Elevenes erfaringer og kunnskapsnivå varierer sterkt innenfor en klasse.
|
|
- Anita Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilpasset opplæring Hvorfor tilpasset opplæring? Elevenes erfaringer og kunnskapsnivå varierer sterkt innenfor en klasse. I en 1. klasse: Elever som behersker likninger med tall over 20, og elever som mangler grunnleggende forståelse for tall opp til 5. Elever som har god erfaring med penger, og elever som bare teller opp antall mynter og tror at to kronestykker er mer verd enn en tier. Behovet for tilpasning til den enkelte er svært stor, og kanskje en hovedutfordring for lærere.
2 Fra LK06, generell del s. 10: ha rom for alle ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses o alderstrinn og utviklingsnivå, o den enkelte elev og o den sammensatte klasse. med smidighet og godhet møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme bruke både variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen og bredden i skolen som en ressurs for alles utvikling og for allsidig utvikling gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet Solidariteten må komme til uttrykk både overfor dem som har særlige vansker, og ved overganger mellom trinn og skoleslag. Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. (Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, 2006:10)
3 LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes ( ) lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene ( ) til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og ( ) i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene ( ) kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
4 Hva er tilpasset opplæring? Før: tilpasset opplæring handlet om svake elever, måtte ikke få for vanskelige oppgaver. IOP, PPT I dag: opptatt av den enkelte elev, og av hele elevgrupper Tilpasset opplæring Differensiering arbeide med stoff elevene har mulighet for å mestre, men samtidig gir dem en mulighet til å strekke seg (jfr. Vygotskys proksimale sone)
5 Hvordan drive tilpasset opplæring? La elevene arbeide fritt i læreboka o Triumf blant de raske, fortvilelse blant andre o Hastverk slurvefeil o oppgaver de egentlig ikke forstår eller ikke er klare for o lure seg lengre fram i boka o prestisje i å være kommet langt o fort ferdig gjør at læring og forståelse kommer i bakgrunn. Feilmønstre blir kanskje ikke oppdaget før etter flere siders arbeid. Utfordring: Å finne balansen mellom å tilpasse fagstoff og samtidig bevare et fellesskap i klassen Arbeide med samme stoff, men på ulike nivåer Lærebøkenes fargekoder e.l. Elevene selv utvikle egne metoder
6 Hva baserer vi undervisningen på? Pedagogikk eller sedvane? Vurdering og undervisning foregår i større grad etter skolens implisitte og nedarvede tradisjon enn etter innsikt i hvordan læring skjer (Nordahl, 2000). Olav Lunde: Skolens måte å undervise på har vesentlig skyld i at elever får lærevansker (Lunde, 2001). En differensieringsmodell: 1. Innledning felles arbeid 2. Prøve eller test 3. Mer utstrakt differensiering 4. Oppsummering (Breiteig og Venheim, 2005:349)
7 Arbeide med samme stoff, men på ulike måter Freudenthal (Realistisk matematikk): (Skott m.fl., 2008:382) Oppgaven kan løses på mange forskjellige måter.
8 I en kaffekanne er det 7 kopper, og hver forelder får en kopp kaffe. Hvor mange kanner kaffe må det lages til 81 foreldre? (Skott m.fl., 2008:384) Det realistiske: Konteksten er knyttet til en situasjon som er umiddelbart gjenkjennbar. En konkret virkelighet som elevene har erfaringer med
9 Åpne oppgaver åpne opplegg Oppgaver som utfordrer kreativitet og fantasi Eksempler: Volumet av et legeme er 216cm 3. Hvor høyt er det? Gro reiste hjemmefra til byen. Hvor lang tid brukte hun? Hvor mye maling trenger du for å male rommet ditt? Oppgavene er tilsynelatende mangelfulle, men gir elevene mulighet til selv å presisere betingelsene og av og til premissene for løsningen. Oppgavene kan være mer eller mindre åpne Flere eksempler: Lag 3 lette, 3 middels og 3 vanskelige oppgaver o der svaret blir 496 o som handler om prosent o knyttet til det nye byggefeltet i bygda. Oppgavene skal være innenfor emnene geometri, funksjoner og økonomi. o der svaret skal bli et oddetall mellom 70 og 95 o i multiplikasjon. Oppgavene skal løses uten bruk av lommeregner
10 Oppgaver kan gjøres åpne ved å fjerne informasjon erstatte informasjon med andre opplysninger tilføye ny informasjon Hvordan kan følgende oppgaver gjøres åpne? 1. Finn gjennomsnittshastigheten til en buss som kjører 192 km på 4 timer Regn ut omkretsen av denne sekskanten Rike oppgaver: Oppgaver som gir mulighet til å utforske videre (inspirerer elevene til å stille nye spørsmål, f. eks. hva hvis eller hvorfor er det slik??) Hvorfor er det f. eks. slik at svaret i oppgave 3 over alltid blir det samme selv om vi fjerner 2-tallet fra figuren?
11 "Hva hvis...?" og "Hvorfor er det sånn?" er spørsmålstyper som gir kreative og undersøkende barn som opplever gleden av å finne nye sammenhenger. Det flotte med denne typen oppgaver er at de IKKE er forbeholdt de barna med høyest utviklede evner i matematikk. (Ingvill Merete Stedøy) Rike matematiske problem handler om problemløsing, helst som et naturlig innslag i matematikklæringen. Ved å arbeide med problemløsingsoppgaver vil man se hvor enkelt og opplagt man kan nå læreplanens mål og samtidig skape variasjon og arbeidsglede. Kriteriene for slike oppgaver: Lette å komme i gang med - og vanskelig å komme ut av... Skal kunne utvides - hva/hvis... Finnes det flere løsninger? Lede fram til sentral matematikk (Svein Torkildsen) Eksempler på rike oppgaver Du har 14 gjerdeelementer, hver på 1 m. o Tegn ulike områder du kan gjerde inn med disse. Beskriv. o Utvidelse: Regn ut areal. Hvilken figur har størst areal? Ekstra støtte i materiell.
12 Lag matematikkoppgaver om din hobby. Jeg har 5 mynter i koppen. Hvor mange kroner kan jeg ha? Hvis jeg så legger til to mynter. Hvor mange kroner kan jeg nå ha? Du sykler over en våt malingsflekk og tenker at dersom du snur deg vil du se et slags spor. Hvordan kan dette sporet se ut? (ti) 2 = åtti Referanser Botten, G. (1999) Meningsfylt matematikk: nærhet og engasjement i læringen. 1. utg. [Landås], Caspar forlag. Breiteig, T. & Venheim, R. (2005) Matematikk for lærere 2. 4 utg. Oslo, Universitetsforl. Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utg. juni Oslo, Utdanningsdirektoratet. Lunde, O. (2001) Tilrettelagt opplæring for matematikkmestring, eller: "Hva kan vi gjøre for at Bob-Kåre skal lykkes med matematikken". Klepp stasjon, Info vest forl. Nordahl, T. (2000) En skole - to verdener: et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Oslo, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008) Delta: Fagdidaktik. Frederiksberg, Forlaget Samfundslitteratur. (Matematik for lærerstuderende)
13
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerPedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE
Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerDet nye KRL-faget fra 2005*
Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede
DetaljerKunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama
Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerFase : Forprosjekt Navn : Lære å lære
Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerLOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner
DetaljerSkole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole
Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011 Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
Detaljer5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge
5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter
Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter
Detaljer"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn
"Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,
DetaljerVirksomhetsplan 2011-2012
Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerINSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE
INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner
DetaljerStrategiplan for grunnskolen
Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerRessurslærersamling Mattelyst
Ressurslærersamling Mattelyst Nord-Gudbrandsdalen Oktober 2014 Anne-Gunn Svorkmo 8-Oct-14 1 Program Ressurslærer: Hva hvorfor hvordan Presentasjon av deltakere Behov for kompetanseheving i skolen Minikurs
DetaljerUKEPLANLEGGER. for lærere på ungdomstrinnet. Navn:
UKEPLANLEGGER for lærere på ungdomstrinnet 206 207 Telefon:... E-post:... Navn:... Besøk oss på: www.gan.aschehoug.no facebook.com/ganaschehoug Send oss e-post: forlag@gan.aschehoug.no GAN Aschehoug Ungdomstrinn_Ukeplanlegger_206-7_4korr.indd
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerEn inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.
En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,
DetaljerDen norske grunnskolen. Roy Wiken
Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil
DetaljerGode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013
Sammen blir vi sterke! Prosjekt X Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Hvorfor kompetanseheving? Elevene synes matematikk er kjedelig Elevene tror
Detaljeropplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring
opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring Utdanningsavdelingen 11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 ( ] Kvalitet i videregående opplæring - opplæring i bedrift Som et bidrag i arbeidet med å
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING
KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører
Detaljer"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"
"Matte er kjedelig, fordi det er så lett" Mona Røsseland Matematikksenteret Lærebokforfatter, MULTI 31-Mar-09 Innhold Hvordan gi utfordringer til alle elevene? Tilpasset undervisning er en utfordring,
DetaljerKompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene
Detaljer"Hva er god matematikkundervisning?
"Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Innhold Hvordan skal vi få elevene våre til å bli varm i hodet i matematikken?
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerMeningsfylt matematikk
Meningsfylt matematikk - også for elever som strever med faget Geir Botten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim København 28.04.15 Eksempler på motiverende opplegg i matematikk Hva koster ei ukes ferie
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerTilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt
Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa
DetaljerTangenten: tidsskrift for matematikkundervisning. Nordheim Proporsjoner i kjempenes land
Nordheim Proporsjoner i kjempenes land Ideen til dette undervisningsopplegget på 2. trinn fikk jeg da vi skulle jobbe med Roald Dahls bok SVK Store Vennlige Kjempe fra 1999 etter at trinnet hadde sett
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring
KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning
Detaljer3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.
BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerForeldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 25. september og 3. oktober 2019 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerMatematikk 1 emne 1 ( trinn)
Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1110_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerLæreplanene for Kunnskapsløftet
Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 12-Mar-06 Intensjoner
DetaljerProgram for 1.februar 2019
Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerMatematikk i lys av Kunnskapsløftet
Matematikk i lys av Kunnskapsløftet Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Intensjoner med den nye læreplanen 1. Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerLærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?
Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerMorgensamling Mykje skole. Mål og mening
Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerKUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og
DetaljerNORD-AURDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR UNDERVISNING
NORD-AURDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR UNDERVISNING 2007-2010 LÆRING OG KUNNSKAP FOR FRAMTIDA Vedtatt i K-sak 21/07 29.03.07 INNHOLD 1. FORMELT GRUNNLAG FOR VIRKSOMHETEN... 3 1.2 KUNNSKAPSLØFTET, K-06...
DetaljerBEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016
BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerHvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?
17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerVeiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk
Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt
DetaljerMeningsfylt matematikk
Meningsfylt matematikk - Mening for hvem? Geir Botten Høgskolen i Sør-Trøndelag Novemberkonferansen 24.11.2015 To eksempler Hva koster ei ukes ferie på Hitra? Svaret er 8 hva er spørsmålet? Ferie på Hitra
DetaljerTone Dalvang Sørlandet kompetansesenter
Realfagskonferansen 2011 Eirik Andresen Tone Dalvang Sørlandet kompetansesenter Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand Matematikk for alle men alle behøver ikke kunne alt Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
DetaljerI følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)
Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerVelkommen til presentasjon av Multi!
Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerLK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt
Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Oversikt Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Hvilke konsekvenser får den nye Læreplanen for matematikkundervisningen? Hvordan
DetaljerVELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje
DetaljerNy del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - oppsummering av høringen
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen Vår dato Vår referanse 04.05.2006 2006/1804 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Åshild Woldstad 32 26 69 46 630 29.03.2006
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
Detaljer2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerDu betyr en forskjell!
Du betyr en forskjell! brynhild.farbrot@ude.oslo.kommune.no @BrynhildFF Plan for kvelden Hva kan dere foreldre bidra med? Matematikkfaget i skolen i dag Spill og aktiviteter dere kan gjøre hjemme Hvilken
DetaljerMatematisk kompetanse en aktivitet
Matematisk kompetanse en aktivitet Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Matematisk kompetanse - Aktivitet Hvor mange røde kvadrater? Prinsipper for god regneopplæring 1. Sett klare
Detaljer