PASSASJERTRANSPORT MED FLY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASSASJERTRANSPORT MED FLY"

Transkript

1 PASSASJERTRANSPORT MED FLY Morten Simonsen Vestlandsforsking 25 august

2 Innhold Innledning... 5 Innenlands flytransport... 5 Datakilder og forutsetninger... 5 Flydistanser og avganger... 6 Passasjertall... 7 Passasjer-km Direkte energibruk Tank-to-Wheel Energibruk pr passasjer-km Energibruk pr sete-km og pr fly-km Utslipp CO2-ekvivalenter pr passasjer-km Utslipp av CO 2 -ekvivalenter pr sete-km og pr fly-km Indirekte energibruk Infrastruktur Korreksjon for utenlandsk passasjer-transport med fly Resultat Transportmiddel Energibruk Utslipp Brutto direkte tillegg Well-to-Tank Energibruk Utslipp av CO2-ekvivalenter Oppsummering Energibruk Utslipp CO2-ekvivalenter Valgte estimat Tabell 1 Avganger, destinasjoner, flylengde, avganger og passasjer-km med Boeing 737. Innenlands passasjertransport Tabell 2 Antall fly og setekapasitet for fly av typen Boeing 737 i SAS og Norwegian Tabell 3 Grunnleggende data pr flytype Tabell 4 Energibruk i MJ pr passasjer-km for framdrift av fly. Tank-to-Wheel estimat Tabell 5 Energibruk pr passasjer-km for innenlands fly Norge Tabell 6 Energibruk i MJ pr passasjer-km for innenlandsk og internasjonal passasjertransport med fly Tyskland Tank-to-Wheel estimat Tabell 7 Energibruk for Boeing 737 og Embraer

3 Tabell 8 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Boeing 737 (400 km) i MJ pr passasjerkm. Tank-to-Wheel estimat Tabell 9 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Boeing 737 (950 km) i MJ pr passasjerkm. Tank-to-Wheel estimat Tabell 10 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Dash-8 i MJ pr passasjer-km. Tank-to- Wheel estimat Tabell 11 Energiestimat for framdrift av passasjerfly i MJ pr passasjer-km. Tank-to-Wheel estimat.. 16 Tabell 12 Veid setekapasitet for Dash-8 fly Tabell 13 Veid setekapasitet pr fly for Lufthansa Tabell 14 Energibruk Tank-to-Wheel pr sete-km og pr fly-km for ulike flytyper Tabell 15 Utslipp av CO2-ekvivalenter i gram pr passasjer-km for ulike deler av framdrift av passasjerfly Tabell 16 Utslipp av CO2-ekvivalenter til framdrift pr passasjer-km for Boeing 737 (400 km) Tabell 17 Utslipp av CO2-ekvivalenter til framdrift pr passasjer-km for Boeing 737 (950 km) Tabell 18 Utslipp av CO2-ekvivalenter til framdrift pr passasjer-km for Dash Tabell 19 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr passasjer-km for passasjertransport med fly. Tank-to- Wheel estimat Tabell 20 Utslipp av CO2-ekvivalenter pr sete-km og pr fly-km Tabell 21 Energibruk til konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur pr fly pr levetid Tabell 22 Energibruk til konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur pr fly pr levetid korrigert for Boeing Tabell 23 Energibruk i kj pr fly-mile (vehicle-miles travelled) for Boeing 737 og Embraer Tabell 24 Fly-miles (vehicle miles travelled) pr levetid for Embraer 145 og Boeing 737 fordelt på aktiviteter for konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur Tabell 25 Korrigert energibruk pr fly-mile (vehicle-miles travelled) for Boeing 737 og Embraer Tabell 26 Energibruk i MJ pr fly-km til konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur for passasjertransport med fly Tabell 27 Energibruk i MJ pr passasjer-km for konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur for passasjertransport med fly Tabell 28 Utslipp av millioner tonn CO 2 -ekvivalenter til konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur pr levetid for Embraer 145, Boeing 737 og Boeing Tabell 29 Utslipp av millioner tonn CO 2 -ekvivalenter til konstruksjon, drift og vedlikehold av infrastruktur pr levetid for Embraer 145 g Boeing 737 korrigert for Boeing Tabell 30 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr fly-miles for Embraer 145 og Boeing 737 før korreksjon for Boeing Tabell 31 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr fly-miles for Embraer 145 og Boeing 737 etter korreksjon for Boeing Tabell 32 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr passasjer-km for Dash-8, Boeing 737 (400 km) og Boeing 737 (950 km) Tabell 33 Materialsammensetning i tonn for passasjerfly Tyskland Tabell 34 Vekt for innenlands passasjerfly Tyskland Tabell 35 Energibruk i GJ for materialer i Boeing og Embraer Tabell 36 Energibruk for produksjon og vedlikehold av Embraer 145 og Boeing Tabell 37 Energibruk til produksjon og vedlikehold av ulike flytyper Tabell 38 Utslipp til luft frå framstilling av materialer til passasjerfly Tyskland. Tonn

4 Tabell 39 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter for produksjon og vedlikehold av ulike passasjerfly Tabell 40 Utslipp av CO2-ekvivalenter for produksjon og vedlikehold av ulike flytyper Tabell 41 Råoljemiks brukt til produksjon av kerosen i Tyskland Tabell 42 Energibruk MJ pr passasjer-km for produksjon av drivstoff til flytransport Tyskland Well-to-Tank estimat Tabell 43 Energibruk MJ pr passasjer-km for produksjon av drivstoff til flytransport USA Wellto-Tank estimat Tabell 44 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter i Well-to-Tank energikjede Tabell 45 Energibruk i MJ pr passasjer-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 46 Energibruk i MJ pr sete-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 47 Energibruk i MJ pr fly-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 48 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr passasjer-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 49 Utslipp av gram CO2-ekvivalenter pr sete-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 50 Utslipp av kg CO2-ekvivalenter pr fly-km for persontransport med fly i alle livsløpfaser Tabell 51 Energibruk i MJ pr passasjer-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 52 Energibruk i MJ pr fly-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 53 Energibruk i MJ pr sete-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 54 Utslipp gram CO2-ekvivalenter pr passasjer-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 55 Utslipp kg CO2-ekvivalenter pr fly-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 56 Utslipp gram CO2-ekvivalenter pr sete-km for ulike typer fly i alle livsløpsfaser Norge Tabell 57 Utslippsfaktorer gram SO2-ekvivalenter og TOPP-ekvivalenter pr MJ i ulike energikjeder for ulike typer fly Norge Tabell 58 Utslipp gram SO2-ekvivalenter og TOPP-ekvivalenter pr passasjer-km for ulike typer fly Norge Tabell 59 Utslipp gram SO2-ekvivalenter og TOPP-ekvivalenter pr sete-km for ulike typer fly Norge Tabell 60 Utslipp gram SO2-ekvivalenter og TOPP-ekvivalenter pr fly-km for ulike typer fly Norge Figur 1 Prosess-skjema for produksjon av 1 TJ energi frå kerosen Likning 1 Beregning av MJ pr sete-km fra MJ pr pass-km Likning 2 Beregning av MJ pr fly-km fra MJ pr pass-km Likning 3 Beregning av energibruk i Well-to-Tank kjeden Likning 4 Utregning av utslipp av gram CO2-ekvivalenter i Well-to-Tank kjeden

5 Innledning Energibruken for passasjertransport med fly kan deles inn i tre energikjeder: a) energibruk til drift av flyet, b) energibruk til utvinning, transport, framstilling og distribusjon av drivstoffet, og c) indirekte energibruk. Den siste delen omfatter energi til produksjon, drift og vedlikehold av luftfartens infrastruktur samt energi til produksjon og vedlikehold av flyet. Vi skal i dette notatet analysere energibruk og utslipp av CO2-ekvivalenter fordelt på disse energikjedene. De to første svarer til energibruk og utslipp i Tank-to-Wheel og Well-to-Tank energikjeder. Med Tank-to-Wheel menes energibruk (og utslipp) som er nødvendig for flyets framdrift. Dette kalles også direkte energibruk. Med Well-to-Tank menes den energibruk (og utslipp) som er nødvendig for fabrikasjon av drivstoffert flyet bruker til framdrift. Dette kalles også brutto direkte tillegg. Den direkte energibruken og brutto direkte tillegget utgjør til sammen brutto direkte energibruk. Den indirekte energibruken fordeler vi på infrastruktur og transportmiddel. Når det gjelder infrastruktur skal vi gi estimat både med og uten flyplass. Flyplassen omfatter aktiviteter som innsjekking, sikkerhetskontroll, restauranter, butikker osv. Vi har ikke gjort noen forsøk på å skille de transportrelaterte aktivitetene på en flyplass fra andre aktiviteter som ikke har direkte sammenheng med transporten. Innenlands flytransport Datakilder og forutsetninger Opplysinger om antall passasjerer i 2008 henter vi fra SSB s Statistisk Årbok Opplysninger om passasjertall for Widerøe (Dash-8) er hentet fra SAS-konsernets årsrapport i Opplysinger om flylengder for Boeing 737 er basert på opplysninger om flyavganger og destinasjon for norske flyplasser hentet fra Avinor 3. Opplysninger om Moss Lufthavn, Rygge, er hentet fra flyplassens nettside 4 siden flyplassen ikke drives av Avinor. Opplysninger om avstand i luftlinje mellom ulike flyplasser i Norge er hentet fra no.avstand.org 5. Vi regner med at all passasjertransport med Widerøe foregår med Dash-8. Videre regner vi med at all passasjertransport med disse flyene foregår innenlands i Norge. Dette er en forenkling siden Widerøe har noen flyruter til utlandet 6. Det betyr at flydistanse, flyavganger og antall passasjerer vil være marginalt overvurdert for Widerøe siden disse inkluderer noen få utenlandske flyginger. All passasjertransport med Norwegian foregår med fly av typen Boeing 737. Vi antar at all passasjertransport i SAS Norge, både utenlands og innenlands, foregår med fly av typen Boeing Fra Bergen og Stavanger går det to avganger med Widerøe til Aberdeen hver dag. Fra Oslo har Widerøe en avgang til Bornholm og to avganger til Göteborg hver dag. 5

6 7. Dette er igjen en forenkling siden SAS Norge har 6 fly av typen Fokker 50. Vi antar at denne feilkilden er marginal. Problemet består i å skille ut den delen av passasjertransporten i SAS Norge og Norwegian som kun foregår innenlands med Boeing 737. Flydistanser og avganger Ved hjelp av Avinor sine nettsider for norske flyplasser kan vi finne flyplasser som trafikkeres med SAS og med Norwegian. Vi regner med at all denne trafikken foregår med fly av typen Boeing 737. Vi kan derfor registrere hvor mange avganger denne flytypen har fra hver norsk flyplass som trafikkeres av SAS og Norwegian. Dette er vist i Tabell 1. I tillegg til flyplasser som blir drevet av Avinor har vi tatt med Rygge Lufthavn i tabellen. Sandefjord Lufthavn i Vestfold og Notodden Lufthavn er heller ikke drevet av Avinor, men i Sandefjord foregår all innenlands passasjertransport med Widerøe og Dash- 8, mens i Notodden transporteres alle passasjerer med Bergen Air Transport som bruker Cessna småfly. Tabell 1 viser destinasjon for hver avgang med SAS Norge og Norwegian. Vi kan derfor skille mellom innenlands og utenlandsk passasjertransport. Ved hjelp av Avinor s nettsider og no.avstand.org kan vi beregne reiselengde med Boeing 737 fra hver flyplass ved å finne avstanden i luftlinje mellom destinasjonene. Vi multipliserer med antall avganger til den aktuelle destinasjonen pr uke og får flylengde pr flyavgang pr uke. Summert over alle destinasjoner pr dag over hele året gir dette total flylengde med Boeing 737 pr år. Ved å dividere på antall avganger pr år finner vi veid gjennomsnittlig reiselengde pr Boeing 737 innenlands i Norge. Alle flyginger i Tabell 1 er regnet pr uke siden antall avganger pr dag vil variere over uken. Spesielt i helgene er det færre avganger. Dette korrigerer vi for ved å normalisere avganger, tilbakelagt distanse og produksjon av passasjer-km pr uke. For å regne om til årseffekt har vi trukket ut 10 dager til helligdager med antatt lite trafikk og bruker 50,7 uker pr år (355 dager fordelt på 7 dager pr uke). Vi finner at det tilbakelegges km med Boeing 737 hver uke. Dette gir 58,8 millioner fly-km med Boeing 737 hvert år. Antall avganger innenlands i Norge med Boeing 737 er beregnet til pr uke som gir avganger pr år. Dette gir 470 km gjennomsnittlig reiselengde pr avgang. Vi kan dele passasjer-transport med Boeing 737 inn i to kategorier. Den første kategorien omfatter flyginger mellom flyplasser i Sør-Norge og mellom flyplasser i Nord-Norge. Den andre kategorien omfatter flyginger mellom landedelene Sør-Norge og Nord-Norge. Vi kaller den første kategorien 737 (400 km) siden 400 km er omlag gjennomsnittlig distanse mellom de største byene i Sør-Norge. Vi kaller den andre kategorien Boeing 737 (950 km) siden 950 km er omlag gjennomsnittlig distanse mellom de største byer i Sør-Norge og Nord-Norge. Siden vi vet lokaliseringen av de ulike flyplasser kan vi dele flyginger med Boeing 737 inn i disse to kategoriene. Fordeler vi trafikken med Boeing 737 på denne måten får vi 31,4 millioner fly-km og avganger pr år for Boeing 737 (400 km) og 27,4 millioner fly-km og avganger pr år for Boeing 737 (950 km). Dette gir en gjennomsnittlig reiselengde pr avgang på 324 i den første kategorien og en gjennomsnittlig reiselengde på 971 km pr avgang i den andre kategorien. Disse tallene gjelder altså bare for innenlands passasjertransport med Boeing 737. De stemmer godt 7 SAS Norge har disse modeller av Boeing 737 (antall i parentes): (4), (13), (13), (17) og (12) Norwegian har (28) og (24), se Norwegian Air Shuttle - Wikipedia, the free encyclopedia. 6

7 overens med tallene på 400 km og 950 km som vi har brukt som gjennomsnittlig distanse. Vi velger å bruke 400 km og 950 km framfor de beregnede gjennomsnitt siden endringer i rutenett kan påvirke gjennomsnittlig flylengde over tid. I beregning av passasjer-km bruker vi derimot de faktiske flylengder tilbakelagt med Boeing 737 fra de ulike flyplasser i Norge. Gjennomsnittlig reiselengde for Dash-8 henter vi fra SAS konsernets årsrapport Den er oppgitt til 257 km pr reise. Passasjertall Statistisk Årbok inneholder opplysninger om passasjertallet for flere flyplasser i Norge i Dette tallet er fordelt på innenlands- og utenlands passasjertransport og på ruteflyging og charterflyging. Tabellen inneholder opplysninger om terminalpassasjerer, det vil si at en passasjer er registrert to ganger, en gang fra avreisepunktet og en gang på ankomstpunktet. Vi deler derfor passasjertallet på 2 for å unngå dobbelttelling siden begge registreringspunkt er innenlands. Vi regner altså hver registrert passasjer i SSB's statistikk som en terminal-passasjer 10. En flyreise har således to terminalpassasjerer. Ved å dele med 2 får vi flyreise-passasjerer Når det gjelder Widerøe finner vi totalt antall passasjerer som er fraktet med selskapet i SASkonsernets årsrapport fra Dermed kan vi finne det antall passasjerer som er fraktet med Boeing 737 ved å trekke fra Widerøe sine passasjerer fra det totale antall innenlandske passasjertallet for Vi regner med at tallet på Widerøe-passasjerer fra årsrapporten er flyreisepassasjerer. I følge SSB s Statistisk Årbok for 2009 reiste terminal-passasjerer med fly innenlands i Norge i Dette tilsvarer flyreise-passasjerer 11. Widerøe oppgir at de fraktet passasjerer i Vi får dermed passasjerer som vi antar ble fraktet med fly av typen Boeing Dette tallet inkluderer enkeltreiser med chartertrafikk innenlands. Med avganger får vi 94,5 passasjer i snitt pr avgang for Boeing 737. Dette tallet gjelder både for Boeing 737 (400 km) og Boeing 737 (950 km). Antall avganger framkommer ved å summere alle avganger som er listet opp i Tabell 1. Tabell 1 viser hver avgang som betjenes med SAS eller Norwegian mellom innenlandske flyplasser i Vi antar at all denne transporten foregår med fly av typen Boeing 737. Tabellen viser hvilke flyplasser som trafikkeres, distansen mellom dem i luftlinje, avganger pr uke, tilbakelagt distanse pr uke og antall passasjer-km pr uke. Tabellen viser også hvilken kategori av Boeing 737 (400 km eller 950 km) som hver avgang tilhører. Flyginger til og fra Longyearbyen er ikke inkludert i tabellen og blir ikke regnet som innenlands flyging her. 8 side Samferdsel 10/2006 (http://samferdsel.toi.no/article html) 11 I følge en artikkel i Samferdsel (http://samferdsel.toi.no/article html) ble det utført 12,75 enkeltreiser med fly innenlands i Norge i Vi finner altså 11,5 millioner enkeltreiser i I følge en annen artikkel i Samferdsel 10/2006 (http://samferdsel.toi.no/article html) var veksten i flytrafikken spesielt sterk i Vi regner med at tallet på enkeltreiser og passasjerer er det samme for Widerøe som selskap, følgelig deler vi ikke på 2 for å korrigere for dobbelttelling. 7

8 For å regne ut produksjon av passasjer-km har vi antatt at en Boeing 737 i snitt frakter 94,5 passasjer pr km. Dette gjelder både for Boeing 737 (400 km) og for Boeing (950 km). Tabell 1 Avganger, destinasjoner, flylengde, avganger og passasjer-km med Boeing 737. Innenlands passasjertransport Fra Til km pr avgang Avganger pr uke 8 Totalt km pr uke Passasjerkm pr destinasjon pr uke Ålesund Oslo Boeing 737 (400 km) Ålesund Bergen Boeing 737 (400 km) Ålesund Trondheim Boeing 737 (400 km) Alta Oslo Boeing 737 (950 km) Alta Tromsø Boeing 737 (400 km) Bardufoss Oslo Boeing 737 (950 km) Flesland Oslo Boeing 737 (400 km) Flesland Haugesund Boeing 737 (400 km) Flesland Stavanger Boeing 737 (400 km) Flesland Trondheim Boeing 737 (400 km) Flesland Kristiansand Boeing 737 (400 km) Flesland Kristiansund Boeing 737 (400 km) Flesland Molde Boeing 737 (400 km) Flesland Tromsø Boeing 737 (950 km) Flesland Ålesund Boeing 737 (400 km) Flesland Rygge Boeing 737 (400 km) Bodø Oslo Boeing 737 (950 km) Bodø Rygge Boeing 737 (950 km) Bodø Tromsø Boeing 737 (400 km) Bodø Trondheim Boeing 737 (950 km) Kristiansand Oslo Boeing 737 (400 km) Kristiansand Bergen Boeing 737 (400 km) Evenes Oslo Boeing 737 (950 km) Haugesund Oslo Boeing 737 (400 km) Haugesund Bergen Boeing 737 (400 km) Kristiansund Oslo Boeing 737 (400 km) Kristiansund Bergen Boeing 737 (400 km) Kirkenes Oslo Boeing 737 (950 km) Molde Oslo Boeing 737 (400 km) Tromsø Oslo Boeing 737 (950 km) Tromsø Alta Boeing 737 (400 km) Tromsø Bergen Boeing 737 (950 km) Tromsø Bodø Boeing 737 (400 km) Tromsø Rygge Boeing 737 (950 km) Trondheim Oslo Boeing 737 (400 km) Type

9 Trondheim Flesland Boeing 737 (400 km) Trondheim Bodø Boeing 737 (950 km) Trondheim Stavanger Boeing 737 (400 km) Trondheim Ålesund Boeing 737 (400 km) Trondheim Rygge Boeing 737 (400 km) Stavanger Oslo Boeing 737 (400 km) Stavanger Bergen Boeing 737 (400 km) Stavanger Trondheim Boeing 737 (400 km) Stavanger Rygge Boeing 737 (400 km) Oslo Bardufoss Boeing 737 (950 km) Oslo Flesland Boeing 737 (400 km) Oslo Bodø Boeing 737 (950 km) Oslo Evenes Boeing 737 (950 km) Oslo Haugesund Boeing 737 (400 km) Oslo Kirkenes Boeing 737 (950 km) Oslo Kristiansand Boeing 737 (400 km) Oslo Kristiansund Boeing 737 (400 km) Oslo Molde Boeing 737 (400 km) Oslo Stavanger Boeing 737 (400 km) Oslo Tromsø Boeing 737 (950 km) Oslo Trondheim Boeing 737 (400 km) Oslo Ålesund Boeing 737 (400 km) Rygge Bergen Boeing 737 (400 km) Rygge Trondheim Boeing 737 (400 km) Rygge Tromsø Boeing 737 (950 km) Rygge Bodø Boeing 737 (950 km) Rygge Stavanger Boeing 737 (400 km) Sum pr dag innenlandsk passasjertransport Tabell 2 viser antall og setekapasitet for fly av typen Boeing 737 i flåtene til SAS og Norwegian 13. Vi får en veid setekapasitet på 153 seter pr fly. Med 94,5 passasjerer pr avgang gir dette en beregnet gjennomsnittlig kabinfaktor på 0,62. Denne kabinfaktoren gjelder kun for innenlandske flyginger med Boeing 737. Tabell 2 Antall fly og setekapasitet for fly av typen Boeing 737 i SAS og Norwegian. Flytype SAS (A) Norwegian (B) Sum (C=A+B) Setekapasitet (D) Vekt (E=D/Sum(D)) Veid setekapasitet (F=D*E) Boeing , Boeing ,036 5 Boeing , Kilde: for SAS og for Norwegian. 9

10 Boeing , Boeing , Boeing , Totalt , Passasjer-km Passasjer-km for Dash-8 henter vi fra SAS konsernets årsrapport Dermed bruker vi passasjerkm tall fra 2008 for begge flytyper. Vi beregner passasjer-km som produseres med Boeing 737 (400 km) og Boeing 737 (950 km) ved å ta tilbakelagt distanse pr flyging og multiplisere med gjennomsnittlig antall passasjerer pr km som vi har anslått til 94,5. Tabell 1 viser fly-km pr uke med Boeing 737 (400 km) og fly-km pr uke med Boeing 737 (950 km). Med 50,7 uker i året får vi 2 964,4 millioner passasjer-km pr år med Boeing 737 (400 km) og 2 591,1 millioner passasjer-km med Boeing 737 (950 km). Dette er utgangspunktet for å fordele energibruk og utslipp pr passasjer-km for de ulike kategorier av passasjertransport med Boeing 737. Tabell 3 viser grunnleggende data for hver flytype slik de er diskutert ovenfor. Disse data brukes til å normalisere energibruk og utslipp pr fly-avgang pr flytype. Gjennomsnittlig flydistanse pr avgang, gjennomsnittlig antall avganger pr dag og millioner passasjer-km 2008 for Widerøe er hentet fra SASkonsernets årsrapport i Tabell 3 Grunnleggende data pr flytype Widerøe Innenlands passasjertransport med fly (Norwegian + SAS) Boeing 737 (400 km) Boeing 737 (950 km) Gj.snittlig flydistanse pr avgang, km A Gj.snittlig flydistanse pr avgang, miles B=A/1, Antall daglige avganger C Antall årlige avganger D=C* Millioner passasjer-km E Tilbakelagt distanse, millioner km F 24,9 58,8 31,4 27,4 Passasjer-km pr avgang G=E/D

11 Direkte energibruk Tank-to-Wheel Energibruk pr passasjer-km SSB (2008) oppgir energibruk for innenlandsk persontransport med fly i Energibruken omfatter bare framdriften av flyet. Tallene gjelder for innenlandsk passasjertransport pluss de flyturer som utføres innenlands for å fullføre utenlands flyturer. Innenlandsk passasjertransport er reiser som starter og slutter i Norge. Energibruken gjelder eksklusive godstransport som utføres på fly i tillegg til passasjertransport. Tabell 4 Energibruk i MJ pr passasjer-km for framdrift av fly. Tank-to-Wheel estimat. MJ/passkm År , , ,745 Vestlandsforsking 17 oppgir i en rapport fra 1999 energibruk pr passasjer-km for ulike typer fly fordelt på ulike typer distanser. Tallene er fra 1999 men vi inkluderer dem for sammenlikningens skyld. Tallene er fordelt på to distansekategorier, en for mellomdistanse på 400 km som er omlag flydistansen mellom de største byene i Sør-Norge og et for langdistanse på 950 km som er distansen mellom Sør-Norge og Nord-Norge. I tillegg oppgir Vestlandsforsking tall for kortbanenettet som trafikkeres med Dash-8. I rapporten fra Vestlandsforsking refererer Boeing 737 til flytypene og Vestlandsforsking oppgir tall for ulike kabinfaktorer. Tabell 4 gjengir energibruken for en kabinfaktor på 65% for innenlandske fly i Norge inklusive Widerøe Dash 8. Vestlandsforsking oppgir en gjennomsnittlig kabinfaktor på 59,3% for SAS og Braathens i Kabinfaktoren for Widerøe er i rapporten oppgitt til 51,3%. Widerøe selv oppgir i sin årsrapport en kabinfaktor på 58%. SAS 20 oppgir at kabinfaktoren i juni 2008 var 73% for innenlandske ruter. Norwegian melder om en kabinfaktor på 67% i januar Vi bruker tallene som tilsvarer en kabinfaktor på 65% i rapporten fra Vestlandsforsking. Tabell 5 Energibruk pr passasjer-km for innenlands fly Norge 1999 Kabinfaktor Energi (kwh) Energi (MJ) Distansekategori 400 km Boeing 737 0,65 0,722 2, Toutain, J.E.W, Taarneby, G., Selvig, E.,Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport, Statistisk Sentralbyrå, Rapport 2998/49. Heretter omtalt som SSB (2008), side 25, 17 Andersen, O., Lundli, H.E.:NSB Miljødata, VF-Notat 8/1999, tabell 14, 18 ibid., side fortsatt-tilvekst--noe-svakere-kabinfaktor--men-mer-stabil-yieldutvikling-forventes 11

12 MD 81 0,65 0,699 2,5164 MD 82 0,65 0,713 2,5668 MD 83 0,65 0,75 2,7 MD 87 0,65 0,787 2,8332 MD 93 0,65 0,641 2,3076 DC ,65 0,832 2,9952 Fokker 50 0,65 0,48 1,728 Distansekategori 950 km Boeing 737 0,65 0,6 2,16 MD 81 0,65 0,619 2,2284 MD 82 0,65 0,632 2,2752 MD 83 0,65 0,665 2,394 MD 87 0,65 0,697 2,5092 MD 93 0,65 0,568 2,0448 DC ,65 0,711 2,5596 Kortdistanse Dash ,65 0,94 3,384 Flere av flytypene som oppgir i rapporten fra Vestlandsforsking er ikke lenger i bruk innenlands i Norge. Dette gjelder fly fra McDonell Douglas (MD og DC 9-41). Den tyske databasen ProBas 21 har to estimat for flytransport i Tyskland Et estimat er for innenlandsk flytransport og et estimat er for utenlandsk. Estimatene omfatter energibruk for produksjon av 1 passasjer-km, inklusive energibruken for framstilling av drivstoffet 22 men eksklusive infrastruktur og transportmiddel. Dette er Well-to-Wheel energibruken for 1 passasjer-km med fly. I tillegg opplyser ProBas hvor mye energi i form av drivstoff som er nødvendig for produksjon av 1 passasjer-km. Det er Tank-to-Wheel estimatet for 1 passasjer-km og er sammenliknbart med estimatet fra SSB. Differensen mellom de to er Well-to-Tank energibruk som bare omfatter energibruk for utvinning, transport, fabrikasjon og distribusjon av drivstoffet for flytransporten. Tabell 6 Energibruk i MJ pr passasjer-km for innenlandsk og internasjonal passasjertransport med fly Tyskland Tank-to-Wheel estimat. År Land Type MJ pr passkm 2005 Tyskland Innenlandsk 2, Tyskland Internasjonal 1,600 Tabell 6 viser energibruken for en passasjer-km for de to typer flytransport fra ProBas. Begge estimatene ligger under estimatet fra SSB. Det skyldes trolig at den norske flyparken består av mange flere små fly enn hva tilfellet er for Tyskland. Disse fly har mindre kapasitet og flyr kortere turer med flere landinger og avganger (LTO-sykluser). Energibruk for framdrift av flyene øker med antall LTO. 21 ProBas er et samarbeidsprosjekt mellom det tyske miljøverndepartementet og Ôko-Institut Heidelberg, Tyskland, 22 ProBas henter sine estimat frå modellen TREMOD, se definisjon av energiberegninger lebenszyklusdaten.de/cms/webdav/site/lca/groups/allpersonsactive/public/projektberichte/netlzd- Transport_S01_v04_2007.pdf, side 6. 12

13 Chester (2008) 23 gir estimat for tre typer fly. Det ene flytypen er en Embraer 145, et mindre fly som i gjennomsnitt flyr 805 km på hver flyreise med 33 passasjerer i snitt 24. Passasjerkapasiteten for en Embraer 145 er 50 passasjerer 25. Den andre flytypen er en Boeing 737 med km i snitt på hver flyreise og med 101 passasjerer i snitt 26. Passasjerkapasiteten for en Boeing 737 varierer mellom 82 og 215 passasjerer. Chester oppgir at Boeing 737 er representativt for modellene 717, 727, 757, 777 samt McDonell Douglas DC9 27. Den tredje flytypen er en Boeing 747. Vi regner med at denne flytypen ikke brukes på innenlandsk flytransport i Norge. Vi vil derfor kun presentere estimat for Embraer 145 og Boeing 737. I Norge brukes Dash-8 av Widerøe. Den originale 100-serien kan ta passasjerer, 300-serien kan ta passasjerer mens 400-serien kan ta passasjerer 28. Widerøe har 17 fly i 100-serien, 9 fly i 300-serien og 5 fly i 400-serien 29. Denne flytypen er omlag på same størrelse som Embraer 145. De estimat vi presenterer for Embraer 145 antas dermed å være representative for fly av typen Dash-8. Chester gir estimat for ulike deler av flyets framdrift. Det gis estimat for drift av hjelpesystem for elektrisk strøm (APU), for taxing inn og ut på runway, for take-off, for klatring til flyhøyde samt for cruising og for landing. Tabell 8 viser estimatene fordelt på disse delene. Chester gir estimat i flymiles (vehicle-miles-travelled). Omregningen til estimat i passasjer-km er gjort etter Formel 1 og Formel 2. Det siste leddet i Formel 2 er den inverse av gjennomsnittlig antall passasjerer som blir fraktet pr km 30. Formel 1 Omregning fra energibruk fly-mile til fly-km Formel 2 Omregning fra MJ per fly-km til MJ per passasjer-km Med 1, km pr mile får vi 0, miles pr km som er multiplikatoren som brukes i siste leddet i Formel 1. Tabell 7 viser energibruk pr passasjer-mile, pr passasjer-km og pr levetid for fly av typen Boeing 737 og Embraer 145 hentet fra Chester. Tallene er basert på amerikansk produksjon av passasjer-km pr 23 Chester, M: Life-cycle Environmental Inventory of Passenger Transportation in the United States, Institute of Transportation Studies, Berkely, 2008, 24 ibid.,side I Chester & Horvath (2008) side 84 oppgis gjennomsnittlig flylengde til 850 miles (1368 km) med 94 passasjerer i snitt pr avgang (http://www.escholarship.org/uc/item/ q) 27 Chester, side ibid. 30 Siden vi har brukt 400 km og 950 km som gjennomsnittlig distanser for Boeing 737-kategoriene får vi 71,5 passasjer pr km i snitt for Boeing 737 (499 km) og 91,5 passasjer i snitt for Boeing 737 (950 km) 13

14 flytype. Vi har ikke korrigert for ulik flylengde eller ulik antall passasjer pr km for norske forhold. Energibruken er fordelt på ulike deler av fly-reisen. Tabell 7 Energibruk for Boeing 737 og Embraer Boeing 737 Embraer 145 TJ pr fly pr levetid (c ) MJ pr passkm (e=d*1000/w) TJ pr fly pr levetid (f) Tank-to-Wheel kj pr PMT (a) MJ pr pass-km (b=a*1000/w) kj pr PMT (d) APU 20 0, , Taxi 140 0, , Take- Off 40 0, , Climb-Out 100 0, , Cruise , , Landing 70 0, , Taxi In 52 0, , Sum , , PMT=Passenger-miles travelled, w=1,609344, antall km pr mile Tabell 8 til Tabell 10 viser energibruk til framdrift av Boeing 737 og Embraer 145 basert på norsk innenlandsk produksjon av passasjer-km pr flytype. Vi har fordelt energibruken på kategoriene Boeing 737 (400 km) og Boeing 737 (950 km). Estimatet for Embraer 145 bruker vi som estimat for Dash-8 som brukes på kortbanenettet i Norge. Beregning av energibruk pr passasjer-km i Tabell 8 til Tabell 10 er basert på tall for antall tilbakelagt km pr avgang og dividert på antall passasjer-km pr avgang med de ulike flytyper i Norge. Vi normaliserer derfor energibruk pr fly-avgang for innenlands passasjertransport i Norge. Vi henviser til drøftingen ovenfor for en gjennomgang av fly-km pr avgang og passasjer-km pr avgang. Tabellene viser derfor energi til framdrift basert på norske forhold. Formel 3 viser hvordan dette er gjort. Symbolet pkm står for passasjer-km mens fotskriften j står for flytypene som er presentert i Tabell 8 til Tabell 10. Tall for energibruk pr fly-km er hentet fra Chester. Det antas med andre ord at energibruk pr fly-km er den samme i USA og Norge. Energibruk og utslipp er normalisert pr fly for de ulike flytyper hos Chester, mens vi har normalisert pr flyavgang pr flytype. Vi gjør derfor ingen forutsetning om antall fly av de ulike typer, bare om gjennomsnittlig fly-lengde og gjennomsnittlig antall passasjerer pr avgang. Formel 3 Beregning av energibruk pr passasjer-km for Boeing 737 (400 km), Boeing 737 (950 km) og Dash-8 Tabell 8 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Boeing 737 (400 km) i MJ pr passasjer-km. Tank-to-Wheel estimat. Boeing 737 (400 km) 31 kj=kilojoule, MJ=Megajoule, TJ=Terrajoule 14

15 Tank-to-Wheel MJ pr VMT MJ pr flykm MJ per passasjerkm APU 32 2,0 1,2 0,016 Taxi 14,0 8,7 0,114 Take- Off 4,0 2,5 0,032 Climb-Out 11,0 6,8 0,089 Cruise 220,0 136,7 1,786 Landing 7,1 4,4 0,058 Taxi In 5,3 3,3 0,043 Sum 263,4 163,7 2,138 VMT=Vehicle miles travelled Tabell 9 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Boeing 737 (950 km) i MJ pr passasjer-km. Tank-to-Wheel estimat. Boeing 737 (950 km) Tank-to-Wheel MJ pr VMT MJ pr flykm MJ per passasjerkm APU 2,0 1,2 0,013 Taxi 14,0 8,7 0,090 Take- Off 4,0 2,5 0,026 Climb-Out 11,0 6,8 0,071 Cruise 220,0 136,7 1,416 Landing 7,1 4,4 0,046 Taxi In 5,3 3,3 0,034 Sum 263,4 163,7 1,695 Tabell 10 Estimat for energibruk for ulike deler av framdrift av Dash-8 i MJ pr passasjer-km. Tank-to-Wheel estimat. Dash-8 Tank-to-Wheel MJ pr VMT MJ pr flykm MJ per passasjerkm APU 1,0 0,6 0,028 Taxi 13,0 8,1 0,363 Take- Off 3,4 2,1 0,095 Climb-Out 9,1 5,7 0, Hjelpesystem for elektrisk strøm, Auxiliary Power Unit. 15

16 Cruise 78,0 48,5 2,179 Landing 6,1 3,8 0,170 Taxi In 4,9 3,0 0,137 Sum 115,5 71,8 3,227 Tabell 7 viser energibruk til framdrift pr fly pr levetid. Til sammen bruker en Boeing 737 om lag TJ (3,65 TWh) til framdrift over levetiden som anslås til 30 år 33 for alle flytyper. En Embraer 145 bruker TJ (0,44 TWh) med energi til framdrift over levetiden. Tabell 7 viser at de mindre flyene bruker en relativt større del av energibruken til landinger og avganger. Målt i total energibruk over hele flyets levetid bruker en Boeing ,7% av samlet energi til cruising mens samme tall for Embraer 145 er 68,3%. En Embraer 145 bruker derimot over 15,6% av den totale energi til take-off, klatring til flyhøyde og landing ("approach") mens tilsvarende tall for en Boeing 737 er 8,2%. En flypark med mange små fly og mange landinger og avganger med færre passasjerer pr fly vil således isolert sett føre til større energibruk pr passasjer-km. Tabell 11 oppsummerer estimat for framdriftsenergi for passasjer-fly i MJ pr passasjer-km. Tabellen viser at estimatene fra SSB ligger høyest. Vi har tidligere pekt på sammensetning av flyparken som en forklaring på forskjellene. Estimatene fra Chester i Tabell 11 viser også at en Embraer 145 med færre passasjerer, kortere flydistanse og flere landinger og avganger bruker mellom 51% og 90% mer energi til framdrift enn en Boeing 737, avhengig av flydistanse. Et fly som brukes i innenlands flytrafikk i Tyskland har et energiforbruk til framdrift som ligger nesten 44% over et fly fra samme land som brukes på lengre internasjonale ruter. Estimatene basert på tall fra USA ligger betydelig lavere for Boeing 737-fly enn estimatene fra Vestlandsforsking og ProBas. Til gjengjeld er tallene fra Chester mer oppdaterte mens tallene fra Vestlandsforsking delvis er basert på fly som ikke lenger er i bruk. Tabell 11 Energiestimat for framdrift av passasjerfly i MJ pr passasjer-km. Tank-to-Wheel estimat. År Data-kilde MJ pr pass-km Merknad 2004 Norge (SSB) SSB 2, Innenlands fly Tyskland ProBas 2, Internasjonale fly Tyskland ProBas 1, Embraer 145 Chester 2,132 Amerikanske 2008 Boeing 737 Chester 1,567 forhold 2008 Dash-8 Chester 3, Boeing 737 (400 km) Chester 2, Boeing 737 (950 km) Chester 1, Boeing 737 Norge mellomdistanse 400 km Vestlandsforsking 2, Boeing 737 Norge langdistanse 950 km Vestlandsforsking 2, Dash Vestlandsforsking 3,384 Omregnet til norske forhold 33 Chester (2008) side

17 Energibruk pr sete-km og pr fly-km Vi kan også beregne Tank-to-Wheel energibruk pr sete-km og pr fly-km. For å beregne sete-km trenger vi opplysninger om kabin-faktoren. For å beregne energibruk pr fly-km trenger vi i tillegg opplysninger om sete-kapasiteten til ulike fly. Likning 1 Beregning av MJ pr sete-km fra MJ pr pass-km Likning 1 viser hvordan vi kan beregne energibruk i MJ pr sete-km for Tank-to-Wheel energikjeden fra MJ pr passasjer-km og kabinfaktoren som er siste leddet i likningen. Når det gjelder kabinfaktoren bygger vi på følgende tall: SAS har en kabinfaktor på 73% på innenlandske ruter i Norge juni SAS Norge har en kabinfaktor på 69,5 for hele året 2008, inklusive utenlandske ruter 35. Norwegian har en kabinfaktor på 67% på innenlandske ruter januar Widerøe hadde en kabin-faktor på 58% i SAS Internasjonal hadde en kabinfaktor på 85% i I Tabell 2 fant vi en setekapasitet på 153 seter for SAS-Norge og Norwegian på innenlandske ruter i Norge. Vi beregnet ovenfor en kabinfaktor på 62% for disse rutene. Vi bruker denne kabinfaktoren videre i beregningene for Boeing 727 (400 km) og Boeing (950 km). Likning 2 Beregning av MJ pr fly-km fra MJ pr pass-km Likning 2 viser hvordan vi kan beregne energibruk pr fly-km fra energibruk pr sete-km for Tank-to Wheel energikjeden. Siste leddet i likningen er antall seter pr fly. For Boeing 737 og Dash-8 bruker vi energibruk pr fly-km fra Chester (2008) som vi henter fra Tabell 8 til Tabell 10. Tabell 12 Veid setekapasitet for Dash-8 fly Widerøe Setekapasitet (a) Antall (b) Vekt (c=a/sum(a)) Veid setekapasitet (d=b*c) Dash , Dash , Dash-8 Q , Sum fortsatt-tilvekst--noe-svakere-kabinfaktor--men-mer-stabil-yieldutvikling-forventes _.pdf 37 Widerøe Arsberetning

18 Tabell 12 viser beregnet setekapasitet for Dash-8 fly som brukes av Widerøe 39. Vi brukes antall fly som vekt og finner en veid setekapasitet på 47 seter. Tabell 13 viser en tilsvarende oversikt for Lufthansa siden vi gjør beregninger for tyske fly fra ProBas 40. Vi finner en gjennomsnittlig setekapasitet på 145 seter for fly som brukes på kontinentale flyginger, det vil si flyginger innenfor Europa. Tabell 13 Veid setekapasitet pr fly for Lufthansa Lufthansa Antall Setekapasitet Vekt Veid setekapasi tet ( a) (b) (c=a/sum(a) ) d=b*c Airbus A , Airbus A , Airbus A , Boeing , Boeing , Sum Vi gjør følgende forutsetninger: En Boeing 737 brukt på innenlandsk flytransport i Norge har en setekapasitet på 153 seter og en kabinfaktor på 62%. Dash-8 har 47 seter og en en kabinfaktor på 58%. For tyske innlandsfly (estimat fra ProBas) bruker vi kabinfaktoren for Boeing737-fly. Vi tilpasser dermed det tyske Tank-to-Wheel estimatet til norske forhold. For tyske internasjonale fly bruker vi 85% som er kabin-faktoren for SAS Internasjonal. Vi tilpasser dermed det tyske Tank-to-Wheel estimatet til skandinaviske forhold. For tysk kontinentale fly bruker vi en setekapasiteten på 145 seter. For tysk internasjonale fly bruker vi setekapasiteten til en Airbus 380 som er 555 seter 41. Til sammenlikning har en Boeing seter 42. For gjennomsnittet av norsk innenlands flytransport i 2004 fra SSB bruker vi en veid kabinfaktor på 61% og en veid setekapasitet på 137. Tallene framkommer ved å bruke en vekt på 0,85 for Boeing 737 og 0,15 for Dash-8 som tilsvarer om lag markedsandelene til SAS/Norwegian og Widerøe 43 i Airbus - Wikipedia, the free encyclopedia 42 Boeing Wikipedia, the free encyclopedia 43 Tøi-Rapport 713/2004 : Reisevaner med fly 2003, side 21 eisevaner_tcm pdf+wider%c3%b8e+persontransportarbeid&cd=9&hl=no&ct=clnk&gl=no 18

19 Med disse forutsetninger viser Tabell 14 Tank-to-Wheel energibruk pr sete-km og pr fly-km for ulike typer fly. Merk at fly-km for Boeing 737 og Dash-8 ikke er beregnet i tabellen men hentet fra Tabell 8 til Tabell 10. Tabell 14 Energibruk Tank-to-Wheel pr sete-km og pr fly-km for ulike flytyper Kabinfaktor (A) MJ pr passasjerkm (B) MJ pr setekm (C=B*(A/100)) Setekapasitet (D) MJ pr flykm (E=C*D) Norge 2004 (SSB) 61 2,745 1, ,3 ProBas Inland 61 2,300 1, ,8 ProBas International 85 1,600 1, ,8 Embraer 145 # 58 2,132 1, ,8 Boeing 737 # 62 1,567 0, ,7 Boeing 737 (400 km) 62 2,138 1, ,7 Boeing 737 (950 km) 62 1,695 1, ,7 Dash ,227 1, ,8 # Fra Chester (2008). Tall for USA. Energibruk pr passasjer-km og pr sete-km beregnet på grunnlag av fly-km fra Chester (2008) og tilpasset norske forhold. Fly-km direkte fra Chester Fly-km beregnet. Utslipp CO2-ekvivalenter pr passasjer-km SSB (2008) oppgir utslipp av CO2-ekvivalenter til 203 gram pr passasjer-km i Norge Av dette kommer 201 gram fra CO2 alene 44. ProBas oppgir estimat for direkte utslipp fra framdriften samt et estimat som inkluderer energi brukt tidligere i produksjonskjeden for en passasjer-km med passasjerfly. Det første estimatet er identisk med Tank-to-Wheel estimat mens det andre estimatet er identisk med Well-to-Wheel estimatet. ProBas anslår utslipp av 172 gram pr passasjer-km for innenlandske passasjerfly Tyskland For internasjonale passasjer-fly anslås utslippene til 119 gram pr passasjer-km. Chester gir estimat for utslipp av CO2-ekvivalenter 45 fordelt på ulike deler av framdriftsenergien. Inndelingen er den samme som for energibruken. Tabell 15 viser resultatet basert på amerikanske forhold. Det er tatt med tall pr passenger-mile og pr passasjer-km. I tillegg er det tatt med en kolonne for totale utslipp av CO2-ekvivalenter over hele flyets levetid for de ulike delene av framdriften. Tabellen viser at en Boeing 737 slipper ut nesten tonn CO2-ekvivalenter til framdrift over levetiden på 30 år mens tilsvarende tall for en Embraer 145 er noe over tonn. 44 SSB (2008) side 28, Tabell Chester oppgir utslipp i GGE, "gram of greenhouse gas equivalents". Begrepet GGE er ikke definert, det antas at det dekker det same som CO2-ekvivalenter eller Global Warming Potential, se og (Boks2) og Tabell

20 Tabell 15 Utslipp av CO2-ekvivalenter i gram pr passasjer-km for ulike deler av framdrift av passasjerfly. Tank-to-Wheel g CO2-ekv. pr passengermile Boeing 737 Embraer 145 g CO2-ekv. g CO2- Tonn pr pr g CO2- ekv. pr fly pr passengermile ekv. pr pass-km levetid pass-km Tonn pr fly pr levetid APU 1,3 0, ,0 19,3 950 Taxi 9,4 5, ,0 16, Take- Off 2,6 1, ,9 4, Climb-Out 6,9 4, ,0 11, Cruise 140,0 87, ,0 99, Landing 4,7 2, ,0 7, Taxi In 3,5 2, ,7 6, Sum 168,4 104, ,6 163, Vi tilpasser utslippene til norsk innenlands passasjer-transport med fly ved å bruke forutsetninger om distanse pr avgang og passasjer-km pr avgang som beskrevet ovenfor i Tabell 3. Vi multipliserer utslipp pr fly-km med gjennomsnittlig distanse og deler på gjennomsnittlig antall passasjer-km pr flytype. Formel 4 viser formelen for omregning. Forskriften j angir de ulke flytyper, Boeing (400 km), Boeing (950 km) og Dash-8. Formel 4 Beregning av g CO2-ekvivalenter pr passasjer-km for ulike flytyper i innenlandsk passasjertransport Norge Tabell 16 viser resultatene. Tabell 16 Utslipp av CO2-ekvivalenter til framdrift pr passasjer-km for Boeing 737 (400 km). Tank-to-Wheel g pr VMT (A) Boeing 737 (400 km) g pr fly-km (B=A/w) g pr passasjer -km (C) APU ,8 1,1 Taxi ,3 7,7 Take- Off ,8 2,2 Climb-Out ,0 5,7 Cruise ,6 121,8 46 Hjelpesystem for elektrisk strøm, Auxiliary Power Unit. 20

TRIKK OG T-BANE. EN LIVSLØPSANALYSE

TRIKK OG T-BANE. EN LIVSLØPSANALYSE TRIKK OG T-BANE. EN LIVSLØPSANALYSE Morten Simonsen Vestlandsforsking 14 mars 2010 Innhold Innledning... 5 Amerikanske transportsystem for trikk og T-Bane... 5 Generelt... 5 MUNI... 6 BART... 6 Boston

Detaljer

LEVETID OG LENGDE FOR VEI OG JERNBANE

LEVETID OG LENGDE FOR VEI OG JERNBANE LEVETID OG LENGDE FOR VEI OG JERNBANE Notat 10 januar 2010 Vestlandsforsking Morten Simonsen 1 Innhold Vei... 5 Levetid... 5 Konstruksjon... 5 Vedlikehold... 5 Drift... 6 Parkering... 6 Veilengde... 7

Detaljer

PERSONTRANSPORT JERNBANE

PERSONTRANSPORT JERNBANE PERSONTRANSPORT JERNBANE Morten Simonsen Vestlandsforsking 5/2/2010 1 Innhold Innledning... 5 Transportarbeidet... 5 Tank-to-wheel energikjede... 6 Energibruk... 6 Energibruk pr tog-km og vogn-km... 14

Detaljer

Transport, energi og miljø.

Transport, energi og miljø. Vestlandsforsking-rapport nr. 2/2010 Transport, energi og miljø. - Sluttrapport Morten Simonsen side 2 Vestlandsforsking rapport Tittel Transport, energi og miljø Rapportnummer Dato Gradering Open Prosjekttittel

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

BUSS. Morten Simonsen. Vestlandsforsking. 25 Mars 2010

BUSS. Morten Simonsen. Vestlandsforsking. 25 Mars 2010 BUSS Morten Simonsen Vestlandsforsking 25 Mars 2010 Endret: Mars 2012 1 Innhold Innledning... 6 Transportarbeid med buss... 6 Direkte energibruk... 6 Konvensjonelle drivstoff... 8 Alternative drivstoff...

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Energiforbruk og utslipp ved persontransport

Energiforbruk og utslipp ved persontransport Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest

Detaljer

GODSTRANSPORT MED SKIP

GODSTRANSPORT MED SKIP GODSTRANSPORT MED SKIP Morten Simonsen Vestlandsforsking Februar 2010 1 Innhold Innledning... 4 Framdrift Tank-to-Wheel... 5 Energibruk... 5 Utslipp CO2-ekvivalenter... 11 Indirekte energibruk... 12 Infrastruktur...

Detaljer

ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA GODSTRANSPORT PÅ VEI. EN LIVSLØPSANALYSE.

ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA GODSTRANSPORT PÅ VEI. EN LIVSLØPSANALYSE. ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA GODSTRANSPORT PÅ VEI. EN LIVSLØPSANALYSE. Morten Simonsen Vestlandsforsking 14/01/2010 1 Innhold Innledning... 5 Direkte energibruk... 6 Direkte utslipp til luft... 13 CO 2 -ekvivalenter...

Detaljer

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...

Detaljer

Transport, miljø og kostnader

Transport, miljø og kostnader Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 15/2006 Transport, miljø og kostnader Oppdatering av database for energibruk, utslipp til luft, samfunnsøkonomiske

Detaljer

Energibruk til produksjon og vedlikehald av buss

Energibruk til produksjon og vedlikehald av buss Vestlandsforsking-rapport nr. 11/2012 Energibruk til produksjon og vedlikehald av buss Av Morten Simonsen Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal Tlf.: 906 33 600 Faks: 947 63 727 side 2 Vestlandsforsking

Detaljer

Energibruk og utslipp ved produksjon av personbiler

Energibruk og utslipp ved produksjon av personbiler Energibruk og utslipp ved produksjon av personbiler Notat Morten Simonsen Vestlandsforsking 06.02.2009 1 Innhold Innledning... 3 LCA-analyse... 3 Materialer... 5 Energibruk... 7 Utslipp... 7 Tabeller Tabell

Detaljer

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Arbeidsdokument av 8. mars 2011 rev. 3683 Jagerflybase Joachim Rønnevik KT/1543/2011 Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Innhold 1. Bakgrunn og problemstilling... 2 2.

Detaljer

ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA PERSONTRANSPORT MED PERSONBIL. EN LIVSLØPSANALYSE.

ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA PERSONTRANSPORT MED PERSONBIL. EN LIVSLØPSANALYSE. ENERGIBRUK OG UTSLIPP FRA PERSONTRANSPORT MED PERSONBIL. EN LIVSLØPSANALYSE. Morten Simonsen Vestlandsforsking 14 januar 2010 1 Innhold Innledning... 6 Direkte energibruk... 6 Konvensjonelle drivstoff...

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Transportalternativer Oslo-Gjøvik

Transportalternativer Oslo-Gjøvik Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no Vf-Notat 2/01 Transportalternativer Oslo-Gjøvik Energibruk, miljøkostnader, ulykkesrisiko og ulykkeskostnader ved ulike

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog

Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog NR. 5/93 Sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog ISBN 82-7478-162-7 ISSN 0807-0946 TITTEL En sammenligning av energiforbruk og utslippsparametre mellom bil, fly og tog

Detaljer

Transport, miljø og kostnader

Transport, miljø og kostnader Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 5/01 Transport, miljø og kostnader Oppdatering av database for energibruk, utslipp til luft, samfunnsøkonomiske

Detaljer

NSB MILJØDATA. Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no. VF-notat nr. 8/1999

NSB MILJØDATA. Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no. VF-notat nr. 8/1999 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat nr. 8/1999 NSB MILJØDATA Kvalitetssikring av en database for energibruk, utslipp til luft, risiko for ulykker

Detaljer

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold

- En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold www.ryg.no - En katalysator for reiselivsutviklingen i Østfold 25.januar 2008 Date: 04.05.2007 Page 1 Første flyavgang (film) Passasjer potensiale/opptaksområde 60 minutter: 1 million kan nå lufthavnen

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder?

Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? Klimagassutslipp og reisevaner. Hva kjennetegner Statens vegvesen Region sør og fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Øst- og Vest Agder? En rapport fra CICERO Senter for klimaforskning til Statens Vegvesen

Detaljer

Klimakonsekvenser av å øke trafikken ved Bergen Lufthavn Flesland til 10 mill. passasjerer årlig

Klimakonsekvenser av å øke trafikken ved Bergen Lufthavn Flesland til 10 mill. passasjerer årlig Notat Av Holger Schlaupitz 21. desember 2011 Klimakonsekvenser av å øke trafikken ved Bergen Lufthavn Flesland til 10 mill. passasjerer årlig Avinor arbeider med planer for å utvide Bergen Lufthavn Flesland

Detaljer

Luftfartens samfunnsnytte

Luftfartens samfunnsnytte TØI-rapport 807/2005 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Svein Bråthen, Steinar Johansen og Sverre Strand Oslo 2005, 111 sider Sammendrag: Luftfartens samfunnsnytte Avinors overordnede formål er å legge forholdene

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år

Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Arbeidsnotat 04/2012 Klimagassutslippet fra nordmenns flyreiser til himmels på fire år Av Guri Tajet, leder klima- og miljøavdelingen Framtiden i våre hender I 2007 la Avinor fram sin strategi for hvordan

Detaljer

DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS

DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS DRIFTSORIENTERING 2013 Kvernberget vekst AS Med dette legger daglig leder i Kvernberget vekst AS frem sin driftsorientering for 2013. Styrets årsmelding foreligger i eget skriv. Oppsummering 2013 Kvernberget

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS

Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS TØI-rapport 1018/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Asbjørn Torvanger og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 37 sider Sammendrag: Virkningene i Norge av å inkludere luftfart i EU ETS EU har vedtatt at

Detaljer

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS

Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Avgiftsfritt salg på flyplasser og ferger i utenlandstrafikk Øyvind Horverak, SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning, 2012 ISBN: 978-82-7171-375-1 (pdf) SIRUS arbeider for tiden med et prosjekt

Detaljer

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Reisevanenes globale oppvarmingspotensial Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014 Viktige bidrag fra transport sektoren Andel av totale globale utslipp fra global transport i 2010 Utslipp av

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge Sammendrag: Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge TØI rapport 1331/2014 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Svein Bråthen og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2014 63 sider Siden 1996 har

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400

Bergen. Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400. Domestic 3 198 000. passengers a. year (+7,3%) International 1 267 400 Passenger figures from 2007 Total 4 852 740 passengers (+5,9%) North Sea Oil Rigs 230 400 passengers a year (by helicopters) (+3,5%) Bergen Transit 198 000 passengers a year Domestic 3 198 000 passengers

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Norske luftfartselskaper med lisens og/eller driftstillatelse

Norske luftfartselskaper med lisens og/eller driftstillatelse Side 1 av 6 / Airlift AS Førde Lufthamn 6977 BYGSTAD AS 332 C 5771 8100 5771 8101 Airwing AS Postboks 46 1471 LØRENSKOG A100 B200 B300 5445 kg 6804 kg 6482 0280 6482 0281 BenAir AS Postboks 64 208B 4110

Detaljer

Flyrute Bardufoss-Bodø - Trafikale og økonomiske vurderinger av

Flyrute Bardufoss-Bodø - Trafikale og økonomiske vurderinger av Flyrute Bardufoss-Bodø - Trafikale og økonomiske vurderinger av Terje A. Mathisen Gisle Solvoll Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) tam@hibo.no gso@hibo.no Tlf. +47

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7 101 Transportokonornisk institutt Stiftetsen Norsk senter for samferdselsforskning Vede% Arbeidsdokument av 28. februar 2008 3160 Prosjektarbeid for AVINOR Cand oecon Harald Thune-Larsen 0L12052/2008 Trafikkprognose

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Oslo lufthavns betydning for Norge

Oslo lufthavns betydning for Norge TØI-rapport 1025/2009 Forfatter(e): Jon Inge Lian, Jon Martin Denstadli Oslo 2009, 70 sider Sammendrag: Oslo lufthavns betydning for Norge Flytrafikken vokser og det er behov for økt kapasitet på Oslo

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Direkterute Namsos-Oslo: hva kan trafikkmengdene bli?

Direkterute Namsos-Oslo: hva kan trafikkmengdene bli? Direkterute Namsos-Oslo: hva kan trafikkmengdene bli? Kilde: www.avinor.no Roald Sand Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2010 Tittel : Direkterute Namsos-Oslo: hva kan trafikkmengdene

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner Sammendrag: Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Knut Saandberg Eriksen Oslo 2010, 41 sider Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner TØI har i samarbeid med OSL og

Detaljer

ETANOL. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

ETANOL. Morten Simonsen. Vestlandsforsking ETANOL Morten Simonsen Vestlandsforsking 18 mai 2010 1 Innhold Innledning... 5 Anvendelse av etanol... 5 Produksjon av etanol... 6 Allokering ved brutto-netto prosesser... 7 Well-to-tank produksjonskjeder

Detaljer

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Kommentarer: Polarsirkelen Lufthavnutvikling 18.6.2015 Bakgrunn: Samferdselsdepartementet har bestilt en trafikkanalyse for en ny stor flyplass på Helgeland

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/158-3. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/158-3 Arkiv: N40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING FLYPASSASJERAVGIFT I NORGE Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Prosessen

Detaljer

BIODIESEL. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIODIESEL. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIODIESEL Morten Simonsen Vestlandsforsking 18 mars 2010 1 Innhold Innledning... 4 Produksjon av biodiesel... 4 Virkningsgrader... 6 Rapsolje... 7 Brutto... 7 Netto... 10 Solsikker... 12 Brutto... 12 Netto...

Detaljer

Ny flyplass - Helgeland Presentasjon Fauske 22.02.2011. Presentasjon fylkestinget i Nordland 22. februar 2011

Ny flyplass - Helgeland Presentasjon Fauske 22.02.2011. Presentasjon fylkestinget i Nordland 22. februar 2011 Ny flyplass - Helgeland Presentasjon Fauske 22.02.2011 Presentasjon fylkestinget i Nordland 22. februar 2011 Oppdraget Vurdere de kommersielle forutsetningene for en ny flyplass på Helgeland fra et flyselskaps

Detaljer

Overvåkning av kommersiell luftfart i Norge

Overvåkning av kommersiell luftfart i Norge Overvåkning av kommersiell luftfart i Norge Et mulig opplegg av Gisle Solvoll Thor-Erik S. Hanssen Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) SIB-notat 1000/2008 Overvåkning av kommersiell luftfart

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Vedlegg 1. Forutsetninger og metode

Vedlegg 1. Forutsetninger og metode Vedlegg 1 Forutsetninger og metode For å utføre en livsløpsvurdering, må det gjøre noen forutsetninger og metodiske valg. I etterfølgende avsnitt er sentrale forutsetninger og metodiske valg beskrevet.

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 24 9.

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007

NOTAT NR 3/2007. Kollektivtransportens miljømessige betydning. Bård Norheim Alberte Ruud. Urbanet Analyse notat 3/2007 Urbanet Analyse notat 3/2007 NOTAT NR 3/2007 Bård Norheim Alberte Ruud Kollektivtransportens miljømessige betydning Kollektivtransportens miljømessige betydning 1 2 Urbanet Analyse notat 3/2007 Innhold

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Taktekking 1. Representerer EPDen en tekking som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om taktekkingen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

Lufthavner Norge, 2015

Lufthavner Norge, 2015 EPSI Rating om Lufthavner Norge, 2015 Sammendrag EPSI Rating www.epsi-norway.org Om EPSI Rating EPSI Rating en ledende leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser, og er å anse som en ekstern revisor

Detaljer

Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden 2001-2004

Endringer i det kommersielle flyrutetilbudet innenlands i perioden 2001-2004 b N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1010/2004 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 29 Prosjekt nr: 70 04 08 Prosjekt

Detaljer

Ulykkesrisiko ved persontransport

Ulykkesrisiko ved persontransport Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat nr. 1/2000 Ulykkesrisiko ved persontransport En sammenfatning og vurdering av statistisk materiale Av Otto

Detaljer

Beregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt

Beregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt Beregning av CO2 i leveransekjeder Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt Innhold Mål med COFRET-prosjektet Beregninger fra to casestudier Norcem

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2 Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og

Detaljer

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING

ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Saknr. 10/4318-5 Ark.nr. N40 &13 Saksbehandler: Per Olav Bakken ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORGE FRA 1. APRIL 2012 FLYTILBUDET MELLOM RØROS LUFTHAVN OG OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN - HØRING Fylkesrådets

Detaljer

Takstregulativ for Sandefjord Lufthavn Torp

Takstregulativ for Sandefjord Lufthavn Torp Takstregulativ for Sandefjord Lufthavn Torp Gyldig fra 1. januar 2015 Sandefjord Lufthavn AS Torpveien 130 3241 Sandefjord Tel.: + 47 33 42 70 00 E-post: stig@torp.no 1 Alminnelige bestemmelser 1. For

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Utslippskutt i luftfart?

Utslippskutt i luftfart? Vista Analyse AS Rapport 2011/05 Utslippskutt i luftfart? Tor Homleid og Ingeborg Rasmussen Vista Analyse AS Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapporttittel Rapport nummer 2011/5 Utslippskutt i luftfart?

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Flytrafikken første tertial 2007

Flytrafikken første tertial 2007 Arbeidsdokument av 24. oktober 2007 3271 Reisevaneundersøkelsen på fly 2007 1. tertial Arne Rideng Liva Vågane Jon Martin Denstadli KT/1409/2007 Flytrafikken første tertial 2007 Avinors reisevaneundersøkelse

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Næringslivets reisebehov og ønsker om forbedringer

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Næringslivets reisebehov og ønsker om forbedringer Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Næringslivets reisebehov og ønsker om forbedringer av Thor-Erik Sandberg Hanssen Gisle Solvoll Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) SIB-notat 1003/2007 Harstad/Narvik

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE

10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 OMBUDETS UTTALELSE NOTAT Til: Fra: Anne Kirsti Lunde Vår ref. Dato: 10/1316 10/SF 470, SF 551//AKL 25.01.2011 Anonymisert uttalelse Norwegians vilkår om at rullestolbrukere må ha med ledsager OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

Anbud på regionale ruteflyginger i Finnmark og Nord-Troms fra 1.april 2013 Svar på høring

Anbud på regionale ruteflyginger i Finnmark og Nord-Troms fra 1.april 2013 Svar på høring Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Fornebu 05.august 2011 Anbud på regionale ruteflyginger i Finnmark og Nord-Troms fra 1.april 2013 Svar på høring Widerøe viser til brev av 11.04 2011

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7%

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7% Månedsrapport Dato 11.4.2016 Mars Hittil i år 2016 2015 Endring 2016 2015 Endring PASSASJERER, terminalpassasjerer (transferpassasjerer og spedbarn* inkludert). Innland 2 455 146 2 516 763-2,4% 6 954 231

Detaljer