ITINERA. Priser Janteloven VOKSNES LÆRING. Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ITINERA. Priser Janteloven VOKSNES LÆRING. Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Nr 2 2009"

Transkript

1 ITINERA Magasin om internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid VOKSNES LÆRING Nr Trener norsk og bygger selvrespekt /06/ Kommuniserer med teater /17/ Skreddersyr kurs for næringslivet /20/ Vokser på europeisk samarbeid /22/ Ny underklasse i Norge /25/ Priser Janteloven /14/

2 Tema: Voksnes læring Denne utgaven av Itinera er et temanummer om voksnes læring. Befolkningen i Europa, Norge inkludert, blir stadig eldre, samtidig som utviklingen går stadig fortere, ikke minst innen ny teknologi. Internasjonale undersøkelser viser dessuten at lese-, skriveog regnekunnskapene er alarmerende svake blant store deler av den voksne befolkningen, også i Norge. I sum gir dette et stort behov for stadig opplæring av voksne på ulike nivåer. På denne bakgrunnen må vi forstå etableringen av Grundtvigprogrammet i år Grundtvig er den delen av EUs program for livslang læring som retter seg mot voksnes læring. En rekke norske institusjoner deltar årlig i ulike samarbeidsprosjekter innen Grundtvig eller Nordplus Voksen, som er en del av Nordplus Rammeprogram. Nordplus er Nordisk Ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. Hva er læringsutbyttet av å delta i et nordisk eller europeisk prosjektsamarbeid? Hva kan vi lære av andres erfaringer? Hva har vi eventuelt å lære bort? Slike spørsmål søker vi svar på i dette magasinet. Voksnes læring er et mangslungent felt, og handler om alt fra formell grunn- og videregående opplæring, via læring i arbeidslivet, inkludert basiskompetanse, til etter- og videreutdanning på høgskole- og universitetsnivå samt et vidt spekter av ikke-formell opplæring, særlig representert ved studieforbundene. Integrering av innvandrere løper gjennom hele dette feltet. Nettopp integrering er et område hvor det er lett å se at Norge har mye å lære fra andre land, som har lengre historie og dermed rikere erfaringer med innvandring enn oss. Spredning av gode resultater både innad i Norge og til og fra Europa, synes avgjørende for å heve kvaliteten innen voksnes læring på alle nivåer. Grundtvig og Nordplus kan fungere som støtte for å innfri nasjonale målsetninger innenfor voksnes læring. RUNO ISAKSEN, REDAKTØR INNHOLD /04/ Et felles ansvar LO-leder Roar Flåthen og NHOs avdelingsdirektør for arbeidsliv, Liv Ragnhild Teig, om voksnes læring. /06/ Trener norsk og bygger selvrespekt Flyktninger forteller sine historier på Sørumsand. /09/ EU-prosjekta var starten Rogaland kurs- og kompetansesenter satsar internasjonalt. /12/ Læring hele livet Europeisk samarbeid gir nytt overskudd, mener VOFO-leder Sturla Bjerkaker. /14/ Priser Janteloven Norge er mulighetenes land, ifølge Migrapolisprogram leder Rajan Chelliah. /17/ Kommuniserer med teater Frå dramaseksjonen ved UiS og inn i asylsøkjarmiljøa i Rogaland. /20/ Skreddersyr kurs for næringslivet Til Island for å skreddersy kurs for næringsbedrifter. /22/ Vokser på europeisk samarbeid Vox vil samle og spre gode erfaringer med opplæring for voksne. /25/ Ny underklasse i Norge Innvandrere og flyktninger faller utenfor voksenopplæringen. Itinera utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Itinera representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. Itinera formidler konkrete resultater fra, og faglig refleksjon omkring, europeisk samarbeid innenfor utdanning og opplæring. Hovedvekten ligger på norske erfaringer med EUs utdanningsprogrammer. Målet er å spre informasjon om allerede gjennomførte prosjekter, som andre kan lære av, men også å diskutere norsk utdanning og opplæring i et europeisk perspektiv. it inera (lat.), reiser; veier; ut i verden UTGITT AV/ Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i oktober ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonsleder Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Anette Staaland, Kjersti Brown, Tordis Marie Espeland og Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ MOLVIK OPPLAG/ 3500 ISSN X

3 Hva er egentlig voksnes læring? Hva er behovene og hvordan bør læringen foregå? Illustrasjon/ Kjersti Lofthaug ITINERA/3

4 Et felles ansvar Hvordan få voksne til å ta mer etter- og videreutdanning? Hvilke tiltak fungerer, og hvem skal betale? Hva med internasjonalt samarbeid og utenlandsk kompetanse? Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har ansvar og er viktige aktører i debatten om voksnes læring. Her svarer Liv Ragnhild Teig, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, og Roar Flåthen, leder i LO. Ti spørsmål til NHO og LO 1 På hvilken bakgrunn skal vi forstå behovet for satsing på voksnes læring og kompe tanseheving? 2 Hvilke tiltak må regjeringen prioritere de neste fire årene for å møte hovedutfordringene innen voksnes læring? 3 Fafo-rapporten «Kompetansereformen og livs lang læring» (2008) betegner satsingen på voks nes rett til grunnskole og videre gå ende opp læring som «mislykket». Hva mener du? Liv Ragnhild Teig, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO. 1 De jobbene som skapes stiller i økende grad krav til høyere utdanning. Utdanning er ikke noe du får, det er noe du selv har et ansvar for gjennom hele yrkeskarrieren. Kompe tanse behovene i nærings livet endres stadig raskere, og utdannings systemet må speile dette. 2 Vi må fange opp de økende ungdomskul lene i høyere utdanning. Dette gjelder både her hjemme og gjennom studier i utlandet. Myndighetene må påse at de høyere ut dan ningsinstitusjonene sam arbeid tett med næringslivet. 3 Konklusjonen er unyansert. Vi har fått mye kunnskap om «ny-sjanse» gruppen og vi har satset på et eget program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). At de som har fått en lovfestet rett ikke bruker den, kan ikke løses på noen enkel måte. Egeninnsats og motivasjon for videre læring er særlig viktig. 4 Næringslivet drives ikke av en statlig kompetansepolitikk. Den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv lever av å skaffe seg den kompetansen de trenger for å konkurrere internasjonalt. Kompetansereformen har ikke vært innrettet mot denne delen av næringslivet og det er derfor helt selv følgelig at betydningen har vært be skjeden. 5 Rask og faglig forsvarlig vurdering og doku mentasjon på innvandreres kompetanse er helt sentralt. Deretter må de raskest mulig ut i arbeidsmarkedet. Språk og jobb er nøkkelen til videre kvalifisering. Det er på arbeidsplassen, sammen med kolleger, at den mest effektive språk opplæringen kan drives. «Egeninnsats og motivasjon er viktig. 6 At voksne dyktige og erfarne mennesker uten formell kompetanse kan få sin realkompetanse vurdert og dokumentert. Aner kjennelse av det du kan er den viktigste motiverende faktoren for videre læring. 7 Norsk næringsliv henter kompetanse der den er, uavhengig av nasjonalstatsgrenser. NHO er opptatt av å legge til rette for at flere utenlandske studenter kommer til Norge og flere norske studenter tar utdanning i utlandet. Vi må utdanne folk til å beherske fag, språk og kultur der vi har våre viktigste handelspartnere og i land som er interessante markeder for norsk næringsliv, for eksempel flere asiatiske land. 8 Når arbeidstakere ser på videreutdanning som fravær fra jobben, så blir tiden kritisk. Videreutdanning må gjennomføres i tilknytning til daglig arbeid. Norsk fagopplæring er eksempel på at opplæring og verdi skaping lar seg kombinere. Det gir best kvali tet og størst relevans. 9 Hovedavtalen mellom LO og NHO sier noe om arbeidsgivers ansvar for kompe tanse heving. Arbeidsgiver tar ansvar for det som er nødvendig for bedriften. Slik bør det fortsatt være. Etter- og videreutdanning ut over dette må være et ansvar for myndighetene. 10 Vi er i hovedsak bare uenige om finansi eringen av etter- og videreutdanning. Både LO og NHO er opptatt av å fremme arbeidslivet som læringsarena, og at den læringen som skjer i jobb blir anerkjent også i forhold til utdanningssystemet. 4/ITINERA

5 4 I samme rapport sies det: «Reformen [har] så langt hatt beskjeden betydning for konkurranseutsatte deler av næringslivet.» Kommentar? 5 Fra flere hold påpekes det at mennesker med innvandrerbakgrunn både har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge og ikke minst å komme inn i kvalifi sering (opplæring/utdanning). Hva må gjøres? 6 Hvilke er de mest gledelige resultatene som er oppnådd for voksnes læring de siste ti årene? 7 Hvilken nytte kan internasjonalt samarbeid ha for kompetanseheving i Norge? 8 Arbeidstaker oppgir oftest «manglende tid» som hovedhinder for å videreutdanne seg: Hvordan kan tidsproblematikken løses? 9 Finansiering er et annet omstridt spørsmål: Hvem har hovedansvaret for kompetanseheving for ansatte (de ansatte selv, bedriften, staten?) og hvem bør dermed frigjøre midler til dette? 10 LO og NHO arbeidet fram en felles «Handlingsplan for kompetanse» i Hva er egentlig hovedmotsetningene mellom arbeidstakersiden (ved LO) og arbeidsgiversiden (ved NHO) angående voksnes læring og kompetanse heving? Roar Flåthen, leder i LO 1 Selv om Norge har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn mange andre land, skaper krisen mange problemer, blant annet i byggenæringen og deler av industrien. Erfaring viser at det er de med lavest formell utdanning som lettest faller ut av arbeidslivet. Alle disse faktorene skaper behov for en stadig mer kompetent arbeidsstokk. 2 Arbeidsplassen blir mer og mer viktig som lærings arena. LO ønsker å utvikle kom pe tanse tillitsvalgte som skal bistå med moti va sjon og kompetanseutvikling. Vi må øve trykk på fylkeskommunene for å prioritere tiltak for voksne som mangler grunnskole og videregående opplæring slik at den lovfestede retten for disse gruppene blir reell. Og så må vi ha faglig sterke lærere, som er gode på tilrettelegging for voksnes læring. 3 Fylkeskommunene må prioritere voksne i budsjettene og gi tilbud som er attraktive ut fra et voksenperspektiv. Dette kan for eksempel være å kombinere opplæring i basisferdigheter med praktisk kvalifikasjon innen fag/yrke. 4 Erfaringer viser at tillitsvalgte i bedriftene kan være viktige pådrivere for etter- og videre utdanning. Vi må bidra til å utvikle en positiv læringskultur i alle deler av nærings- og arbeidslivet, ikke bare i de kunnskaps intensive bedriftene. Ellers er jeg redd vi utvikler et A- og B-lag i arbeidslivet. 5 Jeg tror flere tiltak må virke sammen. Språk- og samfunnsfagopplæring, og et godt system for godkjenning av utenlandsk utdanning og realkompetansevurdering opp mot norske kvalifikasjonskrav. Vi kan alle bli mer bevisste på hvilke kompetansefordeler arbeidstakere fra ulike kulturer bringer med seg. «Vi må bidra til å utvikle en positiv læringskultur. 6 Det er flott å se medlemmer med nye kvali fika sjoner som har gjennomført opplæring som voksne. Ellers har vi blant annet fått lovfesting av rett til grunnskole og videregående opplæring, og rett til utdanningspermisjon i arbeidsmiljøloven. 7 Når vi lærer av hverandres erfaringer på tvers av land og ser andre måter å gjøre ting på, gir dette nye refleksjoner til utviklingen av vårt eget system. Utdannings- og arbeidsopphold i andre land kan være med på å sikre fred og stabilitet. Her er EUs utdanningsprogram viktige verktøy som bidrar til økt mobilitet og samarbeid. 8 En tillitsvalgt sa til meg en gang: «i gode tider har vi ikke tid til etter- og videreutdanning, og er det dårlig med oppdrag har vi ikke penger. Det passer liksom aldri». Men er man en framsynt arbeidsgiver så ser man på kompetanseutvikling som en investering. Vi må utfordre bedriftene og oss selv i å tenke nytt. 9 Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv i kontinuerlig endring. Arbeidsgiverne har et særskilt ansvar for å finansiere kompetanseutvikling, men samfunnet som helhet tjener på dette. LO mener derfor det må være et felles samfunnsansvar å tilby en solid kompetanseutvikling fra barndom til alder dom. 10 Det var finansiering av livsopphold den gang da, og er nok fortsatt det. For LO er det viktig å komme videre i dette spørsmålet. Vi ser at andre land i Norden jobber innenfor både allmenne ordninger og avtale baserte ordninger for å sikre tilstrekkelig aktivitet. Dette bør være et tankekors for våre skeptikere. ITINERA/5

6 Trener norsk og bygger selvrespekt Tekst/ Runo Isaksen Foto/ Truls Brekke Kurdiske Ismael Palani har vært flyktning i hele sitt liv. Nå går han på introduksjonsprogrammet ved Voksenopplæringen på Sørumsand og forteller samtidig sin historie til ungdomsskole elever i regionen. Det er stinn brakke i auditoriet hvor Palani viser filmen sin fra flyktningleiren i Sør-Irak, hvor han bodde i 23 år. Filmen viser små barn som selger mat og godterier fra provisoriske småbord. En kvinne prøver å suge opp vann fra et underjordisk rør, uten suksess. Det bodde flyktninger her, alle var kurdere fra Iran som meg, forklarer han. Tilhørerne er innvandrere i Sørum og hender fyker uavbrutt i været. Det går på norsk, engelsk, arabisk og kurdisk. Premiere på egen historie I 1979 var Palani to år gammel. Sjahen ble styrtet og Ayatollah Khomeini kom til makten i Iran og Palani og hans familie ble flyktninger i kurdisk Nord-Irak. Året etter, da krigen mellom Iran og Irak brøt ut, ble de tvangsflyttet til en flyktningleir i Sør-Irak. I 2007 kom han til Norge, med oppholdstillatelse i I juni 2009 bosatte han seg på Sørumsand. Jeg har vært flyktning i hele mitt liv, sier han alvorlig til til hørerne. Tidlig i september 2009 viste Palani klipp fra denne filmen for ungdomsskoleelever i nabokommunen Aurskog-Høland. Jeg har lært veldig mye av dette prosjektet. Jeg lærte å fortelle min historie, og det gikk så bra. Ungdommene satt helt stille. Det var en fin opplevelse for meg. Det var første gang i Norge at jeg fortalte min historie. Bidrar til bedre liv Da Lise Sæther kom med fortellerideen, tenkte jeg: Dette er en glimrende anledning for asylsøkere til å trene norsk og samtidig bygge selvrespekt. Det handler om å fortelle en historie som vi trenger å høre, understreker Lise Kristensen, leder for Voksenopplæringen i Sørum. Det er så mange som vil ha utlendinger ut. Jeg tror det skyldes redsel og uvitenhet. Derfor er det så viktig at Ismael og andre står fram og viser hvem de er og hvorfor de er her. Sånn kan vi også bidra til et bedre liv for de fremmedspråklige i Norge. Vi blir flerkulturelle nå, du får ikke stoppet den prosessen. I fortellerprosjektet settes norsk krigshistorie sammen med dagens innvandrere i Norge. Kristensen mener det er viktig å ha i bakhodet at det ikke er så lenge siden også nordmenn var flyktninger. Få budskapet fram Lise Sæther fra Den kulturelle skolesekken hadde regi og opplegg på fortellerprosjektet, inkludert opplæring av elevene som var plukket ut av voksenopplæringen i Aurskog-Høland og Sørum. VERDIER/ Hvis jeg skal bli godt integrert i det norske samfunnet, må jeg ha jobb, lære meg norsk og bli kjent med norske verdier, sier Ismael Palani. 6/ITINERA

7 HISTORIE/ Nå vet vi at når ungdommer får presentert en interessant historie, så lytter de, poengterer Lise Kristensen. Vi har jobbet bevisst med media og synliggjøring. Da våre europeiske partnere var på besøk her, synliggjorde vi vårt samarbeid med Flerkulturell møteplass. Selv om vi har satt i gang flere tiltak med solid lokal støtte, handler det jo også om å formidle verdien av arbeidet til andre, ikke minst kommuneledelsen. Vi brukte Grundtvig-prosjektet til å løfte hele arbeidet vårt opp. Både ordfører og rådmann ble engasjert. Her handler det ikke om god norsk, men å få budskapet fram. Blar du for mye med papirer, går det fort i stå. Jeg jobbet med å gjøre dem trygge, på kort tid. Så presenterte vi fortellingene for alle tiendeklassene i Aurskog-Høland. Stort sett fortalte de helt uten notater om frykt og nød og milits og fengsel: korte, poengterte historier. Tiendeklassingene satt som lys og hørte på Ismael og de andre, sier Sæther. Utvikler kompetanse Sørumsand voksenopplæring deltar i CAIC (Creative Approaches to Intercultural Competence), et toårig Grundtvig partnerskap med partnere fra åtte europeiske land. Prosjektet handler om å dele på innovative metoder for å utvikle den flerkulturelle kompetanse mer effektivt og engasjerende. Fortellerprosjektet er ett eksempel på opplegg utviklet på Sørumsand, og som tas inn i det europeiske prosjektet. Samarbeidslandene har ulike ståsteder angående innvandring og integrering. Belgia er vel det landet som er mest lik Norge i arbeidet med å integrere innvandrere. I Bersel, det området vi besøkte, har kommunen egne kulturkvelder for innvandrere i kulturhuset med både flamsk og innvandrerkultur. Asylmottaket har godt samarbeid med lokalbefolkningen. Dette lærer vi av, understreker Kristensen. Hun fremhever at Grundtvig-prosjektet mest av alt gir rike mulig heter til å reflektere over egne holdninger og egen praksis, til å lære og til å utvikle ens egen kompetanse. Flerkulturell paraply På Sørumsand finnes det en rekke tiltak rettet mot innvandrere og nordmenn. Noen av disse er startet av Voksenopplæringen, andre av Flerkulturell møteplass, som er en paraply av frivillige organisasjoner med ulike aktiviteter som etter hvert har blitt selvgående. Tre svømmegrupper er startet av Flerkulturell møteplass. Håndarbeidsgruppa er startet av Grende husflidslag, og de sier: «Vi har treff hver torsdag kveld, det er bare å komme.» Inter nasjonal dans er startet fordi en av våre samarbeidspartnere plutselig fant ut at nabodama Shala kan magedans. Ting blir til underveis, forklarer Lise Kristensen, som er svært opptatt av synliggjøring, at arbeid som gjøres, blir gjort kjent. På personalrommet prydes den ene veggen av tavler med informasjon om alle deltakerlandene i Grundtvig-partnerskapet. Det europeiske besøket resulterte blant annet i flere avisoppslag om at EU kommer til Sørum. Ordføreren holdt offentlig mottakelse. Kommunen fikk oversatt en rekke av sine sentrale dokumenter og nettsider til engelsk. Vi arrangerte Dialogkonferansen under Sørumsand-dagene. Denne konferansen var på Rådhuset, hvor også politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen deltok, i tillegg til Fler kulturell møteplass. Vi hadde også en stor teaterforestilling som trakk masse folk. Gjennom den uka flyttet den flerkulturelle aktiviteten seg her fra Voksenopplæringen og opp til høyeste politiske nivå i kommunen, forklarer Kristensen. CAIC CAIC (Creative Approaches to Intercultural Competence) er et toårig Grundtvig partnerskap ( ) med partnere fra åtte europeiske land. Prosjektet handler om å utvikle flerkulturell kompetanse mer effektivt og engasjerende. «En mulighet en stemme» er et opplegg utviklet for å gi ungdomsskoleelever et innblikk i hva det vil si å være flyktning. Opplegget er laget av Lise Sæther fra Den kulturelle skolesekken sammen med flyktninger i regionen. Lise Sæther forteller Inger Gulbrandsens historie om hvordan det var å være flyktning under andre verdenskrig. Gulbrandsen hjalp norske motstandsfolk og jøder med å flykte til Sverige, og ble selv sendt til konsentrasjonsleir. «Jorda rundt»: SIF (Sørumsand idrettsforening) ved Svein Haagenrud er initiativtaker til prosjektet, som er støttet av Akershus fylke. Målet er å skape en møteplass for fysisk aktivitet og samvær. SIF arbeider aktivt sammen med Flerkulturell møteplass/voksenopplæringen og Sørumsand Rotary med inkludering og bedre integrering mellom mennesker fra flere kulturer. ITINERA/7

8 Jorda rundt på Sørumsand Innbyggerne på Sørumsand er i ferd med å vandre hele jordkloden rundt. Prosjektet handler om aktiv livsstil for hele befolkningen og møte plasser på tvers av etnisitet og hudfarge. Interkulturell kompetanse er ikke noe man kan lese seg til. Man må møtes og være sammen. Idrettens utfordring, akkurat som innvandreres utfordring, er å skape en arena hvor man treffes. I idretten er man hele tiden opptatt av løpende aktiviteter, konkurranser og trening og slikt. Kunsten er å skape en arena hvor man møtes, trener og snakker sammen. Da kommer treningssenteret gunstig inn i bildet. Svein Haagenrud er leder av SIF (Sørumsand idrettsforening) og initiativtaker til prosjektet «Jorda Rundt», som er støttet av Akershus fylke. Haagenrud eier og driver også et treningsstudio i Sørum. Han er dessuten aktivt medlem av lokallaget til Rotary, som har engasjert seg i integrering og i «Jorda Rundt»-prosjektet. «Jorda Rundt» oppsto under årets Sørumsand-dager. SIF laget fire turløyper med ulike lengder, fra 2,5 til ti kilometer. Hele 450 deltakere stilte til start 6. juni i år. Det er viktig å få til kontinuitet, ikke stunt. Sånn kom vi opp med «Jorda Rundt»-ideen. Målet er at vi rekker hele kloden rundt og altså tilbakelegger mil innen 15. oktober, forklarer Haagenrud. Dette målet er absolutt innen rekkevidde, ifølge hans prognoser. Innbyggerne velger selv rute og etterpå noterer de antall kilometer inne på treningssenteret. Der har Haagenrud også et kart som viser, dag for dag, bygdefolkets frammarsj over kloden. Voksenopp læringen på Sørumsand har turgåing som en del av introduksjonsprogrammet. Også dette tiltaket, som alle andre integreringstiltak i Sørum, er frivillig og åpent for alle, innvandrer eller ei. Alt er åpent for alle. Det er poenget, aktivitetene skal være møtesteder, understreker Lise Kristensen. ALLSIDIG PENSJONIST/ Ellen Fonneløp: Leksehjelp, svømmelærer, danse instruktør, skuespiller og pensjonist. Her sammen med kurdiske Ismael Palani. (Foto/Privat) Pensjonist, liksom Etter å ha vært tannlege i 40 år gikk Ellen Fonneløp i januar 2007 over i pensjonist tilværelsen. Trodde hun. Hun ble straks hyret inn som leksehjelp for flyktninger. I dag er hun også svømmelærer, danseinstruktør og skuespiller. Dattera mi var i oppveksten bestevenninne med dattera i en av de første flyktningfamiliene som kom hit. Jeg har fulgt den familien i 20 år og vet at det trengs litt mer lokalt engasjement, forteller Fonneløp. Hun er med som ulønnet og på frivillig basis. Hun har sin pensjon og trenger ikke å tenke på penger, ler hun. REGI OG OPPLEGG/ Kunsten er å skape en arena hvor man møtes, trener og snakker sammen, sier Svein Haagenrud, leder av Sørumsand idretts forening og initiativtaker til prosjektet «Jorda Rundt», og Lise Sæther fra Den kultu relle skolesekken. Arbeidet gir meg masse energi og kunnskaper, og jeg har fått gode og annerledes relasjoner. Man blir jo kjent med andre mennesker og kulturer. Man får høre mange sterke historier, kommer litt under huden på folk og så får man et litt annet perspektiv på ens eget liv, også. For meg er det viktig å være med på å formidle dette til lokalsamfunnet. Jeg har jo opplevd folk som i utgangspunktet sier: «Å, kommer disse innvandrerne for å ta alle pengene våre, jeg har jo så dårlig råd.» Og så kommer de inn i dette arbeidet, møter flyktninger, lytter til historiene deres, og da forandrer holdninger seg totalt, forteller Ellen Fonneløp. 8/ITINERA

9 EU-prosjekta var starten Tekst OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND For oss var EU-prosjekta starten på ei stadig meir internasjonal satsing, seier Silje Bolset frå Rogaland kurs- og kompetansesenter. Det starta vel med at me var arrangør av såkalla studiebesøk innan EU-ordningane, der personar frå skular og bedrifter i ulike europeiske land kom til Stavanger eit par gonger i året. Me var også med på nokre Leonardo-prosjekt. Etter kvart fekk me eit stort internasjonalt kontaktnett, fortel Silje Bolset, som er økonomisk og administrativ leiar i Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK). RKK er ei privat stifting, og eit ressurssenter for dei vidare gåande skulane i fylket som organiserer kurs både for det offentlege og for næringslivet. I tillegg til ein stor og solid kurskatalog for regionen, får RKK også stadig fleire internasjonale prosjekt å halda greie på. Katalysator Algerie, Angola, Kasakhstan, Madagaskar og Namibia. RKK har prosjekt gåande i alle desse landa, tillegg til at organisasjonen deltok i ni ulike EU-prosjekt i Det er viktig for oss at dei vidaregåande skulane er einige i kva me skal satsa på. Skal me tenka Rogaland, Noreg eller internasjonalt? Styret er einige om at me skal sjå utover landegrensene. Det utviklar oss som organisasjon, og me utvidar horisonten. I tillegg lærer ein mykje av andre. Kanskje har me nokre gode idear å koma med også, trur Bolset. I tillegg til mange eigne internasjonale prosjekt, fungerer RKK også som ein katalysator for skular som er interesserte i å få internasjonale kontaktar. For oss var Leonardo-prosjekta ein inngang til anna internasjonalt arbeid. Frå å vera heilt grøne på søknadsskriving og rapportering kan me no gje råd til skular som ønskjer å vera med på liknande INNGANG/ Deltaking i EU-prosjekt var ein inngang til anna internasjonalt arbeid, fortel Silje Bolset frå Rogaland kurs- og kompetansesenter. «No veit me at det er viktig å finna dei rette partnarane, og velja dei prosjekta som passar oss. prosjekt, forklarar Bolset, og fortel om Møllehagen skolesenter i Stavanger, som for tida er med på tre ulike Leonardo-prosjekt. Møllehagen er interesserte i internasjonalt samarbeid, og desse tre prosjekta har alle dei same partnarane. Slik får ein møtt kvarandre ofte, blir godt kjende og samarbeider betre. EU-prosjekta har også gjeve RKK ny fagkunnskap, fortel Bolset. Særleg innan IKT har organisasjonen vår fått oppdatert kompetanse gjennom ulike Leonardo-prosjekt. Me brukar bortimot tusen lærarar frå vidaregåande skular i Rogaland som kurshaldarar, og reint konkret har kunnskapshevinga innan IKT ført til at fleire av våre kurshaldarar var tidleg ute med å nytta videokonferansar i undervisninga. ITINERA/9

10 VIDEO/ Videokonferanse med Timur Ryspekov, leiar av Aktau Training Centre i Kasakhstan og prosjektleiar Kjell Håvard Sævareid frå RKK. (Foto/Privat) YRKESOPPLÆRING/ Me fortel blant anna om korleis norsk yrkesopplæring er bygd opp, når me samarbeider med Kasakhstan, fortel Silje Bolset. Her undervisning ved ein yrkesskule i Kasakhstan. (Foto/Privat) Eit døme på dette er forelesningane på forkurset til ingeniør, som RKK held i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Etter at me starta med nettbasert undervisning når kurset langt fleire enn før, fordi studentane slepp å vera fysisk til stades, seier Bolset. Du kan bu i distriktet, vera på plattform eller vera på jobb på dagtid, og sjå førelesningane via internett når det passar deg. Er du interessert i læring og utvikling er EU-prosjekta ein fin måte å få dette på. Du lærer å sjå ting på ein annan måte. Det er lett å sitja på si eiga tue og tenka at ein er best. Men det finn ein jo eigentleg berre ut dersom ein drar ut og møter folk. I starten sa me ja til alt av internasjonale prosjekt. No veit me at det er viktig å finna dei rette partnarane, og velja dei prosjekta som passar oss. Rogaland kurs- og kompetansesenter Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK) er ei privat stifting oppretta av Rogaland fylkeskommune i 1989, og er eit ressurssenter for VGS i regionen innan kursverksemd. Kursverksemda er i stor grad innan helsefag, generell studiekompetanse og petroleumsfag RKK har internasjonale prosjekt innan yrkesutdanning og leiarkursing i fleire verdsdelar, og var i 2008 involvert i ni EU-prosjekt. Direkte påverking Dei siste åra har RKK blant anna jobba med å utvikla yrkesopplæringa i både Angola og Kasakhstan, gjennomført med støtte av UD og Norad. Dei samarbeider også med StatoilHydro ein naturleg konsekvens av at Rogaland har ein sterk olje- og gassindustri. Å vera med i internasjonale prosjekt handlar mykje om å læra av kvarandre. I prosjekta om yrkesopplæring er det nok særleg me som har påverka dei, blant anna ved å fortelja korleis norsk yrkesopplæring er bygd opp, med to år på skule og to år som lærling. I Kasakhstan har ein blant anna innført reglar om lærlingordning etter påverknad frå prosjektet vårt, seier Bolset. Næringslivet i Rogaland er mest interessert i prosjekt der me lærer opp lokal arbeidskraft, slik me har bidrege til i Angola og Kasakhstan. Eg ser at me går meir og meir i den retninga, påpeiker Bolset. Ein konsekvens er at RKK nyleg oppretta eit kontor i Namibia, som skal handtera prosjekt på det afrikanske kontinentet. KURSBEVIS/ Diplom utdelt til alle som hadde tatt kurs i å trena gründerar og etablerarar i Pskov, Russland, som ein del av EU Interr egprosjektet Greenhouse, der RKK var koordinator. (Foto/Privat) 10/ITINERA

11 Fjernar barrieren TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND FOTO/ PRIVAT Me bur i den rikaste delen av det rikaste landet i verda. Det er ein grunn til at det er viktig å vera med på europeiske prosjekt som rokkar ved våre eigne oppfatningar. Det slår Svein Nossum fast, rektor ved Møllehagen skolesenter, eit spesialpedagogisk senter i Rogaland som for tida er involvert i tre ulike Leonardo-prosjekt. Me har berre positive erfaringar frå deltaking i slike prosjekt. Som skuleleiar opplever eg at lærarane vert motiverte blant anna ved å få internasjonale kontaktar innan sitt eige fagområde. Tilpassing Ein av dei som er involverte i Leonardo-prosjekta er stabssjef for IKT Jone Johnsen, som akkurat er komen tilbake frå Istanbul og prosjektmøte i Leonardo vidareutviklings-prosjektet «Empower Deprived Learners». Me fekk spørsmål frå Rogaland kurs- og kompetansesenter om me var interesserte i å delta i tre ulike Leonardo-prosjekt med dei same partnarane, fortel Johnsen. Alle tre prosjekta er støtta av Leonardo, EUs utdanningsprogram for yrkesfagleg opplæring, og har same koordinator nemleg den austerrikske organisasjonen BEST. Prosjektet dreier seg om læringsprodukt i spesialundervisning, og byggjer vidare på eit tidlegare Leonardo-prosjekt. Ei oppgåvesamling, ei handbok og ein implementeringsplan for lærarar som jobbar med utsette grupper er tilpassa læringskulturen i Romania, Tyrkia og Slovenia. Som spesialskule har me lang erfaring med tilrettelagde opplegg, som prosjektet handlar om, fortel Johnsen. GJENNOMFØRING/ Eg har lært mykje særleg om prosjektgjennomføring, seier Jone Johnsen t.v.). Her med Helen Roth frå RKK, Gheza Keleman frå FRG i Romania og Helmut Kronika frå koordinator-organisasjonen BEST, Austerrike. som av ulike grunnar treng spesialundervisning. Det kan vera drop-outs, menneske som har mista jobben eller som aldri har fått noko særleg skulegong. Fjernar barrieren Rektor Svein Nossum understrekar at læringsaspektet ved å engasjera seg i internasjonale prosjekt er uvurderleg for ein institusjon som Møllehagen. Det er ikkje mange institusjonar i Noreg som jobbar slik som oss, i grenselandet mellom pedagogikk og psykiatri. Å læra meir om korleis spesialpedagogisk tenking er i andre land, er utruleg nyttig. Nossum legg til at Møllehagen framleis held kontakten med engelske kollegaer etter førre EU-prosjekt. Frå Stavanger er det like enkelt å fly til London som til Oslo. EUprosjekta hjelpte oss å fjerna den barrieren det er å sjå til andre deler av verda. Produkta me utviklar gjennom prosjektet kan nyttast til elevar Empower Deprived Learners Empower Deprived Learners er eit Leonardo vidareutviklings prosjekt ( ) med partnarar frå Italia, Noreg, Romania, Slovenia, Tyrkia og Austerrike. Møllehagen skolesenter er norsk partnar via RKK. Møllehagen er ein spesialskule med stor kompetanse på tilrettelagd undervisning. Leonardo er EU sitt utdanningsprogram for fag- og yrkesopplæring Les meir her: KUNNSKAP/ Læring er både å henta og å gje kunnskap, seier rektor Svein Nossum ved Mølle hagen skolesenter. ITINERA/11

12 Læring hele livet Tekst/ Runo Isaksen Foto/ TORDIS MARIE ESPELAND Å delta i et Grundtvig-prosjekt er ikke en redningsbøye, for det krever et visst overskudd å delta. Men når du først kommer inn i slikt europeisk samarbeid, gir det nytt overskudd selv om du ikke hadde så mye på forhånd. Sturla Bjerkaker er leder for Grundtvigs programutvalg ( ), som oppnevnes av SIUs styre. Han er også generalsekretær i VOFO, studieforbundenes interesseorganisasjon. Læring foregår hele livet, det er ikke noe som bare klumper seg sammen i begynnelsen av livet. Dette budskapet må vi stadig jobbe med å få ut bredt i befolkningen. For snever forståelse Behovet for økt satsing på opplæring for voksne, både i Norge og Europa forøvrig, må forstås på bakgrunn av visse strukturelle utviklingstrekk. Det ene er at befolkningen blir stadig eldre, det andre er at utviklingen går stadig fortere, ikke minst innen ny teknologi. I sum gir dette et stort behov for stadig opplæring av befolkningen. Bjerkaker viser til den tradisjonelle forståelsen av voksnes læring, som ifølge ham er altfor snever. Mange ser ennå på voksnes læring som noe kompensatorisk tiltak som skal bidra til å rette opp noe som ikke ble helt som det burde den gangen man var ung. Altså drar man på kurs for å lære seg å male eller spille fiolin. Men dette er en altfor snever forståelse. Folk etterspør i stadig større grad også annen kompetansegivende opplæring, understreker Bjerkaker. Voksenopplæringsforbundet Voksenopplæringsforbundet (VOFO) har 19 studieforbund som medlemmer, disse har igjen til sammen 466 medlemsorganisasjoner. VOFOs hovedmål er å styrke studieforbundenes rammevilkår i arbeidet med å gi voksne læringsmuligheter. Fare for utestenging Voksnes læring foregår på flere nivåer. Det handler om formell utdanning og voksnes lovpålagte rett til grunn- og videregående opplæring. Det handler om læring i arbeidslivet. Det handler om etter- og videreutdanning på høgskole- og universitetsnivå. Dessuten handler det om hele spekteret av ikke-formell opplæring, særlig representert ved studieforbundene. Det handler også om basiskompetanse. Ifølge en velkjent OECDundersøkelse (2005) har nordmenn så dårlige lese- og regneferdigheter at de regnes å være i «risikosonen» i forhold til dagens kompetansekrav. Blant dagens norske 50- og 60-åringer med særdeles svake grunnleggende ferdigheter, er om lag 40 prosent uføre. «Jeg håper at regjeringen vil gjøre voksnes læring mer enhetlig og oversiktlig. Norge er et land med høyt utdannet befolkning, men likevel: Det er stadig om lag personer i alderen år som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå har ikke engang fullført grunnskolen. Samtidig vet vi at arbeidslivet i stadig mindre grad vil etterspørre ufaglært arbeidskraft. Risikoen for å bli utestengt fra arbeidslivet er stor. Voksnes læring på kartet Som leder av Grundtvig-utvalget er Bjerkaker opptatt av viktigheten av internasjonalt samarbeid innen voksnes læring. Han peker på at EUs prioriteringer er temmelig like Norges. Dermed kan Grundtvig, som er EUs program rettet mot voksnes læring, brukes for å støtte opp under nasjonale bestrebelser her hjemme, argumenterer han. EU definerer tydelig utdanning og opplæring som nasjonale anliggender, samtidig som EU legger til rette for utstrakt læring over landegrensene gjennom sin programdrift. Våre nasjonale 12/ITINERA

13 planer er til forveksling lik EUs, noe som også skyldes at Norden har sterk innflytelse på EU på dette fagfeltet, mener Bjerkaker. Selv husker han godt diskusjonen som førte fram til at Grundtvig-programmet ble etablert i år Kampen for Grundtvig ble særlig utkjempet i Norden, hvor jo N.F.S. Grundtvig er kjent som folkehøgskolens far. Det var en seier, for dermed ble voksnes læring for alvor satt på kartet. Grundtvig er viktig for satsingen på voksnes læring i Europa. Trenger samordning En ny voksenopplæringslov trer i kraft fra 1. januar Bjerkaker mener at det er gledelig at loven ble enstemmig vedtatt i Stor tinget, for det viser at satsingen har bredt mandat, og at den tydelig definerer noen overordnede mål. Målene handler blant annet om aktivt medborgerskap, inkludering, kulturelt mangfold samt å møte behovene i samfunns- og arbeidsliv. Men den nye loven gjelder utelukkende den ikke-formelle opplæringen, representert ved studieforbund, nettskoler og enkelte privatskoler. Grunnopplæringen er ivaretatt gjennom Opplæringsloven. Integrering av innvandrere, som løper gjennom mye av voksen opplæringen i Norge, er ivaretatt gjennom integrasjonslovverket. Vi trenger virkelig en samordning på dette feltet. Jeg håper at regjeringen vil bruke de neste fire årene på å gjøre voksnes læring mer enhetlig og oversiktlig, slik at alle aktører drar i samme retning. Det trengs. Derimot ser Bjerkaker slett ikke for seg en europeisk samkjøring innen voksnes læring, eksempelvis noe à la Bologna-prosessen innen høyere utdanning. Definitivt ikke. Jeg tror verken det er ønskelig eller mulig. Derimot kan vi bruke Grundtvig til å gjøre hverandre oppmerksomme på hva slags strukturer og ordninger som allerede finnes rundt om i de europeiske landene. Norge og Norden har i denne sammenhengen mye å tilby. De nordiske landene ligner hverandre, ikke minst ved en sterk frivillig sektor og stor grad av ikke-formell læring. På konti nentet er det stort sett det offentlige som tilbyr voksen opplæring. Visjon om tydelig ansvar Voksenopplæringsfeltet i Norge er mangslungent, med et veldig og uensartet apparat av tilbydere og etterspørrere. Dette er både en styrke og en svøpe, slik Bjerkaker ser det. Vi kan lære av andre land som ikke har så kompliserte strukturer som oss, understreker Bjerkaker, som også satt i Tronutvalget som foreberedte den nye loven om voksenopplæring. Hans visjon er, noe Tronutvalget også foreslo, at antall fylker reduseres slik at de blir regioner, og at disse nye storfylkene får et enhetlig ansvar for all opplæring for voksne. Min visjon er sterke storfylker eller regioner som framstår som kompetansemiljøer for voksnes læring, ikke bare saksbehandlere. Slik kan miljøene fungere som koordinatorer og pådrivere for så vel ikke-formell som formell læring, og dermed også bidra til å viske ut skillelinjene mellom ulike aktører og læringsformer. PÅ KARTET/ Med Grundtvig-programmet ble voksnes læring for alvor satt på kartet i Europa, i følge Sturla Bjerkaker. Tronutvalgets forslag nådde ikke fram, dels fordi debatten om fylkessammenslåinger ser ut til å være midlertidig parkert. Men Oppland fylkeskommune prøver nå å realisere substansen i forslaget, ved å ta et fylkeskommunalt regigrep om voksnes læring sammen med VOFO. En bit av visjonen lever altså videre, og det blir spennende å følge Opplands videre arbeid. ITINERA/13

14 portrettet/ Priser Janteloven Tekst/ Runo Isaksen Foto/ Truls Brekke Norge er mulighetenes land, ifølge Rajan Chelliah, som holder på med en master i medie vitenskap ved siden av full stilling som programleder i Migrapolis, NRK. Han er vokst opp med kastesystem og store klasseforskjeller, og priser den norske Janteloven. 14/ITINERA

15 Er det sant: Har du virkelig sans for Janteloven? Vi er på utestedet Myrens kjøkken i Oslo, like ved NRK Østlandssendinga, hvor Migrapolis har redaksjonslokaler. Chelliah har snakket om livet på Sri Lanka, hans hjemland som han forlot som 21-åring i 1983 for å bli student i Norge. Han har snakket om det tamilske miljøet i Oslo, viktigheten av utdanning, Migrapolis-filosofien, kriterier for vellykket integrering generelt og hva som skal til for å lykkes i Norge spesielt. Men nå altså: Janteloven har han virkelig noe positivt å si om Janteloven? «Det er for mange som ikke føler trang til å jobbe. En god sosialdemokrat Han flirer: Det må ikke bli overskriften din! Det er selvfølgelig viktig med selvfølelse og tro på seg selv, men det må ikke komme til et slikt nivå at du ikke lenger ser de andre. Jeg er fra et samfunn med kastesystem og undertrykkelse. Du trenger å senke deg litt for å tenke på og hjelpe andre. Husk at du også er en del av en masse. Snakker jeg som en god sosialdemokrat nå? Chelliah bryter ut i ny latter. Det er fristende å trekke ham fram som et vandrende bilde på vellykket integrering, men der lurer også flere farer. Spørsmålet om identitet ligger i bunnen hos mennesker som krysser grenser og bygger opp nye liv på nye steder. Selv har Chelliah bodd lenger i Norge enn på Sri Lanka. Så hvordan er hans identitet, på en skala fra norsk til tamil? Etnisk merkelapp Det er situasjonsbetinget. Når jeg møter konservative holdninger blant folk fra mitt opprinnelsesland, så jeg er mer norsk enn tamilsk. Men når jeg møter verdier og kulturelle særtrekk som jeg setter pris på, er jeg tamilsk. Men å sette en etnisk merkelapp på folk hører ikke hjemme i den verden vi lever i. Sånn sett skiller Norge seg fra en del andre europeiske land. Man tenker mer etnisk her. Når jeg sier noe eller utretter noe, blir jeg ikke oppfattet som meg, et individ, men som et individ fra en gruppe. Fordi innvandring i Norge har en kortere historie? Eller at det er relativt få innvandrere her? Mobilen hans ringer igjen, den ringer mange ganger i løpet av denne samtalen. En datter venter på å bli hentet fra SFO. Chelliah snakker norsk med dattera, men tamilsk med kona, som ringer rett etterpå. Ja, men også at Norge på sett og vis ikke eksisterte som eget land under Danmark og Sverige, men mer som utallige små samfunn. Norske verdier føles som noe veldig viktig å ta vare på. Jeg ser en redsel for at innblanding fra fjerne strøk skal føre til at den norske identiteten forsvinner. I en del andre land er folk mer avslappet, mener Chelliah. Selv var han i Portugal i sommer, tok t-banen og satt på kafeer og snakket med folk, og følte at hans etniske opphav ikke var av så stor interesse. Det var befriende. Kanskje det virker som om jeg kritiserer Norge og nordmenn? Jeg verdsetter norske grunnverdier som likhet, likeverd og individuell frihet. Dette er dessuten litt både-og: Av og til er jeg opptatt av at folk lurer på hvor jeg opprinnelig er fra, og denne nysgjerrigheten er viktig. Men andre ganger vil jeg ikke snakke så veldig mye om det. Mulighetenes land Rajan Chelliah betegner seg selv som journalist, og for øvrig en halvstudert røver. I dag holder han på med en mastergrad i medie vitenskap ved Universitetet i Oslo ved siden av sin fulltidsjobb i Migrapolis. Og i tillegg til å være gift og ha tre barn. Dessuten vurderer han å takke ja til til budet om å skrive en bok om sitt eget liv. Utdanning førte deg til Norge i 1983 og nå holder du på med en mastergrad. Hva tenker du om utdanning i forhold til mulighetene for å lykkes i Norge? Har du en grunnutdanning og jobber hardt, og ikke sutrer, men ser etter muligheter, er Norge et mulighetenes land. Det finnes mange gode ordninger, som Lånekassen, og mange utdanningsløp å velge mellom. Og du kan jobbe ved siden av. Hvorfor er det da relativt sett få innvandrere som gjennomfører høyere utdanning? Sri Lanka var tidligere engelsk koloni og det ligger i blodet hos oss tamiler at utdanning og jobb er viktig. En del andre innvandrere har ikke den samme innstillingen. Noen er interessert i å gjøre raske penger. Rajan Chelliah, programleder i Migrapolis Rajan Chelliah studerte teknisk tegning på Sri Lanka før han i 1983 kom til Norge. Etter ett år på folkehøgskole studerte han i to år ingeniørfag på NKI. Der etter ble det noen års sosiologistudier ved Universitetet i Oslo, før han begynte på Høgskolen i Oslo og studerte Flerkulturell forståelse. Siden kom han inn på journalistikk på HiO. I dag skriver Rajan Chelliah på en master oppgave hvor han ser på sammen hengen mellom integrering og medie bruk blant tamiler i Norge. Tamilene har en sterk hjem landsorien tering, veldig mange følger utviklingen i hjemlandet på tv og internett, men de følger i liten grad med på norske medier. Sin første faste stilling fikk Rajan Chelliah i 1991, i Norsk folkehjelp. Før den tid hadde han en rekke ulike jobber: tolk, pleiemedhjelper, hjemmehjelp. Han begynte som frilanser i NRK i 1998 og fikk tilbud om et NRK-vikariat året etter. Da sa han opp sin faste stilling som kommunal flyktningkonsulent og satset fullt på journalistikken. I 1999 fikk han fast stilling i NRK. Andre tenker at om de får penger nok til klare seg, så er de fornøyd. De ser ikke mulighetene. Språk er selvfølgelig et hinder for mange. For å lære språk, må man finne eller skape møteplasser med nordmenn. For å skape møteplasser, må man ha jobb. Og for å få jobb, er det en del holdninger som må endres. Snakker du nå om nordmenns eller innvandrerens holdninger? Begges. På den ene siden: At mange veldig godt kvalifiserte innvandrere har problemer med å få jobb fordi de har feil navn eller snakker litt gebrokkent, er trist. Der trenger innvandrere et løft, at arbeidsgivere ser de positive trekkene ved en arbeidstaker framfor svakhetene. Folk må få sjansen til å prøve seg. ITINERA/15

16 portrettet/ HIJAB ELLER IKKE/ Kvinnene må ut og jobbe, ta en hvilken som helst jobb, kvalifisere seg og lære språk. Hijab eller ikke hijab henger jeg meg ikke opp i, for det finnes nok av arbeidsplasser som tar imot folk som ønsker å jobbe. Skaper ikke fremgang På den annen side: Utbredte holdninger blant innvandrere selv. Og dette er den vanskeligste biten, slik Rajan Chelliah ser det. Holdninger, og hvordan man kan endre dem. Integreringen er på rett vei, men det tar tid før folk kvalifiserer seg. Det er også for mange som ikke føler trang til å jobbe. Sosiale ytelser er nok til at de klarer seg. De må oppmuntres til å jobbe. Norge har nok støtteordninger og sosiale ordninger. En del patriarkalske tanker er et hinder, også når det gjelder å ta opp lån for å kjøpe bolig. En del kvinner vil ikke jobbe på steder hvor menn ferdes. En del miljøer tenker at kvinnens sted er i hjemmet, sosiale stønader er nok for å ha den rollen. Når noen har holdninger som: «Jeg vil jobbe hjemme, ikke ute blant menn», eller: «Jeg vil ikke skifte bleier», så skaper man ikke framgang. En liten pause her, og så: Dette er vel ikke akkurat populært å si, særlig fra en som selv har minoritetsbakgrunn? Møteplasser først Hva skal til for å få til god og vellykket integrering, slik du ser det? Jeg vil ikke si språk først. Jeg vil si å skape møteplasser, sosiale arenaer. Den viktigste i så måte er arbeid. Da er du i en situasjon hvor du er nødt til å kommunisere med folk, og da lærer du også språk. Ja, og ikke minst boligpolitikk. Det er avgjørende å skape gode bomiljøer. Selv begynte han med utdanning. Etter gymnaset i Sri Lanka studerte han teknisk tegning før han kom til Norge, hvor en kusine allerede hadde bodd i noen år. Han ville studere videre, men manglet noen poeng for å komme inn. Rønningen folkehøgskole ble løsningen. Det var internat, og Chelliah kunne ikke ett ord norsk da han begynte. Men etter noen måneder la han vekk engelsken og gikk over til norsk. Han minnes de rare dialektene og vakre jentene, og duften av nyvasket internat. Etter folkehøgskolen studerte han i flere år. Og hele tiden jobbet han ved siden av studiene. Jeg hadde jo en familie og dermed økonomiske forpliktelser. Når du bor i rike Norge, er det også forventet at du bidrar litt, at du hjelper familien på Sri Lanka. Hva forener oss? Migrapolis har gjort suksess i de tusen norske stuer og Rajan Chelliah har blitt et kjent tv-fjes med sin lune og varme stil. «Har du offermentalitet, kommer du deg ikke videre. I begynnelsen, for ti år siden, var Migrapolis oppdelt i bolker: portrett, konflikt, samt noe vi kalte «rar». Siden har vi gått bort fra å se innvandrere eller minoriteter som en eksotisk vare fra andre verdensdeler, for slikt skaper bare distanse. «Du som er inn vandrer, hva synes du om det og det?» Nå jobber vi temabasert, med et program om sorg og et annet om skjønnhetsidealer. Det skal være nære temaer, slike som kan fungere forenende, ikke ekskluderende. Selv om det naturligvis finnes flere lag av oppfatninger både innad og mellom etniske grupperinger, legger han til. Hvor mye har min etnisk norske nabo til felles med en som bor i et fiskevær i Finnmark og aldri har vært i Oslo? Kanskje han har mye mer til felles med meg? Sånne ting tar vi opp. Vårt motto er: Migrapolis får deg til å tenke nytt. Vi prøver å ha minst én historie med en etnisk nordmann i hvert program. Migrapolis har tre forskjellige reportasjer i hvert program. De nære historiene skal fram: individet som individ, ikke som representant for en gruppe. Hovedideen er å knekke koder, motvirke fordommer og stereotypier. Vi vet jo hva som skiller oss fra hverandre, men vi vil gjerne se hva som forener oss. Vi kaller en spade en spader og snakker også om vanskelige temaer: ære, arbeidsmoral, vold særlig i innvandrermiljøene. Ikke et offer I det store og hele går utviklingen rett vei, mener Chelliah. Nordmenn i ferd med å bli mer avslappede, åpne og trygge i møte med det ukjente. Han nipper til sin café au lait, som trolig er temmelig kald nå. Det er straks på tide å gå. Jeg har aldri oppfattet meg som offer. Har du offermentalitet, kommer du deg ikke videre. Jeg er en veldig ydmyk person, rent personlig. Samtidig, innerst inne, har jeg tro på meg selv. Men jeg vil ikke briske meg, jeg vil ikke rope så høyt. På denne bakgrunnen har jeg sansen for Janteloven. VAKRE FARGER/ Jeg er oppvokst med sju søsken, mor og far. Jeg kom til Norge, så de vakre fargene og tenkte: Når kan jeg se familien min igjen? 16/ITINERA

17 Kommuniserer med teater Tekst OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND For dramalektorane Anna Songe Møller og Karin B. Bjerkestrand førte EU-samarbeidet dramaseksjonen ut av universitetet i Stavanger og inn i asylsøkjarmiljøa i Rogaland. Me hadde allereie jobba med dramapedagogikken til den brasilianske teatermannen Augusto Boal i nærmare tjue år då me vart inviterte til å delta i dette EU-prosjektet, fortel Songe Møller. Prosjektet resulterte i ei omfattande lærebok på nettet, kalla «Act and Change». Dei undertryktes teater Sju partnarar deltok i prosjektet, med eit felles fokus på teaterformene til Boal i arbeid med minoritetar. Augusto Boal meinte at teater kunne endra samfunnet. Han opponerte mot diktatura i Sør- Amerika i 60-åra, og vart fengsla og torturert før han flykta til Europa. I fleire år budde han i Paris, og han er i dag kjend for å ha utvikla det han kalla Dei undertryktes teater eit reiskap for dialog- og fredsarbeid, noko han blant anna fekk ein Unesco-pris for i Boal inviterer publikum inn i handlinga, som kan endrast etter deira ønskje, og som gjerne har utgangspunkt i tilskodarane sine eigne liv. Publikum deltek i den sceniske handlinga, og er med på å utforska mulige strategiar for konflikthandtering. Desse vert prøvd ut gjennom teateret. Denne teaterformen vert kalla Forumteater, også skildra som ein generalprøve på det verkelege livet. «Vert me overberande, vert me også undertrykkarar. Teaterformene frå Dei undertryktes teater hadde Anna Songe Møller og Karin B. Bjerkestrand lang erfaring med, men dei hadde ikkje tidlegare jobba med andre grupper enn sine eigne studentar. Me hadde aldri jobba med minoritetar før. Universitetet i Helsinki, som leia EU-prosjektet, jobba med integrering av russarar. I England jobba dei med travellers, det me i Noreg kallar taterar, medan spanjolane laga prosjekt for illegale innvandrarar frå Marokko, fortel dramalektoren. Ut av universitetet Prosjektet førte dramapedagogane og studentane ut til innvandrar- og asylsøkjarmiljø i Rogaland. Dei kom også i kontakt med NYE VEGAR/ Dramalektor Anna Songe Møller understrekar at universitetsleiinga var positive til EU-prosjektet: For eit ungt universitet som UiS er det ekstra viktig å gå nye vegar, og jobba internasjonalt og tverrfagleg. Rogalandsprosjektet, eit prosjekt om tvangsekteskap initiert av Internasjonalt hus i Stavanger. Våre dramastudentar intervjua asylsøkjarar, og sette i scene deira historier, seier Songe Møller. Etterpå var både studentane og innvandrarar med og spelte desse blant anna for ein muslimsk kvinneforeining i Stavanger. Studentane spelte ut episodar der undertrykking fann stad på advokatkontoret, på bussen, i skulen og i heimen. Ikkje alle som var med kunne norsk, men me laga fysisk teater. Det vart sterke saker. Ein speler konfliktsituasjonar, som rasisme på bussen og problemstillingar rundt tvangsekteskap. Etter at EU-prosjektet var ferdig, har me vidareutvikla denne metoden. No samarbeider dramastudentane våre med asylsøkjar-klassar på læringssenter i Stavanger og på Sandnes kvart vårsemester. Asylsøkarane vert med som studentar i undervisninga, før ein drar ut til læringssentra og framfører forumteater, der publikum er med på scenen og improviserer fram nye løysingar. Etter fem års erfaring har Bjerkestrand og Songe Møller no utvikla sin eigen variant av Boal sine teatermetodar, som dei kallar solidari tets-forumteater. Før «Act and Change» brukte me berre Boal sine metodar blant studentane, og spelte deira problem og konfliktar. Me gjer framleis ITINERA/17

18 dette, men i fase to dreg me inn asylsøkjarmiljø, og lar studentane spela utfordringane deira, saman med desse. Me er no i ferd med å utforma ein artikkel som me håpar å få inn i eit internasjonalt fagblad, fortel Songe Møller, som også har starta teaterprosjekt med mindreårige asylsøkjarar. Ein annan ringverknad er at Karin Bjerkestrand har teke med seg prosjektet til Høgskolen i Oslo, der ho no er tilsett. Barriere EU-prosjektet var eit såkalla tverrfagleg IKT-prosjekt, der personale frå både IT-, administrasjons - og fagavdeling hos partnarinstitusjonane var involverte. Saman laga dei nettside og la ut blant anna førelesningar og teaterframsyningar. Songe Møller understrekar at det var utruleg inspirerande å vera med i prosjektet. Det å bli filma, og å forelesa på engelsk, var definitivt ein barriere i starten. Men me vart pusha framover, og fekk dokumentert stoff som me hadde jobba med i mange år. No ligg prosjektet på nettsida som ei lærebok som kan nyttast av blant anna universitet og høgskolar som underviser i forumteater. Her kan student ane sjå førelesningar og eksempel på teaterformene, fortel lektoren, som også har presentert prosjektet på ulike konferansar, blant anna på nettverkssamling for dramaseksjonane ved høgskolar og universitet i Noreg. Minoritetar? Anna Songe Møller fortel om den franske antropologen som deltok i EU-prosjektet. Han meinte sjølve termen «minoritetar» var undertrykkande. For han var alle like, alle var franske borgarar. Det han sa, har eg tenkt ein del på. Til no har me alltid blitt inviterte inn i miljø. Eg trur det er utruleg viktig å vera audmjuke i forhold til dei ein skal jobba saman med. Vert me overberande, vert me også undertrykkarar. Act and Change Dramaseksjonen ved UiS deltok i Grundtvig-prosjektet An Educational Dimension of Conflict Resolution Through Cultural Production frå Prosjektet utvikla nettstaden Samarbeidet førte blant anna til at dramaseksjonen no samarbeider med innvandrarmiljø i Rogaland. Grundtvig er EUs program for vaksnes læring. Les meir på Dette er fredsarbeid Tekst og foto/ Tordis Marie Espeland Då eg kom til Noreg var det kaldt, og eg forsto ingenting. Og dei første dagane på skulen sa læraren namnet mitt feil heile tida. Gowsigan Tharmalingam frå Sri Lanka, som er elev ved Sandnes læringssenter, fortel om si rolle i dramastudentane sitt forumteater. Han kom til Noreg for litt over eitt år sidan. Me spelte ein skuleepisode, der eg var eleven. Eg måtte hjelpa ei gammal dame som datt på vegen. Då læraren spurde kvifor eg kom for seint kunne eg ikkje svara. Denne dagen skulle me ha prøve, men eg forsto ingenting, men ein annan elev viste meg kva eg skulle skriva. Eg var glad for det, men då læraren leste svaret mitt sto det «Du er gal», seier Gowsigan. Skuleepisoden vart framført blant anna for elevane ved Sandnes læringssenter, og nokre av erfaringane hadde Gowsigan sjølv bi drege med. Etter at me hadde spelt dette kom publikum med forslag til korleis me kunne spela episoden annleis. Eg var veldig nervøs på scenen, og forsto ikkje alt. Men det var kjekt. Nedst i bunken Også Aida Desta Haile frå Eritrea var med på dramaprosjektet. Ho har vore i Noreg i om lag femten månader. MODIGE/ Eg synst elevane var utruleg modige. Både dei som spelte med studentane og dei som var deltakande publikum, seier lærar Janne Kirsten Cayeux ved Sandnes læringssenter (t.h). Til venstre Gowsigan Tharmalingam og Aida Desta Haile. Alle episodane me spela saman med studentane har hendt, seier ho, som sjølv fortalde studentane om korleis det er å komma til advokaten som skal hjelpa til i prosessen om å få asyl i Noreg. Blanda saman med historier frå andre asylsøkjarar vart Aida si oppgåve å snu advokatbesøket til noko positivt og ikkje eit besøk der advokaten igjen la asylsakene nedst i bunken, slik nokre asylsøkjarar fortalde dei hadde opplevd. Me spelte at advokaten var veldig opptatt, og at han ikkje likte utlendingar noko særleg. Det var vanskeleg, men publikum kom 18/ITINERA

19 Finner tonen TEKST/ SUSAN JOHNSEN Foto/ privat Læringspartnerskap er viktig for å få nye ideer, bli inspirert og motivert i vår egen opplæring, sier Kari Engen, daglig leder for Sør- Trøndelag musikkråd, som i september gikk i gang med sitt tredje Grundtvig-prosjekt. Vi ønsker å motivere flere voksne til å ta utdanning eller opplæring innen folkemusikk og tradisjonsmusikk, og dermed bli mer bevisst på egen kulturell identitet. Dette europeiske partnerskapet fokuserer først og fremst på å utvikle god læringsmetodikk på feltet, sier Kari Engen. UVIKLER SEG/ Vi får direkte tilgang på nye ideer og erfaringer, og dermed utvikler vi oss som tilbydere, sier Kari Engen. med mange forslag om korleis me kunne løysa situasjonen. Eit forslag var å få sekretæren til å skriva på ein lapp at advokaten skulle ha sett på søknaden min til neste gong eg kom, og ikkje berre seia at eg måtte komma igjen om ei stund, fortel Aida. Fredsarbeid Å spela teater på denne måten er fredsarbeid, meiner tidlegare dramastudent Astri Fosse frå UiS, som var med på teaterprosjektet saman med blant andre Gowsigan og Aida. Boal arbeider med kommunikasjon og konfliktløysing. Situasjonane me dramatiserte lærte meg mykje om korleis innvandrarar ser på det norske samfunnet, men også at me kan ha ei oppfatning om korleis ei gruppe menneske tenkjer eller gjer. Og at denne kanskje ikkje stemmer i det heile tatt. Som lærar må ein alltid vera vaken for overtramp når det gjeld til dømes religion og skikkar. For meg har forumteateret definitivt vore den viktigaste inngangen til dette i løpet av lærarutdanninga. Boal sine teatermetodar er noko som også kan nyttast med etnisk norske elevar, meiner Fosse. Teaterepisodane kan handla om kva som helst. Slike øvingar kan gjera elevane flinkare i konfliktløysing, trur den komande læraren, som er sikker på at ho kjem til å nytta Boal sine metodar i sine eigne klassar. Aida Desta Haile og Gowsigan Tharmalingam er einige i at teaterøvingane kan bidra til å lettare setja seg inn i andre sin situasjon. Det var spennande. Me blir gjerne med ein annan gong også. Blir bedre tilbyder Sør-Trøndelag musikkråd, som er en fylkesavdeling av Musikkens studieforbund, er én av ti partnere i HEAD (Heritage Education for Adults, Exchange of Methodology How to Use Heritage in Adult Education). Startskuddet gikk på oppstartmøtet hos den tsjekkiske koordinatoren i Praha i slutten av september. Hvorfor har dere søkt Grundtvig-midler for tredje gang? Først og fremst for å utveksle erfaringer med europeiske institusjoner. I de to tidligere prosjektene har vi fått mye inspirasjon og motivasjon. Vi har fått direkte tilgang på nye ideer og erfaringer som vi har tatt med oss hjem. Dette har ført til at vi har utviklet oss som tilbydere, sier Engen og nevner et eksempel: En av partnerne brukte aktiviteter for innvandrerbarn for å komme i kontakt med barnas foreldre, som i mange tilfeller kan være vanskelig å få med på ulike læringsarenaer. Åpen målgruppe Det første prosjektet Sør-Trøndelag musikkråd fikk støtte til handlet om å bruke musikk for å inkludere innvandrere i lokalsamfunnet. Hvordan skiller HEAD seg fra dette prosjektet? Denne gangen er ikke målgruppen så avgrenset. I prinsippet er alle i målgruppen, bare det har med kulturarv å gjøre. Det er metodikken som står i fokus. Det viktigste blir derfor mobilitet, å utveksle erfaringer med de andre partnerne og bygge nettverk, understreker Engen. Hun forteller at de foregående Grundtvigpartnerskapene aldri har hatt mer enn fem partnere. Denne gangen var de ti partnere som fant tonen på et kontaktseminar. Hva er den største utfordringen med å delta i et så stort prosjekt? Det er utfordrende å være åpen for å akseptere at partnerne har ulik kompetanse og ulik kultur. Vi har erfart at vi i Norden er langt fremme på områder der andre partnere ikke er kommet så langt, for eksempel demokratiske strukturer. Men det er viktig å la alle slippe til, alle må få finne sin form, poengterer hun. Vi føler at vi har noe å bidra med overfor andre partnere, for eksempel hvordan man strukturerer slike prosjekter. Det er kun vi og Latvia som har deltatt tidligere. Vi kan bidra med å oppklare ting, vi har fått mer selvtillitt etter hvert, slår Engen fast. ITINERA/19

20 SKREDDERSØM/ Prosjektet handler om å analysere bedrifters læringsbehov, for deretter å designe skredder sydde og fleksible opplegg som imøtekommer bedriftenes faktiske behov. Skreddersyr kurs for næringslivet TEKST/ RÓSA BJÖRK BRYNJÓLFSDÓTTI FOTO/ KARL R. LILLIENDAHL Moro, kreativitet, energi, blanding av kulturer og mer kunnskap om bedrifters læringsbehov det var forventningene deltakerne hadde til Nordplus Voksen-kurset «Training Needs Assessment». Det er en vakker høstmorgen i Reykjavik med kaldt vær og sol - skinn ute. Innendørs befinner det seg en gruppe svært erfarne mennesker som er åpne for mer kunnskap. De kommer fra ulike utdanningsinstitusjoner i hele Skandinavia og skal lære hvordan de utformer gode voksenopplæringskurs for næringslivet. Fra kateter til bedrift Firedagerskurset er en del av Nordplus Voksen-prosjektet «The Educator as Designer of Learning Processes». Målet med pro sjektet er å finne ut hvordan læreren kan vurdere ulike bedrifters kompetansebehov med tanke på å utvikle voksenopplæringskurs. Hvordan kan læreren samarbeide med bedriftene for å skreddersy kurs for de ansatte? Hróbjartur Árnason, professor ved seksjon for voksen- og videreutdanning ved Universitetet på Island, er ansvarlig for kurset i Reykjavik. Ifølge Árnason spiller lærere i voksenopplæringen en viktig rolle når det gjelder å heve og sikre kvaliteten på voksenopplæringsprogrammene. Lærerens rolle har dessuten endret seg dramatisk de siste årene. Dette prosjektet skal hjelpe lærerne til å tilpasse seg de nye utfordringene som følger av at læreren stiger ned fra kateteret og går ut i bedriften, sier Hróbjartur. Nyskapende læring I 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe innen NVL (Nordisk nettverk for voksnes læring) som skulle jobbe med nye undervisningsmetoder og fange opp nyskapende læringsprosesser. Gruppen undersøkte hva som er gjort på feltet i ulike land, og hva som kan gjøres for å forbedre utdanningen blant lærere i voksenopplæringen. Gruppen opp fordret deretter utdanningsinstitusjoner til å komme opp med nyskapende prosjekter på feltet, og i 2007 valgte gruppen ut tre pilotprosjekter. 20/ITINERA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI

BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 DEN FLEIRKULTURELLE BARNEHAGEN - EIn MøTESTAD FOR MANGFALD STAVANGER - 28. MAI VelkommeN TIL BARNEHAGEKONFERANSEN 2009 Hovudtemaet for konferansen i år er: DEN FLEIRKULTURELLE

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN.

NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID. RAPPORT. SOGNDAL FOLKEHØGSKULE 2003. NIURI EN INTERKULTURELL MØTE-OG KURSPLASS FOR KVINNER I INDRE SOGN. Bakgrunn. Sogndal kommune har i de seinare åra teke i mot mange flyktningar

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer