Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/19124

Transkript

1 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/19124 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering pr , Kraftfondet Trondheim kommune til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 1. Innledning. I henhold til kraftfondets vedtekter skal rådmannen rapportere til formannskapet hvert kvartal og til bystyret hvert halvår. Som følge av arbeidet med endringer knyttet til IT-løsninger rapporterer jeg pr. første tertial Jeg vil i denne saken gi formannskapet en rapportering vedrørende status for kraftfondet pr Ved sak B.nr.69/2007 bystyrets møte , Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning for 2006 redegjorde jeg for fondets resultat og status pr I vedlagte oversikter fremgår både sammensetning og avkastning av porteføljen. Kraftfondets status rapporteres i vedlegget ved hjelp av diagram med tilhørende kommentarer. I saksfremstillingen redegjør jeg kort for noen vesentlige forhold for 1. tertial, samt redegjør kort om utviklingen fram til nå og utsiktene framover. 2. Kraftfondets portefølje fordelt på aktivaklasser pr Som følge av at store deler av porteføljen er lagt som anleggsmidler, samt at omløpsporteføljen har kort løpetid / durasjon vurderes samlet kredittrisiko og renterisiko i porteføljen å være lav. Verdien av totalporteføljen er pr på mrd. kroner. Fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser fremgår av tabellen nedenfor, samt i vedlegget. Fra og med 2004 ble kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet overført til forvaltning i henhold til retningslinjene for kraftfondet. Verdien av disse fondene inngår således i totalverdien pr Pr utgjorde verdiene av disse 3 fondene 208,1 mill. kroner. Endringene i porteføljen pr.1 tertial 2007 kan kort oppsummeres slik: -nedsalg i norske aksjer 100 mill. kroner -salg konvertible obligasjoner 150 mill.kroner -forfall i anleggsporteføljen 1 tertial 2007 med 201 mill. kroner -det gjenstår forfall i anleggsporteføljen for resten av året 2007 med 300 mill.kroner. -det skal i henhold til egen årsoppgjørssak for kraftfondet pr , jfr. også vedtektene for kraftfondet, overføres utbytte til bykassen pr. juli 2007 med 275 mill. kroner. Dette først etter bystyrets behandling av Trondheim kommunes årsregnskap for Samlet andel av aksjer er siden årsskiftet 2006/2007 redusert fra 16,9 % til 15,5 %. Nedsalget på 100 mill.kroner ble gjennomført i februar Anleggsporteføljen var pr på 56,7% av totalporteføljen og er pr. 1 tertial 2007 på 53,6 % av totalporteføljen. Anleggsporteføljen som ble etablert i en periode med høyt rentenivå er grunnmuren i kraftfondsporteføljen både hva gjelder å sikre en stabil avkastning over år og å kunne ha muligheter for å nå et årlig ønsket avkastningsmål på 6,5%. Markedstrenden nå er at lange renter øker, men pr. dato er rentenivået godt under 6%. Utfordringen for kraftfondet er å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder andel volum av totalporteføljen og avkastning. Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 Alternative investeringer inklusive eiendom utgjør pr ,3 % av porteføljen. Aktivaklassen som andel av totalporteføljen er redusert i løpet av første tertial Alternative investeringer som andel av totalporteføljen var pr på 12,8%. Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert hensyntatt de vedtatte strategier for kraftfondet, samt kommunens årlige avkastningsmål og de finansielle markedsutsiktene. Jeg kommer nærmere til bake til markedet og markedsutsiktene til slutt i denne saken. Tabellen nedenfor viser fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser ved rapporteringen pr og status ved utgangen av april mnd. 2007, endringer i kroner og prosent: Allokering av porteføljen - aktivaklasser ( prosent og mill kroner) Aktivaklasser: Pr i % Pr Mill. kr. Pr I % Pr Mill. kr. Bankinnskudd, inkl. bruk 0,7 44,9 7,9 482,1 av trekkrettighet Omløpsobligasjoner 12,9 779,4 12,7 780,5 Anleggsobligasjoner 56, ,8 53, ,0 Norske aksjer 5,4 328,0 4,1 252,8 Internasjonale aksjer 10,2 618,4 10,4 639,7 Grunnfondsbevis 1,3 81,2 1,0 61,5 Sum aksjer og grunnfondsbevis til forvaltning 16, ,6 15,5 954,0 Eiendom 3,0 179,7 3,0 184,4 Alternative investeringer: 9,8 599,3 7,3 450,0 hedgefond, private equity, og konvertible obligasjoner Totalt 100, , ,0 3. Verdiøkning / avkastning fra fondets portefølje pr årsprognose Kraftfondet har et årlig ønsket realavkastningsmål på 4%. Inklusive Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2,5% innebærer dette en ønsket årlig nominell avkastning på 6,5%. Vedrørende fondets avkastning i perioden fra oppstart i 2002 til 2006 viser jeg til egen årsoppgjørssak for kraftfondet pr Totalavkastningen de fire første månedene i 2007, med tillegg for forutsetningene for forventet avkastning for resten av året, gir ved utgangen av april en forventet årsavkastning på 6,4%. Dvs. et forventet Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 årsresultat etter første kvartal er tilnærmet lik ønsket årlig nominelt avkastningsmål for fondet på 6,5%. Det er på nåværende tidspunkt usikkerhet knyttet til anslag på avkastning for fondet i Prognosen for avkastning er basert på forutsetninger knyttet til utviklingen i årets åtte gjenstående måneder. Aksjemarkedet har gitt positiv verdiøkning i årets 4 første måneder. Oslo Børs har i denne perioden steget med om lag 8,5%. Verdiøkningen i det globale aksjemarkedet har i samme periode vært på om lag 5,6%. Aktivaklassen alternative investeringer har bidratt positivt pr.1 tertial 2007 med en verdiøkning på knapt 3%. Eiendom har gitt en verdiøkning på 4% i perioden. 4. Verdipapirmarkedene, tilbakeblikk og forventninger. 4.1 Tilbakeblikk Etter 1 tertial 2007, fremstår det globale vekstbildet som noe sterkere enn ved forrige rapportering, jfr sak Bnr.37/2007. Særlig i Eurosonen, Japan og i vekstøkonomiene i Asia har veksten i økonomiene vært større enn ventet. Dette til tross for tendenser til redusert økonomisk vekst i USA. Hovedbildet av den økonomiske utviklingen er imidlertid om lag som ved siste rapportering for de folkevalgte. Med tre gode vekstår for verdensøkonomien og økonomien i Norge, er det grunn til å anta og forberede seg på at konjunktursykelen er i ferd med å nå toppen. Dette kan blant annet begrunnes med utviklingstrekk som tiltakende prisstigning og den pågående normaliseringen av rentene i de fleste land. Det er allikevel god grunn til å tro på en trend med fortsatt økonomisk vekst uten noen store økonomiske tilbakeslag i Markedene Styringsrentene stiger i de fleste vestlige land. Unntaket er USA, hvor neste renteendring mest sannsynlig blir ned. Sterk økonomisk vekst gjør nå at rentene stiger i de fleste land, og dette sammen med inflasjonsforventningene vil være avgjørende for utviklingen fremover. Sterkere økonomisk vekst enn forventet og tendenser til høyere lønnsvekst, har også gitt forventninger om høyere renter i årene som kommer i Norge. Korte norske renter har steget som forventet. Volatiliteten ( risikoen ) i markedet har sunket og rentekurven har flatet ut. Dagens rentemarked forventer at styringsrenten vil nå toppen om ett år for deretter å begynne å synke igjen. Lange renter forventes å bli værende på omlag 5% til 5,5%. Dette indikerer at markedsaktørene har tiltro til sentralbankens inflasjonsmål, og priser inn at korte renter vil bli liggende på et såkalt nøytralt nivå i årene fremover, dvs. rundt 5%. Aksjemarkedet har steget til nå i Det er grunn til å tro at inntjeningsveksten for bedriftene vil avta utover året. Fortsatt høy oljepris kombinert med god inntjening for norske bedrifter gjør at jeg fortsatt har tro på vekst ved Oslo Børs for resten av året Men etter mange år med god avkastning er risikoen stigende for tilbakefall, dvs. betydelig økt nedsiderisiko i aksjemarkedet. Utviklingen i realøkonomien og oljeprisen vil fortsatt være viktige faktorer å følge fremover. 4.3 Risikofaktorer Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 Risikoene er fortsatt de samme som ved siste rapportering. Høy kapasitetsutnytting og høye råvarepriser kan medføre at lønns- og prisveksten i industrilandene tiltar. Dette vil kunne føre til renteøkninger, redusert aktivitet i boligmarkedet, redusert låneaktivitet og lavere investeringer i bedriftene. Men pr. dato ser det ut for at gode konjunkturer i starten av året har minsket noe av bekymringen for store tilbakeslag. Viktigst her er det amerikanske boligmarkedet. Så langt har påvirkningen herfra til resten av økonomiene i verden vært beskjeden. Etterspørselen i økonomiene holder seg godt oppe. Dette kan forklares ved at tross fall i boligbyggingen har sysselsettingen i bygg- og anleggsektoren ikke begynt å falle. Tapene i de såkalte sub-prime segmentene ( dvs. lån med lav kredittverdighet herunder låntakere med liten eller ingen egenkapital ) har så langt ikke smittet over til øvrige boliglånsporteføljer i USA. Underskuddet på USAs handelsbalanse fortsetter å øke. I år anslås et driftsunderskudd på 6% av USAs BNP. Dette kan medføre en dollarsvekkelse og svakere økonomisk vekst i USA. Når og hvordan dette eventuelt skjer er det ikke lett å forutsi. Strategien må være å være forberedt på at noe kan skje, herunder følge utviklingen nøye. Lønnsveksten i 2006 er beregnet til 4,1%. Det var en økning på 0,8% fra året før. Lønnsoppgjøret i 2007 har startet som forventet med et tillegg på om lag 4%. I tillegg til dette kommer lokale forhandlinger og lønnsglidning. Det er grunn til å anta samlet lønnsøkning i 2007 til slutt blir omkring 5% til 5,4%. Dvs. en lønnsvekst i henhold til prognosene fra Norges Bank.. Kina har levert tosifret BNP-vekst de siste fire årene. Landet økonomi kjennetegnes ved mye penger og stor investeringslyst. Myndighetene stritter imot. Sentralbanken har hevet renten og i tillegg gjentatte ganger hevet bankenes primærreservekrav. I tillegg brukes direkte reguleringer for å dempe investeringsveksten. Så langt er virkningen av dette på veksten i økonomien beskjeden. Det kan imidlertid være grunn til å være oppmerksom på at Sentralbankens tiltak etter hvert begynner å påvirke den økonomiske veksten i Kina med tilhørende påvirkning av de globale markeder. Rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad Kommunaldirektør, finansforvaltning Tore Gotaas sign Arne Jakob Sylten sign Vedlegg: Kraftfondets portefølje pr Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 Vedlegg Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr Oppsummering Avkastning Avkastning pr o NOK 150,3 mill. o 2,5% beregnet på grunnlag av faktiske midler i porteføljen siden Markedsverdi, fordeling og risiko Verdi totalporteføljen: NOK mill pr Fordeling av midlene pr : AKTIVAKLASSER MNOK % Pengemarked / Bank 472,7 7,7% Obligasjoner 4 068,6 66,3% Aksjer 954,0 15,5% Alternative investeringer 450,0 7,3% Eiendom 184,4 3,0% Derivater 9,4 0,2% TOTAL 6 139,0 100,0% Kredittrisiko: Meget lav Renterisiko: Lav, i og med at store deler av porteføljen ligger som anleggsmidler, samt at renterisikoen i omløpsporteføljen er meget kort Aksjerisiko: Noe lavere enn ved årsskiftet, ned fra 16,9% av midlene ved utgangen av 2006 til 15,5% pr Dette skyldes salg av norske aksjer og grunnfondsbevis i løpet av Saksfremlegg - arkivsak 07/

7 HISTORISK ALLOKERING 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % IB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Pengemarked / Bank Obligasjoner Aksjer Alternative investeringer Utdypning Endringer i porteføljen pr Den rentebærende omløpsporteføljen er tilnærmet uendret siden årsskiftet. Når det gjelder den rentebærende anleggsporteføljen har det i løpet av 2007 forfalt obligasjoner med pålydende 150 MNOK. Når det gjelder pengemarked/bank er det foretatt endringer i porteføljen som i hovedtrekk har økt andelen av totalporteføljen fra 0,7 % til 7,7 %. Innen aksjeporteføljen ble andelen norske aksjer og grunnfondsbevis redusert fra 6,7% til 5,1% av totalporteføljen. Innen alternative investeringer er det foretatt et nedsalg i konvertible obligasjoner. Porteføljen av alternative investeringer består pr av hedgefond, private equity og eiendom. Karakteristika ved den samlede rentebærende porteføljen Den samlede rentebærende porteføljen hadde pr en varighet (durasjon) på ca. 2,6 år, fordelt med varighet ca. 3,1 år i anleggsporteføljen og ca. 0,2 år i omløpsporteføljen. Beregnet effektiv rente til forfall for den rentebærende delen av totalporteføljen er ca 6,3% (vektet gjennomsnitt av anleggsporteføljens beregnede avkastning og markedsavkastning for omløpsporteføljen), med en effektiv rente på ca 6,6% i anleggsporteføljen og ca 5,0% i omløpsporteføljen. Som rapportert i de foregående perioder, ansees samlet kredittrisiko i porteføljen å være meget lav, og godt innenfor regelverket som for eksempel ligger til grunn i forvaltningen av bykassemidlene. Figuren under angir kredittrisiko i henhold til ulike karakternivåer uttrykt ved bokstaver etter mal fra Standard&Poors (verdens mest anerkjente byrå for kredittvurdering). AAA er best og representativt for eksempelvis norsk statsobligasjonsgjeld, mens for eksempel norske banker er konsentrert i området A/BBB. Saksfremlegg - arkivsak 07/

8 SEKTOR Markedsv. Eff. Rente AAA 553,5 6,7 % AA- 514,6 6,9 % A 1 717,2 6,6 % A- 472,4 5,7 % BBB+ 330,4 6,0 % BBB 276,8 4,9 % BBB- 203,8 6,2 % TOTAL 4 068,6 6,3 % Karakteristika ved den samlede aksjeporteføljen Sammensetningen av aksjeporteføljen ble endret i de første fire månedene gjennom nedsalg av norske aksjer. Porteføljens andel av aksjer i Norge var 4,1 % pr , grunnfondsbevis var 1,0%, mens internasjonale aksjer var 10,4%. Investeringene i norske aksjer, som andel av totalporteføljen, har i perioden siden nyttår på det meste vært 5,6%. Avkastning og bufferfond Fondets avkastning var 150,3 mill pr Dette representerer 2,5 % avkastning av porteføljens faktiske midler hittil i år. Figuren under viser markedsavkastning siden årsskiftet 2006/2007 innen norske aksjer, globale aksjer, norske 3 års obligasjoner, det norske pengemarkedet (6 måneders plasseringer), amerikanske hedgefond, globale obligasjoner med høy kredittrisiko (US High Yield) og amerikanske industriobligasjoner med god kredittrisiko (Investment grade). Saksfremlegg - arkivsak 07/

9 Verdiutvikling i ulike markeder Indeks Pengemarked Norske obl. Oslo Børs Globale aksjer Hedgefond Obl med høy risiko US obl. Som det fremgår av grafene, svingte avkastningen i det norske aksjemarkedet mye, men netto avkastning har vært god. Globale aksjers avkastning har svingt noe mindre. Avkastningen for norske og internasjonale obligasjoner har vært lav, mens obligasjoner med høy kredittrisiko og hedgefond har vist god avkastning. Forventet avkastning for hele 2007, gitt at dagens portefølje holdes uendret, er ca 6,4%. Det hefter naturligvis betydelig usikkerhet ved et slikt estimat. Saksfremlegg - arkivsak 07/