4. Status for Sogn og Fjordane 11 Vasskraft/småkraft 12 Vindkraft 12 Bioenergi/fjernvarme 14 Solenergi 15. Termisk energi frå grunn og vatn 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4. Status for Sogn og Fjordane 11 Vasskraft/småkraft 12 Vindkraft 12 Bioenergi/fjernvarme 14 Solenergi 15. Termisk energi frå grunn og vatn 15"

Transkript

1 Innhald Føreord 3 1. Innleiing 4 2. Overordna føringar 5 Klimapolitikk 5 Naturlege føresetnader 6 Rammevilkår 6 Kvifor byggje ut meir fornybar energi? 7 3. Kort om dei ulike fornybare energikjeldene 8 Vasskraft 8 Vindkraft 8 Bioenergi 9 Bølgjekraft 9 Solenergi 10 Termisk energi frå grunn og vatn Status for Sogn og Fjordane 11 Vasskraft/småkraft 12 Vindkraft 12 Bioenergi/fjernvarme 14 Solenergi 15 Termisk energi frå grunn og vatn 15 Kort omtale av relevante FoU-tiltak 16 SF Teknologi Mål og strategiar 17 Overordna målsetjing Strategiar 18 Hovudstrategi 1: Utvikling av FoU-miljøa innan fornybar energi 18 Hovudstrategi 2: Vurdere etablering av Fornybar Energi Forum i Sogn og Fjordane etter modell av IT-forum 19 Hovudstrategi 3: Utvikle leverandørindustrien innan fornybar energi 20 Hovudstrategi 4: Prioritere vindkraft og vasskraft/småkraft Vedlegg Fotnoter til tabellar 25 1

2 2

3 Føreord Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok 8. desember 2009 Strategien for satsinga på fornybar energi i Sogn og Fjordane. Strategien skal peike ut retning og synleggjere dei moglegheitane som ligg i å være eit fylke med slike naturgjevne føresetnader for energiproduksjon som Sogn og Fjordane har. Strategien har hovudfokus på dei moglegheitane som fornybar energi fører med seg, med særleg vekt på kva næring kan få å seie for den økonomiske utviklinga i fylket. Strategien inneheld ein kort oppsummering av aktuelle energikjelder, status for Sogn og Fjordane og avslutningsvis ein overordna målsetjing med fire tilknytt strategiar. 3

4 1. Innleiing I 2007 etablerte fylkesordføraren tenketanken. Ei av oppfordringane frå dette arbeidet lydde slik: No må fylket handle raskt, for å få del i denne grønne vekstbransjen. Oppmodinga går til den politiske leiinga i kommunane og i fylkeskommunen. Sogn og Fjordane må ikkje la denne sjansen gå frå seg til å få kompetansearbeidsplassar og nye, spennande fagmiljø. Som ei oppfølging tok Innovasjonsforum Sogn og Fjordane initiativ til å etablere ei arbeidsgruppe for å få utarbeidd strategi for fornybar energi. Mandatet for gruppa har vore å arbeide ut ein strategisk plan for satsing på fornybar energi der fokus er fellestiltak for å leggje til rette for næringsutvikling. Gruppa har hatt følgjande medlemer: Roger Bergset (leiar - Segel AS), Håkon Sandvik (Vestavind Kraft AS), Erling Holden (Høgskulen i Sogn og Fjordane), Roger Flølo (Fjord Invest AS), Christian Rekkedal (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Rune Henjesand (Innovasjon Norge), Ole Kleiven (i prinsippet observatør, temaleiar fornybar energi i VRIprogrammet), Audun Erik Sunde (sekretær Sogn og Fjordane fylkeskommune). Relatert til arbeidet vart Tor Einar Lundteigen rekruttert inn i eit treårig engasjement for å arbeide med næringsutvikling knytt til fornybar energi. Han byrja i engasjementet ultimo august 2009 og har sidan følgt arbeidet. Desse momenta har vore vektlagde i arbeidet: At fylkeskommunen og Innovasjonsforum ønskjer ei offensiv satsing på fornybar energi. At dette skal være ein overordna strategi som ser på fellestiltak og ikkje går i detalj eller ned på bedriftsnivå. Å fokusere på kva som er Sogn og Fjordane sine føremoner og prioritere deretter. Å innlemme hovudresultata frå andre prosessar i denne totalstrategien (t.d. innspel frå arbeidsgruppe offshore vindkraft). Strategidokumentet har hovudfokus på dei moglegheiter som fornybar energi fører med seg, med særleg vekt på kva næringa kan få å seie for den økonomiske utviklinga i fylket. Arbeidsgruppa har derimot ikkje hatt særleg fokus på spørsmål som: Om vi faktisk treng meir (fornybar) energi. Om fornybar energi kjem i tillegg til eller i staden for annan energi. Kva arealinngrep produksjon av fornybar energi medfører. Dette er døme på viktige spørsmål som kan få mykje å seie for vidare utvikling av rammeverket for fornybar energi. Det ville gå ut over mandatet til gruppa å gå inn i desse problemstillingane. Det kan elles peikast på andre relevante planar og prosessar som i større eller mindre grad vil påverke strategisk retning og vilkår for gjennomføring: Fylkesdelplanfor klima og energi (juni 2003) Fylkesdelplanfor klima og miljø (mars 2009) Fylkesdelplanfor vindkraft (vert vedteken juni 2010) Fylkesdelplanfor vasskraft (vert vedteken juni 2010) Kommunale energiplanar Vedtak i Fylkesutvalet 1. juli om etablering av vindkraftforum. 4

5 2. Overordna føringar Klimapolitikk Verda treng meir rein energi. Både fordi dei ikkje fornybare kjeldene ikkje varer evig, men også fordi utsleppa av CO2 må ned. Europakommisjonen vedteke mål1 om at CO2utsleppa skal innan EU reduserast med 20 prosent innan 2020 (med 1990 som basisår). Vidare har EU mål om å bli den mest energieffektive region i verden med 20 prosent betre energieffektivitet i Den tredje målsetjinga inneber at 20 prosent av energibruken skal dekkjast av fornybare kjelder innan Det nasjonale perspektivet er at ein ønskjer å medverke i den globale kampen for senke utsleppa av skadelege miljøgassar. Noreg skal være ein miljøvenleg energinasjon og landet skal vere leiande i utviklinga på miljøvenleg energiproduksjon. I St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk set regjeringa følgjande mål: Noreg skal være karbonnøytralt i Noreg skal fram til 2020 kutte dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 prosent av Noreg sine utslepp i Noreg skal skjerpe sine Kyoto-plikter med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivået. 1 Sjå t.d. 5

6 Naturlege føresetnader På ein del område (m.a. i forhold til FoU) har Noreg spesielle føresetnader for å liggje i front internasjonalt. Fornybar energi er eit av disse områda. Utvinning av nasjonale naturressursar har gitt oss høg kompetanse, spesielt innan energi og kraftproduksjon. Noreg er i dag ein viktig energinasjon. Innan vasskraft er Noreg sjette største produsenten i verda. Vasskraft har hatt mykje å seie for industriutviklinga i landet. Innan olje og gass er Noreg verdas tredje største eksportør. I tillegg har vi ein leverandørindustri med topp internasjonal kompetanse innan enkelte teknologidisiplinar og spesielt utvinning av petroleum offshore. Noreg har hundre års erfaring med vasskraft, og har opparbeidd stor kompetanse. Vasskraft er ein moden teknologi, med kunnskapsrik leverandørindustri, konsulentar og forskingsaktørar. Erfaringar frå storskala vasskraft er vidareført til småskala kraftverk, der det framleis vil være behov for systemtilpassing for å senke kostnadene ytterlegare. Det er eit stor potensiale internasjonalt for både store og små vasskraftverk, og norsk industri har eit godt utgangspunkt for å være ein kompetent leverandør internasjonalt i åra som kjem. Rammevilkår I eit normalår er Noreg no nettoeksportør av straum. Relativt låge straumprisar gjer at det for mange typar produksjon av fornybar energi vert dyrare å produsere enn kva som er oppnåeleg pris i marknaden. Ein del andre land opererer med rause støtteordningar. I Noreg er profilen langt meir nøktern, og mange har etterspurt ei ordning med grøne sertifikat. I september 2009 vart det kjent at Noreg og Sverige er samde om prinsippa for ei felles sertifikatordning, og at det vert teke sikte på å etablere denne 1. januar Med ein sertifikatmarknad får produsentane inntekter både frå sal av kraft og frå sal av sertifikat. Over tid vil summen av kraftprisen og sertifikatprisen vere et uttrykk for kor mykje det kostar å byggje ut fornybar kraftproduksjon. Derfor er det utbyggingskostnadene og kraftprisen som avgjer kor mye støtte produsentane får 2. Dei stønadsordningane som er operative i dag finn vi hovudsakleg gjennom ENOVA og Innovasjon Noreg. Dette er mest stønadsordningar som gjeld FoU og investeringar i fornybar energiproduksjon. Det finnast og nokre driftsrelaterte stønadsordningar. Innan bioenergi finn vi t.d. ei stønadsordning for flisproduksjon. 2 For meir info, sjå 6

7 Kvifor byggje ut meir fornybar energi? Den nasjonale politikken for fornybar energi kan knapt seiast å vere offensiv samanlikna med satsingane hjå mange av våre europeiske naboar. Nokre av årsakene til dette er truleg: At vi allereie er sjølvforsynt med fornybar energi, og ikkje ser behov for meir energi til eigen bruk. At Noreg har god økonomi og nær full sysselsetjing og ikkje treng å utvikle nye forretningsområde med stort næringsutviklingspotensiale. Men det er også fleire grunnar til at vi no bør satse sterkare: Olje- og gasseventyret vil ta slutt ein gong. Kva skal vi leve av i framtida? Europa vil ha eit stort behov for fornybar energi framover. Produksjon av fornybar energi er langt meir arealkrevjande enn for fossilenergi 3, og både arealtilgang og ressurstilgang elles blir viktige faktorar. Mange meiner elles at vi eit moralsk ansvar for å bidra. Blant fordelane som Sogn og Fjordane kan dra vekslar på er m.a. hundre års erfaring, ressurstilgang og eigarskap. I Soria Moria 2 4 er det i kapittel 13 Energipolitikk eit eige avsnitt som omhandlar meir fornybar energi. Det står der at regjeringa vil auke den fornybare energiproduksjonen monaleg. Regjeringa legg til grunn at fornybardirektivet er EØS-relevant og vil forhandle med EU om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Av vil-erklæringane til regjeringa kan nemnast: Innføre felles sertifikatmarknad med Sverige frå Fremje forslag om overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Oppretthalde Enova som viktigaste verktøy for å støtte fornybar energi og energieffektivisering. Ved oppretting av felles sertifikatmarknad skal innsatsen til Enova særleg rettast mot energieffektivisering, varme og utprøving av umodne teknologiar. Styrke og forbetre konsesjonsbehandlinga utan å redusere miljøkrava. Følgje opp Havenergistrategien. Auke FoU innan fornybare energikjelder og karbonfangst og -lagring til totalt 600 millionar kroner innan 2010 i tråd med klimaforliket. Styrke satsinga på fornybar energi. Hovudverkemidla for å støtte utbygging av fornybar energi er Enova, ein felles marknad for grøne sertifikat med Sverige og kvotemarknaden i EU. Regjeringa vil også byggje opp Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering til 30 milliardar kroner innan Sjå Sogn_og_Fjordane_-_Erling_Holden.pdf? Sjå 7

8 3. Kort om dei ulike fornybare energikjeldene Vasskraft Energien som vert frigitt ved at vatn bevegar seg nedover i tyngdefeltet, vert nytta til å drive turbinar som i sin tur genererer elektrisitet. Potensialet for vasskraft som kan byggjast ut på Vestlandet med dagens estimat for normalnedbør, er 86,2 TWh årleg i følgje NVE. Normalproduksjonen frå utbygde kraftverk var per ,4 TWh, med kapasitet for 0,9 TWh under utbygging. Årleg produksjonskapasitet tilsvarande 21,1 TWh er varig verna mot utbygging. Vestlandsfylka står for 40 prosent av den utbygde vasskrafta og har 42 prosent av det som vert rekna som potensiala som kan nyttast i Noreg (ref. IRIS-rapport 2008/176, Vestlandet som ledende miljøvennleg energiregion 5. På verdsbasis er det berekna at det totale vasskraftpotensialet som er teknisk mogleg å utnytte er om lag TWh/år. Vindkraft I følgje NVE har Noreg nokre av dei beste føresetnadene i Europa for etablering av vindkraftproduksjon, med mykje og stabil vind og store areal. Interessa for vindkraftutbygging i Noreg har aldri vore større enn no. Stortinget har vedteke ei målsetjing om 3 TWh/år vindkraft innan Potensialet for kraftproduksjon basert på vind er nærmast uavgrensa. Der det er vind, er det i prinsippet mogleg å nytte den til energiproduksjon. Særleg gjeld dette offshore, der vindressursane er størst og mest stabile. 5 Sjå ansen2008/~/media/88b6e2d7a35e4838bed68e7b2f8ff666.ashx 8

9 Landbasert vindkraft er relativt teknologisk moden, og det er interesse for utbygging langs store deler av Vestlandskysten. I følgje NVE er det i dag vindkraftanlegg i drift i Noreg med samla installert effekt på vel 411 MW, og av dette har Vestlandsregionen 162 MW. Ved utgangen av 2007 er det utbygd om lag ein årleg produksjon på 1 TWh basert på forventningar frå eigarane av anlegga. Det er gitt konsesjonar til utbygging av vindkraftanlegg med samla installert effekt på MW, der prosjekt på Vestlandets står for 758 MW (ref. IRIS rapport 2008/176). Bioenergi Tradisjonell bruk av bioenergi er basert på uttak av skog brukt som ved. For Noreg sett under eitt opererer NVE (2003) med eit potensial på TWh bioenergi frå skogen. Basert på tal for produktivt skogareal for norske fylke reknar ein at Vestlandets av dette står for 2,7 TWh, rimeleg jamnt fordelt mellom fylka. På landsbasis er uttak i dag om lag 7,2 TWh og forbruk på Vestlandet er årleg ca. 1,9 TWh. Nøyaktig kor stor produksjonsvekst det er rom for på Vestlandet er uklart, men eit 1 TWh har vore lansert som rettesnor. Sjølv om tilgangen på virke i prinsippet er stor, er det ikkje lett å omsette dette til konkurransedyktige innsatsfaktorar. Biowood Norway byggjer verdas største pelletsfabrikk på Averøy i Møre og Romsdal 6. Til produksjonen trengst det årleg ca 1,2 millionar m 3 virke. Dette volumet vil dei første åra først og fremst sikrast gjennom import. Dei ønskjer på sikt større innslag av norsk virke, men peikar på at det trengst mange tiltak i verdikjeda, og at konkurransekraft og logistikk er viktige stikkord. Rapport om kystskogbruket vert trekt fram som eit sentralt dokument. Bølgjekraft I havet utanfor Vestlandskysten utgjer bølgjenergien i gjennomsnitt omtrent 20 kw per meter. Om ein reknar at 1/6 av kystlengda vil kunne byggjast ut med en utnyttingsgrad på 20 prosent, vil det sei det eit teknisk potensial på 4 TWh per år for kysten av Vestlandet. Igjen er det ikkje først og fremst det tekniske potensialet som er avgrensande faktor, men ein låg energitettleik som gir høg produksjonskostnad og store arealbeslag. Framleis representerer utviklinga av bølgjeenergi ein relativt ung teknologi. I alle fall i Noreg er ein stort sett på prototypstadiet. 6 Sjå 9

10 Solenergi Solenergiressursane er teoretisk nær uavgrensa. Avgrensingane ligg i den låge energitettleiken og i moglegheitene for kostnadseffektiv utnytting av tilgjengeleg stråleenergi. I Noreg er det mest aktuelt med bruk av solenergi til oppvarming. På isolerte stader kan solceller dels erstatte straum frå nettet (ref. solcellepanel på hytter). Termisk energi frå grunn og vatn Ved hjelp av varmepumper kan ein hente varmeenergi frå lågtempererte grunn- og vasskjelder. Brønnar i fjell vert vanlegvis bora ned til m. Her er temperaturen stabil over heile året og denne varmekjelda er dermed eigna til bruk for m.a. oppvarmingsføremål. Sjøvatn er også ei eigna varmekjelde som er tilgjengeleg langs kysten og fjordane. Med relativ jamn temperatur over året representerer sjøvatnet eit varmereservoar. Det er også mogleg å bruke grunn- og vassbaserte system til kjøling i varmare periodar. 10

11 4. Status for Sogn og Fjordane Som ledd i VRI-programmet utarbeidde Vestlandsforsking rapporten Fornybar Energi i Sogn og Fjordane frå vyer til veer. Rapporten tok m.a. sikte på å avdekkje flaskehalsar for vidare satsing. I tillegg til litteraturstudiar vart det gjennomført ein intervjurunde i følgjande bedrifter/organisasjonar: BioNordic AS, Vestavind Kraft AS, Sogn og Fjordane Energi AS, Vik kommune, Måløy Vekst AS, Nordic Power System AS og Fjordvarme AS. I tilhøyrande presentasjonar vart følgjande trekt fram som flaskehalsar og poeng til ettertanke: Manglande evne og vilje til nytenking og innovasjon blant bedriftene. Rolla til miljørørsla: Naturvernarar eller miljøvernarar? Oversettingsproblem: Frå klima til landskapsvern Storleik: Har vi nok kapital? Treng vi alliansepartnarar? Manglande hjelp til marknadsføring nasjonalt og internasjonalt. Nyttårstaler Økonomiske støtteordningar: Langsiktighet, forutsigbarhet, konkurransedyktig Manglande lokal dialog: Har vi strategiar for å få god dialog med lokale interessentar? Kunnskap om den internasjonale marknaden: Kva vil dei ha? Manglande regelverk: Personavhengig sakshandsaming Kvar er den regionale partnarskapen: Gje oss éin stad å vende oss De mange treneringsmoglegheitene: Prisen for demokratiet? Teknologifronten: Kva er verdt å satse på? EBL: Lokale utfordringar men globale løysingar! Biletet er komplekst, og som fylke må vi ta høgde for ei rad faktorar når strategiane innan fornybar energi vert definerte. Dei ressursmessige føremonene innan dei ulike fornybare energikjeldene vert meir å sjå på som grunnleggande føresetnader for dei valde strategiane. 11

12 Vasskraft/småkraft Sogn og Fjordane er blant dei største vasskraftfylka i landet. Av kartlagde ressursar innan småkraft kjem fylket ut på topp med 20 prosent av potensialet. Mange anlegg har vorte utbygde, og det er også mange i kø for konsesjonshandsaming. Ut frå kartlegging til NVE var det per 2008 ca 700 ikkje utbygde prosjekt med ein utbyggingskostnad under 3 kr per kwh årleg estimert middelproduksjon. Samla er desse anlegga venta å kunne gje ca. 3 TWh årleg middelproduksjon Desse anlegga utgjer om lag 45 prosent av kartlagde ressursar som kan byggjast ut. Resten ligg i området 3 5 kwh. Mange småkraftprosjekt har god lønsemd, og det er ikkje først og fremst manglande økonomi som er flaskehalsen. Stor interesse inneber press på nettilgang og areal. Spørsmålet om nettilgang er sterkt knytt til spørsmålet om bygging av 420 kv line frå Fardal til Ørskog. Det kjem elles endringar i lovverket som i større grad gjev rett til nett for kraftprodusent. Spørsmålet om arealbruk vert søkt løyst gjennom pågåande arbeid med fylkesdelplan for småkraft. Småkraftproduksjon inneber for fleire ei viktig tilleggsnæring som er med å sikre landbruksdrift og busetting. Av verdiskaping, sysselsetting og ringverknader elles i fylket kan det peikast på at NVE har regionkontor for Vestlandet i Førde. Det er også eit godt utbygd nett av bransjekonsulentar i Førde, Sandane, Vik og Sogndal. Utbygging inneber sjanse for lokale entreprenørar og noko utstyrsleveransar. Det er elles relevant å peike på arbeidet i prosjektet småskala kraftverk næringsveg i bygdene på Vestlandet 7. Hovudmål er å stimulere til miljøforsvarleg utbygging av mikro-, mini-og småkraftverk, der det blir lagt vekt på lokal eigarskap og verdiskaping. Prosjektet går over tre år og er eigd av Norges Bondelag og fylkesbondelaga i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektleiar er Terje Engvik (starta 1. oktober 2008) med kontorstad Førde. Vindkraft Noreg har ikkje sterke vindkrafttradisjonar. I Sogn og Fjordane har vi eitt anlegg etablert (Mehuken I) og eitt under bygging (Mehuken II). Desse anlegga ligg i Vågsøy kommune. Mehuken I har 5 møller med installert effekt 4,3 MW og estimert årsproduksjon på 13 GWh. Tilsvarande tal for Mehuken II er 8 møller, 16 MW og 48 GWh. Det er derimot søkt om konsesjon for 12 anlegg med adresse Sogn og Fjordane, der avklaring førebels ikkje ligg føre 8. Eitt av anlegga (Testområde Stadt) gjeld offshoreanlegg, mens resten er landbaserte. Samla produksjon for omsøkte anlegg er GWh og samla effekt er 993,5 MW. Konklusjonar i fylkesdelplan for vindkraft (venta desember 2009) vil venteleg ha mykje å seie for vidare framdrift for desse anlegga. I tillegg til desse er også offshoreanlegget Stadtvind førehandsmeld. Dette vert eit anlegg på 1080 MW, med ein årleg produksjon på 4,5 TWh. I samband med at teknologien utviklar seg til havs, i første omgang med botnfaste installasjonar, er det mange som meiner at vi her i landet vil kunne dra vekslar på vår gode offshorekompetanse. Det er forventningar om mykje teknologiutvikling og at det kan bli aktuelt med store utbyggingar utanfor Stadt/Sogn og Fjordane. Det vert peika på at 7 Sjå 8 Sjå 12

13 vindressursane utanfor fylket er store, og at vindsystemet er eit anna enn lenger sør. Ulike system inneber føremoner i form av utjamning av totalproduksjon. Desse utviklingstrekka har skapt store entusiasme i vårt område, og selskap som Vestavind Kraft og bedriftsgrupperingar i Vågsøy har vore svært aktive. Initiativ, entusiasme og ressursnærleik er sterke positive krefter i dette biletet. Det vert også peika på ein pragmatisk og løysingsorientert maritim industri, at denne kan ha føresetnader for å utvikle kreative og kostnadseffektive løysingar og at dette kan innebere konkurranseføremoner i forhold til korleis dei store olje- og energiselskapa er vande med å tenkje. Det er elles verdt å merke seg at t.d. leverandørverksemder i Vågsøy alt no synest å gjere seg gjeldande i forhold til varer og tenester til vindprosjekt andre stader enn i nærområdet. Som eitt døme kan nemnast Måløy Verft si deltaking i utvikling av servicebåt 9 for offshore vindparkar. Foto: Solbjørg Teige, Mehuken Utbygging av store offshore vindparkar vil krevje store ressursar. Prosjektshavar må ha tilgang til mykje kapital og mykje kompetanse. Argumentrekkjer knytt til dette vart mykje diskutert då Vestlandsalliansen splitta vindsatsinga ved å etablere Vestavind Offshore med særleg ansvar for offshore vindprosjekt. Vestavind Offshore har hovudkontor i Bergen, mens Vestavind Kraft har hovudkontor på Sandane. Av konkrete prosjekt med lokal eigarskap kan mellom anna nemnast søknad om utvikling av testområde Stadt og FoU-prosjekt for utvikling av spesialdesigna båt for lettare å entre installasjonane for service. I forhold til samla mobilisering av vindkraftinteressene i fylket kan det visast til at Fylkesutvalet 1. juli i år vedtok å skipe eit vindkraftforum med følgjande overordna mål: Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg realisering av den første fullskala offshore vindparken i Noreg utanfor Sogn og Fjordane, med størst mogleg tilhøyrande verdiskaping og teknologiutvikling i vårt fylke. Vindkraftforum Sogn og Fjordane vart skipa 1. Oktober Sjå 13

14 Bioenergi/fjernvarme Bioenergi vert oftast knytt til varmeproduksjon. For å avsette varmeenergien trengst det anten store punktkundar eller eit varmedistribusjonssystem for å nå fleire kundar og slik oppnå naudsynt volum. Tilveksten av biomasse er stor i Sogn og Fjordane slik at vi over tid kan få eit stort ressurspotensiale. Det er fleire initiativ på området, men det er så langt ikkje realisert mange anlegg. Då fylket gror over av skog, ligg det godt til rette for produksjon av ved. Storskaladrift på industriell basis vil likevel møte ulemper i form av vanskeleg tilgjengeleg terreng for hausting. At driftsforhold knytt til topografi likevel ikkje berre representerer ulemper vart trekt fram av Trond-Inge Kvernevik (dagleg leiar Fjord Miljøenergi AS) under seminar i Florø Han viste til at ved taubanedrift, som vi har mykje av, så ligg prosent av råstoffet att (gjerne konsentrert nær veg) som GROT (greiner og toppar). Varme- og eventuelt straumproduksjon frå biomasse og avfall har mykje til felles. I forhold til avfall har Sogn og Fjordane truleg ikkje spesielle fordeler, men heller ulemper på grunn av små volum og lange transportvegar. I 2009 vert det innført deponiforbod. Dette gjer det isolert sett meir gunstig å brenne avfall. For tida ser det likevel ut til at også eksisterande avfallsbrenningsanlegg i Noreg slit med å skaffe nok avfall, då prisen for å levere i til dømes Sverige synest å liggje lågare enn kva norske anlegg kan konkurrere med. Av bedrifter som har satsa eller har større planar relatert til bioenergi kan nemnast Bionordic som produserer pelletsomnar 11, Stryn Fjernvarme (biovarmeanlegg i Stryn) 12 og Fjord Miljøenergi 13, som har fått konsesjon for bygging av varmeanlegg i Måløy (brenning av avfall) og i Førde (brenning av biovirke). INC Energy/INC Engineering produserar forbrenningsanlegg for avfall. Avgassen brukast oftast til å produsere vassdamp, men kan også brukast til produksjon av elektrisitet. Fjordane bioenergi i Stryn og Sogn Biovarme 14 er også blant pådrivarane i å få til ei utvikling innan bioenergi i fylket. Selskapa siktar seg inn på å levere biobrensel i større målestokk. Det kan også peikast på at det til dømes i Fjærland er initiativ på gang i forhold til biogass produsert av avfall og gjødsel. Også anlegget til Fjord Miljøenergi i Førde ønskjer å dra vekslar på biogass (der frå kloakkreinseanlegg) som spisslast. 10 Sjå 11 Sjå 12 Sjå 13 Sjå 14 Sjå 14

15 Det har vore gjort nokre forsøk på å avklare potensialet for bruk av bioenergi og avfallsenergi i fylket. Det treårige prosjektet Bioenergi i Sogn og Fjordane no er inne i sitt andre driftsår. Prosjektet, som er finansiert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Sogn og Fjordane Fylkeskommune, har definert tre innsatsområde: 1. Utvikle skogeigarar og bønder som energileverandørar. 2. Utvikle kommunane si rolle som pådrivarar, byggeigarar og forvaltarar av verkemiddel. 3. Utvikle nettverk mellom ulike aktørar med interesse for å auke bruken av bioenergi i fylket. Sjølv om bioressursane er store, syner det seg vanskeleg å få lønsemd som sikrar konkret satsing frå involverte partar i verdikjeda. Skalatilpassa lokale løysingar er kanskje dei enklaste å realisere. Solenergi Gjennom etableringa av Norsun 15 i Årdal, er Sogn og Fjordane alt inne i solindustrien. Elkem Solar 16 byggjer seg også opp, i første omgang i Kristiansand. Råstoffproduksjonen og drifta ved Elkem Bremanger har vore sett som ein mogleg inngang til denne oppbygginga ved eventuell vidare satsing i Noreg. Dessverre valde Elkem Solar å byggje sin første fabrikk nær forskingsavdelinga til Elkem i Kristiansand, men det er framleis voner om at framtidig kapasitetsutviding kan bli lagt til Svelgen. Moglegheitene for Sogn og Fjordane i denne industrien er truleg først og fremst knytt til desse prosjekta og utvikling av leverandørindustri i forhold til dette, og eventuelt i forhold til solarindustri som vert etablert andre stader. Både Årdal og Svelgen har lange tradisjonar med skiftarbeid. Ein skiftkultur er rekna som ein føremon i forhold til lokalisering av prosessindustri. Termisk energi frå grunn og vatn Fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid har vekt stor merksemd. I staden for å sende varmt vatn rundt i eit fjernvarmenett, er systemet der bygd opp med distribusjon av vatn med låg temperatur. Varmeproduksjonen skjer i staden lokalt med varmepumper i dei ulike bygga. 15 Sjå 16 Sjå 15

16 Dette inneber reduserte infrastrukturkostnader då dei brukar uisolerte røyr. Det inneber også at overskotsvarme kan avsetjast i røyrsystemet, slik at ein får fri kjøling. Sjølv om utbygging av dette systemet inneber lågare røyrkostnader m.m., så inneber graving av grøfter likevel store kostnader. Dei beste føresetnadene for realisering har ein nok om det likevel skal gravast i eit større område, og då særleg om store delar av byggmassen i området har vassboren varmeinfrastruktur. Svært mange av tettstadene i fylket ligg ved sjøen, og slik sett ligg det godt til rette for at systemet kan takast i bruk fleire stader. Fjordvarme AS (http://www.fjordvarme.no/) som har ansvar for anlegget på Eid, har også teke mål av seg til å gje råd og stimulere kommunar og utbyggjarar til å ta i bruk tilsvarande løysingar. Fjordvarme AS har vore i kontakt med mange av kommunane i fylket, men så langt synest anlegget på Eid å vere relativt unikt. Kort omtale av relevante FoU-tiltak Forskingsprogram ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) og Vestlandsforsking (VF) har i fellesskap teke initiativ til fornybar energi som eit samfunnsvitenskapleg forskingsprogram for perioden I dette ligg m.a. eit professorat og tre doktorgradsstipendiatar. Programmet skal særleg konsentrere seg om følgjande fagområde: Heilskapleg miljøanalyse av verdikjeda for fornybar energi inkl. miljøanalyseverktøy, energi og ressursanalyse, berekraftig energiproduksjon og bruk. Barrierar og suksesskriterium for auka produksjon og bruk av fornybar energi. Analyse av økonomiske verkemiddel og marknadspotensiale for fornybar energi. Lokal areal- og miljøanalyse knytt til produksjon og distribusjon av fornybar energi. Samhandling, styringsformer og innovasjon som grunnlag for næringsutvikling. Det er også verdt å merke seg at HISF/VF deltek i CenSES (Centre for sustainable energy studies) saman med andre tunge FoU-institusjonar i landet 17 SF Teknologi SF Teknologi er eit selskap under stifting, der målet er å arbeide for etablering av eit innovasjonssenter i Førde. Innovasjonssenteret skal ha heile fylket som forretningsområde og skal vere ein ressurs med omsyn til innovasjon, entreprenørskap og teknologiutvikling på forretningsområda fornybar energi, innovasjon, energi og miljøteknologi, medisinsk teknologi, entreprenørskap og IKT /Finans. Kombinasjonen av nærings- og strategiapparatet til SIVA, næringslivskompetanse og tett kopling til dei aktuelle utdanningsinstitusjonane vert oppfatta som gunstig. SF Teknologi har i dag følgjande aksjonærar: Bedriftsnettverket i Sogn og Fjordane AS, SIVA, Elkem AS, Tracksa Holding AS, Hellenes AS, Sunnfjord Næringsråd AS og Førde kommune. Aksjekapitalen skal aukast til 5-6 millionar. Ny kapital skal hentast frå det offentlege og privat næringsliv. Selskapet i hovudsak skal vere eigd av private og næringslivsinteresser. 17 Sjå 16

17 5. Mål og strategiar Strukturen for strategidelen av dokumentet er bygd opp slik: Ei overordna målsetjing Hovudstrategiar Delstrategiar for nokre av fornybarområda For dei ulike strategiane er det definert strategiske mål, som så langt mogeleg er kvantifisert. Vidare er det for kvar strategi foreslått nokre innleiande tiltak. Ein kvar strategisk plan er levande. Nye tiltak vil kome til fortløpande, og med ulike mellomrom er det behov for å justere strategiane. Overordna målsetjing Den overorda målsetjinga for satsing på fornybar energi er formulert slik: Å sikre at fornybar energi vert eit område med sterk auke i verdiskapinga og mange nye lønsame arbeidsplassar i Sogn og Fjordane. 17

18 6. Strategiar Fornybar energi omfattar ulike område, men har likevel fleire fellesnemnarar. Det er ofte mange av dei same aktørane som er involvert på dei ulike områda, anten det er tale om offentleg forvaltning, stønadsordningar og system, politiske vedtaksorgan, FoUinstitusjonar og delvis eigarar. Problemstillingane ein står overfor er ofte likearta. Vi har difor funne det tenleg å definere nokre hovudstrategiar. Dei tre første av desse er generelle strategiar for området fornybar energi. Følgjande hovudstrategiar er definerte: 1. Utvikling av FoU-miljøa innan fornybar energi. 2. Vurdere etablering av Fornybar Energi Forum Sogn og Fjordane etter modell av ITforum. 3. Utvikle leverandørindustrien innan fornybar energi. 4. Prioritere vindkraft og vasskraft/småkraft. Hovudstrategi 1: Utvikling av FoU-miljøa innan fornybar energi Strategisk hensikt Området fornybar energi er i enorm utvikling. Skal det vere mogeleg for Sogn og Fjordane å henge med, må vi vere med på dette løpet. FoU-miljø vil tiltrekke menneske med kompetanse, og sette vår leverandørindustri betre i stand til å vere i front. Dette er ein viktig strategi for å bidra til at Sogn og Fjordane kan få sin del av arbeidsplassane innan fornybar energi, og sikre at meir av denne verdiskapinga skjer i fylket. Kritiske suksessfaktorar Langsiktig finansiering av FoU-initiativ som går ut over prosjektperioden. At vi klarer å byggje på/utnytte eksisterande kompetanse/miljø. Nytte nasjonale og internasjonale kompetansemiljø/nettverk. At FoU-miljøa får godt tilsig av prosjekt. God samhandling internt i fylket mellom FoU-institusjonar og bedrifter. 18

19 Måleparametrar og måltal LANGSIKTIGE MÅLTAL Tal FOU årsverk fornybar energi i Sogn og Fjordane Tiltak Bidra til utvikling av FoU-miljøa i Sogndal (Vestlandsforsking/HISF). Nye initiativ vert heile tida utvikla/sett i verk. Så sant desse vurderast å gje relevante resultat bør dei støttast. Støtte opp om FoU-initiativ i Måløy og på Sandane, og andre FoU-initiativ frå bedrifter i fylket. Nye initiativ vert heile tida utvikla/sett i verk. Så sant desse vurderast å gje relevante resultat bør dei støttast. Bidra til utvikling av SF Teknologi/Innovasjonssenter Førde innan fornybar energi. Dette etableringa er no i planfasen. Ein del av denne satsinga er relatert til fornybar energi og så sant denne vurderast å gje relevante resultat bør den støttast. Hovudstrategi 2: Vurdere etablering av Fornybar Energi Forum i Sogn og Fjordane etter modell av IT-forum Strategisk hensikt Føremålet med forumet er å initiere, samordne og sikre viktige utviklingsaktivitetar innan fornybar energi. Det skal vere ein felles arena/møteplass for fornybar energi der det offentlege, privat næringsliv og organisasjonar elles møtest. Forumet skal i prinsippet dekke heile spekteret av fornybare energiteknologiar. For dei høgast prioriterte teknologiane bør det opprettast eigne grupper/underfora. Vindkraftforum er alt etablert gjennom vedtak i Fylkesutvalet 1. juni Konstituerande møte vart halde 1. oktober. Då det er grunn til å rekne med stort overlapp av interessentar og utfordringar, bør det etter kvart vurderast å integrere Vindkraftforum med eit breiare Fornybar forum. Kritiske suksessfaktorar Genuin interesse og behov hjå andre fornybar sektorar enn vindkraft til å ha eit fornybar forum i Sogn og Fjordane Interesse for samhandling og samarbeid frå involverte partar. Langsiktig finansiering av forumet. Tiltak 1. Fylkesadministrasjonen vurderer på bakgunn av signal frå dei ulike fornybar energi sektorane om/når der er behov for etablering av eit Fornybar Energi Forum i Sogn og Fjordane. 19

20 Hovudstrategi 3: Utvikle leverandørindustrien innan fornybar energi Strategisk hensikt Føremålet med denne generelle strategien er å styrke eksisterande industri og leggje grunnlag for ny industri innan fornybar energi, auke talet på arbeidsplassar og auke verdiskapinga i fylket. Kritiske suksessfaktorar Gode møteplassar/arenaer for industrien og andre aktørar. Et aktivt tiltaksapparat. At det vert utvikla gode nettverk rundt verksemdene. At verksemdene har tilgang på FoU, kompetanse, og økonomiske ressursar. Gode rammevilkår i fylket, m.a. ved at planprosessane i fylket går raskt. Måleparametrar og måltal LANGSIKTIGE MÅLTAL Tal årsverk innan vindkraft Tal årsverk innan vasskraft Tal årsverk innan bioenergi og fjordvarme Tal årsverk innan solindustri Tal årsverk uspesifisert industri som arbeider med fornybar energi Tiltak 1. Etablere nettverksprogram, eks. Bedriftsnettverk for verksemder som satsar innan fornybar energi. 2. Kople FoU- og industrimiljøa i Sogn og Fjordane sterkare til nasjonale og internasjonale miljø. 3. Etablere eit Sogn og Fjordane-fond for investering i fornybar energi. Hovudstrategi 4: Prioritere vindkraft og vasskraft/småkraft Strategisk hensikt Maksimal utnytting av fylket sine føremoner innan fornybar energi m.o.t. skaping av arbeidsplassar på kort og lang sikt. Vindkraft og vasskraft/småkraft er klart dei område for fornybar energi der Sogn og Fjordane har størst potensiale i denne samanheng Vindkraft Strategisk hensikt Føremålet med denne strategien er å utnytte det spesielt store potensiale Sogn og Fjordane har innan vindkraft, utvikle eksisterande industri og leggje grunnlag for ein stor ny industri innan vindkraft, samt auke talet på arbeidsplassar og auke verdiskapinga i fylket. 20

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012

Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft. AgroNordvest Loen 10.11.2012 Næringsmoglegheiter for bønder innan småkraft og vindkraft AgroNordvest Loen 10.11.2012 Fornybar elproduksjon i landbruket 2-årig prosjekt frå 01.10.11 med prosjekt-leiar Terje Engvik omfattar vindkraft

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget, 7.6.2011 Presentasjon av SFE-konsernet Fylkestinget, 7.6.2011 Denne presentasjonen Finansielle nøkkeltal og verdiskaping Rekruttering og investering i kompetanse Medarbeidertilfredsheit og sjukefråvær Kjøpet av

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon

Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon Sandane, 26-27.sept 2013 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE # Tittel, og undertittel?

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Fornybar energi i Energiregion Møre

Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar Forum 22.09.2010 Joralf Flataukan Leiar Energiregion Møre Bakgrunn for etablering av Energiregion Møre Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal med underskot

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet 1 Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF 2 Mulegheiter innan fornybar energi frå havet Jørgen Hals, Senter for fornybar energi Stortingsauditoriet, 18. juni 2007 Om du ønsker, kan du sette

Detaljer

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A

Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Arbeidsverkstad 1 Gruppe A Beslutningsgrunnlag i gode prosessar Introduksjon: 1. Deltakarane presenterer seg kort og informerer samtidig om dei har eit konkret prosjekt enten i gang eller under planlegging

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 Det vert halde ekstraordinært årsmøte i Fitjar Kraftlag SA onsdag 16. desember kl. 19.00 i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen. Registrering: Fitjar Kultur- og Idrettsbygg:

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

EnergiKompe- tansesenteret

EnergiKompe- tansesenteret EnergiKompe- tansesenteret Regional satsing med nasjonal attraktivitet Presentasjon av: Ove Kjøllesdal EnergiKompetanseSenteret EnergiKompetanseSenteret AS (EKS) vart stifta 7.februar 2014 av: Moderne

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant

PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant v/prosjektleiar Anders Hassel Stub Norsk Vannforening Vest sitt julemøte i Bergen 9. desember 2009 på Hotell Terminus Prosjekt Småkraft i Hordaland

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Effektiv verkemiddelbruk (avgifter/kvoter) 2) Subsidiar

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer