Foreldremøte på Filosofene oppsummering

Transkript

1 Foreldremøte på Filosofene oppsummering

2 Barn kan og barn klarer! Barn er kompetente. Barn er født rike og intelligente. Barn har en sterk iboende drivkraft til å ville utforske verden. Barn skal være medvirkende i utformingen av sin barnehagehverdag.

3 Ansatte Filosofer Linda Ødegård, barne- og ungdomsarbeider, assistent Susanne Tvilde Myklebust lærling Stine Sogstad, elev fra videregående, utplassering Marita Andersen, barnehagelærer, assistent Anna Lewandowska master i pedagogikk, barnehagelærer i barnegruppen Kirsti Alnes førskolelærer, pedagogisk leder

4 KORT OM SKOLESTART

5 Velkommen til skolestart! Informasjon fra barnehagene og skolene i Ski kommune om overgangen barnehage-skole Vestveien barnehage: Førskolegruppe tre dager i uka Kirsti inviterer barnet til skolestartsamtale snakker med barnet om det skolen ønsker å vite om skolestarteren Inviterer til skolestarteren og foreldrene til samtale hvor vi sammen går gjennom det barnet og Kirsti har skrevet ned, og foreldrene avgjør hvilken informasjon vi skal sende til skolen. Skolene: Informasjon om skoleinnmelding vil bli sendt ut medio høst fra den respektive skole. oppnevner fadderbarn eller vennskapsklasser. innkaller til foreldremøte for foreldre til skolestartere i vårhalvåret. inviterer til besøk i Skolefritidsordningen(SFO) og til skolen.

6 Vennskapsgrupper Mål Barna skal bli litt kjent med noen av sine fremtidige skolekamerater Hvordan Gjennom lek og fysisk aktivitet, inne og ute Tid våren 2017 Hyppighet: 3-4 ganger pluss skolebesøk Barnehagen er med barna på disse besøkene

7 Mellom «god morgen» og «Vi sees i morgen» mandag turdag for alle Hver dag Tidligvakta ønsker å hilse på alle som kommer og snakke med dem som har kommet. Hun har fokus på barna trenger dere voksne å snakke med oss utover det som har med levering å gjøre som å vinke? Be om et møte, så avtaler vi det. Vi venter med å spise frokost til 8.15 når mellomvakta har kommet. Da kan en voksen sitte i fred og ro sammen med barna og spise, og den andre voksne er til stede for dem som ikke skal spise. onsdag, torsdag, fredag førskolegruppe klokka 08.45

8 Hvorfor vi går i skogen Pedagogisk leder i Bjørneborgen barnehage i Bodø, Andreas H. Langfjell - Naturen er fantastisk til læring. Ute i naturen kan man gjøre alt. Og man kan lære alt. Og ikke minst; barna selv er nysgjerrige og lærevillige ute i naturen. Barna bruker fantasien ute i naturen. Nysgjerrigheten, fantasien og skaperkraften flommer over når man tar barna med ut i skog og mark. Naturen appellerer til aktivitet. Aktivitet trigger fantasien. Å dele opp barnegruppen i små grupper og dra ut i naturen er en fantastisk måte å trigge fantasi og lærelyst. Jeg får mulighet til å jobbe sammen med barna i stedet for å bare være en som går og holder barna samlet og teller at alle er til stede.. Med en liten gruppe på tur har jeg en helt unik mulighet til å være ved siden av barna når de/vi utforsker og lærer. Jeg får veldig god tid til å være til stede, gå inn i samtaler og lek med dem jeg har med seg. Aktive barn, barn med konsentrasjonsvansker og barn med uro i kroppen har ekstra positiv effekt av å få komme seg ut og å være i en liten gruppe. Det er mye lettere, både for barna og de ansatte, å forholde seg til det som skjer når man er en liten gruppe. Uansett om det er barn med ekstra behov eller ikke, effekten er stor. Det er fantastisk fint å dra på en tur i nærområdet sammen med en liten gruppe, og man lærer mye. Sammen med barna har man gode muligheter til å undre seg sammen om hvordan verden er, eller hvorfor ting er slik som de er. Man lærer seg å se verden på en annen måte, og man får utfordret på en god måte den "voksne" måten å se verden på. Vi ligger perfekt plassert i verden for unike opplevelser ute i naturen, sammen med barna. Opplevelsene er store og effektene er store. Naturen er her for å bli, og ved å bruke den lærer vi å ta vare på den.

9 Vi undrer oss over vakre, skinnende biller og finner ut av hvem som har plukket fra hverandre konglene

10 Vi lærer om hva vi kan spise og hva vi ikke kan spise

11

12 Seks små og en stor Filosof på tur Fortell hvordan vi vil gjøre det ut fra retningslinjene

13 Førskolegrupper - språkleker språkarbeid 50 samlinger som gjentas to ganger Fokus på Rim Lytteleker Å rime Setninger og ord Stavelser Første lyd i ord Siste lyd i ord Begynnende utlytting av tolydsord Begrepslæring Språkferdighetene hos barnet er trolig den viktigste forutsetninger for å lære matematikk Førskolegrupper skal være gøy det er da vi lærer

14 «Mest groovy og litt poff.» Groovy mat lager fryd og glede!

15

16 Groovy mat lager fryd og glede! Hvor mange terninger skal vi ha? En, to, tre

17 Formiddagsmat på Filosofene Forvarsel «Om fem minutter er det ryddetid, og så skal vi spise» Ryddetid Vaske hender sammen med gruppa si Gå samlet til bordet Sette oss ned Bordsang «Sofie, kan du sende meg osten?» Sitter til alle er ferdige Leser en bok på slutten av lunsjen Forvarsel «Etter vi har spist skal dere sette i oppvaskmaskinen. Så skal dere gå i gangen og kle på dere.» Setter tallerken, bestikk og glass i oppvaskmaskinen

18 Kort om mat Mandag Ta med: frokost, matpakke til lunsj, mellommåltid Kan ta med varm drikke i tillegg til vannflaske på tur Pakk sekken og sett den på trappa Vi ansatte sjekker ikke sekkene og har bare med vår egen mat. Tenk deg hvor lang du hadde blitt i maska hvis du åpna sekken din ved lunsjtider og ikke fant mat og vannflaske Resten av uka Ta med: frokost, mellommåltid Hver dag Vannflaske (ta med hjem og vask i helgen)

19 Førskolegrupper - språkleker språkarbeid 50 samlinger som gjentas to ganger Fokus på Rim Lytteleker Å rime Setninger og ord Stavelser Første lyd i ord Siste lyd i ord Begynnende utlytting av tolydsord Begrepslæring Språkferdighetene hos barnet er trolig den viktigste forutsetninger for å lære matematikk Førskolegrupper skal være gøy det er da vi lærer

20 PRAKTISK INFORMASJON

21 «Den leken kan pappa ta med hjem igjen! Vi ønsker ikke at barna har med leker i barnehagen.

22 «Hvorfor er ikke de våte klærne og skoene i tørkeskapet?» 4 minutter å henge opp klærne til ett barn 5 minutter å ta ned og henge på plass klærne til ett barn. 9 minutter per barn per dag. 192 minutter ca 3,6 nesten halve arbeidsdagen til en ansatt Vi vil bruke tiden sammen med barna deres!

23 Tips om klær Velg en dag i måneden, f.eks siste fredag, ta med alt tøy hjem og få oversikt over hva dere har her. Fint for å sjekke størrelser og sesong også. La barna selv få henge opp sitt tøy på sin plass når dere kommer og går. De liker å få ansvar og kjenne mestringsfølelsen. Gå igjennom hva dere tar med av skiftetøy, utetøy, sko og lignende sammen med barna hjemme før dere tar det med i barnehagen. Sjekk navnelappene sammen. Er det navnelapp i og er det barnets navn på som står på den? Spør barna og be dem finne navnet sitt i klærne. Da vil de enklere kunne finne sitt tøy selv. Tips etter idé fra Anne Lise hos Alfabetika.

24 «Hvor er buksa.» Spør barnet ditt Sjekk i tørkeskapet Sjekk på klessnora i garderoben Sjekk i glemmekassa

25 «Hvor skal jeg henge, legge, sette..?» Garderoben Hvit eller rød boks: skiftetøy til utebruk Ovalt stativ: dresser og regntøy Støvelstativ: støvler Garderobehylla: småting som ett par votter og en lue Skohylla: sko eller tøfler Røde knagger: sekken Gulvet: ingen ting Badet Skiftetøy til innebruk Jobb sammen med oss lær barna å sette/legge ting på plass. Jobb sammen med oss merk alt barna har med seg. (da kan vi legge det på plass hvis vi finner det på avveie) Kvelningsfare SEKKEN SKAL OPP PÅ RØDE KNAGGER

26 Informasjon og bilder Ukentlig E-post + Informasjon fra Filosofene Oppslag på tørkeskapet Bilder Ved behov (som hastverk) Oppslag på ytterdøra eller tørkeskapet

27 «Hvorfor får jeg ikke mail fra barnehagen?» Nederst til høyre klikker du BARNEHAGE og så Foreldreportalen logger du deg inn og legger inn riktig kontaktinformasjon. telefon fastlege mail allergier tillatelser - adresse

28 INNHOLD I BARNEHAGEDAGEN

29 Høye forventninger Gir høye prestasjoner Lave forventninger Gir lave prestasjoner

30 Kommentarer til forrige lysbilde For å gi barn og personale gode hverdager i barnehagen, må vi informere og reflektere om regler og forventninger. Noen regler kan vi reflektere oss frem til sammen. Ha klare forventninger Gi beskjed og forvent at barna følger den. Hva som er en høy forventning og hva som er en lav forventning avhenger av det enkelte barn og hva dette barnet mestrer akkurat nå. For at barnet skal få gode mestringsopplevelser, er utfordringen for alle voksne som omgås barn, å stille riktige forventninger. Utvikling skjer når vi klarer å gi barna utfordringer som ligger litt over det barnet kan klare alene, men slik at barnet kan klare det når det får litt støtte eller veiledning. Et eksempel: Når jeg går på tur, går det nesten aldri en voksen foran. Det går barn foran. Vi har snakka om hvordan det skal være når vi er på tur. Når vi går i trafikken, forteller jeg barna som går først hvor de skal stoppe. Hvis vi ikke har avtalt det, så plystrer jeg. Det vet barna at betyr Stopp. Vi har trent på hva Stopp betyr. Noen vokser på oppgaven Noen må flyttes bakover i rekka for å lære av de andres eksempel en stund til

31 Jeg er en Filosof og jeg sier hyggelige ting til andre. jeg holder armer og ben for meg selv. jeg lar andres lek og leker være i fred. jeg spør om å få være med i lek. jeg spør om andre vil være med å leke. jeg sier ting med vanlig stemme

32 Jeg er en ansatt Filosof og jeg tar ansvaret for at de barna jeg tar med meg har ryddet før vi går ut eller over i ny aktivitet bruker beina i stedet for å heve stemmen

33 Ski ishall

34 Språk verktøy til å tenke med Barna formulerer en eller flere setninger om egne opplevelser og en ansatt skriver det ned. Alle barn blir lest for minst en gang om dagen. Ansatte skal bruke et presist og konkret språk.

35 Kommentarer til forrige lysbilde Skrive ned for å bevisstgjøre barnet i å kunne formulere setninger og sette ord på opplevelser og egne følelser. Utvider barnas narrative kompetanse (fortellerkompetanse). Alle ansatte leser for sin gruppe ved minst ett av måltidene. Ha et bevisst forhold til det vi leser. Fortrinnsvis skal vi ha lest boka selv først. På tur kan vi godt fortelle en historiepå denne måten deler vi språket vårt med barna. De lærer mange ord, begreper og uttrykk. Evalueres: Hvert avdelingsmøte ut barnehageåret.

36 Ansatte Filosofer skal lede barnegruppa Når vi skal lede noen må vi ha mål

37 1. mål Barnet som går ut i verden fra Vestveien barnehage skal vite at: Jeg kan lære meg noe nytt. Jeg kan lære meg noe vanskelig. For å få det til, så må jeg øve meg. Jeg kan låne av en smart kamerat og jeg kan være en smart kamerat.

38 Hvis du skal lage noe stort

39 må du.

40 Kommentarer til forrige lysbilde Plukke, sortere og sette sammen veldig mange små steiner Eller som den svenske psykologen Leif Strandberg sa på et foredrag for oss ansatte på planleggingsdagene i august. Det tar 5000 timer å bli en god leser det holder altså ikke med talent det må rett og slett øvelse til

41 Kan-ikke er ikke en defekt, det er en billett Leif Strandberg 2015

42 Jeg kan ikke hinke, sier barnet Så bra!, sier vi da har du kommet til riktig sted. Her holder vi på med å lære barn å hinke

43 Lån av en smart kamerat. Vær en smart kamerat for kameraten din. Leif Strandberg 2015

44 Oppsummering av foreldremøte på Filosofene, Vestveien barnehage den 7. september 2016

45 Jacob, kan du lære Erika å skjære brunost? Ja Jacob, som sitter ved siden av Erika, viser og forklarer Erika hvordan hun holder osten og høvelen, og så skjærer han en skive til henne. Nå kan du skjære den neste skiva

46 1. mål Barnet som går ut i verden fra Vestveien barnehage skal vite at: Jeg kan lære meg noe nytt. Jeg kan lære meg noe vanskelig. For å få det til, så må jeg øve meg. Jeg kan låne av en smart kamerat og jeg kan være en smart kamerat.

47 2. mål Barnet som går ut i verden fra Vestveien barnehage skal vite at: Jeg er en bra person, fordi jeg er meg. Jeg kan gjøre dumme ting, men jeg er ikke dum.

48 Det er oss voksne det kommer an på Barna gjør som oss. Barna snakker om andre slik de hører at vi snakker om andre.