene som konkret knyttet sammen teori og praksis og samarbeidet rundt dem som viktigste enkeltfaktor for å fremme integrering av teori og praksis. Studentene mente samtalene i forkant og etterkant av oppgavene var viktigst. Perioder der det lå et samarbeid til grunn, ble også framhevet av studentene positivt. I perioder der teori- og praksisfelt kjørte hvert sitt løp ble arbeidspresset for stort. Når skoleeiere og skoleledere gikk i tettere samarbeid med lærerutdanningen, erfarte vi at lærerutdanningen drog fordeler av samarbeidet. Høgskolen fikk relevante tilbakemeldinger på egen virksomhet. Skoleeier og skole kommuniserte fra aktuell skolehverdag og holdt høgskolen oppdatert om samfunnets behov og arbeidslivets krav. I mange tilfeller kunne høgskolen relatere dette til nasjonale og internasjonale publikasjoner om utdanning. Relasjonskvalitet på individnivå Alle relasjoner på institusjonsnivå ble i praksis realisert mellom individer. Vi erfarte likevel at et godt samarbeidsklima på individnivå baserte seg på gode avtaler mellom institusjoner, med forankring i ledelsen. Faste og forpliktende møteplasser i praksissamarbeidet var avgjørende, særlig i periodene da studentene var i praksis. Det gjaldt både det faglige og det ressursmessige. Det ble lagt til rette for å utvikle relasjonskvalitet på individnivå gjennom strukturell tilrettelegging. Praksislærer måtte være mer på høgskolen for faglig oppdatering i studiepoenggivende emner, og UH-lærer og 2 Traineetiden er tatt fra studentens ubundne tid, dvs. utenom fastlagt timeplan og praksisplan; den tiden som studenter ofte bruker til ulike typer lønnet arbeid løsrevet fra studiene. [4]

6 profesjonsrådgiver måtte sette av en halv dag pr. uke i 20/15 uker med veiledning av studenter ofte med praksislærer til stede. På begge arenaer var praksislærers og UH-lærers (lærerutdannernes) arbeidsoppgaver knyttet til studentens læring og utvikling. Relasjonskvalitet og fellesskapsfølelse ble også utviklet gjennom felles seminarer for planlegging og evaluering, men fremfor alt gjennom å delta aktivt på den andres hjemmebane. Én dag pr uke i praksisperiodene (først 20,så 15 uker) møttes studenter, faglærere og praksislærere på Tollboden i Larvik. I tillegg til profesjonsrådgiverrollen vil Høgskolen i Vestfold vil trekke frem to andre nye roller i lærerutdanning. Det er lærerutdanner i praksisfeltet (en karrierevei for lærere) og den koordinerende praksisrådgiverrollen i UH-sektoren. De nye rollene skal alle bidra til å heve kvaliteten på nyutdannede lærere ved å bedre relasjonskvaliteten. PROFESJONSRÅDGIVER I profesjonsrådgivermodellen under er studenten plassert i sentrum omsluttet av den profesjonskompetanse studenten skal tilegne seg. Pilene peker på roller som tilfører/legger til rette for at studentene får denne kompetansen. Over det hele er profesjonsrådgiver plassert som den som er ansvarlig for studentenes praksisprogram. Når UH-lærer (her: pedagogikklærer) må være ute i skolen en halv dag pr. uke, er det krevende faglig og praktisk. Faglig fordi mange av høgskolens pedagogikklærere kjenner seg usikre i rollen. Noen kjenner ikke dagens skolehverdag og Kunnskapsløftet i tilstrekkelig grad, andre ser at oppfølgingen i praksis bryter opp arbeidsdagen og forskningstiden. Med andre ord blir det opplevd som svært krevende å være den som skal sikre helhet og sammenheng i studentens profesjonsstudium, og den som skal ut i praksisfeltet og bli betraktet som en ressursperson. Det er derfor verdt å merke seg at studentene allikevel har evaluert de faglige diskusjonene og refleksjonene sammen med profesjonsrådgiver og praksislærer rundt konkrete oppgaver som det mest lærerike i studiet. I resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen ved HiVe 2008 skiller PIL-studentene seg svært positivt ut på spørsmål om faglærerne legger til rette for faglig samarbeid sammenliknet med andre modeller og studier på HiVe. Akkurat det vi har manglet, sier studentrepresentanter for modeller som ikke deltok i prosjektet i møte med studieleder/prosjektleder. Profesjonsrådgiverrollen kan altså være et svar på et helhetsskapende behov i lærerutdanning. Utviklingen av en mentor/coach i praksisrommet var kanskje den viktigste enkeltgevinsten i prosjektet. Mentoren ble kalt profesjonsrådgiver for å synliggjøre at rollen var tett koblet til profesjonsstudiet og til de praktiske ferdighetene. Høgskolens faglærere mener ved avslutningen av prosjektet at profesjonsrådgiveren var den viktigste enkeltfaktoren med tanke på å skape sammenheng mellom teori og praksisopplæring i lærerutdanningen. Profesjonsrådgiver var [5]

7 pedagogikklærer og hadde et spesielt ansvar for oppfølging i praksis. Gjennom PIL-prosjektet skulle profesjonsrådgiver følge opp en studentgruppe en halv dag pr. uke gjennom praksisperioden (20 ev. 15 uker). I løpet av prosjektperioden fikk rollen definert et tydelig ansvar i forhold til studentens helhetlige læringsløp (mentor), i forhold til praksisprogrammet og i forhold til faglærere og praksiskontor. LÆRERUTDANNER I PRAKSIS En viktig side ved PIL-prosjektet var å bevisstgjøre og kvalifisere praksislærere til å fremstå som lærerutdannere i praksis mer enn som praksislærere. Lærerutdannerne i praksis fikk et større ansvar knyttet til planlegging, koordinering og gjennomføring av høgskolens fagplan for praksisopplæring. Praksislærerne i PIL-prosjektet måtte forplikte seg til å ta 30 studiepoeng (15+15) over to år koblet til lærerutdannerrollen. Praksislærere utdannet seg følgelig til å bli lærerutdannere i praksis noe som kan ses på som en karrierevei. Praksislærerne i PIL-prosjektet var aktive deltakere på fellesdagen både i studentenes undervisning og i sin obligatoriske veilederutdanning. De fikk også anledning til å reflektere sammen med faglærere i lærerutdanningen og andre praksislærere. Praksislærerne opererte innenfor eksisterende øvingslæreravtale, men skolene fikk PIL-midler for sitt ekstraarbeid. En interessant erfaring fra PIL-prosjektet er at grunnskolens praksislærere i større grad enn UHlærerne følte seg forpliktet til å delta på fellesarenaene. Hvilke underliggende faktorer som fører til denne observasjonen, blir viktig å følge opp i det videre arbeidet med profesjonsutdanningene. PRAKSISRÅDGIVER HiVe valgte å heve praksiskonsulentstillingen til en praksisrådgiverrolle i PIL-prosjektet. Praksiskontoret fikk med fagplanen en større faglig koordinerende rolle, og ledet sammen med profesjonsrådgiver arbeidet med å forfatte og prøve ut Fagplan for praksisopplæringen. Slik ble planen et felleseie for de to læringsarenaene. Fagplanens konkrete læringsaktiviteter (arbeidsoppgaver og ferdighetstrening) ble laget i nær kontakt med praksisfeltet. Å heve kompetansen på aktivitetene på høgskolens praksiskontor, har hevet høgskolens relasjonskompetanse i forhold til skolene, praksislærerne og studentene, samtidig som faglærere har hatt et fast holdepunkt. Praksisrådgiver har fungert som et nav i prosjektet og har tatt et stort daglig ansvar i og for praksisrommet. Koordinering og styring av alle relasjonene krever grundig kjennskap til skolehverdagens dynamikk og høgskolens rutiner. Praksisrådgivers aktive tilstedeværelse er vesentlig for gode relasjoner. Når prosjektet hadde krevende faser, var praksisrådgivers tilstedeværelse en suksessfaktor for å holde et godt samarbeidsklima. Høgskolens praksiskontor utgjør gjennom praksisrådgiver det praktisk- administrative og på mange måter faglige bindeleddet mellom de to læringsarenaene. DET DIGITALE PRAKSISROMMET I PIL-prosjektet ble det opprettet en digital møteplass for skole og høgskole. Her foregikk den faglige samtalen mellom praksislærere og UH-lærere i alle fag, men også internt innen de ulike gruppene. Praksisrådgiver opprettet og utviklet møteplassen. Møteplassen viser ulike faglige samtaler avhengig av om studentene var i praksisukene sine eller ikke. Diskusjoner rundt eksamensoppgaver som skulle dekke både teori og praksis ble også diskutert av praksislærere og UH-lærere i dette lukkede forumet. Både faglærere og praksislærere hadde konkrete arbeidsoppgaver i den digitale møteplassen. Her ble alle praksisoppgaver, de ulike skolenes ukeplaner for studentene med markert praksistid og traineetid lagt ut. Se vedlegg. [6]

8 NY FAGPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN Økt relasjonskvalitet førte til behov for skriftliggjøring av det konkrete samarbeidet som utviklet seg mellom UH-lærer og praksislærer. En mer konkret samarbeidsplan var et ønske som kom til uttrykk i flere sammenhenger blant prosjektdeltakerne, blant annet på drøftingsmøter og i rektorforum. De nasjonale retningslinjene i rammeplanen ble godt mottatt da de kom. Den lokale planen ble i stor grad til mens vi gikk, og ulike kompetansemål fra nasjonale retningslinjer i PEL og praksisopplæring ble med støtte i konkrete samarbeidsoppgaver brutt ned i ulike kompetanser som skulle oppfattes som absolutte læringsmål - og vurderes deretter. De to nye rollene profesjonsrådgiver og praksisrådgiver var ansvarlige for å forfatte den første Fagplan for praksisopplæringen på HiVe. Fagplanen for praksisopplæringen ble utarbeidet i samarbeid med skoleledere, praksislærere og høgskolens faglærere. Fagplanen som inneholder konkrete beskrivelser av oppgaver og ferdigheter som skal gjøres i praksis, er i dag utgangspunkt for organiseringen av praksisopplæringen ved alle GLU-modeller på HIVE. FRA PIL TIL GLU PIL-prosjektets formelle utviklingsfase ble formelt avsluttet i juni I august 2010 startet de nye grunnskolelærerutdanningene ved alle høgskoler som drev allmennlærerutdanning. Har PILprosjektet erfaringer som kan fungere som gode eksempler for andre høgskoler? Ja, mener vi ved Høgskolen i Vestfold. Profesjonsrådgiverrollen som ble utviklet i PIL-prosjektet, ble vurdert som helt avgjørende for å implementere ny grunnskolelærerutdanning ut fra intensjonene i ny forskrift og nasjonale retningslinjer. Erfaringene fra PIL-prosjektet ved Høgskolen i Vestfold pekte på profesjonsrådgiverrollen som en forutsetning for å lykkes med den profesjonsorienterte, integrerte og forskningsbaserte lærerutdanningen. Til glede for lærerutdanningsinstitusjonene fulgte statsråden innspill fra Aasen-utvalget om at grunnskolereformen krevde mer ressurser for implementering og drift. Regjeringen svarte ved å heve bevilgningen til den enkelte studieplass i grunnskolelærerutdanningen med en kategori i statsbudsjettet - fra kategori E til kategori D. Denne kategorihevingen innebærer kr pr. student som begynner, og dekker profesjonsrådgiverrollen for en studentgruppe på fire studenter på en god måte. Muligheter for studiepoenggivende veilederutdanning for å utvikle praksislærere til lærerutdannere i praksis dekkes også i stor grad av den nye rammen. Et faglig kjernepunkt for PIL-prosjektet ved Høgskolen i Vestfold var å utvide pedagogikkfaget fra 30- til 60 studiepoeng. En forutsetning for dette var imidlertid at en betydelig del av utvidelsen på 30 studiepoeng skulle foregå på partnerskolen i praksisfeltet, hvor teori ble koblet til praksis og praksis ble koblet til teori på en forståelig måte for lærerstudenten. Dette skjedde gjennom de nye rollene profesjonsrådgiver og lærerutdanner i praksis. Grunnskolelærerutdanningene har et nytt fag som heter pedagogikk og elevkunnskap, som har 60 studiepoeng. Høgskolen i Vestfold mener på bakgrunn av erfaringer i PIL-prosjektet at ansvaret for elevkunnskap først fremst må legges til partnerskolene, hvor elevene fins. Med bakgrunn i positive erfaringer fra PIL-prosjektet ønsker Høgskolen i Vestfold å markere at hevingen fra 30 studiepoeng til 60 altså ikke må bety dobbelt så mye auditorieundervisning ved høgskolen men betydelig mer PELundervisning ved elevens side. Dette samsvarer også med SINTEF-rapportens viktigste enkeltfunn: Lærerutdanningene må styrke samarbeidet mellom de som driver undervisningen ved lærerutdanningene og de som står for praksisopplæringen i skolene. [7]

9 RELASJONSKVALITET 10 råd for en bedre praksisopplæring Tett oppfølging av studentene i praksis (profesjonsrådgiver) Fagplan for praksisopplæringen med detaljerte beskrivelser av læringsaktiviteter like forpliktende for begge læringsarenaer Kvalitativt gode møteplasser for toveiskommunikasjon - på begge læringsarenaer Praksislærer (lærerutdanner i praksis) med et tydeligere ansvar i forhold til planlegging, koordinering og gjennomføring av emneplanen Funksjonell digital kommunikasjonskanal for lærerutdannere på begge læringsarenaene Forpliktende samarbeid som tydeliggjør skoleeiers medansvar for utdanning av lærere (skoleeierforum?) Rektorforum med to likeverdige parter Praktisk tilrettelagt veiledningsutdanning (gjerne på masternivå) tilpasset emneplanen Faglig samarbeid som også omfatter vurdering av studentens grad av måloppnåelse Praksiskontor med profesjonsfaglig erfaring og et større faglig koordinerende ansvar [8]

10 Bakgrunn NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen (2006) var en milepæl i arbeidet for å heve kvaliteten i lærerutdanning som profesjonsstudium. NOKUT-evaluering LUT LUB/PIL St. meld. 11/10 GLU 1-7/ Kunnskapsløftet Lærerutdanningsinstitusjonene ble på bakgrunn av NOKUT-evalueringen utfordret av statsråden som etterspurte radikal nytenkning - ved flere anledninger skriftlig og muntlig. Her er en kortfattet fremstilling av prosjekter ved Høgskolen i Vestfold, som har vært støttet av KD, frem mot dagens grunnskolelærerutdanninger (GLU 1-7 og GLU 5-10). Studieåret startet HiVe piloten Lærerutdanning for ungdomstrinnet (LUT). Forsøket med LUT ( ) ble faglig forankret i KD, som gav dispensasjoner fra gjeldende rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003). Nivåspissing mot ungdomstrinnet ( trinn) var hovedgrepet, med økt faglig fordypning (60 studiepoeng i alle fag inkludert pedagogikk) og økt praksissamarbeid. Parallelt med LUT startet HiVe et omfattende utviklingsarbeid med den kompletterende nivådelte Lærerutdanning for barnetrinnet (LUB). I LUB-modellen innvilget KD en rammeplandispensasjon, der grunnleggende ferdigheter med vekt på lese-, skrive- og regnekyndighet fikk økt oppmerksomhet. Pedagogikkfaget og norsk ble utvidet til 60 studiepoeng, se Vestfoldmodellen i vedlegg. De høyeste ambisjonene lå likevel i utviklingen av praksisrommet, som ble muliggjort gjennom PIL-prosjektets finansielle støtte. PIL-prosjektet hadde høye ambisjoner om å lykkes med en lærerutdanning i praksisrommet. Da pedagogikkfaget ble doblet kvantitativt til 60 studiepoeng gav det muligheter for å utvikle et nytt mer ferdighetsorientert pedagogikkfag med forankring både i praksisfeltet og på høgskolen. Sterkere sammenheng teori- praksis var en klar bestilling i NOKUT-rapporten. Partnerskapet med Larvik kommune var en vesentlig forankringskomponent i LUB-modellen. Skoleeier og skoleleder ble i særlig grad utfordret når det gjaldt organisering, og lærerutdanningen ble utfordret til nytenkning: hvilke deler av pedagogikkfaget bør ta utgangspunkt ved elevens side i klasserommet? MÅL Barnetrinnsmodellen ble godkjent som forsøksordning av KD. PIL-søknaden rettet seg mot praksisopplæringsdelen i modellen som nå var det sentrale punktet i forsøket. Vi ønsket å utvikle og dokumentere det omfattende praksissamarbeidet som studiet la opp til. Prosjektet handlet om å styrke relasjonskvalitet og relevans i samspillet mellom teori og praksis på to nivå; mellom institusjoner og mellom personer. Vi ønsket å utforske mentor/coach-rollen som i samarbeid med lærerutdannere i praksisfeltet skulle ha et mer gjennomgående og helhetlig oppfølgingsansvar overfor den enkelte student. Prosjektet handlet også om å bevisstgjøre og kvalifisere praksislærere til å framstå mer som lærerutdannere i praksisfeltet enn praksislærere. Et av PIL-tiltakene handlet derfor om å utvikle, gjennomføre og [9]

11 evaluere et nytt, obligatorisk studium for praksislærere. Et annet mål var via en relativt omfattende traineeordning, å utvikle samarbeidet med skoleeier og lokale skoleledere. Ved å sette søkelyset på relasjonskvalitet mellom personer, men også mellom institusjoner, mente vi at partnerskapstanken kunne operasjonaliseres slik at den kunne bidra til å realisere en mer praksisforankret lærerutdanning. Tiltakene listet opp fra prosjektsøknaden konkretiserer dette: 1 PEL-faget (Mentor/coach/profesjonsrådgiver) tiltak 9: Utvikle innhold og begrunnet arbeidsbeskrivelse for coach/mentor tiltak 5: Coach/mentor i praksisrommet (NB; er senere benevnt profesjonsrådgiver) tiltak 7: Evaluere ressursløsninger for den nye pedagogikklærerrollen tiltak 9/13: Evaluere erfaringer med coach- og traineemodellen (lokal FOU inngår) 2 Lærerutdannerne tiltak 1: Etablere felles, ukentlig onsdagsforum på Tollboden Larvik for lærere i teori/praksis (20 uker) tiltak 10: Utvikling av et tverrfaglig lærerteam på LUB for Helhet og sammenheng for studentene tiltak 16: Felles arbeidsseminar for lærerutdannere fra skole og høgskole tiltak 15 Utvikle, gjennomføre og evaluere nytt studietiltak Profesjonspedagogikk for lærerutdanning tiltak 4: Utvikle veiledende maler for studentsamtaler/(praksis)vurdering tiltak 2: Videreutvikling av lærerutdannerrollen på skolene (styrke samarbeidsressursen) 3 Institusjonene tiltak 0: Samarbeidsseminar for lærerutdannere, skoleeier/rektorer og organisasjonene tiltak 3: Opprettelse av samarbeidsarena med skoleeier (Larvik kommune) og utvikling av kontakt med nye skoleeiere med tanke på skalering av praksis/trainee-plasser tiltak 12: Samordning med skoleeier/org. om arbeidsoppgaver i traineerollen tiltak 8: Rektorforum (fagseminarer) for partnerskolerektorer i LUB (PIL) tiltak 6: Kulturbygging for helhet og sammenheng for studentene (studentkro, studenthybler..) tiltak 14: Klargjøre Tollboden (lokalt studiested i Larvik) i samarbeid med skoleeier og opprettelse av lokal praksisadministrasjon i Larvik FAGPLAN Arbeidet med praksisopplæringsplanen var ikke listet opp som tiltak i prosjektsøknaden, men fremstår allikevel som en av de tydeligste konkretiseringene av PIL-prosjektets ideer. LUB-modellens praksisplan er i dag Fagplan for praksisopplæringen GLU 1-7 på HiVe. Vi var representert i den nasjonale faggruppen for det som skulle bli Faget praksisopplæring i den nye rammeplanen, og hadde i prosjektperioden mulighet til å tilføre LUB-prosjektet kunnskap om aktuelle problemstillinger og førstehånds informasjon om det konkrete arbeidet med utformingen av det nye faget. Fagplanen ble så prøvd ut og utformet på PIL-skapte samarbeidsarenaer på individ og institusjonsnivå. PROSJEKTORGANISERING Koordineringsgruppen besto av studieleder og to rådgivere, den ene fungerte som daglig leder av studiested Larvik og den andre hadde en administrativ stilling på høgskolens praksiskontor. Studieleder var prosjektleder. Alle i koordineringsgruppen hadde erfaring fra undervisning i grunnskole/videregående skole. Referansegruppa for praksis hadde eksistert noen år og besto av representanter for studentene, UH-lærerne, praksislærere og rektorene, samt studieleder og to representanter fra praksiskontoret. Referansegruppa var en god støtte under gjennomføringen av [10]

12 prosjektet, ikke minst i oppstartsfasen. Den daglige driften ble lagt til et operativt team ledet av en teamkoordinator som hadde ansvar for å utarbeide årsplaner, lede teammøter og drøftingsmøter, evaluering etc. Studentene var representert på teammøtene, men ikke i drøftingsmøtene hvor gjennomføringen av prosjektet kontinuerlig ble drøftet. Foruten teamkoordinator og praksisrådgiver var praksislærerne og faglærerne representert på disse møtene. Rektorene møtte i rektorforum sammen med rektorene med praksisgrupper i alle høgskolens lærerutdanningsmodeller. Rektorene i prosjektet hadde i tillegg behov for å samles for å drøfte hvordan prosjektet utviklet seg. Tema fra drøftingsmøtene ble tatt opp her, dessuten var det behov for å drøfte forhold knyttet til traineeorganiseringen og andre forhold av administrativ art. [11]

13 Gjennomføring PRAKSISORGANISERING Studentene i PIL-prosjektet hadde like mye veiledet praksis som studenter i andre studiemodeller på HiVe, men i tillegg hadde studentene jobb på praksisskolene (trainee) og ble lønnet som ufaglært lærer i ulike stillingsbrøker. Traineebegrepet er hentet fra andre sammenhenger og er ikke helt presist, men er her brukt i betydningen praktikant, opplærings/kandidat eller aspirant, lik en person som i en bedrift får prøve seg på ulike steder på arbeidsplassen i en bestemt tidsperiode. Praksisopplæringen var fordelt på 20 uker det første året og ble redusert til 15 uker året etter. Én dag i uka hadde studentene teoriundervisning. Denne dagen fungerte også som kurs- og møtedag for praksislærerne. Med en praksisorganisering, slik den fremkommer i modellen under, var muligheten for å skape et mer integrert og profesjonsrettet læringsløp for studentene større enn i andre modeller. Modellen tydeliggjør også hvilket ansvar som påligger hver enkelt praksisskole. Ansvaret for innhold i traineetiden lå hos rektorene, og et gjennomgangstema på møtene med rektorene var de skolerelaterte oppgavene studentene skulle gjennomføre. Studentene hadde i løpet av et studieår like mye teoriundervisning som andre studenter. Traineeavtalen sikret hver enkelt student mellom og kroner i lønn, avhengig av hvilke stillingsbrøk de hadde som ufaglært lærer. Tanken var at studentene skulle slippe å ta seg annet arbeid ved siden av studiet og bruke kvelder og helger til å studere. Fordeling av veiledet praksis, trainee-tid og teori kan fremstilles slik: SKOLENE Skolene i Larvik meldte sin interesse for prosjektet gjennom kontakten vi hadde med skoleeier. Avtalen med skoleeier ble reforhandlet hvert år. I Sandefjord informerte vi skolelederne og formannskapet om ideene. Etter politisk behandling i bystyret ble det bevilget penger til å drive modellen i tre år. Skolekontoret i Sandefjord ble etter henvendelse fra oss med på å plukke ut prosjektskolene. Rektorene på Stavern skole i Larvik og Vesterøy skole i Sandefjord satt i referansegruppa og fungerte som støttespillere for praksiskontoret. Disse skolene deltok i prosjektet: Larvik kommune: Byskogen skole Jordet skole Nanset skole Stavern skole Torstrand skole Østre Halsen skole Sandefjord kommune: Byskolen Krokemoa skole Mosserød skole Ormestad skole Store Bergan skole Vesterøy skole [12]

14 DIGITALE MØTEPLASSER Informasjon og ulike planer og oversikter til studenter og praksisfelt ble formidlet via høgskolens internettsider. Studentene i de to prosjektmodellene (LUB og LUT) var de første som tok i bruk blogg (Joomla senere World Press) som digital mappe på HiVe. Det ble tidlig i prosjektet klart at vi ikke ville ikke kunne bygge gode relasjoner uten en digital samarbeidsarena designet i første rekke for lærerutdannere i teori- og praksisfeltet. Vi hadde to kriterier for valg av digital plattform; den måtte enkelt kunne nås av profesjonsrådgiver, UH-lærere og praksislærere, og utelukke studenter, dessuten burde den inneholde både en forumsløsning og et arkiv. Ut fra disse kriteriene ville ikke høgskolens eksisterende webløsninger kunne brukes. Høgskolens LMS-løsning, Fronter, var nylig forlatt i den ene av våre to samarbeidskommuner. Etter å ha vurdert flere nettbaserte kommunikasjonsløsninger, startet vi arbeidet med å tilpasse og ta i bruk Google Grupper som digital informasjons- og kommunikasjonsplattform. [13]

15 Google Grupper var opprinnelig laget for å gi brukere enkel tilgang til Usenet newsgroups, men ble raskt endret slik at brukere selv kunne opprette egne grupper basert på e-postlister, også utenfor usenet-systemet. I 2006 ble det mulig å knytte listene til et nettsted som også inneholdt en enkel filopplastningsfunksjon. Året etter ble e-post-korrespondansen lett å lese som et forum på samme nettsted. En Google-gruppe er altså en e-postliste lik de man kan opprette i enhver e-postleser, men i tillegg gir det brukeren mulighet til enkelt å finne og følge all korrespondanse, mulighet til å laste opp filer (sml. e-postleserens vedlegg) og til en viss grad systematisere disse på et nettsted med et egnet navn. Merket e-post i eget jobb-mail-system havnet samtidig i Google Groups. Vår første epostliste fikk navnet Tollboden etter navnet på høgskolens node i Larvik HØGSKOLENS PRAKSISKONTOR I samarbeid med skoleeier ble lokalt studiested i Larvik klargjort sommeren 2008, og i tråd med tiltaksmatrisen ble det opprettet et lokalt praksiskontor. Kontoret var bemannet 1 til 2 dager i uka av en rådgiver med lang erfaring som lærer i grunnskolen og erfaring som praksislærer. Rådgiveren fikk en tydeligere rolle i forhold til utviklingen av prosjektet og i etterkant av prosjektet også annet utviklingsarbeid som berørte praksisfeltet innad på høgskolen. [14]

16 Rådgiverens ansvarsfelt kan beskrives slik: Sørge for kvalitetssikring av praksisskoler og praksislærere. (Møtevirksomhet, skolebesøk, sørge for at skolene har veiledningsutdannede praksislærere). Ha en rådgivende rolle i utviklingsarbeid på høgskolen som berører praksisfeltet/skolen Være ansvarlig for at høgskolens behov for praksisplasser dekkes, og holde skolene orientert om plasserings-prosessen. Bidra til at praksisopplæringen organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte skole (Partnerskoleavtale). Sørge for gode rutiner for koordinering og informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene, herunder årlig å utarbeide Møteplan for praksis og en oversikt over studieårets praksisperioder. Sammen med profesjonsrådgiver og studiekoordinator sørge for at det legges til rette for et samarbeid med praksisskolen som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring, og som bidrar til utvikling av både høgskolens undervisning og praksisskolen (lage Fagplan for praksisopplæringen). Delta i gjeldende rutiner for studentoppfølging og skikkethetsvurdering. Et viktig arbeid for praksisrådgiveren var å sørge for at praksislærere og rektorer ble involvert i arbeidet med å utvikle læringsaktiviteter i praksisopplæringen slik de fremkommer i fagplanen. Faglærere og praksislærere utarbeidet detaljene i det faglige samarbeidet på praksismøter og praksisseminar. Ansvar for implementering av fagplanen lå hos profesjonsrådgiver. INTEGRERING Beskrivelse av hvordan vi jobbet med bedring av relasjoner på individnivå, knyttes i det følgende til hvordan vi jobbet med å sikre et helhetlig læringsløp for studentene, og hvordan vi gjennomførte målene vi hadde satt til profesjonsretting av studieprogrammet. Praksisorganiseringen og profesjonsrådgivers forpliktende tilstedeværelse på skolene var med på å skape møteplasser og legge til rette for brobygging mellom teori- og praksisfelt. Hvilken rolle pedagogikklæreren skulle ha for studentens helhetlige studieprogram og spesielt i forhold til praksisprogrammet sto sentralt i prosjektet. Alle profesjonsrådgivere underviste studentene i pedagogikk og hadde faste studentgrupper å følge opp, og ett sett med praksislærere å forholde seg til. Pedagogikklæreren var forpliktet til tilstedeværelse på praksisskolene en halv dag pr. uke i de ukene studentene var på praksisskolen. Studiemodellen la opp til 60 stp pedagogikk inkludert fagdidaktiske kurs og foregrep således det som skulle komme i Stortingsmelding 11. UH-lærerne i de andre hovedfagene besøkte alle studentene én til to ganger i studieåret. Inge Vinje var profesjonsrådgiver i hele prosjektperioden. Han mener med støtte i andre involverte faglærere (sluttevaluering 2010) at profesjonsrådgiver er en nøkkelrolle i arbeidet for økt kvalitet i lærerutdanningen. Han oppsummerer ansvar og oppgaver slik: Ansvaret i forhold til student helhet og sammenheng (mentor) Ansvaret i forhold til praksisprogrammet fagplan i teori og praksis Ansvar i forhold til faglærere og praksiskontoret informasjon om praksiserfaringer Ansvar i forhold til sertifisering [15]

17 Profesjonsrådgiver hadde oppstartssamtaler med studentene og gjennomførte etter hvert samtaler med studentene individuelt og i gruppe. Det ble etter hvert utviklet redskap for å systematisere profesjonsrådgiverens arbeid, blant annet maler for samtaler på de ulike arenaene og skjema som viser ferdigheter, kriterier og progresjon i de ulike praksisperiodene. Disse skulle igjen brukes som utgangspunkt for kartlegging og vurderingssamtaler. Praksisvurderingen var det siste året i større grad enn tidligere et produkt av et samarbeid mellom praksislærer og profesjonsrådgiver /pedagogikklærer slik rammeplanen også skulle legge opp til. Praksisplanene i de forskjellige prosjektårene er ulike og hadde ulik betydning. I lys av rammeplanarbeidet, derunder tematisk koordinering at PEL- og praksisplanene, ble Fagplan for praksisopplæringen slik den ble utformet våren 2009, et konkret uttrykk for den økende grad av integrering mellom teori og praksis som kom til å prege prosjektet. Her et utdrag fra planen 1. studieår: Tema: lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag I første studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Skygge lærerne og ha en oppfølgingssamtale om helheten i lærerarbeidet Observere hvordan lærerne starter og avslutter læringsøkter og dager. Utarbeide spørsmål i studentgruppen. Spørsmålene er grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren. Observere lærerne i flere undervisningssituasjoner. Utarbeide spørsmål i studentgruppen med utgangspunkt i kategoriene: Læring, læreprosesser, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer. Spørsmålene danner grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren og profesjonsrådgiver. Bli informert av skolens ledelse om hvordan skolen arbeider med sammenhengen skole/førskole. Delta i to planleggingsmøter om undervisning med utgangspunkt i praksislærerens egen detaljplanlegging. Det første møtet skal ha fokus på begynneropplæringen og det andre på grunnleggende ferdigheter. Videre skal studentene observere praksislærerens undervisning, gjennomføre en refleksjonsøkt i studentgruppen og ha en avsluttende vurderingsøkt sammen med praksislæreren. Studentene/studentgruppen skal med utgangspunkt i gode VFL-aktiviteter (Vurdering for læring) planlegge, gjennomføre og vurdere minst to undervisningsøkter med spesiell vektlegging av disse aktivitetene. Praksislæreren vurderer og gir tilbakemelding på studentenes tredelte kompetanse (planlegging/gjennomføring/ vurdering). Matematikk- eller norsklærer fra høgskolen er med i én av øktene og vurderingssamtalen etterpå. I første studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å være oppmerksom og lytte til elevene Å kunne observere og fortolke elevenes verbale og nonverbale signaler Å utvikle sin evne til å praktisere grunnleggende empati møte elevenes behov og ønsker på en god måte Å skape gode og likeverdige relasjoner i elevgruppen og mellom voksne og elever Å stimulere elevenes ressurser og muligheter (myndiggjøring) Å beherske flere perspektiver i samtalen Å kunne starte opp timer (timestartere) Å beherske aktivitetsskifter og skape myke overganger Å beherske avslutninger av timer og arbeidsøkter Å ha oversikt over og kunne organisere klassen hensiktsmessig Å bruke ulike metoder der elevene trekkes aktivt inn i undervisningen (elevmedvirkning) [16]

18 Fagplan for praksisopplæringen ble til i samarbeid med profesjonsrådgiver/pel-lærer og praksisfeltet representert ved praksisrådgiver. Rektorgruppen ble hørt underveis og praksislærerne var med på å prøve den ut. Fagplanen er detaljert og konkret og er i dag mønster for fagplanene i de nye grunnskolelærerutdanningene ved HiVe. Hovedtrekk i praksisopplæringens omfang, progresjon og faglig integrering synliggjøres i denne tabellen i Fagplan for praksisopplæringen. Studentene har praksis i fire år. De andre fagene knyttes tematisk til praksisplanen. Slik ble det synliggjort hvilken integrerende funksjon praksisopplæringen har i lærerutdanningen. 1.studieår 2.studieår 3.studieår 4.studieår 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem 7.sem 8.sem omfang 10 dager 20 dager 20 dager 10 dager 20 dager 20 dager faglig ansvar og oppfølging ( praksisbesøk ) pel norsk matem pel matem fag3 engelsk/mus ikk/kroppsøv ing norsk pel fag4 fag4/fag5 tema (se læringsaktiviteter) observasjon vurdering for læring undervisning med vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn skole/hjemsamarbeid og samhandlingsferdigheter skolen som samfunnsinstitusjon og ulike undervisningsmetoder knyttet til faget Fagplanen ble et viktig dokument i det obligatoriske veiledningskurset mentorene gjennomførte for praksislærerne. Begreper (satt i kursiv i utdraget fra fagplanen på forrige side) var tema på samlingene den dagen i praksisukene studentene hadde teoriundervisning. Studieplanen for det allerede den gang obligatoriske veiledningskurset la til grunn praksislærernes dobbeltrolle, i den forstand at de både skal ha elevene i fokus, og derved utføre et profesjonelt lærerarbeid samtidig som de skal utdanne lærerkandidater. Veiledning og vurdering for læring ble to nøkkelkompetanser i veiledningskurset for praksislærerne. Studiet tok sikte på at praksislærernes egne erfaringer med veiledning ble knyttet til veiledningsteorien. Praksislærerne praktiserte veiledning seg i mellom hvor veiledningstemaene tok utgangspunkt i utfordringer i egen arbeidssituasjon. I tillegg praktiserte de veiledning med egne lærerstudenter både med og uten supervisjon av faglig ansvarlig (profesjonsrådgiver). For å kunne gå opp til eksamen måtte de få godkjent en prøve i praktisk veiledning. Prøven ble gjennomført på egen skole, i en reell veiledningssituasjon med en eller flere lærerstudenter. Profesjonsrådgiver var intern sensor. De første 15 studiepoengene fulgte en frittstående studieplan. Det andre året ble praksislærerne innlemmet i en obligatorisk modul i HiVes masterprogram i pedagogikk, som heter Tilpasset opplæring og inkludering. Det var viktig å ha forsøk med en modul på masternivå, siden lærere i stor grad bygger sine videreutdanninger på bachelornivå (horisontalt). [17]

19 PROFESJONSRETTING Etter rammeplanen av 2003 var praksislæreren ikke lenger ansatt på høgskolen. Praksisplanens generelle formuleringer førte i stor grad til at praksisopplæringen ble formet på forskjellig vis på de ulike praksisskolene. Sett fra høgskolen var praksis med unntak av et praksisbesøk og en praksisoppgave stort et studieadministrativt anliggende, bortsett fra i allmennlærerutdanningens to første år med obligatoriske fag. I stor grad handlet PIL-prosjektet om å ta tilbake praksisopplæringen og gjøre den til en viktig del i yrkesrettingen av studiet. Flere av de gjennomførte tiltakene som ble beskrevet i avsnittet om integrering, gav høgskoleansatte oppdatert kunnskap om profesjonen og bidro til å styrke studentenes profesjonsforståelse. Pedagogikkfaget ble i prosjektet, som i stortingsmelding og rammeplan sett på som et overordnet profesjonsfag, noe som fremkommer i beskrivelsen av profesjonsrådgiverens roller og ansvar. Profesjonsrådgiverens/pedagogikklærerens forpliktede tilstedeværelse på praksisskolene en halv dag pr. uke i de ukene studentene var på praksisskolen, styrket mentorens forståelse av hvordan yrket ble praktisert. Samtalene om konkretiseringer av arbeidsoppgaver og ferdigheter i fagplanen likeså. Dette utdraget fra Fagplan for praksisopplæringen viser hvordan rektorene var tenkt brukt for å fremme økt profesjonsforståelse hos studentene i samspill med høgskolens faglærere: [18]

20 Det var en selvfølge at profesjonsrådgivere/uh-lærere i prosjektet var faglig oppdatert forskningsmessig innenfor fag og profesjon. Gjennom i stor grad å bruke den tette kontakten i veiledning som teoretisk læringsarena ble forskningsbasert kunnskap koblet til konkrete situasjoner i klasserommet. Samtidig kunne praksislærer skjøte på med erfaringsbaserte ferdigheter og erfaringer. De faste rektormøtene fikk i løpet av prosjektperioden et tydeligere preg av å være et samtaleforum. Fokus ble flyttet fra informasjon, administrative og økonomiske forhold til (gruppe)samtaler om inkludering, utvikling og innovasjon. Rektorene ble blant annet spurt om hvilke fag de ønsket høgskolen skulle prioritere og ble hørt. Referater fra ulike drøftingsmøter viser hvordan de sentrale lærerutdanningsfagene sammen med praksislærerne utarbeidet oppgaver som i stor grad var knyttet til yrkesutøvelse. Norskoppgaver gitt av UH-lærer ble vurdert av praksislærer, og deler av matematikkeksamen foregikk på skolene. Praksislærerne fikk i en egen tilleggsavtale til partnerskapsavtalen ansvar for koordinering og detaljplanlegging av praksisukene og en tilleggsbevilgning for å gjøre denne jobben. Studentenes ukeplaner ble lastet opp på den digitale samarbeidsplattformen Google Groups, og slik ble skolehverdagen synliggjort for høgskolens fagansatte/ mentorer og kunne bidra til styrking av samspillet. Skoleeier i Larvik informerte studenter og faglærere om Helskole-ART og praksislærere fra Sandefjord underviste i bruk av digitale tavler. Bruk av digitale tavler var utbredt i Sandefjordskolen. Alle praksisskolene anskaffet seg tavler i løpet av prosjektperioden og høgskolen likeså. [19]

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud

Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud RAPPORT Deres ref Deres dato Vår ref Vår saksbehandler: Vår dato: Anne Fængsrud 20.03.2010 Anne.Fengsrud@hive.no Til: professor Svein Lorentzen, daglig leder for det nasjonale PIL-prosjektet Fra: prosjektleder

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune

Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune Partnerskapsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/grunnskole mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune 1. Varighet Avtalen gjelder for 6 år, i tidsrommet 1.8.2010-31.7.2016. Avtalen vurderes årlig

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen...

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. Oppdatert 28.04.14 om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom

SAMARBEIDSAVTALE. Oppdatert 28.04.14 om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning. mellom SAMARBEIDSAVTALE Oppdatert 28.04.14 om praksisopplæring i barnehagelærerutdanning mellom Barnehage: Eier: og Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, HUT 1. Avtalens

Detaljer

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014 Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn SØKERSEMINAR FOR NY GLU-MASTER OSLO, 16.JUNI 2016 Kristin Barstad, nestleder i NRLU Jacob Melting, leder av programgruppen,

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Modeller for samarbeid i praksis. Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU

Modeller for samarbeid i praksis. Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU Modeller for samarbeid i praksis Espen C. Svendsen, rektor Eide skole Kristian Andersen, studieleder GLU Kvalitet i lærerutdanningen (SINTEF 2011) Lærerutdannere studiefelt: Lærerutdannere praksisfelt:

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Vestfold Planen gjelder for kull 2013-2016/17, alle studiemodeller Oppdatert 22.08.14 OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN Programplanen er godkjent i høgskolestyret 16.06 2010 Høgskolen i Hedmark, Programplan for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Side 2 Velkommen til

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Sist oppdater 23.09.2015 Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Politiattest I Forskrift om opptak til universiteter

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess

Profesjonsrettet pedagogikk. Pedagogikkfaget og lærerutdanningen. Det skotske eksemplet. Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess Profesjonsrettet pedagogikk Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess 1 Pedagogikkfaget og lærerutdanningen Problematisk å avgrense omstillingsbehovet til pedagogikkfaget alene Noen fellestrekk,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert utdanning Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2011-2012

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer