L I L L ESTRØM NOVEMBER Side 11

Transkript

1 Sak 7 Beretning N O RSK ERGOTERAPEUTFO RBUNDS 2 3. LANDSMØTE L I L L ESTRØM NOVEMBER 2010 Side 11

2 Sak 7 Beretning for landsmøteperioden 2007 til 2010 Sammendrag. Landsmøteperioden 2007 til 2010 har vært en krevende periode for Norsk Ergoterapeutforbund, med en rekke hendelser som ikke var forutsatt da programmet og budsjettet for landsmøteperioden 2007 til 2010 ble lagt på landsmøtet høsten Våren 2008 valgte daværende forbundsleder Elin Hetland Mong å trekke seg fra vervet som forbundsleder, og det ble besluttet å kalle inn til ekstraordinært landsmøte for å velge ny forbundsleder. På dette møtet ble nåværende forbundsleder Mette Kolsrud valgt. I hovedtariffoppgjøret våren 2008 klarte man ikke å komme til enighet i kommunal sektor (KS og Oslo kommune) verken gjennom forhandlinger eller mekling, og Unio havnet dermed i konflikt. Samlet var cirka ti tusen Unio medlemmer i streik, en streik som varte i 12 dager. Norsk Ergoterapeutforbund hadde 128 medlemmer i KS området, og 26 medlemmer i Oslo kommune ute i denne streiken. Denne konflikten er anslått å ha kostet Norsk Ergoterapeutforbund om lag kroner. Også hovedoppgjøret 2010 endte med konflikt innenfor både KS området, og Spekterområdet. Konflikten i Spekterområdet varte i 4 dager, og omfattet 65 av våre medlemmer, konflikten i KS området 13 dager, og omfattet 208 av våre medlemmer. I skrivende stund er ikke regnskapstallene for denne konflikten klare. Det har i perioden vært arbeidet med synlighet på en rekke arenaer, primært opp mot politiske myndigheter og beslutningstakere. Dette arbeidet har også vært formidlet ut i organisasjonen, hvor flere fylkesavdelinger har vært aktive og medansvarlige. Sentralstyrets sammensetning Sentralstyrets har i perioden bestått av: Elin Hetland Mong, forbundsleder (fra til ) Mette Kolsrud, forbundsleder (fra ). Liv Berit Pilskog, nestleder. Solrun Hauglum, styremedlem. Jostein Fredriksen, styremedlem. Anne Trine Elde, styremedlem. Anita Dimmen Johansen, styremedlem. Solrun Nygård, styremedlem. Rune Trætli Storvik, styremedlem. Ellen Neteland, første vara. Hege Ragnhildsløkken, andre vara. Sentralstyrets hovedsatsingsområder Sentralstyret har i perioden behandlet 346 saker, protokollene fra møtene er tilgjengelige på Side 12

3 Sentralstyret besluttet både i 2008, 2009 og 2010 at fokusområdene skulle være knyttet opp mot synliggjøring og kompetanseheving, og har videre hvert år definert tre politiske satsingsområder Styrke arbeidet med ergoterapifaget og yrkesrollen. 2. Styrke arbeidet med å utvikle NETF som organisasjon, herunder også utvikling av tillitsvalgte og tillitsvalgtsrollen. 3. Styrke arbeidet med synlighet og politisk påvirkning av beslutningstakere Styrke arbeidet ergoterapifaget og yrkesrollen. 2. Styrke arbeidet med å utvikle NETF som organisasjon, herunder også utvikling av tillitsvalgte og tillitsvalgtrollen. 3. Styrke arbeidet med synliggjøring og politisk påvirkning Styrke arbeidet med politisk påvirkning og synliggjøring. 2. Styrke arbeidet med å utvikle NETF som organisasjon, herunder også utvikling av tillitsvalgte og tillitsvalgtrollen. 3. Politikkutvikling frem mot landsmøtet. Disse politiske satsingsområdene har igjen vært styrende for sentralstyrets årlige handlingsplaner, og for forbundskontorets prioriteringer. 1. Samfunns-, helse- og velferdspolitikk Norsk Ergoterapeutforbund har i perioden lagt stor vekt på å være en målrettet og ansvarlig samfunnspolitisk aktør. Det er gjennomført ved å følge med på de politiske agendaene, både lokalt og nasjonalt. Norsk Ergoterapeutforbund har stor nytte av tett dialog med andre fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner og andre organisasjoner innen helse-, sosial- og samfunnsområdet, og deltagelse i organisasjoner, slik som Unio, RI (Rehabilitation International - Norge) og Rådet for Psykisk helse. 1.1 Et samfunn for alle Aktivitet og deltakelse for alle, setter krav til inkludering og utjevning av sosiale og helsemessige forskjeller. Norsk Ergoterapeutforbund har bidratt til å øke kunnskapen om universell utforming, og til å bevisstgjøre medlemmer og politikere på kravene som ligger i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som har kommet i landsmøteperioden. Forbundet vil bidra til at universell utforming er et bærende prinsipp i samfunnet og i forbundets egne aktiviteter. Temaet har vært belyst i møteplasser, i Ergoterapeuten og har en egen fane på forbundets hjemmesider. Forbundet har også bidratt i arbeidet med IA-avtalen gjennom IA-arbeidet i Unio og med skriftlig og muntlig innspill til myndighetene med synspunkter og forslag om styrking av tiltak. 1.2 Arbeidslivet Tariffoppgjørene disse årene har vært krevende, og stilt store krav til arbeidslivets parter. Det har vært store utfordringer i perioden, hvor både hovedtariffoppgjøret 2008 og 2010 Side 13

4 endte med konflikt og streik. Streiken i 2008 var en ren Unio-streik med krav om verdsetting av utdanning. Oppgjøret i 2010 innfridde delvis noen av kravene fra Alle hovedorganisasjonene støttet opp om streikegrunnlaget i 2010 om en likelønnssatsning. Oppgjøret fikk en likelønnsprofil innenfor rammen av et ordinært oppgjør, men ekstra midler fra myndighetene til en likelønnssatning ble ikke gitt. Også mellomoppgjøret 2009 var et krevende oppgjør, hvor hovedutfordringene var knyttet til pensjon og AFP. En samlet fagbevegelse fikk til slutt gjennomslag for at dagens pensjonsordninger for offentlig ansatte i hovedsak vil bli videreført. I perioden er det utarbeidet en ny samarbeidsavtale med et advokatkontor som bl.a. sikrer alle medlemmer i forbundet en times gratis juridisk rådgivning hvert år. Advokatfirmaet er også vår faste rådgiver ved arbeidsrettslige problemstillinger, samt bidrar med arbeidsrettslige artikler til Ergoterapeuten og våre nettsider. Det har vært relativt stor pågang av henvendelser knyttet til enkeltsaker og enkeltmedlemmer i perioden, en pågang det er grunn til å tro vil holdes ved like, om den ikke vil bli enda større fremover. 1.3 Helse- og velferdstjenester På området helse- og velferdstjenester har Samhandlingsreformen hatt stor fokus. Regjeringen la frem de omfattende reformforslagene i juni 2009, og Stortinget vedtak mange av dem våren Norsk Ergoterapeutforbund deltok i 6 av 17 forløpsgrupper, som ble brukt som innspill til reformen. Forløpsgruppene beskrev ideelle pasientforløp for ulike pasient- og brukergrupper. Siden forbundet ikke fikk delta i alle gruppene ble det sendt inn skriftlige innspill til 4 av de øvrige gruppene forløpsgruppene som dannet grunnlaget for utformingen av stortingsmeldingen, Forbundet avholdt møte med sekretariatet i meldingsarbeidet, deltok på flere høringsmøter og ga våre innspill i møter med flere stortingspolitikere. Samhandlingsreformen har vært tema på mange fagpolitiske konferanser i fylkene, og har vært fast, innledende tema på alle Møteplasser. Kommunehelseloven er under revisjon, et arbeid som trakk ut i tid for å kunne utforme nytt forslag i tråd med samhandlingsreformen. Norsk Ergoterapeutforbund har gitt flere skriftlige innspill og har hatt møter med lovavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Nytt lovforslag skal sendes ut på høring i oktober 2010, og ett av de sentrale punkter for forbundet er om ergoterapeuter blir en lovpålagt tjeneste, eller om opplistingen av profesjoner som er lovpålagt, blir fjernet. Hjelpemiddelformidlingen er foreslått endret i løpet av landsmøteperioden. Arbeidsdepartementet har bestilt en offentlig utredning om organiseringen av formidlingen, et arbeid der Norsk Ergoterapeutforbund var representert i referansegruppen. Utredningen foreslår endringer som vil berøre både ergoterapeuter og brukere. I den anledning arrangerte forbundet en høringskonferanse om NOU 2010:5 i juni 2010, sammen med Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Bakgrunnen for konferansen var en bekymring for dårligere hjelpemiddelformidling. Utredningen er på høring fram til Side 14

5 2. Arbeidslivspolitikk Medlemmer og tariffområde Det er et mål for Norsk Ergoterapeutforbund at medlemmene våre skal være omfattet av et helhetlig og hensiktsmessig lønnssystem. En oversikt over medlemsutviklingen i perioden, fordelt på fordelt på tariffområder, viser følgende: Yrkesaktive medlemmer totalt Statlig tariffområde Oslo kommune KS-området Spekter HSH Andre private Selvstendig næringsdrivende Som vi ser har antall medlemmer innenfor alle tariffområder unntatt HSH hatt en positiv utvikling. Den relative økningen har imidlertid vært størst blant Andre private og Selvstendig næringsdrivende. Medlemmer og lønnsutvikling Norsk Ergoterapeutforbund har i perioden 2007 til 2010 arbeidet for gode lønnsvilkår for medlemmene. I perioden har minstelønnssatsene i noen utvalgte tariffområder utviklet seg slik: Tariffområde Stillingsbetegnelse Ans Økning KS-området Ergoterapeut og Ergoterapeut tilsvarende Spesialergoterapeut HSH-område Spesialergoterapeut Spekterområdet og tilsvarende HSH-område Ergoterapeut Ergoterapeut Spesialergoterapeut Spesialergoterapeut Pensjon. I 2005 ble det gjort et vedtak i Stortinget om at pensjonene skulle levealderjusteres. I tillegg ble det gitt anledning til fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år. Dette ville rokke ved de offentlige tjenestepensjonsordningene i betydelig grad. Arbeidsgiverne i offentlig sektor varslet forut for hovedtariffoppgjøret 2008 at det ville bli gjort endringer i de offentlige pensjonsordningene som følge av pensjonsforliket. Side 15

6 Organisasjonene på sin side mente at offentlig tjenestepensjon er knyttet til de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Ordningene er også i varierende grad knyttet opp mot tariffavtalene. Felles for dem alle er at de hadde en såkalt bruttogaranti. Denne garantien går i korthet ut på at man skal få 66% av sluttlønn ved 65 års alder etter 30 års opptjening. Tidligpensjon fra 62 år var også et viktig krav. I tillegg var det viktig å sikre at opptjente rettigheter ikke ble berørt. Pensjon er et stort og komplekst tema. Partene innså at det ikke var tid til å gjennomføre en forsvarlig behandling av denne viktige saken i Den ble derfor utsatt til I forbindelse med utsettelsen ble det også avtalt at det skulle være streikerett knyttet til forhandlingene. Lønnsoppgjøret 2009 ble svært spennende. Arbeidsgiver ga seg ikke uten kamp. Vi var på randen av streik. Men etter en ukes utsettelse etter ønske fra arbeidsgiver, kom vi endelig i land med et resultat i tråd med kravet: 66% av sluttlønn ved 65 års etter 30 års opptjening, samt tidligpensjon fra 62 år. Inkluderende Arbeidsliv. Den 14. desember 2005 fikk vi den første avtalen om inkluderende arbeidsliv. Formålet var å få ned sykefraværet, holde ansatte lenger i arbeid og inkludere funksjonshemmende. Avtalen ble justert både i 2006 og Det viste seg at avtalen ikke ga den effekt som partene hadde håpet på. Og da det nærmet seg avtalens utløpstid som var 31. desember 2009 gikk diskusjonene høyt om det hadde noen hensikt å videreføre den. Sykelønnsordningen ble satt under press, og sterke krefter mente at det var på tide å endre den slik at en del av kostnadene som var forbundet med det høye sykefraværet ble flyttet over på de ansatte. Partene innså at det ikke var mulig å komme frem til enighet innen årsskiftet og besluttet å videreføre avtalen frem til 1. mars februar kom partene til enighet om en ny avtale med varighet fra 1. mars 2010 til 31. desember De tre hovedmålene ble videreført: Flere funksjonshemmede i arbeid gjennom større grad av inkludering, holde ansatte lenger i arbeid og få redusert det høye sykefraværet. Avtalen legger sterke plikter på partene. Denne gangen ble det satt et større fokus på HMS-opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud. Videre er tilrettelegging og forebygging på arbeidsplassen viktige stikkord. Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. Det har vært gjennomført regionale IA-konferanser flere steder i landet. Den 30. august gjennomførte Unio en nasjonal IA- konferanse på Gardermoen hvor det deltok 180 interesserte tillitsvalgte fra hele alndet. Side 16

7 Tariffoppgjørene i perioden I landsmøteperioden har det vært tre lønnsoppgjør: 2008 Hovedtariffoppgjør 2009 Mellomoppgjør 2010 Hovedtariffoppgjør Hovedtariffoppgjøret 2008 For de største tariffområdene var resultatet av hovedtariffoppgjøret i 2008 som følger av oversikten nedenfor. Statlig tariffområde Forhandlingsresultat Megling avsluttet Streik Hovedresultat: NEI 23. mai NEI Generelt tillegg med virkning fra 1. mai: o kroner opp til lønnstrinn 45. o 4,65 prosent fra lønnstrinn o kroner fra lønnstrinn 81 og opp. Justeringsoppgjør: -1 prosent per 1. juli med likelønns prioriteringer. Alle lønnsspenn heves med 2 lønnstrinn i bunn og 2 lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai Lokale forhandlinger: 1,4 prosent per 1. august (inklusiv resirkulerte midler) AFP-løsning som sikre tidligpensjonsordningen. Endelig tilpasning og utforming i lønnsoppgjøret KS-området Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 23.mai Streik 23. mai til 5. juni. 128 av våre medlemmer i streik. Hovedresultat: Oppjustering av minstelønnssatsene i 2008 og Generelt tillegg til de som ligger høyere på hhv 2,5% og 3,1%. Lokal pott på 1,6% pr Den enkeltes kompetanse skal vurderes med tanke på forhandlinger om endret lønn og/eller bruk av avansementstillinger. Endringer i fellesbestemmelsene, herunder bedre bestemmelse mot bruk av uønsket deltid, Spekter-området Forhandlingsresultat JA Forhandlingene 13. mai avsluttet Hovedresultat: Inntil kroner økning i minstelønnsnivåene fra 1. juli (1. august for koden spesialergoterapeut) Heving av tilleggene for kvelds- og nattarbeid Lokale forhandlinger Side 17

8 Oslo kommune Forhandlingsresultat Megling avsluttet Streik Hovedresultat: NEI 23. mai 23. mai til 5. juni. 26 av våre medlemmer i streik. Generelt tillegg på kr tom ltr 44 og 3,4% fom ltr 45 i Lokal pott på 2,8 % pr , samt formuleringer som skal bidra til større likeverdighet i forhandlingene. Justeringspott på 1,5% pr Endringer i fellesbestemmelsene, herunder bedre bestemmelse mot bruk av uønsket deltid. Hovedtariffoppgjøret 2009 For de største tariffområdene var resultatet av hovedtariffoppgjøret i 2009 som følger av oversikten nedenfor. Statlig tariffområde Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 4. juni Streik NEI Hovedresultat: Generelt tillegg med virkning fra 1. mai o Ltr. 1-45, + kr 2400 o Ltr , + 0,68 % o Ltr , + kr Lokale forhandlinger med virkning fra 1. august. Ingen sentral avsetning av midler. Tjenestepensjon videreføres: 66% av sluttlønn ved 65 år 30 år opptjening. Tidligpensjon 62 år som dagens. Grunnlovsvernet. Levealderjustering og indeksering KS-området Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 4. juni Streik Hovedresultat: Spekter-området Forhandling avsluttet Hovedresultat: NEI 8. juni Oslo kommune Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 4. juni Streik NEI Generelt tillegg til alle på 3,1% med virkning fra 1. mai. Minstelønnene hevet Tjenestepensjon videreføres: 66% av sluttlønn ved 65 år 30 år opptjening. Tidligpensjon 62 år som dagens. Grunnlovsvernet. Levealderjustering og indeksering Generelt tillegg til spesialergoterapeut på 2% med virkning fra 1. november. Øvrige gis et generelt tillegg på 1,5% med virkning fra 1. november. Enighet om at tjenestepensjonen for offentlig sektor også skal gjelde for ansatte i helseforetak Side 18

9 Hovedresultat: Generelt tillegg til alle på 1,95% med virkning fra 1. mai. Tjenestepensjon videreføres: 66% av sluttlønn ved 65 år 30 år opptjening. Tidligpensjon 62 år som dagens. Grunnlovsvernet. Levealderjustering og indeksering Hovedtariffoppgjøret 2010 For de største tariffområdene var resultatet av hovedtariffoppgjøret i 2010 som følger av oversikten nedenfor. Statlig tariffområde Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 27. mai Streik NEI Hovedresultat: Generelt tillegg per 1. mai 2010: o Lønnstrinn 1-29: fra kroner o Lønnstrinn 30-59: kroner? o Fra lønnstrinn 60: 2,1 prosent 1 prosent (588 millioner kroner) per 1. juli 2010 til et sentralt justeringsoppgjør med likelønnsprofil. 0,9 prosent (529 millioner kroner) per 1. september 2010 til lokale forhandlinger med likelønnsprofil KS-området Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 27. mai Streik 27. mai til 9. juni. 208 av våre medlemmer i streik. Hovedresultat: Generelt tillegg per 1. juli på 2,1 prosent - minimum kroner Et ytterligere tillegg per 10. juni for Ergoterapeuter og andre med tre-årig høgskoleutdanning på kroner. 0,85 prosent til lokale forhandlinger med likelønnsføringer per 1. august. Justering av minstelønnssatser per 1. august.2010 Ekstra midler for etter- og videreutdanning Lønnstillegg gitt i lokale lønnsforhandlinger skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn i tariffperioden. Spekter-området Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 27.mai Streik 27. mai til 1. juni. 47 av våre medlemmer i streik. Hovedresultat: Generelle tillegg med virkning fra 1. august 2010: o Ergoterapeuter får kr o Spesialergoterapeut får kr o Ledere som omfattes av overenskomsten får kr o Andre stillinger får kr Minstelønna heves tilsvarende med virkning fra 1. august I tillegg gis 2000 kroner ekstra på 10-årstrinnet. Ingen avsetninger til lokale forhandlinger Endring i bestemmelsene for Skift/turnus finansieres utenom Side 19

10 rammen for lønnsoppgjøret. Virkning fra 01. desember. Oslo kommune Forhandlingsresultat NEI Megling avsluttet 28.mai Streik NEI Hovedresultat: Generelt tillegg: o Til og med lønnstrinn 32 gis et tillegg på kroner. o Fra lønnstrinn 33 til og med lønnstrinn 53 gis et tillegg på 8 500kroner. o For lønnstrinn over dette gis et tillegg på 1,8 prosent. 0,3 prosenttil justeringer med virkning fra 1. juni. 0,6 prosent til lokaleforhandlinger med virkning fra 1. august. Fordelingen både i de lokale forhandlingene og justeringene, skal ha en likelønnsprofil. 3. Fagpolitikk og yrkesutøvelse Ergoterapifagets utdanning, utøvelse og utvikling Landsmøteperioden har hatt høy aktivitet innen fagpolitikk og yrkesutøvelse. Flere videreutdanninger, fagkongress, revidering av spesialistordningen og styrking av fagseksjonen på forbundskontoret har bidratt kvalitet og omfang innen området. 3.1 Rammebetingelser for yrkesutøvelsen Norsk Ergoterapeutforbund har gjennom høringssvar, korrespondanse, møtevirksomhet, deltakelse i råd og utvalg, avisinnlegg samt skolering og rådgivning av medlemmene arbeidet for å påvirke rammebetingelsene for yrkesutøvelsen. Politisk ledelse har hatt møter med leder og flere av medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen, opprettet etter stortingsvalget Politisk ledelse har deltatt på høringsmøter i Helse- og omsorgskomiteen, Arbeids- og sosialkomiteen og Kirkeutdannings- og forskningskomiteen for å gi innspill på forslaget til statsbudsjett. Det har vært avholdt flere møter med statssekretær og ansatte i Helse- og omsorgdepartementet, med følgende temaer: Ergoterapeuters bidrag i helseutfordringene Finansieringssystemer for ergoterapeuter, både i kommuner og ved poliklinikker Ny kommunal Helse- og omsorgslov Samhandlingsreformen Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Offentlig godkjenning av ergoterapispesialister Innovasjon og omsorgsteknologi Omsorg 2015 Møter med statssekretær og ansatte i Arbeidsdepartement har omhandlet: Hjelpemiddelformidling Ergoterapeuters bidrag i arbeidsdeltakelse Side 20

11 Norsk Ergoterapeutforbund har gitt skriftlige innspill og hatt møter med Helsedirektoratet og SSB om KOSTRA, IPLOS og Helsemod. Disse registreringssystemene, samt HRRP og kodeverket i spesialisthelsetjenesten, tar ikke tilstrekkelig høyde for rehabilitering og ergoterapeuters innsats. Det er behov for å jobbe videre med dette. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og Samhandlingsreformen har også blitt drøftet i møte med Helsedirektoratet. Det har i perioden blitt utarbeidet to politiske dokumenter, Dette mener NETF om, på områdene Arbeidshelse og Psykisk helse. Rapporten Økonomisk effekt av ergoterapi er utarbeidet av Rokkansenteret i Bergen, basert på forskning av Maud Graff i Nederland. Forbundets bestilling av kunnskapsoppsummering til Kunnskapssenteret for helsetjenesten ledet til rapporten Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester. Norsk Ergoterapeutforbund har arrangert 1-dags høringskonferanse om NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, sammen med Handikappforbundet og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Høringsinnspill i perioden: Tema Forslag til forenkling i regelverket om arbeidsmarkedstiltak med videre Ny forskrift om bedriftshelsetjeneste Mottaker Arbeidsdepartementet Arbeidsdepartementet Revidert veileder for registrering av IPLOS-opplysninger for Helsedirektoratet personell i helse- og omsorgstjenesten Statsbudsjett 2009 og 2010 Helse- og omsorgskomiteen Statsbudsjett 2009 og 2010 Arbeids- og sosialkomiteen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Miljøverndepartementet Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig Helse- og tjenestetilbud omsorgsdepartementet Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved Helsedirektoratet hjerneslag Direktiv om grensekryssende helsetjenester Helse- og omsorgsdepartementet Helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning av Helse- og helsepersonell omsorgsdepartementet Endring i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet Hjelpemiddelutvalget Hjelpemiddelutvalget - Arbeidsdepartementet Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsdepartementet Arbeidsplassvurdering ved ergoterapeut eller fysioterapeut NAV Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Helse- og Side 21

12 Studieplan for masterstudium i helsetjenester til eldre Tiltak for å bedre NAVs virkemåte Ergoterapeuters kompetanse som miljøterapeuter Pliktmessig avhold for helsepersonell forslag om lovendring og forskrift NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler. Innspill til HRRP-prosedyrer Veileder for voksenhabiliteringstjenesten Curriculum for modified bachelor degree program in occupational therapy omsorgskomiteen Diakonhjemmets høgskole Arbeidsdepartementet BUF-direktorat Helse- og omsorgsdepartementet Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet KITH Helsedirektoratet Universitetet i Tromsø Norsk Ergoterapeutforbund har også påvirket rammebetingelsene for vår yrkesutøvelse gjennom medlemskap og/eller medvirkning i: Rådet for psykisk helse Rehabilitation International (RI) Norge Rehabilteringsaksjonen Norsk Form Styringsgruppen til prosjektet Trygge Eldre Skadeforebyggende forum Norsk Ergonomiforening, forhandliger om medlemsavtale i gang Akademisk studieforbund, AKS Helsetilsynet; Identifisering av risikoområder innen spesialisthelsen for eldre Unio o Observatør i styret o Gruppen for inkluderende arbeidsliv o Gruppen for høyere utdanning o Gruppen for internasjonalt samarbeid o Arbeidsgruppe barn og unge 3.2 Fagprofil og yrkesutøvelse Synliggjøring av ergoterapeuters kompetanse, roller og yrkesfunksjoner i har vært en hovedstrategi i perioden. Kunnskapsbasert praksis har vært gjennomgangstema, blant annet med slagordet Kunnskapsbasert ergoterapi for befolkning og samfunn på Norsk Ergoterapeutforbunds fagkongress i Rundt 400 deltakere deltok på kongressen i Bergen, der Norsk Ergoterapeutforbund avdeling Hordaland gjennomførte et flott arrangement, faglig, sosialt og kulturelt. I året før kongressen ble kunnskapsbasert ergoterapi grundig presentert og drøftet i Ergoterapeuten. Det har i perioden vært fokus på ergoterapeuters kompetanse i miljøterapeutstillinger. Temaet ble presentert på en temadag for miljøterapeuter, og har vært drøftet i Ergoteraputen. Ergoterapeuters kompetanse for å inneha stillinger som miljøterapeuter under BUF-etat har vært drøftet med BUF-direktoratet. Saken er ikke avsluttet. Ergoterapeuters kompetanse i forhold til medisinering i til beboere i kommunale boliger har blitt avklart med BUF-direktorat. Side 22

13 Arbeidet med faglige retningslinjer for hjelpemiddelformidling nærmer seg avslutning. Retningslinjene skal være kunnskapsbaserte og utformes av en gruppe praktikere og forskere. Hensikten er å dokumentere og kvalitetssikre hjelpemiddelformidlingen. Nye nettsider ble lansert høsten Fanen Fag og yrkesutøvelse har høy kvalitet og aktuelt innhold. Sidene ble betydelig oppgradert ved lansering av de nye nettsidene. De oppgraders regelmessig. Sidene med undersøkelse- og vurderingsredskap ble oppgradert og fornyet, sammen med resten av fagstoffet. Underfanen Kunnskapsporten gir innføring i kunnskapsbasert ergoterapi, og er omtalt og lenket til fra nettsidene til Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Kunnskapsporten danner grunnlaget for den nettbaserte videreutdanningen i kunnskapsbasert ergoterapi. Nettsiden har en fane som heter Effekt av ergoterapi, der relevante artikler legges ut. Hensikten er at medlemmer og tillitsvalgte skal finne forskning som støtte for praksis, og dimensjonering av ergoterapiressurser overfor ledere og myndigheter. Med lanseringen av nye nettsider, ble debattforum opprettet innen de syv spesialistområdene. I tillegg finnes yrkesetisk debatt, forum for tillitsvalgte, forum for fagpolitiske debatter, forskning og utdanning, ledelse, miljøterapeuter og forum for webansvarlige (i fylkesavdelingene). Debattforum brukes regelmessig i noen av gruppene, mens andre har mindre aktivitet. 3.3 Grunn- og videreutdanning Utdanningskapasiteten skal være i samsvar med samfunnets behov for ergoterapikompetanse. Helsemod 2009 fra SSB beskriver behov for helsepersonell frem mot Norsk Ergoterapeutforbund hadde et møte med SSB sammen med leder av ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo, før tallene fra Helsemod 2009 ble lansert. Bakgrunnen for møtet var et behov for å beskrive et helsevesen i endring og at ergoterapeuter er en underforbrukt ressurs. Dette kunne gitt feil datagrunnlag å basere fremskrivinger på. I Helsemod 2009 står det at reformer som er vedtatt de siste årene, tilsier at det vil bli en sterk vekst i behovene for ergoterapeuter de nærmeste årene. For ergoterapeutene ser det derimot ut som om kapasiteten ikke er justert tilstrekkelig opp for å dekke intensjonen med reformene fullt ut. Ergoterapeututdanninger i Norge er knyttet til 4 høgskoler og 1 universitet, som alle er godkjent av World Federation of Occupational Therapists (WFOT). Utviklingen av de norske studieplassene: 2008 til sammen 224 studieplasser til sammen 235 studieplasser til sammen 259 studieplasser. I løpet av de tre siste årene har det dermed blitt tatt opp 35 flere studenter ved ergoterapiutdanningene. Dette er en økning på 16 prosent i løpet av landsmøteperioden. Forbundet gjennomfører årlige møter med lederne ved alle de norske ergoterapeututdanningene. Forbundet har deltatt i Høgskolen i Oslos arbeidsgruppe med å stimulere Side 23

14 flere ergoterapeuter til å motta studenter i praksis og bidra til et godt samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningene. I landsmøteperioden er flere nye ergoterapifaglige videreutdanninger utviklet og gjennomført. Norsk Ergoterapeutforbund har deltatt med fagligpolitiske og økonomiske ressurser i ulik grad i utviklingen av alle: Videreutdanning i Allmennhelse Høgskolen i Oslo 30 studiepoeng Kunnskapsbasert ergoterapi Høgskolen i Sør-Trøndelag 10 studiepoeng Nyere teorier og modeller* Høgskolen i Sør-Trøndelag 15 studiepoeng Videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Høgskolen i Sør-Trøndelag 15 studiepoeng Sammen med Kurs i Arbeidsdeltakelse** NETFs fylkesavd 1 uke * Plan utarbeidet, men videreutdanningen ikke gjennomført enda. ** 4 fylkesavdelinger har avholdt til sammen 9 kurs, med totalt 215 deltakere. Norsk Ergoterapeutforbund har deltatt i gruppen som har arbeidet med utvikling av mastergradsstudium i ergoterapi, ledet av Høgskolen i Oslo. Innledningsvis deltok også Høgskolen i Sør-Trøndelag, men de trakk seg ut av samarbeidet under veis. Høsten 2010 foreligger en skisse til et masterstudium som ikke er forbeholdt kun ergoterapeuter. Dette for å imøtekomme fagpolitiske føringer ved Høgskolen i Oslo. Planen er ikke ferdig behandlet. 3.4 Spesialisering og kompetanseutvikling Norsk Ergoterapeutforbunds organisasjonsinterne spesialistgodkjenning var 10 år i Intensjonen ved oppstart i 1999 om at 10% av medlemmene skulle være spesialister er ikke oppfylt. Kriteriene for å bli ergoterapispesialist ble revidert i 2009, med vridning mot økt uttelling for fagutvikling i praksis og større likhet med kravene til andre helseprofesjoners spesialistordninger. Forbundet har samarbeidet med andre helseprofesjoner om offentlig godkjenning av spesialister. Ved endringer i Helsepersonelloven i 2009, har Helse- og omsorgsdepartementet invitert Norsk Ergoterapeutforbund og 6 andre helseprofesjoner til innledende drøftinger av en eventuell offentlig godkjenning av spesialister. Forbundet har forventninger om at en offentlig godkjenning vil øke interessen for å bli spesialist, og at spesialistgodkjente ergoterapeuter i større grad skal få betingelser som avspeiler kompetansenivået. Antallet godkjente ergoterapispesialister per 1. august (2007) og 2010: Allmennhelse: (10) 7 Arbeidshelse: (7) 6 Barns helse: (14) 14 Eldres helse: (13) 13 Folkehelse: (3) 3 Psykisk helse: (20) 15 Somatisk helse: (32) 33 SUM (99) 91 Fall i antall spesialister betyr at ikke alle søker om resertifisering etter 7 år. Redusert antall er antakeligvis også et resultat av at mange ergoterapeuter tar en master og at antall Side 24