NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr. 05/2006 VINTERTURISME TROMS. Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen

Transkript

1 VINTERTURISME TROMS

2

3 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr. 05/2006 VINTERTURISME TROMS Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen NORUT Samfunnsforskning AS Juni, 2006

4

5 Prosjektnavn Prosjektnr Kunnskapsgrunnlag for utvikling av vinterturisme i Troms 4506 Oppdragsgiver(e) Innovasjon Norge, Troms; Statskog, Troms; Sparebank1 Nord-Norge Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 05/06 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Trude Borch 2. juni, 2006 Forfatter (e) Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen Tittel Vinterturisme Troms. Resymé Gjennom prosjektet har det blitt avdekket at det finnes et stort potensial for satsing på vinterturisme i Troms, men at dette potensialet er dårlig utnyttet. Prosjektets hovedkonklusjon er ut fra dette at en videre tilrettelegging for vinterturisme i fylket krever økt forskningsbasert kunnskap, økt kompetanse i reiselivsbedrifter, et bedre samarbeid, solide reiselivsorganisasjoner og en samling av kapital og ressurser i områder med aktivitetstilbud i nærhet til flyplass og med et volumpotensial i regional befolkning. Ut fra dette er hovedanbefalingen for vinterturisme i Troms at man prioriterer en utbygging av Tromsø-regionen og Indre-Troms, og at omkringliggende regioner så kan dra nytte av det besøksvolum som vil kunne genereres ut fra en slik utbygging. Inspirert av viktige suksesskriterier fra tilrettelegging for vinterturisme i Nord-Finland, anbefales det for Indre Troms en tilrettelegging etter det som omtales som AlpintPluss. En slik tilrettelegging vil inkludere et ski in ski out anlegg med hytter og alpinbakker, et helse/velværetilbud i kombinasjon med et bredt spekter av aktiviteter med regionalt særpreg. For Tromsø-området anbefales ikke et klassisk skiin ski-out anlegg, men en kvalitetsheving på alpintilbudet for nærmarkedet. For nasjonale og internasjonale markeder anbefales en tilrettelegging i Tromsø-området etter en modell som her omtales som ByenPluss. Med ByenPluss menes en kombinasjon av byens komfort og servicekvaliteter og pakkede opplevelser innen dagsturavstand fra byen. Emneord Naturbasert turisme, vinterturisme, reiseliv i Troms, hytter, alpint, verneområder, økonomiske ringvirkninger, reiselivsmarkedsføring Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post: admin@samf.norut.no

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord... 9 Bakgrunn for prosjektet Prosjektavgrensinger Sammendrag Generelle reiselivstrender og klimaforutsetninger Aktivitet Reisetid - flytransport Klima Kompetanse Vinterreisevaner Internasjonale vintermarkeder Danmark Sverige Storbritannia Tyskland Nederland Nasjonalt vintermarked Vinteraktiviteter Skibaserte aktiviteter Fjell-/toppturer Frikjøring Alpint i bakke Turskiløp Vinteraktiviteter uten ski Nordlysopplevelser Isklatring Sledeturer Snøskuterturer Samiske opplevelser Turisme i verneområder Vinterturisme i Nord-Finland et eksempel på suksess Potensial og områdeanbefalinger-troms Tromsø-regionen Indre-Troms Nord-Troms Lyngen Sør-Troms Kyst-Troms Økonomiske virkninger Økonomiske ringvirkninger av reiseliv Turisters forbruk Økonomiske virkninger av hytter Kostnader og inntekter ved hyttebygging og vedlikehold Økonomiske virkninger av hytter Økonomiske virkninger av alpinanlegg Markedsføring Område- og nisjemarkedsføring Litteraturliste

8 8

9 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet Vinterturisme i Troms gjennomført av Norut Samfunnsforskning i Tromsø. Trude Borch har vært leder for prosjektet mens Mikko Moilanen, Frank Olsen, Arne Rydningen og Margrethe Aanesen har vært prosjektmedarbeidere. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder og de tre førstnevnte prosjektmedarbeiderne. Magnus Kjeldsberg har vært assistent for prosjektet og har blant annet gjennomført kartleggingen av eksisterende vinteraktivitetstilbud i Troms. Oppdragsgivere for prosjektet er Innovasjon Norge; Troms, Statskog; Troms og Sparebank1 Nord-Norge. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av følgende personer: Torbjørn Fjelltun (Innovasjon Norge, Troms), Dagfinn Reiersen (Statskog, Troms), Anne Britt Hanstad (Allskog BA), Arne Trengereid (Troms Reiseliv) og Paul Carsten Holst (Sparebank1 Nord-Norge). Takk til styringsgruppen for fruktbare diskusjoner. En spesiell takk til Arne Trengereid (direktør i Troms Reiseliv), Magnus Kjeldsberg og Yngve Antonsen (Universitetet i Troms) for viktige bidrag på studietur til Italia. Takk også til reiselivsaktører for svar på henvendelser via telefon- og og for nyttige innspill på bedriftssamling som ble arrangert i januar Norut Samfunnsforskning Tromsø, juni 2006 Trude Borch Prosjektleder Lars Aage Rotvold Adm. dir. 9

10 10

11 Bakgrunn for prosjektet En overordnet motivasjon for å satse på reiselivsutvikling i Nord-Norge er et behov for alternativ næringsaktivitet som følge av redusert aktivitet i fiskeri, reindrift, skogbruk, landbruk og forsvaret. Når det gjelder ferie- og fritidsdelen av reiselivet i Troms så har det vært en nedgang fra 2001 og fram til i dag. Fra 2004 til 2005 var nedgangen i antall gjestedøgn i ferie- og fritidssegmentet i Troms på 12 %. Dette står i kontrast til Nordland og Finnmark som hadde en økning i ferie- og fritidssegmentet i samme periode, se Figur 1. (Se også Konjunkturbarometer for Nord-Norge, vår Bakgrunnen for et prosjekt på vinter i Troms er at den eksisterende reiselivssatsingen i fylket preges av store sesongvariasjoner hvor vintermånedene har lavest besøk. Statistikk over kapasitetsutnytting på overnatting i fylket illustrerer dette, se Figur 2. Samtidig som vinteren per i dag er lavsesong for reiselivsnæringen i Troms foreligger det en god del planer for utvikling av vinterturisme i fylket. Oppdragsgiverne har med bakgrunn i dette ønsket et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes for å gi retning til den framtidige satsingen på vinterturisme. Troms har naturgitte forutsetninger for å tilby aktiviteter med basis i is, snø, kulde, mørketid og nordlys. Gjennom friluftslivstradisjoner har fylket også en befolkning med høy erfaringsbasert kunnskap om vinterfriluftsliv. Dette potensialet for å tilby vinteropplevelser til turister er per i dag dårlig utnyttet og Troms har få tilrettelagte og markedsførte opplevelsestilbud i vintermånedene. Fylket er også lite kjent som vinterreisemål og nevnes knapt på relevante søkeområder for vinteraktiviteter på Internet. Når det gjelder internasjonale markeder så viser en gjennomgang av utenlandske reisehåndbøker at Troms generelt sett mangler navngitte attraksjoner og et distinkt image. I denne reiselitteraturen er det stort sett Tromsø som fremheves som primær attraksjon. Med primær attraksjon menes attraksjoner som er avgjørende for reisendes valg av reisemål. I tillegg til dette fremhever reisehåndbøkene Senja og Lyngen som steder med en viss attraksjonskraft (Jacobsen et al., 1998). For Senja ligger denne attraksjonskraften i størst grad til sommerhalvåret og området har per i dag et lite utviklet vintertilbud. For hele fylket gjelder det at andelen utenlandske gjester er lav i vintermånedene, se figur 3. 11

12 Figur 1. Gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingsbedrifter i Troms, januar april Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Kilde: SSB. Figur 2. Kapasitetsutnyttelse hoteller og andre overnattingssteder i Troms 2005, senger i prosent. Vintermånedene har prikkete søyler , ,4 38,7 31,9 42,6 34,1 44,6 41,1 39,8 41,8 31,7 34, M M M M M M M M M M M M M01 Kilde: SSB. 12

13 Figur 3. Gjestedøgn i Troms, Vinter i Troms Utlandet i alt Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kilde: SSB. Prosjektavgrensinger Prosjektets fokus har vært på Troms fylke og på naturbaserte opplevelser. Med naturbaserte opplevelser menes opplevelser hvor naturen spiller en direkte eller indirekte rolle. Opplevelser som er direkte knyttet til naturen kan være skiturer og hundesledeturer. Her utgjør natursetting selve kjernen i opplevelsen. I andre naturbaserte turismeprodukter er opplevelsene mer indirekte knyttet til naturen, eksempelvis camping hvor natur ikke avgjørende men hvor natursettingen likevel bidrar til opplevelsen (Mehmetoglu og Abelsen, 2004). Vinterbaserte naturopplevelser inkluderer aktiviteter som aking, skøyting, sledeturer osv. Vinteridrett og vinteridrettskonkurranser er holdt utenfor prosjektet ( Når det gjelder friluftslivsbaserte aktiviteter har ikke brevandring, hvalsafari og havfiske vært fokusert i prosjektet. Begrunnelsen for dette er at brevandring i størst grad finner sted utenom vinteren. Sesongen for hvalsafari og havfiske i Troms ligger også stort sett utenfor den perioden som prosjektet definerer som vinter, det vil si perioden fra og med januar til og med april måned. 1 Når det 1 Denne avgrensingen av vinter er sammenfallende med avgrensingen til Innovasjon Norge og SSB. 13

14 gjelder internasjonale markeder for vinterturisme har fokus i prosjektet vært på de markedene som Innovasjon Norge regner som Norges viktigste vinter-markeder. Det vil si Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Tyskland og Storbritannia. I tillegg til dette har prosjektet hatt et visst fokus på Japan ut fra at dette regnes som Nord-Norges viktigste marked for nordlysopplevelser. Sammendrag Prosjektet konkluderer med at det er et stort potensial for satsing på vinterturisme i Troms men at dette potensialet er dårlig utnyttet. Antall bedrifter som tilbyr vinterbaserte aktiviteter i Troms begrenser seg til rundt 45 bedrifter, de fleste av disse bedriftene er små med få årsverk. Naturbasert turisme vinterstid er en svært konkurranseutsatt næring. Troms fylke møter her sterk konkurranse fra norske og utenlandske vintersportsteder og fra vintersatsinger i Finnmark og Nord-Finland. Prosjektets hovedkonklusjon er ut fra dette at en videre tilrettelegging for vinterturisme i fylket krever økt forskningsbasert kunnskap, økt kompetanse i reiselivsbedrifter, et bedre samarbeid, solide reiselivsorganisasjoner og en samling av kapital og ressurser i områder med et aktivitetstilbud i nærhet til flyplass og med et volumpotensial i regional befolkning. Ut fra dette er hovedanbefalingen for vinterturisme i Troms at fylket prioriterer en utbygging av Tromsø-området og Indre-Troms og at omkringliggende regioner så kan dra nytte av det besøksvolum som vil kunne genereres ut fra en slik utbygging. Erfaringer fra andre land, eksempelvis Nord-Finland, viser at distriktene over tid vil nyte godt av en satsing på hovedregioner. Inspirert av viktige suksess-kriterier fra tilrettelegging for vinterturisme i Nord-Finland anbefales det for Indre Troms en tilrettelegging etter det som her omtales som AlpintPluss. En slik tilrettelegging vil inkludere et ski in ski out anlegg med hytter og alpinbakker, et helse/velværetilbud i kombinasjon med et bredt spekter av aktiviteter med regionalt særpreg. Slike aktiviteter kan være fjell- og toppturer, sledeturer, turskiløp, samiske opplevelser og nordlysopplevelser. Hovedbegrunnelsen for prosjektets anbefaling av en satsing på et ski-in-ski-out anlegg i Indre-Troms ligger i at et slikt tilbud i hovedsak vil måtte rette seg inn mot internasjonale og regionale markeder. En satsing på internasjonale markeder vil kreve nærhet til flyplass mens en satsing på det regionale alpint markedet vil kreve et volumpotensial i en omkringliggende befolkning og hytteeiere innen reisetid ca 2 timer. En tilrettelegging for et AlpintPluss tilbud er krevende både med hensyn på kapital og kompetanse. Dette gjør det også nødvendig å samle innsatsen i enkelte 14

15 lokaliteter. Det finnes ikke tilstrekkelig ressurser til å satse på en kapitalkrevende utbygging av alpinbakker mange steder i Troms fylke. For Tromsø-området anbefales ikke et klassisk ski-in ski-out anlegg men en kvalitetsheving på alpintilbudet for nærmarkedet. For nasjonale og internasjonale markeder anbefales en tilrettelegging i Tromsø-området etter en modell som her omtales som ByenPluss. Med ByenPluss menes en kombinasjon av byens komfort og servicekvaliteter og pakkede opplevelser innen dagsturavstand fra byen. Her er det viktig å gi tilreisende valgmuligheter i form av en smørbrødliste av aktiviteter av høy kvalitet. Gjennom en Byen Pluss modell får man utnyttet de kvalitetene som Tromsø har med et godt utbygd servicetilbud, inklusive muligheter for bespisning, kulturaktiviteter og handel. Det er fortsatt behov for kvalitetsheving på servicetilbudet i Tromsø, men om man sammenligner med andre deler av Troms er det Tromsø som har størst potensial for å skape økt besøksvolum gjennom en tilrettelegging etter en ByenPluss modell. ByenPluss modellen er inspirert av Island som sommerstid tilrettelegger for aktiviteter over hele Island men som om vinteren i hovedsak satser på Reykjavik og aktiviteter i omlandet. Dette er en strategi som ser ut til å ha positive effekter, ikke minst i internasjonale markeder. Island er det landet i Norden med høyeste andel utenlandske turister i vintermånedene. Det foreligger også planer for bygging av alpinbakke i Lyngen. Ut fra overnevnte krav om nærhet til flyplass og de krav til kapital og kompetanse som ligger i et AlpintPluss konsept, så anbefales ikke en storstilt utbygging av alpint i Lyngen i form av et ski-in og skiout anlegg. Det anbefales i stedet at området søker å utnytte det potensial som Lyngsalpene representerer blant annet for fjell- og toppturer, båt og ski, samt løssnøkjøring utenfor bakke. Her er det viktig at Lyngen utnytter det besøksvolum som genereres rundt en fremtidig utbygging av Tromsø by etter et ByenPluss konsept. En slik tilrettelegging kan kombineres med hytteutbygging for det regionale markedet og en fortsatt satsing på havfisketurisme utenom vintermånedene. Når det gjelder naturbaserte aktiviteter vinterstid ser det ut til å være en økende etterspørsel etter snøskuterkjøring. Tilrettelegging for snøskuterkjøring kan være positivt fordi det kan gi besøksvolum til en destinasjon. På den andre side er investeringer i snøskuterpark kostnadskrevende samt at snøskuter kan komme i konflikt med andre typer vinterturisme og friluftsutøvelse. Ut fra en vurdering av slike forhold konkluderer prosjektet med at det kan tilrettelegges for snøskuter-turisme med basis i eksisterende løypenett i Nord-Troms samt i Sør-Troms hvor det er behov for et økt besøksvolum vinterstid. Tilrettelegging av snøskuterkjøring i Sør-Troms anbefales også ut fra at det per i dag er få bedrifter som tilbyr 15

16 vinteraktiviteter i området og at sannsynligheten for at økt snøskutertrafikk vil komme i konflikt med etablerte vinterturismetilbud sannsynligvis er mindre her enn i andre deler av fylket. Troms har naturgitte fortrinn for å tilby nordlysopplevelser og det finnes etterspørsel etter slike opplevelser i internasjonale markeder. Prosjektet anbefaler tilrettelegging for nordlysopplevelser i hele fylket, men fremhever at Tromsø på grunn av at det er en større by med høyt nivå på service-tilbud bør være lokalisering for en mer ustrakt satsing på nordlysopplevelser. Nordlysopplevelser bør inngå som en del av et ByenPluss konsept. Dersom Troms skal kunne møte konkurransen fra Nord-Finland og Finnmark på nordlysopplevelser, er det avgjørende at ressursene også her ikke spres for løst utover i fylket. Og, som erfaringene fra Nord-Finland viser så vil et økt besøksvolum i sentra representere muligheter og gi ringvirkninger til reiselivsbedrifter i andre deler av fylket. Hytter er en viktig del av vinterfriluftslivet og vinterturismen og det foreligger mange planer for utbygging av hytter i Troms. Ut fra en gjennomgang av gjeldende hyttetrender konkluderer prosjektet med at det er et stort marked for hyttekjøp i det regionale markedet, mens det er mer usikkert om det fins en slik etterspørsel i internasjonale og nasjonale markeder. Det anbefales ut fra dette at man prioriterer et tilbud av utleie-hytter i nasjonale og internasjonale markeder. I vurderingen av muligheten for å lykkes med foreliggende planer for hytteutbygging i eksempelvis Indre Troms, Lyngen og Malangen er det viktig å ta utgangspunkt i at beslutninger om kjøp av hytte i dag som oftest gjøres ut fra en samlet vurdering av pris, reisetid hjemmefra og aktivitetsmuligheter i området (opplevelsessenter, skibakker, badeanlegg osv.). Hytteprosjekter innebærer et beslag av arealer og naturinngrep med miljømessige konsekvenser og offentlige myndigheter bør prioritere hytteplaner ut fra en nøye vurdering av potensial for regionaløkonomiske effekter. De regionaløkonomiske effektene av hytteutbygging vil blant annet variere med aktivitets- og næringstilbudet i rimelig avstand fra hytter. Økonomiske effekter vil også øke med økt standard på hyttene og kommuner kan tilrettelegge for dette blant annet gjennom å prioritere utbygging av vei, varme og sanitær i hytteområder. Et annet forhold som er relevant i forhold til økonomiske effekter av hytteutbygging er tilrettelegging for varme senger, det vil si utleiehytter og sale & lease back hytter. Disse hytteformene vil bidra til større økonomiske ringvirkninger ved at de gir flere gjestedøgn til et område. Sengeplasser i private hytter omtales som kalde senger med bakgrunn i at slike hytter som regel vil være i bruk kortere deler av året enn uleie- og sale & lease back hytter. 16

17 Generelle reiselivstrender og klimaforutsetninger Aktivitet Når det gjelder hvilke typer opplevelser man bør tilby i vintermånedene er det viktig å ta høyde for de generelle trendene i internasjonale og nasjonale markeder. Etterspørselen har her dreid fra gruppeprodukter til individprodukter. Den typiske bussgruppeturisten er mindre vanlig, og denne kategorien reisende har gradvis blitt avløst av turister som ønsker individuelt tilrettelagte opplevelser. Og videre, mens gruppeturisten kan karakteriseres som en passiv observatør, etterspør dagens reisende i større grad tilrettelagte aktiviteter. Med tilrettelagte aktiviteter mener vi da at det ikke er tilstrekkelig at det er mulig å gå på ski i et område men at det er etablert et tilbud rundt dette. Når det gjelder friluftsbaserte aktiviteter er det viktig at man i slik tilrettelegging tilpasser produktene etter ferdighetsnivået hos ulike grupper turister, fra spesialistene til de som ikke har særlig kunnskap om den aktuelle friluftsaktiviteten. Slik tilpassing vil eksempelvis være svært viktig når det gjelder fjell- og toppturer. Reisetid - flytransport En annen overordnet trend i reiselivet er en dreining fra lange feriereiser til flere ferie- og fritidsreiser av kortere varighet. Dette innebærer at reisetid fra hjemsted til aktivitet blir stadig viktigere i valg av reisemål og at fly blir et viktig transportmiddel. Siden befolkningen i Troms utgjør et lite kundegrunnlag i reiselivssammenheng er det avgjørende at markeder utenfor fylket også finner det interessant å besøke fylket. Når det gjelder flyreiser blant nordmenn så foretas halvparten av disse i forbindelse med ferie- og fritid. Det er en økning i antall innenlands flyreiser i Norge. Totalt på alle typer innenlands flyreiser var det en økning på 1, 7 % fra 2004 til 2005 (Lian et al., 2005). Om man ser dette i et globalt perspektiv så er det for framtiden spådd en fortsatt vekst i internasjonal luftfart. Globalt har flyreiser hatt en jevn økning over lang tid og fra 1971 til 2004 ble antall flyreiser sjudoblet med en årlig økning på 5,7 %. Til tross for forventninger om høyere oljepriser er det ventet at veksten i internasjonal luftfart vil fortsette. Ifølge Boeing forventes en dobling av flyparken i løpet av de neste 20 årene til om lag fly. Det er også spådd at antall flyavganger vil dobles i løpet av denne 20 årsperioden. Økt fokus på miljø og europeiske miljøkrav til luftfarten vil 17

18 stille store krav til flyselskapene og flyplassene. Ut fra dette vil det for framtiden ikke være tilstrekkelig for et område å ha en flyplass, men være avgjørende at en slik flyplass er effektivt drevet slik at viktige miljøkrav oppfylles. Total reisetid med fly er summen av reisetid fra bolig til flyplass, selve reisetiden på fly (inklusive ventetid ved nettverksflyvninger) og reisetid fra ende-flyplass til overnattingssted eller til aktivitet. Ved ordinære rutefly vil det kreve stor planleggingsinnsats fra den reisende for å oppnå målet om kort reisetid. Direkteflyvninger og charter blir ut fra dette viktig for å tiltrekke seg turister på kortere ferie- og fritidsreiser og flyplasser blir viktige noder i utviklingen av reisemål. Dette gjelder ikke minst for vinterhalvåret hvor tøffe værforhold ofte vanskeliggjør båt-, buss- og biltransport. For Troms er det positivt at fylket har flyplasser som ligger midt i reisemål og nært eksisterende og planlagte aktiviteter. Dette gjelder for Tromsø og Indre-Troms. Norge ligger godt an for framtidig reiselivssatsing med godt utbygde stamflyplasser og et omfattende kortbanenett. Sammenlignet med andre land i Europa er flyplassdekningen i Norge svært god. 2/3 av befolkningen i Norge har flypass innenfor en times reisetid. I Nord-Norge har så mye som 2/3 av befolkningen mindre enn 30 minutters reisetid til flyplass (Lian et al., 2005). Selv om Norges kortbanenettverk er helt unikt så har det vært en nedgang i trafikken på de mindre flyplassene, det vil si flyplasser med færre enn passasjerer. Om man ser på stamflyplassene så er det også negativt for Troms at det har vært en mindre vekst i trafikken over Tromsø Lufthavn enn over de andre store lufthavnene i landet. Med bakgrunn i det økende fokus blant turister på kort reisetid fra hjemplass til sluttdestinasjon og aktivitet, vil det for fremtiden være slik at flyruter vil angi markedet. Det ser ut til å være en generell tendens blant reisende ikke minst blant barnefamilier at flyreiser ikke bør vare lenger enn 3 timer. Om man tar utgangspunkt i 3 timers flyreisetid er det i denne sammenheng positivt at Troms fylke kan nås med fly fra Paris, Wien, Praha og Moskva samt øvrige storbyer i Nord-Europa. Klima På grunn av klimaforandringer har snøstabilitet blitt et stadig viktigere konkurransefortrinn i utviklingen av vinterturisme. Dette gjelder spesielt for skibaserte aktiviteter og sledeturer. I denne sammenheng er det viktig å være bevisst at Troms er et fylke som strekker seg fra fjell og innland til kyst og at snøstabiliteten vil variere innenfor fylket. Ulike deler av fylket vil ha 18

19 helt forskjellige klimatiske forutsetninger for å satse på vinterturisme og kvaliteten på tilbudene vil avhenge både av snømengde og vinterens varighet og stabilitet. Snøstabilitet avhenger blant annet av temperatur og tabellen nedenfor illustrerer forskjeller i temperatur i Troms fylke etter målestasjoner som er typiske for kyst (Torsvåg), fjord (Finnsnes) og innland (Bardufoss). Tabellen viser at sikkerhet for kuldegrader i Troms generelt øker desto lenger man kommer inn fra kysten. 2 Tabell 1. Regionale temperaturforskjeller. Sted Jan Feb Mar Apr Torsvåg -1,1-1,2 0,5 Finnsnes -4,5-4,0-2,5 Bardufoss -10,4-8,9-5,2 0,2 Kilde: Vervarslinga for Nord-Norge. Klimaforskere spår at temperaturen i Troms fylke vinterstid vil stige med ca. 1,5 2,5 grader. Om dette slår til vil indre strøk fortsatt ha samme lengde på vintrene mens kyst-troms ikke vil ha måneder med gjennomsnittstemperatur under null grader og ende opp med ca 3, 5 vintermåneder. En fremtidig temperaturøkning vil innebære mer nedbør. Temperatur og høydemeter over havet vil avgjøre om denne nedbøren kommer som snø eller regn. Ifølge klimaforskerne vil den økte nedbøren komme som snø i høyere strøk og som regn i lavere strøk og på kysten. Ifølge RegClim vil kyst og ytre fjordstrøk i nord få en nedgang på mellom 10 og 20 % nedbør i form av snø, mens innlandet vil få en økning av nedbør i form av snø på mellom 0 og 10 % ( Dagens klimaprognoser tilsier altså at indre strøk av Troms for fremtiden vil ha større snøsikkerhet enn kyst-troms. Klimamodeller er imidlertid beheftet med usikkerhet og de tar som regel ikke høyde for lokale klimavariasjoner. Lokale variasjoner finnes og i diskusjoner om snøstabilitet er det viktig å ha i mente at nedbør fortrinnsvis vil falle i lesiden av fjell. Med tanke på at den dominerende vindretningen i Nord-Norge om vinteren er sørvest, vil det kunne være til dels store lokale variasjoner i snøstabilitet i landsdelen. Når det gjelder snømengde viser statistikken at Tromsø har hatt mer snø enn andre deler av Troms fylke. 2 På grunn av at snøstabilitet varierer med temperatur vil også antall høydemeter over havet være relevant i denne sammenheng. Det beregnes at temperaturen synker med 0,9 grader for hver 100 høydemeter. 19

20 Nordreisa- og Bardufossområdet har også jevnt over hatt gode og stabile snøforhold mens de helt indre strøkene, som Dividalen, har hatt lavest snømengde i snitt, se figur 4. Det er i denne sammenheng viktig å være bevisst at store mengder snø, slik som Tromsø er kjent for, ikke er det samme som snøstabilitet. I et fuktig, kystklima vil vintrene ofte være mer ustabile. Dette er imidlertid en hovedregel og det vil her kunne være store lokale forskjeller. Figur 4. Gjennomsnittlig maksimal snødybde. Midlere maksimal snødybde cm sept okt nov des jan feb mars april mai måned Dividalen Bardufoss Tromsø Lyngseidet Nordreisa Kilde: Vervarslinga for Nord-Norge. Kompetanse Dagens reiselivsmarked kjennetegnes ikke bare av krav til tilrettelagte aktiviteter, kort reisetid fra hjemsted til aktivitet og snøstabilitet som viktig forutsetning for aktiviteter vinterstid, det stilles også høye krav til service. Dagens reisende er blasert og krever valuta for pengene. Vinterturisten ønsker en kombinasjon av sterke naturopplevelser og komfort i form av en trygg og behagelig reise samt kvalitet på overnatting, bespisning og velvære/helse. For å kunne tilby dette kreves høyt servicenivå og riktig kompetanse i alle del-bransjene av reiselivssystemet. Her har reiselivsnæringen i Nord-Norge en utfordring. Arbeidsmarkedsstatistikken viser en mangel på arbeidskraft i Norge og som følge av et høyt utdanningsnivå i landet blir de arbeidsplassene som reiselivsnæringen kan tilby mindre 20

21 attraktiv for norske arbeidstakere. Dette gjelder spesielt for distriktene. I tillegg bidrar sesongpreget i reiselivet til at næringen blir mindre attraktiv for unge arbeidstakere. Sett under ett ligger befolkningen i Troms på et høyt utdannings- og kompetansenivå. Mye av denne kompetansen er imidlertid samlet i sentraene. Når det gjelder reiselivsrelevant kompetanse så er denne høy på områder som ledelse, økonomi og administrasjon og lav på områder som marked, markedskommunikasjon og salg. I tillegg er det en del mangler når det gjelder kompetanse på service og bevertning og det er usikkert om hoteller og spisesteder i Troms vil være i stand til å møte kravene til service og kvalitet fra reisevante og blaserte turister i internasjonale og nasjonale markeder. Dette vil gjelde spesielt for distriktene hvor hotell- og restauranttilbudet er dårligst utviklet. I Troms har Tromsø 70 % av alle hotellgjestene og det er her man finner den beste kvaliteten på overnatting og bespisning. Denne andelen av hotellgjestedøgn vil være enda større for vintermånedene i og med at mange distriktshoteller er stengt i hele eller deler av vinterhalvåret. Figur 5 viser et lavere tilbud på overnatting i vintermånedene som sannsynligvis har sin forklaring i at enkelte distriktshoteller har stengt. Til tross for at enkelte aktører i Troms driver svært profesjonelt, så er det en del mangler på kompetanse for å tilby naturbaserte aktiviteter i fylket. Blant annet burde antall godkjente guider ideelt sett vært høyere enn det som er tilfelle i dag. I Norge finnes en god del organisasjoner som utdanner og godkjenner guider. Selv om tilbudet av sertifiserte guider i nord blir stadig bedre, så er disse organisasjonene fortsatt mindre aktive i Nord-Norge enn i andre deler av Norge hvor det satses på friluftsbasert turisme. 3 3 Nortind, norske tindeveiledere, organisasjon for de som arbeider profesjonelt med føring og vegledning i høgfjell. Har i de siste årene inkludert off-piste kjøring i kurspakkene. Norsk Fjellsportforum, Gir ut Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i fjellsport og godkjenner arrangører av turer. Arrangerer klatrekurs og skredkurs. Sunalp Mountain Guides Arrangerer skred- og fjellfører-kurs. I tillegg finnes følgende organisasjoner for sertifisering av guider: og 21

22 Figur 5. Overnattingskapasitet, antall senger, Troms Vintermånedene har prikkete søyler M M M M M M M M M M M M12 Kilde: SSB. Vinterreisevaner Internasjonale vintermarkeder Det kom rundt utenlandske overnattingsgjester til Norge i de fire første månedene i Dette er en økning på 11 % i forhold til året før. Denne veksten var likt fordelt mellom forretningstrafikk og private reiser (Rideng & Haukeland, 2005). De skandinaviske landene utgjør 63 % av Norges utenlandske vintermarked. Blant de skandinaviske landene er Sverige og Danmark viktigst for norsk vinterturisme. Når det gjelder overnatting vinterstid i Norge er hotellandelen høyere for ikke-nordiske turister og svensker enn den er for nordmenn og dansker. Med hensyn på reisemåte er det en overvekt på bil blant dansker, svensker, tyskere og nederlendere mens britene i større grad benytter fly på sine vinterreiser. For alle grupper gjelder det at tilgjengelighet og god infrastruktur er avgjørende for valg av reisemål. Når ferie- og fritidsreisene blir kortere anses det som tidligere nevnt som viktig å ikke bruke en for stor andelsmessig del av den disponible ferietiden til transport. Turoperatører hevder at de skandinaviske landene individuelt sett ikke er store nok eller har store nok markedsføringsbudsjetter til å få gjennomslag for markedsføring av 22