Rådgiversamling Hordaland. 12. September 2006

Transkript

1 Rådgiversamling Hordaland 12. September 2006

2 Dagens program Velkommen Ved Berit Rokne Hanestad, viserektor for utdanning Praktiske opplysninger Overgangen fra elev til student Ved Roger Strand, faglig leder Senter for Vitskapsteori Kvalitet i utdanningen til UiB - Kvalitetsreformen tre år etter Ved Berit Rokne Hanestad Kaffepause Innovasjon/entreprenørskap - Et samarbeid mellom UiB, NHH og HiB. Ved Mette Myrmell Torrisen, utdanningsdirektør Karrieresenteret - Hjelp til selvhjelp for studenten Bjarte Horn

3 Dagens program Lunsj Rekruttering til realfag og teknologi Ved Kristine Engan-Skei, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet En lærerutdanning i utvikling Ved Kristin Amundsen, programkoordinator for lærerutdanningen Kaffepause Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) - En presentasjon av senteret og dets funksjon og tilbud Nye studier Ved Ingrid Muftuoglu, Utdanningsavdelingen UiB Spørsmål og avrunding

4 Overgangen fra elev til student Roger Strand Senter for vitenskapsteori, UiB Rådgiversamling for Hordaland 12. september 2006

5 Overgangen fra elev til student En stor overgang En liten overgang Klientifisering i norske utdanningssystemer? Studeo! Fokus på at fagene er levende Hold faklene tente!

6 Fra elev til student: en stor overgang Oppbrudd hjemmefra (eller ikke) (Noe) større vanskegrad og volum Lesetid = fritid? Tid = penger? Akademiske normer

7 Fra elev til student: en liten overgang Mye mer oppfølging enn før Fastere struktur enn før Studiekvalitet: inntakskvalitet programkvalitet rammekvalitet

8 Klientifisering? Men ka me oss som ikkje gidder då? Skrekkhistoriene om busspassasjerene Press gjennom finansieringsreformene Fra eliteuniversitet til mangfoldig masseuniversitet men som også inkluderer elitestudier

9 Studeo! studere: strebe, hige etter, være ivrig for, leve for de alvorlige spørsmålene: Hva kan vi vite? Hva skal vi gjøre? Hva kan vi håpe på? de store utfordringene

10 Alt vi ikke vet Medisin: Helseparadokset Salutogenese naturlig tilfriskning Ernæring: Hvordan blir vi hva vi spiser? Fysikk: ikke-linearitet 99% av verden og 1% av kunnskapen Nanovitenskap, nanoteknologi Kompleksitet som vitenskapelig revolusjon Nye teknologi-medierte livsformer: kunstig liv, post- og transhumanisme Det nye og det varige

11 Hold faklene tente! Det var interessant å lære at ikke alt som står i læreboka nødvendigvis er sant. Fra avmakt til åpenhet Fra åpenhet til iver og arbeidsglede Fra iver til ansvarlighet De må kunne multiplikasjonstabellen men det viktigste er at de er unge til sinns!

12 Kvalitet i utdanningene til UiB - kvalitetsreformen 3 år etter Rådgiversamling i Hordaland Viserektor for utdanning Berit Rokne Hanestad

13 Hva er kvalitet i utdanning? Hvem vi rekrutterer Kvalifikasjonskrav og innfrielse av disse Hvilket studieprogram vi tilbyr studieplan og implementering av denne Kunnskaper, ferdigheter holdninger samt kompetanse etter endt studium evaluering internasjonalisering Hvordan vi tilrettelegger læringsmiljøet IKT, lokaler, bibliotek Hvem som underviser Hvor relevant utdanning ferdige kandidater har

14 Kvalitetstiltak ved UiB?

15 Hva er med på å styre kvaliteten i utdanningen? Kvalitetsreformen ( 2003). Økt kvalitet 3 år etter???

16 Hvilke føringer ga kvalitetsreformen? Studiereformen Studentene Ny gradsstruktur Internasjonalisering Nytt karaktersystem Sensorordningen Kvalitetssikring

17 Nasjonale føringer vs iverksetting/tilpassing ved UiB: studenter Tettere oppfølgning Studentaktive undervisnings former og jevnlige tilbakemeldinger Utdannings planer Bruk av hele studieåret Nytt studiefinansieringssystem Oppretting av Læringsmiljø utvalg Studentaktive undervisnings former innført i stor grad Kombinasjon av nye og tradisjonelle vurderingsformer Utbygging av inf og veiledningstjeneste Opprettet Lærings-miljøutvalg Etablering av karrieresenter Web-baserte utdanningsplaner Oppfølging av studenter Lengde på studieår 40 uker Arbeidstid pr student 40 timer

18 Nasjonale føringer vs verksetting/tilpassing ved UiB: Gradsstruktur og studietilbud Bachelorgrad normalt 180 STP som skal inneholde ex.phil+ex. fac på 20 STP og 60 STP spesialisering Opptak til 3-årige studieprogram Mastergrad normalt 120 STP med selvstendig arbeid mellom 30-60STP Studiene organiseres i studieprogram: Bachelor (3/4år), masterprogram (2/1-1,5 år), integrert master 5 år, profesjonsstudier 5/6 år Emner fra 5-30 STP

19 Nasjonale føringer vs iverksetting/tilpassing ved UiB: internasjonalisering Studieopphold i utlandet Diploma supplement ; internasjonalt vitnemålstillegg Utenlands- opphold innarbeidet i studieplan i bachelorprogram Legge til rette for økt utveksling Informasjons og veiledningstjeneste for student utveksling UiB deltar i ulike nettverk

20 Nasjonale føringer vs iverksetting tilpassing ved UiB: nytt karaktersystem Bokstavkarakterer Kvalitativ beskrivelse - F.o.m Generelle beskrivelser og nasjonale fagspesifikke beskrivelser - Deltagelse i nasjonale karakterpanel

21 Nasjonale føringer vs iverksetting tilpassing ved UiB: sensorordningen Krav om ekstern sensor ble begrenset til masteroppgave og ved klager Ekstern evaluering av vurderingen og vurderingsformene - Fortsatt eksterne sensorer? - Oppnevning av eksterne programsensorer

22 Nasjonale føringer vs iverksetting/tilpassing ved UiB: kvalitetssikringssystem Etablering av NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning (UDF) Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud og kriterier for akkreditering av inst Håndbok for kvalitetssikring Årlige utdanningsmeldinger Student-barometer

23 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Kvantitative mål Økt antall studiepoeng pr student Økt antall kandidater på høyere grad og innen profesjonsutdanningen Økt antall utvekslingsstudenter

24 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Avlagte studiepoeng /årsenheter Registrerte studenter gj.snitt Studiepoeng pr stud pr år 37,3 41,0 Kandidater Utvekslingsstudenter

25 Som følge av kvalitetsreformen avlagde studiepoeng aukar sjøl om studenttalet har gått ned som fylgje av redusert studieplasstal og kortare studietid på lågare grad. Studiepoeng per student har auka frå 36,2 i 2002 til 41,5 i 2005 (om lag 15%). det er auke ved alle fakulteta, størst ved JUS, MN, HF og PS. kandidattalet aukar. Auken er særleg stor ved MN, som hadde innført frist for innlevering av masteroppgåva. Studentutvekslinga har auka med nesten 20% frå 2003 til 2005, auken er størst for utreisande studentar (+ 56%).

26 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Positiv differanse i avlagte studiepoeng skyldes generelt sett: Økt oppmelding til eksamen Større frammøte til eksamen Redusert stryk Beste utvikling i avlagte studiepoeng fra 2003 til 2005 finnes ved MatNat fakultetet ( fra 33,2 til 38.8) og det juridiske fakultet fra 43,2 til 51.0)

27 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Konsekvenser av kvalitetsreformen Kvantitative mål i riktig retning Kvalitative opplevelser av reformen? Studenter Ansatte Faglige Administrative

28 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Nasjonal evaluering Lokal evaluering Kvalitetsreformen under lupen ved UiB

29 Universitetet i Bergen og kvalitetsreformen Kvalitetsreformen under lupen ved UiB Bredt sammensatt komite nedsatt høst 05 Viserektor for utdanning (leder) Studenter Vitenskapelig ansatte Teknisk administrativt ansatte Bibliotekrepresentant Utdanningsavdelingen

30 Kvalitetsreformen (KR) under lupen ved UiB komiteens arbeid Drøftingen skulle omfatte Undervisningstid vs forskningstid Organisering av studieprogram og muligheter for fordypning og refleksjon Gjenbruk av emner og faglig identitet Studentenes arbeidsbelastning Omfang og variasjon av vurderingsformer Sensorrollen og sensorordningene Internasjonalisering Studiegjennomføring Praktiske og administrative problemer

31 Kvalitetsreformen (KR) under lupen ved UiB komiteens arbeid Innhenting av synspunkt gjennom Fakultetsbesøk Ledelsen, Vitenskapelige ansatte Teknisk administrativt ansatte studenter Debattmøte Studiekvalitetsseminar Debattside

32 Kvalitetsreformen under lupen ved Uib Rapport foreligge

33 Kvalitetsreformen 3 år etter Omfattende endringer på kort tid som har vært og er krevende for faglig og administrative ansatte og studentene MEN..

34 Kvalitetsreformen 3 år etter Budskap til potensielle søkere Uib et godt sted å være og et godt sted å lære Tatt vare på Fulgt opp Faglig sterke miljøer God infrastruktur Muligheter for internasjonal utveksling Utdanning for yrke eller forskning

35

36 Innovasjon og entreprenørskap - Et utdanningssamarbeid mellom UiB, NHH og HiB Utdanningsdirektør Mette M Torrissen

37 Stor interesse for entreprenørskap Nær halvparten av unge i alderen år ønsker å starte ny bedrift (kilde: Aftenposten / Entrepreneur of The Year, Ernst & Young) 3 av 4 oppfatter begrepet gründer som positivt 7 av 10 mener at gründere og entreprenører er viktige for landets økonomiske velferd

38 Entreprenørskap i videregående skole Ungt entreprenørskap (UE) og ungdomsbedrifter UE i Hordaland; Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge i Hordaland, Sparebanken Vest, NHO Hordaland Entreprenørskap som programfag fra 07/08

39 Etablererstøtte i høyere utdanning i Bergen Karrieresenteret, SIB HiB Akademikerbedriften Støttet av Innovasjon Norge, UiB, HFK og Aetat 6 bedrifter Målet for 2006 er 8-10 bedrifter Inkubator v/ avd for ingeniørfag, åpen for HIBstudenter (plass til 10 bedrifter) Preinkubator (12 mnd) Ungt Entreprenørskap Studentbedrift

40 Utdanningstilbud i Hordaland UiB Kurs på bachelor og masternivå; hist, geografi, samf.øk, org. og arb.livspsy, adm- og org.vit, helsefag, marinbio (10 el 15 stp), gründerskole HiB Emner på bachelornivå; øk/adm og teknisk profil (5 stp) NHH Kurs på bachelor og masternivå; øk/adm profil (7 stp) HSH Entreprenørskapsskolen, 60 stp deltidsstudie (kveld)

41 Nytt samarbeidsorgan - Nyskapningskompetanse Bakgrunn Initiativ fra Bergen Næringsråd -kartlegging Hvordan kan institusjonenes tilbud bidra til regional utvikling innen innovasjon og entreprenørskap? Forslag fra studiedirektørene v/ UiB, HiB og NHH Etablering av Nyskapningskompetanse Styrerepresentanter: UiB, HiB, NHH, næringslivet og det offentlige Administrativ og faglig ansvarlig: HiB v/ Senter for nyskapning

42 Nytt samarbeidsorgan - Nyskapningskompetanse Tiltak Felles inkubator for studenter Tilrettelegging for å kunne ta kurs på tvers av utdanningsinstitusjonene Gründerskole med utplassering i gründerbedrift lokalt eller i utlandet (30stp), Interesseskapende tiltak Etablering av felles mastergrader?

43 Unge entreprenører i Bergen UiB, HiB og NHH er opptatt av at disse gis gode utdanningsmuligheter og gode vilkår for læring i Bergen

44

45 K A R R I E R E S E N T E R E T! " #$"% & ' '

46 K A R R I E R E S E N T E R E T '( ') *'' +"!"!,-$-((. /0/,. *''$10$" 2 ')!2 3 4!4 2 '" 5 1")!)16 # 7')''

47 K A R R I E R E S E N T E R E T! " 8!) 5" 9 5% 5 95 : : $' "''

48 K A R R I E R E S E N T E R E T #" ": "'' 5 : 7 5 1' ''#3 : 5: 5: ':

49 K A R R I E R E S E N T E R E T $ % ###&&' 4*''4 % 5: 1&;+; <7!!; /;+&;; <;=/+; *;&1; ;>>;=9?=!; &;; <;=!;

50 K A R R I E R E S E N T E R E T!#( " 7' 7' " 7 7'" 8 /5

51 K A R R I E R E S E N T E R E T % 9! 9?"? 1A?3 " ;5

52 K A R R I E R E S E N T E R E T! " 7 1' &# 9 & 3 1 1#5 9 &! =" 5 ># +" "!

53 K A R R I E R E S E N T E R E T!% "?" 7#$/$ >B5$9". 7",$$ $.!,?$'$/$ 1$. +" $<$$$? >$ "'#. *> =B5>/ 3 / +"+ 9 # + >/%" 7 1'; +"" &A 1> 1"" <8 1"' 9 9 =" 9##

54 K A R R I E R E S E N T E R E T ) ' 5$5 5' ' 5

55 Rekruttering til realfag og teknologi Kristine Engan-Skei

56 Nytt, spennende studietilbud: Nanovitenskap Avansert teknikk og teknologi Studietilbud på bachelor-, master- og PhD-nivå Oppstart høst 2007

57 Nanovitenskap For motiverte studenter som er interessert i naturvitenskap Tverrfaglig studium innen fysikk, kjemi, molekylærbiologi og biomedisin Matematikk et viktig verktøyfag Etiske betraktninger Nanoetikk

58 Teknologiutdanning på Vestlandet Utgangspunkt Vestlandet er en industritung landsdel Stor - og stadig økende - etterspørsel etter teknologisk arbeidskraft Mange av utdanningsinstitusjonene på Vestlandet tilbyr teknologiutdanning For få studenter som velger disse utdanningene

59 Teknologiutdanning på Vestlandet Målsetning Synliggjøre mulighetene for teknologiutdanning på Vestlandet Styrke teknologiutdanningen på Vestlandet Øke rekrutteringen til teknologiutdanning

60 Samarbeid mellom Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord-Haugesund Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Ålesund Sjøkrigsskolen Universitetet i Stavanger (fra H2006)

61 Tiltak Felles nettsted Felles brosjyre Skolebesøk Medieprofilering Informasjon her i dag Samarbeid om utdanningsprogram

62 Kunnskapsløftet realfagspoeng og opptakskrav Høsten 2003 ble det innført opptakskrav for realfagsstudier Krav om realfagskunnskaper fra videregående opplæring vil bli beholdt, men revidert etter innføring av Kunnskapsløftet ->Følg med, følg med!

63 Skolelaboratoriet i realfag Etterutdanning for lærere, kurs som varer fra noen timer til et par dagar Videreutdanning i matematikk og naturfag Kontaktledd mellom skoleverket og de realfaglige miljøene ved Universitetet i Bergen Skoleprosjekt, bl.a. nettverk for miljølære

64 skolelab.no Realfagtilbud til skoler fra universitetene Konferanser Kurs for lærere Arrangement for elever Videreutdanning

65 Etterutdanning for lærere Faglige og metodiske kurs Forelesning, lab og felt På initiativ fra fagmiljøene, skoler, fylkeskommune, kommune eller Skolelaboratoriet

66 Videreutdanning for lærere Matematikk i grunnskolen I og II Naturfag i skolen Alle kursene er 15 studiepoeng Kursavgift kr. 8000,- Kursene går over ett år,deltakerne har vanlig jobb i skolen

67 F I

68 Skoleprosjekter Nettverk for miljølære Regnsjekken BoligABC Bergensvassdrag

69 Kurs og arrangement - eksempler Fægridagene på Finse - naturfag på høyfjellet Geologiens dag Radioaktivitetsdag Realfagsuker (sommerleir) - bl.a. Bygg en bro! Labøvelser for 1NA og 3KJ på Kjemisk institutt

70 VilVite Vestlandets vitensenter Bygger videre på det som hittil har vært kjent som Bergen vitensenter Åpner 2007 I Bergen, men det er for hele Vestlandet!

71 Tematisk innhold Fokusering mot : Hav/kyst Vær/klima Energi Faste utstillinger, temporære utstillinger, vitensenterbasis

72 Målgrupper Hovedmålgruppe: Barn og ungdom - lære og motivere på skole og i fritid Flere andre målgrupper, bl.a.: Lærere - inspirasjon og pedagogisk verktøy Kurs for lærere, ekskursjoner med elevene VilVite skal være et supplement for skolene, og gi lærerne en tilleggsdimensjon i undervisningen

73 Målsetning Fremme interessen for naturvitenskapelige og eksperimentelle fag Motivere flere til å utdanne seg i den retningen

74 En lærerutdanning i utvikling - Erfaringer med UiBs lærerutdanning. Hvor går vi videre? Kristin Amundsen - Kari Smith

75 Påbyggingsstudiet: fem år fag, ett år med profesjonsutdanning: Fordeler: solid fagutdanning, faglig tyngde Utfordringer: Lite erfaring med skolen som organisasjon, liten forståelse for lærerprofesjonen utover rollen som faglærer Integrert modell: fem år fag- og profesjonsutdanning kombinert Fordeler: faglig tyngde, forståelse for lærerprofesjonen, identifisering som lærer, utvikles over tid. Kjennskap til skolen Utfordringer:Komplisert logistisk

76 10. sem Masteroppgave 9. sem Masteroppgave 8. sem Spesialisering/Fordypning Fagdidaktikk 2 Pedagogikk PRAKSIS 7. sem Spesialisering/Fordypning Pedagogikk PRAKSIS 6. sem Fagdidaktikk 1 Spesialisering m/didaktisk vinkling 5. sem Skolebesøk 4. sem 3. sem Skolebesøk 2. sem Støttefag Støttefag Språkfag 1 (Nordisk/ Engelsk, fransk eller tysk) Språkfag 1 (Nordisk/ Engelsk, fransk eller tysk) 1. sem Ex.phil Ex.scholae Språk og språkvitenskap Semester

77 10. sem Masteroppgave 9. sem 8. sem 7. sem PRAKSIS Fagdidaktikk 1 Fagdidaktikk 2 Pedagogikk 2 6. sem Skolebesøk 5. sem 4. sem PRAKSIS Didaktikk Pedagogikk 1 3. sem Skolebesøk 2. sem 1. sem Ex.phil MAT101/MAT111 Ex.scholae Semester

78 Studentene fornøyd med faglig sterk faglig/sosiale samlinger på tvers av fakultetene skolebesøksuker Utfordring knyttet til holde på den røde tråden gjennom studiet oversikt over studentene lite synlige som lærerstudenter valgfrihet med hensyn til fagvalg kollisjoner mellom fagundervisning og praksisperioder internasjonalisering samordning av undervisning kompleks struktur Frafall av studenter

79 ! På kort sikt, forslag til forbedring av nåværende modell i lys av tilbakemelding fra studentene (levert ). Utarbeide forslag til langsiktige planer for integrert lærerutdanning ved UiB, inklusiv skisser for teoretisk grunnlag og målsetting, herunder forslag til større endringer i rammene for integrert lærerutdanning. Trekke frem faglige, ressursmessige og organisatoriske konsekvenser av de kortsiktige og langsiktige planene for lærerutdanningen, herunder komme med forslag til presisering av mandat og myndighetsområde i nåværende organisasjonsmodell og i en fremtidig modell. Tidsrammen:

80 " # $! All effective teachers have a passion for their subjects, for their pupils and have a passionate belief they can make a difference in their pupils lives. (Day, 2004, p. 12) Good teaching cannot be reduced to technique: good teaching comes from the identity and integrity of the teacher (Palmer, 1998)

81 % krav om lærerens kompetanser som er langt videre enn fagundervisningen Nasjonal Rammeplan Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Liknende krav er å finne i internasjonale krav om lærerens kompetanser (OECD, Skottland, USA)

82 &' Alle lærere, også de som underviser i den videregående skole, har ansvar for at elevene utvikler sine grunnferdigheter: Uttrykke seg muntlig Lesing Skriving Regning Bruke digitale verktøy

83 &&$ () 1. Lærerutdanning skal være integrert fra første år gjennom hele studiet (horisontalt og vertikalt) 2. Praksiserfaring er inkludert hvert år gjennom studiet 3. Pedagogikkemnene undervises samlet på tvers av fakultetene 4. Der er en gradvis oppbygging av praksisopplæringen, pedagogikkstudiet og fagdidaktikkstudiet i samsvar med studentenes faglige læringssprosses.

84 ) Praksisopplæringen er delt i tre: 1. De fem første semestrene: Møte med skolen/skoleerfaring 2. De tre neste semestrene: Undervisning 3. De to siste semestrene: Innsamling av empiri fra skolen til masteroppgaven

85 ) Progresjon i samsvar med praksiserfaring Felles undervisning for alle studenter på tvers av fakultetene

86 ) Ansvaret ligger ved fakultetene Samme progresjonsprinsipper på alle fakultetene Planlegging i samsvar med pedagogikkundervisningen

87 ) Ansvaret ligger ved fakultetene Vurdering om der undervises i emner som er spesielt egnet for lærerutdanningen, eller om slike emner bør opprettes. Studentene som tar lærerutdanning skal få en forståelse for at de går gjennom ett studium som henger sammen.

88 * && Målet for arbeidet vårt er å skape en integrert lærerutdanning som er faglig sterk og legger til rette for studentenes utvikling av læreridentitet og lærerrollen. Modellen er grunnet i rammeplanen, kunnskapsløftet og i forskningslitteratur om tidsriktig lærerutdanning.

89 Developing an understanding of the complex nature of teaching is WHY a teacher education program needs to be coherent. Using a multi-linked conceptual framework to guide teacher education design will help pre-service teachers learn dynamically and embrace teaching as a complex profession. Having such a conception means that preservice students will likely perceive teaching as an ongoing inquiry that cannot be mastered but can always be improved. (Garry Hoban, 2005, Australia)

90 Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) - En presentasjon av senteret og dets funksjon og tilbud Knut Olav Aslaksen

91 Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) Tilrettelegger og kontaktledd Dialogpartner oppdragsgivere og fagmiljø Kompetansemiljø; EVU, fjernundervising/fleksibel undervisning, e-læring Utvikling og tilrettelegging; Fag- / Læremidler / Undervisningsteknologi/ IKT Initiator/katalysator/stimulator - Søknadsbistand og SOFF/NUV.. NFR Alumnus UiB Tilbyder og operatør Informasjon og markedsføring Opptak, EVU- rett Prosessleder og prosjektadministrasjon Koordinering, drift av fagtilbud Evaluering kvalitetssikring og revisjon/videreutvikling Administrasjon Ekspedisjon/arkiv Informasjon - veiledning Studieadm. mottak/registrering (FS) Kontraktsadministrasjon Økonomi/regnskap

92 Videreutdanning ved UiB Reflekterer kompetansebehov i arbeids- og samfunnsliv Består av selvstendige kurs/emner eller sammensatte emnegrupper/videreutdanningsprogrammer Samlet omfang inntil 60 sp., tilsvarende ett års fulltidsstudium. Målgruppe er voksne, yrkesaktive Studieprogresjon deltid (max. 50% av normal studieprogresjon) Gjennomføringsmodeller; samlinger, nettbasert eller kombinert

93

94 Definisjoner Videreutdanning gir ny formell kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Dette er spesielt tilrettelagte enkeltemner eller videreutdanningsprogram på lavere eller høyere grads nivå. Videreutdanning er underlagt eksamens- og vurderingsordninger og gir uttelling i form av studiepoeng innenfor eller utenfor gradssystemet. Det foretas egne opptak til videreutdanninger. Med etterutdanning menes kortere kurs som sikter mot fornyelse og ajourføring av en grunnutdanning, uten å gi formell kompetanse i form av studiepoeng eksempelvis timebasert kurs- eller seminarvirksomhet.

95 Videreutdanning mot skoleverket Kunnskapsløftet: 2. fremmedspråk > tysk, fransk, spansk Naturfag og matematikk (Skolelaboratoriet) Andre relevante videreutdanninger Enkeltstående etterutdanningsdager/kurs Faglig pedagogisk dag, 2. februar 2007 Ordinære emner videreutdanning vår 2007? Veiledning for veiledere rådgiverkompetanse?

96 Veiledning for veiledere fokus på rådgiverrollen Revisjon og tilpasning, brukerdialog Revidert studieplan Oppstart høsten 2007

97 SEVU

98 Hva er nytt av studier ved UiB? Ingrid Birce Muftuoglu

99 Studietilbud Universitetet i Bergen tilbyr nærmere 60 treårige bachelorprogram og en rekke årsstudium. De mange toårige masterprogrammene bygger på bachelorgraden. I tillegg finnes femårige integrerte masterprogram og profesjonsstudier. Fullstendig oversikt: studentportal.uib.no

100 Generell studiekompetanse (GKS) Utdanning/praksis en av de følgende fullført og bestått 3-årig videregående utdanning fagopplæring med fag- /svennebrev 23/5-regelen: fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års kombinasjon av praksis/utdanning) Fagkrav norsk (hovedmål, sidemål og muntlig, 14 uketimer) engelsk (5 uketimer) samfunnslære (2 uketimer) nyere historie (4 uketimer) matematikk (5 uketimer) naturfag (5 uketimer)

101 Treårige løp som gir studiekompetanse Allmennfag Musikk, dans og drama Formgivingsfag Idrettsfag Naturbruk (så lenge de har VKII Naturforvaltning) Alle andre treårige løp (bl.a. yrkesfaglige): GK og VKI i ett-eller-annet + VKII Allmennfaglig påbygging

102 Fagkrav Generell studiekompetanse dekker alle opptakskrav med kravkoden GENS. Realfagskrav er generell studiekompetanse + spesifiserte fagkrav. REALFA: 2MX/2MY/3MZ og enten 3MX eller 3FY eller 3KJ eller 3BI eller kombinasjonen 2KJ+3BT eller kombinasjonen 2BI+ 3BT. MEROD: 2MX/2MY/3MZ og 2FY og 3KJ.

103 Realkompetanse Søkere som ikke har GKS kan også søke høyere utdanning behandling etter forskriftene: Over 25 år eller eldre i opptaksåret Individuell vurdering For å få tilbud om opptak kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. Årsstudium: 5 års arbeidserfaring Bachelorgrad: 5 års relevant arbeidserfaring + evt. realfaglig grunnlag dersom det er bachelorgrad på MN.

104 Lærerutdanning Nytt i 2004 Lærerutdanning med master i engelsk fransk eller tysk (GENS). Lærerutdanning i matematikk eller naturfag (REALFA). Lærerutdanning med master i naturvitenskap (REALFA). Lærerutdanning med master i nordisk (GENS).

105 Det historisk-filosofiske fakultet Nytt i 2004 Bachelorprogrammer i retorikk, Europastudier og kjønnsstudier. Årsstudier i engelsk, fransk, nordisk, norsk som andrespråk, spansk og latinamerikastudier, tysk, historie, religionsvitenskap og kunsthistorie. Nytt i 2006 Bachelorprogram i latinamerikastudier.

106 Det samfunnsvitenskaplige fakultet Nytt i 2004 Bachelorprogrammer i film- og TV-produksjon og offentlig organisasjon og ledelse. Nytt i 2005 Bachelorprogrammer i journalistikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Årsstudier i medievitenskap, utviklingsstudier, informasjonsvitenskap og samfunnsvitenskap. Nytt i 2006 Bachelorprogram i kognitiv vitenskap (tverrfaglig).

107 Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Nytt i 2005 Bachelorprogram i geofysikk. Nytt i 2006 Bachelorprogram i matematiske fag. (REALFA)

108 Det psykologiske fakultet Nytt i 2005 Bachelorprogram i pedagogikk. Bachelorprogram i generell psykologi. Bachelorprogram i helsefremmende arbeid. (GENS)

109 Det medisinske fakultet Nytt i 2005 Bachelorprogram i human ernæring. (MEROD)