Verdier fra havet Norges framtid

Transkript

1 Verdier fra havet Norges framtid

2 fkd.dep.no

3 Verdier fra havet Norges framtid Fiskeri- og kystdepartementet er sekretariat for fiskeriog kystministeren og utøver forvaltningsvirksomhet gjennom bl.a. lov- og forskriftsarbeid. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for: Fiskerinæringen Havbruksnæringen Sjømattrygghet, fiskehelse og -velferd Havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing Noen viktige områder for Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet: Langsiktig optimal utnyttelse av levende marine ressurser Forsvarlig forvaltning av det marine miljøet Bidra til en lønnsom og selvbærende fiskerinæring Bidra til å sikre utviklingsmuligheter for havbruksnæringen Fremme marin næringsutvikling Bedre markedsadgangen for norsk fisk Sikre at norsk sjømat er trygg Arbeide for gode og trygge arbeidsplasser Bedre fremkommeligheten på sjøen og fremme sjøsikkerheten Fremme en økonomisk konkurransedyktig sjøtransport Sikre en god beredskap mot akutt forurensing 3

4 Fiskeri- og havbruksnæringen med hele verden som marked Norsk fiskeripolitikk skal baseres på en bærekraftig ressursforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene, næringsutøverne og kystsamfunnene ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Fiskerinæringen drives uten subsidier og er en av Norges største eksportnæringer. Ressursforvaltning Fiske og fangst har i hele Norges historie vært et viktig grunnlag for bosetting. Våre kyst- og havområder er høyproduktive med rike fiskeforekomster. Allerede på 1100-tallet ble tørrfisk en viktig eksportvare. I århundrene som har fulgt har fiske, fisketilvirking og eksport av fisk vært hovednæringer langs store deler av norskekysten. De siste tiårene har den norske fiskerinæringen utviklet seg fra fritt fiske til en regulert næring med kvoter og konsesjoner. Den teknologiske revolusjonen i etterkrigstiden har skapt en så effektiv fiskeflåte at strenge reguleringer er nødvendige for å hindre overbeskatning av ressursene. Norge legger stor vekt på forskning. Det er viktig å få større kunnskap om ressursene, miljøet i havet og om hvordan samspillet mellom artene fungerer. Norske og utenlandske havforskeres anbefalinger utgjør det viktigste beslutningsgrunnlaget når kvotene for fisket skal fastsettes. Internasjonal forvaltning Fiskebestandene vandrer på tvers av økonomiske soner, som markerer landegrenser i havet. Noen bestander har utbredelse inn i internasjonale områder. Hele 90 pst. av det norske fisket foregår derfor på bestander vi deler med andre stater. Dette er hovedårsaken til at Norge har fiskeriavtaler med EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland. Det føres årlige forhandlinger om kvoter for de ulike fiskeartene og om regler for gjennomføring av fisket. Avtalene fastsetter og regulerer også hvor mye av de gitte kvotene det enkelte land kan fiske i de andre involverte lands soner. Norges andel av totalkvotene fordeles på våre ulike fartøygrupper, og ofte slik at hvert fartøy får en fast kvote for det kommende året. Norge fører kontroll med at norske og utenlandske fiskere retter seg etter de regler og kvoter som gjelder. Kontrollene utføres både ved landing av fangst og til havs. Samtidig har vi innført tekniske reguleringer for å hindre fangst av fisk under minstemål. Norge har engasjert seg sterkt i arbeidet for å få til forsvarlige forvaltningsregimer i internasjonale farvann. Parallelt arbeider Norge for å utvide kontrollsamarbeidet med andre land, og vi har nå avtaler om slikt samarbeid med Russland, Island, Færøyene, EU og EUs enkelte medlemsstater.

5 Norge deltar i flere internasjonale forvaltningsorganer som har ansvar for og gir råd om forvaltningen av ulike bestander. Disse er eksempelvis: Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) Kommisjonen for bevaring av levende marineressurser i Antarktis (CCAMLR) Kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjonen (SEAFO) 5

6 6

7 Havbruk Norsk havbruksnæring fremstår i dag som en moderne, internasjonalt konkurransedyktig næring som produserer høyverdig mat på en effektiv måte. Verdimessig utgjør produkter fra havbruksnæringen over en tredjedel av den samlede eksporten av fisk fra Norge og næringen har stor betydning for sysselsetting og bosetting langs kysten. Havbruksnæringen har et stort potensial for økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Havbruksnæringen domineres av laks og ørret. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. For å kunne møte en økende etterspørsel etter sjømat i verden, må veksten komme innenfor havbruk, siden det vil være begrensede muligheter til å øke uttaket fra de tradisjonelle fiskeriene. Norges kystlinje har vist seg svært godt egnet til fiskeoppdrett. Det foregår et omfattende utviklingsarbeid med sikte på oppdrett av flere nye arter som torsk, kveite, steinbit og skjell. Fiskeoppdrett er godt spredt langs hele kysten, fra Agder i sør til Finnmark i nord. For å drive med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge kreves det tillatelse fra myndighetene. Vilkårene for å kunne få tillatelse er at virksomheten ikke forurenser eller medfører fare for spredning av fiskesykdommer samt at anleggene ikke kommer i konflikt med andre interesser i området. Miljøhensyn og arbeid med fiskehelse og -velferd har høy prioritet både i næring og forvaltning, og vil være en viktig forutsetning for havbruksnæringens konkurranseevne. 7

8 8 Grenseløst marked Markedsadgang for norsk fisk er en sentral utfordring for norsk fiskeri- og havbrukspolitikk. Fiskerinæringen er en del av et globalt marked. Fiskeri- og kystdepartementets mål er å legge til rette for økt verdi av norsk eksport og økt verdiskaping i Norge av produkter basert på marint råstoff. Markedsadgangen for sjømat til EU er ikke tilfredsstillende. Adgangen er regulert gjennom EØS-avtalen. EFTA-avtalen og EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland sikrer norsk fisk gode tollvilkår i en rekke andre markeder. Gjennom prosesser i tilknytning til Verdens handelsorganisasjon (WTO) pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre den internasjonale markedsadgangen. Norge eksporterer fisk og fiskeprodukter til rundt 150 land i alle verdensdeler. Det er derfor en prioritert oppgave at rammebetingelser legges for en lønnsom og konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring. Det er først og fremst markedets etterspørsel og Norges adgang til markedene, og ikke produksjonskapasiteten, som setter begrensningene for veksten i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Eksportutvalget for fisk arbeider med en felles markedsføring av norsk fisk i alle markeder, finansiert ved avgifter innbetalt av næringen selv. Helse og velferd, trygghet og kvalitet En forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk sjømatnæring er at forhold som angår fiskehelse, mattrygghet og matkvalitet. Fiskens helse er en viktig faktor for lønnsomhet i oppdrettsnæringen og for fiskens velverd. Det å sikre at matvarene er trygge, at de produseres under etisk akseptable forhold, og at de er av ønsket kvalitet har dessuten blitt et stadig sterkere krav fra forbrukerne og samfunnet. For at sjømaten skal ha tillitt hos kunder både innenlands og utenlands er det blitt satt fokus på mattrygghet i hele produksjonskjeden. Næringens egenkontroll skal oppfylle de krav som stilles, mens fiskeriforvaltningen og Mattilsynet skal påse at norsk sjømat produseres i samsvar med de krav som vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler.

9 9

10 Kystforvaltningen Hovedtyngden av befolkningen og en vesentlig del av næringslivet er lokalisert nær kysten. Havner og sjøtransport har derfor stor betydning i det norske transportsystemet, og bidrar samtidig til opprettholdelse av bosetning og regional næringsutvikling. Utvikling innen næringsliv og maritim transport gir nye utfordringer i kystforvaltningen og havnepolitikken. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å ivareta fremkommelighet og sikkerhet langs kysten og derigjennom også bidra til å sikre miljøet. Videre har Fiskeri- og kystdepartementet, med Kystverket som utførende myndighet, ansvaret for den nasjonale beredskapen mot større oljeutslipp og annen akutt forurensning. Viktig merking Norges sjøfarts- og fiskeritradisjoner har tusenårige røtter. Folk bosatte seg tidlig ved naturlige havner og disse plassene utviklet seg til tettsteder og byer. Gjennom middelalderen ble havneutviklingen i økende grad underkastet offentlig kontroll og vedtekter. Utbyggingen av fiskerihavner kom i gang i andre halvdel av 1800-tallet, og det er nå bygget vel 750 fiskerihavneanlegg i offentlig regi. Det er et mål å legge forholdene bedre til rette for fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner. Også lostjenesten og fyr- og merketjenesten har lange tradisjoner. Den første forordning om losplikt stammer fra I 1655 ble det første kjente fyrlyset tent på Lindesnes. I dag navigerer skip ikke bare etter kart og fysisk oppmerking, men også etter elektroniske signaler. Det amerikanske satellittnavigasjonssystemet GPS er det mest brukte av de elektroniske navigasjonssystemene. Langs kysten er det etablert et system som bedrer nøyaktigheten til GPS og som er tilgjengelig for skipsfarten (dgps). Kystverket har etablert en infrastruktur for AIS-signaler (Automatisk identifikasjonssystem for skip). Dette er en viktig del av sjøsikkerhetsarbeidet. Fyr- og merketjenesten omfatter i dag rundt installasjoner og anlegg, blant dem 107 fyrstasjoner fyrlykter og lanterner, faste merker, flytende merker, 65 lysbøyer, 12 dgpsstasjoner, 107 flomlys og 56 radarsvarere. Kystverket driver trafikksentraler i Horten for Oslofjorden, i Brevik for Grenlandsområdet, på Kvitsøy for Rogaland og på Fedje for Sture- og Mongstadområdet. Det bygges en trafikksentral i Vardø for Nord-Norge.

11 11

12 12 Havet som transportvei Over halvparten av den innenlandske godstransporten går sjøveien. Dette inkluderer oljetransport fra kontinentalsokkelen til fastlandet. Nærmere 80 prosent av importerte og mer enn 75 prosent av eksporterte varer har også havet som transportvei. Som en del av kollektivtransporten står ferjer og hurtigbåter for rundt åtte prosent av transporterte passasjerer. Et godt utbygd og effektivt transportnett langs kysten er viktig for næringslivets konkurranseevne og vekst. Det er en målsetning å styrke sjøtransporten som en effektiv og miljøvennlig transportform. Overgangen til hurtigere, større og dyperegående fartøyer skjerper kravene til gode manøvreringsforhold i farleder, innseilingsløp og havner. Derfor arbeider Fiskeri- og kystdepartementet for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten i norske farvann. Prioriterte oppgaver i denne sammenheng er utbedring og oppmerking av farleder, drift av lostjeneste, utbygging og drift av trafikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler. Effektive havner med god tilknytning til det landbaserte transportnettet er av stor betydning for næringslivet. Havnene må utvikles til knutepunkt og omlastningsterminaler for transportløsninger dør-tildør. I Nasjonal transportplan legges det derfor stor vekt på at havnene og sjøtransporten ses i sammenheng med vei, jernbane og lufttransport. Oljevernberedskap Fiskeri- og kystdepartementet har det overordnede ansvaret for maritim infrastruktur, sjøsikkerhet og den statlige beredskapen mot akutt forurensing. Kystverkets beredskapsavdeling har ansvaret for den operative driften, og for koordinering av landets samlede beredskapsressurser for oljevern.

13 Forskning og utvikling Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og hittil uutnyttede marine ressurser. Den bioteknologiske og genteknologiske forskningen skal bidra til å legge til rette for en industriell utvikling av nye og høyt betalte spesialprodukter bl.a. innen legemidler, helsekost og annen industriell anvendelse av marine råstoffer. Kunnskapskapitalen er landets viktigste økonomiske ressurs. En befolkning med høy kompetanse vil være et nasjonalt fortrinn i den globale konkurransen. Norge er internasjonalt ledende på forvaltningsrettet forskning. Denne forskningen er et viktig grunnlag for myndighetene, både når kvotene for de ulike fiskeslagene skal fastsettes og i spørsmål knyttet til mattrygghet og ernæring. For Fiskeri- og kystdepartementet er det en særlig utfordring å organisere forskingen slik at det utvikles faglig fundament og kompetanse som gjør at forvaltning og næring kan mestre nye utfordringer blant annet av biologisk, teknologisk, markedsmessig, økonomisk, organisatorisk og juridisk art. Den næringsrettede forskningen innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, ligger på et høyt internasjonalt nivå. Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at denne kunnskapen utvikles, slik at verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen ytterligere kan utløses.

14 Fiskeri- og kystdepartementets organisering Avdeling for havbruk, sjømat og marked Avdeling for havbruk, sjømat og marked arbeider med tilrettelegging og forvaltning av havbruksnæringen etter oppdrettsloven og havbeiteloven. Avdelingen arbeider med å sikre trygg sjømat «fra fjord til bord», regelverk og sjømattilsyn gjennom hele produksjonskjeden, herunder fiskefôr og -helse. Et viktig ansvarsområde for avdelingen er markedsadgang globalt (WTO), europeisk (EU/EØS) og bilateralt. Avdelingen skal også være en bidragsyter i arbeidet for økt verdiskaping basert på marint råstoff, herunder forvaltning av Eksportutvalget for fisk. for sjøtransport gjennom Nasjonal transportplan, nasjonal havnepolitikk, farledsutbedringer, fiskerihavneutbygging og etatsstyring av Kystverket. Avdelingen arbeider også med den sivile navigasjonspolitikken. Forsknings- og innovasjonsavdelingen Forsknings- og innovasjonsavdelingen har ansvaret for budsjett og økonomistyring, koordinering av departementets etatsstyring, forskningspolitikk, regionalpolitikk samt innovasjons- og næringsutviklingsarbeid i marin sektor. Avdeling for kystforvaltning Avdeling for kystforvaltning arbeider med maritim infrastruktur, oljevernberedskapen, langtidsplanlegging Ressurs- og havavdelingen Ressurs- og havavdelingen arbeider med kvoteforhandlinger og internasjonale fiskeriavtaler, sjøpattedyr, de nasjonale fiskerireguleringene, årlige deltakelsesreguleringer og førstehåndsomsetningen. Avdelingen koordinerer Fiskeri- og kystdepartementets areal- og havmiljøpolitikk og styrer kontakten med internasjonale havmiljøorganisasjoner. Ressurs- og havavdelingen arbeider med ressursfordeling, flåtestruktur, konsesjons- og deltagelsessaker, samt spørsmål knyttet til økonomiske og næringsmessige forhold i fisket og fiskeflåten.

15 Statsråd Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Informasjonsenheten Administrasjonsenheten Avdeling for havbruk, sjømat og marked Avdeling for kystforvaltning Forsknings- og innovasjonsavdelingen Ressurs- og havavdelingen 15

16 Etater og institusjoner tilknyttet Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Kyst direktoratet Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet NIFES* Garantikassen for fiskere Eksportutvalget for fisk 5 distriktskontorer 7 regionkontorer Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Norges forskningsråd Norsk institutt for fiskeri og havbruksforskning Mattilsynet Veterinærinstituttet Innovasjon Norge * Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

17 Fiskeridirektoratet, med hovedkontor i Bergen er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Hovedoppgavene er knyttet til regulering, rettledning, tilsyn, ressurskontroll og kvalitetskontroll. Fiskeridirektoratet ble opprettet i Direktoratet har de siste årene gjennomgått en betydelig omorganisering og desentralisering, der de sju regionkontoene er tillagt nye oppgaver. De driver saksbehandling, rettledning, kontroll og tilsyn, blant annet ressurskontroll. En rekke lokalkontorer er knyttet til regionkontorene. fiskeridir.no NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) i Bergen er rådgiver for fiskerimyndighetene, Mattilsynet og næringen i ernærings- og mattrygghetsspørsmål og driver forskning knyttet til disse områdene. nifes.no Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet i havne- og farvannsforvaltningen. Kystverket er organisert i fem kystdistrikter, hvert med sitt distriktskontor, under ledelse av Kystdirektoratet i Ålesund. Kystverket ble opprettet i 1974 som resultat av en samordning av Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Losvesenet. Kystverket har ansvaret for den statlige oljevernberedskapen. Kystverket og Statens Kartverk samarbeider om utsendelse av korreksjonssignaler for det amerikanske satellittbaserte navigasjonssystemet GPS. Forsvarets logistikkorganisasjon driver Loran-C stasjonene på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. kystverket.no Havforskningsinstituttet, med hovedvirksomhet i Bergen, er rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet og har sentrale oppgaver i undersøkelse og overvåking av fiskebestander og sjøpattedyr, hav- og kystmiljø og i arbeid med havbruk og havbeite. Noe av grunnlaget for rådgivingen kommer fra forskning omkring det marine økosystemet, samt betydningen av klimasvingninger og menneskelig påvirkning. Instituttet har nær kontakt med havforskere i andre land. Mye av det internasjonale samarbeidet foregår gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES). imr.no Mattilsynet, med hovedkontor i Oslo, er en felles etat under Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat. Mattilsynet har 8 regionkontor og 64 distriktskontor over hele landet. Nasjonalt senter for fisk og sjømat ligger i Bergen. mattilsynet.no Garantikassen for fiskerne i Trondheim administrerer fiskernes sosiale ordninger. gff.no G. O. Sars 17

18 Eksportutvalget for fisk (EFF) i Tromsø har ansvar for felles markedsføringstiltak for fisk og fiskeprodukter i utlandet og innenlands. Eksportutvalget har utsendinger i viktige markeder. seafood.no Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er fellesorgan for næringens forskningsengasjement. fiskerifond.no Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning) i Tromsø utfører forskning innenfor biologi, produkt og marked etter oppdrag fra blant andre fiskerimyndighetene. fiskeriforskning.no Norges forskningsråd i Oslo forvalter en betydelig del av fiskeriforskningsmidlene etter retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet. forskningsradet.no Veterinærinstituttet er for Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet et ledende institutt innen dyrehelse og mattrygghet knyttet til landbruksbasert matproduksjon og helse hos akvatiske organismer. vetinst.no Innovasjon Norge er et sentralt redskap i arbeidet med marin innovasjon og verdiskaping. Her administreres økonomiske virkemidler overfor flåte, havbruk og fiskeindustri etter overordnede retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet. invanor.no 18

19 Design: Produksjon: M. Seyfarth Trykkeri A/S Foto: Eksportutvalget for fisk: Alf Börjessen s. 3 Jean Gaumy s. 5 (øvre venstre), 15 (høyre) Vidar Vassvik s. 5 (øvre høyre) Per Eide s. 5 (nedre venstre), 9 Sturla Bakken s. 6 (øvre venstre) Kim Holthe s. 6 (øvre høyre) Eiliv Leren s. 6 (nedre venstre) Tom Haga s. 6 (nedre venstre), 17 (øvre) Arild Juul s. 8 (venstre) Lisa Westgaard s. 8 (høyre) Marit Hummedal s. 18 (nedre) Morten Delbæk s. 11 (øvre høyre, nedre høyre) Kystverket s. 11 (øvre venstre, nedre venstre, midtre høyre) Scanpix s. 12 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning s. 13, 18 (øvre) Havforskningsinstituttet s. 7, 17 (nedre) Oslo Havn KF s. 15 (venstre)

20 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep Oslo Besøkadresse: Grubbegata 1 Tlf Faks postmottak@fkd.dep.no L-0520B Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste, publikasjonsbestilling@ft.dep.no