NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr. 05/2006 VINTERTURISME TROMS. Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr. 05/2006 VINTERTURISME TROMS. Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen"

Transkript

1 VINTERTURISME TROMS

2

3 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr. 05/2006 VINTERTURISME TROMS Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen NORUT Samfunnsforskning AS Juni, 2006

4

5 Prosjektnavn Prosjektnr Kunnskapsgrunnlag for utvikling av vinterturisme i Troms 4506 Oppdragsgiver(e) Innovasjon Norge, Troms; Statskog, Troms; Sparebank1 Nord-Norge Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 05/06 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Trude Borch 2. juni, 2006 Forfatter (e) Trude Borch, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Arne Rydningen Tittel Vinterturisme Troms. Resymé Gjennom prosjektet har det blitt avdekket at det finnes et stort potensial for satsing på vinterturisme i Troms, men at dette potensialet er dårlig utnyttet. Prosjektets hovedkonklusjon er ut fra dette at en videre tilrettelegging for vinterturisme i fylket krever økt forskningsbasert kunnskap, økt kompetanse i reiselivsbedrifter, et bedre samarbeid, solide reiselivsorganisasjoner og en samling av kapital og ressurser i områder med aktivitetstilbud i nærhet til flyplass og med et volumpotensial i regional befolkning. Ut fra dette er hovedanbefalingen for vinterturisme i Troms at man prioriterer en utbygging av Tromsø-regionen og Indre-Troms, og at omkringliggende regioner så kan dra nytte av det besøksvolum som vil kunne genereres ut fra en slik utbygging. Inspirert av viktige suksesskriterier fra tilrettelegging for vinterturisme i Nord-Finland, anbefales det for Indre Troms en tilrettelegging etter det som omtales som AlpintPluss. En slik tilrettelegging vil inkludere et ski in ski out anlegg med hytter og alpinbakker, et helse/velværetilbud i kombinasjon med et bredt spekter av aktiviteter med regionalt særpreg. For Tromsø-området anbefales ikke et klassisk skiin ski-out anlegg, men en kvalitetsheving på alpintilbudet for nærmarkedet. For nasjonale og internasjonale markeder anbefales en tilrettelegging i Tromsø-området etter en modell som her omtales som ByenPluss. Med ByenPluss menes en kombinasjon av byens komfort og servicekvaliteter og pakkede opplevelser innen dagsturavstand fra byen. Emneord Naturbasert turisme, vinterturisme, reiseliv i Troms, hytter, alpint, verneområder, økonomiske ringvirkninger, reiselivsmarkedsføring Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord... 9 Bakgrunn for prosjektet Prosjektavgrensinger Sammendrag Generelle reiselivstrender og klimaforutsetninger Aktivitet Reisetid - flytransport Klima Kompetanse Vinterreisevaner Internasjonale vintermarkeder Danmark Sverige Storbritannia Tyskland Nederland Nasjonalt vintermarked Vinteraktiviteter Skibaserte aktiviteter Fjell-/toppturer Frikjøring Alpint i bakke Turskiløp Vinteraktiviteter uten ski Nordlysopplevelser Isklatring Sledeturer Snøskuterturer Samiske opplevelser Turisme i verneområder Vinterturisme i Nord-Finland et eksempel på suksess Potensial og områdeanbefalinger-troms Tromsø-regionen Indre-Troms Nord-Troms Lyngen Sør-Troms Kyst-Troms Økonomiske virkninger Økonomiske ringvirkninger av reiseliv Turisters forbruk Økonomiske virkninger av hytter Kostnader og inntekter ved hyttebygging og vedlikehold Økonomiske virkninger av hytter Økonomiske virkninger av alpinanlegg Markedsføring Område- og nisjemarkedsføring Litteraturliste

8 8

9 Forord Denne rapporten presenterer resultatene fra prosjektet Vinterturisme i Troms gjennomført av Norut Samfunnsforskning i Tromsø. Trude Borch har vært leder for prosjektet mens Mikko Moilanen, Frank Olsen, Arne Rydningen og Margrethe Aanesen har vært prosjektmedarbeidere. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder og de tre førstnevnte prosjektmedarbeiderne. Magnus Kjeldsberg har vært assistent for prosjektet og har blant annet gjennomført kartleggingen av eksisterende vinteraktivitetstilbud i Troms. Oppdragsgivere for prosjektet er Innovasjon Norge; Troms, Statskog; Troms og Sparebank1 Nord-Norge. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av følgende personer: Torbjørn Fjelltun (Innovasjon Norge, Troms), Dagfinn Reiersen (Statskog, Troms), Anne Britt Hanstad (Allskog BA), Arne Trengereid (Troms Reiseliv) og Paul Carsten Holst (Sparebank1 Nord-Norge). Takk til styringsgruppen for fruktbare diskusjoner. En spesiell takk til Arne Trengereid (direktør i Troms Reiseliv), Magnus Kjeldsberg og Yngve Antonsen (Universitetet i Troms) for viktige bidrag på studietur til Italia. Takk også til reiselivsaktører for svar på henvendelser via telefon- og og for nyttige innspill på bedriftssamling som ble arrangert i januar Norut Samfunnsforskning Tromsø, juni 2006 Trude Borch Prosjektleder Lars Aage Rotvold Adm. dir. 9

10 10

11 Bakgrunn for prosjektet En overordnet motivasjon for å satse på reiselivsutvikling i Nord-Norge er et behov for alternativ næringsaktivitet som følge av redusert aktivitet i fiskeri, reindrift, skogbruk, landbruk og forsvaret. Når det gjelder ferie- og fritidsdelen av reiselivet i Troms så har det vært en nedgang fra 2001 og fram til i dag. Fra 2004 til 2005 var nedgangen i antall gjestedøgn i ferie- og fritidssegmentet i Troms på 12 %. Dette står i kontrast til Nordland og Finnmark som hadde en økning i ferie- og fritidssegmentet i samme periode, se Figur 1. (Se også Konjunkturbarometer for Nord-Norge, vår Bakgrunnen for et prosjekt på vinter i Troms er at den eksisterende reiselivssatsingen i fylket preges av store sesongvariasjoner hvor vintermånedene har lavest besøk. Statistikk over kapasitetsutnytting på overnatting i fylket illustrerer dette, se Figur 2. Samtidig som vinteren per i dag er lavsesong for reiselivsnæringen i Troms foreligger det en god del planer for utvikling av vinterturisme i fylket. Oppdragsgiverne har med bakgrunn i dette ønsket et kunnskapsgrunnlag som kan benyttes for å gi retning til den framtidige satsingen på vinterturisme. Troms har naturgitte forutsetninger for å tilby aktiviteter med basis i is, snø, kulde, mørketid og nordlys. Gjennom friluftslivstradisjoner har fylket også en befolkning med høy erfaringsbasert kunnskap om vinterfriluftsliv. Dette potensialet for å tilby vinteropplevelser til turister er per i dag dårlig utnyttet og Troms har få tilrettelagte og markedsførte opplevelsestilbud i vintermånedene. Fylket er også lite kjent som vinterreisemål og nevnes knapt på relevante søkeområder for vinteraktiviteter på Internet. Når det gjelder internasjonale markeder så viser en gjennomgang av utenlandske reisehåndbøker at Troms generelt sett mangler navngitte attraksjoner og et distinkt image. I denne reiselitteraturen er det stort sett Tromsø som fremheves som primær attraksjon. Med primær attraksjon menes attraksjoner som er avgjørende for reisendes valg av reisemål. I tillegg til dette fremhever reisehåndbøkene Senja og Lyngen som steder med en viss attraksjonskraft (Jacobsen et al., 1998). For Senja ligger denne attraksjonskraften i størst grad til sommerhalvåret og området har per i dag et lite utviklet vintertilbud. For hele fylket gjelder det at andelen utenlandske gjester er lav i vintermånedene, se figur 3. 11

12 Figur 1. Gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingsbedrifter i Troms, januar april Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Kilde: SSB. Figur 2. Kapasitetsutnyttelse hoteller og andre overnattingssteder i Troms 2005, senger i prosent. Vintermånedene har prikkete søyler , ,4 38,7 31,9 42,6 34,1 44,6 41,1 39,8 41,8 31,7 34, M M M M M M M M M M M M M01 Kilde: SSB. 12

13 Figur 3. Gjestedøgn i Troms, Vinter i Troms Utlandet i alt Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kilde: SSB. Prosjektavgrensinger Prosjektets fokus har vært på Troms fylke og på naturbaserte opplevelser. Med naturbaserte opplevelser menes opplevelser hvor naturen spiller en direkte eller indirekte rolle. Opplevelser som er direkte knyttet til naturen kan være skiturer og hundesledeturer. Her utgjør natursetting selve kjernen i opplevelsen. I andre naturbaserte turismeprodukter er opplevelsene mer indirekte knyttet til naturen, eksempelvis camping hvor natur ikke avgjørende men hvor natursettingen likevel bidrar til opplevelsen (Mehmetoglu og Abelsen, 2004). Vinterbaserte naturopplevelser inkluderer aktiviteter som aking, skøyting, sledeturer osv. Vinteridrett og vinteridrettskonkurranser er holdt utenfor prosjektet (http://no.wikipedia.org/wiki/kategori:vintersport). Når det gjelder friluftslivsbaserte aktiviteter har ikke brevandring, hvalsafari og havfiske vært fokusert i prosjektet. Begrunnelsen for dette er at brevandring i størst grad finner sted utenom vinteren. Sesongen for hvalsafari og havfiske i Troms ligger også stort sett utenfor den perioden som prosjektet definerer som vinter, det vil si perioden fra og med januar til og med april måned. 1 Når det 1 Denne avgrensingen av vinter er sammenfallende med avgrensingen til Innovasjon Norge og SSB. 13

14 gjelder internasjonale markeder for vinterturisme har fokus i prosjektet vært på de markedene som Innovasjon Norge regner som Norges viktigste vinter-markeder. Det vil si Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Tyskland og Storbritannia. I tillegg til dette har prosjektet hatt et visst fokus på Japan ut fra at dette regnes som Nord-Norges viktigste marked for nordlysopplevelser. Sammendrag Prosjektet konkluderer med at det er et stort potensial for satsing på vinterturisme i Troms men at dette potensialet er dårlig utnyttet. Antall bedrifter som tilbyr vinterbaserte aktiviteter i Troms begrenser seg til rundt 45 bedrifter, de fleste av disse bedriftene er små med få årsverk. Naturbasert turisme vinterstid er en svært konkurranseutsatt næring. Troms fylke møter her sterk konkurranse fra norske og utenlandske vintersportsteder og fra vintersatsinger i Finnmark og Nord-Finland. Prosjektets hovedkonklusjon er ut fra dette at en videre tilrettelegging for vinterturisme i fylket krever økt forskningsbasert kunnskap, økt kompetanse i reiselivsbedrifter, et bedre samarbeid, solide reiselivsorganisasjoner og en samling av kapital og ressurser i områder med et aktivitetstilbud i nærhet til flyplass og med et volumpotensial i regional befolkning. Ut fra dette er hovedanbefalingen for vinterturisme i Troms at fylket prioriterer en utbygging av Tromsø-området og Indre-Troms og at omkringliggende regioner så kan dra nytte av det besøksvolum som vil kunne genereres ut fra en slik utbygging. Erfaringer fra andre land, eksempelvis Nord-Finland, viser at distriktene over tid vil nyte godt av en satsing på hovedregioner. Inspirert av viktige suksess-kriterier fra tilrettelegging for vinterturisme i Nord-Finland anbefales det for Indre Troms en tilrettelegging etter det som her omtales som AlpintPluss. En slik tilrettelegging vil inkludere et ski in ski out anlegg med hytter og alpinbakker, et helse/velværetilbud i kombinasjon med et bredt spekter av aktiviteter med regionalt særpreg. Slike aktiviteter kan være fjell- og toppturer, sledeturer, turskiløp, samiske opplevelser og nordlysopplevelser. Hovedbegrunnelsen for prosjektets anbefaling av en satsing på et ski-in-ski-out anlegg i Indre-Troms ligger i at et slikt tilbud i hovedsak vil måtte rette seg inn mot internasjonale og regionale markeder. En satsing på internasjonale markeder vil kreve nærhet til flyplass mens en satsing på det regionale alpint markedet vil kreve et volumpotensial i en omkringliggende befolkning og hytteeiere innen reisetid ca 2 timer. En tilrettelegging for et AlpintPluss tilbud er krevende både med hensyn på kapital og kompetanse. Dette gjør det også nødvendig å samle innsatsen i enkelte 14

15 lokaliteter. Det finnes ikke tilstrekkelig ressurser til å satse på en kapitalkrevende utbygging av alpinbakker mange steder i Troms fylke. For Tromsø-området anbefales ikke et klassisk ski-in ski-out anlegg men en kvalitetsheving på alpintilbudet for nærmarkedet. For nasjonale og internasjonale markeder anbefales en tilrettelegging i Tromsø-området etter en modell som her omtales som ByenPluss. Med ByenPluss menes en kombinasjon av byens komfort og servicekvaliteter og pakkede opplevelser innen dagsturavstand fra byen. Her er det viktig å gi tilreisende valgmuligheter i form av en smørbrødliste av aktiviteter av høy kvalitet. Gjennom en Byen Pluss modell får man utnyttet de kvalitetene som Tromsø har med et godt utbygd servicetilbud, inklusive muligheter for bespisning, kulturaktiviteter og handel. Det er fortsatt behov for kvalitetsheving på servicetilbudet i Tromsø, men om man sammenligner med andre deler av Troms er det Tromsø som har størst potensial for å skape økt besøksvolum gjennom en tilrettelegging etter en ByenPluss modell. ByenPluss modellen er inspirert av Island som sommerstid tilrettelegger for aktiviteter over hele Island men som om vinteren i hovedsak satser på Reykjavik og aktiviteter i omlandet. Dette er en strategi som ser ut til å ha positive effekter, ikke minst i internasjonale markeder. Island er det landet i Norden med høyeste andel utenlandske turister i vintermånedene. Det foreligger også planer for bygging av alpinbakke i Lyngen. Ut fra overnevnte krav om nærhet til flyplass og de krav til kapital og kompetanse som ligger i et AlpintPluss konsept, så anbefales ikke en storstilt utbygging av alpint i Lyngen i form av et ski-in og skiout anlegg. Det anbefales i stedet at området søker å utnytte det potensial som Lyngsalpene representerer blant annet for fjell- og toppturer, båt og ski, samt løssnøkjøring utenfor bakke. Her er det viktig at Lyngen utnytter det besøksvolum som genereres rundt en fremtidig utbygging av Tromsø by etter et ByenPluss konsept. En slik tilrettelegging kan kombineres med hytteutbygging for det regionale markedet og en fortsatt satsing på havfisketurisme utenom vintermånedene. Når det gjelder naturbaserte aktiviteter vinterstid ser det ut til å være en økende etterspørsel etter snøskuterkjøring. Tilrettelegging for snøskuterkjøring kan være positivt fordi det kan gi besøksvolum til en destinasjon. På den andre side er investeringer i snøskuterpark kostnadskrevende samt at snøskuter kan komme i konflikt med andre typer vinterturisme og friluftsutøvelse. Ut fra en vurdering av slike forhold konkluderer prosjektet med at det kan tilrettelegges for snøskuter-turisme med basis i eksisterende løypenett i Nord-Troms samt i Sør-Troms hvor det er behov for et økt besøksvolum vinterstid. Tilrettelegging av snøskuterkjøring i Sør-Troms anbefales også ut fra at det per i dag er få bedrifter som tilbyr 15

16 vinteraktiviteter i området og at sannsynligheten for at økt snøskutertrafikk vil komme i konflikt med etablerte vinterturismetilbud sannsynligvis er mindre her enn i andre deler av fylket. Troms har naturgitte fortrinn for å tilby nordlysopplevelser og det finnes etterspørsel etter slike opplevelser i internasjonale markeder. Prosjektet anbefaler tilrettelegging for nordlysopplevelser i hele fylket, men fremhever at Tromsø på grunn av at det er en større by med høyt nivå på service-tilbud bør være lokalisering for en mer ustrakt satsing på nordlysopplevelser. Nordlysopplevelser bør inngå som en del av et ByenPluss konsept. Dersom Troms skal kunne møte konkurransen fra Nord-Finland og Finnmark på nordlysopplevelser, er det avgjørende at ressursene også her ikke spres for løst utover i fylket. Og, som erfaringene fra Nord-Finland viser så vil et økt besøksvolum i sentra representere muligheter og gi ringvirkninger til reiselivsbedrifter i andre deler av fylket. Hytter er en viktig del av vinterfriluftslivet og vinterturismen og det foreligger mange planer for utbygging av hytter i Troms. Ut fra en gjennomgang av gjeldende hyttetrender konkluderer prosjektet med at det er et stort marked for hyttekjøp i det regionale markedet, mens det er mer usikkert om det fins en slik etterspørsel i internasjonale og nasjonale markeder. Det anbefales ut fra dette at man prioriterer et tilbud av utleie-hytter i nasjonale og internasjonale markeder. I vurderingen av muligheten for å lykkes med foreliggende planer for hytteutbygging i eksempelvis Indre Troms, Lyngen og Malangen er det viktig å ta utgangspunkt i at beslutninger om kjøp av hytte i dag som oftest gjøres ut fra en samlet vurdering av pris, reisetid hjemmefra og aktivitetsmuligheter i området (opplevelsessenter, skibakker, badeanlegg osv.). Hytteprosjekter innebærer et beslag av arealer og naturinngrep med miljømessige konsekvenser og offentlige myndigheter bør prioritere hytteplaner ut fra en nøye vurdering av potensial for regionaløkonomiske effekter. De regionaløkonomiske effektene av hytteutbygging vil blant annet variere med aktivitets- og næringstilbudet i rimelig avstand fra hytter. Økonomiske effekter vil også øke med økt standard på hyttene og kommuner kan tilrettelegge for dette blant annet gjennom å prioritere utbygging av vei, varme og sanitær i hytteområder. Et annet forhold som er relevant i forhold til økonomiske effekter av hytteutbygging er tilrettelegging for varme senger, det vil si utleiehytter og sale & lease back hytter. Disse hytteformene vil bidra til større økonomiske ringvirkninger ved at de gir flere gjestedøgn til et område. Sengeplasser i private hytter omtales som kalde senger med bakgrunn i at slike hytter som regel vil være i bruk kortere deler av året enn uleie- og sale & lease back hytter. 16

17 Generelle reiselivstrender og klimaforutsetninger Aktivitet Når det gjelder hvilke typer opplevelser man bør tilby i vintermånedene er det viktig å ta høyde for de generelle trendene i internasjonale og nasjonale markeder. Etterspørselen har her dreid fra gruppeprodukter til individprodukter. Den typiske bussgruppeturisten er mindre vanlig, og denne kategorien reisende har gradvis blitt avløst av turister som ønsker individuelt tilrettelagte opplevelser. Og videre, mens gruppeturisten kan karakteriseres som en passiv observatør, etterspør dagens reisende i større grad tilrettelagte aktiviteter. Med tilrettelagte aktiviteter mener vi da at det ikke er tilstrekkelig at det er mulig å gå på ski i et område men at det er etablert et tilbud rundt dette. Når det gjelder friluftsbaserte aktiviteter er det viktig at man i slik tilrettelegging tilpasser produktene etter ferdighetsnivået hos ulike grupper turister, fra spesialistene til de som ikke har særlig kunnskap om den aktuelle friluftsaktiviteten. Slik tilpassing vil eksempelvis være svært viktig når det gjelder fjell- og toppturer. Reisetid - flytransport En annen overordnet trend i reiselivet er en dreining fra lange feriereiser til flere ferie- og fritidsreiser av kortere varighet. Dette innebærer at reisetid fra hjemsted til aktivitet blir stadig viktigere i valg av reisemål og at fly blir et viktig transportmiddel. Siden befolkningen i Troms utgjør et lite kundegrunnlag i reiselivssammenheng er det avgjørende at markeder utenfor fylket også finner det interessant å besøke fylket. Når det gjelder flyreiser blant nordmenn så foretas halvparten av disse i forbindelse med ferie- og fritid. Det er en økning i antall innenlands flyreiser i Norge. Totalt på alle typer innenlands flyreiser var det en økning på 1, 7 % fra 2004 til 2005 (Lian et al., 2005). Om man ser dette i et globalt perspektiv så er det for framtiden spådd en fortsatt vekst i internasjonal luftfart. Globalt har flyreiser hatt en jevn økning over lang tid og fra 1971 til 2004 ble antall flyreiser sjudoblet med en årlig økning på 5,7 %. Til tross for forventninger om høyere oljepriser er det ventet at veksten i internasjonal luftfart vil fortsette. Ifølge Boeing forventes en dobling av flyparken i løpet av de neste 20 årene til om lag fly. Det er også spådd at antall flyavganger vil dobles i løpet av denne 20 årsperioden. Økt fokus på miljø og europeiske miljøkrav til luftfarten vil 17

18 stille store krav til flyselskapene og flyplassene. Ut fra dette vil det for framtiden ikke være tilstrekkelig for et område å ha en flyplass, men være avgjørende at en slik flyplass er effektivt drevet slik at viktige miljøkrav oppfylles. Total reisetid med fly er summen av reisetid fra bolig til flyplass, selve reisetiden på fly (inklusive ventetid ved nettverksflyvninger) og reisetid fra ende-flyplass til overnattingssted eller til aktivitet. Ved ordinære rutefly vil det kreve stor planleggingsinnsats fra den reisende for å oppnå målet om kort reisetid. Direkteflyvninger og charter blir ut fra dette viktig for å tiltrekke seg turister på kortere ferie- og fritidsreiser og flyplasser blir viktige noder i utviklingen av reisemål. Dette gjelder ikke minst for vinterhalvåret hvor tøffe værforhold ofte vanskeliggjør båt-, buss- og biltransport. For Troms er det positivt at fylket har flyplasser som ligger midt i reisemål og nært eksisterende og planlagte aktiviteter. Dette gjelder for Tromsø og Indre-Troms. Norge ligger godt an for framtidig reiselivssatsing med godt utbygde stamflyplasser og et omfattende kortbanenett. Sammenlignet med andre land i Europa er flyplassdekningen i Norge svært god. 2/3 av befolkningen i Norge har flypass innenfor en times reisetid. I Nord-Norge har så mye som 2/3 av befolkningen mindre enn 30 minutters reisetid til flyplass (Lian et al., 2005). Selv om Norges kortbanenettverk er helt unikt så har det vært en nedgang i trafikken på de mindre flyplassene, det vil si flyplasser med færre enn passasjerer. Om man ser på stamflyplassene så er det også negativt for Troms at det har vært en mindre vekst i trafikken over Tromsø Lufthavn enn over de andre store lufthavnene i landet. Med bakgrunn i det økende fokus blant turister på kort reisetid fra hjemplass til sluttdestinasjon og aktivitet, vil det for fremtiden være slik at flyruter vil angi markedet. Det ser ut til å være en generell tendens blant reisende ikke minst blant barnefamilier at flyreiser ikke bør vare lenger enn 3 timer. Om man tar utgangspunkt i 3 timers flyreisetid er det i denne sammenheng positivt at Troms fylke kan nås med fly fra Paris, Wien, Praha og Moskva samt øvrige storbyer i Nord-Europa. Klima På grunn av klimaforandringer har snøstabilitet blitt et stadig viktigere konkurransefortrinn i utviklingen av vinterturisme. Dette gjelder spesielt for skibaserte aktiviteter og sledeturer. I denne sammenheng er det viktig å være bevisst at Troms er et fylke som strekker seg fra fjell og innland til kyst og at snøstabiliteten vil variere innenfor fylket. Ulike deler av fylket vil ha 18

19 helt forskjellige klimatiske forutsetninger for å satse på vinterturisme og kvaliteten på tilbudene vil avhenge både av snømengde og vinterens varighet og stabilitet. Snøstabilitet avhenger blant annet av temperatur og tabellen nedenfor illustrerer forskjeller i temperatur i Troms fylke etter målestasjoner som er typiske for kyst (Torsvåg), fjord (Finnsnes) og innland (Bardufoss). Tabellen viser at sikkerhet for kuldegrader i Troms generelt øker desto lenger man kommer inn fra kysten. 2 Tabell 1. Regionale temperaturforskjeller. Sted Jan Feb Mar Apr Torsvåg -1,1-1,2 0,5 Finnsnes -4,5-4,0-2,5 Bardufoss -10,4-8,9-5,2 0,2 Kilde: Vervarslinga for Nord-Norge. Klimaforskere spår at temperaturen i Troms fylke vinterstid vil stige med ca. 1,5 2,5 grader. Om dette slår til vil indre strøk fortsatt ha samme lengde på vintrene mens kyst-troms ikke vil ha måneder med gjennomsnittstemperatur under null grader og ende opp med ca 3, 5 vintermåneder. En fremtidig temperaturøkning vil innebære mer nedbør. Temperatur og høydemeter over havet vil avgjøre om denne nedbøren kommer som snø eller regn. Ifølge klimaforskerne vil den økte nedbøren komme som snø i høyere strøk og som regn i lavere strøk og på kysten. Ifølge RegClim vil kyst og ytre fjordstrøk i nord få en nedgang på mellom 10 og 20 % nedbør i form av snø, mens innlandet vil få en økning av nedbør i form av snø på mellom 0 og 10 % (http://regclim.met.no/). Dagens klimaprognoser tilsier altså at indre strøk av Troms for fremtiden vil ha større snøsikkerhet enn kyst-troms. Klimamodeller er imidlertid beheftet med usikkerhet og de tar som regel ikke høyde for lokale klimavariasjoner. Lokale variasjoner finnes og i diskusjoner om snøstabilitet er det viktig å ha i mente at nedbør fortrinnsvis vil falle i lesiden av fjell. Med tanke på at den dominerende vindretningen i Nord-Norge om vinteren er sørvest, vil det kunne være til dels store lokale variasjoner i snøstabilitet i landsdelen. Når det gjelder snømengde viser statistikken at Tromsø har hatt mer snø enn andre deler av Troms fylke. 2 På grunn av at snøstabilitet varierer med temperatur vil også antall høydemeter over havet være relevant i denne sammenheng. Det beregnes at temperaturen synker med 0,9 grader for hver 100 høydemeter. 19

20 Nordreisa- og Bardufossområdet har også jevnt over hatt gode og stabile snøforhold mens de helt indre strøkene, som Dividalen, har hatt lavest snømengde i snitt, se figur 4. Det er i denne sammenheng viktig å være bevisst at store mengder snø, slik som Tromsø er kjent for, ikke er det samme som snøstabilitet. I et fuktig, kystklima vil vintrene ofte være mer ustabile. Dette er imidlertid en hovedregel og det vil her kunne være store lokale forskjeller. Figur 4. Gjennomsnittlig maksimal snødybde. Midlere maksimal snødybde cm sept okt nov des jan feb mars april mai måned Dividalen Bardufoss Tromsø Lyngseidet Nordreisa Kilde: Vervarslinga for Nord-Norge. Kompetanse Dagens reiselivsmarked kjennetegnes ikke bare av krav til tilrettelagte aktiviteter, kort reisetid fra hjemsted til aktivitet og snøstabilitet som viktig forutsetning for aktiviteter vinterstid, det stilles også høye krav til service. Dagens reisende er blasert og krever valuta for pengene. Vinterturisten ønsker en kombinasjon av sterke naturopplevelser og komfort i form av en trygg og behagelig reise samt kvalitet på overnatting, bespisning og velvære/helse. For å kunne tilby dette kreves høyt servicenivå og riktig kompetanse i alle del-bransjene av reiselivssystemet. Her har reiselivsnæringen i Nord-Norge en utfordring. Arbeidsmarkedsstatistikken viser en mangel på arbeidskraft i Norge og som følge av et høyt utdanningsnivå i landet blir de arbeidsplassene som reiselivsnæringen kan tilby mindre 20

21 attraktiv for norske arbeidstakere. Dette gjelder spesielt for distriktene. I tillegg bidrar sesongpreget i reiselivet til at næringen blir mindre attraktiv for unge arbeidstakere. Sett under ett ligger befolkningen i Troms på et høyt utdannings- og kompetansenivå. Mye av denne kompetansen er imidlertid samlet i sentraene. Når det gjelder reiselivsrelevant kompetanse så er denne høy på områder som ledelse, økonomi og administrasjon og lav på områder som marked, markedskommunikasjon og salg. I tillegg er det en del mangler når det gjelder kompetanse på service og bevertning og det er usikkert om hoteller og spisesteder i Troms vil være i stand til å møte kravene til service og kvalitet fra reisevante og blaserte turister i internasjonale og nasjonale markeder. Dette vil gjelde spesielt for distriktene hvor hotell- og restauranttilbudet er dårligst utviklet. I Troms har Tromsø 70 % av alle hotellgjestene og det er her man finner den beste kvaliteten på overnatting og bespisning. Denne andelen av hotellgjestedøgn vil være enda større for vintermånedene i og med at mange distriktshoteller er stengt i hele eller deler av vinterhalvåret. Figur 5 viser et lavere tilbud på overnatting i vintermånedene som sannsynligvis har sin forklaring i at enkelte distriktshoteller har stengt. Til tross for at enkelte aktører i Troms driver svært profesjonelt, så er det en del mangler på kompetanse for å tilby naturbaserte aktiviteter i fylket. Blant annet burde antall godkjente guider ideelt sett vært høyere enn det som er tilfelle i dag. I Norge finnes en god del organisasjoner som utdanner og godkjenner guider. Selv om tilbudet av sertifiserte guider i nord blir stadig bedre, så er disse organisasjonene fortsatt mindre aktive i Nord-Norge enn i andre deler av Norge hvor det satses på friluftsbasert turisme. 3 3 Nortind, norske tindeveiledere, organisasjon for de som arbeider profesjonelt med føring og vegledning i høgfjell. Har i de siste årene inkludert off-piste kjøring i kurspakkene. Norsk Fjellsportforum, Gir ut Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i fjellsport og godkjenner arrangører av turer. Arrangerer klatrekurs og skredkurs. Sunalp Mountain Guides Arrangerer skred- og fjellfører-kurs. I tillegg finnes følgende organisasjoner for sertifisering av guider: og 21

22 Figur 5. Overnattingskapasitet, antall senger, Troms Vintermånedene har prikkete søyler M M M M M M M M M M M M12 Kilde: SSB. Vinterreisevaner Internasjonale vintermarkeder Det kom rundt utenlandske overnattingsgjester til Norge i de fire første månedene i Dette er en økning på 11 % i forhold til året før. Denne veksten var likt fordelt mellom forretningstrafikk og private reiser (Rideng & Haukeland, 2005). De skandinaviske landene utgjør 63 % av Norges utenlandske vintermarked. Blant de skandinaviske landene er Sverige og Danmark viktigst for norsk vinterturisme. Når det gjelder overnatting vinterstid i Norge er hotellandelen høyere for ikke-nordiske turister og svensker enn den er for nordmenn og dansker. Med hensyn på reisemåte er det en overvekt på bil blant dansker, svensker, tyskere og nederlendere mens britene i større grad benytter fly på sine vinterreiser. For alle grupper gjelder det at tilgjengelighet og god infrastruktur er avgjørende for valg av reisemål. Når ferie- og fritidsreisene blir kortere anses det som tidligere nevnt som viktig å ikke bruke en for stor andelsmessig del av den disponible ferietiden til transport. Turoperatører hevder at de skandinaviske landene individuelt sett ikke er store nok eller har store nok markedsføringsbudsjetter til å få gjennomslag for markedsføring av 22

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING)

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING) FILTRERINGSSPØRSMÅL Sp. 1: Hvilken av følgende påstander passer best for deg? SINGLE (ett svar mulig) 1. Jeg pleier å reise på ferie i vinterhalvåret til steder med snø 2. Det hender jeg reiser på ferie

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Markedsundersøkelse Norge, Sverige, Danmark, Nord- Tyskland

Markedsundersøkelse Norge, Sverige, Danmark, Nord- Tyskland Markedsundersøkelse Norge, Sverige, Danmark, Nord- Tyskland (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Martin Rønningen og Hans Holmengen Vinterferievaner Vinterferievanene tilsier at potensialet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015

OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV VINTERSESONGEN 2015 HOVEDRAPPORT - SKITURISTENE Per Eriksson - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Kristin Folsland Olsen - Visitnorway.com 1 INNHOLD

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Markedssituasjon i en turbulent tid Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Vekst i reiselivet frem mot 2020 - fra 800 til 920 millioner på to år! 1 600 1 400 Actual

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Trysils beliggenhet - Oslo Airport Gardermoen 160 km - Oslo 210 km - Stockholm 470 km - Gøteborg 500 km - København 770 km Trysilfjellet 32

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE

Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE Makirng View. - Visitnorway.com TURISTUNDERSØKELSEN VINTERSESONGEN 2014 INNOVASJON NORGE 1 Innhold 1 Leseveiledning Side 4 2 Sammendrag Side 5 3 Turistene i Norge vintersesongen 2014 Side 9 4 Turistene

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Reiselivstrender i innlandet

Reiselivstrender i innlandet Reiselivstrender i innlandet A V H A N S H O L M E N G E N T R Y S I L 3 0. 0 9. 2 0 1 4 Hva dette er og hva det ikke er Det er: En grov oversikt over trendene generelt En oversikt over den faktiske utviklingen

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Segmentering internasjonale markeder - vinter

Segmentering internasjonale markeder - vinter Segmentering internasjonale markeder - vinter Workshop Norsk Opplevelseskonferanse Svolvær - 29.10.15 Agnete Ryeng Bakgrunn - segmentering Mange små aktører som gjør det meste selv Stort sett samme produkt

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 67 sider I 2011 kom

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway.

TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway. TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT Mattias Fredriksson/visitnorway.com CH - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Øyvind Heen - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNLEDNING

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Reiselivstrafikk på veg

Reiselivstrafikk på veg Sammendrag: Reiselivstrafikk på veg TØI-rapport 891/27 Forfatter: Berit Grue Oslo 27, 71 sider Reiselivstrafikk på veg kan inndeles i helgetrafikk og annen ferie- og fritidstrafikk. Helgetrafikken retter

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst Økning i internasjonal reisevirksomhet Interesse for fritidsfiske i Europa men nedgang i muligheter for fiske Norges Turistråd s Fiskereiseprosjekt

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Nasjonalparker som turistattraksjoner

Nasjonalparker som turistattraksjoner Nasjonalparker som turistattraksjoner 24. oktober 2014 Jan Vidar Haukeland, INA-NMBU E-post: jan.vidar.haukeland@nmbu.no Nasjonalparker som turistattraksjoner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Kina 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Kina 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Målgrupper i det kinesiske feriemarkedet Kjennetegn på kinesiske ferieturister Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Kinesere i Norge

Detaljer

Freeskiing Canada 2015

Freeskiing Canada 2015 Freeskiing Canada 2015 Bli med på et uforglemmelig skieventyr i Canadas snørike skoger. Vi besøker tre av de beste områdene for pudderkjøring: Kicking Horse, Rogers Pass og Whitewater. For deg som vil

Detaljer

Trysil videreutvikler suksessen fra i fjor. Nye skiarenaer

Trysil videreutvikler suksessen fra i fjor. Nye skiarenaer Pressekontakt: SkiStar Trysil Markeds- og eventansvarlig Sondre Amdahl Tel: +47 99 28 00 17, sondre.amdahl@skistar.com SkiStar AB PR Ansvarig Linda Wasell Tel: +46 70 674 74 74 linda.wasell@skistar.com

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

utvikling og vekst Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser!

utvikling og vekst Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser! Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser! Preben N. Bussoli Tlf: 76 97 72 80 Mob: 976 977 90 preben@narvikgaarden.no Lars Skjønnås Tlf: 76 97 72 80 Mob: 932 13 919

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Rauland. Alpint på. 3 skisenter 1 heiskort. 6 kvelder. Sesong 11/12. Raulandsfjell Alpinsenter Rauland Skisenter Vierli Skisenter

Rauland. Alpint på. 3 skisenter 1 heiskort. 6 kvelder. Sesong 11/12. Raulandsfjell Alpinsenter Rauland Skisenter Vierli Skisenter Alpint på Rauland Sesong 11/12 Raulandsfjell Alpinsenter Rauland Skisenter Vierli Skisenter Kveldskjøring 6 kvelder i uken 3 skisenter 1 heiskort Telemarks største skidestinasjon Her finner du oss Gratis

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Mens sykkelturismen blomstrer i mange europeiske land, er det fortsatt bare Rallarvegen som har hatt stor kommersiell suksess i Norge. Ingen andre norske ruter

Detaljer