Hva mener LO? Kortversjon av LOs høringssvar

Transkript

1 NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget Hva mener LO? Kortversjon av LOs høringssvar

2 Innledning Prosessen som resulterte i lovendringene som trådte i kraft fra 1/7-2015, samt opprettelsen av arbeidstidsutvalget i august 2015, representerer et brudd med de tradisjonelle partsamarbeidet som har vært vanlig ved gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er, og skal fortsatt være, en vernelov som skal ivareta arbeidstakerne. Det fremstår derfor som urimelig at et slikt «ekspertutvalg» ikke har representanter som skal ivareta arbeidstakernes interesser. LO mener også at det er nødvendig å se på virkningene av bestemmelsene som ble endret i 2015 før ytterligere endringer på disse områdene blir vurdert. Utvalgets forslag vil resultere i økt bruk av individuelle avtaler og styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid. Dette strider mot våre grunnleggende verdier om bruk av lovverk og kollektive avtaler, og det vil bidra til svekkelse av den norske modellen. Lovens forutsetninger for unntak støtter opp under et organisert arbeidsliv ved at det er fordelaktig for arbeidsgiver og arbeidstaker med organiserte arbeidstakere å ha tariffavtale. Flere av utvalgets forslag bidrar til det motsatte. Begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» Mens hovedavtalene har tydelige bestemmelser for hvem som er tillitsvalgte og hvordan de skal velges, er forståelsen av disse begrepene i arbeidsmiljøloven ikke så klar. LO mener at begrepene «tariffavtale» og «tillitsvalgt» etter arbeidsmiljøloven må strammes opp slik at tariffavtale forstås som en landsomfattende tariffavtale, og tillitsvalgt forstås som en som er valgt av medlemmene på grunnlag av en landsomfattende tariffavtale. Fleksibilitet - manglende kunnskap om mulighetene som ligger i lov- og avtaleverk? Både nasjonale og internasjonale undersøkelser dokumenterer at det er høye krav til norske arbeidstakere, emosjonelt som kvantitativt. De psykososiale og organisatoriske eksponeringer gjør at mange arbeidstakere opplever høye krav og lav kontroll med blant annet arbeidstid og mulighetene for å påvirke utførelsen av arbeidet. Partssamarbeidet er en garantist for en god balanse mellom krav og kontroll. Utfordringene utvalget peker på bør forankres hos partene gjennom avtaler som sikrer forutsigbarhet og arbeidsmiljømessige hensyn. LO bidrar gjerne til å tydeliggjøre mulighetene for fleksibilitet som finnes, både i arbeidsmiljøloven og i avtaleverket. Men økende fleksibilitet har også problematiske sider. Når fleksibilitet bidrar til mer uklare grenser mellom arbeid og fritid og press i retning av å alltid være «på», kan dette i tillegg til de helsemessige utfordringene, bidra til økt press på familietiden. Utvalget viser selv til at kvinner ofte bruker fleksibiliteten til å ivareta hensyn til familie og barn, mens menn bruker den til å fremme karrieren.

3 Lovfestet rett til fleksibel arbeidstid bør være generell og rammemessig, og ikke individualisert og avhengig av den enkeltes muligheter. Enkeltindividers behov kan i all hovedsak løses gjennom fleksitidsavtale, permisjonsordninger og/eller personalreglementer. Fleksibiliteten må dessuten gå begge veier. De aller fleste arbeidstakere utfører på en aller annen måte viktige samfunnsoppgaver i fritiden. Vi påtar oss frivillige oppgaver, tar oss av barn og eldre og mange deltar i styringen av lokalsamfunnet. Derfor er det viktig ikke bare å ha nok fritid, men å ha fri til rett tid. Likestilling og et familievennlig arbeidsliv Det er vesentlige kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder arbeidstid. Kvinner jobber oftere deltid enn menn og en større andel kvinner enn menn jobber skift/turnus, mens lang gjennomsnittlig arbeidstid er mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Disse kjønnsforskjellene reflekterer manglende likestilling i samfunnet og familien. Kvinner forventes i langt større grad enn menn å tilpasse arbeid til omsorgsoppgavene.

4 Likestillingsperspektivet er i liten grad drøftet i vurderingene av utvalgets forslag. Et eksempel er forslaget om at deler av arbeidsdagen kan flyttes til etter klokken 21, når arbeidstaker ønsker dette. Et ofte brukt argument for en slik «økt fleksibilitet» er at kvinner lettere kan kombinere hel stilling og karriereutvikling med omsorg for barn. Men, dette vil forsterke tendensene i retning av uklare grenser mellom arbeid og fritid og øke presset på kontinuerlig tilstedeværelse. Mens det på kort sikt kan se ut til å fremme likestilling, kan resultatet på lengre sikt bli at flere jobber oppleves som vanskeligere å kombinere med omsorgsansvar og hensyn til egen helse. Da kan flere kvinner velge bort denne typen jobber. Det samme kan konsekvensen bli av forslaget om å utvide grunnlaget for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Forslaget vil i hovedsak treffe menn, noe som vil øke behovet for at kvinner tilpasser sin arbeidstid. Begge deler er endringer som kan forsterke kjønntradisjonelle arbeidsdelinger i familien. Stillinger som er unntatt nesten alle arbeidstidsbestemmelsene Særlig uavhengig og ledende stilling I dag kan ledende og særlig uavhengige stillinger unntas fra nesten alle bestemmelsene i arbeidstidskapittelet (bortsett fra vernebestemmelsene). Utvalgets flertall foreslår at bestemmelsene videreføres, men at kriteriene for unntak av særlig uavhengig stilling nedfelles i lovteksten og at det skal utarbeides veileder for unntakene. Delvis uavhengig stilling Utvalgets flertall foreslår at en ny gruppe stillinger, delvis uavhengig stilling, skal kunne unntas de fleste arbeidstidsbestemmelsene etter avtale med den enkelte arbeidstaker, men med enkelte begrensninger: Samlet ukentlig arbeidstid ikke mer enn 48 timer over 16 uker Ikke mindre enn 8 timer sammen-hengende arbeidsfri. Arbeidstiden skal registreres. LO er ikke enig i forslaget som er basert på individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Krav om avtale begrunnes med at den skal sikre at arbeidstakers verne- og velferdsbehov ivaretas i tilstrekkelig grad. En arbeidssøker vil i realiteten ikke ha mulighet til å si nei til at stillingen er delvis uavhengig. Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er som regel ubalansert, noe som gjør at et samtykke fra arbeidstaker til en slik avtale ikke kan sies å være frivillig. Kriteriene for unntak inneholder begreper som «noe selvstendig beslutningsmyndighet, i hovedsak bestemme når, hvor og hvordan arbeidet skal utføres og i hovedsak bestemme omfanget av arbeidet». Vilkårene er vanskelig å vurdere og forholde seg til for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ingen begrensninger på ukentlig arbeidstid. Det kan i realiteten innebære en utvidelse av den alminnelige arbeidstiden fra 40 til 48 timer. Dette åpner for en utvidelse av normalarbeidsdagen uten kompensasjon for arbeidstakere som ikke er dekket av tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid.

5 LOs konklusjoner: LO er enig i at kriteriene for særlig uavhengig stilling bør fremkomme i lovteksten. Det samme må være tilfelle for ledende stillinger. Vi er også enig i at det skal fremkomme i arbeidsavtalen dersom stillingen, etter en konkret vurdering, er unntatt. Vi støtter at det skal utarbeides veiledere om unntak etter (1) og (2). LO mener at det er behov for at lovteksten presiserer at arbeidstakere med oppgaver som gjør at de følger arbeidstiden til dem de leder (arbeidsledere) ikke kan unntas. Videre at det fastsettes at Arbeidstilsynet kan avgjøre en tvist eller at om tvisteløsning også omfatter (1) og (2). Særregler for skift og turnusordninger Utvalgets flertall foreslår at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige arbeidsfrie perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden, uten å måtte inngå avtale med arbeidstaker, tillitsvalgte eller søke samtykke fra Arbeidstilsynet. Forslaget innebærer: At den daglige arbeidsfrie perioden kan reduseres fra 11 til 9 timer. Det skal settes et tak på antall tilfeller med kortere døgnhvile for den enkelte arbeidstaker i løpet av en gitt periode (konkretiseres ikke i NOU-en). I gjeldende lov kan reduksjon av den arbeidsfrie perioden gjøres etter avtale med tillitsvalgte. En alminnelig arbeidstid som i gjennomsnitt kan være på inntil 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av 7 dager. Dette er i hovedsak det samme som arbeidsgiver kan avtale med arbeidstaker. At i løpet av 4 uker skal ikke den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt bli lenger enn det som følger av aml 10-4 (38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger). Forslaget gjelder alle som arbeider skift og turnus, selv om helse- og omsorgssektoren er utgangspunktet for forslaget. Flertallets begrunnelse for å gjøre utvidelsene generelle er ikke forankret i konkrete behov eller en analyse av konsekvensene. LO mener at det å gi arbeidsgiver ensidig rett til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, forlenge arbeidstiden og redusere hviletiden, vil være et stort inngrep i partssamarbeidet i arbeidslivet og svekke medbestemmelsesretten til arbeidstakere. En ordning hvor arbeidsgiver gis utvidet mulighet til å gjennomsnittsberegne arbeidstid og forkorte den daglige

6 hviletiden uten avtale med arbeidstaker, tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet er etter vår oppfatning en unødvendig og uønsket løsning som kan gi negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og kan føre til økt konfliktnivå fremfor styrket medvirkning. Ved å opprettholde systemet med krav om avtale ved unntak fra lovens bestemmelser om arbeids- og hviletid, vil det kunne tas hensyn til total belastning, risikoforhold, innretning av arbeidet mv. Etter LOs syn er det nødvendig med slik tilpasning for å sikre at vernehensyn og risikoforhold kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. En generell utvidelse av styringsrett ved skiftog turnus slik utvalgets flertall foreslår, vil medføre bortfall av kravet til helhetsvurderinger mellom partene. Å løse utfordringene med helgearbeid og heltid innen helse- og omsorgssektoren er en felles oppgave for partene. Dette er et komplekst område med behov for flere ulike tiltak som i stor grad må håndteres av tariffpartene i samarbeid, slik vi har lange tradisjoner for. Og det samarbeides allerede, sentralt og lokalt, om ulike tiltak. Utvalget viser til forskningsbasert kunnskap om skift/turnus som dokumenterer at nattarbeid og lange arbeidsdager øker risikoen for helseskader og feilhandlinger og ulykker. Også flertallet innser at en utvidet adgang til unntak vil kunne øke risikoen for negative helsekonsekvenser av lang og ubekvem arbeidstid noe, men de mener likevel at bidraget til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse kan føre til en samlet samfunnsmessig gevinst. Konklusjon: LO kan ikke støtte utvalgets forslag. Medleverordninger Den midlertidige forskriften fra 2005 omfatter institusjoner for personer med rus eller adferdsproblemer der arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder. Arbeidsgiver kan avtale med arbeidstaker som lever i eller i tilknytning til institusjonen å være tilgjengelig over 60 timer i uken uten øvre tak bortsett fra hvileperioder i løpet av 24 timer. For andre arbeidstakerne er grensen 60 timer. For begge gruppene kan den avtalte tiden gjennomsnittsberegnes i løpet av en periode på 6 uker. Arbeidstaker som ikke bor i eller i tilknytning til institusjonen, kan trekke tilbake gitt samtykke til arbeidstid utover 48 timer. Utvalget foreslår en utvidelse av forskriftens virkeområde til å omfatte boenheter for enslige asylsøkere og enkelte barnevernsinstitusjoner for barn uten rus- eller atferdsproblemer. Andre institusjoner kan også være aktuelle, basert på kravene til behandlings- og omsorgsopplegg. Det foreslås enkelte innstramminger knyttet til gjennomsnittlige maksimalt antall timer per uke en arbeidstaker som ikke bor på eller i tilknytning til institusjonen kan arbeide. Midt i høringsprosessen, etter et høringsmøte i mars, vedtok Arbeids- og sosialdepartementet å utvide forskriften til å gjelde institusjoner for enslige, mindreårige asylsøkere. Forskriften trådte i kraft 4 april LO ser at denne gruppen kan ha behov for å være omgitt av relativt få personer som er tilgjengelig over lengre tidsrom, men vi mener at det ville vært fullt mulig å vurdere ulike former for langturnusordninger ved å søke fagforeninger med innstillingsrett 1, jf aml (4), 1 I staten ved at de inngås avtale mellom hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og staten som arbeidsgiver

7 Foto: Colourbox.com eller ved å søke Arbeidstilsynet, jf. aml (7). Konklusjon: LO er ikke enig i utvalgets forslag om utvidelse av virkeområdet og ønsker primært at forskriften oppheves. Medleverforskriften undergraver normalarbeidsdagen og arbeidsmiljølovens prinsipper for medbestemmelse og HMS i forhold til arbeidstid. Dersom forskriften videreføres, har LO følgende synspunkter vedrørende utvalgets forslag: LO støtter utvalgets forslag om at arbeidstakers adgang til å trekke tilbake samtykket til ukentlig arbeidstid utover 48 timer også må gjelde for dem som lever på eller i tilknytning til institusjonen. Adgangen til å trekke tilbake samtykket må ikke innebære krav til begrunnelse; Det må utredes hvor mange arbeidstakere som blir berørt og i hvilken grad situasjonen kan bedres dersom utvalgets forslag om redusert maksimal ukentlig arbeidstid for ansatte som ikke bor i eller i tilknytning til institusjonen, iverksettes, samt hvor grensen skal settes; Det må utredes hvilken virkning utvalgets forslag om en øvre grense for arbeidsperioder som kan avtales for ansatte som har sin bolig på eller i tilknytning til institusjonen, vil ha, og hvor grensen skal settes; LO støtter utvalgets forslag om at forskriften må evalueres etter kort tid, blant annet i forhold til effekten på balansen mellom arbeid-privatliv. Manglende forskning på helseeffekter over lang tid av slike ekstreme arbeidstidsordninger, er en hovedutfordring for evalueringen.

8 Særregler for petroleumssektoren (tredjedelsregelen) I dagens «Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg» («rammeforskriften») 39, gjelder det at en arbeidsfri periode mellom to oppholdsperioder offshore skal ha en varighet på minst en tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden (omtalt som en-tredjedelsregelen). Utvalgets flertall foreslår at en-tredjedelsregelen ikke skal gjelde for arbeidstakere som er omfattet av en arbeidstidsordning som samlet sett gir bedre vern. Regelen vil fortsatt fungere for arbeidstakere uten tariffavtale, som ikke er sikret en bedre arbeidstidsordning gjennom sin tariffavtale eller med flere arbeidsgivere. LOs vurdering Vi mener at dagens en-tredjedelsregel fungerer, og at den er enkel å forholde seg til. Flertallet forslag vil gjøre regelverket mer komplisert å forstå og anvende, og vanskeligere å håndheve. Petroleumsvirksomheten er preget av særskilte arbeidstidsordninger, betydelig sikkerhets- risiko og store konsekvenser for personell og miljø ved feilhandlinger. Dersom det åpnes for innskrenking av hviletidsbestemmelsene for de som jobber i petroleumssektoren, er vi bekymret for at dette vil kunne føre til en økt risiko for ulykker, noe som kan få alvorlige konsekvenser, både for personell og miljø. LO er derfor imot en fjerning av denne verneregelen. Selv om arbeidstakerne er omfattet av tariffavtale og rotasjonsordninger, er mange ikke direkte operatøransatte,

9 men ansatte i leverandørindustrien. De opplever ofte at oppholdsperioder blir kortere og mer kampanjebasert. For slike ansatte er en-tredjedelsregelen viktig fordi den tvinger bedriftene til å planlegge oppholdsperiode på 14 dager. Regelen gir den ansatte et minimum av planlagt tid til restitusjon og hvile mellom lange 12-timers skift. Fjernes regelen vil arbeidstakerne i perioder måtte snu på heliporten og sette seg på neste helikopter til ny installasjon for noen nye dager. LO er bekymret for at konsekvensen av å fjerne regelen vil være at den ansatte kan arbeide slik i flere uker med korte oppholdsperioder på flere ulike installasjoner uten tilstrekkelig hvile fordi det ikke ligger noen hindringer i regelverket. Tariffavtalene henviser kun til regelverket som nå er foreslått endret. Påstanden om at tariffert personell blir ivaretatt med avspasering er derfor feil om man fjerner en-tredjedelsregelen. Det eneste f.eks Oljeserviceavtalen da ivaretar er hvor mange disponibeldager man kan ha i løpet av ett år. Tariffavtalene sier bare at dersom regelverket endres skal denne bestemmelsen revideres. Revidere betyr ikke at man automatisk opprettholder en-tredjedelsregelen. Det er ikke uvanlig at en arbeidstaker etter dagens regelverk har fem uker disponibelperiode, hvorav 30 nattskift i løpet av 35 dager. Utvalgets forslag vil åpne for 35 nattskift i strekk i disponibelperiode og enda mer om man jobber inn i friperioden. Utvalgets flertall foreslår at verneregelen fremdeles skal gjelde for de som ikke er organisert, eller som har en arbeidstidsordning som samlet sett gir et bedre vern og at Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at regelen overholdes. LO har vanskelig for å forstå hvordan en slik kontroll skal foregå uten at man merker personell som organisert eller ikke. Det blir også en helt umulig oppgave for Petroleumstilsynet å skulle ta stilling til hvorvidt en tariffavtale «samlet sett» gir et bedre vern uten å måtte gå inn i komplisert fortolkning av gjeldende tariffavtaler. Tolkning av tariffavtaler bør forbeholdes tariffpartene og Arbeidsretten. Søn- og helgedagsarbeid Utvalget ønsker å videreføre lovgrensene for arbeid på søn- og helgedager, men mener samtidig at arbeidstakere som selv ønsker det må kunne jobbe oftere på slik dager. LO frykter at en slik «frivillighetsadgang» vil øke presset fra arbeidsgivere som ønsker å utvide driftstiden til også å innbefatte slike dager. Særlig utsatte grupper ansatte (midlertidige stillinger, deltidsstillinger, grupper av utenlandske arbeidstakere) vil kunne presses til å arbeide søndag under trusselen om at de ellers ikke får tilbud om videreføring eller utvidelse av stillingen. Arbeidsmiljølovens 10-8 fjerde ledd åpner allerede for at arbeidstakere kan pålegges å arbeide annen hver søndag, og at med gjennomsnittsberegning kan arbeidstaker avtale med arbeidsgiver arbeid inntil 3 søndager på rad. I tillegg har arbeidsgiver mulighet til å inngå avtale med fagforening om unntak fra lovens

10 grenser etter aml (4). I sistnevnte tilfelle vil arbeidstakers vernehensyn sikres ved at arbeidstakerne utøver reell medbestemmelse når lovens allerede vide adgang til søn- og helgedagsarbeid, utvides ytterligere gjennom avtale. Stortinget drøftet en foreslått utvidelse av adgangen til søn- og helgedagsarbeid i 2015 i forbindelse med høringen om endringer i arbeidsmiljøloven, Prop. 48 L ( ). Stortingets flertall ønsket ikke de foreslåtte utvidelsene. Konklusjon: LO støtter ikke utvalgets forslag om å utvide arbeidstakernes adgang til å arbeide oftere på søn- og helgedager i det adgangen for mange vil kunne bli et press og ikke en mulighet. Dersom grensene for søn- og helgedagsarbeid skal utvides, må det skje gjennom reell medbestemmelse, med hjemmel i aml (4). Kveldsarbeid Utvalget foreslår at etter arbeidstakers ønske, og med arbeidsgivers samtykke, kan arbeidstaker forskyve arbeidstiden noen timer fra dagen til kvelden slik at timene mellom klokka ikke regnes som nattarbeid. Vi antar at det tenkes på arbeid som kan utføres der arbeidstaker befinner seg, som regel hjemme. Teknologien gir muligheter for mange til økt fleksibilitet i forhold til når og hvor man jobber, men gir også utfordringer i form av flytende grenser mellom arbeid og fritid. De fleste arbeidstakere har fortsatt arbeidsoppgaver som krever fysisk tilstedeværelse på en arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven skal regulere det aller meste av norsk arbeidsliv. For å gi muligheter for tilpasning til ulike behov, både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden, åpner dagens lov for fleksibilitet, blant annet gjennom sentrale, lokale og i noen grad individuelle avtaler. Også utvalget erkjenner dette ved å si at regulering og arbeidsdeling mellom lov og avtale fungerer i all hovedsak godt. Utvalgets forslag virker tilsynelatende som et greit forslag som antagelig ivaretar ønske fra en gruppe arbeidstakere. Det er imidlertid betenkeligheter knyttet til forslaget: En dansk litteraturstudie 2 viser at arbeid med PC seint på kvelden kan gi forstyrrelser i døgnrytmen. Blått lys fra skjermen påvirker kroppens melatoninproduksjon. Det kan gi en opplevelsen av våkenhet og påvirker hjerterytme og kroppstemperatur. Dette medfører innsovningsproblemer, færre søvntimer, samt dårligere søvnkvalitet. Færre søvntimer/dårligere søvnkvalitet påvirker helsa generelt, og kan føre til redusert prestasjonsevne samt hyppigere sykefravær. Det kan være viktig for kroppen å «trappe ned» frem mot tidspunktet vi skal sove. De fleste har vel opplevd at det kan være vanskelig å sovne hvis hode er fylt med for mange tanker. Mulig press fra arbeidsgiver for å få tillitsvalgte til å inngå avtale om kortere hviletid. Det kan også skape press på andre ansatte til å følge opp e-poster etter ordinær arbeidstid. Det kan over tid innebære press på normalarbeidsdagen. 2 Poul Jennum et al 2015

11 Foto: Colourbox.com Dersom ikke ordningen følges nøye opp, kan det ende med en forlengelse av arbeidsdagen, ikke bare en forskyvning. Hvordan kontrollere at hviletiden etterleves og eventuelt sanksjoneres? LO frykter at effekten av forslaget kan bli at kveldsarbeid blir vanligere. Arbeidstakerne vil også tape ubekvemstillegg ved at innslaget for nattarbeid blir forskjøvet. Det overlates til den enkelte ansatte og passe på sitt eget vern. Vi er biologiske vesener 24-timer i døgnet. En dag som avsluttes med arbeid seint på kvelden, kan komme på toppen av en ellers strevsom dag og føre til økt belastning helsemessig, sosialt og velferdsmessig for de ansatte. Dagens regulering gjør det mulig å inngå avtale om fleksitid som kan ivareta et slikt behov, men ikke utover kl 21. Det er imidlertid mulig for virksomheter med tariffavtale å avtale at nattarbeid defineres til andre tidspunkt enn fra kl 21:00 (men ikke seinere enn kl 00:00). Konklusjon: På bakgrunn av ovennevnte er LO skeptisk til utvalgets forslag om frivillig kveldsarbeid. Dersom forslaget blir vedtatt, forutsetter vi det at det følges opp med en evaluering av hvordan bestemmelsen fungerer, bl.a i lys av de mulige ulempene som er beskrevet ovenfor. Det vises også til EU-dommen i sak C 484/04 som behandler arbeidsgivers plikt til å sørge for at hviletidsperioden kan bli avholdt for arbeidstakere som selv kan fastsette sin arbeidstid. I oppsummeringen av LOs konklusjoner fremgår det at vi ikke kan støtte forslaget.

12 Produksjon: LO Media Forsidefoto: Colourbox.com 10/16