Norsk jobbhelserapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk jobbhelserapport"

Transkript

1 Norsk jobbhelserapport 2016/2017 Av Stamina Group

2 NORSK JOBBHELSERAPPORT 2016/2017 Stamina, Norges største private bedriftshelseaktør, har for andre år på rad spurt 2500 yrkesaktive nordmenn om helse og arbeidsliv. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Norstat. Som i fjor avdekker spørsmålene interessante funn i krysningspunktet mellom helse, livsstil og hvordan folk mestrer sin arbeidshverdag. Årets resultater befester dessuten den tydelige sammenhengen mellom helse, livsstil og arbeidsevne. Eksperter fra våre kompetansemiljøer innen organisasjonutvikling, livsstil og bedriftshelse deler sine betraktninger rundt resultater og problemstillinger funnene reiser samt gir noen helt konkrete råd.

3 // 3 Kjære leser For andre gang har Stamina tatt temperaturen på norsk arbeidsliv yrkesaktive nordmenn har svart på spørsmål om hvordan de opplever sammenhengen mellom livsstil, arbeidsforhold, jobbhverdag og privatliv. For å kunne følge utviklingen over tid, er en god del av spørsmålene de samme som i 2015, men undersøkelsen er også supplert med aktuelle vinklinger knyttet til omstilling. Norsk arbeidsliv er i endring. Det registrerer vi daglig. Omstilling er viktig fordi det handler om å lykkes i fremtiden, men undersøkelsen viser at endring har sin pris. En av våre eksperter innen organisasjonsutvikling kommenterer resultatene og gir råd for god endringsledelse. Tidligere i år presenterte norske helsemyndigheter en omfattende rapport om nordmenns helsesituasjon. Konklusjonen var tydelig. Mer enn noen gang er det nå vår egen livsstil som påvirker helsen vår og hvordan vi har det. Det igjen påvirker hvordan vi presterer både privat og i jobbsammenheng. Da burde det være gledelig nytt for alle at resultatene fra fjorårets undersøkelse befestes. Norske arbeidstakere er generelt svært interessert i å leve sunnere, og de opplever selv at de yter best når livsstilen er god. Vi kunne begravet oss i utfordringer som avdekkes i undersøkelsen, men vi synes det er minst like interessant å se på mulighetsrommet. For det er liten tvil: Riktig håndtert kan utfordringer snus til positiv utvikling av arbeidsmiljøer og -kulturer. Det igjen er utvilsomt med på å skape overskudd både for virksomheter og enkeltmennesker. God lesing! Beste hilsen ESKILD R. LARSEN Administrerende direktør Stamina

4 // 4 ARBEIDSLIVSUTFORDRINGENE: Omstillinger er blitt normalen Jobbhelserapporten viser at syv av ti arbeidstakere i Norge opplevde omstilling på arbeidsplassen i året som gikk. Det gikk utvilsomt ut over arbeidsmiljøet. Et flertall av de som har opplevd omstilling i året som gikk, mener at det har påvirket arbeidsmiljøet negativt. Særlig er det attraktive arbeidstakere i alderen år som mener at miljøet på arbeidsplassen har måttet lide. Av de som har opplevd omstillinger i aldersgruppen, mener 53 prosent at det har gått ut over arbeidsmiljøet. Rammebetingelsene er som regel gitt. Når for eksempel oljeprisen faller eller mediehusene får et helt nytt konkurransebilde, blir endringer og omstillinger nødvendige. Å ivareta arbeidsmiljøet handler ikke om å motarbeide endringer, men derimot om å gjennomføre dem på best mulig måte for både organisasjon og enkeltpersoner, understreker Petersen. Analyser over innsparingsmuligheter ser som regel utelukkende på målbare parametere. Men har du for eksempel en kompetansevirksomhet der 100 ansatte presterer 1 eller 2 prosent dårligere etter omstillingen enn tidligere, blir det merkbart på inntjeningen, sier Petersen. Godt planlagte og forankrede prosesser vil redusere risikoen for at omstillingene får overraskende negativ effekt. Det kan virke selvsagt, men like fullt gjennomføres mange endringsprosesser uten tilstrekkelig forankring. «Mange vil si at det er naturlig at arbeidsmiljøet blir dårligere etter omstillinger, men resultatene fra undersøkelsen er en påminnelse om at beslutninger som kan ha en god forretningsmessig begrunnelse ikke nødvendigvis gir forretningsmessig gevinst». AUDUN B. PETERSEN, ORGANISASJONSPSYKOLOG, STAMINA CENSUS

5

6 KJENNETEGN VED GOD OMSTILLING Med omstilling følger ofte krisemaksimering, men endring handler også om økt konkurransekraft, innovasjon og nye muligheter for enkeltmedarbeidere. En forutsetning for at ansatte skal bidra positivt er gjerne at de selv opplever og forstår at det må tas grep. SKAP ENDRINGSFORSTÅELSE Et første kjennetegn ved god omstilling er endringsforståelse. God formidling av behovet for endring øker sjansen for at arbeidstakere blir positive medspillere, understreker Petersen. Mens nye rammebetingelser gjør behovet for endring åpenbart, kan det være langt vanskeligere om kutt og justeringer skjer fordi ledelsen vil være rigget for fremtidige utfordringer som ikke ligger oppe i dagen. FÅ FREM FREMTIDSBILDET En retorikk det er vanskelig å følge for mange arbeidstakere, er at man må gjøre noe nå for å unngå mer dramatiske kutt senere. I slike tilfeller blir det viktig at ledelsen evner å videreformidle et fremtidsscenario ansatte kan ta stilling til, sier Petersen. Samtidig påpeker han at ledere som evner å gjennomføre tilpasninger fremfor å utsette inntil endringer tvinger seg frem, reduserer behovet for ressurskrevende reparasjonsprosesser som følge av drastiske omveltninger. Ikke uventet er arbeidstakere som har fått muligheter som følge av omstillingen i større grad positive til egen organisasjon enn det som gjelder for arbeidstakere generelt. Mens 15 prosent mener de har fått et svært positivt eller litt positivt forhold til egen organisasjon etter omstilling, svarer 37 prosent av de som har fått ny stilling det samme. De som har mistet arbeidsoppgaver underveis er de som i størst grad rapporterer at de har fått et mer negativt forhold til arbeidsplassen. 67 prosent i denne gruppen sier at forholdet til egen organisasjon har blitt svært negativt eller litt negativt.

7

8 Dette underbygges også fra arbeid med norsk arbeidsliv i perioden Statistiske data fra Census sin arbeidsmiljøundersøkelse ( respondenter) viser at det å ha nok å gjøre, å føle at jobben er meningsfull og at man har tillit til organisasjonen er kritiske og viktige faktorer for å oppnå et godt og lønnsomt arbeidsmiljø, sier Petersen. PLANLEGG GODT FOR SÅ Å RIVE AV PLASTERET Bruk tid på planleggingsprosessen og forankring hos ledere og mellomledere. Selve gjennomføringen av endringene bør imidlertid skje hurtig, presiserer Petersen. En risikovurdering hører hjemme i planleggingsprosessen. Hvor stor er sjansen for at de med kritisk kompetanse flytter på seg som følge av usikkerhet? Dersom det er grunn til bekymring, er det naturlig å følge opp med egne tiltak for å synliggjøre direkte overfor enkeltmedarbeidere at de er viktige. En god risikovurdering tar høyde for at ansatte reagerer ulikt. Det noen håndterer greit, kan være tøft for andre. Ved å involvere verneombud og ansattrepresentanter i risikovurderingen, kan man få frem hvordan situasjonen oppleves ulikt mellom ledere og ansatte. Omdømmeperspektivet er et annet perspektiv det er nødvendig å ta stilling til. En virksomhet som på troverdig måte får frem at endringer skjer som ledd i markedstilpasning og ikke som ledd i en krisesituasjon, vil fort fremstå som offensiv sammenlignet med en annen virksomhet som ikke tar eierskap til kommunika- sjon og omdømme, presiserer Petersen. FORUTSIGBARHET VIRKER SOM EN BUFFER PÅ ARBEIDSMILJØET Usikkerhet avler rykter og spekulasjoner, og det er lite som skader arbeidsmiljøet og oppfatningen om egen virksomhet mer enn rykter som får leve fritt. Kommuniser planer og milepæler i omstillingsprosesser, og følg opp med informasjon hvis det kommer endringer underveis, er rådet fra organisasjonspsykologen. Å skape rom for utblåsninger og diskusjon innenfor rimelige grenser for å redusere trykket, er også grep Petersen mener norske arbeidsgivere med hell kunne lagt mer vekt på. «Kritisk kompetanse kan fort gå med i dragsuget når det skjer endringer. En god risikokartlegging gjør det enklere å definere tiltak som reduserer usikkerhet blant ansatte.» AUDUN B. PETERSEN

9 12% 34% 22% 19% 13% // 9 12% 34% 22% 19% 13%

10 GODE RÅD TIL LEDERE MED ANSVAR FOR OMSTILLINGSPROSESSER Grundige gjennomførings- og informasjonsplaner ligger i bunn for gode omstillingsprosesser. Selv om dette er på plass, kjenner mange ledere på at det skjer endringer i arbeidsmiljøet. Hvordan kan du som leder legge til rette for at arbeidsmiljøet tar minst mulig skade av en omstilling? AUDUN B. PETERSEN er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har lang erfaring fra ulike konsulentmiljø. Siden 2012 har han vært en del av Stamina sitt spisskompetansemiljø innenfor psykososialt arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling, Stamina Census. Her er hans råd til ledere som har ansvar for virksomheter eller virksomhetsområder i omstilling. 1 VEKTLEGG FORUTSIGBARHET I DET UFORUTSIGBARE. Følg planer og gjennomfør endringsprosesser slik de er kommunisert. Skjer det endringer i planene underveis, bør det informeres om dette. Det som oppfattes som små justeringer fra ledelsens side, kan oppfattes på en helt annen måte av en arbeidstaker. God informasjonsflyt skaper forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon. 2 VÆR TILGJENGELIG OG TIL STEDE. Mange ledere av omstillingsprosesser bruker mye av sin tid i møter, samtidig som medarbeiderne har behov for lederens tilstedeværelse. Legg derfor vekt på å være ekstra mye tilgjengelig når du først er til stede. Ha en åpen dør, og gi gjerne medarbeiderne informasjon om til hvilke tider du vil være tilgjengelig. Enkelte ledere praktiserer med hell «speed date» til fastsatte tidspunkt. Da er det fritt frem for ansatte til å stille spørsmål om stort og smått. 3 VÆR VAR PÅ SIGNALER I ARBEIDS- HVERDAGEN. Er det mindre latter i lokalene, eller er det kanskje færre uformelle treff ved kaffemaskinen? Det trenger ikke nødvendigvis bety noe, men det kan også være symptomer på noe underliggende. Kan det være at det er noe som plager folk? Ved å være var på små signaler, kan eventuell usikkerhet eller misnøye fanges opp tidlig. Husk at endringer som noen ansatte knapt tenker over, kan andre oppleves som svært belastende. 4 TA TAK I RYKTESPREDNING. Grip fatt i rykter og ta tak i feilinformasjon. I en usikker situasjon spinnes det fort videre på løs informasjon. Ved å ta tak i rykter, øker du sjansen for å korrigere noe som kan utvikle seg i negativ retning. 5 AKSEPTER REAKSJONER OG UT- TRYKK FOR FRUSTRASJON. Gi uttrykk for at det er lov å reagere, men innenfor rimelighetens grenser. Det er liten grunn til å være redd for at ansatte viser følelser i en usikker tid. Man vet gjerne hvor man har de som «blåser ut». Derfor er det viktig å følge med dersom noen blir mer stille og tilbakeholdne. Ta initiativ overfor de som trekker seg tilbake. Ta heller ikke for gitt at de som beholder jobben er takknemlige og glade. Husk at de som blir igjen kan finne seg en annen jobb eller bli en dårligere utgave av seg selv hvis de påvirkes negativt av endring.

11 // 11 Er arbeidsmengden problemet? En stressende arbeidshverdag trekkes frem som en viktig årsak til uhelse på arbeidsplassen og til sykefravær. En naturlig tanke kan være at arbeidsgiver må legge til rette for at ansatte får litt mindre å gjøre. Men er det nødvendigvis løsningen? Om du spør en kollega om hun eller han har for mye å gjøre, vil det vanligste svaret være «av og til». I praksis betyr det at de fleste av oss synes at vi har litt for mye å gjøre. Jobbhelseundersøkelsen viser at tidspress er den faktoren flest arbeidstakere opplever utfordrende i arbeidshverdagen. Over halvparten av de spurte (51 prosent) kjenner på dette. En stor andel peker også på ressursknapphet (43 prosent) som en faktor det er utfordrende å forholde seg til i jobbsammenheng. Den reelle arbeidsmengden varierer veldig på en arbeidsplass, og det er ingen tydelig sammenheng mellom den reelle arbeidsmengden og den subjektive opplevelsen av å ha «mye å gjøre». Både ansatte og ledere bør skjermes fra å ha en for VISSTE DU AT Stress i noen situasjoner også kan skjerpe oss og hjelpe oss til å prestere? Kilde: forskning.no

12 stor arbeidsmengde, men det er sjelden at det er arbeidsmengden i seg selv som er den viktigste kilden til belastende stress, sier Audun B. Petersen. ET TANKEEKSPERIMENT Vi kan se for oss tre ulike ansatte på vei hjem fra jobb. Ansatt A har hatt en intens dag. Arbeidsoppgavene og utfordringene har stått i kø, men arbeidsoppgavene har vært spennende og hun har i stor grad kunnet styre hvordan hun skulle håndtere dem. Ansatt B sin dag har vært litt mindre intens. Arbeidsoppgavene har vært like spennende som for ansatt A, men hun har måttet løse oppgavene på en annen måte enn hun selv ville foretrukket og har ikke hatt tilgang til hjelp, dvs. ressursknapphet. Ansatt C har hatt en dag med passe arbeidsmengde. Hun har kunnet styre hvordan oppgavene skulle løses, men oppgavene har vært lite utfordrende. Hvem av disse har opplevd minst belastende stress i løpet av arbeidshverdagen? Det finnes ikke et standardsvar på dette spørsmålet. Den enkeltes kompetanse, motivasjon for oppgavene og forhold til arbeidsplassen er blant mange faktorer som kan ha betydning. Men det er sannsynlig at ansatt A har opplevd mye spenning etterfulgt av mestring, ansatt B har opplevd mye frustrasjon, mens ansatt C har kjedet seg. Du vil kanskje innvende at ansatt A opplevde tidspress, og det er for mange per definisjon ubehagelig. Men det er først når arbeidsmengden påvirker deg slik at du ikke ser det positive i oppgavene at tidspresset blir en negativ belastning. Når du må løse oppgavene på en annen måte enn du selv ville gjort, når du opplever ressursknapphet eller når du kjeder deg, er den negative belastningen til stede umiddelbart. Ansatt A vil ganske sikkert ha opplevd engasjement i løpet av sin arbeidsdag. Jobbengasjement beskrives som en positiv følelsesmessig tilstand preget av vitalitet, dedikasjon og fordypning. Ansatte som opplever en slik tilstand presterer bedre på jobb, har det bedre og opplever mindre belastning. Kanskje den viktigste veien til mindre negativ belastning ikke går gjennom å reparere det som ikke er bra, men å ha fokus på det som skaper jobbengasjement og innrette jobbsituasjonen slik at det blir hverdagen, avslutter Petersen. HVILKE FAKTORER OPPLEVER DU SOM UTFORDRENDE I DIN ARBEIDSHVERDAG? Tidspress Ressursknapphet Stort krav til effektivitet Utydelige roller For få utfordringer/rutinearbeid Konflikter i arbeidsmiljøet Ingen av disse 51 % 54 % 45 % 36 % Lite inkluderende arbeidsmiljø 43 % 30 % 28 % 19 % 18 % 14 % 11 %

13 // 13 KJENNETEGN PÅ BELASTENDE STRESS Kortere lunte Urofølelse Søvnproblemer Konsentrasjons- og hukommelsesvansker Vansker med å fatte beslutninger Engstelse, nedstemthet Smerter, stivhet, anspenthet i muskulatur KILDE: NORSK PSYKOLOGFORENING

14

15 // 15 Vi vil, og sammen øker vi sjansen for å få det til Over halvparten av den arbeidende befolkningen i Norge ønsker å leve sunnere. 55 prosent av de spurte i Jobbhelseundersøkelsen oppgir at de i svært stor eller stor grad ønsker å endre livsstil, mens bare 15 prosent i liten eller i svært liten grad har en ambisjon om livsstilsendring. Tallene befester resultatene fra fjorårets undersøkelse. Det er dessuten liten tvil om at vi merker at livsstilen påvirker yteevnen. Uthvilte og fornøyde medarbeidere har best arbeidskapasitet over tid og bidrar positivt til arbeidsmiljøet. De har også mer overskudd til å gjøre det de liker på fritiden, noe som igjen gir inspirasjon og energi til å takle utfordringer både i arbeidshverdagen og i livet generelt, sier Janne Schiøll, psykolog og spesialist på livsstilsendring ved Nimi Ringerike (Norsk idrettsmedisinsk institutt). MIN HELSE MITT ANSVAR 43 prosent av de spurte i Jobbhelseundersøkelsen mener at arbeidsgiver bør legge forholdene til rette for at ansatte kan ha en sunn livsstil, mens 25 prosent mener at arbeidsgiver i enten svært liten eller i liten grad har ansvaret for dette. Selv om en stor andel mener at arbeidsgiver bør legge forholdene til rette for en sunn livsstil, er det et flertall arbeidstakere som er usikre på om livsstil faller inn under arbeidsgivers ansvar eller som mener det ikke er arbeidsgivers ansvar. Undersøkelsen slår imidlertid fast at livsstilen oppleves å påvirke arbeidsevnen. Resultatene sammenfaller helt med fjorårets undersøkelse. Godt over seks av ti (64 prosent) opplever sammenheng mellom egen livsstil og yteevne på jobb. Dårlig livsstil er den største helseutfordringen i Norge,* så det overrasker ikke at norske arbeidstakere opplever sammenhengen så tydelig. Undersøkelsen viser at arbeidsstyrken i Norge har vilje og ønske om å forbedre livsstilen. Det henger nok sammen med at folk flest opplever at det som er godt for helsen gir overskudd og energi, sier Schiøll.

16 «Når dårlig livsstil er den største helseutfordringen i Norge, er det ikke overraskende at arbeidstakere så tydelig opplever sammenhengen mellom livsstil og yteevne på jobb.» JANNE SCHIØLL, PSYKOLOG, LIVSSTILSENDRING, STAMINA / NIMI RINGERIKE Andelen som opplever en sammenheng mellom livsstil og yteevne på jobb er høyest blant de med husstandsinntekt over en million. I denne gruppen er 70 prosent enten i svært stor grad eller i noen grad av den oppfatning at kost og livsstil påvirker egen arbeidsevne. Tilsvarende er andelen som opplever sammenheng mellom livsstil og yteevne høyere i aldersgruppen år enn for gjennomsnittet. Mange får nok en oppvekker i 40-årene når kroppen endres og de kjenner begynnende plager. En sunn og aktiv livsstil i disse årene er viktig for å redusere plager og forebygge senere sykdom, sier Schiøll. 28 prosent svarer at de har en arbeidsgiver som legger til rette for at de kan ta sunne livsstilsvalg. Undersøkelsen ser imidlertid ikke på hva den enkelte legger i den vurderingen. Schiøll presiserer at effektiv og lønnsom tilrettelegging ikke først og fremst handler om fri til å trene i arbeidstiden eller om avanserte kantinemenyer. * Sykdomsbyrderapporten 2016 (mars)

17 // 17 STRUKTURELLE TILTAK EN LØNNSOM HÅNDSREKNING Studier viser at enkle strukturelle tiltak kan ha stor effekt på arbeidstakeres helse og adferd. Når vi først er motivert til livsstilsendring, handler det om at forholdene må ligge til rette. I et arbeidslivsperspektiv innebærer det fokus på holdninger og rammebetingelser som gjør det enklere å være aktiv og å ta helsefremmende valg. Eksempler på slike tiltak er sykkelstativ for sikker oppbevaring av sykler, garderobeløsninger og muligheter for å dusje på jobb. Gode rutiner for spisepauser, hvor fellesskap og måltidsro prioriteres, er andre eksempler på tiltak som ikke medfører kostnader, men som fremmer god helse. Anledning til å spise lunsj utendørs eller å kunne gå korte turer ut for å få dagslys som er viktig for søvn, humør og tilstrekkelig D-vitamin, spesielt i vinterhalvåret er andre eksempler på god tilrettelegging. En virksomhet som tenker helhet har enklere for å utvikle en helsefremmende kultur som smitter positivt enn virksomheter som setter likhetstegn mellom helse og trening, sier Schiøll. Hun understreker at bare små endringer i livstilen kan ha stor effekt for de som trenger det mest. Fellesskapsfølelsen man ofte finner på en arbeidsplass er dessuten et godt utgangspunkt for å utvikle en positiv motivasjonskultur der ansatte deltar i aktivitet i tilknytning til jobb. MERKBARE RESULTATER MOTIVERER MEST At veien fra motivasjon og ønske om endring til faktisk gjennomføring kan være lang, vet de fleste. Opplever vi merkbare resultater av endring, er det imidlertid enklere å holde motivasjonen oppe. Dette kommer også frem i undersøkelsen. Over halvpartene av arbeidstakerne i Norge vil gjerne leve sunnere. Synlige resultater av trening ville motivert flest til å legge om livsstilen. 47 prosent svarer at dette ville motivert til å ta sunnere valg. Mindre tidspress og anledning til å prioritere annerledes anses også som sentrale motivasjonsdrivere for folk i arbeid. Dette fremheves av 44 prosent. Sosial tilhørighet og å ha noen å trene med vektlegges av 35 prosent, mens sunn

18

19 // 19 og variert mat på jobben trekkes frem av 32 prosent. Særlig er det unge som fremhever betydningen av sunn mat på jobben som en motivasjonsfaktor for sunnere livsstil. Nær halvparten i denne aldersgruppen mener det ville vært et effektivt tiltak (47 prosent). Det er også verdt å merke seg at hjelp med kostholdet fra arbeidsgiver verdsettes av de med lavest inntekt (husstandsinntekt under ). God søvnkvalitet og et kosthold sammensatt av riktig energi i løpet av dagen gir overskudd som motiverer. De fleste vil erfare at de orker mer av det de har lyst til i hverdagen, sier Schiøll. Vi vet at mange kvinner har forsøkt utallige kurer eller dietter på egen hånd før de søker profesjonell hjelp til å legge om livsstilen, og da gjerne med utgangspunkt i at de vil ned i vekt. Ønske om profesjonell bistand er nok et uttrykk for at flere kvinner er nysgjerrige på om det kan gjøre en forskjell, sier Schiøll. Menn opplever i noe mindre grad vekt som et problem i seg selv, men ønsker å gjøre noe med egen livsstil dersom vekten klart går ut over funksjon i hverdagen, forteller hun. ENKLERE MED LITT BISTAND Så mange som en av tre kvinner sier at de ville blitt motivert til livsstilsomlegging om de hadde hatt hjelp fra profesjonelle som for eksempel lege, trener eller psykolog. Tilsvarende andel for menn er én av fem.

20 Usunn livsstil vår helseutfordring nummer én For første gang i Norge er det utarbeidet en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider og dør av. Sykdomsbyrderapporten 2016, som ble presentert av Folkehelseinstituttet, viser at vi lever lenger, men at nær halvparten (46 prosent) av dødsfall under 70 år skyldes usunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet og alkohol- og narkotikabruk. Dårlig livsstil og da spesielt usunt kosthold er blitt vår helseutfordring nummer én. Vi er ikke lenger nasjonen med verdens høyeste forventede levealder. En førsteplass i 1950 er byttet ut med plass nummer 15. Det oppløftende budskapet er at den samlede sykdomsbyrden har falt fra 1990 til 2013, en aldrende og økende befolkning til tross. En viktig årsak til dette er at færre dør av hjertekarsykdom. Korsrygg- og nakkesmerter samt angst og depresjon topper listen over det som plager oss og fører til såkalt helsetap. Hjertesykdom og kreft tar flest leveår. Funnene i Sykdomsbyrderapporten 2016 understreker behovet for å jobbe forebyggende for å fremme god helse. Sykdomsbyrde: Summen av helsetap (ved sykdom) og tapte leveår (tidlig død) utgjør sykdomsbyrden i befolkningen. KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET

21 // 21 Basalforbruk kvinne: 1436 kalorier 170 CM, 70 KG, 42 ÅR JOBBER MED DATAARBEID LAV AKTIVITET Energibehov i løpet av en dag: 2154 kalorier JOBBER SOM RENHOLDER, HØY AKTIVITET Energibehov i løpet av en dag: 2728 kalorier Basalforbruk mann: 1777 kalorier 180 CM, 80 KG, 42 ÅR JOBBER MED DATAARBEID LAV AKTIVITET Energibehov i løpet av en dag: 2666 kalorier JOBBER SOM ANLEGGSARBEIDER HØY AKTIVITET Energibehov i løpet av en dag: 3376 kalorier

22 Tips for sunnere arbeidsplasser Riktig hverdagskost gir energi og bidrar til å forhindre sykdom. Ernæringsfysiolog og fysioterapeut Ida Christine Hoel i Stamina har satt sammen enkle grep for en sunnere arbeidsplass. IDA CHRISTINE HOEL, ERNÆRINGSFYSIOLOG OG FYSIOTERAPEUT, STAMINA HELSE Fem om dagen. Frukt og grønt bør inngå i alle måltider og er fint som mellommåltid. Grove alternativer. Grovt brød bør være et av alternativene i lunsjen. Grove kornprodukter inneholder mye kostfiber som bidrar til økt metthetsfølelse og stabilt blodsukker. Bytt ut saltbøssene med urter som tilfører smak. Saltinntaket er for høyt blant nordmenn. Plasser de sunne alternativene mest tilgjengelig i kantinen. Står for eksempel grønnsaker først i rekken ved lunsjbordet, øker sjansen for at flere forsyner seg av disse. Serverer virksomheten varmmat, bør mengden grønnsaker være større enn mengden pasta, ris eller potet. Grønnsaker inneholder få kalorier, men mye kostfiber som gir metthetsfølelse. Benytt magre kjøtt- og meieriprodukter. Kylling og kalkun kan gjerne erstatte bearbeidede kjøttprodukter. Bruk lettmelk istedenfor H-melk i supper og sauser. Kesam kan med fordel brukes istedenfor rømme. Sunne oljer og myk plantemargarin bør benyttes i stedet for smør. Mye fisk inkludert fet fisk, som for eksempel laks, sild og makrell i tomat, er fin lunsj- og kantinemat. Øk tilgangen på friskt og avkjølt vann. Sørg for at vann er lett tilgjengelig gjennom hele dagen, også i kantinen. Mellommåltider. Legg til rette for korte spisepauser og sunne mellommåltider, enten ved å tilby frukt og grønt eller ved å ha kjøleskap tilgjengelig. Da blir det enklere å planlegge mellommåltider. Møtemat. Grønnsaker, eventuelt med kesambasert dipp, frukt og bær eller smoothie kan med hell erstatte kjeks og bakervarer på møtebordet.

23 // 23 FORSLAG TIL MELLOMMÅLTIDER Mellommåltider bidrar til å holde både blodsukkeret, humøret og konsentrasjonen jevnere gjennom dagen. Her er noen forslag til mellommåltider: Frukt, bær eller grønnsaker En neve usaltede nøtter Mager yoghurt med lavt sukkerinnhold tilsett eventuelt ekstra frukt, bær eller korn Cottage cheese med korn og/eller frukt, bær Knekkebrød med magert pålegg og grønnsaker En skive grovt brød med magert pålegg og grønnsaker Smoothie, gjerne med grønnsaker

24 Flere funn 29 % 16 % 55 % I HVILKEN GRAD MENER DU ARBEIDSGIVER BØR LEGGE TIL RETTE FOR AT DU KAN HA EN SUNN LIVSSTIL? Vet ikke Arbeidsgiver har ikke ansvar Arbeidsgiver bør legge til rett I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT DU KAN STYRE/PÅVIRKE DIN EGEN ARBEIDSHVERDAG? 28 % 11 % 6 % 4 % 22 % I svært liten grad I svært stor grad

25 // 25 HVA MOTIVERER DEG FOR Å GÅ PÅ JOBBEN? 69 % 69 % 46 % 39 % 39 % 37 % 35 % 19 % 6 % Gode kolleger Lønn Verdifull innsats for virksomheten Lærerikt Verdifull innsats for samfunnet Det forventes av meg Anerkjennelse Karriere Annet HVIS DU ER TILGJENGELIG UTOVER NORMAL ARBEIDS- TID. I HVILKE SAMMEN- HENGER OPPLEVER DU AT DET ER BEGRENSENDE? Familieliv 33% 26% Vennskap 10% 12% Trening 17% 15% Fritid/Hobby 25% 18% Reise 13% 10% Annet 1% 1% Virker ikke begrensende 31% 28% Mitt arbeid medfører ikke behov for å være tilgjengelig 18% 30%

26 47 % Meg selv 31 % 8 % 4 % 3 % 1 % 1 % Leder med personalansvar Bedriftens øverste leder Den du opplever utfordringer med Personal/ HR Bedriftshelsetjenesten Annet Hvis du opplever belastende forhold på jobben, hvem forventer du skal begynne å ta opp saken med direkte involverte eller ansvarlige? Lønn 66 % Ha gode kolleger 75 % Lærerikt 49 % Hvis du har eller ønsker deg drømmejobben, hva ville da vært de tre viktigste faktorene for den jobben?

27 // 27 Hvis du får to timer til rådighet i løpet av dagen og kan velge hva du ønsker å bruke tiden til, hva ville du prioritert? Trene 49% Praktiske private gjøremål 37% Familie/sosialt 36% Fritidsaktiviteter/hobby 30% Få bort bunken arbeidsoppgaver 19% Studere/faglig oppdatering Sove Utviklende oppgaver i jobbsammenheng Annet 19% 14% 13% 2% Ansvarlig redaktør: Eskild R. Larsen, Administrerende Direktør Stamina / Daglig leder Stamina Helse Prosjektansvarlig: Maria Øverli Jansson, markedssjef Stamina Helse Bidragsytere: Audun Bredrup Petersen (Stamina Census), Janne Schjøll (Stamina/Nimi Ringerike), Ida Christine Hoel (Stamine Helse), Lise Sørbø (Stamina Helse), Maria Øverli Jansson Design: Elin Iversen Landsrepresentativ undersøkelse: Norstat Prosjektledelse: Fuego AS ved Christine Ekern Foto: Stamina; 6, Shutterstock; 13, 16, 20, 23 og Johnér; 1, 5, 11, 14, 19 Redaksjonen avsluttet:

28 Vil du vite mer? Besøk oss på staminagroup.no/bedriftshelsetjeneste eller send en e-post til Besøksadresse: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo Postadresse: Postboks 4903, 0423 Oslo Tlf

Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA

Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 FRA STAMINA ÅLESUND 11.1.2017 / SIDE 1 Norsk Jobbhelserapport 2016/2017 Stamina har for andre år på rad utgitt «Norsk Jobbhelserapport» 2500 respondenter, landsrepresentativt

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Norsk jobbhelserapport. Av Stamina Group

Norsk jobbhelserapport. Av Stamina Group Norsk jobbhelserapport 2017 Av Stamina Group For tredje gang har Stamina, Norges største private bedriftshelseaktør, spurt 2500 yrkesaktive nordmenn om helse og arbeidsliv. Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Norsk jobbhelserapport. Stamina Group

Norsk jobbhelserapport. Stamina Group Norsk jobbhelserapport 2015 Stamina Group NORSK JOBBHELSERAPPORT 2015 Stamina Helse, Norges største private bedriftshelseaktør, har spurt 2500 yrkesaktive nordmenn om helse og arbeidsliv. Undersøkelsen

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Min prioritering: Trivsel Dårlig ledelse gir dårlig helse hos

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at

Detaljer

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø, Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø, 10.04.2018 Lise Lien, Fafo Sykefravær Sykelønnsordningen Kjønnsdelt

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Sandefjord svømmeklubb

Sandefjord svømmeklubb Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet

Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet Beate Du går inn i heisen klokken 9 om morgenen. Idet du går inn kommer en av dine kolleger ut, -og du kjenner lukten av alkohol i heisen. Lukten

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Verdier og motivasjon

Verdier og motivasjon Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Oppsummering/konklusjon

Oppsummering/konklusjon Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med

Detaljer

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE MOLDE / APRIL 2016 / / SIDE 1 Bedriftshelsetjenestene i Møre og Romsdal i 2016: TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidsmiljø og omstilling En konferanse for kommuner i endring 13. februar 2018 Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Vestlandet 13.02.2018 1 Disposisjon Omstilling og

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM EN BURGER OG BEDRIFTENS RESULTATER? Medarbeidere som tar sunne valg får bedre helse, overskudd og energi i hverdagen.

HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM EN BURGER OG BEDRIFTENS RESULTATER? Medarbeidere som tar sunne valg får bedre helse, overskudd og energi i hverdagen. HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM EN BURGER OG BEDRIFTENS RESULTATER? Medarbeidere som tar sunne valg får bedre helse, overskudd og energi i hverdagen. SPIS FOR OVERSKUDD KOSTHOLDSKURS FOR BEDRIFTER Kartlegging

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse

Omstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger utfordringer og muligheter Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger Eksempler på innhold, hva : omstrukturering av organisasjonen nye arbeidsoppgaver

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?) Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse

Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 2018 Utdrag Arbeid og helse Kantar TNS Helsepolitisk Barometer 201 Utdrag Arbeid og helse Mars 201 171397 Innhold 1. Innledning 03 2. Helsepolitikk 06 3. Pasientbehandling 30. Arbeid og helse 5 5. Syn- og øyehelsetjenester 5 6. Hørsel

Detaljer

Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen?

Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen? Nedbemanning og sykefravær i petroleumsindustrien: Hva skjer med de som blir igjen? Kunnskap, erfaringer og forslag til tiltak Kjersti Melberg, Kari Anne Holte og Kari Einarsen Formålet med rapporten Formidle

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Friskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet

Friskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet Friskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet Har til enhver tid oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet arbeidshelse gjennom vårt partnerskap med: Senter for Helsefremmende forskning

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

KOMMENTERT HOVEDRAPPORT

KOMMENTERT HOVEDRAPPORT MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2015 HØGSKOLEN I HEDMARK KOMMENTERT HOVEDRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsesperiode: 13. mars til og med 27. mars Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent:

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av å utvikle smakssansene til barna ved å utfordre og oppmuntre til å

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Buggeland Barnehage mai 2016 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Merete Hustoft INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON 1. Hvor ofte driver du mosjon? Med «mosjon» mener vi at du f.eks. går tur, går på ski, svømmer, danser

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer