Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening 4 2005"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Ideen om Europa

2 Det er lett å stresse seg opp over alle vala vi har i arbeidslivet. Målsetjinga er, uansett korleis ein vrir og vendar på det, å byggje ei karriere. Ein må ta mange val på vegen, brått dukkar det opp småvegar og ein bør svinge av frå "motorvegen". Ikkje minst er ein sjølv ansvarleg for resultatet. Du er din eigen lykkes smed, heiter det så fint. Kvar du hamnar er opp til deg sjølv. Vi veit så altfor godt at så mange sjansar ligg der og ventar - og at kvar du endar opp eller kva veg du tek inn på, må du sjølv stå til rekneskap for. For ein månads tid sidan var eg og såg ein film på Gunn Kvalsvik, redaktør filmfestivalen "Film frå Sør". Det var ein argentinsk film som skildra ein ung manns liv og skjebne. Det er litt tilfeldig at det vart akkurat denne filmen, det kunne like gjerne vore ein breiare film noko med høge sjåartal. Men altså, det vart denne filmen, ei estetisk oppleving av dei sjeldne. Den argentinske landsbygda er tydelegvis så vakker på film at sjølv den grimmaste fattigdom vert eit pryd for auge. Gamle forfalne hus ser vakre ut i solnedgangen. I filmen møter vi ein ung mann som vi vert introdusert til på ein togstasjon. Det vil seie; han hoppar av toget rett før endestasjonen, og vi vert "fortalt" at han ikkje har pengar. Vi forstår fort at han er åleine i verda. Etterkvart som historia rullar over lerretet ser vi inn i livet til ein foreldrelaus gut, som etter at bestemora døydde ikkje har noko att. Han ender opp med å arbeide for kost og losji hjå ei familie som bur i nærleiken av togstasjonen. Mannen i huset drikk og slår kona helselaus, og det endar opp med at den unge fattige guten tek med seg babyen til Buenos Aires. Historia endar tragisk, sjølvsagt. Guten vert skoten i eit forsøk på å jobbe som tjuv og babyen endar opp i slummen. Kva er poenget mitt her då? Endå ei historie som endar i tragedie? Vi har høyrt slikt før, sett det i filmar eller lese om det i bøker. Fattigdomspornografi. Det harde livet for fattige folk. Nei, eg har rett og slett behov for å plassere liva våre litt på hald. Patetisk eller kanskje litt kjedeleg i ironiens og sarkasmens tid å lage poeng av kontrastar. Likevel var det noko med å setje to livshistorier opp mot kvarandre, den fattige guten og "oss". Når ein som verst slit med å posisjonere seg i arbeidslivet og sveittar over alle vala, kan slike historier hjelpe oss litt ut av vår eigen navle og glede oss over at vi faktisk har val. Den fridomen vi har er unik; dei vala vi kan gjere er ganske unikt i verdshistoria. Dette veit vi alle, inst inne veit vi det, men det er lett å gløyme det når ein er midt opp i sitt eige liv og fokuset ligg på kor vidt ein skal søkje ny jobb, ta vidareutdanning, posisjonere seg slik eller slik eller kanskje byggje ut nettverket sitt for å klatre. God jul! Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Silje Opheim. Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5600 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Symbolon AS Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/06-22.februar - uke 10 (mars) 02/06-23.mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne på nett:.www.samfunnsviterne.no 2

3 innhold J OBB OG INTER- ESSE I ETT I DEER OM EUROPA ANDSMØTE 2005L E T UVANLIG SPRANG les side 5 I vår utgav jeg boka Automobil. Settingen er som følgende. Jeg gifter meg, og kjøper et vrak av en Ford Scorpio 86 en greker i Asker for kroner. Så legger vi ut på en tre måneder lang litterær-historisk-filosofisk-bryllupsreise, fra Oslo til Istanbul langs ensomme østeuropeiske grusveier, mørke autostradaer og kaotiske storbygater. Les Morten Strøksnes sitt innlegg. side 8 Hovedstyrets forslag til organisasjonsendring fikk ikke den nødvendige oppslutning på Samfunnsviternes landsmøte i oktober. Det endelige landsmøtevedtaket gir imidlertid det nye hovedstyret anledning til å jobbe videre innenfor de prinsippene som lå til grunn for forslaget. Den store endringen i denne omgang var vedtaket om at det skal etableres lokallag. side 12 Ingen valgte å utfordre valgkomiteens forslag til ny leder, nestleder og hovedstyre for perioden , og landsmøtet sluttet enstemmig opp om Odd Jenvin som leder og Arnt-Einar Litsheim som nestleder. side 14 - Vi er veldig fornøyd med de endelige vedtakene på landsmøtet, sier Anne Laukli, leder i prosjektgruppa for internasjonal solidaritet i Samfunnsviterne, og delegat fra Buskerud fylkeslag. Både Buskerud og Troms fylkesavdeling fremmet forslag til landsmøtet om at internasjonal solidaritet skal være en del av foreningens aktivitet og inngå i måldokumentet. side 15 Med en ren sektororganisering vil studentmedlemmene i Samfunnsviteren falle utenfor, mener studentdelegatene på landsmøtet. side 16 - Det var etter at jeg skrev en artikkel om hovedoppgaven i ukeavisen Morgenbladet at tidligere direktør Peter Butenschøn i Norsk Form tok kontakt. Han trengte noen som kunne lage et forprosjekt om boliger i by, forteller samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen. Nå er hun aktuell med boka som oppsummerer konklusjoner fra side 20 Det er ingen hemmelighet at de fleste samfunnsvitere finner seg jobb innenfor offentlig forvaltning. Og at en etter den første jobben gjerne har en livslang karriere i offentlig sektor, er kanskje enda mer sant. Men det gjelder ikke alle. Og vet du, det går faktisk an å skifte beite undervegs. side 22 De fleste som organiserer seg gjør det fordi det er en forsikring mot vilkårlig behandling i arbeidslivet, samt for å bli hjulpet i lønnsforhandlinger. Jeg vil påstå at begge begrunnelsene er mer relevante nå enn på lenge. Spørsmålet må derfor ikke være om man skal organisere seg, men hvor man bør organisere seg. 3

4 styret Landsmøtet ga tilslutning til styrking av tariffpolitikk og demokratiske prosesser Det femte landsmøtet i Samfunnsviternes fagforening ga sin tilslutning til at hovedstyret jobber videre med å styrke foreningens tariffpolitiske arbeid og ikke minst en bredere forankring av tariffpolitikken hos foreningens lokale tillitsvalgte. Dette er et viktig demokratisk prinsipp. Akademikernes og Samfunnsviternes lønnspolitikk innebærer at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt. Samtidig krever flere arbeidsgivere at de lokale forhandlingene skal ivaretas av lokale tillitsvalgte. Etablering av lokale enheter og rekruttering av lokale tillitsvalgte er derfor en av våre aller viktigste oppgaver. Synnøve Bøen leder Med vedtektsfesting av lokallag i foreningen har vi endelig fått et kart som stemmer med terrenget. Partsforholdet i lokale forhandlinger ligger som kjent hos lokale tillitsvalgte. Vedtektsfesting har dessuten betydning for hvilke virkemidler og ressurser man kan benytte i etableringen av et lokalt tillitsvalgtapparat. Det kan dessuten være avgjørende for hvilke permisjonsrettigheter tillitsvalgte har i forhold til å møte i foreningens sentrale fora. Landsmøtet er gitt bred dekning senere i magasinet, men det bør nevnes her at landsmøtet vedtok et viktig prinsipp om at ressurser skal følge av aktivitet i foreningen. Dette gir hovedstyret bedre mulighet til å sette inn nødvendige ressurser der de trengs. Egen kandidatundersøkelse for samfunnsvitere Kandidatundersøkelsen som det samfunnsvitenskapelige fakultet og det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennomfører høsten 2005 (omtalt senere i magasinet) kan gi nyttig informasjon om hvordan samfunnsvitere lykkes i arbeidslivet. Fra før har vi data som Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) samler inn gjennom sine faste kandidatundersøkelser av alle kandidater. Nå vil vi få tilgang på mer grundige data om våre utdanningsgrupper spesielt. Det overordnede målet med undersøkelsen er å styrke våre kandidaters stilling på arbeidsmarkedet. Men det sies også at resultatene skal benyttes i utdanningsøyemed. Det er ønskelig at man ser på mulighetene for anvendelse av våre teoribaserte utdanninger i arbeidslivet. Kun om lag 20 % av alle samfunnsvitere jobber innenfor forskning. Men for oss som har vært en stund i arbeidslivet, ville det også vært fint om universitetet så på muligheten for å utvikle et etter- og videreutdanningstilbud for samfunnsvitere og utfordret BI som er den store aktøren på dette markedet Regjeringsskiftet - ny arbeidsmiljølov og nytt statsbudsjett Regjeringsskiftet har gitt oss et nytt statsbudsjett og forslag til ny arbeidsmiljølov. Statsbudsjettet innebærer en redusert innsats på forskning. Dette kan på sikt svekke mulighetene for å skape et konkurransedyktig og framtidsrettet arbeidsliv og nye arbeidsplasser. Positivt er det at det forslås økt fradrag for fagforeningskontingenten. Forslaget til arbeidsmiljølov ivaretar ikke i tilstrekkelig grad arbeidstakernes behov for vern av arbeidstid. Men vi kan forvente oss en reversering av vedtaket om økt adgang til midlertidige ansettelser, sikring av stillingsvernet og retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak, samt en gjeninnføring av ventelønnsordningen i staten. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for meg som frikjøpt leder for foreningen i fire år og (foreløpig) for 13 år som tillitsvalgt på alle nivåer i foreningen. Jeg vil imidlertid fortsatt arbeide for å ivareta Samfunnsviternes interesser i Akademikernes styre. Jeg har satt stor pris på å jobbe sammen med ansatte og tillitsvalgte i foreningen for å fremme samfunnsviteres interesser og kompetanse i arbeidslivet. Det er min klare oppfatning at samfunnsvitenskapelig utdanning er i ferd med å bli mer verdsatt og ettertraktet i større deler av arbeidslivet, men det trengs fortsatt aktiv markedsføring! Jeg ønsker det nye hovedstyret lykke til! Med dette ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år! 4

5 EUROPA Ideer om Europa AV MORTEN STRØKSNES I vår utgav jeg boka Automobil. Settingen er som følgende. Jeg gifter meg, og kjøper et vrak av en Ford Scorpio 86 en greker i Asker for kroner. Så legger vi ut på en tre måneder lang litterær-historisk-filosofisk-bryllupsreise, fra Oslo til Istanbul langs ensomme østeuropeiske grusveier, mørke autostradaer og kaotiske storbygater. Vi krysser ni grenser i løpet av nesten tre måneder Sverige, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Bulgaria, Romania og Tyrkia. Jernbanestasjonen i Kiev. I Norge og Vest-Europa generelt, tenker vi gjerne på Øst-Europa som et litt kjedelig og statisk område. Begrepet Øst-Europa skaper ikke akkurat mentale fyrverkeri i hjernen på folk. Snarere ser folk for seg et felt av tristesse mens de kanskje kjenner lukten av fuktige frakker av filt. Øst-Europa forbindes med korrupsjon, prostitusjon, kriminalitet, mafia, gatebarn, vulgære nyrike, fattige - om vodka, dårlig mat og dårlig råd. Asymmetrien mellom øst og vest er påfallende. Europa stiller krav til østlige europeiske land - for at de skal få slippe inn i Europa. Før var de kommunister. Nå vil de gjerne bli som oss. De oppfattes nesten som barn eller tilbakestående fettere i den europeiske familien. Hvorfor ser det slik ut? Jo, fordi ordet Europa ikke betegner et geografisk område, men en idé. Europa har en blodig historie, fylt av religiøs og ideologisk fanatisme. For under 60 år siden lå hele Europa i ruiner, etter en verdenskrig der 35 millioner mennesker ble drept, hvorav halvparten var sivile. I dag betegner imidlertid Europa en idé som handler om den demokratiske rettsstat, blandingsøkonomi, moderasjon, samarbeid, sivilisasjon Motsatsen kommer fra øst, som står for barbari i lang rekke forskjellige varianter. I denne transaksjonen, som er preget av hukommelsessvikt, får Øst-Europa litt for dårlig vekslingskurs og Vest- Europa litt for god. Det som kjennetegner Øst-Europa er faktisk en variasjon, som er langt større enn i Skandinavia. Hvis vi tar vårt land, så er det slik at Norge har vært Norge i nesten 1000 år, og det landområdet som kalles Norge har hele tiden vært bebodd av nordmenn. 5

6 EUROPA I Øst-Europa har grensene alltid har vært i bevegelse. Imperier, sivilisasjoner og folkeslag har i mange tusen år stått mot, blandet seg eller fordrevet hverandre. Noen har kommet mens andre har gått, men ikke uten å etterlate seg kulturelle avleiringer. Noe av det jeg ville med Automobil, var å gi de Østeuropeiske landene en egen historie, å få fram deres forskjellighet og individuelle ansiktstrekk, og vise i hvor stor grad de har sine egne historier, språk, kultur, mentaliteter, erfaringer og landskap at området på ingen måte er grått eller ensartet. Historien er ennå ikke slutt i Øst-Europa. Der pågår det dramatiske prosesser, som lett kan komme ut av kontroll. Alle landene i det gamle Øst-Europa er inne i en prosess der de må gjenoppfinne og rekonstruere sin identitet. Den gamle, kommunistiske ble erklært verdiløs, nærmest over natten. Slike identitetstap er alltid traumatiske, de fører nesten automatisk til psykoser eller nevroser. Disse gir seg utslag i nostalgisk nasjonalisme, hukommelsestap, selvforakt, politisk idoldykning og andre ting som gir grobunn for voldelig politikk. Noen av landene - Hviterussland, Ukraina og Moldova - har i realiteten aldri vært selvstendige som moderne nasjoner. De er nå i ferd med å skape sammenhengende fortellinger om hvor de kommer fra, og hvor de er på vei. Det drives med andre ord nasjonsbygging, men fortellingene skapes med bestemte føringer. På grunn av de historiske omstendighetene, leter de med lys og lykte etter sin (vest) europeiske arv. Som vi har sett ligger det en skjevhet i dette. Men uansett hva man mener om EU, eller norsk EUmedlemskap: Det er vanskelig å ikke prise seg lykkelig over EUs politiske innflytelse i Øst-Europa, siden EU legger lokk på en rekke potensielt voldelige konflikter. Hva skjer i Automobil? Vi drar på camping i de hviterussiske skoger, på Verdenskongress for poeter i Jasi i Romania. Bilen havarer i Gagauzia, som er en autonom moldovsk republikk bebodd av kristne tyrkere. Jeg robbes pent av sigøynere i Sliven i Bulgaria. Vi drar på kasino i Chisinau, for i Øst-Europa har svært mange funnet ut at det er like greit å legge pengene rett på spillebordet, istedenfor å gå omveien innom aksjemarkedet. Den kanskje merkeligste plassen vi kommer til er Transdniestr. Det er en selverklært uavhengig kommunistisk operetterepublikk, langs den tynne landstripa mellom Ukraina i øst og elven Dniestr i vest. Vi treffer forfattere, intellektuelle, politikere og vanlige folk. En av de mer uvanlige, traff vi i nevnte Trandniestr. Denne kullsvarte afrikaneren het Chidi. Han så ut som en rapper, og stakk seg mildt sagt ut i en by av bleike sovjettro russere. Chidi var en nigeriansk fotballproff, som hadde forvillet seg til FC Tirasapol, fordi sønnen til presidenten brukte store summer, tjent på lyssky våpensalg og smugling, på å bygge opp et fotballag. Han fortalte blant annet at det aldri kom folk på kampene, enda det var gratis å komme inn. Folk jubler jo ikke engang når jeg skorer! sa Chidi, nesten sjokkert over sin egen observasjon. Nærmest for å trøste, sa jeg at publikum kanskje ikke høres så godt på de enorme stadionene. Chidi så opp fra colaen, og rett på meg. Publikum?! Spillerne på mitt eget lag, jubler ikke engang! En av de mer intellektuelle typene jeg traff var den jiddiske forfatteren Josef Burg. Han har en ekstremt interessant livshistorie, og kommer fra et like interessant område. Burg ble født i 1912 i en liten jødisk landsby utenfor byen Tsjernivtsi i Bukovina. Tidligere har Bukovina vært en del av både Polen, Det osmanske riket og av Russland. Da Burg ble født var Bukovina en del av det Habsburgske imperium. Før han begynte på skolen var regionen blitt rumensk. Under andre verdenskrig ble den en del av Sovjetunionen. Nå er den en del av den uavhengige staten Ukraina. Det er ikke tid til å si så mye om dette møtet i denne sammenheng, jeg vil bare nevne en episode. Før og under andre verdenskrig gjennomlevde Burg en dramatisk flukt gjennom hele Europa. Til slutt kom han seg i trygghet til Sovjetunionen, og ende opp i Sentral-Asia. i den usbekistanske byen Tasjkent. Her fikk Burg arbeid som tysklærer på en skole. Det fantes allerede en tysklærer ved skolen. Første dag på jobb, ble Burg ført inn i denne tysklærerens klasse mens undervisningen pågikk. Burg trodde ikke sine egne ører. I klasserommet snakket de ikke tysk, og det som stod skrevet på tavlen var heller ikke i nærheten. Tysklæreren var en jødisk parykkmaker som hadde flyktet fra Riga sammen med sin familie. Han underviste for å få penger til å brødfø sin familie. Problemet var at han ikke kunne et ord tysk. Jiddisk snakket og skrev han derimot flytende. Siden Usbekistan lå så langt unna Europa at ingen visste hvordan tysk lyder uansett, lærte han like godt barna jiddisk! Bilen er den tredje hovedpersonen i Automobil. Ingen annen gjenstand, inkludert datamaskinen, har omformet verden mer i sitt bilde. Hvordan vi bor, forbruker, ferierer og arbeider er langt på vei bestemt av bilen. Bilisme analyseres som en isme på linje med andre ismer. Gjennom motorveimeditasjoner benyttes bilen som et prisme for å se på 6

7 kapitalisme, kommunisme, individualitet, massekonsum og frihet. I boka finner jeg også slektskap mellom superkapitalismen Henry Ford og de sovjetkommunistiske lederne Lenin og Stalin. Det fordistiske produksjonssystemet var nemlig Lenin og Stalins store forbilde, de beundret Henry Ford like mye som de beundret Karl Marx. Stalin modellerte den sovjetiske produksjonen ut fra Fords revolusjonære prinsipper. I et veldig sveip skulle alt det gamle fjernes. Ut fra de moderne fabrikkene skulle det vandre en ny mennesketype, som levde sine liv rundt maskinene og samlebåndene. Hele samfunnet var rettet inn mot masseproduksjon og fremmedgjøring. KANDIDATUNDERSØKELSE Automobil er en reiseskildring, men handler også om slike ting. Om kreftene som beveger verden. Om teknologi, kjærlighet og historie. Morten A. Strøksnes er idéhistoriker og har de siste ti årene jobbet som journalist og forfatter, ikke minst i Morgenbladet. I 2001 utgav han sin første bok, Hellig grunn. En reiseskildring fra Midt-Østen. Automobil er hans tredje bok. Nå bor han i London, der han freelancer for flere norske aviser. Men først og fremst arbeider med en biografi om den norske etnografen og oppdageren Carl Lumholtz ( ). Strøksnes skal følge i Lumholtz fotspor til Australia, Sierra Madre, Sonora-ørkenen og gjennom Borneos indre. At det autoritære og hierarkiske Ford-systemet ble innførte i arbeiderparadiset Sovjetunionen, er en viktig men oversett årsak til at det gikk så galt som det gjorde. For systemet manglet all fleksibilitet, og kjempefabrikkene rustet sakte i stykker, mens de produserte stadig mindre varer, eller ting som folk verken trengte eller ønsket. Kandidatundersøkelse høsten 2005 Høsten 2005 gjennomfører SV-fakultetet en kandidatundersøkelse i samarbeid med HF-fakultetet ved UiO. Undersøkelsen går ut til samtlige kandidater som fullførte en grad i perioden SV-fakultetet vil kun spørre kandidater på høyere grad (ca 1500 stk) mens HF-fakultetet vil spørre kandidater på både høyere og lavere grad (ca 2500 stk). Sentrale spørsmål i undersøkelsen er; Hva kjennetegner arbeidssituasjonen for våre kandidater? Hvilken sektor, næring og bransje havner de i? Hvilke oppgaver har de i stillingen? Hvor tilfredse er de? Hvordan er overgangen mellom studier og jobb? Hvor lang tid tar det å komme i jobb, og hva slags jobber får man som nyutdannet fra vårt fakultet? Hva synes kandidatene om tilbudet innen studie- og karriereveiledning ved UiO? Har de relevant jobb i forhold til utdanningen de har tatt? Hvilke deler av utdanningen opplever de at de har mye/lite nytte av? Hvor fornøyd er de med valg av utdanning i ettertid? Ville de valgt det samme igjen? Vil de anbefale utdanningen til andre? Har de tanker om hva som kan gjøre utdanningen vår bedre? I hvilken grad ønsker de kontakt med fagmiljø/uio etter at de er uteksaminert? Hensikten med undersøkelsen er å få informasjon om sammenhengen mellom studier og jobb for våre kandidater. Denne informasjonen skal benyttes til å bedre studieinformasjon og studieveiledning. Den vil også gi verdifulle bidrag til utviklingen av studietilbudet ved fakultetet. Det overordnede målet er å styrke våre kandidaters stilling på arbeidsmarkedet. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge medio januar 06. 7

8 LANDSMØTE '05 Hovedstyremedlem og organiasjonsutvalagsleder Arnt Einar Litsheim innledet om organiseringen av Samfunnsviternes fagforening. 8

9 LANDSMØTE '05 SAMFUNNSVITERNE ER IKKE KLARE FOR EN STOR OMORGANISERING Hovedstyrets forslag til organisasjonsendring fikk ikke den nødvendige oppslutning på Samfunnsviternes landsmøte i oktober. Det endelige landsmøtevedtaket gir imidlertid det nye hovedstyret anledning til å jobbe videre innenfor de prinsippene som lå til grunn for forslaget. Den store endringen i denne omgang var vedtaket om at det skal etableres lokallag. TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES Nyvalgt leder Odd Jenvin sier han er veldig fornøyd med at hovedstyret fikk støtte for prinsippene til sektororganisering, og for en dreining mot at finansiering og ressursfordeling i sterkere grad kobles til aktivitet. Årets store sak - Nå må vi ha fokus på målene og ikke bare på virkemidlene, sa avtroppende leder Synnøve Bøen til landsmøtet i sin åpningshilsen, med referanse til årets store sak, omorganisering av Samfunnsviternes fagforening. Høringsuttalelsene fra fylkesavdelingene til forslaget fra organisasjonsutvalget som ble nedsatt etter forrige landsmøte bar bud om at man måtte forvente debatt når forslag om ny organisering av Samfunnsviterne ble lagt frem på årets landsmøte. Organisasjonsutvalgets mandat var både å gå gjennom foreningens organisasjonsstruktur og ressursbruk, og utrede mulige fremtidige organisasjonsmodeller. Deres arbeid munnet ut i flere konkrete anbefalinger om reorganisering, for både å tydeliggjøre skillet mellom politiske og administrative nivåer i foreningen, for å få til et sterkere lokalt tillitsvalgapparat, for å få en bredere deltakelse i politikkutforming og for å få en bedre ressursbruk. Geografi versus sektor Helt overordnet konkluderte utvalget i sin anbefaling at en ren sektororganisering ville være den beste løsningen for å ivareta målene for foreningen. Anbefalingen innebar blant annet at fylkeslagene erstattes av lokallag på den enkelte arbeidsplass. Utvalget argumenterte for at en slik modell vil være mer egnet enn dagens geografiske modell, basert på fylkesavdelinger, for å ivareta både det operative forhandlingsarbeidet og for å få til gode tariffpolitiske diskusjoner. De argumenterte for at forskjellene på tariffområdene er store, og at en oppdeling vil skape større engasjement fordi diskusjoner vil ha større relevans for egen arbeidssituasjon. Høringssvarene fra fylkesavdelingene var i overveiende grad skeptiske til utvalgets foreslåtte modell. Noen mente sektorinndeling kan virke splittende på medlemsmassen, mens andre var opptatt av at sektorinndeling og lokallag er vanskelig å få til i områder av landet hvor samfunnsvitere arbeider spredt. Det ble også argumentert for at fylkesavdelingene ivaretar muligheten for å betrakte foreningens virksomhet med et blikk for viktige geografiske variasjoner. 9

10 LANDSMØTE '05 Organisasjonsutvalget mener imidlertid at den geografiske dimensjonen blir opprettholdt gjennom deltakelse på sentrale konferanser, selv om dette blir gjennom arbeidsplass, og ikke gjennom fylkestilhørighet. Også i hovedstyret har et mindretall av medlemmene vært i mot sektorinndeling som prinsipp for organisering. Motstanderne av sektormodellen mener det er mulig å møte utfordringene Samfunnsviterne står overfor med justeringer innen dagens organisasjonsmodell. På bakgrunn av de ulike innspillene, fra blant annet fylkeslagene, justerte hovedstyret kursen og foreslo for landsmøtet en løsning hvor man oppretter sektorutvalg, men samtidig beholder fylkesavdelingene. Etter en debatt som ble omtalt som engasjert, anstendig, ryddig og rolig endte imidlertid landsmøtet opp med et vedtak som innebærer at hovedstyret ikke fikk tilslutning til sitt forslag om organisasjonsendring, men hvor de fikk støtte for prinsippene som lå bak forslaget. Kommentarer til vedtaket Hardt mot hardt - Det endelige forslaget fra hovedstyret var vel en måte å komme ut av dette med æren i behold, mener delegat Morten Jahren fra Møre og Romsdal. Hvis de hadde stått på sitt opprinnelige forslag, hadde det nok kommet et motforslag, sier han. - Hva mener du med æren i behold? - Det springende punktet for mange av delegatene var dette med sektor. Foreningen er ikke moden for sektororganisering ennå. Dette var tydelig både i høringsuttalelsene og i debatten på landsmøtet. Mange av oss som deltok på landsmøtet syntes det var rart at de ikke tok hensyn til dette. De kunne kuttet sektorforslaget og fått gjennomslag for mange av de andre forslagene til organisasjonsendring. De valgte heller å sette hardt mot hardt. Hovedstyret har lagt mye arbeid i dette forslaget. Da går det også prestisje i å få det til. Nå gikk det ikke denne gangen. Da kommer vel saken opp igjen på neste landsmøte. Geografi sk representasjon er viktig for demokratiet i foreningen, mener Siri Johnsen. Vil ikke styrke demokratiet - Jeg synes ikke forslaget, slik det fremstod på landsmøtet, var ferdig gjennomarbeidet, sier Siri Johnsen, delegat fra Troms fylkeslag. Hun sier at hun ikke forstår hvordan sektormodellen, slik den ble presentert, skal bidra til å styrke demokratiet i foreningen. - I den modifiserte sektormodellen ble det blant annet foreslått at sektorutvalgene får veldig mange forskjellige oppgaver, herunder valg av representanter til det nye fylkesstyret. Jeg mener at medlemmer til et fylkesstyre skal velges av medlemmene i det respektive fylket. Hvordan skal 3-5 personer i et sektorutvalg vite hvem som kan velges inn i fylkesstyrene i hele landet? spør Johnsen. - Det er også uheldig med en modell hvor sektorlederne kan bli sittende i mange styrende organer på ulike nivå. Det kan by på rolleproblemer, mener Johnsen. Hun er også skeptisk til en modell som legger for mange oppgaver på sektorlederne, fordi det kan medføre rekrutteringsproblemer. Jeg håper at fylkeslagene gis mulighet til å bidra i den videre prosessen, slik at modellen blir med på å styrke demokratiet i foreningen, sier Johnsen. - Jeg mener at en sektororganisering er veien å gå, men modellen er ikke ferdig tenkt, det er mange utfordringer som ikke er problematisert, sier Famara Alieu Sanyang, avtroppende medlem i hovedstyret. Ikke ferdig tenkt - Jeg mener at en sektororganisering er veien å gå, men modellen er ikke ferdig tenkt, det er mange utfordringer som ikke er problematisert, sier Famara Alieu Sanyang, avtroppende medlem i hovedstyret. - Jeg mener landsmøtet har fattet et klokt vedtak, som aksepterer prinsippene i sektortenkingen. Så kan saken tas opp igjen på neste landsmøte. For liten modningstid Heide Mari Olsen, delegat fra Akershus/Oslo fylkesavdeling, sier at hun ikke ble overrasket over det endelige utfallet. - Jeg oppfatter at den reviderte sektormodellen ikke var tilstrekkelig kjent blant fylkeslag og medlemmer før ganske nært opptil landsmøtet i tid. Hadde man startet før med å markedsføre revidert sektormodell, kunne forslaget ha modnet mer og kanskje fått 10

11 LANDSMØTE '05 fokuset på tariffpolitikk, med utgangspunkt i de ulike sektorene, sier Jenvin. Vedtektsfesting av lokallag Den største endringen for Samfunnsviteren i denne omgang er vedtaket om oppretting av lokallag som eget styringsorgan. Den reviderte sektormodellen burde blitt markedsført tidligere, mener Heide Mari Olsen. større gjennomslag. Det jeg sier her, er basert på hva jeg oppfatter har vært prosessen, sier Olsen. - Utover dette tror jeg nok at flere av fylkeslagene ikke ønsket å sage over greina de selv sitter på. Reaksjonen fra flere fylkeslag, bl.a. Oslo/Akershus om hvor usikkert alt ville bli med en sektormodell, bunner nok i ønske om å beholde fylkeslaget ut fra argumentasjonen vi vet hva vi har. Det er synd, fordi fylkeslaget ikke bidrar vesentlig i å bygge opp tillitsvalgtapparatet og har heller ingen naturlig kontakt med lokallagene/lokale tillitsvalgte. Det er det viktige arbeidet Samfunnsviterne må ta tak i videre. Som tidligere tillitsvalgt og leder av Oslo/Akershus fylkeslag tror jeg at styrking av lokallagene og styrking av sektor er veien å gå, sier Olsen. Ikke lett å endre etablerte strukturer - Landsmøtet ga ikke den tilslutning vi hadde håpet til å sette i gang en større omorganisering, men vi fikk i alle fall en tilslutning til hovedprinsippene, sier Synnøve Bøen. Jeg er organisasjonsteoretiker av utdanning, og har lært at det er ikke lett å endre på etablerte strukturer! I dag velges delegatene til landsmøtet av fylkesstyrene, og det er forståelig at delegatene ikke ønsker å ramme den virksomheten de selv representerer. Poenget er jo at de samme tillitsvalgte vil kunne være like aktive innenfor den nye strukturen, sier Bøen. - Dette eplet har vært modent lenge, sier Odd Jenvin. I henhold til de nye vedtektene får lokallaget en særlig viktig oppgave i forhold til lokale lønnsforhandlinger. - Samfunnsviternes fagforening har en lønnspolitikk hvor målet er at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje nærmest mulig egen arbeidsplass. Dette forutsetter aktive medlemmer på lokalt nivå. Fylkesavdelingene er viktige støttespillere i denne sammenhengen, men vi ser at på arbeidsplasser med aktive tillitsvalgte har det vært lettere å få gjennomslag for Samfunnsviternes lønnskrav. Foreningens største utfordring er å få på plass og vedlikeholde et tillitsvalgtsapparat som kan bistå medlemmene, og jeg tror at lokallag er en riktig vei å gå for å få dette til, sier Jenvin. Fagdag Landsmøtet i Samfunnsviterne ble innledet med en fagdag, hvor styrerådgiver Tore W. Topp, partner i Collegium-Consulting, foredro om styreog organisasjonsarbeid. Temaet var ment å skulle gi et forståelsesgrunnlag for landsmøtets store sak, omorganisering av foreningen. Godt gjennomarbeidet sak - Det er sjeldent at en sak som er så gjennomarbeidet, blir nedstemt på landsmøtet, sier Odd Jenvin. Vi kan leve godt med den organiseringen vi har i dag, fortsetter han. - Men jeg mener at sektorinndeling er den riktige veien å gå. Vi må tilpasse oss verden rundt oss, den verden vi skal delta i, og den er sektorinndelt. Særlig i forhold til tariffpolitikk må vi bli mer dynamiske. - Hva ligger det i at landsmøtet sluttet seg til prinsippene bak forslaget til organisasjonsendring? Hva slags mandat gir det til hovedstyret de neste to årene? - Dette er noe vi i det nye styret må sette oss ned å se på selvsagt, men jeg opplever at det dette betyr er blant annet at landsmøtet ga oss tilslutning til å øke 11

12 LANDSMØTE '05 Odd Jenvin ny leder i Samfunnsviterne Ingen valgte å utfordre valgkomiteens forslag til ny leder, nestleder og hovedstyre for perioden , og landsmøtet sluttet enstemmig opp om Odd Jenvin som leder og Arnt-Einar Litsheim som nestleder. TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES Øvrige styremedlemmer for kommende periode er Sølvi Lerfald (gjenvalgt), Raimo Valle (gjenvalgt), Marianne Ecker (ny), Aina Strand (ny), Håvard Grov (ny) og Ragnhild Stakkeland (ny). Vararepresentanter til hovedstyret er Jan Olav Birkenhagen (ny), Rakel Næss (gjenvalgt), og Marie Indahl (ny). Ris til fylkeslagene fra valgkomiteen Ove Botnevik, som med vervet som valgkomiteens leder avsluttet et mangeårig engasjement for Samfunnsviternes fagforening, rettet kritikk mot fylkeslagene for ikke å ha benyttet muligheten de hadde fått til å bidra i arbeidet med å finne styrerepresentanter. Vi trenger mer vitalitet i valgprosessen, sa Botnevik. Ønsker å videreføre påbegynt arbeid Odd Jenvin har allerede fungert som leder en periode, i forbindelse med at avtroppende leder Synnøve Bøen har vært i barselpermisjon. Jenvin forteller at hans motivasjon for å stille som leder var at han ønsker å videreføre det organisasjonsarbeidet han har vært med på å sette i gang under Bøens ledelse. Han forteller at det han gleder seg mest til er jobben med å få på plass lokallag som en mer integrert del av organisasjonen. Dette vil fordre men også skape mer aktivitet på lokalt plan, tror Jenvin. Han tror tariffpolitikken vil bli den mest utfordrende arbeidsoppgaven i den neste perioden. Hovedstyret vil arbeide med å legge til rette for gode tariffpolitiske diskusjoner, slik at våre standpunkter er bredt fundert i organisasjonen. Nå fikk vi ikke det mandatet som flertallet i det avtroppende hovedstyret ønsket for å foreta en mer tariffundert organisatorisk endring av foreningen, men landsmøtet ga likevel tydelige signaler om at det skal fokuseres mer på tariffpolitikk. Ellers er jeg svært fornøyd med at landsmøtet sluttet seg til et budsjettopplegg som gir mer fleksibilitet og som gjør at ressursene kan settes inn der det er aktiviteter. Jeg er opptatt av at vi får en kostnadseffektiv ressursbruk. - I forslaget til organisasjonsendring lå det også en del forslag om organisatoriske grep for å tydeliggjøre skillet mellom administrasjon og politikk som ikke ble vedtatt i denne omgang. Det er derfor flere ting vi må jobbe videre med for å profesjonalisere foreningens organisasjon og arbeid, sier Jenvin. Tilsynssaken mest utfordrende Avtroppende leder Synnøve Bøen forteller at hun tok sin endelige beslutning om ikke å ta gjenvalg for en tredje periode da det ble klart at hovedstyret ikke ville innstille på fortsatt fullt frikjøp av leder. Videre handler dette også om karrieremessige vurderinger, sier Bøen, som har permisjon fra Moderniseringsdepartementet. Hun forteller at det har vært spennende år, og hun trekker særlig frem flytting av statlige tilsyn som en spesielt utfordrende sak å jobbe med. Videre har også Pensjonskomiteens innstilling og endringer i arbeidslivslovgivningen vært viktige saker. Og ikke minst har arbeidet med omorganisering og profesjonalisering av Samfunnsviterne vært en viktig oppgave i hennes ledertid. Vi har løftet på mange steiner, sier Bøen. Det nye hovedstyret Odd Jenvin ble enstemmig valgt til ny leder Odd Jenvin har sitt daglige virke i Akademi- for Samfunnsviternes fagforening. kerne. Han er hovedtillitsvalgt og arbeider med omstilling i statssektoren. Han har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Arnt-Einar Litsheim er daglig leder i Norges Handicapforbund, Oslofjord Vest, og har hovedfag i administrasjons- og 12

13 LANDSMØTE '05 Hovedstyret for perioden Bak fra venstre: Birkenhagen, Strand, Stakkeland, Grov, Lerfald. Foran til venstre: Litsheim, Jenvin, Næss, Valle og Ecker (Indahl var ikke tilstede). organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen, samt ledelsesutdanning og spesialfag i arbeidsrett. Sølvi Lerfald jobber som forskningsrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Bergen HF. Hun har hovedfag i administrasjon- og organisasjonsvitenskap fra UiB, med sosiologi og fransk i fagkretsen. Raimo Valle jobber som samepolitisk rådgiver i Troms fylkeskommune. Han har Cand. Mag. med fagene finsk, samfunnsplanlegging og offentlig politikk og administrasjon fra Universitetet i Tromsø. Ragnhild Stakkeland jobber som pedagogisk-psykologisk rådgiver i Kristiansand kommune. Hun er cand. polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. Håvard Grov er Eureskonsulent ved Aetat Eures Bergen, med arbeidsoppgaver rettet mot Europeisk rekruttering. Han er utdannet sosiolog ved Universitetet i Bergen. innen psykisk helse-feltet. Hun er statsviter fra UiO og fra Sciences Po, med vekt på komparativ offentlig politikk. Marianne Ecker jobber som saksbehandler i Utlendingsdirektoratet (UDI), men bruker mest tid på å være hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne. Hun har hovedfag i sosialantropologi, og en høyskolegrad i økonomi. Jan Olav Birkenhagen jobber som saksbehandler i Oslo kommune, Trafikketaten, og som 50 % frikjøpt hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Oslo kommune. Han har hovedfag i statsvitenskap fra UiO. Rakel Næss jobber som høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold, og har hovedfag i pedagogikk fra NTNU. Marie Indahl er rådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet i Trondheim, og er utdannet kriminolog ved Universitetet i Oslo. Aina Strand jobber i Helse Øst RHF, som spesialrådgiver i Medisinsk og helsefaglig avdeling, med oppgaver 13

14 LANDSMØTE '05 BOKTIPS Internasjonalt solidaritetsarbeid - Vi er veldig fornøyde med de endelige vedtakene på landsmøtet. Internasjonalt engasjement er veldig viktig for samfunnsviternes identitet, sier Anne Laukli, leder i prosjektgruppa for internasjonal solidaritet i Samfunnsviterne. Både Buskerud og Troms fylkesavdeling fremmet forslag til landsmøtet om at internasjonal solidaritet skal være en del av foreningens aktivitet og inngå i måldokumentet. TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES - Nå ble ikke våre forslag del av måldokumentet, slik vi hadde ønsket, men vi er svært fornøyd med at landsmøtet sendte våre forslag til tiltak over til hovedstyret. Dette gir sterke føringer, sier Laukli. Hovedstyret på sin side gikk opprinnelig inn for at internasjonalt arbeid ikke skal være en del av Samfunnsviternes satsingsområder i kommende periode. Hovedstyret argumenterte med at det nå er viktig å konsentrere foreningens aktiviteter rundt kjerneoppgavene innen lønn og arbeidsvilkår, og prioritere arbeidet med den politiske og administrative strukturen i foreningen. I debatten fikk både forslagsstillerne og styret medhold. Fra hovedstyret presiserte Odd Jenvin at dette ikke handler om oppslutning om internasjonal solidaritet i seg selv, men om hva foreningen har ressurser til å konsentrere seg om i en periode hvor man søker å få en tryggere økonomisk grunn og en mer effektiv organisasjon. - Engasjementet i debatten viser at internasjonal solidaritet skal være en del av vår aktivitet, sa Jenvin, men landsmøtet må gi hovedstyret mulighet til fleksibilitet. Det endelige forslaget til vedtak som fikk enstemmig oppslutning lød; Hovedstyret kan i sin handlingsplan og budsjett vedta at internasjonal solidaritet skal være et tiltak for å fremme identitet og synlighet. I budsjettbehandlingen vedtok, etter forslag fra Buskerud fylkeslag, et lite flertall å sette av kr per år fra budsjettposten informasjon og markedsføring til internasjonalt solidaritetsarbeid. kr i støtte til et av prosjektene som hadde blitt fremmet av prosjektgruppen, SAIH s prosjekt ved Universitetet URACCAN i Nicaragua. - Samfunnsvitere er jevnt over mer enn gjennomsnittlig engasjerte og interesserte i internasjonale spørsmål, sier Anne Laukvik i en samtale med Samfunnsviteren etter landsmøtet. Derfor er internasjonalt solidaritetsarbeid et veldig godt tiltak i arbeidet med en felles samfunnsvitenskapelig identitet. Identitetsskapende arbeid er helt nødvendig i en fagforening hvor medlemmene har bakgrunn i ulike fag, sier hun. - Men hvor fellesskapsfremmende er det å holde på med en aktivitet som det er ikke er full enighet om i foreningen? - Det vil være umulig å finne tiltak som appellerer til alle til en hver tid. Men mange samfunnsvitere er engasjert i internasjonale spørsmål. Dette er et av mange tiltak, som til sammen vil bidra til en konsolidering av samfunnsviteridentiteten, sier Laukli. Landsmøtet 2005 satte av kr til internasjonalt solidaritetsarbeid. Anne Laukli og Anne Britt Motland sitter i prosjektgruppa. Bildet under er fra URACCAN, og prosjektet er tidligere omtalt i Samfunnsviteren nr. 2/2005. Buskerud fylkeslags forslag om at det avsettes en bestemt andel av kontigentveksten til solidaritetsarbeid ble ikke vedtatt. Spørsmålet om internasjonalt solidaritetsarbeid har vært et gjennomgangstema på landsmøtene i Samfunnsviteren siden 2001, da det for første gang ble foreslått som innsatsområde for foreningen. Det ble da nedsatt en prosjektgruppe som har utarbeidet flere prosjektforslag. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt at foreningen viderefører arbeidet med internasjonal solidaritet, men det ble ikke avsatt noen midler til dette. I 2005 valgte hovedstyret likevel å avsette inntil

15 LANDSMØTE '05 Studentene skeptiske til sektormodell Med en ren sektororganisering vil studentmedlemmene i Samfunnsviteren falle utenfor, mener studentdelegatene på landsmøtet. De understreker betydningen av en lokal forankring til foreningen, slik fylkeslagene fungerer for studentmedlemmene i dag. TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES Studentrepresentantene på landsmøtet var skeptiske til det opprinnelige forslaget om å organisere Samfunnsviterne etter sektor. Selv om det endelige forslaget til vedtak innebar en opprettholdelse av fylkeslagene, var studentene likevel fornøyd med at flertallet på landsmøtet gikk inn for en løsning som innebærer at det må jobbes videre med grunnlaget for en mer omfattende organisasjonsendring. - Studentenes tilknytning til Samfunnsviterne går gjennom fylkesavdelingene. Det er de som er vårt bindeledd til organisasjonen, fortalte landsmøtets studentdelegater i en samtale med Samfunnsviteren etter landsmøtets slutt. - I seg selv har sikkert sektormodellen mye for seg, men for studentene innebærer en slik modell at vi faller utenfor. Vi er jo ikke knyttet til noen sektor som studenter, sa Mona Renolen (NTNU), Tora I. Rasmussen (UiS), Jacob N. Øien (UiTø), John Åge Haugen (UiO) og Sindre Utne (UiB). Ingen egne fora I dag har studentmedlemmene i Samfunnsviteren ingen egne fora i organisasjonen. De har heller ingen spesifikk kontaktperson i sekretariatet, og studentene har ikke en egen representant i hovedstyret. På landsmøtene skal imidlertid studentmedlemmene være representert med en delegat fra hvert universitet, og fylkesstyrene i fylker hvor det er universitet er pålagt å velge en studentrepresentant i tillegg til de faste styremedlemmene. Fylkesavdelingene er også pålagt et særlig ansvar for rekruttering av og aktiviteter rettet mot studenter. Forventninger Når det gjelder forventninger til det nye hovedstyret, håper studentene at det nye styret vil jobbe med utfordringer som den nye gradsreformen skaper i forhold til rekrutteringsgrunnlag og samfunnsviteridentiteten. Videre mener de at forbundet kan jobbe mer med studentrekruttering, men også med å videreutvikle tilbudet til studenter. Studentene ønsker også at det blir utredet hvordan studentene kan høres og få muligheten til å delta i forbundets arbeid i forhold til en organisasjonsendring. Vårt mål er å få en studentrepresentant inn i hovedstyret, avslutter de. Påtroppende leder i Samfunnsviterne, Odd Jenvin, sier i en kommentar at det er viktig å jobbe videre med rekruttering av studenter og med hva slags tilbud foreningen skal ha til studentmedlemmene. Jeg mener at Samfunnsviterne ikke kan si seg fornøyd med innsatsen overfor studentene selv om sekretariatet og flere av fylkeslagene har gjort et solid stykke arbeid på dette feltet. Foreningen må jobbe videre for å få økt aktivitet blant studentene og kontinuitet i studentrepresentasjonen, sier Jenvin. Studentene er skeptiske til en ren sektormodell. Studentdelegatene, fra venstre Tora I. Rasmussen (UiS), Mona Renolen (NTNU), Sindre Utne (UiB), Jacob N. Øien (UiTø) og John Åge Haugen (UiO). - For meg er det i alle fall viktig at jeg har en lokal tilknytning til forbundet, sa Mona Renolen. De andre sluttet seg til: - Gjennom fylkesavdelingene får vi også møtt samfunnsvitere som er ute i jobb, og vi får kunnskap om fagforenings- og organisasjonsarbeid som vi ikke vil få hvis studentenes tilknytning til forbundet bare skal skje gjennom studentfora. 15

16 ARBEIDSLIV Når interesse og en TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK, SAMFUNNSVITEREN Guro Voss Gabrielsen ble ferdig utdannet samfunnsgeograf i Hovedoppgaven skrev hun om temaet urbanitet, kultur og endring på Grünerløkka. Det høres kanskje trendy ut, og er nok det, men den gang var det ingenting som het bygeografi ved instituttet og knapt noen som tok for seg studier av by og identitet. For Voss Gabrielsen handlet det etterhvert om å skrive seg gjennom området der hun vokste opp og har bodd størstedelen av livet. - Jeg er et skikkelig asfaltbarn, ler Guro Voss Gabrielsen. - Bodde flere steder på Grünerløkka, og senere på oppsiden i Sannergata. Da synes jeg at jeg flyttet langt. Men, det var altså bare noen kvartaler lenger opp. Ubevisste valg Som så mange andre var ikke Voss Gabrielsen særlig målrettet i studievalg. At det ble samfunnsgeografi mener hun var svært tilfeldig. Det var noe med at det stod bakerst i studiekatalogen. - Jeg hadde grunnfag i pedagogikk og sosialantropologi. Hva jeg skulle gjøre fremover var jeg ikke sikker på. Som det meste andre jeg skal bla gjennom, leste jeg studiekatalogen bakfra. Der stod det en artikkel om samfunnsgeografi. At vi ble en fin gjeng som tok grunnfag sammen, gjorde nok sitt til at faget ble mer interessant så interessant at de fleste av oss gikk videre på hovedfag. Samfunnsgeografi, forteller Voss Gabrielsen, er et litt sært og dermed vanskelig plasserbart fag. I starten, på midten av 1990 tallet, var faget underlagt MATNAT faktultetet, men etter hvert ble det et samfunnsfag. - Da jeg ble ferdig utdannet i 1999, var det mange medstudenter som fikk jobber i offentlig administrasjon. Jeg var litt mer vinglete. Jobbet et halvt års tid på Marcus Thranes hospits, og reiste til Sør-Afrika. Fin tid, og utrolig lærerik. Parallelt var Voss Garbrielsen aktivt interessert i debatter omkring det urbane. Tok del i politiske kafe på Gabler, arrangerte bykonferanse, og så kom altså telefonen fra Norsk Form. Norsk Form - Da jeg startet i Norsk Form var prosjektet de ønsket å belyse ganske vagt, og med grenser som gjensto å formulere. Starten var altså å definere og konkretisere. Jeg er ikke særlig god til å sette grenser verken på den ene eller andre måten, men prosjektet ble til underveis og selv om det er en krevende arbeidsform skulle det ikke forundre meg om det var til det beste, forteller Guri Voss Gabrielsen. Forprosjektet fikk sin videreføring i et fireårig prosjekt med Husbanken som viktigste samarbeidspartner. Målet var å gjennomgå potensialet for ny boligarkitektur og se boligbyggingens og boligarkitekturens plass i dagens byutvikling. I det løpet kommer man innom planleggere, utbyggere, meglere og ikke minst pressen. Til tross for at det kan virke sånn, er det ikke nødvendigvis slik at alle småbarnforeldre ønsker å flytte fra sentrum. Boligbyggingen (sammensetning og kvalitet i transformasjon og nybygging) er med på å styre prosessene. 16

17 ARBEIDSLIV - Det var etter at jeg skrev en artikkel om hovedoppgaven min i ukeavisen Morgenbladet, at tidligere direktør i Norsk Form Peter Butenschøn tok kontakt. Han trengte noen som kunne lage et forprosjekt om boliger i by, forteller samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen. Nå er hun aktuell med boka som oppsummerer konklusjoner fra prosjektet. gasjement blir jobb 17

18 ARBEIDSLIV I perioden har vi laget en serie temahefter. Holdt foredrag for ulike involverte grupper. Politikere, skoler, boligplanleggere og arkitekter. Jeg har jobbet tett med mange arkitekter, noe som er en interessant opplevelse. Kombinasjon av kunnskap er bra. Jeg har lært mye av dem og jeg har vel kunnet tilføre elementer som de ikke ser gjennom sine arkitektbriller. Man kan vel si at arkitekter er utrolig orientert mot problemløsning, mens samfunnsvitere er ditto problemorienterte. Mange arkitekter mangler dessuten teori om samfunnsmessige og sosiale implikasjoner av arkitektur. Som så mange andre prosjekter ved Norsk Form har prosjektet Guro Voss Garbrielsen har ledet, vært utadrettet. Det har vært viktig under hele prosessen å snakke med de involverte partene, skape rom for dialoger og å dele kunnskap. Full pakke Gjennom å lede et prosjekt hos Norsk Form må en fungere på mange plan. Prosjektet skal finansieres, noe som betyr at halvparten av midlene som regel må komme utenfra. Samarbeidspartnere skal skaffes, du skal presentere og ha styring på bruken av midlene underveis. - Jeg har lært masse i denne perioden. Planen var å finne på noe annet etter dette prosjektet, men nå ser det ut som at det dukker opp noe spennende som jeg ikke klarer å holde meg borte fra. Nemleg en kartlegging av tilgjengelig uteareal for barn og unge. Det er ganske rart at det ikke finnes mer dokumentasjon på akkurat dette. Oslo kommune vet alt om hvor grevlingene holder til, men lite om hvor barn og ungdom beveger seg i sentrum, ler Voss Gabrielsen, som ivrig skisserer planene om å laste informasjonen inn i GIS-baserte digitale kart som kommunen benytter i sin arealplanlegging. Hun er tydelegvis klar for neste oppgave. De nærmeste to årene blir altså Voss Gabrielsen trolig å finne i tilknytning til Norsk Form. Det er som hun sier ikke så lett å finne andre steder der en får så mange utfordringer, og som gir henne muligheten til å jobbe med noe hun brenner så inderlig for. Bo i bysentrum By i bosentrum Denne boka handler om storbyen som bomiljø og boliglivet i et bymiljø. Er byens ulike rom romslige nok for mennesker av alle slag? Hvem er det plass til i de byboligene som bygges og selges nå? Vi spør om nærmiljø er for gammeldags for alle, eller om det er de sterkeste stemmene i byutviklingen som bestemmer at tida nå er moden for flyktige forbindelser - og bare det. Hva med barn, gir dagens by - og boligutvikling gode nok vilkår for dem? Byen kan framkalle frykt- utvikler den også tillit mellom folk? Norsk Form ISBN: Boka er skrevet med en dobbel synsvinkel - den unge kvinnelige samfunnsgeografens og den middelalderende mannlige arkitektens. De to forfatterne Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl oppsummerer her prosjektet bolig:urban, et fireårig samarbeid mellom Husbanken og Norsk Form. Gunnar Staalesen, kjent for en rekke kriminalromaner samt romantrilogien om Bergen , forteller i et spesialskrevet kapittel om sitt eget liv i byleilighet og oppvekst i Bergens bylandskap. 18

19 Akademikerne helse: Full seier i arbeidsretten og full seier i mekling Etter 20 måneders forhandlinger, arbeidsrettssak og mekling kom oppgjøret for Samfunnsviternes medlemmer i helseforetakene endelig i havn. Det sentrale i meklingsløsningen er at de sosiale bestemmelsene fortsatt skal forhandles av Akademikerne Helse på sentralt nivå, og ikke på det enkelte helseforetaket. Rettstilstanden er uendret på dette punkt. De lønnstilleggene som er fremforhandlet lokalt gis med virkning fra 1. januar 2005, med mindre annet er avtalt i de lokale forhandlingene i den enkelte virksomhet. Det er også enighet om å ta opp lønnsforhandlinger i 2006 med virkning fra Videre ble det enighet om å nedsette et utvalg bestående av Akademikerne Helse og NAVO for å se på forhandlingsordningen for helseforetakene, et arbeid de andre hovedorganisasjonene også er invitert til å delta i. Det er imidlertid grunn til å merke seg at til tross for at Akademikerne Helse har seiret fullt ut i arbeidsretten og i mekling, så insisterer NAVO på omkamp om innholdet, varighet og reguleringsnivå for de sosiale rettighetene i Mer informasjon om det langvarige oppgjøret, arbeidsrettssaken og meklingen er å finne på Samfunnsviternes nettside. ARBEIDSLIV Topp 10 internasjonale menn I fjor ble det for første gang kåret Topp 10 internasjonale kvinner. I år skal kåringen utvides også til å kåre Topp 10 internasjonale menn. En av de ti nominerte er Famara Sanayang. Samfunnsviter og aktiv i fagforeningen i en årekke. Prisen deles ut av Mangfold i Arbeidslivet (MIA). Famara er født i Gambia og kom til Norge da han var 23 år gammel. Han forteller at han valgte å bli samfunnsviter fordi han var samfunnsengasjert. I dag jobber han som rådgiver i en forskning- og utviklingsenhet ved Sykehuset Østfold, og hevder at han ikke bevisst og strategisk har jobbet seg oppover i systemet. Om ti år håper Famara at han ikke har stagnert, noe som ikke nødvendigvis betyr avansement. - Kanskje andre faglige utfordringer? Det med yrkesmål er vanskelig å si noe om, men jeg kunne tenke meg en jobb med litt større internasjonal perspektiv, som for eksempel i WHO systemet, når jeg blir stor. Samfunnsviteren Famara Sanyang er nominert som en av ti kandidater til Topp 10 internasjonale menn. Avdelingsdirektør (kode 1218) i Utdannings- og forskningsdepartementet (fra Kunnskapsdepartementet), Opplæringsavdelingen Opplæringsavdelingen har ansvar for å utvikle og iverksette den nasjonale utdanningspolitikken for grunnskole og videregående opplæring. For tiden er gjennomføringen av Kunnskapsløftet reformen i grunnopplæringen, og arbeidet med kvalitet i grunnopplæringen for øvrig sentrale oppgaver. Det er ledig stilling som leder av seksjon for kvalitetsutvikling. Seksjon for kvalitetsutvikling har bl.a. ansvar for: Struktur og innhold i grunnskole og videregående opplæring (læreplaner, fag- og timefordeling, elevvurdering). Nasjonale utviklingsstrategier og utviklingsarbeid. Forskning og evaluering. Statistikk og annen dokumentasjon om grunnopplæringen, herunder det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. For stillingen kreves det høyere utdanning, gjerne samfunnsvitenskaplig, og gode lederegenskaper. Det kreves evne til å se helheten i utdanningsfeltet og interesse for samarbeid på tvers av organisasjonsenheter og politikkområder. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til utdanningspolitikk, erfaring fra dokumentasjon og forskning, gode samarbeidsevner og evne til å motivere og veilede medarbeidere. På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både m.h.t kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Som IA- virksomhet legger departementet vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med redusert funksjonsevne. Lønnstrinn: Søknadsfrist Nærmere opplysninger ved ekspedisjonssjef Johan Raaum, tlf eller mob Søknad sendes elektronisk via jobb.dep.no/ufd. ref.nr. "UFD " 19

20 ARBEIDSLIV Et uvanlig sprang Det er ingen hemmelighet at de fleste samfunnsvitere finner seg jobb innenfor offentlig forvaltning. Og at en etter den første jobben gjerne har en livslang karriere i offentlig sektor, er kanskje enda mer sant. Men det gjelder ikke alle. Og vet du, det går faktisk an å skifte beite undervegs. Ser en på tall fra Samfunnsviternes fagforening medlemsregister, ser en at hele 80 % av en medlemsmasse på 5400 jobber innenfor offentlig forvaltning. Det betyr at det meste av den kompetanse samfunnsvitere sitter på brukes innen statlige eller kommunale arbeidsplasser. Og at vi velger vekk et stort og spennende privat arbeidsmarked. Selv om offentlig forvaltning utgjør et bredt spekter av faglige utfordringer og fagfelt, så er det et paradoks at vi velger så smalt. Spørsmålet er hvordan vi som samfunnsvitere kan utvide vårt nedslagsfelt og la vår kompetanse komme til nytte også i det private næringsliv. Å skifte beite Christian Henrik Bergh er en av de få som gjør statistikken over hvor en bør jobbe til skamme. Han jobbet først i fem år innenfor offentlig forvaltning, da han bestemte seg for å gjøre noe annet. - Da jeg avsluttet mitt hovedfag hadde jeg holdt militærtjenesten på vent noen år. Egentlig var det litt lurt, ler Bergh. - Etter bare to uker på befalskolen ble jeg nemlig plassert i Forsvarsdepartementet, og dermed hadde jeg fått min første jobb, og ikke minst forvaltningserfaring. Neste jobb var i Etterretningstjenesten der jeg jobbet innen feltet internasjonalt samarbeid og med sikkerhetspolitiske analyser. - Men så ville du skifte jobb? - Etter fem år i offentlig forvaltning var jeg ganske bevisst på at jeg ville skifte arbeid. Selv om jeg trivdes godt der jeg var, både med arbeidsoppgaver og kollegaer, var jeg klar for å gjøre noe annet. Noe mindre byråkratisk. En jobb der jeg kunne bruke et større spekter av meg selv. Etter noen runder fant jeg ut at jeg aller helst kunne tenke meg å skifte til privat sektor. TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK Bergh understreker at han er opptatt av å ha en jobb der han får brukt faget sitt, og at dette var en viktig forutsetning da han søkte nye jobber. Det føles feil å la seks års kompetanse gå til spille. - Jeg tror mange samfunnsvitere finner faglig interessante tema innen forvaltningen, og at det kanskje er en av grunnene for at vi søker oss dit og kanskje også blir. Det er heller ingen hemmelighet at markedet, slik det er i dag, er mindre i privat sektor. Da jeg fant stillingsannonsen fra Rambøll Management så jeg fort at dette var noe for meg. Her fikk jeg bruke metode og teori fra mitt fag, på samme tid som jeg kunne tenke marked, tilbud og etterspørsel. Jeg var heldig og fikk jobben, og i august i år startet jeg her. Jeg tror mange samfunnsvitere finner faglig interessante jobber innenfor forvaltningen, men det kan anbefales å skifte beite, forteller Christian Henrik Bergh i Rambøll Management. 20

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING LANDSMØTE 2005 PROTOKOLL

SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING LANDSMØTE 2005 PROTOKOLL SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING LANDSMØTE 2005 PROTOKOLL 1 Samfunnsviternes landsmøte 2005 ble avholdt 28-30 oktober 2005 på Hotel Opera i Oslo. Samfunnsviternes Landsmøte 2005 ble åpent fredag 28. oktober

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Valgkomiteens redegjørelse

Valgkomiteens redegjørelse Valgkomiteens redegjørelse Ærede generalforsamling, vi ønsker å begrunne vår innstilling per kandidat. Årets innstilling ligger mye arbeid bak. Vi har snakket med mange, vi har diskutert mye, vi har utført

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 Tid: 11. des. kl. 12.00-12. des. kl 13.00 Sted: Styremedlemmer: Radisson Blue Royal Hotel, Bergen Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson Christer

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Innhold Forord...3 Forslags- og nominasjonsprosedyrer 6 Valgkomiteens oppgaver og ansvar...4 Kombinasjon av

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter

Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter Endringssforslag YATA Tromsøs vedtekter Kursiv = kommentar Rød tekst = endret eller lagt Vedtatt av YATA Tromsø 13.12.2014, sist revidert på YATA Tromsøs årsmøte 16.03.2016. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016

Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Hovedstyrets handlingsplan 2015-2016 Vedtatt av hovedstyret i sak 58-14 Føringer: Strategisk mål for perioden 2014-2019 er 17 000 medlemmer, økt medlemsfokus og segmenterte medlemstilbud MÅL: MEDLEMSVEKST

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 Tid: 16. januar kl 11-19 og 17. januar kl 09-15.30 Sted: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretariatet: Bristol

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016

LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016 LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016 Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 Landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. b, vedta rammebudsjett for styreperioden. Hovedstyret vil ut i fra

Detaljer

Sak 56-10 BUDSJETT 2011

Sak 56-10 BUDSJETT 2011 IP/10.11.10 Sak 56-10 BUDSJETT 2011 Med utgangspunkt i rammebudsjett for 2011 vedtatt av Landsmøte 2009, legger generalsekretær frem forslag til budsjett for 2011. Budsjettforslaget bygger på regnskaps

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 Tid: 27. mars 2012 klokken 09 til 12 Sted: Styremedlemmer: Forfall: Hotel Skt. Petri, København Knut Aarbakke Siri Johnsen Margot Vågdal Anne

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging

Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging Solstrand 25-26 november 2010 Verktøykasse for lønnspolitikk, karriereplanlegging og kompetanseoppbygging Fra Stavanger til Solstrand Ved Kjersti Sørlie Rimer Leder av FAP Tema I Stavanger Hvem er FAPèrne

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

REFERAT STYRESEMINAR HØST 2011. Sakliste

REFERAT STYRESEMINAR HØST 2011. Sakliste REFERAT STYRESEMINAR HØST 2011 Sted: Oslo - Lisboa Tid: Styreseminar; 2-6. oktober 2011 Sakliste Innhold DAG 1: MØTE MED SEKRETERIATET AD VERKTØYKASSE OG ANNET 3 STYRESEMINAR HØST: SAK 1/11 KONSTITUERING

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer