Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK 105/13 13/5142 Etablering av planfaglig læringsnettverk for Hedmark fylke 106/13 13/3640 Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. 107/13 13/5311 Refusjon for fylkeskommunale arkeologiske tjenester i samsvar med 10 i lov om kulturminner 108/13 13/5790 Strategi for Osloregionens europakontor - Høring 109/13 13/944 Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 110/13 12/11450 Klage - avslag på søknad om bibliotekmidler til Sommerles 111/13 12/1284 Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /13 13/6207 Ekstra tilskuddsmidler til nettbasert agronomutdanning for voksne på Jønsberg videregående skole 113/13 13/5926 Oppnevning av vararepresentant til representantskapet i Vigo IKS

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Møte for behandling av årsregnskap for / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Arne Willy Hortmann SAK 105/13 Etablering av planfaglig læringsnettverk for Hedmark fylke Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar å igangsette planfaglig læringsnettverk for kommuner og regionale aktører i Hedmark. Tiltaket gjennomføres i to år. Det skal evalueres i siste halvår av toårsperioden. 2. Fylkesrådet bevilger kr som fylkeskommunens andel fra fylkesdirektørens post regional planlegging. Denne posten vil da ha igjen kr i Fylkesrådet legger til grunn at finansieringen av tiltaket i det alt vesentlige blir slik som skissert i saksutredningen. Trykte vedlegg: - Søknad til miljøverndepartementet om støtte til planfaglig læringsnettverk, datert Prinsippskisse for gjennomføring av samlinger i læringsnettverket - Brev til Statens vegvesen med anmodning om økonomisk støtte til læringsnettverk, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

6 Sak 105/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Etablering av planfaglig læringsnettverk for Hedmark fylke Regjeringen vil medvirke til å styrke kommunene sin kapasitet og kompetanse for å håndtere nye plan- og miljøoppgaver. Miljøverndepartementet har en egen tilskuddspost til formålet: «Tilskot til lokal plan- og miljøkompetanse (kap post 81)». I tråd med dette vil Hedmark fylkeskommune etablere et planfaglig læringsnettverk for kommuner og regionale aktører i Hedmark. Hensikten med læringsnettverket er kompetansebygging, erfaringsdeling og styrking av faglige nettverk mellom kommunene og mellom kommuner og regionale aktører. Det er fylkesrådets vurdering at etablering av et planfaglig læringsnettverk vil være et viktig bidrag til planfaglig kompetanse- og kunnskapsheving. Fylkesrådet ønsker samtidig å legge til rette for økt samarbeid både mellom kommuner og mellom kommunene og de offentlige aktørene i fylket. Fylkesrådet vil bevilge kr ,- til etablering og drift av planfaglig læringsnettverk fra posten til regional planlegging som totalt er på kr i Dersom det ikke oppnås medfinansiering i den størrelsesorden som er skissert i saksutredningen, vil fylkesrådet vurdere om tiltaket eventuelt kan nedskaleres noe før det igangsettes. Fylkesrådet er innstilt på å følge opp med nødvendig vedtak i 2014 for å finansiere tiltakets andre år med samme finansieringsmodell som er lagt til grunn i saksutredningen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

7 Sak 105/13 S A K S U T R E D N I N G: Etablering av planfaglig læringsnettverk for Hedmark fylke Innledning Regjeringen vil medvirke til å styrke kommunene sin kapasitet og kompetanse for å håndtere nye plan- og miljøoppgaver. Miljøverndepartementet har en egen tilskuddspost til formålet: «Tilskot til lokal plan- og miljøkompetanse (kap post 81)». I tråd med dette vil Hedmark fylkeskommune etablere et planfaglig læringsnettverk for kommuner og regionale aktører i Hedmark. Hensikten med læringsnettverket er kompetansebygging, erfaringsdeling og styrking av faglige nettverk mellom kommunene og mellom kommuner og regionale aktører. Læringsnettverket vil være rettet mot alle offentlig ansatte som arbeider med kommunal planlegging, primært saksbehandlere og administrasjon i kommunene i Hedmark. Utredning I Miljøverndapartementets rundskriv omtales ordningen «Tilskot til lokal plan- og miljøkompetanse» slik: Målgruppe for ordninga Målgruppa for ordninga er organisasjonar, stiftingar, faglege nettverk og interkommunale nettverk som arbeider med lokal plan- og miljøkompetanse, særleg i kommunane. Mål for ordninga På mange miljøområde rår kommunane sjølve over ei rekkje av dei viktigaste verkemidlane, så som plan- og bygningslova, naturmangfaldlova og lovverka knytte til vatn, klima, forureining, støy og kulturminne. Kommunane sin nærleik til innbyggjarane, næringsliv og lokale organisasjonar gir gode høve til å skape forankring for miljøpolitikken. Det vil vere eit stort bidrag til den samla måloppnåinga på dette området om alle kommunar, både i rolle som produsent av tenester, utøvar av myndigheit og samfunnsutviklar, nyttar handlingsrommet fullt ut. Regjeringa vil derfor medverke til kommunane sin kapasitet og kompetanse for å handtere dei nye plan- og miljøoppgåvene. Med erfaring frå programmet Livskraftige kommunar ( ) vil ein mellom anna arbeide vidare med å utvikle lokale indikatorar, rettleiing, verktøy og arbeidsformar med særleg vekt på nettverkslæring og interkommunalt samarbeid. Ein vesentleg del av midlane er knytt til arbeid med læringsnettverk, interkommunalt samarbeid og erfaringsformidling Det er satt av 3 mill. kr til ordninga. Ytterligare informasjon om ordninga vil bli publisert på Miljøverndepartementets heimesider vinteren Initiativet til nettverket i Hedmark tas regionalt i samarbeid med Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hedmark og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fylkeskommunen har søkt Miljøverndepartementet om tilskudd til tiltaket, med forbehold om politisk godkjenning av at

8 Sak 105/13 tiltaket iverksettes. Det tas sikte på å etablere læringsnettverket andre halvår 2013 og gjennomføre planfaglige samlinger over 24 måneder fra 2. halvår Siste halvår gjennomføres evaluering før fylkesrådet tar stilling til om dette arbeidet skal videreføres. En arbeidsgruppe med deltakere fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen og NVE har utarbeidet en enkel prinsippskisse for gjennomføring av samlinger. Søknaden som er sendt Miljøverndepartementet beskriver prosjekt med bakgrunn, ambisjoner, finansieringsforslag og programoppsett nærmere. Se vedlagte utkast til prosjektbeskrivelse (vedlegg 1) og forslag til programoppsett for planfaglig samling (vedlegg 2). Samtlige kommuner og regionale aktører i Hedmark fylke vil inviteres til å delta i læringsnettverket. Det tas sikte på å avholde seks samlinger per år. For å legge til rette for diskusjon/problemløsning med tanke på aktuelle problemstillinger, vil man søke å involvere de deltakende kommunene i utformingen av det faglige innholdet til den enkelte fagsamling. Etablering og drift av nettverket i 12 måneder er i vedlagte prosjektbeskrivelse anslått til en totalkostnad på kr ,-. Det tas sikte på at læringsnettverket skal bekostes i samarbeid mellom fylkeskommunen, Staten vegvesen og Miljøverndepartementet. Det er søkt om kr ,- fra Miljøverndepartementet. Statens vegvesen anmodes om å bidra med kr ,-. Hedmark fylkeskommune vil bidra med kr ,-. Fylkeskommunens andel foreslås dekket fra fylkesdirektørens budsjettområde med kr fra posten for midler til regional planlegging. Denne posten vil da ha igjen kr Følgende budsjettopplegg legges til grunn for tiltakets første år (andre halvår 2013 og første halvår 2014): Inntekter: Tilskudd fra Miljøverndepartementet kr Statens vegvesen kr Hedmark fylkeskommune kr Samlede midler kr Utgifter: Kostnader for 50 % stilling kr Eksterne innledere (seks samlinger, inkl. reiseutgifter og mva.) kr Bespisning og lokalleie (seks samlinger, 16 personer) kr Materiell og andre driftsutgifter kr Til sammen kr Miljøverndepartementet og Statens vegvesen har søknad og anmodning om tilskudd til behandling. Saken legges fra for behandling i fylkesrådet med forbehold om at medfinansiering kommer på plass før læringsnettverket startes opp. Det vil bli søkt om tilsvarende finansiering for tiltakets andre år (andre halvår 2014 og første halvår 2015). Igangsetting av tiltaket, slik det er skissert ovenfor, vil ikke kreve budsjettmidler utover det som allerede ligger i budsjettrammene for enheten Samferdsel, kulturminner og plan.

9 Sak 105/13 Fylkesrådets drøfting Det er fylkesrådets vurdering at etablering av et planfaglig læringsnettverk vil være et viktig bidrag til planfaglig kompetanse- og kunnskapsheving. Fylkesrådet ønsker samtidig å legge til rette for økt samarbeid både mellom kommuner og mellom kommunene og de offentlige aktørene i fylket. Fylkesrådet vil bevilge kr ,- til etablering og drift av planfaglig læringsnettverk fra posten til regional planlegging som totalt er på kr i Fylkesrådet mener det er positivt at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør tar initiativ til nettverk, samarbeid og kompetanseheving på planfagområdet. Dette er i tråd med fylkeskommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven innenfor planfaglig veiledning. Dersom det ikke oppnås medfinansiering i den størrelsesorden som er skissert i saksutredningen, vil fylkesrådet vurdere om tiltaket eventuelt kan nedskaleres noe før det igangsettes. Fylkesrådet er innstilt på å følge opp med nødvendig vedtak i 2014 for å finansiere tiltakets andre år med samme finansieringsmodell som er lagt til grunn i saksutredningen.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 106/13 Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til Justis- og Beredskapsdepartementet sin rapport av 10 september, om alkolås som alternativ til tap av førerrett og gir følgende uttalelse: Hedmark fylkeskommune er enig i forslaget om at politiet administrerer ordningen, gitt deres myndighet til å tilbakekalle førerretten. Det anses videre som fornuftig at det er kriminalomsorgen som har ansvaret for gjennomføringen av program mot ruspåvirket kjøring. Hedmark fylkeskommune er enig i at de mest alvorlige overtredelsene kvalifiserer for ordningen med alkolås. For trafikksikkerheten langs vegene er det viktig at de som begår de mest alvorlige overtredelsene får mulighet til å gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring kombinert med at de kan bruke alkolås for å hindre fremtidig påvirket kjøring. Hedmark fylkeskommune mener at det i tillegg til de mest alvorlige overtredelser også bør vurderes hvorvidt det for unge førstegangsovertredere med promille på over 1,2 bør tilbys å kombinere alkolås med gjennomføringen av program mot ruspåvirket kjøring. Ved å kombinere bruk av alkolås med program mot ruspåvirket kjøring overfor unge førstegangsovertredere med promille over 1,2 vil det bli en tettere oppfølging av disse, med sikte på å påvirke holdningen til rus og trafikk på et tidlig stadie. Trykte vedlegg: - Brev fra Justis- og Beredskapsdepartementet datert Utrykte vedlegg: - Rapport om alkolås som alternativ til tap av førerrett, datert 10 september 2012 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

11 Sak 106/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådet mener at alkolås som alternativ til tap av førerrett som en del av program mot ruspåvirket kjøring er et bra tiltak. Norge er et land med lang tradisjon for trafikksikkerhet, som har et lavere gjennomsnitt av drepte i trafikken enn mange andre land i Europa. Ruspåvirkede sjåfører representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og andre medtrafikanter, og tiltak som kan få ned andelen ruspåvirkede sjåfører og således redusere antallet ulykker vil være velkomne. Fylkesrådet mener at det er en fornuftig løsning at politiet administrerer alkolåsordningen, da det er av betydning å kjenne til domfeltes historie og informasjon om eventuelle andre regelbrudd. Det er også politiet som har myndighet når det kommer til inndragning og tilbakelevering av førerkort. På samme måte virker friomsorgen å være rette instans for å kontrollere at domfelte gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

12 Sak 106/13 S A K S U T R E D N I N G: Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Innledning I april 2010 la en arbeidsgruppe, oppnevnt av Statens vegvesen, frem en rapport med forslag om et alkolåsprogram for alle promilledømte. Som en oppfølging til dette oppnevnte Justisdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til bruk av alkolås som alternativ til tap av førerrett. Forslaget skulle tilpasses rammene for betinget dom med vilkår om program mot ruspåvirket kjøring. Denne rapporten sendes nå på høring med svarfrist 31. mai Departementet ønsker spesielt høringsinstansenes syn på følgende spørsmål: 1. Administrasjon og saksgang: Hvilken myndighet bør administrere ordningen for å sikre best mulig saksflyt, samtidig som hensynet til en god håndhevelse av vegtrafikklovgivningen ivaretas? 2. Avgrensning av målgruppen: Hvilke overtredelser vil kvalifisere for ordningen? Utredning Bruk av alkolås er et tiltak for å bedre trafikksikkerheten ved å hindre kjøring under påvirkning av alkohol, og dermed forhindre trafikkulykker. Målgruppen for den foreslåtte ordningen er de som kvalifiserer for ubetinget fengsel. Disse kvalifiserer også for program mot ruspåvirket kjøring. Dette er en høyrisikogruppe hva gjelder faren for kjøring under påvirket tilstand. Samtykke er et vilkår for deltakelse i program mot ruspåvirket kjøring og alkolåsbetinget førerrett. Forslaget innebærer at deltakerne må gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring i regi av kriminalomsorgen (friomsorgen), og jevnlige legeundersøkelser. I tillegg vil det være en regelmessig kontroll av kjøretøyet og alkolåsen for å avdekke eventuelt misbruk. Bruk av program mot ruspåvirket kjøring i en alkolåsordning er et nytt tiltak. Ved å kombinere bruk av alkolås med program mot ruspåvirket kjøring vil det bli en tettere oppfølging av den dømte, med sikte på å påvirke holdningen til rus og trafikk. Alkolås En alkolås er en teknisk anordning som kobles til bilens tenningssystem. Før bilen startes må føreren blåse i et munnstykke slik at utåndingsluften kontrolleres. Dersom utåndingsluften inneholder mer alkohol en den fastsatte lovlige grensen, er det ikke mulig å starte bilen. Målgruppen for alkolåsordningen er en gruppe domfelte som ansees som meget trafikkfarlige. Det er derfor viktig at alkolåsordningen får en forsvarlig oppfølging. Det er viktig å kjenne til domfeltes historie, og å kunne trekke inn informasjon om andre regelbrudd etter hvert. Denne informasjonen er det politiet som har. Politiet har i dag etablerte rutiner for kommunikasjon om inndragning og tilbakelevering av førerkort.

13 Sak 106/13 Program mot ruspåvirket kjøring. Etter straffeloven kan retten sette som vilkår for betinget dom at domfelte gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring. Dette er en alternativ straffereaksjon overfor personer som ellers ville ha blitt dømt til ubetinget fengsel. Etter vegtrafikkloven skal det som regel idømmes ubetinget fengsel ved en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 1,2 promille. Gjennomføringstiden på programmet er normalt på 10 måneder, og løper fra det tidspunkt domfelte første gang møter hos friomsorgen for igangsettelse av dommen. Programmet består av fire elementer: Individuelle samtaler Gruppesamlinger Kartlegging og behandlingsbehov Kontroll med gjennomføringen Ved å delta i programmet, skal domfelte få økt forståelse av egen rusatferd og risiko forbundet med den, økt motivasjon til å endre slik atferd, og hjelp til å finne fram til måter å hjelpe seg selv på for å unngå ny ruspåvirket kjøring. Friomsorgen skal føre kontroll med at domfelte gjennomfører de ulike delene av programmet. Brudd på vilkår kan føre til omgjøring av straffen til ubetinget fengsel. Trafikksikkerhet I 2011 ble det registrert 168 drepte og 679 hardt skadde i vegtrafikken i Norge. Eksakte data på antall drepte som følge av alkoholpåvirkning er ikke tilgjengelig, men det er estimert at ruspåvirkning fra alkohol og/eller andre rusmidler er en avgjørende faktor i 22 % av alle fatale kollisjoner. Nordiske studier viser videre at alkohol og/eller andre rusmidler er medvirkende årsak til nærmere to av tre såkalte eneulykker i både Norge, Sverige og Finland. Internasjonal utvikling Bruk av alkolås som alternativ til tap av førerrett startet opp i USA i I dag er alkolås i bruk i deler av USA, Canada og Australia. I tillegg er det 10 land i Europa som enten har eller er i ferd med å utvikle alkolåsordninger. I flere av disse landene er alkolåsordningen frivillig. I Danmark foreslås det at det i tillegg til de som blir tatt med en alkoholkonsentrasjon over 2,0 promille, også skal tilbys alkolås som et frivillig alternativ for førstegangs promillekjørerer. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at alkolås som alternativ til tap av førerrett som en del av program mot ruspåvirket kjøring er et bra tiltak. Norge er et land med lang tradisjon for trafikksikkerhet, som har et lavere gjennomsnitt av drepte i trafikken enn mange andre land i Europa. Ruspåvirkede sjåfører representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og andre medtrafikanter, og tiltak som kan få ned andelen ruspåvirkede sjåfører og således redusere antallet ulykker vil være velkomne. Fylkesrådet mener at det er en fornuftig løsning at politiet administrerer alkolåsordningen, da det er av betydning å kjenne til domfeltes historie og informasjon om eventuelle andre regelbrudd. Det er også politiet som har myndighet når det kommer til inndragning og tilbakelevering av førerkort. På samme måte virker friomsorgen å være rette instans for å kontrollere at domfelte gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kjetil Skare SAK 107/13 Refusjon for fylkeskommunale arkeologiske tjenester i samsvar med 10 i lov om kulturminner Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Timeprisen for refusjon for arkeologiske tjenester med hjemmel i Lov om kulturminner 10 fastsettes til kr 800,- med virkning fra ) Fylkesrådet opprettholder prinsippet om lik behandling uavhengig av bosted som medfører at reisekostnader og medgått tid til reise ikke belastes tiltakshaver 3) Beløpet indeksreguleres årlig fra 2014 etter ordinær konsumprisindeks. Endringer av timepris ut over indeksregulering skal forelegges fylkesrådet til behandling. Utrykte vedlegg: - Sak 271/08 behandlet "Refusjon for fylkeskommunale arkeologiske tjenester i samsvar med 10 i lov om kulturminner " Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

15 Sak 107/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Refusjon for fylkeskommunale arkeologiske tjenester i samsvar med 10 i lov om kulturminner Timeprisen for arkeologiske tjenester (jfr. 10 i kulturminneloven) har stått på samme nivå siden januar 2009 da det ble satt en timepris på kr 700,- pr time. Høgere lønninger, generelle kostnader samt økte utbetalinger til kost og losji, gjør det nødvendig å øke timeprisen til kr 800,-. Prisen omfatter forarbeid, effektiv arbeidstid i felt og rapportskriving. Timeprisen bør reguleres ved økte kostnader. Fylkesrådet finner det formålstjenlig at Hedmark legger seg på samme kostnadsnivå som våre nabofylker. I Hedmark har vi praktisert et prinsipp med likebehandling for kommuner og tiltakshavere som innebærer at vi tar oss betalt fra vi er framme i det aktuelle området. Fylkesrådet er tilfreds med praktiseringen av dette prinsippet og ønsker å opprettholde dette. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

16 Sak 107/13 S A K S U T R E D N I N G: Refusjon for fylkeskommunale arkeologiske tjenester i samsvar med 10 i lov om kulturminner Innledning I forbindelse med delegeringen av kulturminnevernet i 1990 fikk fylkeskommunene ansvaret for å ivareta undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9. I 9 er det gitt regler om at en ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter å undersøke om tiltaket vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner. Oppfylling av undersøkelsesplikten innebærer ofte at fylkeskommunens arkeologer må på befaringer for at sakene skal bli tilstrekkelig opplyst. Befaringer innebærer overflateregistreringer, prøvestikking etter steinalder og/eller maskinell sjakting i dyrka mark. Hensikten er å skaffe nok opplysninger for å ivareta vernet, eventuelt bruke de nye registreringsresultatene i en faglig vurdering opp mot en dispensasjon fra vernet. Kulturminnelovens 10 har spesielle regler om dekning av utgiftene til gjennomføring av ovennevnte undersøkelsesplikt. Det er tiltakshaver som skal dekke utgiftene vernemyndighetene har i forbindelse med dette arbeidet. Utredning Fylkesrådet behandlet timesprisen for arkeologiske tjenester sist i sak 9494/08 den Den gang ble timesprisen økt fra 600,- til 700,- kr med virkning fra Timelønn, generelle kostnader samt reise- og kostgodtgjørelsene, har økt betraktelig siden 2009, og timeprisen er ikke indeksregulert. I nabofylkene Oppland og Akershus er timesprisen henholdsvis og for Dessuten har krav til dokumentasjon blitt skjerpet, og dermed også forventningene til kulturminnefaglig og metodisk/digital kompetanse til å utføre registreringene. Nye metoder har imidlertid bidratt til en kvalitativt bedre saksbehandling. På denne bakgrunn foreslås å øke timeprisen med kr 100 til kr 800. Allerede godkjente og underskrevne befaringsvarsler vil bli gjennomført etter timesatsene fra Fylkeskommunen sender alltid ut et varsel om befaring som inneholder et budsjett som kommune/tiltakshaver skal godkjenne. Arbeid ut over vedtatte budsjett, må også godkjennes skriftlig før arbeidet kan fortsette. Til orientering nevnes at staten dekker utgiftene helt eller delvis ved mindre, private tiltak når utgiftene til de arkeologiske arbeidene blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. (jfr. rundskriv T- 2/07 fra Miljøverndepartementet.) Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet erkjenner at kostnader til arkeologiske registreringer/undersøkelser har økt betraktelig siden 2008, og ser behovet for å øke timeprisen. I tillegg er kravene til undersøkelsesmetoder og utstyr skjerpet. Skal fylkeskommunen klare å dekke inn de reelle utgiftene og følge med i lønns- og prisutviklingen økes timeprisen med kr 100,- pr. time fra kr 700,- til kr 800,- pr. time med virkning fra

17 Sak 107/13 Fylkesrådet finner det videre naturlig at Hedmark legger seg på tilnærmet samme nivå som våre nabofylker. Beløpet indeksreguleres årlig fra 2014 etter ordinær konsumprisindeks. Endringer av timepris ut over indeksregulering skal forelegges fylkesrådet til behandling.

18 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen SAK 108/13 Strategi for Osloregionens europakontor - Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 108/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til strategi for Osloregionens europakontor med de endringer som er foreslått i saksdokumentet. Trykte vedlegg: - Strategi for Osloregionens europakontor Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

19 Sak 108/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fylkesrådet mener det er viktig å være medlem i et organ i Brussel som bidrar til å styrke gjennomføringen av Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi og bidrar til økt EU/EØSkompetanse i organisasjonen. Medlemskap i Osloregionens europakontor (ORE) er for Hedmark fylkeskommune (HFK) ett av flere virkemidler for å utvikle Hedmark gjennom europeisk samarbeid. Fylkesrådet anser strategiutkastet som et godt utgangspunkt og at det i grove trekk drar opp de områdene Hedmark fylkeskommune ønsker at Osloregionens Europakontor skal jobbe med, men Fylkesrådet vil fremheve ønske om endringer på enkelte områder: 1. Delmål: Fylkesrådet ønsker at delmålet gjenspeiler strategiutkastets gjennomgående fokus på EU-programmer og mener det faller naturlig å løfte frem EU-programmer som et av de områdene der Osloregionens Europakontor skal bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet. Setningen blir da følgende: Osloregionens Europakontor skal gjennom sitt arbeid bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet i europeiske prosesser og EU-programmer. 2. I strategiutkastet foreslås og beskrives «nettverksbygging og påvirkning» som et av Osloregionens europakontors virkemidler. Fylkesrådet foreslår å endre dette til «nettverksbygging og politikkovervåking». Dette forstår vi at er i tråd med styrevedtak av der det oppsummeres med at med Evalueringen påpekte to hovedområder hvor medlemmene unisont ønsket en styrking av Osloregionens europakontors tilbud; mer prosjektrådgivning og mer relevant politikkovervåking og formidling». Fylkesrådet understreker at det er viktig at Osloregionens Europakontor prioriterer innsatsen til kompetanseheving og ikke sprer seg på områder som allerede blir ivaretatt av andre aktører. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

20 Sak 108/13 S A K S U T R E D N I N G: Strategi for Osloregionens europakontor - Høring Innledning Strategi for Osloregionens Europakontor (ORE) er en oppfølging av den evaluering som ble gjennomført av ORE våren Hensikten med dokumentet er å gi OREs administrasjon klare styringssignaler hva de skal prioritere fremover, og den vil også være et overordnet styrings- og referansedokument for ORE. Strategien har vært drøftet i to omganger i OREs koordineringsgruppe som har gitt klare føringer for utforming av strategien. Oslo kommune har også deltatt i betydelig grad i sluttredigeringen av dokumentet. Dokumentet skal vedtas på OREs årsmøte i Brussel mandag 3. juni Utredning Foreningen Osloregionens Europakontor er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. Foruten Hedmark fylkeskommune er fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold, kommunene Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Stange, Løten og Øvre Eiker, Kongsberg-regionen, og Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Oslo og Akershus medlemmer. Osloregionens Europakontors strategi har fokus på kontorets mål, virkemidler og tjenestetilbud. Den beskriver også kort tematiske fokus for kontoret. Strategien skal gjelde for perioden Medlemskap i ORE er for Hedmark fylkeskommune (HFK) ett av flere virkemidler for å utvikle Hedmark gjennom europeisk samarbeid. Forslag til strategi inneholder følgende målsettinger: Overordnet mål Osloregionens Europakontor skal jobbe for å knytte Osloregionen nærmere Europa og gjennom dette skape og utløse nye muligheter for innovasjon, regional utvikling og verdiskaping hos medlemmene. Delmål Osloregionens Europakontor skal gjennom sitt arbeid bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet i europeiske prosesser. Målene skal føre til kunnskap, deltagelse og synlighet. Virkemidler som skal brukes for å nå målene er: - Kompetanseheving om EUs politikk, EUs beslutningsprosesser og EU-programmer

21 Sak 108/13 - Programinnsikt og prosjektrådgiving som blant annet omfatter kurs om EU-programmer og partnersøk. - Nettverksbygging og påvirkning av EU-politikk - Informasjonsformidling og profilering som blant annet sikrer tilstedeværelse hos medlemmene på ulike europeiske møteplasser Europakontoret skal følge EUs politikkutforming generelt, men det er i tillegg valgt ut noen områder som vises særlig oppmerksomhet. Regional innovasjon og utvikling er hovedområdet med fokus på: - energi og miljø - kultur og reiseliv - levekår og folkehelse - kompetanse og FoU Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet anser det som viktig for Hedmark fylkeskommune å være medlem i et organ i Brussel som bidrar til å styrke gjennomføringen av Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi og bidrar til økt EU/EØS-kompetanse i organisasjonen. Medlemskap i ORE er for Hedmark fylkeskommune (HFK) ett av flere virkemidler for å utvikle Hedmark gjennom europeisk samarbeid. HFK er i tillegg til medlemskap i ORE medlem i Østlandssamarbeidet, AER, BSSSC, Euromontana og AEBR. HFK er programeier og forvaltende organisasjon for Interreg Sverige-Norge programmet, delområde Indre Skandinavia og er med i en rekke prosjekter innenfor EUs territorielle og grenseoverskridende samarbeid (Interreg B og C). HFK har gjennom dette opparbeidet gode nettverk og kompetanse. Hedmark fylkeskommune er i tillegg med i flere prosjekter under EU-sektorprogrammer og EØSordningene, samt samarbeider aktivt med kommuner og utviklingsaktører i Hedmark om økt EUprogramdeltagelse. Fylkesrådet vil fremheve at Hedmarks gevinst ved å være medlem i ORE er direkte tilgang til kompetanseheving om EU/EØS og relevante sider ved Norges forhold til EU, opplæring i søknadsskriving og prosjektutvikling knyttet til deltagelse i EUs sektorprogrammer, informasjon om internasjonale prosjekter, tilgang til prosjektpartnere, politikkovervåking, profilering og bistand til å knytte internasjonale kontakter ved behov, for eksempel i forbindelse med fagavdelingenes ønsker om hospitering/ møter/studiebesøk. Fylkesrådet anser strategiutkastet som et godt utgangspunkt og at det i grove trekk drar opp de områdene Hedmark fylkeskommune ønsker at Osloregionens Europakontor skal jobbe med, men Fylkesrådet vil fremheve ønske om endringer på enkelte områder:

22 Sak 108/13 Det skisserte delmålet har utelatt å ha fokus på EU-programmer. Dokumentet har gjennomgående fokus på kunnskap om EU-programmer og EU-prosjekter i tillegg til kunnskap om EUs beslutningsprosesser og EU-politikk. Fylkesrådet mener derfor det er viktig at målet også innbefatter en tilføyelse om EU-programmer. Denne tilføyelsen bør også gjøres under kunnskap og kompetanseheving. I kapittel 3 om virkemidler ønsker vi å endre punktet nettverksbygging og påvirkning til nettverksbygging og overvåking. Dette forstår vi at er i tråd med styrevedtak av der det oppsummeres med at med Evalueringen påpekte to hovedområder hvor medlemmene unisont ønsket en styrking av OREs tilbud; mer prosjektrådgivning og mer relevant politikkovervåking og formidling» Politikkpåvirkning er et tidkrevende område som Fylkesrådet anser at blir godt ivaretatt ved vår deltagelse i Østlandssamarbeidet, medlemskap i AEBR, Euromontana, BSSSC og AER. Grenseoppgangen mot Østlandssamarbeidet var et av områdene evalueringen av ORE tok opp, og det ble konkludert med at grenseoppgangen var god og at oppgavene til Østlandssamarbeidet og ORE ikke overlappet. Fylkesrådet er av den oppfatning at denne grenseoppgangen lett kan forringes med en høyere prioritet for påvirkningsarbeid i ORE. Det er viktig for fylkesrådet å påpeke at Osloregionens Europakontor prioriterer innsatsen til kompetanseheving og ikke sprer seg på områder som allerede blir ivaretatt av andre aktører.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/944-5 Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd SAK 109/13 Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Tilsagn NU 13/01 1. Fylkesrådet tildeler kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for 2013 på 10,98 mill. kr til Glåmdalsregionen. 2. Innovasjon Norge viderefører oppgaven som forvaltningsansvarlig for de tildelte midlene. På denne bakgrunn tildeles Glåmdalsregionen v/innovasjon Norge: 10,98 mill. kr Trykte vedlegg: - Tilskuddsbrev fra KRD (13/944-4) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 109/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Fylkesrådets drøfting Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Det medførte et høyere avgiftsnivå enn det bedriftene hadde pr Den nye ordningen rammer de større bedriftene. Mindre bedrifter har fått et bunnfradrag på samme størrelse som bagatellmessig støtte. Ved at de større bedriftene ble rammet innførte KRD en kompensasjonsordning for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra Som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift har Hedmark fylkeskommune blitt tildelt 10,98 mill. kroner for Fylkesrådet finner det naturlig at de midlene som er tildelt fylkeskommunen på samme måte som tidligere, tildeles de områder som blir berørt av en slik avgiftsøkning. Gjennom endringer i beregningsgrunnlaget og økte beløp for bagatellmessig støtte er det bare bedrifter i Glåmdalsregionen som vil få merkostnader i Fylkesrådet finner det derfor naturlig at disse midlene tildeles Glåmdalsregionen. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er viktig å spille videre på de positiv erfaringene en har hatt med organiseringen i regionen. Glåmdalsregionen har f.o.m 2007 erstattet de lokale styringsgruppene med en styringsgruppe for hele regionen. Fylkesrådet ser de positive effektene av fortsatt å kunne delta i en slik styringsgruppe, ikke minst ut fra de mulighetene dette gir for å komme mer direkte inn på næringslivets utfordringer og kunne drøfte ulike problemstillinger med næringslivsrepresentanter. Fylkesrådet ønsker fortsatt å sitte som medlem av styringsgruppa. Innovasjon Norge har tidligere hatt forvaltningsansvaret for disse midlene. Dette har etter fylkesrådets erfaring vært en god ordning og anbefaler at denne videreføres. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

25 Sak 109/13 S A K S U T R E D N I N G: Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Innledning Over statsbudsjettet for 2013 kap. 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift er det satt av en samlet ramme på 557,7 mill kr til næringsrettede utviklingstiltak i regioner som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Denne bevilgningen er fordelt med 460,86 mill kr til beregnede kompensasjonsmidler og 96,84 mill kr til bredbånd og annen infrastruktur og næringstiltak. Kommunal- og arbeidsdepartementet (KRD) har foretatt en fylkesvis fordeling av midlene for 2013 som gir Hedmark totalt 16,12 mill kr. Av den totale bevilgningen på 16,12 mill kr til Hedmark er 10,98 mill kr gitt som ordinære kompensasjonsmidler og 5,14 mill kr gitt til bredbåndsutbygging m.m. Regjeringen har bestemt at den delen av bevilgningen til de fylkesvise rammene som ikke skal kompensere for økt arbeidsgiveravgift skal prioriteres til bredbåndutbygging i hele det distriktspolitiske virkeområdet. Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Samtidig ble også kriteriene for beregning av arbeidsgiveravgift endret ved at avgiftsfordelen følger virksomhetens adresse (lokalisering) og ikke som tidligere, arbeidstakers bostedsadresse. En premiss har hele tiden vært at ordningen skal være provenynøytral i forhold til situasjonen pr I redegjørelsen for Stortinget heter det at Omleggingen skal gjennomføres på en provenynøytral måte slik at avgiftsøkningen, sammenlignet med 2003-ordningen, tilbakeføres til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift. Dette gjelder fortsatt, og betyr at kompensasjonen skal gis til de områder som har fått høyere avgiftsatser enn det de hadde før For Hedmark berører dette Trysil og Åmot kommuner i Sør-Østerdalsregionen og Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal og Eidskog kommuner i Glåmdalsregionen. Utredning Kommunaldepartementets tilskuddsbrev for 2013 Generelle føringer Kommunal- og regionaldepartementets tilskuddsbrev for 2013 gir en del føringer for hva det er aktuelt å bruke midlene til, og hvilke retningslinjer som gjelder for bruken av posten. Midlene skal brukes innenfor målstrukturen for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på KRDs budsjett. Dette omfatter:

26 Sak 109/13 Verdiskaping Få til mer verdiskapning, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Rammebetingelser - Skape gode lokale og regionale rammevilkår for næringsliv og befolkningen. Attraktivitet Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. Målet med midlene er å få til en bred næringsrettet innsats i områder som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift eller som får gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før Fordeling av midlene Hedmark har fått tildelt 10,98 mill kr i 2013 som kompensasjon for merkostnader. For Trysil og Åmots vedkommende er det ikke bedrifter som er store nok til å være berettiget kompensasjon da merkostnadene kan dekkes innenfor bagatellmessig støtte som nå er hevet fra euro til euro over en treårsperiode. Ut fra dette er det naturlig at de midlene som er tildelt Hedmark fylkeskommune som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift tildeles Glåmdalsregionen. Organisering Organiseringen ble drøftet ved tildelingen av midlene for 2008 og det kom klart til uttrykk at det ikke var ønskelig å endre på dette. Glåmdalsregionen har f.o.m 2007 etablert en styringsgruppe for forvaltning av de næringsrettede utviklingsmidlene i regionen. Gruppa består av 5 representanter fra næringslivet, en fra hver kommune, 1 fylkesråd fra Hedmark fylkeskommune og 1 ordfører oppnevnt av Glåmdal regionråd - alle med stemmerett. Næringslivet har ønsket å trekke fylkespolitikere inn i styringsgruppa av ulike årsaker. Viktigst i denne sammenheng er utvilsomt den muligheten som næringslivet selv ser for å komme i nær kontakt og dialog med fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og politikkutformer på regionalt nivå. Fra fylkeskommunens side er dette en svært god mulighet til å møte sentrale næringslivsaktører og drøfte bedriftseiernes utfordringer og problemstillinger direkte. Det synes derfor naturlig at denne ordningen videreføres. Innovasjon Norge, Hedmark har tidligere vært forvaltningsansvarlig for DA-midlene. De positive erfaringene en har hatt med denne ordningen fram til nå, tilsier at dette bør videreføres, både av hensyn til å nyttiggjøre seg den kompetansen som er bygd opp og finnes i Innovasjon Norge og for å sikre at alle krav fra EU/ESA blir fulgt opp.

27 Sak 109/13 Fylkesrådets drøfting Fra ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i store deler av Hedmark. Det medførte et høyere avgiftsnivå enn det bedriftene hadde pr Den nye ordningen rammer de større bedriftene. Mindre bedrifter har fått et bunnfradrag på samme størrelse som bagatellmessig støtte. Ved at de større bedriftene ble rammet innførte KRD en kompensasjonsordning for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra Som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift har Hedmark fylkeskommune blitt tildelt 10,98 mill. kroner for Fylkesrådet finner det naturlig at de midlene som er tildelt fylkeskommunen på samme måte som tidligere, tildeles de områder som blir berørt av en slik avgiftsøkning. Gjennom endringer i beregningsgrunnlaget og økte beløp for bagatellmessig støtte er det bare bedrifter i Glåmdalsregionen som vil få merkostnader i Fylkesrådet finner det derfor naturlig at disse midlene tildeles Glåmdalsregionen. Fylkesrådet er av den oppfatning at det er viktig å spille videre på de positiv erfaringene en har hatt med organiseringen i regionen. Glåmdalsregionen har f.o.m 2007 erstattet de lokale styringsgruppene med en styringsgruppe for hele regionen. Fylkesrådet ser de positive effektene av fortsatt å kunne delta i en slik styringsgruppe, ikke minst ut fra de mulighetene dette gir for å komme mer direkte inn på næringslivets utfordringer og kunne drøfte ulike problemstillinger med næringslivsrepresentanter. Fylkesrådet ønsker fortsatt å sitte som medlem av styringsgruppa. Innovasjon Norge har tidligere hatt forvaltningsansvaret for disse midlene. Dette har etter fylkesrådets erfaring vært en god ordning og anbefaler at denne videreføres.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Amund Haugen Steinbakken SAK 110/13 Klage - avslag på søknad om bibliotekmidler til Sommerles Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar klagen på avslaget på søknaden fra folkebibliotekene i Os, Tolga, Folldal, Alvdal, Rendalen på vegne av Tynset folkebibliotek til følge. Det innvilges tilskudd på inntil kr Tilskuddsordningen for bibliotekmidler prosjekt har i 2013 ramme på kr Etter behandlingen av denne klagen er det blitt belastet kr fra følgende tjenestenummer under kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester. Resterende midler etter denne belastningen er kr Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til Sommerles av Avslagsbrev fra KBK av Klage fra Tynset folkebibliotek av Foreløpig svar fra KBK av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

29 Sak 110/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Klage - avslag på søknad om bibliotekmidler til Sommerles Klagens påpeking av viktigheten til SommerLes som prosjekt for barns lesekompetanse kan ikke motsies, prosjektets gode intensjoner er heller ikke en del av begrunnelsen til at prosjektsøknaden ble avslått. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at ettersom prosjektet har pågått så lenge, er et nytt tilskudd å regne som driftsmidler. I klagen ble det poengtert at de var forberedt på en nedtrapping, men ikke avslag. I fjorårets tildeling er det skrevet at «Fylkesbiblioteket vil derfor trappe ned eventuelle kommende tilskudd». Klager har lagt vekt på trappe ned og kommende tilskudd, men det er viktig å understreke at ordet eventuelle ikke gir noen som helst garanti for et sikkert tilskudd. Dette blir spesielt viktig å understreke med tanke på at ett av hovedpunktene som er avgjørende for om søknaden faller inn under ordningen er «Tiltak og prosjekt som ansees som nyskapende og/eller med overføringsverdi for andre bibliotek». Fylkesrådet mener imidlertid at søknaden fra folkebibliotekene i Os, Tolga, Folldal, Alvdal, Rendalen på vegne av Tynset folkebibliotek oppfyller viktige intensjoner om å skape leselyst, kontinuitet i lesing og motvirke frafall i senere skolegang. Fylkesrådet vil med den begrunnelse ta klagen til følge. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

30 Sak 110/13 S A K S U T R E D N I N G: Klage - avslag på søknad om bibliotekmidler til Sommerles Innledning Tilskuddsordningen for bibliotekmidler prosjekt har i 2013 ramme på kr Søknadsfristen var 1. desember Det kom inn totalt 7 søknader, hvorav 6 søknader ble innstilt og det ble fordelt kr De resterende midlene skal dekke stipend til kompetanseheving, møter og konferanser for de bibliotekansatte i Hedmark. Søknaden for prosjektet SommerLes i regi av folkebibliotekene i Os, Tolga, Folldal, Alvdal, Rendalen og Tynset ble avslått. Avslaget ble påklaget av Tynset folkebibliotek på vegne av alle de involverte folkebibliotekene. Utredning I klagen fra folkebibliotekene i Fjellregionen blir det poengtert hvor viktig det er med aktiv formidling rettet mot barn og unge. Det blir poengtert fra klager at aktiv formidling er sentralt i formålsparagrafen i «Endring i Lov om folkebiblioteket», og at prosjektet Sommerles således er i tråd med departementets føringer. Videre blir det også lagt vekt på hvor viktig prosjektet er med hensyn til utfordringen med gutter og lesing, og at prosjektet også hjelper barn med å holde lesingen i gang gjennom sommeren. Det blir også henvist til svaret som ble gitt for den innvilgete søknaden året før. Der står det følgende: «Vi ser at prosjektet har mottatt støtte siden 2006 og at det etter hvert har form av å være i en driftsfase. Fylkesbiblioteket vil derfor trappe ned eventuelle kommende tilskudd til SommerLes». Ut i fra dette tilsagnet opplyser klager på at de var forberedt på et noe redusert tilskudd, men ikke fullt avslag. Et avslag vil medføre vanskeligheter for gjennomføringen av prosjektet. Søker opplyser videre om at de neste år ser bort i fra tilskudd til dette prosjektet. Fylkesrådets drøfting Klagens påpeking av viktigheten til SommerLes som prosjekt for barns lesekompetanse kan ikke motsies, men prosjektets gode intensjoner er ikke en del av begrunnelsen for at prosjektsøknaden ble avslått. Søknaden ble avslått med begrunnelse i at ettersom prosjektet har pågått så lenge, er et nytt tilskudd å regne som driftsmidler. I klagen ble det poengtert at de var forberedt på en nedtrapping, men ikke avslag.

31 Sak 110/13 I fjorårets tildeling er det skrevet at «Fylkesbiblioteket vil derfor trappe ned eventuelle kommende tilskudd». Klager har lagt vekt på trappe ned og kommende tilskudd, men det er viktig å understreke at ordet eventuelle ikke gir noen som helst garanti for et sikkert tilskudd. Dette blir spesielt viktig å understreke med tanke på at ett av hovedpunktene som er avgjørende for om søknaden faller inn under ordningen er «Tiltak og prosjekt som ansees som nyskapende og/eller med overføringsverdi for andre bibliotek». Fylkesrådet mener imidlertid at søknaden fra folkebibliotekene i Os, Tolga, Folldal, Alvdal, Rendalen på vegne av Tynset folkebibliotek oppfyller viktige intensjoner om å skape leselyst, kontinuitet i lesing og motvirke frafall i senere skolegang. Fylkesrådet vil med den begrunnelse ta klagen til følge.

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 111/13 Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir tilsagn om inntil kr til jubileer og markeringer: Stemmerettsjubileet Musikk i Hedmark Hamar-regionen utvikling Åsmarka bygdekvinnelag Trysil folkebibliotek Nes og Helgøys bygdekvinnelag Likestillingssenteret Sør-Odal bibliotek Rendalen bibliotek Hamar sanitetsforening Mailind Solvind Mjøen Hedmark FM/Domkirkeodden Hedmark FM/Kvinnemuseet Os kommune Hamar damekorps H/O musikkråd Hedmark FM/Trysil/Engerdal Hedmark FM/Trysil/Engerdal Løten kommune Stange kommune Stor-Elvdal kommune Sum Stemmerett Munch Stange bibliotek Sør-Odal bibliotek Løiten Musikkforening Astrid Groseth Elverum videregåsende skole Anjazz Mardraum /Maren Myrvold Løten kommune Reiser & Opplevelser 0 Sum Munch

33 Sak 111/13 Grunnlov Kongsvinger kommune Eli Storbekken Åker Os kommune Nord-Østerdalsmuseet Sum Grunnlov Prøysen Stange bibliotek Sør-Odal bibliotek Rendalen bibliotek Guro S. Moe/Astrid Groseth Elverum videregående skole Hogne Moe Solheimkoret Ringsaker kommune Volumfestivalen Sum Prøysen Flagstadfestivalen RingsakerOperane Sum Flagstad Stemmerett Munch Grunnlov Prøysen Flagstad Sum jubileer Kr ,- holdes tilbake for senere disponering i forhold til Prøysenjubileet. Beløpet dekkes innenfor ansvar Kultur, bibliotek og kompetanse, tjeneste 5109 Andre museumstiltak (konto ). Budsjettposten styrkes med kr ved overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto som dermed er redusert til kr Trykte vedlegg: Oversikt over samtlige søknader med budsjett, søkerbeløp, innstilt beløp og vurdering. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

34 Sak 111/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014 Gjennom sentrale styringsdokumenter som fylkesrådets politiske plattform og fylkeskommunens regionale planstrategi gjøres det klart at Hedmark fylkeskommunes aktiviteter og ressursbruk skal rettes inn mot arbeid for befolkningsvekst og målet om hedmarkinger i I regional planstrategi pekes det på samarbeid med kommuner, kulturliv og frivillig sektor som en viktig strategi for å gjøre Hedmark til et enda mer attraktivt fylke. Som et ledd i dette arbeidet har fylkesrådet ønsket å stille til disposisjon midler som bidrar til at kulturlivet og frivilligheten i Hedmark kan feire og markere ulike kunstnerjubileer og nasjonalhistorisk viktige jubileer i 2013 og Totalt 1,4 million kroner fordeles etter vurdering av totalt 45 søknader med en søknadssum på nær 4 millioner kroner. Kr ,- holdes tilbake for senere disponering i forbindelse med Prøysejubileet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.