2.1 Fylkeskommunens økonomi Fylkesplanlegging Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen... 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.1 Fylkeskommunens økonomi... 13 2.2 Fylkesplanlegging... 14 2.3 Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen... 15"

Transkript

1 ØKONOMIPLAN

2 2

3 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak Fylkesrådets forslag til økonomiplan Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden Rammer for økonomiplanen Fylkeskommunens økonomi Fylkesplanlegging Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen Økonomiske forutsetninger i økonomiplanperioden Frie inntekter for Troms fylkeskommune i Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon og mva Finansanalyse Nye driftstiltak Nye investeringstiltak Administrativ organisering Hovedoversikt netto driftsrammer Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjefens kontor Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring

4 4

5 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak Fylkesrådet anbefaler fylkestinget å fatte følgende vedtak: Økonomiplan : 1. Fylkesrådet vedtar følgende økonomiske rammer for økonomiplanen Første året i økonomiplanen er årsbudsjettet for 2012 og er bindende. 5

6 Tabell -. Hovedoversikt netto driftsrammer Inkludert nye tiltak. I 1000 kr Pos. tall = utg./kostnader. Neg. tall= inntekter. Faste 2011 kr Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjefens kontor Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring Sektorovergripende poster. Spesifisert: Innsparing sentraladministrasjonen. Er ikke fordelt Avsetning til lønnsvekst 2011, rest ikke fordelt Avsetning til lønnsvekst Pensjonsutgifter Mva kompensasjon (samlepost til fordeling) Ref. kapitalutgifter fra Tromsø kommune Rassikring Ref. kapitalutgifter Dale-Alvestad Harstad kommune Ref. kapitalutgifter Sørlieveien Harstad kommune -312 Refusjon kapitalutgifter TANN-bygget fra staten Ref fra billettinnt til dekn kapitalutg trafikkterminal -892 vedtatt opphørt Dekning kapitalutgifter fra etatene A Sum sektorer, netto utgifter Skatteinntekter Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Mva kompensasjon knyttet til investeringer Rentekompensasjon veginvesteringer Rentekompensasjon skolebygg B Sum inntekter (ekskl. renter) C BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=A+B) Renteugifter Aksjeutbytte Renteinntekter D Netto renteutgifter E Avdrag på lån F NETTO DRIFTSRESULTAT (=C+D+E) Brukt slik: Avsetning til/bruk av disposisjonsfond Overføringer til investeringsregnskapet Dekning/bruk av tidligere års under-/overskudd Avrunding -1 G REGNSKAPSMESSIG RESULTAT

7 Budsjett 2012: 2. Det vedtas et netto driftsbudsjett på kr Skattøret settes til 2,65 prosent som er høyeste lovlige sats i henhold til tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Dersom skatteøret endres ved behandling av statsbudsjettet i Stortinget endres skattøren i tråd med denne endringen. 4. Fylkestinget vedtar et investeringsbudsjett på kr hvorav kr finansieres ved låneopptak. 5. Budsjett til kontrollorganer, inklusiv kjøp av revisjonstjenester fra KOMREV NORD og kontrollutvalg for 2012 vedtas med netto driftsutgifter på 4,529 mill. kroner inklusive prisvekst. 6. Fylkestinget bevilger kr som netto budsjettramme for 2012 til Troms Fylkestrafikk FKF. Beløpet inngår i samferdselsetatens budsjettramme. 7. Tannlegetakstene økes med 6,25 prosent. 8. Tidligere fylkesordførerbolig samt boligtomter i Tromsø legges ut for salg. 9. Fylkestinget delegerer til fylkesrådet å: a. Fordele avsetninger til lønnsvekst i tråd med resultatene av lønnsforhandlingene i 2011 (helårsvirkning) og b. Justere innleggelse av nye tiltak foreslått i budsjett 2012 og som følge av endringer gjennom året for merverdiavgiftskompensasjon. c. Justere for økte pensjonsutgifter (løpende premie KLP og SPK samt reguleringspremien). 7

8 8

9 1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan Statsbudsjettet for 2012 gir grunn til nøktern optimisme for Troms fylkeskommune. Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 22,28 mill. kroner fra 2011 til Det er en realøkning på under 1 prosent. Her er det grunn til å minne om at statsbudsjettet for 2011 innebar en realnedgang i frie inntekter for fylkeskommunen, samtidig som staten gjennom forvaltningsreformen har tilført nye og store oppgaver til fylkeskommunene. Fylkesrådet i Troms har gjennom det siste året sett effekten av overføringen av disse nye oppgavene, ikke minst innenfor sektoren samferdsel. Budsjett- og forvaltningsansvaret økte betydelig fra 2010 som følge av forvaltningsreformen, samtidig som det er store endringer på kollektivsiden knyttet til anbudsutsettelse og overgang til bruttokontrakter. Sektoren opplever også kostnadsvekst på investeringer langt utover den prisstigningen som legges til grunn i statsbudsjettet. Dette gir store utfordringer, både i forhold til å opprettholde standarden på fylkesveiene i Troms og i forhold til investeringsplanene innenfor samferdsel. Etterslepet på vedlikehold er fortsatt meget stort etter overtakelsen, og prisstigningen utfordrer oss i den kommende økonomiplanperiode. Det er en utfordring vi må løse sammen. Det nye fylkeskommunale foretaket Troms fylkestrafikk FKF er etablert i løpet av 2011 på Finnsnes. Store deler av budsjettet for bilruter, fylkesveiferger og båtruter blir overført til foretaket, og Troms fylkestrafikks aktivitet vil bli styrt gjennom ramme- og leveranseavtaler. Satsingen fra fylkesrådets side på kvalitet i den videregående skolen i Troms fortsetter. Ved årsskiftet starter Senja videregående skole opp etter sammenslåingen, og vil styrke sektoren i regionen. Omstruktureringen av Tromsø-skolene er godt i gang. Det er også god fremdrift i arbeidet både i Nord-Troms og i Midt-Troms. Dette kan utløse behov for bevilgninger/investeringer i økonomiplanperioden. Målsettingen innen videregående utdanning om å flytte pengebruk fra betong til innhold videreføres med styrke, og gir rom for økte forventninger fra innbyggere og næringsliv i vårt fylke. Det er også gledelig å se de meget positive resultatene av fylkesrådets satsing på Påske-skole og Sommer-skole for slik å øke antallet elever som fullfører sin påbegynte utdanning. Utfordringene er fortsatt store i utdanningssektoren i årene som kommer, men arbeid med ny skole- og tilbudsstruktur begynner å vise resultater. Fylkesrådet erkjenner at det er en stor utfordring at mange lærlinger står uten læreplass når skolene starter, og vil derfor intensivere arbeidet for å øke antallet lærlingplasser i Troms. For fylkesrådet er det viktig å opprettholde takten i det igangsatt arbeid med å effektivisere ressursutnyttelsen i sentraladministrasjonen i fylkeskommunen. Den nye organisasjonen som ble iverksatt fra årsskiftet gir sterkere politisk styring og økt samordning av saker, noe som kommer innbyggerne til gode. Dette arbeidet fortsetter. I løpet av 2012 vil det iverksettes et nytt og mer effektiv styringssystem i forhold til økonomistyring. Dette skjer gjennom innføringen av en rekvisisjonsordning/bestillingsanmodning, gjennom innføring av e-handel og gjennom elektronisk fakturahandtering. Dette vil gi større kontroll og oversikt over anskaffelser og styrke internkontrollen over innkjøp generelt. 9

10 Det er i høst gjennomført et forprosjekt i forhold til etablering av et helhetlig internkontrollsystem i Troms fylkeskommune. Prosjektet har gjennomført en helhetlig risikoog vesentlighetsvurdering av internkontrollen i fylkeskommunen, samt kartlegging av fylkeskommunens internkontroll. Basert på dette skal det komme forslag og løsning for internkontrollen: - for å sikre kvalitativt gode tjenester, effektiv ressursbruk og god folkevalgt styring. - formalisering for å minimere sårbarhet, endringshåndtering, god habilitetspraksis og godt organisatorisk minne. Et sterkt, vitalt og utviklende kulturliv er et viktig bidrag til vår alles livskvalitet. Og det bidrar til å styrke rekrutteringen av arbeidskraft til landsdelens næringsliv. Fylkesrådet ønsker å styrke det profesjonelle og frivillige kulturlivet i Troms, slik at det blir mer attraktivt å bygge, bo og leve i vårt fylke. Fylkesrådet tar de frivilliges innsats på alvor, og viderefører derfor bevilgningen på 5 millioner kroner til arbeid innen folkehelse, idrett, friluftsliv og kultur innen frivillige organisasjoner i Fylkesrådet ønsker å spille en aktiv rolle som regional utviklingsaktør ved å føre en politikk som tilrettelegger for økte muligheter både for eksisterende og ufødt næringsliv. Et område for dette er en aktiv deltakelse i den nasjonale satsingen rundt den forventede og stadig økende aktiviteten i nordområdene. Fylkesrådet mener det er viktig å ta grep og å være aktiv i arbeidet med å definere Troms inn i disse nasjonale satsingene. I løpet av 2011 avviklet fylkesrådslederen dialogmøter med alle regionrådene. Den parlamentariske styringsform i Troms fylkeskommune gir også større muligheter for regional deltakelse i politiske prosesser og prioriteringer. Møtene med fylkets regionråd bidro til å skape en plattform for videre dialog for å fremme den enkelte regions behov raskere og sterkere inn mot fylkesrådet. Disse dialogmøtene frembrakte ny kunnskap og nye måter å samarbeide på, og denne samarbeidsform skal fortsette. Fylkesrådet i Troms har videre sterkt fokus på å utvikle et sterkere samarbeid mellom de tre nordnorske fylkene. Dette arbeidet vil bli sterkt prioritert av fylkesrådet i I løpet av 2011 avsluttet Troms sin lederperiode i Barents Regionråd, og overtok ledelsen i Nordkalottrådet. Internasjonalt samarbeid over grensene i nord er viktig for vårt næringsliv, og skaper langsiktige relasjoner som gir grobunn for økt samhandling og vekst uavhengig av nasjonale grenser. Fylkesrådet i Troms legger med dette frem et budsjett og en økonomiplan som gir grunn til nøkternt optimisme for et fylke med stort vekstpotensial. For å oppnå dette må det skapes ytterligere rom for dialog og samarbeid både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 10

11 1.1 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden 1. Faste 2012-priser i hele økonomiplanperioden. 2. Årslønnsveksten fra 2011 til 2012 er satt til 4,0 prosent i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Det er avsatt 64,6 mill. kroner til dekning av årslønnsveksten i 2012 inkludert lønnsoverheng fra 2011 til Dette inkluderer 24,3 mill. kroner som ikke er satt av i tilknytning til tidligere oppgjør. Avsetningen fordeles til de enkelte sektorer i tråd med lønnsforhandlinger som gjennomføres i løpet av Rammene er prisjustert med 2,0 prosent. 4. Kommunal deflator, det vil si den generelle prisveksten på kommunale tjenester, er 3,25 prosent. 5. Refusjon sykelønn er økt med 2,0 prosent som er i tråd med den generelle prisjusteringen. 6. Pensjonspremie budsjetteres med hhv. 13,09 prosent pensjonspremie for lærere til Statens Pensjonskasse og 9,94 prosent ordinær pensjonspremie for øvrige ansatte til Kommunal Landspensjonskasse. Løpende pensjon til folkevalgte er 25,6 prosent (KLP). 7. I økonomiplanperioden er det budsjettert med differensierte løpende renter, henholdsvis 3,7 prosent i 2012, 4,5 prosent i 2013, 5,0 prosent i 2014 og 5,2 prosent i I 2012 vil andel av gjeld med fastrentebetingelser være i underkant av 60 prosent og andel gjeld med flytende rentebetingelser blir vel 40 prosent. Samlet lånegjeld ved inngangen til 2012 vil være 1,58 mrd. kroner. 8. Fylkeskommunalt skattøre er satt til 2,65 prosent i 2012, og er uendret fra Økningen i skatteinntekter er satt til 3,4 prosent fra 2011 til Økningen for alle fylkeskommunene er i forslag til statsbudsjett satt til 4,8 prosent. Skatteinngangen i Troms er satt noe lavere enn landsgjennomsnittet som følge av lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet de senere årene. 10. Aksjeutbytte er satt til 72 mill. kroner fra Troms Kraft og 1,5 mill. kroner fra Ymber AS i Nivået på utbyttet er holdt uendret i hele økonomiplanperioden. 11. Regnskapet for 2011 er forventet avlagt med regnskapsmessig balanse. 12. Tannlegetakstene endres i tråd med den generelle prisjusteringen på 6,25 prosent. Denne økningen legges til alle takster. 13. Kollektivtakstene for 2012 vedtas i fylkesrådet i løpet av

12 14. Hovedelementene i driftsbudsjettet er: Frie inntekter (skatt, rammetilskudd, utbytte, rentekompensasjon skolebygg og samferdsel, mva investering) Disponert slik: Netto driftsutgifter Netto renter og avdrag Bruk av / Til fondsavsetning Overføring til investeringsregnskapet Balanse

13 2 Rammer for økonomiplanen 2.1 Fylkeskommunens økonomi Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 22,28 mill. kroner fra 2011 til Dette gir en realøkning på i underkant av 1 prosent. Noe av årsaken til økningen kan forklares med at befolkningen i Troms relativt sett er blitt noe dyrere å yte tjenester til, slik at vi har fått økning i rammetilskudd relatert til utgiftsutjevning. Det er ingen enkeltfaktor som slår ut, men noe økning på flere faktorer (antall åringer, søkere yrkesfag, antall eldre, spredt bosetting, samferdsel). De sentrale lønnsoppgjørene i 2011 ble betydelig dyrere enn forutsatt i statsbudsjettet for 2011 med en økning fra 3,25 til 4,6 prosent. Helårsvirkningen i 2012 av dette for Troms fylkeskommune er om lag 18 mill. kroner hvorav kun 6 mill. kroner er dekket med økning i de frie inntekter i 2011 (varig økning). I tillegg må det legges inn varig økning på 6,4 mill. kroner knyttet til lønnsvekst fra tidligere år da det er satt av for lite i budsjettet. Dette skyldes at lønnsoppgjørene har hatt en lærerprofil, som medfører at lønnsoppgjørene for Troms fylkeskommune har blitt noe dyrere enn gjennomsnittet for kommunesektoren. I tillegg har det vært noe lønnsglidning utover lønnsoppgjørene knyttet til omorganiseringer og rekruttering/beholde medarbeidere der det er konkurranse om arbeidskraften. Gjennom 2011 har fylkesrådet rapportert om at det i hovedsak styres i henhold til budsjett på de fleste tjenesteområdene våre. Etter flere år med økonomiske utfordringer i utdanningssektoren ser det ut til at det har stabilisert seg, og for andre år på rad forventes det at sektoren går i balanse. På samferdsel er det imidlertid utfordringer knyttet til økonomi i 2011 slik det var i Budsjett- og forvaltningsansvaret øket betydelig fra 2010 som følge av forvaltningsreformen, og det er store endringer på kollektivsiden knyttet til anbudsutsettelse og overgang til bruttokontrakter. Sektoren opplever også kostnadsvekst langt utover den prisstigningen som legges til grunn i statsbudsjettet. Økonomiplan ble vedtatt i balanse og med en liten avsetning av udisponerte midler hvert år. Utgangspunktet for budsjettprosessen var dermed at det var lite rom for nye bevilgninger, og relativt store behov på sektorene. De fleste utfordringer må derfor løses innenfor den enkelte sektor. Fylkesrådet har bare funnet rom for noen få nye tiltak. Fylkesrådets legger frem en økonomiplan i balanse. Det må imidlertid brukes av tidligere avsatte fondsmidler i 2012 og Fylkesrådet vil i forbindelse med arbeidet med sak om økonomiske basisforutsetninger for økonomiplan vurdere hvordan fylkesrådets tiltredelseserklæring skal synliggjøres i fylkeskommunens prioriteringer. 13

14 2.2 Fylkesplanlegging Troms fylkeskommune og regionalt partnerskap er i gang med å utarbeide Regional planstrategi for Troms som etter innføringen av ny plan- og bygningslov er kommet som et nytt planinstrument, og som det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Planstrategien skal inneholde: 1. En redegjørelse for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer 2. En vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter 3. En prioritering av spørsmål for videre regional planlegging 4. En oversikt over oppfølging av prioriterte planoppgaver 5. Et opplegg for medvirkning i planarbeidet. Regional planstrategi skal vedtas i fylkestinget senest ett år etter at nytt fylkesting er konstituert, det vil si at strategien vedtas høsten Arbeidet med planstrategien skjer i samarbeid med kommuner, statlige organer samt organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Arbeidet med regional planstrategi foregår i to faser. Den første fasen er utarbeidelsen av et kunnskapsgrunnlag som omhandler punkt 1 og 2. Fase to er utarbeidelsen av selve planstrategien som vil foregå våren Kunnskapsgrunnlaget behandles i fylkestinget i desember Inntil regional planstrategi er vedtatt er Fylkesplan for Troms det overordnede styringsdokumentet som skal legges til grunn for all fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for både kommunal og statlig planlegging og virksomhet. Gjennom fylkesplanen er den politiske kompassretning staket ut for årene framover. I fylkesplanen redegjøres det kort for fylkeskommunens roller, planleggingsoppgaver og de viktigste utviklingstrekk i fylket. Til sammen seks politikkområder er prioritert og løftet opp som særskilte innsatsområder i perioden. Dette er det overordnete og gjennomgående politikkområdet robuste og attraktive lokalsamfunn og dessuten områdene: miljø- og klimapolitikk, næringspolitikk, kulturpolitikk, kompetansepolitikk og infrastrukturpolitikk. Fylkesplanen er i 2010 fulgt opp gjennom utarbeidelse av Regionalt utviklingsprogram for Troms og revisjon av Nærings- og utviklingsprogram Tromsø , som inngår i fylkesplanens handlingsprogram. 14

15 2.3 Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen Troms fylkeskommune er en inkluderende arbeidslivbedrift (IA-bedrift), og har som overordnet mål å redusere sykefraværet, øke fokuset på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet. Det satses på å redusere sykefraværet gjennom god oppfølging av sykemeldte, fysisk aktivitet og seniorpolitiske tiltak, i tillegg til å øke fokuset på helsefremmende faktorer og helsefremmende ledelse. Videre er det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene høyt prioritert. Det er et sterkt fokus på at dette er et viktig lederansvar, og det er etablert pliktig rapportering av aktiviteter på HMS-området. Ved rekruttering av ledere skal det vektlegges tidligere HMS-erfaring. Fylkesrådet er særlig opptatt av å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø. Fra 2007 gjennomføres jevnlige kartlegginger av arbeidsmiljøet i alle enhetene i fylkeskommunen, og på den måten kvalitetssikrer vi arbeidsmiljøet. Ledere og medarbeidere arbeider sammen om å utvikle og følge opp tiltak som utvikler arbeidsmiljøet, på bakgrunn av funnene i kartleggingene samt dialog omkring hva som vil virke helsefremmende og motiverende. Fysisk arbeidsmiljø ivaretas gjennom gode rutiner for internkontroll, oppsøkende tiltak og forhold avdekket på vernerunder. Bedriftshelsetjenesten i Troms fylkeskommune tilbys som en intern tjeneste, for hele fylket fra På grunn av nye krav til godkjenning av bedriftshelsetjenesten, rekrutterer vi bedriftslege fra I tillegg utvikles det yrkeshygienisk kompetanse internt i bedriftshelsetjenesten. Fylkesrådet har som mål å ha en god arbeidsgiverpolitikk: Våre ledere skal være i stand til å utøve godt lederskap i forhold til sine medarbeidere. Lederne skal fremstå helhetlig og være synlig og tydelig, og stille krav til sine medarbeidere. Lederne skal veilede, støtte og motivere medarbeiderne til å oppnå gode resultater i møte med samarbeidspartnere og brukere. Lederne skal oppmuntre til initiativ, nytenkning og fleksibilitet. Lederne skal ha fullmakter til å ta ansvar. Det jobbes jevnlig med lederutvikling i organisasjonen. Det er viktig å ha motiverte medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb for Troms fylkeskommune, og som får den støtte og oppfølging de har behov for. Alle ansatte i Troms fylkeskommune skal gis tillit og myndighet og ta personlig ansvar. Ansatte skal kunne utnytte og utvikle sin kompetanse, og ha mulighet for å utvikle seg i den jobben de har, eventuelt til nye oppgaver i organisasjonen. Det settes årlig av midler til individuell kompetanseheving der det er mulig å søke støtte til videreutdanning. Arbeidsgiverpolitikken er under utvikling i samarbeid med KS. Det gjelder spesielt områdene strategisk kompetansebygging og omdømme. 15

16 3 Økonomiske forutsetninger i økonomiplanperioden I forslag til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,0 mrd. kroner i 2012, tilsvarende 1,4 prosent. Av de samlede inntektene er 3,75 mrd. kroner frie inntekter som tilsvarer en realvekst på 1,3 prosent. Veksten for fylkeskommunene er 600 mill. kroner der alt er gitt som frie inntekter. Dette er i nedre intervall av det som ble anslått i kommuneproposisjonen. Veksten i 2012 er regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i samsvar med vanlig praksis. 3.1 Frie inntekter for Troms fylkeskommune i 2012 Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 22,28 mill. kroner fra 2011 til 2012 når økningen regnes fra anslag frie inntekter i revidert nasjonalbudsjett Dette gir en realøkning på i underkant av 1 prosent. Noe av årsaken til økningen kan forklares med at befolkningen i Troms relativt sett er blitt noe dyrere å yte tjenester til, slik at vi har fått økning i rammetilskudd relatert til utgiftsutjevning (se nedfor under utgiftsutjevning). Frie inntekter for Troms fylkeskommune er anslått til 2,409 mrd. kroner i Den nominelle veksten er korrigert for anslag på lønns- og prisvekst samt oppgaveendringer. Prisveksten i kommunesektoren er anslått til 3,25 prosent (kommunal deflator), herav er lønnsveksten anslått til 4,0 prosent og prisveksten 2,0 prosent. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.v. er å gjøre inntektsnivået i de to årene sammenlignbare. I tabellen nedfor er elementene i endringen i frie inntekter vist. Tabell -. Realvekst i frie inntekter fra 2011 til I 1000 kr. Minus er inntekt Anslag frie inntekter anslag frie inntekter 2011 i RNB = Nominell vekst anslag pris- og lønnsvekst (hhv 35,778 og 40,34 mill kr) Oppgavekorrigering: - Trekk mva.kompensasjon bompengeprosjektersamferdsel investering Økt trekk økt antall elever i statlige og private skoler Reell vekst i frie inntekter Rammetilskudd i statsbudsjettet er basert på befolkningstall pr som er endelige tall. Inntektsutjevningen for 2012 vil bli beregnet på basis av befolkingstall pr Disse tallene er ikke klar før februar 2012, og anslaget for inntektsutjevningen er derfor basert på befolkningstall pr Skatteanslaget og dermed inntektsutjevningen er usikker helt 16

17 til nyåret 2013 når endelige skattetall for 2012 er klar, og utgjør en betydelig usikkerhet i inntektsanslaget. Forventede frie inntekter i økonomiplanperioden er vist i tabellen nedenfor. Tabell -. Forventet utvikling i frie inntekter i økonomiplanperioden. I 1000 kr (år 2012-priser i perioden ) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR fra Saker med særkilt fordeling inkl forvaltn. reformen Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilsk ekskl inntektsutjevning Netto inntektsutjevning (anslag) Sum rammetilskudd Skatteinntekter (anslag) Sum skatt/rammetilskudd Det er ikke lagt inn vekst i frie inntekter i økonomiplanperioden. Dette gjøres normalt ikke, da det ikke gis signaler fra regjering og storting om hvordan rammene til kommunesektoren vil endre seg utover neste budsjettår. Rammetilskudd Rammetilskuddet er anslått til kroner i 2012, og omfatter følgende hovedelementer: Innbyggertilskuddet er et likt kronebeløp pr innbygger for alle landets fylkeskommuner, og utgjør kroner pr innbygger i Totalt for Troms fylkeskommune blir dette 597,091 mill. kroner. Utgiftsutjevnende tilskudd gis fordi det er store forskjeller når det gjelder bosettingsstruktur, antall innbyggere, demografisk sammensetning, geografi mv. som medfører variasjon i innbyggernes behov for tjenester og fylkeskommunens kostnader ved å produsere disse. Befolkningen i Troms fylkeskommune er 24,78 prosent dyrere enn befolkningen i gjennomsnitt for fylkeskommunene. Dette er en økning fra 2011 da Troms var 23,99 prosent dyrere enn landsgjennomsnittet. Det er ingen enkeltfaktor som slår ut på kostnadsnøkkelen, men noe økning på flere faktorer (antall åringer, antall eldre, spredt bosetning, samferdsel, søkere yrkesfag). Utgiftsutjevningen for Troms er anslått til 335,2 mill. kroner i

18 Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Når det gjennomføres endringer i inntekts- og finansieringssystemet for fylkeskommunene skjer det ofte en omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet ved oppgaveendringer, endringer i kostnadsnøklene og når øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet. For å sikre at ingen fylkeskommuner får en brå nedgang i inntektene som følge av slike endringer, er det en egen overgangsordning i inntektssystemet som er utformet med sikte på å begrense variasjon i inntektene fra et år til et annet. Troms fylkeskommune blir trukket kroner for å finansiere ordningen i Nord-Norge tilskuddet er kroner per innbygger i 2012, til sammen 187,8 mill. kroner. Skjønnstilskuddet utgjør 22,6 mill. kroner for Troms i Inntektsutjevnende tilskudd skal utjevne forskjeller i skatteinntekter pr innbygger mellom kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet pr innbygger får kompensert for 90 prosent av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Den endelige fordelingen for 2012 vil ikke være klar før februar 2013 når skattetallene for 2012 er klare. Troms fylkeskommune har skatteinntekter på om lag 86 prosent i forhold til landsgjennomsnittet, og forventes å motta 85 mill. kroner i inntektsutjevnende tilskudd i Tilskuddet medfører at Troms kommer opp på vel 97 prosent av landsgjennomsnittet når både skatt og inntektsutjevning tas med. Skatt I forslag til statsbudsjett foreslås de fylkeskommunale skattørene holdt uendret på 2,65 prosent. Skatteanslaget for Troms fylkeskommune settes til 672 mill. kroner når ikke inntektsutjevningen er tatt med. I statsbudsjettet er det forutsatt en økning i skatteanslaget på 4,8 prosent for alle fylkeskommunene. Skatteveksten for Troms er satt noe lavere på basis av de siste års skatteinngang (3,4 prosent). Demografisk utvikling Veksten i frie inntekter skal blant annet dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anslått disse merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kroner i 2012 dersom dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteproduksjonen holdes uendret. Av de samlede merutgiftene anslås det at om lag 240 mill. kroner kan knyttes til fylkeskommunene. En vesentlig del av fylkeskommunenes utgifter er knyttet til videregående opplæring for 18

19 aldersgruppen år, og økningen i denne aldersgruppen forventes å bli svak fra 2011 til Korreksjon i rammetilskuddet Momskompensasjon for bompengefinansierte vegprosjekter Det er i statsbudsjettet foreslått å trekke ut 125 mill. kroner av rammen til fylkeskommunene. Ved en feil ble det i det økonomiske oppgjøret ved iverksettelse av forvaltningsreformen fra 2010, ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene kan kreve kompensasjon for merverdiavgift for investeringer finansiert med bompenger. Trekket for Troms er 3,8 mill. kroner, og er knyttet til Rya-forbindelsen. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av at tallet på elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 49,6 mill. kroner. Troms trekkes med 1,332 mill. kroner som følge av dette. Trekk i overføringer til fagskoler Rammeoverføringen til Troms fylkeskommune knyttet til fagskolene reduseres med 0,431 mill. kroner da antall elever på landsbasis øker, mens overføringene fra staten holdes på samme nivå som i

20 3.2 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon og mva Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift Generell prisvekst på kommunale tjenester (kommunal deflator) er anslått til 3,25 prosent. Herav utgjør lønnsveksten 4,0 prosent og prisveksten 2,0 prosent. For Troms fylkeskommune er det beregnet og avsatt 40,34 mill. kroner til dekning av lønnsvekst i budsjettet for Beløpet er budsjettert under Sektorovergripende poster, og vil bli fordelt ut på den enkelte sektors ramme i løpet av 2012 på basis av lønnsforhandlingene. Beregningen er basert på forutsetning om 4,0 prosent lønnsvekst og nåværende lønnsmasse i Troms fylkeskommune. I tillegg er det avsatt 24,3 mill. kroner knyttet til lønnsvekst i 2011 og tidligere år. Avsetningen til lønnsvekst i budsjett for 2011 var satt i tråd med signalene i statsbudsjettet som var 3,25 prosent av lønnsmassen og utgjorde 30,7 mill. kroner. Lønnsoppgjøret ble imidlertid betydelig dyrere enn antatt. Statsbudsjettet la til grunn 3,25 prosent i sin prognose noe som ble endret til 4,25 prosent i revidert nasjonalbudsjett I begynnelsen av mai hadde sentrale parter forhandlet ferdig, og resultat ble 4,6 prosent i kommunal sektor. Dette gir en merutgift til lønnsøkning på 18 mill. kroner per år for Troms fylkeskommune utover det som var satt av i budsjettet. I tillegg har Troms fylkeskommune hatt lønnsvekst på 6,4 mill. kroner. Dette skyldes at lønnsoppgjørene har hatt en lærerprofil, som medfører at lønnsoppgjørene for Troms fylkeskommune har blitt noe dyrere enn gjennomsnittet for kommunesektoren. I tillegg har det vært noe lønnsglidning utover lønnsoppgjørene knyttet til omorganiseringer og rekruttering/beholde medarbeidere der det er konkurranse om arbeidskraften. Det er lagt til grunn en prisvekst på 2,0 prosent ved prisjustering av rammene. Prisveksten er lagt til sektorenes rammer, og utgjør til sammen 35,778 mill. kroner. Pensjon Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter årlig forutsetninger for pensjonsselskapenes beregning av regnskapsmessige pensjonskostnader i kommuner og fylkeskommuner. Videre legger pensjonsselskapene statsbudsjettets forutsetninger om lønnsvekst og G-regulering til grunn for beregning av regnskapsmessige pensjonskostnader kommende år. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet regnskapsmessig pensjonskostnad kalles premieavvik. Denne differansen fører ikke til noen tilbakebetaling eller tilleggsbetaling av pensjon til pensjonsselskapene, men differansen føres i sin helhet som en reduksjon/økning av pensjonskostnadene det aktuelle året og må deretter føres som en økning/reduksjon av kostnadene enten det påfølgende året eller med 1/15 hvert av de påfølgende 15 år. Høsten 2011 foretok både KLP og SPK foreløpige beregninger av premieavviket for 2011 og Dette ligger til grunn for beregninger av kostnadene i økonomiplanperioden. Utgiftene til pensjon økes med 2,25 mill. kroner fra 2011 til 2012, og med ytterligere 2 mill. kroner fra og med Årsaken til økningen er at grunnlagsrenten i pensjonspremien reduseres fra 3 til 2,5 prosent i alle forsikringsselskap og pensjonskasser og forventninger om høy lønnsveksten. Fra og med 2012 er muligheten til å føre premieavviket over 15 år redusert til 10 år. Dette betyr at de økte kostnadene til pensjon i 2012 må tas raskere inn i regnskapet enn tidligere bestemmelser åpnet for. 20

21 Merverdiavgiftskompensasjon investering Kommunal- og regionaldepartementet har endret budsjett- og regnskapsforskriften for merverdiavgiftskompensasjon fra investering fra føring som driftsinntekt til føring som inntekt i investeringsregnskapet. Endringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra 2010 ble en stadig større andel pålagt overført til investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skulle minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investering overføres til investeringsregnskapet. Deretter minimum 40 prosent i 2011, minimum 60 prosent i 2012 og minimum 80 prosent i Fra og med 2014 inntektsføres merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. I økonomiplan er mva-kompensasjon fra investering budsjettert i driftsbudsjettet til og med I 2012 er 60 prosent av denne mva-kompensajonen budsjettert som overføring fra drift til investering, 80 prosent i 2013 og fra 2014 er mva-kompensasjon fra investeringer i sin helhet budsjettert i investeringsregnskapet. Mva-kompensasjon fra investeringer er beregnet til 39 mill. kroner i Inntekten svinger i økonomiplanperioden med en reduksjon i 2013 til 34 mill. kroner, øker til 53 mill. kroner i 2014 og reduseres til 37 mill. kroner i Svingningene skyldes planlagt investering i skolebygg. 21

22 3.3 Finansanalyse Renteutviklingen i Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i denne vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet. Norges Bank besluttet den 19. oktober å holde styringsrenten uendret på 2,25 prosent, og foretok samtidig en nedjustering av den fremtidige rentebanen. I den nye rentebanen i Pengepolitisk rapport nr. 3 i 2011 (PPR nr. 3/11) legger Norges Bank opp til at styringsrenten vil være uendret frem til august Deretter starter en svak renteoppgang. Sammenlignet med rentebanen i PPR nr. 2/11 er rentebanen på det meste 1,5 prosent lavere (i 2013). I slutten av prognoseperioden er den nye rentebanen 1,0 prosent lavere enn den forrige. Ved fremleggelsen av den nye rentebanen fremhevet Norges Bank at: Industrilandene trolig står overfor en forsterket og langvarig lavkonjunktur. Finansmarkedene er preget av uro og usikkerhet. Uroen og svakere utsikter ute påvirker utsiktene også for norsk økonomi. I Norge er inflasjonen lav, men veksten i norsk økonomi holder seg fortsatt oppe. Det er uvanlig stor usikkerhet om den videre utviklingen. Skulle uroen ute forsterkes og utsiktene for vekst og inflasjon bli ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. I motsatt scenario, med høyere vekst og inflasjon, kan renten gå opp tidligere. I økonomiplanperioden er det budsjettert med differensierte løpende pengemarkedsrenter, henholdsvis 3,7 prosent i 2012, 4,5 prosent i 2013, 5,0 prosent i 2014 og 5,2 prosent i Disse rentesatsene er lagt til grunn både i beregningen av renteinntekter og renteutgifter. De valgte nivåer på budsjettert rente er relativt høye sammenlignet med Norges Banks nye rentebane. Norges Bank sier imidlertid i sin analyse at finansmarkedene er preget av uro og usikkerhet og vektlegger muligheten for at det i tiden fremover kan komme til å bli innkalkulert usikkerhetspåslag i pengemarkedsrentene som ligger langt over normalen. På denne bakgrunn velger fylkesrådet å budsjettere med noe høyere rente, spesielt i slutten av økonomiplanperioden, enn det som normalt ville vært gjort. Finansforvaltning i planperioden Finansforvaltning omfatter rutiner for håndtering av finansielle aktiva, metoder og rutiner ved opptak av lån samt løpende forvaltning av gjeldsporteføljen og beholdningen av likvide midler. Troms fylkeskommune har eget finansreglement, som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2010 i sak 38/10. Gjeldende finansreglement er kvalitetssikret av KomRev Nord IKS, som konkluderte med at reglementet tilfredsstiller kommuneloven og ny finansforskrift. Det nye fylkestinget vil i siste halvdel i denne fylkestingsperioden få seg forelagt sak om finansreglement da forskriften krever at finansreglementet behandles på nytt hver fylkestingsperiode. 22

23 Renteinntekter Det legges til grunn at rentebærende overskuddslikviditet er 200 mill. kroner i gjennomsnitt på årsbasis og at midlene i sin helhet plasseres som bankinnskudd til flytende rentebetingelser, jfr. fylkeskommunens finansreglement pkt Renteinntektene vil utgjøre om lag 7,7 mill. kroner i 2012, 9,0 mill. kroner i 2013, 10,0 mill. kroner i 2014 og 10,4 mill. kroner i Gjennomsnittsvolumet på 200 mill. kroner som legges til grunn, er konservativt og satt relativt lavt for å motvirke effekten av at det er brukt relativt høye budsjettrentenivåer i økonomiplanperioden. Renteinntekter knyttet til RDA II-midler 2 inntektsføres på rammen for de næringsrettede midlene til regional utvikling, kap. 551 post 61. Disse midlene er holdt utenfor i beregningen av fylkeskommunens renteinntekter som er oppgitt ovenfor. Gjeldsporteføljen Gjeldsporteføljen skal i henhold til fylkeskommunens finansreglement, pkt. 7.5, fordeles med ulik løpetid på rentebindingene. Dette reduserer refinansieringsrisikoen og fører til større stabilitet i lånekostnaden ettersom prosent av porteføljen kan ha flytende rente, der 40 og 60 prosent er nedre og øvre grense i tillatt intervall. Medio oktober 2011 har fylkeskommunens låneportefølje en samlet lånesaldo på om lag 1,44 mrd. kroner, der 31 prosent av volumet er på flytende rentebetingelser 3 og/eller har under 1 år frem til rentebindinger forfaller, mens 69 prosent er på fastrenter 4 og/eller har mer enn 1 år frem til rentebindinger forfaller. Renteforfallet på samlet låneportefølje fordeler seg slik: Lån med renteforfall inntil 1 år fram i tid utgjør 31 prosent 5 Lån med renteforfall 1-2 år frem utgjør 31 prosent Lån med renteforfall 2-3 år frem utgjør 10 prosent Lån med renteforfall 3-4 år frem utgjør 1 prosent Lån med renteforfall 5-6 år frem utgjør 14 prosent Lån med renteforfall 8-9 år frem utgjør 4 prosent Lån med renteforfall 9-10 år frem utgjør 9 prosent I henhold til finansreglementet er minste tillatte flytrenteandel i samlet låneportefølje 40 prosent, slik at flytrenteandelen medio oktober på 31 prosent ligger 9 prosent lavere enn foreskrevet. Dette anses ikke som problematisk ettersom: 1 Disse tallene er basert på en forutsetning om at gjennomsnittlig overskuddslikviditet på 200 mill. kroner hele økonomiplanperioden er plassert til flytende rentebetingelser med samme flytrentenivåer som det er budsjettert med på lånene med flytende rentebetingelser på gjeldssiden, dvs. 3,7 prosent i 2012, 4,5 prosent i 2013, 5,0 prosent i 2014 og 5,2 prosent i Pr. oktober 2009 ble RDA I-midlene oppbrukt. Dermed er RDA I-midlene utfaset fra renteinntektsberegningene fra planperioden Renteinntektene fra RDA I-midlene tilfalt ikke rammen for de næringsrettede midlene til regional utvikling, men tilfalt Troms fylkeskommune til generell anvendelse. 3 Dvs. om lag 446 mill. kroner. 4 Dvs. om lag 992 mill. kroner. 5 Disse lånene består både av lån som har flytende rentebetingelser, eksempelvis 3 måneder NIBOR rentetilknytning, og også av gamle fastrentelån som i utgangspunktet har hatt lengre rentebinding enn 12 måneder, men som på rapporteringsdato har mindre enn 12 måneders rest før rentebindingen utløper. 23

24 Flytrenteandelen innen utgangen av året planlegges øket som følge av låneopptak i desember på anslagsvis 140,8 mill. kroner. Dette låneopptaket planlegges i sin helhet tatt opp til flytende rentebetingelser. Lån med renteforfall 1-2 år frem har medio oktober en andel på 31 prosent av porteføljen. Flere av disse lånene vil pr. utgangen av året og i løpet av 1. kvartal 2012 automatisk få nedkortet renteforfallet slik at de kommer inn under kategorien lån med renteforfall under 1 år. Med bakgrunn i ovennevnte ligger det an til at flytrenteandelen senest innen 1. kvartal 2012 vil justeres slik at den blir liggende i tillatt intervall mellom prosent. Fylkeskommunens porteføljesammensetning ga medio oktober 2011 en veid gjennomsnittlig løpende rente på 3,58 prosent. Nivået lå på dette tidspunkt 0,73 prosent over primærbenchmark 6 gitt ved 2,5 års norske swaprenter på 2,85 prosent og 0,51 prosent over sekundærbenchmark gitt ved 3 måneders NIBOR på 3,07 prosent 7. På samme tid var porteføljens snittkredittid 8 18,39 år, mens snittdurasjonen 9 var 1,80 år. Rente- og avdragsutgifter (kapitalutgifter) I fylkesrådets forslag til budsjett- og økonomiplan er det i 2012 budsjettert med 3,7 prosent rente på lån med flytende rentebetingelser, mens det på lån med fastrentebetingelser er budsjettert med tilhørende fastrentesatser. For samlet låneportefølje budsjetteres det i 2012 med 137,5 mill. kroner i kapitalkostnader, som fordeler seg med en andel på 57,5 mill. kroner til renteutgifter og en andel på 80,06 mill. kroner til avdrag. Kapitalutgiftene øker markant fra 2012 til 2015, henholdsvis fra 137,5 til 182,1 mill. kroner, som følge av en gradvis opptrapping av låneopptak i årene fremover, særlig innenfor samferdsels- og utdanningssektoren. Lånene knyttet til samferdsel er lån med rentekompensasjon fra staten. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket. Netto driftsresultat er en sentral størrelse for bedømmelse av fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunal sektor og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) regner netto driftsresultat som 6 Fylkeskommunens gjeldende finansreglement pkt. 7.7, bokstav i), spesifiserer denne primærbenchmarken eller indikatoren for forvaltningens godhet. 7 Den uroen som per tiden preger internasjonale og nasjonalt pengemarked gir som utslag at faktisk porteføljegenert snittrente ligger nærmere sekundær- enn primærbenchmark. I et normalt fungerende pengemarked ville man forventet at nivået på primærbenchmark (2,5 års norske swaprenter) skulle ligge høyere enn nivået på sekundærbenchmark (3 måneders NIBOR). Medio oktober 2011 er altså det motsatte tilfelle, da 2,5 års norske swaprenter ligger på 2,85 prosent, mens 3 måneders NIBOR ligger på 3,07 prosent. 8 Kredittid er gjenstående løpetid før et lån er nedbetalt. 9 Dette tallet er et nøkkeltall for gjeldsforvaltningens samlede renterisiko, og oppgitt verdi indikerer at en relativt høy andel av gjeldsmassen har fastrentebetingelser. Cet. par. gjelder at dess høyere fastrenteandel, jo høyere blir durasjonstallet og vice versa. Det at flytende rentenivå medio oktober ligger relativt lavt er også med på å trekke ned indikatorens tallverdi relativt mye i forhold til de faktiske fordelinger mellom fast og flytende renter. I et normalt fungerende pengemarked med en mer normalpriset rentekurve enn dagens, kunne man kanskje forvente at indikatorens tallverdi skulle være høyere ut ifra de faktiske fordelinger mellom fast og flytende renter. 24

25 hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være minst 3 prosent. Troms har hatt negativt netto driftsresultat i 2007 på 0,73 prosent av brutto driftsutgifter. I 2008, 2009 og 2010 var netto driftsresultat positivt med henholdsvis 0,67 prosent, 3,53 og 4,89 prosent. Nivået på netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er for Troms sin del lavere enn for landsgjennomsnittet, som er vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 3 prosent. Det er kun for årene 2009 og 2010 at Troms ligger over anbefalte nivå på 3 prosent fra KRD/TBU. Ideelt sett hadde det vært ønskelig at Troms på lik linje med landsgjennomsnittet utenom Oslo over hele perioden hadde ligget over grensen på 3 prosent. I figuren er det benyttet korrigerte tall for Troms fylkeskommune. Korrigeringene forklares nærmere i tekstboksen nedenfor. Figur Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter over perioden ,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % -2,00 % Troms fylkeskommune (korrigerte tall) Landsgjennomsnittet fylkeskommuner utenom Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå I Fylkesrådets forslag til økonomiplan legges til grunn de brutto driftsinntekter, netto driftsresultater og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som er oppstilt i tabellen under. Tallene er oppgitt i 1000 kroner Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,3 % 5,6 % 4,2 % 3,7 % 25

26 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er 5,3 prosent i Dette er betydelig høyere enn før 2010, og skyldes at det etter forvaltningsreformen overføres betydelige midler fra drift til investeringer innen samferdselssektoren. Måten mva-kompensasjon budsjetteres på øker også nettodriftsresultat fram til 2014, da mva-kompensasjon fra investeringer i sin helhet skal budsjetteres/føres i investering. Korrigerte tall for Troms 1. I figuren ovenfor er Troms fylkeskommunes netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter korrigert. I 2007 er det korrigert fra 6,45 til -0,73 prosent, i 2008 fra -4,11 til 0,67 prosent, i 2009 fra 7,54 til 3,53 prosent og i 2010 fra 6,74 til 4,89 prosent. Korrigeringene er gjort for at Troms skal få et netto driftsresultat som gir mer pålitelige indikasjoner på soliditeten i økonomien. De ukorrigerte tallene fanger ikke opp merkbare effekter av de såkalte RUP- og RDA-midlene, som følger av at fylkeskommunen har: a) avsatt store øremerkede statstilskudd hvor overføringene inntektsføres et år, mens utbetalingene strekker seg over flere år (midler som tidligere ble avsatt til bundne fonds) b) endret regnskapsprinsipp og midler bundet opp i inngåtte avtaler er ført som kortsiktig gjeld i stedet for å avsette de til bundne fonds 2. Nytt føringsprinsipp gjorde at nettoresultatet i 2006 fortsatt ble misvisende, men med motsatt fortegn på grunn av inntektsføring av tidligere fondsavsetninger. Denne effekten har blitt gradvis svekket for hvert av de etterfølgende årene. Likviditet Ut fra justert budsjett for 2011 og forventede betalingsstrømmer i 2011, anses likviditeten fortsatt som god. Fylkesrådet forventer noe lavere gjennomsnittlig overskuddslikviditet i 2012 enn forutgående år. Det legges derfor til grunn en forventet gjennomsnittlig rentebærende overskuddslikviditet for Troms fylkeskommune i 2012 på 200 mill. kroner, jfr. avsnittet om renteinntekter ovenfor. Utbytte/eieruttak Som eier av Troms Kraft AS og Ymber AS (tidligere Nord-Troms Kraftlag AS) forventer Troms fylkeskommune i økonomiplanperioden utbetalt en årlig avkastning i form av ordinært utbytte på til sammen 73,5 mill. kroner. Forventet årlig utbyttebidrag fra Troms Kraft AS er 72 mill. kroner, og fra Ymber AS forventes et bidrag på 1,5 mill. kroner per år. 26

27 4 Nye driftstiltak Fylkesrådet foreslår i sitt forslag til Budsjett 2012/Økonomiplan noen nye driftstiltak/rammeøkninger. Dette er videreføring av allerede igangsatte tiltak, oppfølging av tidligere politiske vedtak og noen nye prioriteringer. Det er foreslått nye tiltak på i underkant av 14,3 mill. kroner i I tillegg kommer økning av avsetning til lønnsvekst som budsjetteres under sektorovergripende poster på 24,3 mill. kroner. Avsetningen vil bli regulert ut i tråd med lønnsoppgjørene i 2011 (helårsvirkning) til den enkelte sektor. Lærlingtilskuddet som falt ut i økonomiplan ved en feil, er lagt inn budsjettet for Det er også lagt inn økt støtte til politiske partier med 1,3 mill. kroner i Både lærlingtilskuddet og økt støtte til politiske partier vil tas med i budsjettprosessen for økonomiplan med sikte på økt bevilgning på varig basis. Alle elementer er vist tabellen på nedenfor og er nærmere redegjort for i budsjettkommentarene for Tabell -. Fylkesrådets forslag til nye tiltak for økonomiplan I 1000 kroner Politiske styringsorganer Støtte politiske partier Gatejuristen Stabssjefens kontor Samarbeidsprosjekter Økte utgifter til annonsering, publisering og kommunikasjonsarbeid Teknisk støtte til Kolarctic Norge Økt årlig tilskudd til europakontoret IT-senteret Videooverføring av fylkestingssamlinger og digitalisering av forvaltningen Vedlikehold nettverksdrift Lisensvedlikehold infrastruktur Økonomisenteret Styrking av innkjøpsfunksjonen/internkontroll Utdanning: Lærlingtilskudd Tannhelse: Utstyr (økning driftsbudsjett) Plan og næring Driftstilskudd Nord-Norsk fjellovervåkning IKS Kultur: Matching statsbudsjettet Sum nye tiltak Sektorovergripende poster: Økt lønnsvekst Sum sektorovergripende poster Sum nye tiltak sektorovergr. poster

28 5 Nye investeringstiltak Det er foreslått nye investeringer for til sammen 322,5 mill. kroner i økonomiplanperioden. Tidligere vedtatte investeringer kommer i tillegg. Av beløpet til nye investeringer er 221 mill. kroner videreføring av fylkesvegplan og 80 mill. kroner videreføring av rassikring i Finansieringsprofilen er videreført fra tidligere økonomiplan med overføring fra drift 114 mill., lån med renterefusjon 100 mill., og kompensasjon knyttet til merverdiavgift 7 mill. kroner for fylkesvegplan og rassikringsprogrammet er finansiert med øremerkede midler fra staten. Fylkesrådet foreslår investering av teknisk utstyr i tannhelsetjenesten med 5 mill. kroner i Det foreslått finansiering er bruk av ubundne driftsfond. Investeringsmidlene er en del av en pakke som følges opp med nye 5 nye mill. kroner i Investeringen i 2013 finansieres som et såkalt økonomipakkelån, og dekkes innenfor rammen til tannhelse. Kompensasjon knyttet til merverdiavgift inngår som egenkapital. I tillegg er det lagt inn forslag om å bevilge 0,8 mill. kroner til nødvendig investering til ITsystemene i fylkeskommunen i Disse investeringene er foreslått finansiert ved bruk av fond. Fylkesrådet foreslår å selge fylkesordførerboligen og boligeiendom i Tromsø. Dette vil gi en salgsinntekt på om lag 6 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å bruke salgsinntekten til renovering av høyblokken på Fylkeshuset med ny isolasjon, nye vinduer og ny utvendig fasade. Prosjektet har en kostnadsramme 18 mill. kroner hvor fylkeskommunen må dekke 11 mill. kroner og ENTRA eiendom 7 mill. kroner. Forslag til nye prosjekter med kostnadsanslag er vist i tabell nedenfor. Tabell -. Fylkesrådets forslag til nye investeringstiltak for økonomiplan I 1000 kr IT-senteret: Utskifting av HW på sentral brannmurløsning 300 Økt lagringskapasitet 300 Drifts- og utbyggingssenteret: Oppgradering av ESA til nyeste versjon Oppgradering fylkeshuset. Totalkostnad er 18 mill hvorav ENTRA-eoiendom forutsettes å dekke 7 mill. kr Tannhelse: Utstyr SUM INVESTERINGER Finansiering investeringer: Salg av bolig og eiendom Bruk av ubundne investeringsfond (ubrukte midler etter tidligere salg) -378 Overføring fra drift (Bruk av ubundne fond tidligere avsatt i drift) EK. Mva-kompensasjon Låneopptak

29 Høgtun-Bardufoss vgs Fylkesrådet foreslår å forskyve investeringer på Bardufoss vgs fra ferdigstillelse høst 2014 til høst Det vil være nødvendig å vurdere nybygging/rehabilitering av skolen opp mot et helt nytt skolebygg, noe som vil føre med seg en lokaliseringsdebatt. Dette, sammen med utfordringer knyttet til å ha to store byggeprosjekter i Midt-Troms parallelt (verkstedlokaler Finnfjordbotn planlagt ferdig høst 2013), gjør at fylkesrådet foreslår å utsette oppstart av byggeprosessen slik at skolen står ferdig høst Ny investeringsprofil er vist i tabellen nedenfor. Tabell-. Planlagt nybygg og ombygging Bardufoss Høgtun vgs. I 1000 kr Totalt Kostnadsoverslag: Finansiering: EK, mva-kompensasjon 19 pst Bruk av lån Investeringer i økonomplan Til sammen er det planlagt investeringer for nesten 1,58 mrd. kroner i økonomiplanperioden. Av dette er vel 1,158 mrd. kroner knyttet til samferdsel hvorav 361 mill. kroner er rassikring finansiert med øremerkede midler fra staten. Av total kostnad er 701 mill. kroner planlagt finansiert gjennom låneopptak hvorav 474 mill. kroner er lån med renterefusjon. Rente- og avdragsbelastningen blir likevel stor i økonomiplanperioden. For nærmere omtale vises det til investeringsbudsjettet som er omtalt i dokumentet Budsjettkommentarer

30 6 Administrativ organisering Det har vært gjennomført en endring i den administrative organiseringen i 2011; IT-senteret er tilbakeført som eget senter. Som følge av fylkestingsvalget i høst ble det valgt nytt fylkesråd i fylkestinget i oktober. Fylkesrådets sammensetting Fylkesrådsleder: Leder av fylkesrådet. Økonomi, internasjonalt arbeid, strategisk planlegging og administrasjon Fylkesråd for kultur og helse; innenfor helse betyr dette tannhelse samt generell helsepolitikk. Fylkesråd for samferdsel og miljø Fylkesråd for utdanning Fylkesråd for plan og næring Organisasjonskart med IT-senteret som eget senter, var ikke klart da økonomiplanen gikk i trykken. 30

31 7 Hovedoversikt netto driftsrammer På neste side er hovedoversikten med oversikt over Troms fylkeskommunes forventede utgifter og inntekter i økonomiplanperioden I oversikten er forslag til nye driftstiltak, egenkapital og kapitalutgifter knyttet til allerede vedtatte og foreslått investeringstiltak innarbeidet. 31

32 Tabell -. Hovedoversikt netto driftsrammer Inkludert nye tiltak. I 1000 kr Pos. tall = utg./kostnader. Neg. tall= inntekter. Faste 2011 kr Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjefens kontor Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring Sektorovergripende poster. Spesifisert: Innsparing sentraladministrasjonen. Er ikke fordelt Avsetning til lønnsvekst 2011, rest ikke fordelt Avsetning til lønnsvekst Pensjonsutgifter Mva kompensasjon (samlepost til fordeling) Ref. kapitalutgifter fra Tromsø kommune Rassikring Ref. kapitalutgifter Dale-Alvestad Harstad kommune Ref. kapitalutgifter Sørlieveien Harstad kommune -312 Refusjon kapitalutgifter TANN-bygget fra staten Ref fra billettinnt til dekn kapitalutg trafikkterminal -892 vedtatt opphørt Dekning kapitalutgifter fra etatene A Sum sektorer, netto utgifter Skatteinntekter Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Mva kompensasjon knyttet til investeringer Rentekompensasjon veginvesteringer Rentekompensasjon skolebygg B Sum inntekter (ekskl. renter) C BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=A+B) Renteugifter Aksjeutbytte Renteinntekter D Netto renteutgifter E Avdrag på lån F NETTO DRIFTSRESULTAT (=C+D+E) Brukt slik: Avsetning til/bruk av disposisjonsfond Overføringer til investeringsregnskapet Dekning/bruk av tidligere års under-/overskudd Avrunding -1 G REGNSKAPSMESSIG RESULTAT

33 8 Politiske styringsorganer Fylkestinget vedtok den 14. oktober 2003 å innføre en parlamentarisk styringsform i Troms fylkeskommune. Ved å innføre parlamentarisme skapte man klarere ansvarsforhold, man økte politikernes innflytelse og man bedret økonomistyringen. Parlamentarismen har også gitt klarere skillelinjer mellom partiene gjennom etablering av en opposisjon og en posisjon. Dette har stimulert den politiske debatten i fylkestinget, skapt større interesse rundt fylkeskommunal politikk og forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere for de politiske partiene å rekruttere politikere. Et parlamentarisk system innebærer at fylkeskommunens daglige ledelse ivaretas av fylkesrådet. Fylkesrådet blir utnemnd av Fylkestinget i Troms. Fylkesrådet ledes av fylkesrådslederen, som også er den øverste administrative lederen i fylkeskommunen. Fylkesrådets rolle i forhold til Fylkestinget kan sammenlignes med regjeringens rolle i forhold til Stortinget. Reglementet for fylkesrådet og delegasjonsreglement ble tilpasset parlamentarisk styringsform i fylkesting sak 54/2004. Dette er videreført i perioden Fylkesrådets medlemmer er: Fylkesrådsleder: Pia Svensgaard, Arbeiderpartiet Fylkesrådets nestleder Fylkesråd for plan og næring: Kari-Anne Opsal, Arbeiderpartiet Fylkesråd for utdanning: Kent Gudmundsen, Høyre Fylkesråd for samferdsel og miljø: Terje Olsen, Høyre Fylkesråd for kultur og helse: Mariam Rapp, Kristelig Folkeparti Budsjettet til politiske styringsorganer, skal dekke utgiftene til Fylkestinget, Fylkesrådet samt andre politiske råd og utvalg, inkludert Troms fylkeskommunes andel av utgiftene til drift av Landsdelsutvalget. Budsjettansvaret for sektoren er delt mellom Fylkestinget og Fylkesrådet. 33

34 Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Politiske styringsorganer Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte jus.inkl. flyttet ung.f.råd til utd Justert vedtatt budsjett Endringer: Utgifter tilknyttet valg Økt partistøtte utgår Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Gatejuristen Utgifter tilknyttet valg Økt partistøtte Sum nye tiltak / reduksjoner Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for politiske styringsorganer i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 34

35 9 Kontrollorganer Budsjettet omfatter kjøp av revisjonstjenester fra KomRev NORD IKS, kjøp av sekretariatstjeneste fra K-Sekreteriatet IKS og utgifter til kontrollutvalg. Fra og med 2004 sluttet Troms fylkeskommune seg til en avtale om kjøp av revisjonstjenester fra det interkommunale revisjonsselskapet KomRev NORD IKS. Fylkestinget vedtok i sak 02/06 å videreføre avtalen med KomRev NORD IKS i tråd med anbefalingene til kontrollutvalget. Rammen til kontrollutvalget er kr Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Kontrollorganer Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte justeringer Justert vedtatt budsjett Endringer: Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Økt bevilgning Sum nye tiltak / reduksjoner Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for kontrollutvalget i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 35

36 10 Stabssjefens kontor Status, utfordringer og prioriteringer Stabssjefen rapporterer til fylkesrådsleder og fylkesrådet, og er en ressurs for hele fylkesrådet og vil være det sentrale administrative oppspillpunkt for politiske bestillinger. Stabssjefen skal bidra til at fylkesrådets kan drive effektiv politisk styring, bidra til administrativ og tverrfaglig samordning og bedre koordineringen av saker. I tillegg er det et ønske om å bedre leveransen på politiske bestillinger. Nordområdene og internasjonal virksomhet Nordområdepolitikk og regional utviklingspolitikk for å utvikle Troms-samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst vil fortsatt være fylkesrådets viktigste prioriteringer framover. Å være en premissleverandør i nordområdepolitikken med et tydelig miljøperspektiv vil være et hovedfokusområde. Fylkesrådet vil arbeide aktivt for at nasjonalt nivå ikke mister det regionale og lokale nivået av syne. Store deler av både nasjonal og internasjonal politikk for nordområdene har innvirkning på både regional utvikling og det regionalpolitiske handlingsrommet. Det er derfor viktig at også det regionale nivået blir tatt med både i debattene og beslutningsprosessene. Det er et klart ønske fra fylkesrådet om å være en aktiv utviklingsaktør som bidrar til å bygge et robust og bærekraftig Troms, og som vil legge til rette for at den nasjonale nordområdepolitikken og regionalpolitikk bidrar til en framtidsrettet og god utvikling i Nord-Norge. Fylkesrådet vil arbeide for at det regionale nivået skal spille en innflytelsesrik rolle ved å fortsette å ta initiativ til å bli en del av samarbeidsmulighetene i Barentsregionen, med nordiske partnere, EU og kyststatene rundt Polhavet. Fylkesrådet vil videreføre arbeidet innenfor nettverket Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) der de nordlige regionene i Sverige, Finland og Norge deltar. Formålet med samarbeidet er å stå sammen for å påvirke EU til å utvikle en helhetlig og god regionalpolitikk for nordområdene. Innenfor den nasjonale nordområdepolitikken vil fylkesrådet føre en aktiv politikk for økt verdiskaping innenfor en bærekraftig ramme, en bevisst urfolkspolitikk, satsing på barn og unge og økt fokus på kultur og folkehelsearbeid. Forvaltningsreformen har trådt i kraft. I perioden vil fylkesrådet ha fokus på implementering av denne og sørge for at oppgavene blir effektivt organisert inn i fylkeskommunen og at ressursene blir brukt effektivt. Fylkesrådet vil legge til rette for en god regional utvikling i Troms gjennom å styrke dialogen med kommunene, næringslivet, Sametinget, interesseorganisasjonene samt FoU-miljøene. Dette vil blant annet gjøres gjennom å utvikle arenaer for dialog om utvikling i Troms og Nord-Norge med disse nevnte aktørgrupper. Denne strategien, og tiltak knyttet til denne, er en videreføring av politikken for utvikling av en dialogplattform for nordområdepolitikk for nord- fra nord. Å utvikle gode kommunikasjonsstrategier for dette arbeidet vil stå sentralt. 36

37 Dette vil kreve strategisk og fortløpende medierådgiving samt en aktiv mediehandtering for å synliggjøre fylkeskommunen i media. Fylkesrådet ser dette som et viktig arbeid for å bygge omdømmet for organisasjonen og for fylkesrådet. Fylkesrådet vil ha fokus på dette arbeidet i perioden. Kommunikasjon Hovedmålet for fylkeskommunens kommunikasjonsarbeid er å fortsette arbeidet for større åpenhet og tilgjengelighet i fylkeskommunen. Det legges stor vekt på aktiv nyhetsformidling gjennom stadig utvikling av fylkeskommunens nettsider og sosiale medier som Facebook. Samtidig skal det skapes en oversiktlig og lettbrukt inngangs- og informasjonsportal for innbyggerne i Troms og direktebrukere av de fylkeskommunale tjenestene. Internasjonalt arbeid Fram til oktober 2011 hadde Troms fylkeskommune ved fylkesrådsleder ledervervet i Barents Regionråd. Det er en målsetning å bruke de nettverk og synergier formannskapsperioden har gitt, i det videre arbeidet og ha et tydelig fokus på Barentssamarbeidet og på hvordan dette samarbeidet på en best mulig måte kan knyttes opp mot Troms fylkes europaengasjement og øvrige internasjonale virksomhet. Det innebærer blant annet at Troms vil legge vekt på å ha et nært samarbeid med Länsstyrelsen i Norrbotten, som overtok formannskapet i Barents regionråd, og med det norske formannskapet i Barentsrådet, for å bidra til kontinuitet og videre utvikling av Barentssamarbeidet. Videre vil Troms ha tett kontakt med andre regionale samarbeidsfora som for eksempel NSPA (Northern Sparsely Populated Areas), CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe) og Nordkalottrådet. Troms har formannskapet i Nordkalottrådet for en toårsperiode ut 2012, og gjennom arbeid her og i andre relevante fora vil Troms bidra til å styrke samarbeidet på Nordkalotten, spesielt med tanke på utvinning av mineralressurser og utvikling av nye transportkorridorer. I forhold til Arktisk Råd vil Troms fortsette arbeidet for regional representasjon i rådet. Det vil for Troms være viktig å sikre gode rammebetingelser som legger til rette for grenseoverskridende aktivitet og utvikling i nord. Samarbeid innenfor de felt der regionene har sine fortrinn vil kunne bidra til at Barentsregionen blir en foregangsregion innenfor blant annet moderne miljøteknologi, bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, energiutvikling og utvikling av integrerte helhetlige systemer for varsling og overvåking. Forbedring av infrastruktur og logistikk i regionen og et bredt engasjement for å få til næringssamarbeid på tvers av regionen vil være en nødvendig forutsetning. Samtidig fordrer et godt samarbeid god kulturforståelse på tvers av landegrensene. Det vil derfor være viktig å opprettholde og styrke folk-til-folk-samarbeidet og kulturutvekslingen i Barentsregionen. Et viktig verktøy for å videreutvikle det gode samarbeidet med Nordvest-Russland er samarbeidsavtalene fylket har med Murmansk fylke. Arkhangelsk fylke, Republikken Karelen og Republikken Komi. I tillegg til samarbeidsavtalene med de russiske fylkene har Troms fylkeskommune en samarbeidsavtale med Norrbotten Läns Landsting. Nord-Norges Europakontor eies og finansieres av Troms og Nordland fylkeskommuner og har i tillegg fem samarbeidsavtaler. I kontorets strategiplan heter det at Europakontoret skal bidra til at Nord-Norge er en kjent og aktiv aktør i Europa. I tillegg skal kontoret legge til rette for 37

38 større internasjonal aktivitet i Troms og Nordland. Kontoret fungerer som et koblingspunkt mot Europa og jobber aktivt opp mot EU-systemet for å fremme fylkenes og partnernes interesser. På oppdrag fra eierne skal kontoret ha spesielt fokus på regionalpolitikk, Den nordlige dimensjon og følge EUs politikk for arktiske områder. Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Stabssjefens kontor Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte justeringer Justert vedtatt budsjett Endringer: Sekretariatsfunksjon Nordkalottområdet til Plan& Næ Sekretariatsfunksjon Barentssamarbeidet opph Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Samarbeidsprosjekter Økte utg. publisering, annonsering mv Teknisk støtte Kolarctic Norge Økt årlig tilskudd europakontoret Sum nye tiltak / reduksjoner Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for stabssjefens kontor i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokument Årsbudsjett 2012 kommentarer 38

39 11 Drifts- og utbyggingssenteret Status, utfordringer og prioriteringer Drifts- og utbyggingssenteret har og skal ha som hovedutfordring å utvikle en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon for hele den fylkeskommunale virksomheten. Senteret skal også utvikle et konstruktivt og godt samarbeid med hele organisasjonen på alle nivå. Arkivavdelingen Arkivavdelingen forvalter fylkeskommunens arkivansvar i henhold til Arkivloven 1-1. Hovedoppgavene er å påse og legge til rette for at dokumentbehandlingen og oppbevaring skjer i henhold til lover og forskrifter. Fylkeskommunen i Troms har i 2011 inngått avtale med Interkommunalt Arkiv Troms IKS som depot for eldre og avsluttet arkiv, både papir og elektronisk, og har en eierandel på 21 prosent. Vi har dermed sikret at Arkivlovens krav om depotordning for vårt eldre arkivmateriale oppfylles og elektronisk arkiv blir bevart for ettertiden. Det vil fortsatt være behov for arkivlokaler i fylkeshuset og ytre enheter for bevaring av arkivdokumenter som fortsatt er i administrativt bruk. For å være en tilgjengelig fylkeskommune som dokumenterer våre tjenester og oppgaver må vi legge til rette for god og sikker dokumentbehandling, saksbehandling og arkivering etter gjeldende lovverk. Som en av de siste fylkeskommunene vil Troms fylkeskommune i løpet av 2012 gå over til fullelektronisk sak- og arkiv. Bygg og eiendom Fylkeskommunens bygg- og eiendomsvirksomhet har hatt høy aktivitet de siste årene og denne vil videreføres med utbygging i Finnfjordbotn videregående skole og bygging av ny skole-bardufoss-høgtun. I tillegg vil bygg og eiendom bistå utdanningsetaten med ulike utredingsoppgaver i forbindelse med tiltak på de videregående skolene i fylket. For å spare energi og satse på miljø vil det bli økt fokus på bruk av miljøvennlig energi og energisparing. Dette skjer med søknader om statlige midler via Enova til energisparing og kjøp av fjernvarme basert på bioenergi til flere av våre bygg. Det vil i 2012 bli solgt eiendommer for å sikre egenkapital til investeringsprosjekter med til sammen om lag 6 mill. kroner. De eiendommene som en tar sikte på å få solgt i løpet av 2012, er parsell av tomt på Tromsøya (tomt nr 119/747) og Solbakken 5 i Tromsø (tidligere fylkesordførerbolig). Advokatkontoret Advokatkontoret vil i 2012 ha krevende oppgaver knyttet til større innkjøpssaker (spesielt innenfor samferdsel) og rettssaker (bl.a. Cominor). Advokatkontoret bistår hele administrasjonen i løpende saksbehandling og deltar også i Fylkestingets forhandlinger. 39

40 Sekretariat Sekretariatet leverer sekretærtjenester til fylkesrådene, fylkesrådets møter, fylkesordfører, fylkesting, komitemøtene, utvalg, avløsning sentralbord, konferansestøtte og utsending av post for kulturetaten og sentra. Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Drifts- og utbyggingssenteret Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte justeringer Justert vedtatt budsjett Endringer: Nedtrapping midl.t. leieinntekter Solhov Korriger for mye momskomp, Havariversenteret Just. driftsbud. etter salg bolig Sjøvegan/Breivangv Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Overført IT til eget senter/sektor Husleie Tromsø internasjonale skole Husleie Troms fylkestrafikk FKF, Fylkeshuset Sum nye tiltak / reduksjoner Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for Drifts- og utbyggingssenteret i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 40

41 12 Personal- og organisasjonssenteret Status, utfordringer og prioriteringer Personal- og organisasjonssenteret vil i økonomiplanperioden videreutvikle samarbeidet med sine brukere samt opprettholde god kvalitet på lønnsarbeid, personalarbeid, rådgiving, HMSog bedriftshelsetjenesten (BHT) og tilrettelegging. Innenfor HMS-området ble det i 2011, for femte gang, gjennomført arbeidsmiljøkartlegging. Dette etter vedtak i fylkesrådet. Arbeidet videreføres i BHT tilbys som en intern tjeneste fra og med 2012, og på grunn av nye krav til godkjenning av egen intern BHT må tjenesten omorganiseres, og personell med spesifikk kompetanse innen arbeidsmedisin rekrutteres. Det stilles også krav til kompetanse innenfor yrkeshygiene, og denne kompetansen ivaretas gjennom videreutdanning av egen personell. Bedriftshelsetjenestetilbudet vil på den måten bli utvidet og kompetansen utviklet. Endringene skjer innenfor rammen av eksisterende budsjett. I 2012 implementeres et nytt lønns- og personalsystem, Visma Unique. I forbindelse med overgangen til nytt system utvikles interne systemansvarlige som skal drifte systemet lokalt. Dette skjer innenfor rammen av eksisterende budsjett og systemet kan gi muligheter til effektivisering og gi rasjonaliseringsgevinster i perioden. Personalpolitiske midler Bruk av personalpolitiske midler fastsettes i starten av hvert budsjettår av partsammensatt utvalg. Midlene har vært brukt til arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling i den enkelte enhet, ledelsesutvikling, individuell kompetanseheving, HMS-tiltak og samiske språk- og kulturforståelse. Individuell kompetanseutvikling vil også bli prioritert. Det er satt i gang et arbeid for å utvikle fylkeskommunens arbeidsgiverstrategi. Som et ledd i dette arbeidet vil strategisk kompetansestyring og utvikling av en felles lederplattform prioriteres. 41

42 Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Personal- og organisasjonssenteret Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte justeringer Justert vedtatt budsjett Endringer: Innsparing PO (brto -0,7mill) Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for Personal- og organisasjonssenteret i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 42

43 13 Økonomisenteret Status, utfordringer og prioriteringer Økonomisenteret har ansvar for å skape gode prosesser knyttet til arbeidet med økonomiplan, budsjett, regnskap og innkjøp, og skal bidra til god økonomistyring. Økonomisenteret skal yte økonomi- og innkjøpsfaglige tjenester til hele organisasjonen og bidra til utvikling, kompetansebygging og kvalitet innenfor våre ansvarsområder. Digitalisering, internkontroll og økonomistyring Økonomisenteret har en målsetting om å digitalisere arbeidsprosesser knyttet til økonomi for å bidra til en mer effektiv organisasjon, ha en sterkere miljøprofil, få mer helhetlige rutiner og styrke dokumentasjon og internkontroll. Den største satsingen innefor dette er implementering av full elektronisk anskaffelsesprosess med elektronisk fakturahåndtering med ett fakturamottak for hele organisasjonen, pliktig innkjøpsanmodning (rekvisisjon) og e-handel. Dette vil også bidra til at helheten i anskaffelsesprosessene ivaretas langt bedre og gi bedre betingelser på våre innkjøp. Fylkeskommunen har inngått avtale om kjøp av tjenester knyttet til fakturamottak hos ekstern leverandør. Prosjektet vil være fullt ut gjennomført i løpet av våren Økonomisenteret har i 2011 fortsatt arbeidet med gjennomgang og dokumentasjon av rutiner knyttet til økonomi og økonomistyring slik at økonomihåndboka del II suppleres. Dette arbeidet vil ha stort fokus også i Økonomisenteret vil fortsette sin satsing på å bidra og tilrettelegge for god økonomistyring i organisasjonen. Et viktig ledd i vårt bidrag til økonomistyring i de fylkeskommunale virksomhetene er å tilby god opplæring og veiledning Innkjøp Innenfor innkjøpsforvaltningen er hovedfokuset å bidra til at fylkeskommunens samlede anskaffelsesvirksomhet skjer innenfor rammene av Lov og forskrift om offentlige anskaffelser samt bidra til og påse at fylkeskommunens samfunnsansvar og politisk vedtatte innkjøpspolitikk ivaretas i all vår anskaffelsesvirksomhet. Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser skal gjennomføres som et 3-årig prosjekt i alle landets fylker hvor 2012 er siste år i prosjektperioden. I Troms er fylkekommunen knutepunkt og har gjennomføringsansvar for prosjektet. Mål med prosjektet er at samtlige kommuner i fylket skal ivareta sine innkjøp etter regelverket for offentlige anskaffelser og med fokus på miljø i alle ledd og faser av anskaffelsen. I Troms knyttes prosjektet opp mot Fylkeskommunalt-/Kommunalt innkjøpssamarbeid i Troms (FKIT) hvor 20 av fylkets 25 kommuner er med. Gjennom knutepunktsprosjektet og gjennom vår vårt anskaffelsesregelverk, bidrar fylkeskommunen til å forsterke miljøprofilen i fylket, ved å utvikle metoder for å ivareta miljø i våre og kommunene sine anskaffelser. Troms fylkeskommune er en av to fylkeskommuner/kommuner som er valgt til å være med i Østersjøprogrammet (The Baltic Sea Region Programme ), som er ett av de 43

44 sentrale transnasjonale programmene innenfor EUs territorielle samarbeid. Prosjektet Baltic GPP (Green Public Procurement) vurderes som strategisk prosjekt for å styrke miljøfokuset gjennom offentlige innkjøp. I tillegg til Troms fylkeskommune er norske partnere Direktoratet for forvaltning og IKT (avd. for offentlige anskaffelser) og Sør-Trøndelag fylkeskommune norske deltakere. Baltic GPP skal utvikle et program knyttet til miljøbevisste offentlige innkjøp i Østersjøregionen, basert på kunnskap og prosedyrer knyttet til store offentlige anskaffelser i organisasjoner i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud Økonomisenteret Opprinnelig vedtatt budsjett Innlagte vedtatte justeringer, omorg./ innsparing Justert vedtatt budsjett Endringer: Prisvekst Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Styrking innkjøpsfunksjon/internkontroll Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for økonomisenteret i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 44

45 14 IT-senteret Status, utfordringer og prioriteringer IT-senteret har på grunnlag av utført risikovurdering fremmet tiltak som skal kvalitetssikre etablert IT-infrastruktur med tanke på uønskede hendelser/trafikk. Det er derfor svært viktig at brannmur som skal hindre uønsket trafikk, er dimensjonert/oppgradert ut fra dagens bruk og trusselbilde. Hovedprioriteringer Det er et mål at fylkeskommunen digitaliserer flere tjenester/arbeidsprosesser for å spare papirbruken og miljøet. Jo flere digitale tjenester, dess mer behov for lagringsplass, noe som kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Økt bruk av foto, video og digitale røntgenbilder er tjenester som bl.a. har behov for stor lagringsplass. IT-senteret arbeider hele tiden for å ajourholde systemene som understøtter gode lagrings- og backup-løsninger. Ansatte, elever/studenter og politikerne stiller stadig større krav til mobil bruk. Dette utfordrer måten vi arbeider på og hvordan vi ivaretar informasjonssikkerheten og personvern. Det vil derfor bli svært viktig å ha en målrettet styring, forvaltning og drift av IT-løsninger som understøtter og videreutvikler fylkeskommunale oppgaver/tjenester/arbeidsprosesser. Økonomiplanramme Samlet økonomiplan inkludert spesifikke endringer i nettoramme i forhold til vedtatt budsjett I 1000 kroner. Vedtatt 2011 bud IT-senteret Opprinnelig vedtatt budsjett Overført fra drifts-og utbyggingssenteret inkl. pris Sum ramme før innarbeiding nye tiltak Driftsmidler videooverføring fylkestingsamlinger Vedlikehold nettverksdrift Lisens vedlikehold infrastruktur Netto ramme Kommentar: - Økonomiplanrammen er justert for prisvekst fra 2011 til Økonomiplanrammen vises ekskl. lønnsvekst for IT-senteret i For nærmere kommentarer for 2012 vises til dokumentet Årsbudsjettet 2012 kommentarer. 45

46 15 Utdanning Status og utfordringer Kvalitetsutviklingen på den videregående opplæring i Troms er på rett vei. Både innen frafallsproblematikken og i skoleresultater ser vi en gledelig utvikling. Fylkesrådet ønsker å legge til rette for ytterligere økt innsats og videreutvikling av den videregående skolen. En av de viktigste forutsetningene for at næringslivet i fylket skal kunne videreutvikles og ha en sterk posisjon er at det er god kvalitet i utdanningsinstitusjonene. For å gi rom for denne satsingen, er det nå i gang et omfattende arbeid med ny skolestruktur i hele fylket, og dette arbeidet vil prege økonomiplanperioden. Skoleeier må også legge til rette for etter- og videreutdanning av både lærere og skoleledere. Skal vi klare å realisere målsettingen om økt gjennomføring, økt læringsutbytte, samt stimulerende og inkluderende læringsmiljø for våre elever, krever det kompetente medarbeidere i alle ledd. Rom for satsing på kvalitet For å kunne realisere ønsket om økt innsats på innholdet i skolen, pågår det nå et omfattende arbeide med å endre skole- og tilbudsstrukturen i Troms. Fylkesrådet ønsker blant annet å kunne tilby mer etter- og videreutdanning for å nå målsettingen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte. Skolene bør også ha handlingsrom til å drive prosjekt- og forsøksvirksomhet. I tillegg til å utvikle en god skolestruktur skal det i planperioden satses på å bygge opp en god tilbudsstruktur. Det er nødvendig å samle utdanningstilbud i sterkere grad for å redusere tilbud med få elever og små fagmiljø. I tillegg er satsingen også preget av de utfordringer som vi har i videregående opplæring, og da spesielt frafallsproblematikken. Selv om vi de siste år har sett en gledelig utvikling i skolene i Troms, så vil det være nødvendig å ha dette fokuset i mange år framover. Et tettere samarbeid med nærings- og arbeidsliv vil også kunne lette arbeidet med dimensjonering av ulike opplæringstilbud med tanke på hva som til enhver tid er samfunnets behov. Å bygge relasjoner mellom skole og næringsliv kan bidra til å øke kvaliteten i lærlingeordningen, samt bidra til at det opprettes flere lærlingplasser. En skole- og tilbudsstruktur som tilrettelegger for økt samarbeid mellom ulike nivåer i opplæringsløpet, vil kunne gi et mer helhetlig opplæringsløp. Samarbeid med kommuner muliggjør opprettelse av 8-13 skoler. Samarbeid med universitet/høgskole kan gjøre at elever i videregående opplæring får muligheten til opplæring på et høgere nivå. Skoleeier må også legge til rette for etter- og videreutdanning av både lærere og skoleledere. Skal vi klare å realisere målsettingen om økt gjennomføring, økt læringsutbytte, samt stimulerende og inkluderende læringsmiljø for våre elever, krever det kompetente medarbeidere i alle ledd. 46

47 I et samfunn som raskt endrer seg vil ny kunnskap og erkjennelse utfordre skolen hele tiden. Derfor vil prosjekter og forsøksvirksomhet være nødvendig for å videreutvikle skole-troms. Tiltak som leksehjelp og sommerskoler er eksempler på viktige bidrag som i ordinær drift også krever sine ressurser. Skolestruktur og økonomi Det er de siste årene gjort vedtak om betydelige endringer i skolestrukturen i fylket. Det er blant annet vedtatt en samlokalisering av skolestedene Bardufoss og Høgtun med investeringer i skolebygg på Bardufoss for 300 mill. kroner. Dette er et stort prosjekt der det blant annet fasiliteter til idrettsfag og internat ikke er vurdert. Det er derfor behov for å forskyve investeringen ett år ut i tid slik at skolen står ferdig høsten Det betyr at både investeringskostnaden og innsparingene ved samlokalisering fases inn ett år senere enn planlagt. Justerte innsparinger ved skolestrukturendringer er vist i tabellen nedenfor. Det er kun innsparingene ved Bardufoss Høgtun som er forskjøvet med ett år. Tabell -. Reduserte kostnader drift som følge av endringer i skolestrukturen. I 1000 kroner Midt-Troms, beregnet innsparing Sør-Troms, faktisk innsparing Nord-Troms, beregnet innsparing Tromsø-regionen, beregnet innsparing SUM INNSPARING DRIFT Sør-Troms Sammenslåingen av Heggen og Skånland vgs har gitt reelle innsparinger, men samtid skapt utfordringer pga økt arealbehov. Bygningsmassen på Heggen videregående skole er fra tidsperioden og det er behov for rehabilitering og nye arealer til kroppsøving og musikk-dans-drama. 47

ØKONOMIPLAN 2013-2016

ØKONOMIPLAN 2013-2016 ØKONOMIPLAN 2013-2016 2 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak 2013-2016... 5 1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan 2013-2016... 9 Stramt budsjett i utfordrende tider... 9 1.1 Sentrale forutsetninger

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune

Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune 2 Innhold Fylkesrådets innstilling til økonomiplanvedtak 2015-2018... 4 1 Et budsjett for samferdsel og skole... 8 2 Om økonomiplanen og øvrig

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2014-2017

ØKONOMIPLAN 2014-2017 ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag til økonomiplanvedtak 2014-2017... 4 1 Kvalitet krever re-investering foran ny-investering... 7 1.1 Om økonomiplanen og øvrig fylkeskommunalt

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune

Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune 2 Innhold Fylkesrådets innstilling til økonomiplanvedtak 2016-2019... 5 FYLKESRÅDETS INNLEDNING... 10 1 ØKONOMIPLAN OG

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter

SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter SEKTOR 9 Skatt, rammetilskudd og finansposter funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 800 Skatt på inntekt

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012

FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012 FYLKESRÅDETS ÅRSBERETNING 2012 Analyse av regnskap 2012 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 1.1 Etikk, diskriminering og likestilling... 6 1.2 Internkontroll... 6 2. Driftsregnskapet... 7 2.1 Netto

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer