Deltagelse i prosjekt i praksisstudiet en læringsarena for sykepleiestudenter?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deltagelse i prosjekt i praksisstudiet en læringsarena for sykepleiestudenter?"

Transkript

1 60 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr ORIGINALARTIKEL Deltagelse i prosjekt i praksisstudiet en læringsarena for sykepleiestudenter? Participating in a project during the practical module a learning experience for nursing students? There is supposedly a gap between theoretical and practical knowledge in nursing. Nursing students experience this gap moving from the educational to the clinical arena. The purpose of this study was to examine whether a project between the educational and the clinical sector may be a learning arena that bridges the gap between theory and practice. The study is in the hermeneutic tradition and has a qualitative design with focus group-interviews. The results showed that the students who participated in the project more easily could transfer theoretical knowledge into practice. They became reflected discussants and discovered that combining the two kinds of knowledge gave the best result. Keywords: nurse student, nursing practice, theory practice gap, knowledge and development, focus group interview. Grethe Heidi Bjerga, Bente Rossavik, Marianne Kro Gausel, Margareth Gilje Heggland og Kirsten Lode Introduksjon I en veiledningspost på et sykehus ble studenter invitert med i et aksjonsforskningsprosjekt om sykepleiedokumentasjon. Vi ønsket å utforske hvilken betydning studentens deltagelse i et prosjekt, hvor både lærer og ansatte fra praksis deltar, kunne ha for læring. I møtet med studenter uttrykker de ofte at kunnskapen de har med seg fra utdanningsstedet, er forskjellig fra kunnskapen i praksis. Innsiktsbasert profesjonell praksis er en praksis basert på kunnskap og innsikt. I innsikten finnes såvel klokskap, faglig skjønn og dømmekraft. Innsikt utvikles gjennom tidligere forståelse i møtet med nye erfaringer hvor fagkunnskap sammen med refleksjon relateres til en konkret situasjon (1). Gjennom stadig nye erfaringer vinnes innsikt. Det sansende og forstående forenes i det faglige skjønnet. Profesjonell praksis bør representere flere kunnskapsområder: Erfaringsbasert kunnskap, teoretisert praksis, teoretisk og vitenskapelig kunn skap sammen med klokskap og skjønn. Relasjonene mellom de ulike kunnskapssøylene i samspill med erfaringer gjør at klokskap og innsikt kan utvikles (1). Sykepleierstuden- Klinisk_Sygepleje_ indd 60 03/07/

2 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr tene møter praksis med generell kunnskap, og de har behov for å gjøre egne erfaringer. For å kunne utvikle innsikt og klokskap, bør erfaringene konkretiseres og reflekteres over, gjerne sammen med erfarne sykepleiere og lærere. Pasientsituasjonene representerer det komplekse og unike. Handling krever dømmekraft, som kun kan utvikles gjennom erfaringer i praksis. En teoretisert praksis er en kunnskapsform hvor handlinger i praksis utøves på bakgrunn av profesjonell kunnskap og faglige refleksjoner (1). Den kunnskapen studentene har, er relativt ny. Uten at den blir praktisert, blant annet gjennom bekreftelse i praksis, kan den føre til at man sosialiseres til det som er gyldig kunnskap ved en sengepost. Flere slike erfaringer kan føre til at studentene opplever at det de lærer i utdanningen, er lite relevant i praksis (2). Det eksisterer et gap mellom teoretisk og praktisk kunnskap, her kalt teori praksisgap. Forskjellene kan være hensiktsmessige når dette gapet skaper refleksjoner. Begreper som takt eller utakt er brukt til å beskrive denne forskjellen (2). Lærere og profesjonsutøvere er i takt hvis de har lik vektlegging av for eksempel kompetanse. Takt er ikke alltid idealet; å være i takt kan også tyde på stagnasjon. En utakt kan være produktiv, hvor spørsmål reises og diskusjoner oppstår. Alsvåg (1) skriver at hvis man opphever spenningen mellom teori og praksis, kan det føre til en avprofesjonalisering. Å være profesjonell vil si at man kan kombinere fagkunnskaper, etisk holdning og handling i møtet med pasienter. Hver enkelt pasientsituasjon i praksis er unik. Ved kun å anvende teoretisk, vitenskapelig kunnskap, hvor spenningen mellom teori og praksis er opphevd, kan man skape en teknologi for praksis. Hvis derimot sykepleierstudenten i møtet med den erfarne sykepleieren reflekterer over deres ulike kunnskaper, kan det bidra til utvikling av innsikt og skjønn. Læring skjer gjennom å delta i et fellesskap (3), og som deltakende er vi både værende i og skapende av vår verden. Deltakelse er sentralt i å skape kunnskap og ses på som en prosess. Å tenke slik om læring kan relateres til Aristoteles kunnskapsformer, hermeneutisk kunnskapssyn og Polaniys begrep om taus kunnskap. Grunnlaget i en slik forståelse av læring er et utvidet kunnskapsbegrep der praksis og teori, aksjon og refleksjon utgjør en helhet (4). Også språk sammen med en felles situasjonsforståelse er viktige faktorer i læring. Læring og utvikling skjer i en sosial samhandling hvor samspill, samtaler, diskusjon og refleksjon er sentrale elementer i læringsprosessen (3). Begrepet situert læring brukes om læring som skjer situasjonsnært gjennom deltagelse i prak sisfeltet. Læring handler om kunnskap som kan overføres på tvers av ulike situasjoner og kontekster (2,5). Aksjonsforskning som metode egner seg godt til å studere disse læringsprosessene fordi kunnskapsutvikling, implementering, endret praksis og utvikling av teorier er sentrale begreper i metoden (6). I prosessen etableres undersøkelses- og refleksjonsfellesskap hvor meninger og hensikt med egen praksis undersøkes og belyses (4). Forskningen kan bidra til brobygging og møtepunkter mellom praksis og teori (7). Hensikten med studien var å utforske hvilken betydning deltakelse i et aksjonsforskningsprosjekt kunne ha for studentenes læring. I studien søkte vi å svare på to spørsmål: Klinisk_Sygepleje_ indd 61 03/07/

3 62 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Hvilke opplevelse av læring beskriver stu - dentene som deltar i aksjonsforskningsprosjektet? 2. Hvilke utfordringer møter sykepleiestudentene når kunnskapen skal anvendes i praksis? Metode Aksjonsforskningen foregikk ved en kirurgisk sengepost på et universitetssykehus. Sengeposten er en veiledningspost for sykepleierstudenter. Intensjonen med veiledningsposter er å etablere et forpliktende samarbeid med sykehus og universitet og å utvikle et læringsmiljø som kjennetegnes ved veiledningskompetanse, ansvarlighet og fellesskap. Samarbeidet skal stimulere til refleksjon, fagutvikling og forskning innenfor sykepleiefaget. Datainnsamling Studentene ble informert og invitert til å være med i aksjonsforskningsprosjektet i praksisforberedende møte. Som deltager i prosjektet ble de også forespurt om å delta i fokusgruppeintervjuer ved avslutning av praksisstudiet. Intervjuene ble gjennomført studieåret 2009/2010 og tatt opp på bånd og transkribert. Det ble gjennomført fire fokusgruppeintervjuer, ett for hver studentgruppe. Til sammen deltok 27 studenter fra både 2. og 3. året i utdanningen. Som intervjuere introduserte vi to temaer for studentene. Ett tema var sykepleierstudentenes opplevelse av læring ved deltakelse i aksjonsforskningsprosjektet, hvor læreren fra utdanningsstedet og sykepleiere i praksis samarbeidet om et faglig tema. Det andre temaet handlet om hvilke utfordringer sykepleierstudentene møtte når kunnskapen deres skulle anvendes i praksis. Selve gjennomføringen av intervjuene og analysen av data ble utført av to forskere, én fra utdanningen og én fra praksis. Vår rolle som intervjuere var å holde fokus på temaet i gruppen, stille åpne og oppklarende spørsmål og å gi deltagerne mulighet for å utdype og klargjøre sine syn. Vi erfarte hvordan meninger utviklet seg gjennom diskusjoner og refleksjoner i gruppene. Data ble skapt gjennom intervjuene, når informantene satte ord på opplevelser og erfaringer (8). Dataanalyse Første trinn i analyseprosessen var naiv lesing, hvor det ble søkt etter meninger i teksten. En første mening som oppstår fordi man har forventninger til teksten, ble etablert. I neste fase ble ulike temaer identifisert ved å studere meningen i enkelte utsagn og avsnitt. Nye spørsmål til våre temaer ble stilt, sammenlignet og det ble trukket ut mønster som det ble arbeidet videre med. Eksempler på temaer som ble trukket ut fra tekstene var: Økt trygghet i forståelsen av forskjeller mellom teori og praksis samt oppmerksomhet på sammenhenger mellom sengepostenes organisering og kvalitet på sykepleiedokumentasjonen. Vår forforståelse var preget av de ulike rollene vi hadde til studentene, som påvirket fokus og tolkning. Ved å ha med ulike perspektiver ble tolkningene nyansert og styrket. Gadamers hermeneutiske sirkel dannet grunnlaget for forståelsesprosessen, hvor delene og helheten interagerte med hverandre, og det skjedde en utvikling i forståelsen av hele teksten (9,10). Neste steg i prosessen var å velge ut de gjennomgående temaene som kunne relateres til Klinisk_Sygepleje_ indd 62 03/07/

4 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr hele teksten og temaene i studien. I tolkningen ble det viktig å løfte fram den enkeltes utsagn og gruppenes mangfoldige uttalelser om tema. Utvikling av en ny forståelse mellom forsker og tekst skapte delte forståelser, såkalte horisontsammensmeltninger, som bidrog til nye innsikter (11,12). I løpet av leseprosessen ble temaene lagt inn i to hovedkategorier. Den ene var studentenes opplevelse av læring, den andre var møtet mellom studentens kunnskap og praksis. Etiske overveielser Studien er gjennomført i samsvar med forskningsetiske retningslinjer med hensyn til anonymisering, og det ble innhentet informert samtykke fra studentene som ble intervjuet. Pasientopplysninger ble ikke registrert eller lagret i noen deler av studien. I forhold til studentene hadde vi flere roller: ansvarlige for studien og praksisveileder. Vi var bevisste på maktaspektet både med tanke på posisjon og roller. For at studentene skulle føle seg mest mulig frie til å uttale seg i fokusgruppeintervjuene, ble intervjuene utført etter studentens sluttevalueringssamtale. Presentasjon av funn På bakgrunn av dataanalysen av fokusgruppeintervjuene var to temaer framtredende, og vi har valgt å fokusere på to hovedkategorier: 1. Opplevelse av læring gjennom deltagelse i felles prosjekt. 2. Studentenes kunnskaper utfordres når de skal anvendes i praksis. Opplevelse av læring gjennom deltagelse i felles prosjekt Studentene lærte hvordan en behandlingsplan kunne brukes som et verktøy for å planlegge og å kvalitetssikre sykepleie til pasienten. De erfarte at sykepleiediagnosene måtte individualiseres og tiltakene konkretiseres for å tilpasses den enkelte pasients behov for sykepleie. Studentene sier at de lærte hensikten med å evaluere. Et gjennomgående funn er at studenten ble tryggere i å dokumentere sykepleie. Eksempler de gir, viser at de tok mer selvstendig ansvar for å dokumentere tilstanden hos egne pasienter og ble tryggere på egen kompetanse. Jeg lærte å holde behandlingsplanen oppdatert og å avslutte tiltak som ikke gjelder. Det ble veldig klart for meg, dette med å endre planen. Du går hjem, og du vet at behandlingsplanen er oppdatert. Studentene uttrykte læring i å bruke behandlingsplanen som et verktøy for å planlegge sykepleien gjennom gode arbeidsrutiner. Dette førte til at de fikk tid til å dokumentere: Det viktigste er å begynne tidlig å dokumentere og ikke rett før du skal gå hjem. Hvis man starter morgenen med å lese behandlingsplanen, vet vi hva vi skal gjøre, og det blir lettere når vi skal dokumentere. Du vet hva du går ut fra, og endringer blir mer synlige. Hvis du skriver litt etter hvert, får du også tenkt mer gjennom det du skriver. Hvis du skriver i siste liten, blir det fort at du ikke bruker behandlingsplanen, men bare skriver rapport, og du kan glemme ting. Klinisk_Sygepleje_ indd 63 03/07/

5 64 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Studentene ble utfordret på egen kunnskap om dokumentasjon ved å delta i diskusjonene, der begrunnelsene for endringene ble etterspurt og diskutert. Studentene deltok mer i diskusjoner på sengeposten etter deltagelse i aksjonsforskningsprosjektet. De oppdaget at retningslinjene om dokumentasjon i praksis sammenfalt med universitetets undervisning om dokumentasjon. De beskrev hvordan de fikk bekreftet egen kunnskap og at den også var gjenkjennelig og gyldig i praksis. En student uttaler: Nå tør jeg faktisk å si i fra, og da bruker jeg å si at i dokumentasjonsprosjektet ble vi enige om sånn og sånn. Men studentene diskuterte også hvor vanskelig det var å skrive gode behandlingsplaner. Det begrunnes i ulike meninger om hva som skal inn i en behandlingsplan. Studentene opplevde det da utfordrende å argumentere for egne meninger. Det er utrolig forskjellige meninger om hva som skal skrives. Jeg møtte en pasient som hadde sterk dødsangst. Pasienten fikk ikke sove på kveldene og gikk rundt i sengeposten. Noen i personalet mente da at det skulle vi ikke skrive om i behandlingsplanen, fordi pasienten var innlagt for en operasjon og ikke for angsten. Men jeg mener at det er en sånn sammenheng, og at det er veldig viktig å være oppmerksom og bevisst på dette når du treffer pasienten om kvelden. Du vil da møte pasienten på en annen måte. Studentene reflekterte og vurderte hvordan sykepleien kunne kvalitetssikres gjennom dokumentasjon. I samtlige intervjuer kom det fram at studentene oppdaget at det var mangler i en del behandlingsplaner. De vurderte også konsekvensen av, og stilte spørsmål ved, om de da kunne stole på behandlingsplanen i planlegging av sykepleie til pasienten. I dokumentasjonen var det mest fokus på tekniske prosedyrer, og studentene etterspurte dokumentasjon av pasientens opplevelse og pasientens grunnleggende behov: De store tingene er operasjon, thoraxdren og dren. Det sier ingenting om alle tingene rundt. Diagnosen som går igjen på alle er: Effektiv gjennomføring av behandlingsopplegg. Sykepleien blir ikke individualisert i dokumentasjonen. Det at en pasient ikke har akkurat den samme opplevelse som en annen, gjenspeiles ikke i dokumentasjonen. Men her i praksis er de mer opptatt av om dette er det aktuelle, det som faktisk er pasientens mål, problemer og tiltak. Videre om det er realistisk og gjennomførbart. Vi skal ikke skrive hundre ting som å file negler, stelle bein osv. når man vet at det faktisk ikke skjer i løpet av et sykehusopphold hvor pasienten er i 3 døgn, selv om tiltakene er aldri så gode og velmenende. Studentenes kunnskaper utfordres når de skal anvendes i praksis I fokusgruppeintervjuene under temaet studentenes forståelse og kompetanse til å overføre ny kunnskap til praktisk handling, kom det fram tildels motstridende uttalelser. Vi opplevde at studentene gikk sterkt ut med at det var stor forskjell på hvordan man lærte å dokumentere sykepleie på skolen og hvordan man dokumenterte i praksisfeltet. Videre i Klinisk_Sygepleje_ indd 64 03/07/

6 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr diskusjonen endret det seg til at det var noe forskjell, som de ga konkrete eksempler på. Så det er litt annerledes, jeg kan ikke si hvordan, men jeg føler det er helt annerledes. Jeg føler at det jeg lærte på skolen var unødvendig. Men det er klart at hvis jeg ikke hadde lært om mål og tiltak på skolen, så kunne jeg ikke dokumentert. Men evalueringen er annerledes. Gjennom diskusjon og refleksjon beskrev studentene ulikheter i måten de dokumenterte på, men også at ulikhetene ikke nødvendigvis var motstridende. Flere oppdaget hvordan deres generelle teoretiske kunnskap kunne gjenkjennes og anvendes i praksis. Jeg tror det er veldig bra å ha et slikt prosjekt sammen, for da kan vi sammen med andre finne fram til gode ting å skrive, kunne spørre om ting du er i tvil om. Men jeg lærte at det er litt andre måter å gjøre det på i praksis enn på skolen. På skolen lærte vi jo teorien omkring behandlingsplanen, og den er jo den samme i alle poster. Studentene opplevde at samarbeidet mellom skole og praksis hadde betydning for utvikling av trygghet og bekreftelse av deres kunnskap. Det har kanskje ført til litt mer enighet. At det ikke er slik at i praksis er det sånn og på skolen gjør vi sånn. Det har vi opplevd ganske mye før. Det har vært bra at sykepleierne har vært med i prosjektet. Jeg føler meg mer trygg og ivaretatt når jeg vet at kontaktsykepleier har vært på samme møte. Vi har vært sammen om noe hvor begge har gjort noen oppdagelser. På et prosjektmøte var ikke lærer eller studentkoordinator med, noe som førte til at studenten sa: Vi hadde ingen fra skolen eller studentkoordinator med, og det savnet vi. Vi studenter er liksom skolen, og dere er et mellomledd. For når det vi har lært på skolen krasjet med praksis, så begynte vi nesten å tvile på det vi hadde lært, og da kunne dere støttet oss. Gjennom dette prosjektet opplever jeg at det ikke er så store forskjeller mellom skolen og praksis likevel. Overgangen fra student til å være nyutdannet sykepleier er kanskje ikke så stor likevel. Jeg har lest noe forskning på det, hvordan de nyutdannede sykepleiere har det. Studentene opplevde ulikhetene mellom utdanningen og praksisfelt forskjellig. Noen ble usikre på egne kunnskaper, mens andre sa at det stimulerte dem til å kunne faglig begrunne og å ta egne valg. Studentene viste til reelle forskjeller mellom det de lærte på skolen og det de møtte i praksisstudiene. Det var vanskelig for studentene å anvende sin kunnskap i møtet med situasjoner med en annen kontekst: Klinisk_Sygepleje_ indd 65 03/07/

7 66 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Ja, vi får beskjed om ikke å ta med tiltak som alle vet man gjør. Sånn som under sår, så er tiltakene å sjekke dren, sjekke bandasje og sånn. Når vi sjekker drenet, sier sykepleierne at det er en selvfølge at vi ser etter mengde, at vi sjekker bandasjen, slik at det trenger ikke å stå i behandlingsplanen. Diskusjon Studentenes deltagelse i aksjonsforskningsprosjekt ble beskrevet som en god læringsarena, hvor det opplevde gapet mellom kunnskapen i utdanningen og i praksis ble belyst gjennom refleksjon og deling av kunnskap. Studentenes opplevelse av læring I komplekse situasjoner utfordres sykepleieren daglig, både faglig og menneskelig. Det kreves både kunnskaper, ferdigheter og holdninger sammen med tilstedeværelse av et sanselig nærvær. Situasjoner i praksis kan være uoversiktlig og sammensatte og vil kreve ulik kunnskap. I dette praksisfeltet trer sykepleierstudenten inn med ny teori og med begrensede erfaringer. Forskjeller mellom teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap kan oppleves som frustrerende, og studentene fester mest lit til det de ser og lærer i praksisfeltet (13). Men forskjeller kan også bidra til kritiske holdninger mellom studenter og sykepleiere, noe som kan bli en læringsbarriere (14). I resultatene fra vår studie kom det fram at studentene opplevde forskjeller som skapte usikkerhet om hva som var gyldig kunnskap, og dette ble en barriere for læring. I aksjonsforsknings-prosjektet var diskusjon og refleksjon over pasientens behandlingsplan sentral. Det utviklet seg et fellesskap preget av kunnskapsdialoger, hvor sykepleiere og studenter bidrog med ulike perspektiver. Læreren kunne stimulere studentene til å hente fram teoretisk kunnskap fra pensum. Studentene hadde nye kunnskaper og erfaringer og bidrog med spørsmål og undring til det etablerte. De ansatte delte erfaringer og begrunnelser for sine valg. Det var en god læringsarena hvor ulike kunnskapssøyler, den erfaringsbaserte kunnskapen og den teoretiske kunnskap ble koplet sammen med skjønn og klokskap. Dette er en beskrivelse av en teoretisert praksis, en situasjonsnær, situert læringsarena hvor en lærer å forstå, gjenkjenne og skjelne det en ser, kjenner og lukter. En lærer å sette inntrykkene inn i en faglig sammenheng for så å kunne handle profesjonelt. For å kunne opptre profesjonelt må man kunne leve i spenningsfeltet mellom teori og klinisk praksis. Profesjonaliteten ligger i spenningsfeltet og relasjonene mellom søylene (1). Den opplevde forskjellen mellom teori og praksis ble synligjort ved ulikheter i studentenes teorikunnskaper og sykepleiernes erfaringskunnskaper. I prosjektmøtene oppstod diskusjoner som stimulerte til at handlinger og valg måtte begrunnes. Den uartikulerte kunnskapen ble artikulert og skapte mulighet til å se, tolke og å stille kritiske spørsmål ved egne handlinger (15,16). Deltagelse i et prosjekt kan ses på som en gitt mulighet til deltagelse i et praksisfellesskap (3). Resultatene våre viste at studentene ble tryggere og mer selvstendige og fikk økt handlingskompetanse gjennom deltagelse i aksjonsforskningsprosjektet. Klinisk_Sygepleje_ indd 66 03/07/

8 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Studentene utfordres når kunnskapen skal anvendes i praksis Det kan være motsetninger mellom det sykepleierstudentene lærer i et klasserom og det de erfaringer i praksis. Det som vektlegges i utdanningen kan være i utakt med praksisfeltets krav (2). En utfordring i profesjonsutdannelsen er hvordan man utvikler et godt samspill mellom teori og praksis. I faglig fokusert refleksjon er det oftest teori som relateres til praksis. Johansen og Fredriksen (17) stiller spørsmål i sin artikkel om profesjonsutdanningen i større grad burde vært mer basert på kunnskap fra praksis, og er det slik at teoretisk viten og praktisk viten er og skal være to vidt forskjellige ting? Teori som skaper nysgjerrighet, kan være en forståelsesramme for praktiske situasjoner, men kan ikke overføres direkte eller synliggjøre kompleksiteten i praksis. De konkluderer i artikkelen med at teori og praksis kan ses på som to kontrasterende stemmer i utdanningskonteksten, som hver for seg og i dialog kan bidra til utvikling av den profesjonelles identitet. Et slikt syn kan oppgradere praksis og minske hierarkiene mellom arenaene (17). Studentene har i løpet av studiet tilegnet seg mye teoretisk kunnskap, men det er vanskelig å overføre kunnskapen til praksis (2,13,18,19). Våre funn viser at studentene opplevde et gap mellom egne teoretiske kunnskaper og utfordringene de møtte ved sengeposten. De uttrykte at til tross for forklaringer på for eksempel sykepleiedokumentasjon, var det vanskelig å forstå, gjenkjenne og å anvende egne kunn skaper om dokumentasjon. Vi tolker dette som at studentene trenger hjelp til å gjenkjenne de generelle kunnskapene i komplekse situasjoner. I diskusjon og refleksjon over praksis har sykepleieren og læreren en viktig rolle i å hjelpe studentene til å relatere og synliggjøre deres generelle kunnskaper i spesifikke situasjoner. Funn fra fokusgruppeintervjuene viste at studentene ikke klarte å anvende den generelle kunnskapen, men funnene viste også at uten denne kunne de ikke ha dokumentert eller vurdert f.eks. sykepleiedokumentasjon. Ved å etterspørre og å be dem konkretisere forskjellene viste resultatene at det ble et mer nyansert, forståelig og konkret bilde. Alsvåg (1,20) og Lyngsnes og Rismark (3) beskriver kunnskap som skapes gjennom deltagelse og erfaring i praksis, som en type kunnskap det ikke er mulig å tilegne seg gjennom pensumlitteratur alene. Kunnskap som kan føre til innsikt og utvikling av dømmekraft, er noe som bare kan utvikles i praksis (1,20). Tolkning av våre funn er at samhandling mellom utdanningssted og praksisfelt i et felles prosjekt hvor studentene deltar, stimulerer til utvikling av dømmekraft og faglig skjønn. Det samme ble erfart og beskrevet i en samrefleksjon som inkluderte helsearbeidere, studenter og lærere i praksis. Det var planlagte, strukturerte gruppesamtaler, hvor daglige utfordringer i sykepleien ble gjenstand for refleksjoner. Møtene ga rom for deling av kunnskap og erfaringer, og de ble også en arena for å trene seg på å dele kunnskaper og meninger. Slike møteplasser kan bidra til kritiske og konstruktive diskusjoner hvor teoretisk kunnskap ble anvendt for å analysere og belyse praksis over en pasientsituasjon (21). Tid til faglige diskusjoner og refleksjoner mellom studentene, lærerne og mer erfarne sykepleierne skapte mulighet for utvikling av skjønn, klokskap og dømmekraft hos de involverte. Den opp- Klinisk_Sygepleje_ indd 67 03/07/

9 68 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr levde forskjellen mellom teori og praksis var en inngangsport for refleksjoner, og våre resultater viste at de opplevde forskjellene ble mer håndterlige, men at det også stimulerte til kritisk tenkning og bevisstgjøring av egne kunnskaper. Solstad understreker betydningen av vekslingen mellom teori og praksis. Teori gir grunnlag for å analysere praksis, og praksis gir knagger å henge teorien på (22:215) Studentene som var med i prosjektet, uttalte at de var blitt mer selvstendige. De turte å ha egne meninger og i større grad ta egne beslutninger. Det opplevdes motiverende for studenten når kunnskapen deres ble etterspurt. Opplevelsen av å være en del av praksisfellesskapet forsterkes når man bidrar til en felles kompetanseheving. Praksisnær refleksjon opplevdes som en bro mellom teoretisk kunnskap og utvikling av praktisk kompetanse (17,21,23). Ved å bruke fokusgruppeintervju som metode, kan man risikere at enkelte blir veldig dominerende i gruppen og at andre ikke slipper til. Men her har intervjuerne en viktig rolle. Å intervjue grupper av studentkull i en veiledningspost kan være med på å prege resultatene i oppgaven, og man kan ikke med sikkerhet si at disse studentene er representative for resten av studentgruppen. Materialet fra intervjuene gav rikelige data og et nyansert bilde av deltagernes erfaringer og opplevelser. Gjennom fire praksisperioder i løpet av et år var det bare fem studenter som ikke deltok i intervjuene. Våre roller overfor studentene kunne medføre at de svarte det de trodde vi ønsket å høre (24,25). Samtidig opplevde vi at det var en trygghet i gruppen, som gjenspeilet seg i aktiv deltagelse i intervjuene. Implikasjoner for praksis Denne studien har vist at å arbeide sammen i et prosjekt der skole, praksissted og studenter samarbeider, skaper muligheter for læring gjennom deltagelse. Resultatene viser at denne typen læringsarena kan etableres som en del av praksisstudiene for å knytte skole og praksis sammen i oppgaven med å utdanne sykepleiere. Implikasjoner for videre forskning I videre forskning vil det være interessant å se på nye modeller for organisering av praksisstudier hvor studentene gis større muligheter for deltagelse i praksisfellesskapet. En utvidelse av denne studien ville vært å intervjue sykepleierne for å høre hvilke erfaringer de har gjort etter prosjektet. I tillegg ville individuelle dybdeintervjuer av studenter og sykepleiere gitt flere perspektiver på den aktuelle problemstillingen. Studenter kan bli mer delaktige i forskning gjennom å implementere prosjektarbeid som en del av praksisstudiene. Sykepleier, Universitetslektor Grethe Heidi Bjerga Institutt for Helse Universitetet i Stavanger Sykepleier, PhD Kirsten Lode Fagsjef helsefaglig forskning Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Klinisk_Sygepleje_ indd 68 03/07/

10 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Fagutviklingssykepleier Bente Dorrit Rossavik Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF Avdelingssykepleier Margareth Gilje Heggland Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF Sykepleier med fagansvar Marianne Gausel Stavanger Universitetssykehus Helse Stavanger HF Litteraturliste 1. Alvsvåg H. Innsiktsbasert profesjonell praksis bør erstatte kunnskapsbasert prak sis. I Nødvendige omveier. En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70 års dag. Cappelen Damm akademisk. Oslo; Skårderud F, Fauske H, Kolstad M, Nilsen S, Nygren P. (2005) Profesjonelle handlingskompetanser utakter mellom utdanning og yrkespraksis. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2005;89: Lyngsnes K, Rismark M. Didaktisk arbeid. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Oslo; Hiim H. Pedagogisk aksjonsforskning. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo; Lave J, Wenger E. Situert læring og andre tekster. Hans Reitzels Forlag. København; Hummelvoll JK. Handlingsorientert forsk nings samarbeid teoretisk begrunnelse og praktiske implikasjoner. I Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 2006;1: Hummelvoll JK. Fokusgruppeintervju en sentral metode i handlingsorientert forskningssamarbeid. I Handlingsorientert forskningssamarbeid. Rapport nr. 1. Høgskolen i Hedmark; Lerdal A, Karlsson B. Bruk av fokusgruppeintervju. I Sykepleien Forskning 2008;3(3): Alvesson M, Sköldberg K. Tolkning och reflektion. Studentlitteratur; Fleming V, Gaidys U, Robb Y. Hermeneutic research in nursing: developing a Gadamer based research method. I Nursing Inquiry 2003;10(2): Klinisk_Sygepleje_ indd 69 03/07/

11 70 Klinisk Sygepleje 28. årgang Nr Gadamer HG. Sannhet og metode. Pax forlag A/S. Oslo; Vikstrøm B. Den skapande läsaren; hermeneutikk och tolkningskompetens. Studentlitteratur. Lund; Corlett J. The perceptions of nurse teachers, student nurses and preceptors of the theory practice gap in nurse education. I Nurse Education Today, 2000;20(6): Kjersheim MD. Læringsbarrierer i klinisk praksis. Sykepleien 2003;91(8): Juujârvi Soile. Care reasoning in real life moral conflicts. I Journal og Moral Education 2006;35(2): Alsvåg H, Førland O. Hva kan vi lære av nyutdannede sykepleieres tilbakemelding til utdanningen? I Engasjement og læring, fagkritiske perspektiver på sykepleie. Akribe. Oslo; Johansen MB, Fredriksen LL. Teori og praksis i de danske professionsuddannelser. I Nordisk Barnehageforskning 2013; 6(5): Bakke-Erichsen A, Øvrebø R. Fra observatør til aktiv deltaker arbeidsfellesskapets betydning for sykepleierstudenters kunnskapsutvikling i praksis. Vård i norden 2004;1: Flateland S, Kristiansen A,Söderhamn U. Sykepleierstudenters læring Læring i praksis gjennom deltakelse i refleksjonsgruppe. Nordisk sygeplejeforskning 2011; 1: Alvsvåg H. På sporet av et dannet helsevesen. Akribe A/S. Oslo; Fermann T. Den gode samtalen. Hvordan få sykepleiere, studenter, hjelpepleiere, ledere, vikarer og hjemmehjelpere inn på samme spor? Svaret kan være samrefleksjon Solstad AG. Praksisnær teori og teorinær praksis den nødvendige relasjonen. Norsk pedagogisk tidsskrift 2010;3: Tschudi-Madsen C. Brobygging i kunnskapsutviklingens tegn. I Dyktighet og kyndighet. En samling essay om høgskoleutdanninger og kunnskapsforståelse. HIO rapport Nr. 19. Red. Jarning H. 24. Repstad P. Mellom nærhet og distanse; kvalitative metoder i samfunnsfag. Universitetsforlaget. Oslo; Dalland O. Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal akademisk. Oslo; Klinisk_Sygepleje_ indd 70 03/07/

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? Liv Karin Halvorsen Bastøe, førstelektor, Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosialfag 1 SYKEPLEIERUTDANNINGENS

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll

Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid Jan Kåre Hummelvoll Nordkystprosjektet: Sørgaard, Sørensen & Herder (1991) Lokal erfaring sentral kunnskap Det er sammenhenger

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» 4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Sykepleiens grunnlagstenkning

Sykepleiens grunnlagstenkning Sykepleiens grunnlagstenkning Emnekode: BSN341_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging MICHAEL SAUTTER Director of Educational Services, Program Implementation Vårt «hvorfor» Misjon: HELPING SAVE LIVES Visjon: Ingen skal dø eller

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer