2012/2013 SKOLEINFO. side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2012/2013 SKOLEINFO. side 1"

Transkript

1 side 1

2 Fakta Originaltittel: Zwei Leben Regi: Georg Maas Roller: Klara Manzel, Ken Duken, Devid Striesow, Liv Ullmann, Juliane Köhler, Julia Bache-Wiig, Sven Nordin, Rainer Bock Manus: Manus Georg Maas, Ståle Stein Berg, Judith Kaufmann, Christoph Tölle Genre: DRAMA, THRILLER Nasjonalitet: NOR, DEU Språk: Norsk / Engelsk / Tysk Produsent: Axel Helgeland Produksjonsselskap: Zinnober Film, B&T Film, Apollo Media, ARD Degeto, Helgeland Film A/S, Bergen film fond, FUZZ Distribusjon: Universal Pictures Nordic Produksjonsår: 2012 Aldersgrense: 11 år Filmstudieark Forfatter: Per Olav Heimstad Klassetrinn: [10. trinn, Videregående] Fag: Samfunnsfag, Historie, Norsk, Tysk, Naturfag Tema: Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn side 2

3 Innhold: - Handlingen - Om filmen - Forberedelser til filmen - Oppgaver til filmen - Hva læreplanen sier Handlingen Året er 1990, og vi møter vi Katrine. Vi blir kjent med henne i godt voksen alder, men får vite at hun, etter å ha vokst opp foreldreløs i Øst-Tyskland, flyttet tilbake til Norge som ung dame, for å forenes med sin norske mor. Hennes mor var en av mange kvinner her til lands, som fikk barn med tyske soldater under den andre verdenskrig. Flere av disse spedbarna ble den gang tvangssendt til Nazi-Tyskland, med det mål for øyet å tilføre det tyske folk nordiske gener. Dette som en del av et program kalt Lebensborn. Etter at Katrine returnerte til Norge fikk hun seg norsk mann, datter og barnebarn. Plutselig en dag blir hun imidlertid innhentet av fortiden. Er hun den hun hele tiden har utgitt seg for å være? En jurist, som jobber med å finne Lebensborn-vitner som kan underbygge et søksmål mot den norske stat, begir seg inn på den vanskelige oppgaven å avdekke Katrines forhistorie. Men jo mer han forsøker, jo mer motarbeider østtyske Stasi-agenter at sannheten kommer frem. Midt opp i det hele står Katrine som må kjempe for å forhindre at alt hun har kjært raser sammen. side 3

4 Om filmen Manus er skrevet av Christoph Tölle, Georg Maas og Ståle Stein Berg, fritt etter romanen Eiszeiten av Hannelore Hippe. Handlingen bygger på historiske fakta. To Liv er lagt til tiden rett etter Berlinmurens fall, den kalde krigens symbolske endepunkt. Filmen avslører gradvis hvordan hovedpersonen, Katrine, viser seg å ikke ha fortalt sin familie (mor, mann og datter) hele sannheten om sin bakgrunn. Det de tror, er at hun som spedbarn ble bragt til Tyskland av nazistene, fordi hennes norske mor, Åse, var ugift, og hennes far var tysk soldat. Denne praksisen var en del av nazistenes Lebensborn-program (se under). Deretter har Katrines familie fått vite at hun i tjueårsalderen maktet å rømme fra Øst-Tyskland, for å forenes med sin mor i Norge hvor hun senere blir gift med marineoffiseren Bjarte. Men når et norsk advokatkontor forsøker å få en oversikt over de norske Lebensborn-barna, avsløres det gradvis at Katrine langt i fra har fortalt sannheten. Det viser seg at Katrine ikke er Åses gjenvendte datter, men i en årrekke i all hemmelighet har vært spion for den østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi. Familien står nå overfor en total oppløsning når grufullhetene fra den andre verdenskrig og den kalde krigen kommer tilbake fra fortiden. Hvordan går man videre, når man finner ut at den man er glad i, og har bygd sitt liv og sin lykke sammen med, ikke er den personen man tror den er? Kan man leve med mer enn én sannhet? Og hva mener Katrines Stasi-kontakter om den saken? Lebensborn (= livskilde) var en nazistisk velferdsorganisasjon, opprettet av Heinrich Himmler, som skulle sørge for en trygg oppvekst for barn med tyske fedre, født av ugifte kvinner - som av nazistene ble opplevd som nordiske eller ariske, og dermed rase- og arvebiologisk verdifulle. Organisasjonen ble også etablert i det okkuperte Norge, hvor man antar at det i krigsårene ble født mellom og barn med norsk mor og tysk far. Flere av disse spedbarna ble fratatt sin mor, og sendt til barnehjem i Tyskland - og til ulike tilsvarende hjem i Norge. Målet var å fornye det tyske blod. Nazistenes raseteori beskrev en kombinasjon av tyske og nordiske gener som gunstig. I Norge ble kvinner som fikk barn med tyskerne sett kraftig ned på, og de ble stemplet som tyskertøser. De ble straffet hardt under landssvikoppgjøret etter krigen, og deres barn fikk langt i fra en menneskeverdig oppfølging/håndtering av den norske stat. Først i 1998 ga norske myndigheter en offisiell unnskyldning og det ble tilrettelagt for erstatningsutbetalinger. Hjemmesidene til det norske Krigsbarnforbundet Lebensborn byr på mye informasjon om Lebensborn-programmet i Norge. Der finnes det også en oversikt over øvrig litteratur på temaet. side 4

5 Egnethet: Filmen inneholder noen voldsscener, men disse er udetaljerte nok til at filmen har fått 11- årsgrense. Filmen er likevel ikke anbefalt barn, dette på grunn av at dens tema og referansespråk er rettet mot et voksent publikum. Man kan fint bruke filmen i undervisningen på tiendetrinn og på videregående, men det vil være en stor fordel for elevenes forståelse, om man legger en del arbeid ned i forberedelser før visning (se under). Filmens sjanger er en (noe uvanlig) kombinasjon av spionthriller og familiedrama. Talen i filmen foregår på både norsk, tysk og engelsk. Å se filmen med norske undertekster vil nok oppleves som svært behjelpelig av de aller fleste elever. Tre andre filmer med utgangspunkt i forholdene i Øst-Tyskland under og etter Den kalde krigen er: Barbara (2012) (http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article ece) De andres liv (2006) (http://www.filmweb.no/film/article ece) Good bye, Lenin (2003) (http://www.filmweb.no/film/article ece) Forberedelser til filmen To Liv bør forberedes. I det følgende finner du ulike forslag til spørsmål/oppgaver som elevene med fordel kan ha satt seg inn i før de ser filmen. Noen av disse henspiller på mindre fremtredende men viktige element i handlingen --- det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid. 1) Sørg for at du har grunnleggende kunnskap om okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, delingen av Tyskland, den kalde krigen og Berlin-murens fall. Knytt disse epokene/hendelsene til noen få kjerneårstall. 2) Finn ut om nazistenes Lebensborn-program. Det norske Krigsbarnforbundet Lebensborn (http://www.lebensbornnorway.org) kan være en nyttig kilde. side 5

6 3) Finn ut om den østtyske etterretningstjenesten Stasi. Hvilke ulike metoder benyttet de for å utføre sin etterretning? 4A) Hva la nazistene i begrepet arisk? På hvilken måte innbefattet dette begrepet nordiske folk? 4B) Hvilke verdi hadde norske gener i nazistenes raseteori. Hva menes med at norsk blod kunne friske opp tysk blod? 5A) Hvem ble under og etter krigen betegnet som tyskertøser? Hvilken behandling fikk disse etter krigen? (I filmen er Liv Ullmanns karakter, Åse, en kvinne som under krigen ble stemplet som tyskertøs.) 5B) Skaff grunnleggende kunnskap om folkeretten og Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg 6) Studer et Europa-kart, og få en oversikt over beliggenheten til det gamle DDR, Danmark og Norge og havområdene i mellom. (Filmen refererer også til Østfronten. Hvor er det?) 7) I åpningssekvensen, vær forberedt på å legge merke til ulike eksempler på hvilke måter vi skjønner at hovedpersonen Katrine er rutinert i forhold til å skjule hva som er sannhet? Oppgaver til filmen Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse. Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist. 01: I lys av filmen, repeter/gjennomgå de av oppgavene/spørsmålene over ( Forberedelser til filmen ) som ble valgt ut på forhånd. Hvis ingen av forarbeidsoppgavene/-spørsmålene ble valgt, prøv likevel i side 6

7 etterkant av filmen å jobbe med følgende: 02: Hva tror du filmskaperne ønsker å fortelle med denne filmen? 03: Beskriv Katrine. Hva er hennes sterke og svake sider? 04: Katrine forteller til slutt at hun vokste opp på barnehjem (skjønt, ikke som Lebensborn-unge). Der ble hun tatt godt vare på av voksne som senere vervet henne til å bli spion for Stasi, når hun var blitt gammel nok. Hvor lenge tror du Stasi hadde planer om å bruke Katrine som agent? Hvilke måter tror du Stasi brukte for å overbevise Katrine (og andre som vokste opp på barnehjem) om at de burde vie livet sitt til østtysk etterretning? 05: Når advokat Solbach første gang møter Åse, for å få informasjon om Lebensborn-saken, spør hun: Hvorfor interesserer De Dem for dette? Det er jo så lenge siden. Hvorfor tror du Åse er så tilbakeholden med å samarbeide? 06: Hvor langt var Stasi villig til å gå for å gjennomføre etterretningen sin? Hvilke pressmidler kunne de finne på å bruke overfor sine egne agenter? Gi eksempler fra filmen. 07: Tror du Katrine giftet seg med Bjarte ut fra ekte kjærlighet? Begrunn varet ditt. 08A: Hva får vi vite om Katrine og Bjartes datter, Anne? Hvilken type menneske vil du beskrive henne som? 08B: I filmen legges det opp til en liten romantisk parallellhistorie mellom Anne og advokat Sven Solbach. Hvordan tror du forholdet til de to kunne ha videreutviklet seg etter slutten av filmens handling? 08C: Hvilken rolle spiller det for filmens handling og budskap at Anne har en baby (Turid) som hun har aleneomsorg for? 09: Hvis Katrine ikke hadde dødd, og hvis Stasi-agentene hadde latt henne være etter at hun ble avslørt, tror du det hadde vært mulig for henne og fortsatt livet sitt sammen med Åse, Bjarte og Anne? I så fall, på hvilken måte? 10: Når Katrine er i ferd med å bli avslørt, får hun beskjed om å fly til Havanna. Hvor ligger Havanna? Hvorfor tror du Stasi ønsket å bruke denne destinasjonen for å skjule sine agenter? 11: Hvilke spørsmål tror du Åse stilte seg selv etter at det ble avslørt at Katrine ikke var hennes egentlige datter? 12: Den egentlige Katrine ble drept av Stasi-agenter. Katrine (egentlig Vera Freund) sier: Jeg kunne ha reddet henne. Men jeg nølte for lenge. Det er min skyld at hun er død. Hvordan tror du det har vært for Katrine å leve med denne skyldfølelsen hele sitt voksne liv? Hva tror du fikk henne til å side 7

8 holde ut med spionoppgavene sine, til tross for at hun ble medvirkende til et drap på sin mors datter? 13: Filmen tar utgangspunkt i året 1990, men den hopper flere ganger tilbake i tid hvor vi får se flere av hovedpersonene som yngre. Til hvilke årstall, cirka, hopper handlingen tilbake til? Lag en liten oversikt. 14: Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt. 15: Når handlingen er over, kan vi lese følgende på skjermen: På slutten av 60-tallet infiltrerte den østtyske etterretningstjenesten agenter med falske Lebensborn-identiteter inn i norske familier. Den dag i dag er ikke alle blitt avslørt. Tror du det finnes gamle mennesker i Norge i dag, som har levd under falsk identitet helt siden de kom til landet som hemmelige agenter under den kalde krigen? Hvilke tanker tror du i så fall disse gjør seg om livet sitt i dag? Hva tror du eventuelt hindrer disse fra å avsløre seg selv? 16: Det finnes mange filmer som omhandler spioner/agenter som må skjule sin identitet overfor familie og venner. Kan du gi eksempler? Sammenlign et av eksemplene med To Liv finn forskjeller og likheter. 17: Hvor lenge hadde kommunistpartiet og Stasi kontroll over Øst-Tyskland? Hvordan mistet de til slutt makten? 18: Bruk internett og bøker, og finn ut hvilke metoder Stasi benyttet for å kontrollere østtyskerne. Gi eksempel på overvåkingsmetoder, torturmetoder og metoder for psykisk terror. 19: Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å kalle filmen for To Liv? Hva synes du om tittelen? Begrunn svaret ditt. 20: To Liv er basert på romanen Eiszeiten, skrevet av Hannelore Hippe. Finn ut mer om denne boka og forfatteren. 21: Gjorde noen av scenene i filmen deg skremt? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Hva fikk deg eventuelt til å le? Hvilke ulike følelser satt du med i løpet av visningen? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres. Generelle filmstudiespørsmål/-oppgaver: 22: Filmen inneholder flere kjente skuespillere. Velg en av dem og skriv en skuespillerbiografi på om lag 100 ord. Få med eksempler på andre filmroller han/hun eventuelt har hatt tidligere. 23: Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen? side 8

9 24: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.) 25: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra. 26: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord. 27: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Hva læreplanen sier I det følgende har jeg tatt utgangspunkt i læreplanen for den videregående skole. HISTORIE fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (Utdrag) Formål med faget: Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Hovedområder i faget Historieforståelse og metoder: - Hovedområdet historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger. Samfunn og mennesker i tid: - Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og side 9

10 prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortiden står i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv. - I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe. Grunnleggende ferdigheter i faget - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser. Det betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur. - Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til bruk av Internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon og publisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel. Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram Historieforståelse og metoder: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger - bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger - identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram Historieforståelse og metoder: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid: - vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på side 10

11 tallet - gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn - gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 NORSK (utdrag) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: side 11

12 - analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne TYSK (utdrag) Læreplanen i fremmedspråk sier blant annet følgende om tyskfagets formål: - Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker. - Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder. - Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og fritid. NATURFAG (utdrag) Jamfør filmens utg.pkt i å styrke det tyske blod, kan følgende trekkes inn fra naturfag: Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Bioteknologi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø - forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr side 12

13 - vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi Ønsker man å bruke To Liv på tiende trinn, kan dette legges til: SAMFUNNSFAG (utdrag) Læreplanen sier blant annet følgende om hovedområdene i samfunnsfag: - Historie: Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. - Samfunnskunnskap: Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Videre under Kompetansemål i faget står det: Etter 10. årssteget Historie: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar - skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar - drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy - lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Samfunnskunnskap: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati side 13

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

side 1 av 8 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 4 veker à 12 timar Makt og menneske 9. Kap 1.

side 1 av 8 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 4 veker à 12 timar Makt og menneske 9. Kap 1. side 1 av 8 Årsplan i samfunnsfag for 9.årssteg Vek e Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Tips 34 Alt er politikk 35 Alt er politikk 36 Alt er politikk 37 Alt er politikk 38 Brotsverk

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap

Detaljer

Filmstudieark - Maur i rompa

Filmstudieark - Maur i rompa Sida 1 av 5 Maur i rompa Innhold: Handlingen Om filmen Oppgaver til filmen Hva læreplanen sier Handlingen Bram skal begynne i første klasse. Han gleder seg veldig fordi han er en nysgjerrig gutt som elsker

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Undervisningsopplegg til Demokratikaken

Undervisningsopplegg til Demokratikaken Undervisningsopplegg til Demokratikaken I øvelsen vi har kalt «Demokratikaken» utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke ingredienser vil gjøre det spesielt bra?

Detaljer

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN HAUGE OG HÅLAND SKOLER pr 19/3-14 Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Uke 34-45 Midgard 6: Vikingtida s 94 119 Midgard 6: Middelalderen i Norge s 120 141 Uke 46-48 Europa

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 timer Lærere: Helene Venheim Foss Læreverk: Gaia 4 - Gyldendal Elevbok og Arbeidsbok Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) IGP. TV2skole 34-40. Lese og gjenfortelle

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) IGP. TV2skole 34-40. Lese og gjenfortelle RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2015-16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) IGP TV2skole 34-40 Demokrati

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

Filmstudieark - Hokus Pokus Albert Åberg

Filmstudieark - Hokus Pokus Albert Åberg Sida 1 av 6 Hokus Pokus Albert Åberg Innhold: Handlingen Om filmen Oppgaver til filmen Hva rammeplanen og læreplanen sier Handlingen Albert Åberg bor alene sammen med sin pappa i en blokkleilighet. Han

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 8. klasse 2015-2016

Årsplan samfunnsfag 8. klasse 2015-2016 Årsplan samfunnsfag 8. klasse 015-016 Faglærer: Timetall: Læreverk: Kirsten E Riis,5 t. pr. uke. Underveis Historie 8 Gyldendal forlag. Underveis Gerafi 8 Gyldendal forlag. Samfunnskunnskap 8-10 Gyldendal

Detaljer

Fag: Norsk, Samfunnsfag Religion, Livssyn og Etikk. Visning på Fokus Kino Aurora mandag 30. mai kl. 9.30 og fredag 3. juni kl. 11.30.

Fag: Norsk, Samfunnsfag Religion, Livssyn og Etikk. Visning på Fokus Kino Aurora mandag 30. mai kl. 9.30 og fredag 3. juni kl. 11.30. SONITA Filmstudieark Fakta om filmen Lengde: 1 t 31 m Regi: Rokhsareh Ghaem Maghami Med: År: 2015 Nasjonalitet: Tyskland, Sveits, Iran Språk: Farsi/dari tale, norsk tekst Distributør: CAT&Docs Aldersgrense:

Detaljer

Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: 35-39 Norge og Norden

Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: 35-39 Norge og Norden Årsplan i Samfunnsfag 2008/2009: År 2 Lærer: Marianne Hansen Uke: Tema: Læreplanmål Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: Kjennetegn på måloppnåelse: 35-39 Norge og Norden (-38) etter 1945. 40-44 (-42) Verden

Detaljer

Forord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret

Forord. Ana Perona-Fjeldstad. Direktør for Det Europeiske Wergelandsenteret Forord De siste årene har sosiale medier gitt ungdom nye muligheter for sosial og politisk deltagelse- og nye utfordringer. På den ene siden åpner nettet enorme muligheter for å gi uttrykk for egne standpunkter

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9abc Lærer: Jørgen Ramsdal og Anne Marte Torjussen Uke Årshjul 34-39 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo

ÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Historie

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34 37 Kompetansemål Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-og første halvdel av

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 2015 Periode 1: UKE 34-37 Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innet i planen Piode Kompetansemål

Detaljer

Civilization IV: eleven som statsleder

Civilization IV: eleven som statsleder Dataspill i skolen Civilization IV: eleven som statsleder Civilization IV er et strategispill med en rekke tverrfaglige muligheter. I spillet tar eleven rollen som leder av en sivilisasjon og leder den

Detaljer

Med nytt blikk på joik - Tilknytning til kompetånsemå l i læreplånverket

Med nytt blikk på joik - Tilknytning til kompetånsemå l i læreplånverket Med nytt blikk på joik - Tilknytning til kompetånsemå l i læreplånverket Innholdsfortegnelse Ungdomsskole... 3 Valgfaget levande kulturarv... 3 Valgfaget sal og scene... 4 Kunst og handverk 8, 9, 10 Kompetansemål

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012

Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Årsplan i samfunnsfag 10. trinn 2011-2012 Lærebøker : Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap10, Geografi10 og Historie 10 Målene for faget er i henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 9.trinn Kompetansemål: Geografi Forklare hvordan mennesker nyttegjør seg naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land

Detaljer