Update. Ni om rammebetingelser og fremtiden side 6. Eksportfinansiering i et tørt lånemarked side 19. Det verdiskapende styret side 22.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Update. Ni om rammebetingelser og fremtiden side 6. Eksportfinansiering i et tørt lånemarked side 19. Det verdiskapende styret side 22."

Transkript

1 Update 2014 Vestlandet Ni om rammebetingelser og fremtiden side 6 Eksportfinansiering i et tørt lånemarked side 19 Det verdiskapende styret side 22

2 update 2014 Vestlandet 2 innhold En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter og know-how blir stadig viktigere for å oppnå og bevare et konkurransefortrinn i markedet. SIDE 18 UPDATE VESTLANDET 4 Vestlandet: Næringsregion i medvind 6 Ni om rammebetingelser og fremtiden grønt fokus i leiemarkedet SIDE Fag og forretning 12 Aldersgrenser og aldersdiskriminering 14 Endring etter kontraktsinngåelse 17 Vern om bedriftens kunnskap! 19 Eksportfinansiering i et tørt lånemarked 22 Det verdiskapende styret 24 Grønt fokus i leiemarkedet 26 Wikborg Rein Utgiver Wikborg Rein 2014 Redaktører JON FREDØ, STEIN PETTERSEN og BJØRN FRODE SKAAR Forsidefoto ISTOCKPHOTO Layout & design lise H. Røed Trykk ROLF OTTESEN Opplag 2000 Update 2014 Dette nummeret av Update er produsert av Wikborg Rein. Update gir et sammendrag av forskjellige rettslige temaer, men artiklene er ikke ment som spesifikk juridisk rådgivning. Situasjonene som er beskrevet kan skille seg fra din situasjon og rådene trenger ikke gjøre seg gjeldende for deg. Dersom du ønsker juridisk rådgivning eller har spørsmål eller kommentarer, kan du kontakte din kontaktperson i Wikborg Rein direkte eller en av kontaktpersonene i dette nummeret. Innhold fra Update kan ikke reproduseres uten skriftlig tillatelse fra Wikborg Rein.

3 3 LEDER Noe å være stolt av Næringslivet på Vestlandet gjør det bedre enn noen gang. I en periode der hele Europa har snakket om krise, ligger nyskapning og innovasjon fortsatt på topp i Vestlandsregionen samtidig som sysselsetting og verdiskaping er økende. I vår lille del av verden har vi lange tradisjoner i å konkurrere med de beste, både hjemme og ute. Vi er uredde, søkende og nyskapende. Kanskje er det en lang kyst, med tøffe værforhold og store avstander, som gjør oss godt vant med å håndtere utfordringer. Vi kjenner betydningen av samarbeid og ser nytten av å lære av hverandre, for da blir vi alle bedre. Alt dette gjør vi med suksess, og det er noe å være stolte av. Wikborg Rein er en naturlig del av dette landskapet. I vårt nittiende år vi landets største advokatfirma, og i likhet med næringslivet i Vestlandsregionen, har vi siden starten vendt vårt blikk utenfor landets grenser. Vi etablerte vårt første utenlandskontor allerede i I dag er vi til stede i London, Shanghai, Singapore og Kobe i tillegg til kontorene våre i Bergen og Oslo. Vi trives med å konkurrere og verdsetter godt samarbeid, og vi har lang erfaring med å bistå norsk næringsliv på en arena som stadig blir mer rettsliggjort og krevende. I Bergen har vi vært i 35 år. Vi har gått fra én advokat i 1988 til over 50 advokater i dag og er med det regionens største advokatfirma. Vår utvikling speiler den utvikling vi har sett i næringslivet i regionen. Vi har sterke bånd til den maritime sektoren shipping, offshore og leverandørindustri. Vi er ledende innen havbruk/fiskeri og vi bistår de største bankene og finansinstitusjonene på Vestlandet. I tillegg har vi et sterkt engasjement innen eiendom og offentlig forvaltning. I dag er vi et fullservice advokatfirma med et klart mål om å utvikle oss videre sammen med våre klienter. Vi har spesialister innen alle forretningsjuridiske fagdisipliner og generalister med meget god forretningsforståelse. Hos oss skal du alltid være trygg på at vi setter sammen et team av advokater med de rette forutsetningene for å løse din problemstilling på en effektiv og best mulig måte. I dette magasinet ønsker vi å vise frem noe av det vi er stolte av; suksessrike bedrifter vi har hatt gleden av å jobbe tett sammen med i en årrekke. Du finner også et knippe artikler om aktuelle juridiske problemstillinger som en smakebit på hva vi har å tilby. FOTO: Ilja Hendel God fornøyelse. Stein Pettersen Managing Partner i Bergen

4 update 2014 Vestlandet 4 næringsregion i medvind VESTLANDET: Næringsregion i medvind Vestlandsregionen er ingen region i politisk eller organisatorisk forstand. Den strekker seg fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord, og det regionen måtte mangle av politisk og organisatorisk overbygning, tar den igjen på nyskaping og verdiskaping. I tider der Europa og verdensøkonomien har vært i ulage, har regionen kunnet vise til en vekstkraft som er enestående i norsk sammenheng. Det er hevet over enhver tvil at mye av veksten er knyttet til olje- og offshorerelatert virksomhet, men regionen hevder seg godt innen en rekke andre næringsgrener. Noen har lang historie som shipping bygging og utrustning av skip og havbruk. Andre er av nyere dato som for eksempel oppdrettsnæringen. Flere av verdens ledende oppdrettsselskaper ligger nettopp i denne regionen. Vi kunne gjort listen lengre med mekanisk industri, møbelindustri, turisme etc. Vi har tatt en prat med noen gode representanter for næringslivet i regionen, på jakt etter hemmeligheten bak suksessen og utsiktene videre fremover.

5 cg rieber shipping / Sterkt fotfeste innen kjernevirksomheten seismikk, subsea og isgående farttøy. Ønsker å være en betydningsfull aktør i lokalmarkedet i sitt segment. Har de siste årene kontrahert på Sunnmøre og støtter oppunder offshorerelaterte nisjekompetanse i vestlandsklyngen. Har to store, avanserte byggverk underveis, hvert på totalt årsverk. havila-gruppen / Består av tre rederiselskaper med offshore supply som hovedvirksomhet. Også en betydelig transportaktør langs norskekysten: Havila-gruppen eier tilsammen 41 % i fergerederiet Fjord1, samt noen hurtigbåter. Ansatte: 800 sjøfolk og 600 på verft, hvorav 540 i Norge fjord line / Fergerederi med hovedkontor i Bergen. Har hatt tre avganger mellom Bergen, Stavanger og Danmark i uken i 20 år. Er inne i en sterk vekstperiode og vil fra neste år tilby daglige seilinger Bergen Hirtshals. Første rederiet i verden som har tatt i bruk det miljøvennlige drivstoffet LNG. Ble belønnet med «Most Energy Effcient Ship in The World»-utmerkelsen under Nor-shipping i Ansatte: ca. 400 totalt Austevoll seafood / Et fullt integrert sjømatselskap. Største mel- og oljeprodusent basert på pelagisk fiskeri, den største konsumprodusenten av pelagisk fisk, og det nest største lakseselskapet i Norge gjennom eierskapet i Lerøy Seafood Group. Internasjonal virksomhet omfatter Sør-Amerika, Storbritannia og produksjonsenheter på kontinentet. Ansatte: ca globalt DNB / divisjon vestlandet Norges største bank. Den største finansieringsaktøren i regionen og en stor vekstmotor i næringsklyngene. Legger vekt på lokal styring og å være der kundene er. marine harvest / cosl drilling / Eier og opererer fem bore- og boligplattformer i Nordsjøen. Stor pådriver for å fornye en aldrende riggflåte i Nordsjøen, med tre nye borerigger under bygging i Norge og fire i Kina. Ansatte: 1000 i Stavanger Omsetning: NOK 3,5 mrd. Norges største oppdrettsselskap og verdens største produsent av laks. Hovedkontor i Bergen og oppdrettslokaliteter og aktiviteter langs hele kysten. 70 % av arbeidsplassene i Norge er i Vestlandsregionen. Har flere hjørnestensbedrifter og andre aktive aktiviteter i mange små lokalsamfunn langs kysten. Ansatte: 1500 i Norge ågotnes Næringspark / Eier og driver infrastrukturen på Ågotnes-basen med 65 selskaper, og driver omfattende tjenester innen service og forsyning, teknisk vedlikehold og havnedrift, samt reparasjon av rigger og fartøy. Betydelig vekst i Omsetning: NOK 2 mrd.

6 update 2014 Vestlandet 6 ni om rammebetingelser og fremtiden FOTO: istockphoto Monica mæland Stilling Tidligere byrådsleder, nå næringsminister FOTO: Hans Jørgen Brun - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Vestlendinger er hardtarbeidende og utålmodige når noe skal gjøres. Aller helst skulle det ha vært gjort i går, og man forventer ikke at andre skal gjøre jobben for de. Det er en sterk arbeidsånd. Derfor er det også bygget historisk mye veier for egen regning her, blant annet. De velfungerende næringsklyngene er viktige, og på noen områder i de største bransjene helt avgjørende. ikke forståelse for betydningen av den og flere andre prosjekter for Vestlandet. Klyngene, som er så viktige for veksten, påvirkes også av dette. En annen konstant utfordring ligger i rekruttering av de klokeste hodene. Vi må tilby noe mer enn en spennende arbeidsplass. Vi må være en spennende kulturby med det beste skole- og utdanningstilbudet, velfungerende helsetjenester og andre ting man legger vekt på når man velger jobb- og bosted. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Generelt må vi få mer tillit av sentralmyndighetene til å skape og ta beslutninger selv. Vi opplever ofte sendrektighet, trenering og beslutningsvegring fra stat og politisk ledelse som et hinder for vekst, særlig innen infrastruktur og samferdsel. Vi trenger et nytt Sotra-samband, og E39 er et lønnsomt og samfunnsnyttig veiprosjekt som fortsatt ikke er bygget. Man viser - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Jeg har klokketro på fremtiden. Det går bra på Vestlandet. Vi skal alltid være klare over at også vi er sårbare for endringer i verden, men gjør vi kloke beslutninger innen infrastruktur, kunnskap og innovasjon, da vil det gå oss vel. Jeg tror selvsagt at en borgerlig regjering vil kunne bidra til dette!

7 7 katrine trovik Stilling Divisjonsdirektør Firma DNB Bedriftsmarked Norge Sted Bergen Alf Helge Aarskog Stilling CEO Firma Marine Harvest Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Avstanden til sentralmakt og beslutningsprosesser krever et annet fokus for å lykkes. Her ser man heller utover enn innover. Lange tradisjoner for vellykket gründervirksomhet med sterke eiere og utvikling av gode kunnskapsmiljøer spiller også en sentral rolle. Virksomheter som lykkes, har et godt grep om risikostyringen sin. Like viktig er hardt arbeid og mange små, men riktige beslutninger over tid. Slik har mange dyktige enkeltpersoner på «gullkysten» grepet mulighetene her godt. Samvirket mellom næringsliv, forvaltning og akademia i næringsklyngene er en annen viktig suksessfaktor. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Typiske vekstutfordringer som knapphet på arbeidskraft og kompetanse, for eksempel. olje- og leverandørindustrien som lenge har hatt mangel på ingeniører. Utdanningsinstitusjonene må styrkes ytterligere, særlig realfagene. Offentlig sektor må styres bedre og kontinuerlig effektiviseres. Vi må bli mindre oljeavhengige, og bedre utnytte våre teknologisk fortrinn på nye områder, for eksempel. innen offshore vindkraft. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Jeg tror ikke gullalderen er over. De tradisjonelle Vestlandsnæringene inklusive olje- og leverandørindustrien vil bety mye for verdiskapningen også fremover. Men det nye gullet kan være sjømat. Utfordringen er å drive bærekraftig, og da trengs det ny kunnskap. Klarer vi å utløse potensialet som ligger i en god klynge der selskapene, forvaltnings- og forskningsmiljøene samarbeider, kan vi se positivt på fremtiden. - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Et stort, helhetlig miljø med alle de største nøkkelaktørene gjør regionen til verdensledende innen havbruk og oppdrett. Jeg tror ellers at vestlendinger generelt er hardtarbeidende folk som ønsker sterkt å få til ting. I byene her har folk blitt fostret opp med internasjonal handel, man er vant til å reise ut for å skaffe seg et levebrød. Kanskje er vi også litt mindre byråkratiske her. Dette gir resultater når det kobles i en klynge med et miljø som samarbeider om å drive utviklingen fremover. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Det er alltid byråkratiske utfordringer i Norge. Men mangelen på politikk med rammevilkår som gir forutsigbarhet på lang sikt er kanskje den største utfordringen. Men tross alt er forholdene ganske bra, og dette er jo en region med suksess. Det er lett å syte og klage, men den største utfordringen sitter mellom ørene. Vi kan påvirke dette bildet selv. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Vår næring er fremtidsnæringen for matproduksjon globalt. Vi har såvidt begynt. Mulighetene er gigantiske. Når vi har kommet så langt som vi kan med laks, vil vi gå inn på andre fiskearter. Vi skal skape flere og trygge arbeidsplasser, og velstand i Norge også etter at det er tomt for olje.

8 update 2014 Vestlandet 8 ti om rammebetingelser og fremtiden Per SÆVik Stilling Styreleder / Daglig leder Firma Havila Shipping ASA / Havila Holding og Havila AS Sted Fosnavåg Kurt Andreassen Stilling Adm. Dir. Firma Ågotnes Næringspark / Coast CenterBase Sted Ågotnes (CCB)/Bergen FOTO: Pål Bentdal - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Den haugianske ånden som sier at «du skal yte mer enn nyte» råder fortsatt. Det er også mange gründere som er opptatt av lite skille mellom ledelse og de på gulvet, et veldig viktig suksesskriterie. Det ser vi også i de sterke klyngene i dag. Du får raskt tilbakemelding fra matrosene om hva som må justeres på et fartøy, enten du møter de i butikken eller på idrettsbanen. At konkurranse ikke ses på som noe herk, er også en ikke ubetydelig drivkraft her. I de store, maritime klyngene har man utviklet hverandre. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Konkurransekraften. Vi er glade for å være verdens rikeste land. Men vi har en kostnadsutvikling og struktur i Norge som ikke er bærekraftig på sikt. Enhver bedrift må være veldig på hugget og hele tiden tenke smartere, billigere løsninger som kompenserer for de konkurransemessige ulempene her. Ingen ønsker at noen av våre ansatte skal få en usikker framtid. I vårt velferdssamfunn må vi også vokte oss så vi ikke får en generasjon der arbeid ikke lenger er en velsignelse. Her har utdanningssystemet vårt også en oppgave. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Det er et et hav av muligheter, for å si det med maritimt språk hvis vi klarer å se de og gripe fatt i det. Da må vi ikke bli så mette at vi blir dvaske, bakoverlente og late. Vi må være sultne og på hugget for å evne omstilling, gripe nye muligheter og bidra til et godt nærmiljø slik at folk flytter tilbake etter utdanning. - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Samarbeid er en viktig nøkkel. Den ekstremt sterke subsea - klyngen på Ågotnes og innover Hjeltefjorden til Bergen sentrum kan løse store oppgaver og utrette mye både hver for seg og sammen. Subseavirksomheten dreier seg i hovedsak om langsiktig drift og vedlikehold og er således ikke avhengig av oljeprisen fra dag til dag. Det gir en lang horisont som er viktig for kontinuerlig vekst. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Kampen om kompetansen - å holde på erfarne ingeniører, men også operativt personell i tekniske disipliner. Det høye kostnadsnivået, kommunikasjon og infrastruktur er en utfordring for konkurransekraften, og vi må hele tiden jobbe med miljøspørsmål. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - Den lange horisonten gjør at den ser lys og trygg ut for vår bransje, og vi vil fortsette å spille en aktiv rolle. Nøkkelaktørene har fortsatt god samarbeidsvilje, og flere initiativer går på samarbeid mellom næringslivet, utdanningsinstitusjonene og FOU-miljøene. Når NCE-programmet går ut i 2016, har subseaklyngen i Hordaland ambisjon om å bli tatt opp i Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådets nye «Global Centres of Expertice»- program for klynger med et veletablert samarbeidsfundament, en etablert global posisjon og et klart utviklingspotensial. Vi fyller, etter min mening, alle kriteriene, og har dokumentert modenhet gjennom NCE-programmet frem til i dag.

9 9 Jørgen arnesen Stilling CEO Firma COSL Drilling Sted Fosnavåg ingvald fardal Stilling CEO Firma Fjord Line Sted Bergen - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Kystnære områder har alltid hatt en stor andel sysselsatte i praktisk arbeid. Det stimulerer til praktisk tenkning, og derfra er veien til å forfølge gründerdrømmen relativt kort. En annen fordel er at man er gode på å vurdere folk etter hva man gjør og har utrettet, og ikke bare etter utdannelse og formell bakgrunn. Det norske velferdssystemet og høy sysselsetting er sikkerhetsfaktorer som har gjort veien som gründer relativ risikofri. I tillegg har kapital ofte vært tilgjengelig for jordnære vestlendinger med forretningsplaner i ryggsekken. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Sterke, tette næringsklynger er en del av suksessformelen. Faren er at vi blir litt for like og jager de samme ressursene og kompetansen. Vi kan da få en «stollek» som trigger kostnadsnivået. Utdanningsinstitusjonene må fortsatt styrkes, vi trenger mange nye talenter de neste to-tre årene. Høye kostnader og knapphet på kompetanse kan føre til at en del vekstbedrifter må fokusere på verdiskapning utenfor Norge der rammebetingelsene er bedre. Lokalt er både et presset boligmarked og infrastruktur høyaktuelle problemstillinger. - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Klyngesamarbeid er generelt viktig i lille Norge. Vi er små aktører i internasjonal sammenheng, men blir en betydelig størrelse i en sterk klynge. For vår næring har Fjord Norgesamarbeidet mellom de fire vestlandsfylkene vært en hovedfaktor for vekst og suksess. Klyngens kvalitet understrekes av at andre regioner i Norge vil lære av oss, og prøver å etablere lignende klynger. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Tollverksregler som forbudet mot å ta med trailer med sjåfør fordi sjåførene er fritatt for en del avgifter. Oppheves forbudet kan vi ta 100 flere trailere per seiling - en stor fordel både for oss og miljøet. Generelt tar det for lang tid på å tilpasse regelverket utviklingen i vår bransje. Et annet problem er forbudet mot tankring til skipet med gjester ombord. På kort sikt kjører vi gassen til Hirtshals og tankrer der. Tankring direkte fra fabrikk til skip i Norge vil gi kortreist gass som er både miljøvennlig og kostnadseffektivt, og vi velger å være optimister når et nytt opplegg for dette nå skal opp til høring. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - De fleste aktører innen vårt segment planlegger for videre vekst. Det mest avgjørende vil være tilgang til kompetanse. Et lovende trekk er at tersklene for erfaring inn i bransjen er senket. Man tar inn mange flere nyutdannede og studenter. Det er en spennende utvikling. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Vi er optimister og tror vi går en spennende tid i møte. Vi investerer nærmere to milliarder kroner i det nye totalkonseptet, som forventes å gi en økning fra utlendinger på ruten i året, til over Det er et stort steg som skaper en ny inngangsport til hele Vestlandet, som hele fjordklyngen, men også andre aktører som fiskeindustrien vil få glede av.

10 update 2014 Vestlandet 10 ti om rammebetingelser og fremtiden IRENE BASILI Stilling CEO Firma GC Rieber Shipping Sted Bergen Arne Møgster Stilling CEO Firma Austevoll Seafood Sted Austevoll - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Et rikt, komplett og kompetent, maritimt miljø. Stor grad av privat eierskap der selv børsnoterte selskaper ofte har en sterk hovedaksjonær knyttet til en eierfamilie, noe som gir langsiktighet i selskapets strategi. Stor grad av integrerte rederier med mye av kompetansen samlet på huset, samt flere sterke klynger med folk som ser nytten av samarbeid. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Jeg mener vi har et overdrevet Oslo-kompleks i Bergen. Sammenligningen til Oslo preger ofte næringsdebatten. Vi bør heller fokusere mer på våre mange styrker og fordeler. Bergen Rederiforening har gjort mye bra for økt samspill, men Bergen har fortsatt en del å gå på hva samarbeid og vilje til å dele informasjon angår. Mer rotasjon i næringens ledersjikt kan være hensiktsmessig. Det er også rom for mer operasjonelt samarbeid mellom aktørene, for eksempel. innen kranoperasjon. For å tiltrekke flere unge må myten om rederinæringen som konservativ endres, mangfoldet med mange nytenkende og fremtidsrettede aktører må synliggjøres mer. Mange norske rederier velger å satse på norske seilende, men sliter i konkurranse med 2/4-ordningen på norsk sokkel. Det er et problem for næringen på sikt. - Sett bort i fra ressurstilgangen nevn noen årsaker til at Vestlandsregionen er så suksessrik? - Sjømat og olje er sykliske næringer med oppturer og nedturer. Mange har erfaringer med bølgedaler, og det gjør en mer robust til å møte nye utfordringer. I kombinasjon med en god gründeriver, gir dette resultater. Klyngesamarbeid er ekstremt viktig for vekst i sjømatnæringen. I «Sjømatklyngen» har vi også flere viktige utdanningsinstitusjoner og offentlige miljøer som er avgjørende for å utvikle dyktige folk i alle deler av verdikjeden. I Austevoll fostres vi bokstavelig talt opp på fisk, blant fiskere, leverandører og produsenter. Vi tenker, drømmer og diskuterer mye fisk. Dette er viktig for næringens utvikling. I tillegg er regionen attraktiv som bosted. - Hvilke utfordringer er størst i regionen? - Samferdsel er alltid aktuelt. Det er tid- og kostnadskrevende å drive fra et øysamfunn uten godt veinett og samband. Vi trenger også bedre utnyttelse av forskningsressurser. Vi har verdens beste havforskere i Bergen, men rammene for havforskning må utvides så næringen kan få bedre utnyttelse av kunnskapen. Generelt hemmer en rekke særnorske skatter og avgifter norsk næringslivs utvikling og konkurransekraft i internasjonale markeder. - Hvordan ser fremtiden på «gullkysten» ut? - Den har de beste forutsetninger for fortsatt vekst og utvikling. Selv har vi god balanse og likviditet, og ser på flere nye, spennende prosjekter. Men vi må vokte oss vel for å stivne fast i en altfor oljeavhengig næring. Norge i helhet må nå planlegge for mer robusthet som begrenser oljeavhengigheten i flere store næringer. - Hvordan ser «gullkystens» fremtid ut? - Meget interessant. Verdens befolkning øker, og vi har to knapphetsressurser innen både protein og energi - sjømat og olje. Vi plikter å forvalte disse verdiene på en god og bærekraftig måte, og vi kan alltid bli bedre. Forutsigbarhet i politiske rammevilkår er viktig, herunder en ansvarlig økonomisk politikk.

11 FAG og FORRETNING Juss for jussens egen skyld gir liten mening for oss i Wikborg Rein. Selvsagt skal vi kunne lover og regler til fingerspissene, men det er først når denne kunnskapen er praktisk anlagt og materialiserer seg i tydelige råd eller effektiv problemløsning at juridisk bistand blir viktig og relevant for deg som klient. I kraft av å være landets største advokatfirma har vi eksperter innen alle sentrale juridiske fagområder. Den juridiske spisskompetansen kombineres med kommersiell erfaring og teft, og denne forretningsjuridiske kompetansen ønsker vi å dele med våre klienter og samarbeidspartnere i form av Updates, nyhetsbrev og fagartikler. På de følgende sidene har vi valgt ut noen artikler som tar for seg problemstillinger vi håper og tror er relevante for mange av vekstbedriftene i Vestlandsregionen. FOTO: Ilja Hendel

12 update 2014 Vestlandet 12 aldersgrenser og aldersdiskriminering Aldersgrenser og aldersdiskriminering Det norske arbeidsmarkedet preges nå av lav arbeidsledighet og et forholdsvis stort behov for arbeidskraft. Samtidig har arbeidstakere bedre forutsetninger for å stå lenger i arbeid enn tidligere. Aldersgrensene i norsk arbeidsliv kan virke som en motpol til å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og aldersgrenser er derfor blitt et dagsaktuelt tema i norsk arbeidsliv. Endringene i arbeidsmarkedet og innføringen av fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år medfører at det er mer attraktivt for arbeidstakere å forlenge sin yrkesaktive karriere enn tidligere. Ved innføringen av bestemmelser om vern mot aldersdiskriminering i norsk arbeidsrett ble de tradisjonelle aldersgrensene satt på prøve og spørsmålet i dag er hvilket rom det er for å avtale eller fastsette særskilte aldersgrenser i norsk arbeidsliv. kontakt / Per Magne Strandborg Kai Ove Roseth Aldersgrenser innebærer en direkte aldersdiskriminering Den tradisjonelle forståelsen av begrepet "aldersgrense" er at arbeidstaker har en plikt til å gå av når han eller hun oppnår den fastsatte aldersgrensen. Siden plikten til å gå av utelukkende er knyttet til alder, vil praktiseringen av aldersgrenser innebære en direkte forskjellsbehandling av arbeidstakere på grunn av alder. Slik forskjellsbehandling er i utgangspunktet i strid med vernet mot diskriminering i arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10, som bygger på EU-direktiv 2000/78/EF om generelle rammebetingelser for likebehandling med hensyn til beskjeftigelse og erverv. Etter arbeidsmiljøloven 13-1 og skipsarbeidsloven 10-1 er direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder forbudt. Siden pliktmessig avgang ved oppnådd aldersgrense innebærer forskjellsbehandling av eldre arbeidstakere fremfor yngre arbeidstakere, kan en slik aldersgrense kun praktiseres såfremt forskjellsbehandlingen faller inn under unntakene fra forbudet mot diskriminering i henholdsvis arbeidsmiljøloven 13-3 og skipsarbeidsloven Unntakene fra forbudet mot diskriminering Arbeidsmiljøloven 13-3 og skipsarbeidsloven 10-3 åpner for forskjellsbehandling på to alternative grunnlag; enten fordi for-

13 13 skjellsbehandlingen har (1) "et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke" eller fordi forskjellsbehandlingen (2) er "nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles." Disse unntakene, om enn i en annen språkdrakt, finnes også i EU-direktiv 2000/78/EF artikkel 4 nr. 1 og artikkel 6 nr. 1. Hvilke hensyn som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandling fremgår ikke av bestemmelsene utover at det etter første alternativ kan forskjellsbehandles i de tilfeller hvor det kreves visse egenskaper for å kunne utføre arbeid eller yrke. Offentlige autorisasjoner/sertifikater hvor det settes alderskrav er eksempler på dette. Når det gjelder annet alternativ er det slått fast i norsk rettpraksis og EU-domstolens praksis at det kun er mer overordnede sosialpolitiske formål (sysselsettings- arbeidsmarkedsog utdanningspolitiske formål m.v.) som kan gi grunnlag for forskjellsbehandling. Aldersgrenser lavere enn 70 år Ved innføringen av bestemmelsene om vern om diskriminering var opprettholdelse av den generelle lovbestemte aldersgrensen på 70 år (den lovbestemte aldersgrensen på 62 år for sjøfolk ble hevet til 70 år ved ny skipsarbeidslov som trådte i kraft 20. august 2013) til vurdering. Lovgiver falt ned på at en alminnelig aldersgrense på 70 år kunne begrunnes i unntaksbestemmelsene i henholdsvis 13-3 (2) og skipsarbeidsloven 10-3 (2) (overordnede sosialpolitiske formål). Når det gjaldt lavere aldersgrenser enn 70 år, ble det henvist til at disse kunne opprettholdes så fremt de tilfredsstilte vilkårene for unntak fra diskrimineringsforbudet. Etter arbeidsmiljøloven 13-3 og skipsarbeidsloven 10-3 må aldersgrensen, for å være lovlig, både forfølge et saklig formål og den må dessuten ikke være uforholdsmessig inngripende. Det er altså tale om to terskler. Rettspraksis har vist at den største utfordringen ligger i spørsmålet om en aldersgrense vil passere forholdsmessighetsterskelen og ikke desto mindre hvor grensene for å passere denne terskelen går. Høyesteretts praksis hvor står man nå? Det er særlig to avgjørelser i Høyesterett som belyser problemstillingene partene i arbeidslivet står overfor ved fastsettelse av aldersgrenser lavere enn 70 år. I Gjensidige-dommen (RT )) ble en bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år, som var knyttet opp til pensjonsalder etter en tjenestepensjonsordning, ansett for å tilfredsstille kravene til saklighet og forholdmessighet etter unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven Den ble derfor ansett som lovlig. Høyesteretts vurdering av forholdsmessigheten av å opprettholde en slik aldersgrense var generell og stort sett knyttet til at aldersgrensen var kombinert med god pensjonsordning, samt at 67 år var en forholdsmessig høy alder i europeisk sammenheng. I Helikopter-dommen (RT ) gikk Høyesterett langt mer konkret til verks i vurderingen av om en tariffavtalt aldersgrense på 60 år for piloter. Før saken ble behandlet i Høyesterett forelå resultatet i EU-domstolen i den såkalte "Prigge-saken" (sak C 447/09) som omhandlet 60 års aldersgrense for piloter i Lufthansa. EU-domstolen kom til at hensynet til luftfartssikkerheten var et legitimt formål etter direktivets artikkel 4 nr. 1, men at 60 års grensen for piloter i Lufthansa ikke var forholdsmessig da hensynet til luftfartssikkerheten var ivaretatt gjennom den offentlige sertifikatgrensen på 65 år. Høyesterett fulgte EU-domstolens avgjørelse og la til grunn at så lenge det var en sertifikatgrense på 65 år, var det et uforholdsmessig inngrep å gjennomføre en tariffavtale med pliktig avgangsalder på 60 år. Høyesterett kom til at heller ingen av de andre hensynene bak aldersgrensen (verdig avgang, gjennomstrømning, selvstendig handlingsrom for partene i arbeidslivet m.v.) kunne medføre at aldersgrensen var forholdmessig. Den tariffavtalte aldersgrensen ble derfor ansett som aldersdiskriminerende. Etter Høyesteretts avgjørelse i Helikopter-dommen, kan det stilles spørsmål ved hvilket rom det er for å fastsette særskilte aldersgrenser hvor disse ikke er begrunnet i egenskaper som er nødvendige for utøvelse av arbeid eller yrke. Rettsutviklingen indikerer at mange av de særskilte aldersgrensene i norsk arbeidsliv vil kunne møte utfordringer i fremtiden og rettstilstanden på dette felt er neppe avklart.

14 update 2014 Vestlandet 14 Endring etter kontraktsinngåelse Endringer etter KONTRAKTSINNGÅELSE Når en kontrakt er underskrevet, kan ikke leveransen endres med mindre partene er enige om dette, eller kontrakten gir kjøper adgang til å instruere leverandøren om endringer - såkalt "hoppeplikt". En slik plikt finnes i en rekke entreprisekontrakter, og er utbredt i offshorekontrakter. Hoppeplikt eller ei, så har imidlertid alt en grense. Det kontraktsrettslige utgangspunktet er klart; leverandøren må levere det som fremkommer av kontrakten, men er ikke forpliktet til å foreta endringer kjøperen ønsker. Leverandøren kan derfor forhandle med kjøperen om de endringer han ønsker, og kan kreve den pris og leveringstid han ønsker for arbeidet - innenfor rimelighetens grenser. Er leverandøren ikke fornøyd med prisen kjøper vil betale, så kan leverandøren velge å høflig avslå, og holde seg til den opprinnelige kontrakten. Unntak fra utgangspunktet Fra dette klare utgangspunkt som er normalsituasjonen i en rekke kontrakter, kontakt / Øyvind Axe Morten Valen Eide så finnes det viktige unntak. Spesielt i entrepriseretten og i offshore- og leverandørkontrakter har det tvunget seg fram et regime for håndtering av endringer etter kontraktsinngåelse. Dette er ofte langsiktige og kompliserte kontrakter hvor det kan være vanskelig for bestiller å ta høyde for alle behov i kontrakten ved dens inngåelse. I standard norsk skipsbyggingskontrakt - Skip 2000, og i standard leverandørkontrakter som benyttes i offshoreindustrien, så som Orgalime, så er utgangspunktet beholdt, men modifisert noe. Leverandøren eller skipsverftet trenger ikke følge kjøpers krav om endring før han er blitt enig med kjøper om konsekvensene. Unntaket er ved obligatoriske regelendringer. Dersom det stilles nye krav til skipet eller produktet fra myndigheter eller klassifikasjonsselskap, så er skipsverftet/leverandøren forpliktet til å endre leveransen i henhold til de nye kravene, selv om han ikke er blitt enig med kjøper om konsekvensene. Leverandøren taper ikke retten på økt betaling og forskjøvet leveringstid, men han må finne seg i å endre leveransen uten å vite hvor meget han får kompensert, eller når han er forpliktet til å levere produktet eller skipet. Entreprise- og offshorekontrakter - hoppeplikt for leverandøren I entreprisekontrakter og offshorekontrakter er utgangspunktet det motsatte, og det er innført en rett for kjøper til å instruere leverandøren om å foreta endringer - en "hoppeplikt". Et eksempel på en slik plikt finnes i Norsk Fabrikasjonskontrakt 2005 hvor det fremkommer følgende: Selskapet har rett til å gi pålegg om slike Endringer av Arbeidet som etter Selskapets oppfatning er ønskelige. ( ) Selskapet har likevel ikke rett til å foreskrive endringer som samlet sett går ut over hva partene med rimelighet kunne regne med da Kontrakten ble inngått". Slik den siterte ordlyd viser, har kjøper i disse tilfellene normalt en vidtgående rett til å instruere endringer, og leverandøren har en tilsvarende forpliktelse

15 15 FOTO: Ilja Hendel

16 update 2014 Vestlandet 16 Endring etter kontraktsinngåelse Den ensidige adgangen til å endre arbeidets omfang kan virke urimelig for leverandøren i en rekke tilfeller. til å utføre endringer, uten at partene i forkant er enige om konsekvensene på pris og leveringstid. De aller fleste kontrakter henspeiler riktignok til prosedyrer som søker å sikre at partene faktisk blir enige om endringskonsekvensene. Utgangspunktet er at leverandøren utsteder et endringsønske hvor konsekvensene av endringene fremkommer, og så fremsetter kjøper deretter en endringsordre med aksept eller avslag av de betingelser leverandøren har satt for å utføre arbeidet. Det er avslaget som er interessant i denne sammenheng - kjøpers avslag av leverandørens betingelser endrer ikke leverandørens forpliktelse til å utføre arbeidet. Den ensidige adgangen til å endre arbeidets omfang kan virke urimelig for leverandøren i en rekke tilfeller. Et eksempel kan være at markedene har endret seg slik at leverandøren vil kunne få vesentlig mer igjen for å anvende sine ressurser på annet arbeid. Utgangspunktet er likevel at med mindre man har modifisert bestemmelsen over ved forhandlingen av kontrakten, så er man forpliktet til å utføre arbeidet, og må reise søksmål mot kjøper for å få endret vilkårene for endringene. Begrensninger i kjøpers adgang til å instruere endringer Kjøpers adgang til endringsinstruks er imidlertid ikke ubegrenset. En adgang til ubegrenset instruksrett for kjøper ville virke så urimelig at den ville kunne settes til side av domstolene. En kan tenke seg at oljeselskapet - operatøren - har leiet en borerigg for fem år for fast rate, og markedsraten ved utløpet av femårsperioden er doblet. I en slik situasjon kan åpenbart ikke operatøren instruere om en endring av kontrakten, som medfører at entreprenøren må stille riggen til rådighet for nye fem år for den opprinnelige rate. Dette ville ikke vært akseptabelt. Og nettopp rimelighet er sentralt for å sette grensen for hva som tillates under en rekke kontrakter innen offshoresegmentet, da også Norsk Fabrikasjonskontrakt Ved bruk av endringsordreregimet kan ikke kjøper instruere om endringer som går utover hva partene med rimelighet kunne forutsette ved kontraktsinngåelsen. Dette vil typisk gjelde ved en endringsordre om forlenget kontraktsperiode hvor denne i utgangspunktet er fast. Det skal mye til for at en slik endringsinstruks skal anses rimelig. Men rimelighet spiller også inn ved andre endringer. Det beror på en vurdering av alle omstendigheter og ulemper for leverandøren om endringen skal anses rimelig eller ikke. Det er en annen viktig begrensning i kjøpers adgang til å instruere endringer, og det gjelder selve kontraktsvilkårene. Kjøper kan som utgangspunkt endre kontraktsgjenstanden - produktet - eller måten dette leveres på. Imidlertid kan ikke kjøper endre sentrale kontraktsbetingelser. Sagt med andre ord, så kan ikke kjøper ved bruk av endringsordreregimet endre risikobildet eller balansen i avtalen. Det ville være urimelig om kjøper for eksempel kunne endre betalingsbetingelsene, og det kan han da i de aller fleste tilfeller ikke. Slike endringer kan leverandøren således avslå. Hybrider - tvisteløsningsmekanismer Endringer etter kontraktsinngåelser handler ofte om ytterpunkter. Enten har leverandøren adgang til å nekte å utføre endringer før betingelsene for endringen er avtalt, eller så må han utføre disse etter kjøpers instrukser. Det finnes imidlertid mellomløsninger. I enkelte kontrakter fremforhandles tvisteløsningsmekanismer for endringstilfellene. En slik mekanisme går ofte ut på at partene sammen instruerer en ekspert dersom de ikke blir enige om konsekvensene av en endringsordre. Eksperten vil da høre partenes synspunkter, og avgi en ekspertuttalelse om hvilken konsekvens endringsordren etter hans oppfatning skal få på kontraktspris og leveringstid. Partene står fritt til å avtale hvilken betydning en slik ekspertuttalelse skal ha. Partene kan avtale at ekspertuttalelsen skal være bindende, eller at den blir bindende med mindre en av partene har reist søksmål innen en nærmere angitt - kort - tidsfrist. Ofte vil en slik ekspertuttalelse uansett redusere partenes kampvilje og virke til at kontrakten forløper videre, så fremt partene har tillit til eksperten og til prosessen han leder. Det vil alltid være uenigheter ved endringer i kontraktsgjenstanden etter kontraktsinngåelse. Ved riktige kontraktsmekanismer kan nok uenighetene og konsekvensene av dem reduseres.

17 17 vern om bedriftens kunnskap Vern om BEDRIFTENS KUNNSKAP Den kunnskap og kompetanse som de ansatte har opparbeidet om bedriften og dennes produkter og tjenester, utgjør i mange tilfeller en vesentlig verdi for virksomheten. En riktig strategi for å verne om bedriftens hemmeligheter og know-how blir stadig viktigere for å oppnå og bevare et konkurransefortrinn i markedet. Likevel ser vi i mange tilfeller at bedrifter ikke har tilstrekkelig fokus på å verne om slike verdier og beskytte seg mot at bedriftsspesifikk informasjon kommer på avveie. Tvister vedrørende misbruk av bedriftshemmeligheter og know-how medfører ofte store problemer i forhold til både å dokumentere at kunnskapen er vernet og at det har skjedd et misbruk. Et sentralt vilkår for at kunnskapen skal anses vernet, er at bedriften kan dokumentere at sikringstiltak er iverksatt. En neglisjering av dette kan derfor medføre stor risiko for bedriften. Eksempler på situasjoner som kan medføre problemer, er ansatte som slutter og starter i konkurrerende virksomhet eller tidligere samarbeidspartnere som senere utnytter informasjon de har fått tilgang til som følge av samarbeidet i egen virksomhet. Dersom informasjonen gjelder en patenterbar oppfinnelse, kontakt / Ingvild Hanssen-Bauer vil offentliggjøring før patentsøknad er innlevert medføre at oppfinnelsen likevel ikke kan patenteres, noe som vil medføre tap av en mulig enerettsposisjon på markedet i mange år. Bedriftshemmeligheter er vernet ved lov, mens alminnelig viten er fritt for enhver å utnytte. Det er for eksempel ingen begrensninger i forhold til tidligere ansattes rett til å gjøre bruk av sin generelle tekniske innsikt eller faglige erfaring. Hvor grensen går for hva som er vernet og hva som ikke er det, kan ofte være vanskelig å trekke. I mange tilfeller kan spørsmålet om noe er vernet avhenge av hvor bevisst bedriften har vært, og er, i sin omgang med den kunnskap og informasjon som til enhver tid er i sirkulasjon mellom ansatte internt, og eksternt i forhold til samarbeids- og avtalepartnere. Tiltak for å beskytte bedriftens informasjon og kunnskap er derfor ikke bare

18 update 2014 Vestlandet 18 Bedriftshemmeligheter er vernet ved lov, mens alminnelig viten er fritt for enhver å utnytte. viktig i forhold til den rent faktiske risiko for at slik informasjon kommer på avveie, men er også vesentlig i forhold til spørsmålet om informasjonen kan anses som bedriftshemmeligheter og derved være vernet ved lov. Rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter rammes av markedsføringsloven 28. Bedriftshemmeligheter er også vernet av straffeloven, og etter alminnelige ulovfestede lojalitetsbetraktninger. Kunnskap som kan være vernet omfatter alt fra teknisk informasjon (knyttet til maskiner, bruk av råstoffer, prosesser osv.) til kommersiell informasjon (kundelister, prisinformasjon, statistikker, markedsføringsstrategier osv.). Det er ikke noe krav om at kunnskapen er av en slik art at den anses som en oppfinnelse som kan patenteres. Dersom noen rettsstridig har utnyttet bedriftshemmeligheter, kan man anlegge søksmål og kreve forbud og erstatning. For å stanse dette midlertidig inntil det foreligger rettskraftig dom, kan man begjære midlertidig forføyning. Slike rettslige skritt forutsetter imidlertid at man kan dokumentere at informasjonen er vernet og at den er rettsstridig utnyttet. Et sentralt vilkår for å få vern er at bedriften må kunne vise at sikringstiltak faktisk er iverksatt for å holde informasjonen hemmelig, og derigjennom markert kravet til hemmelighold. Dersom ingen slike sikringstiltak er iverksatt, vil dette kunne tas som et tegn på at informasjonen ikke er ansett som så viktig at den bør beskyttes av loven. Sikringstiltak kan være taushetserklæringer, stempling av dokumenter som konfidensielle, tilgangskontroll osv. Dersom informasjon er utlevert i forbindelse med kontakt med mulige samarbeidspartnere, bør man i tillegg til taushetserklæringer fra alle som får tilgang til informasjonen, sørge for at informasjonen leveres tilbake dersom det ikke blir noe av et videre samarbeid. Den bedriften som har mottatt informasjonen, bør samtidig avgi en erklæring om at alle eventuelle kopier av materialet er slettet. I ansettelseskontraktene bør det inntas bestemmelser om taushetsplikt og eventuelt konkurranseklausuler. Videre bør det utarbeides interne retningslinjer og instrukser for behandling av konfidensiell informasjon. I forbindelse med en eventuell tvist vil det også være viktig at man kan identifisere og dokumentere hvilken informasjon som er å anse som bedriftshemmeligheter, og de sikringstiltak som er iverksatt. I tvister vedrørende rettsstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter vil også en rekke andre problemstillinger kunne oppstå. Det som skal beskyttes må for eksempel oppfylle visse kvalitative krav som gjør det beskyttelsesverdig; det kreves normalt at informasjonen er spesifikk for den aktuelle bedriften, og at det har betydning for bedriftens konkurranseevne at forholdet hemmeligholdes. Videre må det dokumenteres at informasjonen faktisk er utnyttet, og at utnyttelsen er rettsstridig. Dette er problemstillinger som må håndteres i den enkelte sak. I forhold til kravet om sikringstiltak og dokumentasjon er sakens utfall imidlertid avhengig av at bedriften selv, før tvisten oppstår, har vært bevisst og implementert tilstrekkelige rutiner og tiltak. Det er naturligvis for sent å implementere tiltak når informasjonen først er misbrukt. Det er således både faktiske og rettslige gode grunner til at dette bør settes på dagsorden. Misbruk av selskapets bedriftshemmeligheter kan medføre tap av store verdier. Følgende elementer er viktige i forbindelse med bedriftens arbeid med bedriftshemmeligheter: Identifikasjon av hvilken informasjon som skal anses som bedriftshemmeligheter Gjennomføre risikoanalyse Beslutte og iverksette sikringstiltak Utarbeidelse av standarddokumenter, som f.eks. konfidensialitetsavtale Etablering av rutiner og prosedyrer for behandling av bedriftshemmeligheter Etablering av ansvarsforhold

19 19 FOTO: Ilja Hendel Eksportfinansiering i et tørt lånemarked Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker tilgang på kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid vært en kapitalintensiv og eksportrettet landsdel. I dag er mer enn en tredjedel av samlede utlån til bedrifter i Norge utlånt til bedrifter på Vestlandet.

20 update 2014 Vestlandet 20 eksportfinansiering Kundene til Eksportkreditt kommer fra hele verden, men Vestlandet er godt representert ettersom over 95 % av samlede utlån per i dag er til maritimog offshorerelatert virksomhet. Et konkurransedyktig næringsliv er avhengig av sikker tilgang på kapital. Historisk sett har Vestlandet alltid vært en kapitalintensiv og eksportrettet landsdel. I dag er mer enn en tredjedel av samlede utlån til bedrifter i Norge utlånt til bedrifter på Vestlandet. Etterdønningene av finanskrisen har imidlertid medført at flere vestlandsbedrifter opplever at det har blitt vanskeligere å skaffe til veie tradisjonell bankfinansiering. Bakgrunnen for dette er blant annet strengere krav fra myndighetene til kapitaldekning i bankene. I et vanskelig utlånsmarked har Eksportkreditt Norge AS ("Eksportkreditt") vært et gunstig alternativ for mange vestlandsbedrifter og Eksportkreditt har det siste året bidratt til å sikre vestnorsk eksport ute i verden. Eksportkreditt Eksportkreditt er et statsaksjeselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet, som tilbyr konkurransedyktig eksportfinansiering til norske og utenlandske selskaper når de kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. I juli 2012 overtok Eksportkreditt ansvaret for offentlig støttet eksportfinansiering fra privateide Eksportfinans ASA, som hadde drevet ordningen siden Den norske staten finansierer nå ordningen gjennom årlige bevilgninger i statsbudsjettet og har utlånene stående på sin balanse. Kundene til Eksportkreditt kommer fra hele verden, men Vestlandet er godt representert ettersom over 95 % av samlede utlån per i dag er til maritim- og offshorerelatert virksomhet. Imidlertid ytes det også lån til andre sektorer og Eksportkreditt finansierer alt fra solpaneler og vannkraftturbiner til kinostoler. Samlet utlånsportefølje er ved utgangen av 2013 ventet å være på rundt 50 milliarder norske kroner. Hva kan Eksportkreditt tilby vestnorske eksportbedrifter? Eksportkreditt tilbyr lån med to ulike rentebetingelser: 1. CIRR-lån til fastrente (Commercial Interest Reference srate) 2. CIRR-kvalifiserte markedslån til flytende rente kontakt / Linn Hertwig Eidsheim Erik Hoffmann Dahl Lånene kan utbetales i alle typer OECD-valuta og for opptil 85 % av eksportkontraktens verdi. Tilbakebetalingstiden på lån er fra 2 til 18 år, avhengig av type prosjekt: Maksimalt 12 år for skip Maksimalt 8,5 år for andre kapitalvarer Maksimalt 14 år for prosjektfinansiering Maksimalt 18 år for prosjekter innen fornybar energi

Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked

Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked Trondheim 28. august 2014 Hanne Beate Høiby, seksjonsleder industri og energi, GIEK Ivar Slengesol, utlånsdirektør, industri

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere! Webinar med INTPOW 21. januar 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter NFDs oppdragsbrev:

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Agenda: 1. Litt om min bakgrunn 2. Slik jobber GIEK 3. Store prosjekter 4. Produkter og søknadsprosessen

Detaljer

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Øyvind Ajer, GIEK Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge AS Bryne, 29. mai 2016 Sett inn video Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge Ute Borghardt Fosså, GIEK Oslo, 23. september 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Swedbank Oslo, 14. januar 2016 Runar Sandanger Sparebanken Møre Om Sparebanken Møre og fylket Hovedtrekk 2015 - tilfredsstillende

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Historia om ei sterk maritim klynge. Slik gjer vi det på Sunnmøre Fjerde nivå» Femte nivå Providing the most

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere!

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere! Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere! Forum for teknologi og utviklingssamarbeid Tekna 7. mai 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter

Detaljer

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter 19. August 2010, Bente A. Landsnes, Hordaland på børs Agenda Oslo Børs plass i et internasjonalt marked

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Finansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth

Finansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth Finansiering av vindkraftprosjekter Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth 2 GIEK fremmer norsk eksport GIEK skal fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å stille

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 1 INTRODUKSJON TIL TEMAET Omstillinger en del av hverdagen Krav til konkurransekraft

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER. Advokat Tor Brustad DM300012

BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER. Advokat Tor Brustad DM300012 BEDRIFTSFASTSATTE ALDERSGRENSER Advokat Tor Brustad DM300012 Hva jeg hadde tenkt å kommentere Hva er gjeldende rett? Hvor går vi? Hvilke problemer må vi finne en løsning på? Liv og lære? Behov for avklaring?

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

Finansieringsløsninger for offshore vind og miljøteknologi. Florø, Måløy og Ålesund, 30. november og 1. desember 2010

Finansieringsløsninger for offshore vind og miljøteknologi. Florø, Måløy og Ålesund, 30. november og 1. desember 2010 Finansieringsløsninger for offshore vind og miljøteknologi Florø, Måløy og Ålesund, 30. november og 1. desember 2010 Eksportfinans Markedet Løsninger 2 EKSPORTFINANS LÅNEPORTEFØLJE INKLUDERER LÅN I 50

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 15.05.2012

Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Samfunnspolitisk avdeling Til: Forbundsstyret Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Fra: Forbundsledelsen Vår referanse 12/384-5 / FF - 460 Økonomisk og politisk

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer