RoAF IKS. Plukkanalyser Fase 1 grønne poser. Fase 2 - restavfall

Transkript

1 Plukkanalyser 2014 Fase 1 grønne poser Fase 2 - restavfall

2 Prosjektrapport Prosjekt/Project no: Rapportdato/Report date: 31. oktober 2014 Distribusjon/Distribution: Lukket Tittel/Title: Plukkanalyser avfall 2014 fase 1 og fase 2 Forfatter(e)/Author(s): Frode Syversen og Sveinung Bjørnerud Antall sider/number of pages: 47 Antall vedlegg/attachments: Oppdragsgiver/Client: Romerike Avfallsforedling IKS Kontaktperson/Contact person: Erik Trandem Utdrag: Rapporten er første rapport om plukkanalyser utført etter at ny ordning med kildesortering og sentralt sorteringsanlegg for restavfall er satt i drift. Følgende analyser inngår: - Grønne poser før og etter sorteringsanlegg, kvalitet, mengder, feilsorteringer - Restavfall sammensetning innsamlet husholdningsavfall Rapporten beskriver metode, gjennomføring og resultater, samt foretar en sammenligning med analyse fra 2012 og delvis fra Analysen av grønne poser ble gjennomført i april 2014, mens analysen av restavfall ble gjennomført i juni Det er lagt vekt på å beskrive metode og prøveuttak. Det er i denne omgang ikke lagt vekt å etablere et representativt utvalg, men å velge ut tilfeldige boligområder i ulike kommuner, samt avfall fra brønner og avfallssug og hyttecontainere. I siste del av rapporten drøftes resultatene i forhold til usikkert og metode, samt gir noen innspill til forbedringer. Noen nøkkelresultater ut fra utførte målinger/analyser; Forekomst av grønne poser er 22 vekt-% av innholdet i avfallsbeholder fra boliger Kvaliteten på kildesortert matavfall er meget god (under 2 % feilsortering) Analyseresultatene indikerer redusert total mengde matavfall siden 2012 og en utsortering på ca. 50% Grønne poser blir ødelagt under transport og det er registrert et mulig tap av inntil 1/3 av kildesortert matavfall for avfall i analysen Analyserte avfallssug har hatt lavere utsortering av grønne poser og stor grad av ødeleggelse poser Analysert hyttecontainere har annen sammensetning og indikerer svak kildesortering. Emneord/ Keywords: Husholdningsavfall, plukkanalyser, avfallsmengder Geografi/ Geographic: Romerike Prosjektleder/ Project manager: Frode Syversen Kontrollert av/ Controlled by: Olav Skogesal

3 Innhold Plukkanalyser Fase 1 grønne poser... 1 Fase 2 - restavfall Sammendrag Innledning Bakgrunn for analysene Formål Gjennomføring Beskrivelse av metode og gjennomføring Metode for prøveuttak og grovsortering Metode for klassifisering av grønne poser fase Metode for detaljsortering av avfall Metode for prøveuttak av grønne poser etter sorteringsanlegg Utvalg av områder/biler og prøvestørrelser... 8 Fase 1 grønne poser fra 12 områder... 8 Fase 1 grønne poser ut fra sorteringsanlegg... 8 Fase 2 restavfall fra 6 områder Resultater for grønne poser og matavfall Andel grønne poser og andel restavfall Variasjoner i andel grønne poser i avfallsprøvene Feilsortering i grønne poser Kvalitet på matavfall ut fra sortering Tilstand på grønne poser etter innsamling og etter sortering Tilstand grønne poser fordelt på kategorier Sammenheng posevekt, posekvalitet, og tap av materiale Sammenheng mellom tilstand grønne poser og komprimering/løst avfall Andel nyttbart matavfall i matavfallet og restavfallet Resultater for restavfall Sammensetning restavfall Plastemballasje i restavfall Kildesorteringsgrad for matavfall Farlig avfall og EE-avfall i restavfall Sammenligning 2014 med /47

4 6.1. Prosentvis sammensetning restavfall Sammenligning i kilo per innbygger 2010, 2012 og Drøfting av resultater, usikkerhet og mulige forbedringer Vedlegg Detaljerte resultater for restavfall Sammenligning mellom 2010, 2012 og Sorteringslisten Kobling hovedkategorier og undergrupper /47

5 1. Sammendrag Rapporten er første rapport om plukkanalyser utført etter at ny ordning med kildesortering og sentralt sorteringsanlegg for restavfall er satt i drift. Det er ut fra et program for plukkanalyser valgt å prioritere følgende analyser: Grønne poser før og etter sorteringsanlegg, kvalitet, mengder, feilsorteringer Restavfall sammensetning innsamlet husholdningsavfall Rapporten beskriver metode, gjennomføring og resultater, samt foretar en sammenligning med analyse fra november Analysen av grønne poser ble gjennomført i april 2014, mens analysen av restavfall ble gjennomført i juni Det er lagt vekt på å beskrive metode og prøveuttak. Det er i denne omgang ikke lagt vekt å etablere et representativt utvalg, men å velge ut tilfeldige boligområder i ulike kommuner, samt avfall fra brønner og avfallssug og hyttecontainere. I siste del av rapporten drøftes resultatene i forhold til usikkert og metode, samt gir noen innspill til forbedringer. Konklusjoner vedr. sortering av matavfall Begge analysene viser at kildesortering av matavfall fungerer godt i boligområder, kort tid etter oppstart i januar Det er dokumentert meget god renhet i matavfallet med andel feilsorteringer under 2 vekt-%. Budskapet om at planterester ikke skal inngå er tydelig oppfattet. Om lag 53% av total mengde generert matavfall er nyttbart, hvorav størst andel foreligger i restavfallet (en del emballert). Andelen grønne poser fra boligområder ligger i begge analyser på om lag 22 vekt-%. Samtidig har total mengde matavfall blitt redusert, slik at beregnet sorteringsgrad for matavfall ligger på ca. 50 vekt-%, mens den andre halvparten ligger igjen i restavfallet. Det er et godt resultat i tråd med målsetning, men det er potensiale for ytterligere vekst. Det understrekes at det er usikkerhet til denne målingen og det er for tidlig å trekke en generell konklusjon. Det er dokumentert flere forhold som medfører et tap av kildesortert matavfall og som trekker ned resultatet for gjennomsnittlig kildesorteringsgrad; I områder med stasjonært sug blir de grønne posene fullstendig ødelagt og matavfallet tapes. I hyttecontainere er det nesten ikke registrert forekomst av grønne poser og det trekker gjennomsnittlig kildesorteringsgrad ned. Det er dokumentert at de grønne posene som ble benyttet i april i stor grad ble ødelagt under transport Det forekommer overkomprimering og kombinert med vesentlig andel løst avfall, bidrar det til økende grad av ødeleggelse av grønne poser Det er dokumentert for det avfall som er analysert at gjennomsnittlig posevekt ut fra sorteringsanlegget ligger om lag 30 % under vekt av poser etter transport. I tillegg tapes noe under transport. Det indikerer et mulig vekttap på inntil 1/3 av kildesortert matavfall, men det er ikke nødvendigvis representativt. Rapporten gir en del innspill til områder hvor det bør fokuseres på forbedringer, herunder kvaliteten på de grønne posene. Målt mengde ut fra anlegget angir ca. 17 % grønne poser av innmatet mengde. Det bør arbeides med å dokumentere tap av matavfall og vurderer tiltak. 3/47

6 Restavfallsanalysen var et avgjørende grunnlag for beregnet sorteringsgrad for matavfall. Andelen matavfall i restavfallet er 27,6%, mens andelen plastemballasje er 14,8% fra boligområder. Noe over 2/3 er plastemballasje egnet for materialgjenvinning. Rundt 10% er papir som kunne vært kildesortert, mens andelen glass- og metallemballasje er 7-8%. Det er kun ca. 4 % gjenvinnbare tekstiler. Noe over 2 % er farlig avfall og EE-avfall. Det er normalt stor grad av usikkerhet til tallverdier for farlig avfall på grunn at stor variasjon mellom prøvene. Det er foretatt en sammenligning i forhold til 2012 og delvis 2010, selv om disse analysene ikke er direkte sammenlignbar på alle områder. Det fremgår en del forskjeller i prosentvis sammensetning av total mengde i avfallsbeholder, samt i mengde per innbyggere. I påfølgende tabell gis en oversikt over mulige trender med tilhørende merknader. Mulig trend Generert mengde matavfall per innbygger er merkbart redusert Hard plastemballasje viser noe økning, mens folie noe nedgang Andelen PET og PP øker, samt andelen sort Andelen PEHD og PS går klart ned Andelen andre plastprodukter har økt merkbart. Andelen tekstiler har økt Kommentar Det er så markant nedgang og som vises på alle områder og som sannsynlig reflekterer en reell trend. Om dette er en varig trend er usikkert og det vil være behov for å dokumentere dette nærmere Det er trolig ikke signifikante endringer, men nedgang folie kan skylds noe mindre bæreposer til restavfall ved overgang til mat i grønne poser. Dette er en trend som går igjen i flere analyser og som reflekterer endringer i materialvalg hos emballasjebrukere ut fra pris for andre forhold. Samme årsaker som over det er fremstår som en klar trend. Det er usikkerhet til denne trenden da det ser større variasjoner for denne kategorien og mulig variasjon i definisjon av kategorien fra Det er en større andel av tekstilene som nå er kategorisert for ombruk og materialgjenvinning. Det understrekes at resultatene ikke gjelder generelt for RoAF sett under ett, men er resultater fra en undersøkelse i april og juni Det kan være en del variasjonsfaktorer, samt endringer som foretas med endringer i poser og nye renovasjonskjøretøy som kan endre på resultatene. Like fullt gir rapporten meget klare indikasjoner og en rekke interessante funn som gir grunnlag for oppfølging i driften. Forslag til mulige forbedringer til påfølgende analyser; Vurdere å definere noen faste referanseområder hvor man kan innhente statistiske data om boliger og bosatte. Vurdere flere prøveområder, eventuelt ett område hvor man også sorterer avfall fra en og en beholder/bolig. Foreta statistiske beregninger av usikkerhet. Forbedre analysen for farlig avfall og EE-avfall (større prøver og kategorisering) Forbedre metoden for å beregne sorteringsgrad matavfall over året og følge utviklingen i resultater fra sorteringsanlegget og variasjon over tid. 4/47

7 2. Innledning 2.1. Bakgrunn for analysene Mepex gjennomførte i november 2012 en analyse av restavfallet fra husholdninger på noen utvalgte ruter, samt en analyse av noen containere med restavfall fra gjenvinningsstasjon. Det var en oppfølging av tilsvarende analyser som ble gjennomført i I starten av 2014 innførte RoAF en ny avfallsordning med kildesortering av matavfall i grønne poser, og oppstart av sentralt sorteringsanlegg for utsortering av grønne poser, plastemballasje, metaller og papir fra restavfallet. Det ble tidlig i 2014 arbeidet med et program for plukkanalyser for Etter en intern prosess med RoAF, ble det foretatt en prioritering av ulike mulige analyser med en trinnvis plan for gjennomføring. Det ble valgt å fokusere på analyser som kunne dokumentere hvordan kildesorteringen fungerer og se det i forhold til hva som skjer i sorteringsanlegget. Analysene kan være viktig for oppfølgingstiltak, både fysiske løsninger og kommunikasjon overfor innbyggere. Foreliggende rapport oppsummerer resultater fra de to fasene som er utført; Fase 1 grønne poser Fase 2 restavfall 2.2. Formål Formål med analysen av grønne poser har vært å se hvor mye som utsorteres i grønne poser, hvor mye feilsorteringer det er i matavfallet, i hvilken grad posene er skadet etter transport og hva skjer med posene gjennom sorteringsanlegget. Er det et tap av matavfall i sorteringsanlegget? Hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene? Formål med analysen av restavfall er i første rekke å verifisere innhold av matavfall som er igjen i restavfallet, samt potensialet for gjenvinning ved sentral sortering. Analysen skal gi svar på trender i utviklingen av avfallsgenering og sammensetning fra Det er ved gjennomføring av del 2 også lagt vekt på å få et grunnlag for å beregne sorteringsgrad for matavfall, og få kunnskap om andelen nyttbart matavfall Gjennomføring Analysene er gjennomført i to faser i hhv uke 14, før påske; og uke 25, i juni Det er et relevant spørsmål om det er variasjoner i avfallssammensetning og sorteringsgrad over året som bidrar til at resultatene ikke er representative for året under ett. RoAF har hatt hovedansvar for utvelgelse av ruter/biler med avfall til analysene. I praksis har det vært behov for å justere dette litt underveis ut fra hva man fikk tilgang til. Det var planlagt at analysen i fase 2 skulle omfatte de samme områdene som ble analysert i fase 1, men det ble ikke slik i praksis. Det er valgt å inkludere områder med sug, brønner og hyttecontainere for å få erfaringer fra denne type løsninger. Mepex har hatt ansvar for å detaljplanlegge metode og utførelse av sortering, samt foreta alle registreringer og analyser av data. Resultatene er presentert for ledergruppen etter gjennomføring av hver fase. Noe innleid bemanning fra Nannestad Bygdeservice er benyttet. 5/47

8 3. Beskrivelse av metode og gjennomføring 3.1. Metode for prøveuttak og grovsortering For både analysene i fase 1 og fase 2 ble det lagt opp til en felles metode for å ta ut prøver av innkomne lass med avfall fra prøveområdene og for å gjennomføre en grovsortering. Alle lass ble tømt på asfaltert område utendørs ved siden av omlastestasjonen og lagt ut i en streng. Det ble tatt ut prøver på tre definerte steder langs ranken med avfall over ca. 1-1,5 m bredde. Det ble tatt ut et tverrsnitt inn mot midten av ranken. Prøven ble umiddelbart sortert i følgende kategorier: - Grønne poser - Løst avfall (stort og smått) - Avfall i sekker - Avfall i vanlige avfallsposer/bæreposer Svarte sekker og løst avfall ble lagt i 660-liters beholdere, og restavfallsposer i enten 660- liters beholdere eller 6-kubikks container. Disse ble fraktet opp av hjullaster til vaskehall og vekt for veiing. Grønne poser ble veid enten i sekker eller beholdere. Det ble for hver prøve registrert vekten av hver av de fire kategoriene. Antall grønne poser ble telt for å beregne gjennomsnittlig vekt per pose Metode for klassifisering av grønne poser fase 1 Matavfallsposer ble kategorisert etter tilstand på posen, og deretter ble antall og vekt per kategori registrert. Følgende kategorier er blitt brukt: Tabell 3.1 Klassifisering av tilstand på grønne poser Kategori Beskrivelse Hele poser ingen åpning Hele poser liten åpning Punktering Liten sprekk Stor sprekk Hele poser stor åpning Åpne poser Ingen skader eller åpninger. Ingen skader på posen, men 5-10 cm åpning ved knuten. Ett eller flere små hull på maks 3-5 cm. Normalt skal ikke posen miste mye innhold gjennom sorteringsanlegg. Én eller flere mindre sprekker på maks 5-10 cm. Kan miste noe innhold dersom sprekkene utvider seg ytterligere. Én eller flere store sprekker. Avfall kan lett falle ut når posen løftes eller vendes på. Større åpning ved knuten, skyldes som regel overfylt pose. Uknyttet pose eller pose der knuten er gått opp. Kan allerede ha mistet mye innhold. 6/47

9 Dersom en pose havner under flere kategorier, velges kategorien som regnes for verst. Eksempelvis blir en pose med stor åpning ved knuten samt stor sprekk kategorisert som en pose med stor sprekk. I tillegg ble matavfallsposer fra Oslo kommune og ØRAS talt og veid for seg Metode for detaljsortering av avfall Det er benyttet en felles standard inndeling av avfallet i opp mot 30 kategorier for sortering slik det fremgår av vedlegg. I utgangspunktet benyttes samme inndeling av avfallet både for detaljsortering av grønne poser i fase 1 og restavfall i fase 2. Inndelingen bygger på tilsvarende liste benyttet i 2012, men med noen suppleringer/justeringer. Det har vært viktig både for å få et felles sammenligningsgrunnlag og dekke behov for ny informasjon. Sorteringen ble gjennomført på et bord i vaskehallen. Bordet var en plate på europaller, med en plastduk over. Det var plassert 140-liters beholdere med avfallssekker i rundt bordet til større avfallskategoriene, mens ulike bøtter ble brukt for de mindre. Prøven ble veid inn før sortering, og alt avfall ble veid ut etter sortering. Det ble umiddelbart foretatt en avstemming av inngående og utgående vekt. Ved vesentlig avvik ble kontrollveiing av ferdig sortert avfall foretatt for å avdekke evt. feilmålinger/-registreringer. Fase 1 grønne poser Matavfallet ble delt opp i nyttbart matavfall, ikke-nyttbart matavfall og tørkepapir fra kjøkken. Type feilsortering ble registrert, samt vekten av de grønne posene når de var tømt. Fase 2 restavfall For restavfallet ble det foretatt en fullsortering av alt avfall i henhold til fastlagt sorteringsliste. Når det gjelder hard plastemballasje ble den først utsortert som en blandet avfallstype som ble ettersortert til slutt. Nyttbart matavfall er definert som matavfall som potensielt kunne vært unngått ved at det ble spist før det ble gammelt eller dårlig. Det omfatter brød, bakervarer, frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk, ost, gryte- og tallerken rester og andre typer ferdigmat, hermetikk, snacks, mv Metode for prøveuttak av grønne poser etter sorteringsanlegg For å vurdere kvaliteten på matavfallet ut fra sorteringsanlegget ble det tatt ut prøver ut fra sorteringsanlegget. Dette ble gjort parallelt med gjennomføring av garantitester i regi av Stadler. Det ble tatt ut prøver fra tre ulike tidspunkt. Prøvene ble tatt i fallende strøm rett i 660-liters beholdere på samme sted hvor containeren for matavfall normalt står. Alt løst avfall fra transportbåndet fulgte med i prøve. 7/47

10 3.5. Utvalg av områder/biler og prøvestørrelser Fase 1 grønne poser fra 12 områder Analysen ble dimensjonert slik at man skulle få med relativt mange områder fra ulike kommuner. Det ble valgt å gjennomføre analysen over fire arbeidsdager med tre lass hver dag. Det ble estimert at med tre lass per dag ville en prøvestørrelse på kilo per område gi en rimelig fornuftig utvalgsstørrelse innenfor fastlagt tidsramme. Påfølgende tabell 3.2 viser de lassene som inngikk i analysen. Det er i rapporten valgt ikke å angi hvilken bil/rute det konkret gjelder, slik at resultatene ikke kan knyttes til et spesielt område. Tabell 3.2 viser størrelsen på prøvene som ble tatt ut av hvert lass og tilhørende mengdefordeling. Det er en viss variasjon i prøvestørrelse som i hovedsak er knyttet til at man ikke hadde vekt der hvor sorteringen ble utført. For det stasjonære suget ble det tatt ut en mindre prøve pga. at avfallet mer eller mindre virket kvernet og ikke ga noe relevant resultat. Tabell 3.2 Spesifikasjon av prøveområder, lass og prøvestørrelser fase 1 Kommune Dato Lassvekt kg Prøveuttak kg Prøveandel % Rælingen Tirsdag 1. april ,8 % Lørenskog Tirsdag 1. april ,1 % Strømmen (mobilt Tirsdag 1. april ,8 % avfallssug) Lørenskog (brønner) Onsdag 2. april ,6 % Skedsmo (onsdag) Onsdag 2. april ,8 % Nittedal Onsdag 2. april ,5 % Gjerdrum Onsdag 2. april ,7 % Fet Torsdag 3. april ,5 % Enebakk Torsdag 3. april ,3 % Lørenskog (stasjonært Fredag 4. april ,5 % avfallssug) Skedsmo (fredag) Fredag 4. april ,7 % Sørum Fredag 4. april ,0 % Totalt ,8 % I kap. 4.5 presenteres lassets vekt i forhold til normvekt på bilen ved maksimal tillatt komprimering på 400 kg/m3. Det ble registrert for å se etter mulig sammenheng med lastutnyttelse og graden av ødelagte grønne poser. Fase 1 grønne poser ut fra sorteringsanlegg Det ble tatt ut prøver fra tre ulike tester som ble utført 9. og 10. april Tabell 3.3 viser størrelsen på hver prøve som ble analysert for feilsortering og tilstand grønne poser. 8/47

11 Tabell 3.3 Prøveuttak av matavfall ut fra sorteringsanlegg. Prøvestørrelse (kg) Test 1 263,1 Test 2 299,9 Test 3 272,1 Sum 835,1 Fase 2 restavfall fra 6 områder Det ble valgt å foreta en analyse som dekker 6 ulike geografiske områder, knyttet til definerte ruter (hentedag/bilnummer). Detaljert informasjon om området er utelatt i presentasjonen, ref. tabell 3.4. Det ble lagt vekt på at avfallet ikke skulle komprimeres for å gjøre påfølgende sortering enklere og gi bedre resultat. Det ble derfor ikke innhentet fulle lass. Det ble tatt ut prøver på kilo som hver skulle representere en dags arbeid. Andelen restavfall fra hver prøve er angitt i tabell og var grunnlag for restavfallsanalysen. Tabell 3.4 Prøveområder og prøvestørrelser Kommune Innhentet avfall kg Prøveuttak kg Prøveandel vekt-% Mengde restavfall kg Nittedal ,9 % 350 Enebakk (hyttecontainere) ,8 % 350 Skedsmo (fredag) ,4 % 275 Rælingen ,9 % 300 Skedsmo (tirsdag) ,4 % 302 Lørenskog (brønner) ,8 % 300 Sum ,6 % 1876 Tabell 3.4 viser hvordan restavfallsprøvene bestod av henholdsvis løst avfall, avfall i sekker og vanlig avfall emballert i bæreposer ol. Tabell 3.5 Karakterisering av prøver restavfall til sortering Kommune Løst avfall Avfall i sekker Emballert i poser Nittedal 15,1 % 3,4 % 81,5 % Enebakk (hyttecontainere) 22,1 % 19,9 % 58,0 % Skedsmo (fredag) 7,3 % 22,6 % 70,1 % Rælingen 13,0 % 5,9 % 81,1 % Skedsmo (tirsdag) 15,1 % 12,4 % 72,5 % Lørenskog (brønner) 15,1 % 7,1 % 77,8 % Aritmetisk snitt 14,6 % 11,9 % 73,5 % 9/47

12 4. Resultater for grønne poser og matavfall 4.1. Andel grønne poser og andel restavfall Konklusjoner Andelen grønne poser fra boligområder ligger i begge analyser på om lag 22 vekt-%. Området med stasjonært sug er ikke inkludert da de grønne poser i hovedsak er helt ødelagt, og måling av kildesortering er umulig. Området med hyttecontainere er heller ikke inkludert. Her var det ingen nevneverdig forekomst av grønne poser Alle prøvene av avfall analysert etter innsamling ble grovsortert i fire hovedkategorier. Figur 4.1 viser resultatet etter grovsortering samlet for alle prøver, hhv. i fase 1 og fase 2. Detaljerte resultater per prøve er vist til tabell 4.1 og 4.2. Figur 4.1 Hovedgrupper avfall etter grovsortering, fase 1 og fase 2. Til venstre i figur er resultatene fra fase 1, hvor den øverste viser snitt for alle 12 prøver, mens i den under er området med stasjonært sug tatt ut, da det ikke reflekterer faktisk sammensetning. Til høyre er resultatene fra fase 2 med seks prøver øverst, mens under er resultatet for de fem boligområdene og hvor hytteområdet er tatt ut da det skiller seg vesentlig fra boligområdene. Det fremgår at andelen grønne poser som kildesorteres er relativt sammenfallende for de to testene og ligger på ca. 22 vekt-% for boligområder. 10/47

13 Tabell 4.1 Hovedgrupper avfall etter grovsortering, per område i fase 1 Kommune Grønne poser Emballert restavfall Restavfall i sekk Løst restavfall Lørenskog 21,9 % 57,7 % 4,3 % 16,2 % Rælingen 26,0 % 59,5 % 3,2 % 11,4 % Strømmen (mobilt 15,0 % 60,8 % 2,0 % 22,2 % avfallssug) Lørenskog (brønn) 8,4 % 53,9 % 16,9 % 20,7 % Nittedal 26,4 % 43,0 % 10,8 % 19,8 % Skedsmo (onsdag) 19,9 % 64,3 % 5,4 % 10,4 % Gjerdrum 29,5 % 59,3 % 3,2 % 8,0 % Fetsund 23,3 % 60,4 % 4,3 % 12,0 % Enebakk 22,6 % 48,0 % 18,1 % 11,2 % Lørenskog (stasjonært sug) 1,3 % 13,0 % 11,7 % 74,1 % Sørum 20,6 % 55,9 % 15,4 % 8,0 % Skedsmo (fredag) 18,5 % 56,6 % 7,2 % 17,7 % Totalt 19,4 % 52,7 % 8,5 % 19,3 % Totalt, eks. avfallssug 21,7 % 55,9 % 8,9 % 13,5 % Tabell 4.2 Hovedgrupper avfall etter grovsortering, per område i fase 2 Kommune Grønne poser Emballert restavfall Restavfall i sekk Løst restavfall Nittedal 23,1 % 62,7 % 2,6 % 11,6 % Enebakk (hyttecontainere) 1,1 % 57,3 % 19,7 % 21,9 % Skedsmo (fredag) 22,0 % 54,7 % 17,6 % 5,7 % Rælingen 23,5 % 62,0 % 4,5 % 9,9 % Skedsmo (tirsdag) 18,6 % 59,0 % 10,1 % 12,3 % Lørenskog (brønner) 23,8 % 59,3 % 5,4 % 11,5 % Totalt 19,0 % 59,4 % 9,5 % 12,1 % Totalt, eks. hyttecontainere 22,3 % 59,8 % 7,7 % 10,3 % Det fremgår at andelen løst avfall ligger i snitt på % når vi ikke tar med områdene med stasjonært sug og hyttecontainer. Løst avfall består i stor grad av smått avfall som enten er lagt rett i beholder eller som kommer fra poser som er åpne eller blitt ødelagt. Andelen stort løst avfall som er direkte uønsket i sorteringsanlegget er relativt begrenset, men forekommer. Det fremgår at det er relativt store forskjeller mellom områdene når det gjelder andelen løst avfall og andelen i avfallssekker. Det har trolig stor sammenheng med type oppsamlingsenhet og muligheten til å fylle opp med sekker og større løse gjenstander. 11/47

14 4.2. Variasjoner i andel grønne poser i avfallsprøvene Konklusjoner De fleste boligområder har en andel grønne poser på 20 vekt - % eller mer (75 % av prøvene). Noen relativt få områder trekker snittet ned. Årsakene er ikke undersøkt, men kan trolig ha sammenheng med type boligområde/befolkning. Det er dokumentert at avfallsbrønner både kan gi godt og mindre gode resultater. Figur 4.2 og 4.3 viser andel grønne poser i hver av de prøve som er analysert i fase 1 og fase 2. Vi har ikke en detaljert beskrivelse av prøveområdene når det gjelder bebyggelse, type beholdere, mv. Det er grunn til å anta at en del av variasjonene kan forklares gjennom både type løsning og karakterisering av de familiene som er knyttet til hvert område. Figur 4.2 Vektandel grønne poser, 12 områder fase 1, april /47

15 Figur 4.3 Vektandel grønne poser, 6 områder fase 2, juni 2014 For området med stasjonært sug var de fleste grønne posene helt ødelagt og hele lasset bar preg av at det nærmest hadde vært igjennom en grovkvern. Resultatet sier derfor ikke noe om hvor mye som faktisk var kildesortert i grønne poser fra dette området. For område med hytteavfall i fase 2 var avfallet intakt, men det var nesten ingen grønne poser. Det er generelt jevnt over rimelig gode resultater, men det er noen områder som trekker snittet ned. Det er interessant å se at det er to områder med brønner, hvor området i første test ga lav andel grønne poser, mens tilsvarende i andre test ga meget høy andel. Det gir ingen grunn til å hevde at brønner generelt gir dårligere sorteringsgrad enn beholdere, men type innkast kan ha betydning, sammen med type boligområde Feilsortering i grønne poser Konklusjoner Andelen feilsortering i de grønne posene er på ca. 2 vekt - % i snitt for 12 prøveområder (fase 1). Det er oppsiktsvekkende godt resultat i kun 2-3 måneder etter oppstart av ny ordning. Planterester forekommer neste ikke. Svake resultater ble oppnådd i område med hhv. stasjonært sug og mobilt sug. Detaljert analyse av grønne poser ble kun gjennomført for områder i fase 1 av prosjektet. Samlet resultat for alle områder under ett er vist i figur 4.4. Tabell 4.3 viser resultatene per område. Det fremgår at andelen feilsorteringer ligger på rett under 2 vekt-% av total mengde. Tomme grønne poser utgjør 3,6 vekt-% (med noe smuss og fukt). Mengden planterester er også meget beskjeden. Andelen tørkepapir fra kjøkken inngår i matavfallet og er spesifisert nærmere i kapittel /47

16 Figur 4.4 Innhold i grønne poser, fase 1 (vektet snitt) Tabell 4.3 Feilsorteringer i grønne poser, spesifisert per område fra fase 1 (aritmetisk snitt) Kommune Matavfall Tomme grønne poser Planterester Andre feilsorteringer Lørenskog 96,2 % 3,3 % 0,0 % 0,5 % Rælingen 95,8 % 3,2 % 0,1 % 1,0 % Strømmen (mobilt sug) 86,2 % 5,9 % 1,1 % 6,7 % Lørenskog (brønn) 95,3 % 3,1 % 0,2 % 1,4 % Nittedal 94,4 % 4,4 % 0,3 % 0,9 % Skedsmo (onsdag) 93,8 % 3,9 % 0,6 % 1,7 % Gjerdrum 96,5 % 2,7 % 0,1 % 0,7 % Fetsund 94,6 % 4,1 % 0,1 % 1,3 % Enebakk 94,2 % 4,0 % 0,2 % 1,5 % Lørenskog (stasjonært sug) 63,4 % 8,3 % 0,0 % 28,3 % Sørum 93,5 % 4,0 % 0,7 % 1,9 % Skedsmo (fredag) 92,7 % 3,5 % 0,6 % 3,2 % Totalt (vektet snitt) 94,4 % 3,8 % 0,3 % 1,6 % Det er noen områder som skiller seg negativt ut når det gjelder feilsortering. Figur 4.5 viser variasjon i feilsortering mellom områdene, men hvor området i Lørenskog med stasjonært sug er holdt utenom, da det ligger på 28,3% i de posene som var mulig å sortere ut. Det kan virke som innbyggerne ikke har mindre forståelse for at løsningen med sug også kan kombineres med kildesortering. 14/47

17 Feilsorteringer - variasjon mellom områdene 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Andre feilsorteringer Planterester Figur 4.5 Feilsortering i grønne poser fra 11 boligområder. Det ble foretatt en registrering av type feilsortering, og figur 4.6 viser at det er mest plast og diverse restavfall (bleier) som utgjør feilsorteringer, totalt sett for alle områder. 0,70% 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% Feilsortering i grønne poser, alle områder Figur 4.6 Feilsortering kategorisert etter type avfall, totalt for alle 12 områder. 15/47

18 4.4. Kvalitet på matavfall ut fra sortering Konklusjoner Testene av kvaliteten på matavfallet ut fra sorteringsanlegg viser at andelen løst avfall som følger med (løs restavfall) ligger på ca. 1 vekt-%. Det gir god margin til garantikravet på 2%. Andelen poser med tydelig feilsortering er lav og underbygger de samme gode resultatene fra detaljert analyse vist i kap Prøvene av matavfall ut fra anlegget ble tatt i fallende strøm rett i beholdere. Det ble foretatt en registrering av hvor mye løst avfall som fulgte med, og det ble registrert hva som var feilsorteringer. Figur 4.7 Sammensetning av matavfall ut fra sorteringsanlegg, snitt for 3 tester. Figur 4.7 viser andelen løst avfall, hhv. løst matavfall og løs feilsortering. I snitt var omtrent 5,6 % løst matavfall, mens ca. 1 % var løst annet avfall. Det reflekterer at noe av matavfallet faller ut av posene fra de blir skutt ut av sorteringsmaskinene. Det er lite annet avfall som følger med de grønne posene når de skytes ut. Garantikravet til anlegget er maks 2 % av annet løst materiale som forurenser matavfallet. Dette ble oppfylt i testen med god margin. Figur 4.8 viser type løs feilsortering ut fra sorteringsanlegg. Det er i første rekke plastemballasje og tekstiler som utgjør en vesentlig mengde, men det forekommer mange typer materialer. Andel grønne poser med tydelig innhold av feilsorteringer registrert uten at de ble åpnet. Figur 4.6 viser andel grønne poser med innhold av feilsortering ut fra sorteringsanlegg. Det er i snitt kun 1,2 % av vekten som er grønne poser med betydelig feilsortering. Når man sammenligner dette med total andel feilsortering i grønne poser på 1,9 %, kan det rime godt. 16/47

19 Type løs feilsortering i matavfall ut fra sorteringsanlegg 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 4.8 Løs feilsorteringer i matavfall ut fra sortering etter type avfall Tilstand på grønne poser etter innsamling og etter sortering Konklusjoner Resultatene viser at om lag 1/3 av posene får store skader veien fra husstand til det kommer ut fra sorteringsanlegg. Skader oppstår i hovedsak under innsamling, men det medfører at en stor andel av matavfallet går tapt i anlegget. Manglende knyting av poser fremstår ikke som et vesentlig problem. Kvalitet og utforming av posene kan klart bidra til å forbedre resultatene. Videre avdekkes at for høy grad av komprimering og økende andel løst avfall også bidrar til økt skadeomfang på grønne Tilstand grønne poser fordelt på kategorier Det er registrert ulike grad av skader på poser før og etter sorteringsanlegg i henhold til fastsatt system for klassifisering, se kapittel 3.2. Det fremgår at andelen poser med stor sprekk eller stor åpning er ca. 30 % allerede etter innsamling, men før levering til sorteringsanlegg. Ut fra sortering er andelen hele poser redusert vesentlig og poser med punktering og sprekk har økt tilsvarende. Det er allikevel ikke så stor vekst i andel med stor sprekk. Det er verd å merke seg at 8 % av posene i antall er tomme ut fra sorteringsanlegg. Det trolig poser med stor sprekk før sorteringsanlegg eller åpne poser. Det er kun om lag 2% åpne poser pga. svak/ingen knyting. 17/47

20 Figur 4.9 Tilstand på grønne poser før og etter sorteringsanlegg, kategorisert Tabell 4.4 og tabell 4.5 viser resultater per område for tilstand etter innsamling, før sortering. Det fremgår at det er store variasjoner mellom ulike områder og at område med mobilt sug har størst andel stor sprekk. 18/47

21 Tabell 4.4 Tilstand grønne poser før sorteringsanlegg per område, vekt-% Kommune Hele poser, ingen åpning Hele poser, liten åpning Punktering Liten sprekk Stor sprekk Stor åpning Åpne poser ØRAS + Oslo Lørenskog 8,6 % 20,5 % 19,4 % 21,1 % 26,9 % 0,0 % 1,8 % 1,8 % Rælingen 9,4 % 26,5 % 28,7 % 10,8 % 16,7 % 4,4 % 3,4 % 0,0 % Strømmen (mobilt sug) 6,7 % 3,8 % 10,3 % 18,7 % 56,7 % 1,3 % 0,8 % 1,7 % Lørenskog (brønn) 5,2 % 14,1 % 22,0 % 21,5 % 31,6 % 1,6 % 2,1 % 1,9 % Nittedal 7,5 % 10,3 % 22,1 % 17,8 % 36,0 % 1,8 % 0,6 % 4,0 % Skedsmo (onsdag) 12,7 % 16,4 % 31,2 % 11,8 % 23,0 % 0,0 % 4,0 % 1,0 % Gjerdrum 11,3 % 35,9 % 33,4 % 6,7 % 3,1 % 6,5 % 1,3 % 1,8 % Fet 10,5 % 18,1 % 27,8 % 11,7 % 26,9 % 3,1 % 1,2 % 0,8 % Enebakk 24,8 % 6,4 % 17,6 % 6,7 % 37,5 % 5,1 % 1,9 % 0,0 % Lørenskog (stasjonært sug) 0,0 % 9,4 % 33,9 % 32,3 % 8,7 % 0,0 % 0,0 % 15,7 % Sørum 22,3 % 24,8 % 26,1 % 0,0 % 10,7 % 1,3 % 2,0 % 12,8 % Skedsmo (fredag) 7,0 % 17,3 % 23,6 % 16,7 % 21,7 % 6,6 % 3,5 % 3,6 % Vektet snitt 11,7 % 18,4 % 24,2 % 12,8 % 25,2 % 3,0 % 2,0 % 2,6 % Tabell 4.5 Tilstand grønne poser før sorteringsanlegg per område, antall-% Kommune Hele poser, ingen åpning Hele poser, liten åpning Punktering Liten sprekk Stor sprekk Stor åpning Åpne poser ØRAS + Oslo Lørenskog 10,6 % 11,5 % 14,3 % 13,1 % 18,0 % 0,0 % 0,8 % 1,6 % Rælingen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Strømmen (mobilt sug) 9,5 % 5,6 % 14,3 % 18,3 % 58,7 % 0,8 % 2,4 % 2,4 % Lørenskog (brønn) 7,5 % 12,1 % 15,9 % 12,1 % 23,3 % 0,9 % 2,8 % 1,9 % Nittedal 10,8 % 9,7 % 17,8 % 12,4 % 31,8 % 1,6 % 0,5 % 3,8 % Skedsmo (onsdag) 16,6 % 12,8 % 21,7 % 9,6 % 21,7 % 0,0 % 2,6 % 0,6 % Gjerdrum 12,8 % 21,9 % 17,1 % 2,9 % 1,9 % 2,4 % 1,0 % 2,4 % Fet 14,1 % 12,8 % 21,2 % 9,6 % 22,5 % 1,9 % 0,6 % 0,6 % Enebakk 22,1 % 8,0 % 14,1 % 5,5 % 24,6 % 3,5 % 2,5 % 0,0 % Lørenskog (stasjonært sug) 0,0 % 15,7 % 78,7 % 63,0 % 31,5 % 0,0 % 0,0 % 15,7 % Sørum 18,9 % 16,5 % 17,1 % 0,0 % 5,5 % 0,6 % 2,4 % 8,6 % Skedsmo (fredag) 10,3 % 12,7 % 21,2 % 11,5 % 20,0 % 3,0 % 4,2 % 2,4 % Vektet snitt 16,9 % 15,7 % 21,9 % 11,7 % 26,6 % 1,9 % 2,3 % 3,0 % I de påfølgende underkapitler har vi studert nærmere mulig tap av matavfall pga. ødeleggelse og mulige årsaker til at posene blir ødelagt. 19/47

22 Sammenheng posevekt, posekvalitet, og tap av materiale Figur 4.10 og figur 4.11 viser gjennomsnittlig posevekt for grønne poser fra de ulike områdene etter transport, men før sorteringsanlegg, hhv. for fase 1 og fase 2. Snittvekten for alle grønne poser var 1,37 kg/pose i fase 1 og 1,39 kg/pose i fase 2. Det er godt samsvar. Figur 4.10 Posevekt for grønne poser etter innsamling per område, fase 1 Det fremgår at områdene med stasjonært sug og mobilt sug har klart lavest enhetsvekt per grønn pose. Det kan både skyldes at det allerede har vært et tap eller at store grønne poser er ødelagt. Videre kan det skyldes svakere sortering, og mindre matavfall per pose som ble kastet. *Merk: Rælingen tirsdag inngår ikke da det ble glemt å registrere antall grønne poser. 20/47

23 Figur 4.11 Posevekt for grønne poser etter innsamling per område, fase 2 Figur 4.12 viser gjennomsnittlig posevekt før og etter sorteringsanlegg. Det fremgår at posevekten ut fra anlegget er vesentlig lavere enn ved levering til anlegget. Dersom disse resultatene kunne sammenlignes direkte ville det indikere at man taper om lag 32 % av vekten. Tar man hensyn til det løse matavfallet som følger med posene ut av anlegget vil tapet bli ca. 28 vekt-%. Det understrekes at antall grønne poser er høyt og gir lav statistisk usikkerhet. Det kan være noe naturlig vekttap pga. fordamping eller avrenning av væske, men i utgangspunktet skal det være lavt for tette grønne poser. Figur 4.12 Snittvekt grønne poser før og etter sorteringsanlegg. 21/47

24 Figur 4.13 Snittvekt grønne poser per kategori før og etter sorteringsanlegg. Denne figuren indikerer at det er de små posene med lite innhold som kommer mest mulig hele igjennom anlegget. Videre kan figuren vise vekttap for alle kategorier poser, spesielt for de med stor åpning og åpne poser. Antall tomme grønne poser øker fra 1,8% til 8,1% ut fra sorteringsanlegget. Det alene underbygger at tapet av organisk materiale gjennom sorteringsanlegget er vesentlig. Det kan samlet sett antas at om lag 1/3 av kildesortert matavfall går tapt på veien fra husstand til ut fra sorteringsanlegg. Sammenheng mellom tilstand grønne poser og komprimering/løst avfall Det er foretatt en systematisering av resultatene for ødeleggelse av poser i forhold til utnyttelse av normvekten til kjøretøyene. Det er valgt å presentere dette for lass som ble levert over eller under fastsatt norm vekt ut fra bilens volum og grensen på maks 400 kg/innbygger, ref. tabell 4.6. Det fremgår at flere av bilene har lastutnyttelse over tillatt normvekt. I følge figur 4.14 kan virke som det har vesentlig betydning for andelen poser med stor sprekk. Tilsvarende systematisering av grad av ødeleggelse av poser er undersøkt i forhold til andelen løst avfall. En del av dette løse avfallet kan bidra til å ødelegge grønne poser, men noe av det kan være avfall som er løst pga. ødelagte avfallsposer, spesielt for områder med sug. Det synes å være en viss sammenheng mellom andelen løst avfall og andelen hele/skadede grønne poser. Videre kan prosentvis grad av ødeleggelse av grønne poser være lavere i områder med høy andel grønne poser. Totalt sett er det klare indikasjoner på at økt komprimering og overkomprimering på innsamlingsbil gir økt grad av ødeleggelse av poser og at andelen løst avfall kan bidra samtidig til en økende grad av ødeleggelse. 22/47

25 Tabell 4.6 Lastutnyttelse bil i forhold til kontraktens normvekt Kommune Normvekt bil Lassvekt % av kg kg normvekt Rælingen % Lørenskog % Strømmen 6980 Lørenskog % Skedsmo % Nittedal % Gjerdrum % Fet % Enebakk % Lørenskog 3100 Skedsmo % Sørum % Figur 4.14 Sammenheng tilstand grønne poser og komprimering på kjøretøy 23/47

26 Figur 4.15 Andel hele grønne poser, sortert i rekkefølge etter stigende vektandel løst avfall Figur 4.16 Sammenheng mellom tilstand/skader på grønne poser og løst avfall 24/47

27 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel grønne poser og løst avfall Løst avfall Grønne poser Figur 4.17 Andel grønne poser og andel løst avfall, fase Andel nyttbart matavfall i matavfallet og restavfallet Konklusjon Det fremgår at andelen nyttbart av total mengde matavfall ligger på rundt 53%. Det er noe under nasjonale tall presentert tidligere. Andelen nyttbart matavfall av total mengde matavfall i restavfall er over 60%. Tilsvarende er andelen nyttbart matavfall i kildesorterte grønne poser på ca. 46% Det er foretatt en kategorisering av matavfallet i hhv. nyttbart, ikke nyttbart og tørkepapir som regnes som en del av matavfallet. Resultater fremgår av tabell 4.7. Kategoriseringen for grønne poser ble utført i fase 1, mens kategoriseringen av matavfall i restavfallet ble utført i fase 2. Det er allikevel valgt å presentere dette samlet. Det er usikkerhet knyttet til denne sorteringen da det har vært vanskelig å skille sammensatt matavfall. Tabell 4.7 Fordeling nyttbart og ikke-nyttbart matavfall Grønne poser Restavfall Totalt Nyttbart matavfall 46,2 % 61,1 % 53,2 % Ikke-nyttbart matavfall 53,8 % 38,9 % 46,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % 25/47

28 Påfølgende figur 4.18 og 4.19 illustrerer resultatene. Det fremgår også at tørkepapir i hovedsak følger restavfallet og i liten grad havner sammen med kildesortert matavfall. Det er derfor et potensiale for økt kildesortering ved å informere bedre om at tørkepapir fra kjøkken kan legges sammen med matavfallet. Resultater per område fremgår av tabell 4.8 og 4.9. Det forekommer en del variasjon mellom områdene. Figur 4.18 Andel nyttbart avfall i grønne poser, fase 1 Figur 4.19 Andel nyttbart matavfall i restavfall 26/47

29 Figur 4.20 Nyttbart matavfall av totalt matavfall i grønne poser og restavfall Tabell 4.8 Fordeling nyttbart/ikke-nyttbart i matavfall fase 1 Kommune Nyttbart matavfall Ikke-nyttbart matavfall Tørkepapir fra kjøkken Lørenskog 48,9 % 49,5 % 1,6 % Rælingen 46,4 % 51,8 % 1,8 % Strømmen (mobilt avfallssug) 36,3 % 62,3 % 1,3 % Lørenskog (brønn) 53,7 % 44,8 % 1,6 % Nittedal 43,0 % 55,7 % 1,3 % Skedsmo (onsdag) 42,5 % 56,4 % 1,0 % Gjerdrum 57,0 % 41,8 % 1,2 % Fetsund 45,0 % 54,5 % 0,6 % Enebakk 34,6 % 64,3 % 1,1 % Lørenskog (stasjonært avfallssug) 33,8 % 66,2 % 0,0 % Sørum 48,9 % 49,6 % 1,4 % Skedsmo (fredag) 41,9 % 57,0 % 1,1 % Totalt (vektet snitt) 45,5 % 53,2 % 1,3 % Tabell 4.9 Fordeling nyttbart/ikke-nyttbart matavfall i restavfall fase 2 Kommune Nyttbart matavfall Ikke-nyttbart matavfall Tørkepapir fra kjøkken Nittedal 37,0 % 55,8 % 7,2 % Enebakk (hyttecontainere) 34,3 % 53,3 % 12,4 % Skedsmo (fredag) 59,3 % 27,7 % 13,0 % Rælingen 49,5 % 35,1 % 15,4 % Skedsmo (tirsdag) 63,8 % 24,0 % 12,3 % Lørenskog (brønner) 65,5 % 20,7 % 13,7 % Totalt (vektet snitt) 50,3 % 37,7 % 12,0 % 27/47

30 Disse resultatene viser stor variasjon mellom ulike områder. Det er grunn til å påpeke noen forhold som kan være knyttet til muligheten for å sortere korrekt; Kildesortert matavfall er i stor grad blir litt en grøt og det kan tidvis være vanskelig å skille mellom det som er nyttbart og ikke Høy komprimering og avfallssug bidrar til at det blir vanskeligere noe som kan forklare at andelen identifisert nyttbart er lavere her. Faktisk andel kan være noe høyere. Det er tilsvarende vanskelig å skille ut tørkepapir fra kildesortert matavfall og det må legges til grunn at en del tørkepapir følger med matavfallet. Det er overraskende stor variasjon for andelen nyttbart matavfall i restavfallet. Hyttecontainer kan naturlig skille seg ut, mens Nittedal har også lav verdi. Kan ha sammenheng med type boligområde. 28/47

31 5. Resultater for restavfall 5.1. Sammensetning restavfall Konklusjoner Om lag 64 % av restavfallet fra boliger består av avfall som potensielt kan utsorteres og gjenvinnes. Matavfall utgjør det største potensialet på 28 %. Plast, papir og metall utgjør 26 % og er potensialet for sorteringsanlegget. 7-8% er glass og tekstil. Det er foretatt en sammenstilling av resultatene for sammensetning av restavfall i definerte hovedkategorier. Tabell over hvilke undergrupper som inngår i hver hovedkategori fremgår av vedlegg. Resultatene fremgår av figur 5.2 og figur 5.3. Det gjelder for de 5 boligområdene og hytteområdet for seg. 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Sammensetning av restavfall, samlet 34,9 % 27,4 % 14,2 % 9,7 % 8,0 % 3,7 % 2,2 % Figur 5.1 Sammensetning restavfall i hovedkategorier, snitt for 6 områder Det er fremdeles vesentlig innhold av matavfall i restavfallet, men også mye annet gjenvinnbart avfall. Om lag 35% er definert som korrekt restavfall. Tabell 5.1 viser resultatene per område. Det er noe variasjon mellom områdene og det kan være naturlige variasjoner. Hyttecontainer skiller seg klart ut med høyere andel papir og glass/metallemballasje og mindre tekstiler. 29/47

32 Sammensetning av restavfall i boligområder 40,0 % 35,0 % 30,0 % 27,6 % 35,8 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 8,7 % 14,8 % 6,7 % 4,1 % 2,2 % 0,0 % Figur 5.2 Sammensetning restavfall i hovedkategorier, aritmetisk snitt for 5 boligområder Sammensetning av restavfall i hytteområde 40,0 % 35,0 % 33,7 % 30,0 % 26,5 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 14,3 % 10,2 % 12,0 % 5,0 % 1,3 % 2,0 % 0,0 % Figur 5.3 Sammensetning restavfall i hovedkategorier, hytteområde 30/47

33 Tabell 5.1 Sammensetning restavfall på hovedgrupper per område. Kommune Mat-avfall Gjenvinnbar t papir Plast Glass- og metallembal lasje Gjenvinnbar e tekstiler Farlig avfall og EE-avfall Rest-avfall Nittedal 31,2 % 9,1 % 13,0 % 7,8 % 3,3 % 3,1 % 32,5 % Skedsmo (fredag) 23,4 % 7,0 % 13,0 % 7,2 % 4,5 % 2,5 % 42,4 % Rælingen 27,5 % 9,0 % 17,1 % 6,5 % 4,1 % 2,0 % 33,8 % Skedsmo (tirsdag) Lørenskog (brønner) Hyttecontainere Aritmetisk snitt 28,8 % 10,0 % 14,6 % 7,0 % 3,4 % 1,6 % 34,4 % 26,9 % 8,6 % 16,3 % 7,1 % 5,4 % 2,0 % 33,6 % 26,5 % 14,3 % 11,0 % 12,0 % 1,3 % 2,0 % 32,9 % 27,4 % 9,7 % 14,2 % 8,0 % 3,7 % 2,2 % 34,9 % Matavfallet i tabell 5.1 inkluderer tørkepapir Plastemballasje i restavfall Det er totalt 14,8 % plastemballasje og andre plastprodukter i restavfallet fra boligområdene. Påfølgende figur viser hvordan denne mengden fordeler seg på de ulike kategorier. Det er valgt å holde hytteområde utenfor da det ikke er representativt for boliger. Figur 5.4 Fordeling på hovedgrupper plast i restavfallet fra 5 boligområder Over 1/3 er hard plastemballasje, og detaljert sortering av denne kategorien er vist i tabell 5.3 per område. I figur 6.3 sammenlignes det med tilsvarende resultater fra generelt er resultater per område er vist i tabell 5.2, hvor hyttecontainer også er inkludert. Det er størst variasjon i andel andre plastprodukter, noe som virker naturlig. 31/47

34 Det er i 2014 også foretatt en sortering av PET-fraksjonen i følgende undergrupper; 50,0 % Brett 19,6 % Brett m/folie 29,3 % Flasker uten pant 1,1 % Panteflasker Tabell 5.2 Plast i restavfall, fordelt på hovedgrupper plast, områdevis Kommune Hard plastemballasje PE-folie Laminat +PP/ annen folie Andre plastprodukter Isopor Nittedal 38,2 % 37,2 % 13,7 % 9,4 % 1,4 % Skedsmo (fredag) 39,2 % 30,5 % 13,3 % 11,6 % 5,4 % Rælingen 42,5 % 31,3 % 18,2 % 6,8 % 1,2 % Skedsmo (tirsdag) 36,6 % 31,6 % 15,9 % 15,0 % 1,0 % Lørenskog (brønner) 31,8 % 28,6 % 12,4 % 26,8 % 0,4 % Hyttecontainere 29,9 % 45,0 % 14,9 % 7,7 % 2,4 % Totalt 36,4 % 34,0 % 14,7 % 12,9 % 2,0 % Tabell 5.3 Sammensetning av hard plastemballasje i restavfall spesifisert på hvert område (vekt -%) Kommune PP PET PEHD PS Svart Annen/u kjent Nittedal 22,6 % 38,3 % 17,7 % 7,8 % 13,6 % 0,0 % Skedsmo (fredag) 27,2 % 30,2 % 12,6 % 9,6 % 18,1 % 2,3 % Rælingen 24,1 % 32,9 % 15,8 % 6,1 % 15,9 % 5,2 % Skedsmo (tirsdag) 29,2 % 28,0 % 12,3 % 13,6 % 13,6 % 3,2 % Lørenskog (brønner) 29,6 % 31,4 % 11,2 % 8,9 % 10,2 % 8,6 % Hyttecontainere 18,9 % 40,2 % 16,1 % 4,8 % 15,6 % 4,4 % Totalt 25,5 % 33,2 % 14,3 % 8,5 % 14,5 % 4,0 % Plastemballasje som følger kategorien fylt emballasje er ikke tatt med. Det utgjør en meget begrenset andel av total mengde og vil ofte ikke representere et potensiale for gjenvinning da sorteringsanlegget i stor grad ikke sorterer ut dette i plastproduktene Kildesorteringsgrad for matavfall Det er satt opp et samlet materialregnskap for matavfall basert på de utførte analysene og hvordan det fordeler seg på kildesortert i grønne poser og i restavfall. Det er gjort for å beregne faktisk kildesorteringsgrad som er oppnådd. Det bemerkes at det er gjort med bakgrunn i 2 analyser som er utført til forskjellig tid, noe som øker usikkerheten i beregningen. Tabell 5.3 viser resultat av beregningen som kun gjelder matavfall og ikke tørkepapir. 32/47

35 Tabell 5.3 Beregning av andel matavfall i hhv. restavfall og grønne poser (kildesorteringsgrad). Enhet Restavfall Grønne poser Andel av total mengde Vekt-% 77,7 22,3 Innhold matavfall Vekt-% 24,4 93,3 Innhold matavfall av total Vekt-% 18,9 21,0 Andel matavfall av total Vekt-% 47,4 52,6 Returgraden for matavfall er beregnet til 52,6 %, dvs. over målet på 50 %. Dersom tilsvarende beregning inkluderer tørkepapir blir returgraden 49,8 %. Analysen tar ikke hensyn til at det er noe mat som følger med fylt emballasje. Det kan utgjøre inntil 2 % av restavfallet. Det tilsier at returgraden kun for mat kan nedjusteres til 50,6 % Farlig avfall og EE-avfall i restavfall Innholdet av farlig avfall og EE-avfall i restavfallet ble sortert ut og det ble tatt bilder for å dokumentere hva det bestod av. Det ble ikke utført en sortering og detaljert klassifisering av dette avfallet. Typisk innhold farlig avfall; Spraybokser ligthere (gass under trykk batterier impregnert trevirke maling og lakk Typisk innhold EE-avfall: Kabler Lamper småelektrisk (mobiltelefon, kamera, hodetelefoner, fjernkontroller) lyspærer 33/47

36 6. Sammenligning 2014 med Prosentvis sammensetning restavfall Konklusjoner Restavfallet har endret sammensetning vesentlig ved at andelen matavfall i restavfallet nesten er halvert. Det vil naturlig medføre økt prosentvis andel av andre typer avfall. Når man slår sammen restavfall og grønne poser ser man at total andel matavfall er redusert. Det er foretatt en sammenligning av resultatene fra 2014 med tilsvarende resultater fra 2012 før det nye systemet for sortering var innført. Det fremgår av figur 6.1 at andelen matavfall, inkludert tørkepapir, i restavfallet er om lag halvert. Figur 6.1 Prosentvis sammensetning restavfall, fordelt på hovedkomponenter 2012 og 2014 I figur 6.2 presenteres tilsvarende for alt innhold i avfallsbeholderen hvor innhold i de grønne posene er lagt sammen med matavfallet. Da skal sammenligningsgrunnlaget være mer likt. Her fremgår det at andelen matavfall er vesentlig redusert. Det er mindre endringer for andre avfallstyper. 34/47

37 Figur 6.2 Prosentvis sammensetning av alt avfall i avfallsbeholder 2012 og 2014 Figur 6.3 sammenligner resultatene fra detaljert sortering av hard plastemballasje for 2012 og Det viser klare tendenser til økt andel PP og PET med tilsvarende nedgang i PEHD og PS. Andelen ukjent har generelt blitt redusert gjennom mer erfaring og kunnskap med sortering av plast. Ved gjennomgang av bilder kan nok noe av det som ble registrert som ukjent/laminat vare PET. Figur 6.3 Prosentvis fordeling av hard plastemballasje på plasttype, 2012 og /47

38 6.2. Sammenligning i kilo per innbygger 2010, 2012 og 2014 Konklusjoner Det er i følgen analysene en nedgang i total mengde restavfall og matavfall per innbygger. I 2014 skyldes det i hovedsak en markant nedgang i mengden matavfall per innbygger, men også mengden papir i restavfall. Noe nedgang også for plastemballasje. Vekst for tekstil kan knyttes til endring i definisjonen. Det er foretatt en beregning av innholdet i restavfall i kilo per innbygger basert på følgende forutsetninger fra 2013; Innbyggere per : Mengder restavfall innsamlet: tonn (eks 1074 fra næring) Det gir 206,2 kilo per innbygger restavfall i 2013 Det er benyttet som grunnlag for å fordele hele mengden i avfallsbeholderen i Merk at tomme grønne poser og feilsorteringer i grønne poser her inngår i kategorien rest. Tabell 6.1 Målt sammensetning restavfall i kilo per innbygger 2010, 2012 og 2014 Avfallstype Mat i restavfall (inkl. tørkepapir) 102,9 112,2 44,5 Kildesortert matavfall ,4 Gjenvinnbart papir 21,4 18,5 14,1 Plastemballasje 26,5 23,0 20,5 Glass- og metallemballasje 12,5 10,0 11,5 Tekstiler gjenvinnbare 0,0 2,1 6,6 Farlig avfall og EE-avfall 5,0 3,9 3,6 Rest 61,7 44,8 62,1 Totalt (beregnet fra statistikk ROAF) 230,0 214,5 206,2 Tabell 6.2 Målt i innhold av plast i kilo per innbygger Type plast PP 2,43 1,43 2,20 PET 2,31 1,74 2,87 HD-PE 2,37 1,85 1,24 PS 2,75 1,21 0,73 Svart 0,00 1,00 1,25 Annen/ukjent 1,32 0,81 0,34 PE-folie 11,20 11,40 7,28 Laminat/pp-folie 3,40 3,59 3,37 Isopor 0,60 0,18 0,39 Annen plast 1,30 1,88 2,85 Totalt 28,40 25,08 23,70 36/47