Elisabeth Jarland fotografert av Henning Rugsveen

Transkript

1 Elisabeth Jarland fotografert av Henning Rugsveen

2 NSFs ungdomsutviklere NSF ønsker å bidra til at treningsarbeidet som gjøres i ungdomsårene, gjennomføres så optimalt som mulig med profesjonell veiledning. Derfor vil NSF lyse ut 10 deltidsstillinger, hvor forbundet finansierer 50% av en halv stilling (inkl. arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader). Eksempler på noe av det som vil legges til grunn: Utvikleren skal arbeide med ungdom i alderen år. Klubben må ha en strategiplan for arbeid med aldersgruppen, inkludert integrering av funksjonshemmede. Klubben må ha tilstrekkelig bassengtid morgen og kveld, og må følge NSFs retningslinjer for trening i aldersgruppen. Klubben må videre forplikte seg til å dekke 50% av en halv stilling. Minimum 4 stillinger forbeholdes jenter/kvinner. NSFs ungdomsutviklere vil følges tett opp av en prosjektleder, og det legges opp til en økonomisk forutsigbarhet i arbeidet, som sikrer opprettholdelse av stillingene ut For spørsmål, ta kontakt med Tore de Faveri på tlf eller epost: tore@svomming.no Søknadsfrist 1. mai! NM langbane 2004 NM langbane i svømming 2004, for senior, junior og funksjonshemmede, vil bli arrangert juli på Tøyenbadet i Oslo. Teknisk arrangør er SK Speed og IL Varg. Modernisering av svømmeanlegg Rolf Gunnar Haagensen fra administrasjonen i svømmeforbundet og visepresident Per Rune Eknes, er av Kulturdepartementet plukket ut til et utvalg for å finne løsninger for modernisering av eldre bade- og svømmeanlegg, da primært 12,5m-basseng. Utvalget skal legge frem en innstilling innen 1. mai. SATS Ungt - få flere unge trenere, ledere og dommere Gjennom SATS Ungt får ungdommen en mer systematisk og tilpasset utdanning. De får også hjelp til å starte sin utdannelse innen trener-, leder- eller dommerfunksjonen. Som klubb får dere flere trenere, ledere og dommere og mer engasjerte ungdommer. I hver klubb får 2-5 ungdommer i alderen år tilbud om å delta. SATS Ungt er basert på at det i hver klubb er en voksen person som er veileder, som følger opp og bistår ungdommene. For mer informasjon om SATS Ungt, se eller ta kontakt med Hilde Elise Hansen i Norges Svømmeforbund, tlf eller epost: hilde@svomming.no Fra høsten 2004 ønsker NSF å tilby 6 klubber å delta. Er din klubb interessert i å bli en SATS Ungt klubb? Send en søknad til NSF innen 1. mai Trener- og Lederkonferansen Årets Trener- og Lederkonferanse vil bli arrangert i Sandefjord på Rica Park Hotell september. Det vil samme helg og samme sted blir arrangert samling for nettverksmedarbeiderne (tidligere kurslærere). NSF-regnskap 2003 Svømmeforbundets resultatregnskap viser et pluss på kr Varesalget har økt med kr , samt at automatinntektene har økt med kr NM-søknader 2005 NM kortbane 2005 hadde følgende søkere: Bergensvømmerne, Mandal Svømmeklubb og Team Stavanger. Team Stavanger blir teknisk arrangør. ÅM Nasjonal finale hadde følgende søkere: Mandal Svømmeklubb og Sarpsborg IL Svømmegruppe. Sarpsborg IL Svømmegruppe blir teknisk arrangør. NM langbane hadde følgende søkere: Hamar IL Svømmegruppe som blir teknisk arrangør. NM junior kortbane hadde følgende søkere: Madla Svømmeklubb som blir teknisk arrangør. Norges Svømmeforbund Tlf Fax nsf@svomming.no Generalsekretær Bjørn Soleng, tlf bjorn@svomming.no Organisasjonssjef Rolf Gunnar Haagensen tlf rolf.gunnar@svomming.no Sekretær Kari Grimstad, tlf kari@svomming.no Idrettskonsulent Hilde E. Hansen, tlf hilde@svomming.no Idrettskonsulent Tore de Faveri, tlf tore@svomming.no Administrasjonskonsulent Tor Arne Volden, tlf tor.arne@svomming.no Sekretær Joacim Lilleåsen, tlf joacim@svomming.no Økonomikonsulent Leif Håvard Bakken tlf haavard@svomming.no Landslagssjef Petter Løvberg, tlf petter@svomming.no Trener NTG/jr.-landslagstrener Thorbjörn Holmberg tlf tobbeswim@ntg.no

3 Postboks Hamar Nr. 1, årgang Offisielt organ for Norges Svømmeforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion (US) Sognsveien 75, 0840 OSLO Tlf , fax Official Magazine for The Norwegian Swimming Federation (NSF) Ansvarlig redaktør: Bo Norseng Tlf (09-15) Telefax Epost; bnorseng@online.no Mobil: Redaksjon: Hilde Elise Hansen Tlf Epost: hilde@svomming.no Terrie Miller Tlf Epost: tmiller@spymac.com Utgivelse og abonnement: Foto-, Presse- & PR-service Postboks 153, 2302 Hamar Tlf * Telefax Epost; pressepr@online.no ISDN Easy Transfer Abonnement: Kr. 375,- pr. år Abonnementet løper til det blir skriftlig oppsagt. Lagspliktig abonnement: 5 eks. av hvert nr. kr. 500,- 6 utgaver pr. år. Bladet selges ikke i løssalg. Bankgirokontonr.: Opplag: eks. Redaksjonen avsluttet: 18. mars 2004 Utgivelses-dato: 29. mars 2004 Grafisk produksjon: Foto-, Presse- & PR-Service, Hamar Trykk: Hagen Offset a.s., Br.dal Gjengivelse med stoff og bilder er tillatt under forutsetning av kildeangivelse. Signerte artikler er nødvendigvis ikke Norges Svømmeforbunds offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Norsk Svømming gjør oppmerksom på at alt innhold i dette bladet også publiseres på NSFs internettsider. Glad i vann Mot nye mål - Svømming - norsk folkeidrett!? REDAKTØR En tingperiode går mot slutten, og det er tid for litt ettertanke. Den siste perioden har gått forrykende fort, og jeg synes fortsatt at det er moro og givende å være leder for organisasjonen vår. Våre medlemmer og klubber viser gode samarbeidsevner LEDER og ikke minst positive holdninger til både krav og tiltak. Det er faktorer som har en positiv effekt på ledelsen, både administrativt og politisk. Administrasjonen vår har fortsatt sin positive utvikling, og skal ha honnør for det arbeidet som er lagt ned på mange felt. Klubbprosjekter mot barn og unge er et eksempel på tiltak som jeg håper vil nå mange, og danne god grobunn for videreutvikling av idrettene våre. Det gir også en trygghet i forhold til at den økte medlemsmassen blir ivaretatt. Organisatorisk har utfordringene vært store. Jeg håper derfor at Tinget 2004 gir oss en debatt og videre et arbeidsgrunnlag som fører til at vi alle kan utføre våre oppgaver enda bedre enn tidligere. Vi har den siste tiden vært vitne til at et formidabelt underskudd i NIF kom for en dag, bare 8 måneder inn i en 4-års tingperiode. Det er trist for hele norsk idrett å havne i en slik situasjon. Veien NIF må gå for å gjenskape tillit vil bli lang og tung. Jeg håper at de neste årene vil bringe administrasjons- og ressursbruken i NIF ned på et anstendig nivå. Det er jo et paradoks at idretten lever i beste velgående på lokalplan uansett utfall, i en organisasjon med over 200 ansatte Britt Bergesen Godø, president Det er trolig flere nordmenn som besøker svømmehallen i løpet av året enn som har ski på beina, ihvertfall langt på vei, og svømming er den eneste aktiviteten du kan drive med i alle livets faser. Er svømming den nye norske folkeidretten? Det er godt over 20 millioner besøk i året i norske svømmehaller, og det er et stort politisk ansvar å tilrettelegge for svømmeanlegg, ikke minst sett i opplæringssammenheng og i et helseforebyggende aspekt. Svømming har også et livbergende aspekt, og kroppsøvingsfaget i skolen skal ikke bare lære elevene å beherske elementet, men også en aktivitet det er mulig å fortsette med på egenhånd eller i regi av idretten senere i livet. Svømming er i så måte i en særstilling. Anlegg har den siste Ting-perioden vært et sentralt og prioritert satsingsområde for svømmeforbundet, som på kort sikt forhåpentligvis konkret resulterer i et hovedanlegg for idrettene våre, men på lang sikt gir svømming tilbake den status den hadde på og 70-tallet da svært mange av våre basseng så dagens lys. Og sist men ikke minst, håper jeg svømmeferdigheten bedres, for den omtalte MMI-undersøkelsen levner liten ære til det norske skoleverk. Jeg håper NSF vil satse videre på og fortsatt styrke arbeidsinnsatsen på dette overordnede området av forbundets aktivitet også etter Tinget i Bergen rett over påske. For glem ikke forbundets formålsparagraf, for den kjenner du vel? Bo Norseng Forbundsstyret (FS) i Norges Svømmeforbund President: Britt Bergesen Godø, SK Delfana Visepresident: Per Rune Eknes, Lambertseter Svømmeklubb Styremedlem: Noel Pedersen, Tromsø Svømmeklubb Styremedlem: Anne E. Eldegard, IL Varg Styremedlem: Kjell Jan Nådland, Frisinn Sportsklubb «Samarbeidspartner til NSF» «Utstyrsleverandør til landslagene i svømming» «Samarbeidspartner til NSF» «Leverandør av energitilskudd til elitelandslaget i svømming.»

4 SVØMMELEIR I DANMARK 25 M BASSENG For de som ønsker treningsleir i kortbanebasseng har vi flere alternativer som holder god standard. Stedene har forskjellig bostandard, men felles for alle er at de er vant til å ha svømmegrupper. EBELTOFT Innkvartering: Bespisning: Svømmehall: Vandrerhjem 4 sengs rom, Helpensjon 750 m unna HIRTSHALS Innkvartering: Bespisning: Svømmehall: HOBRO Innkvartering: Bespisning: Svømmehall: Idrettssenter, 4-6 sengs rom Helpensjon På stedet Vandrerhjem, 4-6 sengs rom Helpensjon 100 m fra bostedet HVIDE SANDE Innkvartering: Bespisning: Svømmehall: Vandrerhjem, 4-sengs rom Helpensjon 100 m fra bostedet HVIDE SANDE HIRTSHALS LØKKEN VILDBJERG HOBRO SKAGEN EBELTOFT LØKKEN Innkvartering: Idrettssenter, 4-6 sengs rom Bespisning: Helpensjon Svømmehall: På stedet SKAGEN Innkvartering: Idrettssenter, sovesal med køyesenger Bespisning: Helpensjon Svømmehall: På stedet VILDBJERG Innkvartering: Idrettssenter, 4-sengs rom. Bespisning: Helpensjon Svømmehall: På stedet PRISLISTE 2004 SVØMMELEIRER DANMARK 25 m Antall døgn på stedet EBELTOFT 1145,- 1580,- 2015,-2450,-2885,-3320,-3755,- 4190,- 4625,- HIRTSHALS 1040,- 1420,- 1800,-2180,-2560,-2940,-3320,- 3700,- 4080,- HOBRO 1190,- 1690,- 2140,-2590,-3040,-3490,-3940,- 4390,- 4840,- HVIDE SANDE 1140,- 1570,- 2000,-2430,-2860,-3290,-3720,- 4150,- 4580,- LØKKEN 995,- 1345,- 1695,-2045,-2395,-2745,-3095,- 3445,- 3795,- SKAGEN 1040,- 1440,- 1840,-2240,-2640,-3040,-3440,- 3840,- 4240,- VILDBJERG 4-sengs 1240,- 1715,- 2190,-2665,-3140,-3615,-4090,- 4565,- 5040,- Prisene inkluderer: Tillegg: For nærmere informasjon kontakt: Båtreise Norge-Danmark t/r, opphold på stedet det ønskede antall døgn, helpensjon dvs.3 daglige måltider, 2 x 2 timer daglig trening i 25 m basseng, assistanse av kontaktperson på stedet. Lugar på nattseiling samt transport fergehavn-bosted. Tillegg for reise i perioden kr.150,- pr. person. Frivillig avbestillingsbeskyttelse kr.100,- pr. person MYSEN Telefon Telefax ior@ior.no

5 SVØMMELEIR I DANMARK 50 M BASSENG Esbjerg Nørresundby DANHOSTEL ESBJERG VANDRERHJEM Esbjerg, beliggende på den sørvestre delen av Jylland, er 280 km fra Frederikshavn og 200 km fra Hanstholm. Esbjerg er en rimelig stor by som har masse å tilby sine gjester. Esbjerg Vandrerhjem ligger ideelt til i gangavstand fra alle idrettsfasilitetene. Vandrerhjemmet er en bygning fra 1916, men er renovert i senere tid. Innkvartering skjer i 4 6 sengs rom med dusj og wc på gangen. Stedet har egne grupperom. Det er TV-stue, peisestue og sauna. Vi vil fremheve Svømmestadion Danmark med 50-meters svømmehall. Et av de mest moderne i Nord-Europa. PRISLISTE SVØMMELEIRER DANMARK 2004 Antall døgn på stedet: Nørresundby Idrætscenter 1095,-1510,-1925,-2340,-2755,-3170,- 3585,-4000,-4415,-4830,-5245,- 5660,-6075,- Esbjerg 1180,-1630,-2080,-2530,-2980,-3430,- 3880,-4330,-4780,-5230,-5680,- 6130,-6580,- Prisene inkluderer båt Norge-Danmark tur/retur, opphold på stedet det ønskede antall døgn, helpensjon dvs. 3 måltider pr. døgn, 2 x 2 timer daglig trening i 50 meters basseng. Tillegg for lugar på nattseiling. Tillegg utreise kr. 150,-. Frivillig avbestillingsbeskyttelse kr. 100,- p.p. For nærmere informasjon kontakt: NØRRESUNBY IDRÆTSCENTER 50 m svømmehall 1 og 3 m stupebrett Vannland med finsk saunaavdeling Rekreasjonsområde med sol og massasje Topp moderne styrketreningssaler Teorilokaler med AV-utstyr 2 haller til all slags sport Mange turistattraksjoner Gangavstand til Aalborg Tennishall og utendørs tennisbaner Squashsenter 1850 MYSEN Telefon Telefax ior@ior.no

6 [Svømmeopplæring] - Halvparten MMI gjennomførte i høst, på oppdrag fra Norges Svømmeforbund (NSF) og Redningsselskapet (NSSR) i samarbeid med RIMI, en undersøkelse om svømmeferdigheter blant norske 5.-klassinger. Undersøkelsen avdekket ikke akkurat positive tall, og konkluderer med at over halvparten av norske barn må betegnes som ikke svømmedyktige. I det hele tatt ganske nedslående lesning, men dog ikke spesielt overraskende, sier svømmepresident Britt Bergesen Godø. kan ikke svømme BO NORSENG [TEKST] VIDAR ALFARNES [FOTO] Konkret viser undersøkelsen at norske 5.-klassinger ikke kan svømme 200 meter, men på den annen side viser den også at 95% av barna synes svømming er gøy. Videre kan undersøkelsen kort oppsummeres slik; 11% av 5.-klassingene kan ikke svømme 25 meter Utvikling av svømmedyktighet tar tid, og de med best dyktighet er de som lærte tidligst å svømme For de fleste er svømmeundervisning på skolen eneste arena for å lære svømming 98% av elevene i undersøkelsen ønsker mer svømming på skolen Kun under halvparten (46%) av 5.- klassingene har svømmeundervisning Av de som har slik undervisning, har halvparten fattige 1 time eller mindre pr. måned Positivt viser undersøkelsen at så og si samtlige barn (95%) synes svømming er gøy og trives i bassenget norske 5.-klassinger kan ikke svømme 200 meter. Her har imidlertid svømmeforbundet en kjempemulighet i fremtiden all den tid NSF sitter på denne verdifulle kompetansen som de eneste i Norge. Jobben blir på kort sikt å få fortgang i rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg, og parallelt arbeide for gjeninnføring av svømming som fag i skolen. Selv husker jeg den gode, gamle skolesvøm- Undervisningsministeren; Har Kristin Clemet fulgt med i timen? Værre enn fryktet Tallene fra undersøkelsen er mer skremmende enn fryktet på forhånd, sier president i svømmeforbundet, Britt Bergesen Godø, til Norsk Svømming. Dette er ganske enkelt en fallitterklæring for den norske skole, påpeker hun. NSF satser riktig Undersøkelsen bekrefter også med all mulig tydelighet at det satsingsområdet forbundets generalforsamling (Tinget) vedtok i 2001 som prioritert oppgave, nemlig anlegg, var et riktig og svært viktig valg. Det hjelper aldri så lite at obligatorisk svømmeundervisning er nedfelt i skolens læreplan (L97), når anlegg stenges, økonomien forverres og kompetanse i norsk skole på fagområdet sakte men sikkert dør hen. 6 [NORSK SVØMMING 1/2004]

7 mingen på 70-tallet som samlet flere hundre tusen norske barn til årlig deltakelse. Dette var gøy, og dette var status!, minnes svømmepresidenten. På dypt vann Norge er utvilsomt på dypt vann når det gjelder barns svømmeferdigheter, eller rettere manglende sådanne. Slik går det når skolebarn ikke får undervisning, og myndighetene tømmer bassengene for vann. Skolen må ta hovedansvaret for at barn skal lære å svømme, mener Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Det hjelper imidlertid lite så lenge bassengene stenges eller tømmes for vann av rehabiliterings- eller økonomiske årsaker. De som vedtar å stenge svømmebasseng, kan umulig ha vært med på å dra lik opp fra sjøen, uttalte lensmannen i Gulen til BT for en tid tilbake, og han vet hva han snakker om, han som har trukket 35 lik opp fra sjøen de siste 40 årene! Nå er det lokale bassenget stengt! Elever fra Oslo har det om mulig enda verre, for ikke å si aller værst! Her viser undersøkelsen at 5.-klassinger har lite eller praktisk talt ingen svømmeundervisning (2%) overhodet! svømmebasseng i Norge, de fleste av dem (ca. 950) er små og mellomstore skolebasseng, men i løpet av de siste 10 årene har vi registrert at svært mange enten er stengt, eller kun har vann i bassenget en begrenset tid på året. Det er etterslepet på rehabiliteringsbehovet på grunn av høy anleggsalder og stadig forverret offentlig økonomi, som er årsaken til dette bildet. Tviler på undersøkelsen Utdanningsministeren trekker imidlertid deler av undersøkelsen litt i tvil, for hun sier videre; Tatt i betraktning av definisjonen på svømmedyktighet som er lagt til grunn i denne undersøkelsen, er det nok flere enn halvparten som kan svømme, men siden læreplanen sier at barn skal lære å svømme innen utgangen av 4.-klasse, er jeg ikke fornøyd om ikke alle kan det! Slik er det desverre også med andre ferdighetsområder i skolen, for nesten hver femte elev går ut av grunnskolen som funksjonelle analfabeter Nedoverbakke Tendensen er imidlertid klar; norske barn har langt svakere svømmeferdighet enn for bare 10 år siden. Det er vår vågale men dog realistiske påstand at det norske skoleverket neppe kan ta læreplanen fullt på alvor. Vi jublet når L97 i sin tid kom, for her var svømmingen virkelig stadfestet som et prioritert og lovpålagt område, men når utviklingen så går helt den gale veien, har vi all mulig grunn til å trekke det hele i tvil. Til våren legger utdanningsdepartementet frem en melding om grunnopplæring i skolen. Sentralt i denne debatten står fysisk fostring. Skolen må være en støttespiller for hjemmets ansvar for opplæring også når det gjelder svømming, i enda sterkere grad i fremtiden! Det er viktig å bli trygg i vannet gjennom lekpreget aktivitet. En ting er den såkalt lovpålagte svømmeopplæringen i skolen, men når bassenget også stenges for familiebading på kvelden og i helgene, blir katastrofen nærmest totalt, sier visepresident og anleggsansvarlig i NSF, Per Rune Eknes. Følg bedre med i timen! Det er også et gedigent tankekors når utdanningsminister Kristin Clemet i kjølvannet av MMI-undersøkelsen til svømmeforbundet, uttalte flg.; Jeg vil tro at de fleste skolene følger læreplanen, og at elevene får en eller annen form for svømmeundervisning! Da har hun i hvert fall ikke fulgt med i timen, er vår påstand! Statsråden tar imidlertid undersøkelsen til etterretning, og mener foreldrene må dele på ansvaret for svømmeopplæringen. Det hjelper imidlertid lite når svært mange rundt om i landet ikke har tilgang på basseng. Norge har lenge skrytt av av å ha den største offentlige bassengflaten pr. innbygger, men dette er neppe korrekt lenger. Vi har rundt % av alle barn synes svømming er gøy. [NORSK SVØMMING 1/2004] 7

8 [Svømmetinget 2004] - Interessant svømmepolitisk dokument Når Norges Svømmeforbund (NSF) kaller sammen til Tingforhandlinger i svømmehovedstaden Bergen rett etter påske, er det et svært interessant Svømmepolitisk dokument som skal danne basis for de høye debatter denne helgen. Innholdet utgjør et spennende styringsverktøy for det kommende Forbundsstyret (FS) dersom det blir vedtatt. BO NORSENG [TEKST OG FOTO] HENNING RUGSVEEN [FOTO] På forrige Ting - i i Tromsø, gikk FS til valg på anlegg, integrering og toppidrett. Det svømmepolitiske dokumentet som nå fremlegges som diskusjonsgrunnlag, vil i stor grad videreføre det arbeid som er påbegynt, men vil også kunne føre til enkelte radikale og muligens kontroversielle endringer i den fremtidige organiseringen av svømmeforbundet. Dokumentet viser de prinsipper og den politikk svømmetinget velger som styrende for NSF, og må ikke oppfattes som en begrensende faktor, men som en inspirasjon til utvikling. NSF vil kort og godt ha mer og bedre aktivitet på alle nivåer. Viktig og innholdsrikt idrettspolitisk dokument President Britt Bergesen Godø skal på hjemmebane i vestlandets hovedstad, fremlegge og gå til gjenvalg på dette dokumentet, som inneholder spennende, interessante og tankevekkende avsnitt rundt forhold som forbundets idègrunnlag, svømmeidretten og samfunnet, Stø kurs; President Britt Bergesen Godø og generalsekretær Bjørn Soleng har ledet NSF på stø kurs. idrettslig innhold/aktivitetene, svømming som virkemiddel, utdanning, anlegg og ikke minst organisasjonsutvikling, foruten selvsagt økonomi. Det er godt stykke arbeid styret i svømmeforbundet her har gjort ved å tydeliggjøre sine tanker og visjoner på denne måten. Men la oss først ta et lite tilbakeblikk for å få den nødvendige historiske ballasten; På forrige Ting var det bred oppslutning om de saker vi gikk til valg på, og jeg føler at vi stor grad har lykkes med vårt arbeid, sier svømmepresidenten til Norsk Svømming. Jeg er rimelig godt fornøyd med den siste 3års-perioden, selv om det fortsatt er et stykke frem til at vi kan nå våre mål. Det er dette vi ønsker å bygge videre på nå, og videreutvikle vår organisasjon ytterligere, påpeker hun. Anlegg i fokus Anleggsbiten har vært sterkt i fokus de siste årene, men dette er et langt lerret å bleke, og vil bli nærmest et kontinuerlig arbeid i all fremtid. NSF har, helt konkret, fått plass i idrettsforbundets anleggskomite (visepresident Per Rune Eknes), og det er utvilsomt en god start. NSF har ikke minst også klart å forhandle frem en prioritering fra idrettsavdeling i kulturdepartementet (KKD/I) om (spille)midler og vilje til realisering av et hovedanlegg for svømmeidrettene. Svømmeforbundet har også i sterk grad medvirket til at svømmehallene fikk momsfritak på inngangspenger etter den siste momsreformen, samt bidratt ifm. doblingen av de generelle spillemiddelsatsene og fjerningen av den øvre tilskuddsgrensen på langbaneanlegg (20 mill. kr.) og stupeanretninger. Integrering Svømmeforbundet har videre sete i NIFs integreringsutvalg, og man er nå enige om at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI), som skal overflødiggjøre seg selv innen 2007, skal overføre sin svømmevirksomhet til NSF. Dette innebærer at svømmeforbundet overtar det hele og fulle ansvaret for svømming for funksjonshemmede innen utgangen av inneværende år, og det arbeides nå med organiseringen og finansieringen av dette. Toppidrett På elite-/toppidrettssiden har det imidlertid dessverre gått noe tregere resultatmessig enn forventet siste Ting-periode, men samtidig har vi registrert en positiv utvikling når det gjelder treningskultur og trenersamarbeid. Her er svømme-norge utvilsomt inne på rett spor. Barn og unge Utvikling av barn og unge er også et meget sentralt satsningsområde. I den forbindelse må det nevnes de 1,65 millionene NSF har fått av de såkalte ekstramidlene (Post 3-midler) fra KKD, som er øremerket utvikling av barn og unge. Her er det snakk om å initiere ikke mindre enn 10 stillinger i aktuelle miljøer for å gi ytterligere stimulans til den positive utviklingen. Merk forøvrig søknadsfristen 1. mai! Det er viktig å se helheten i linjen fra senior-elite til junior-elite og ungdom, og i så måte bør disse ekstra-midlene gi en flying start. For 2 år siden var tilsvarende bidrag kr. null, mens det i 2002 var på kroner. Doblingen av beløpet og vel så det, indikerer en stor tillitt til det arbeidet svømmeforbundet driver fra NIF sin side. Arbeidet med såkalte kraftsentre ønskes videreført og intensivert. Landslagssjef Petter Løvberg har gjort en glimrende jobb, og alt tyder på at han takker ja til NSFs tilbud om å fortsette i jobben også kommende OL-periode. 8 [NORSK SVØMMING 1/2004]

9 Landslagssjef Petter Løvberg fortsetter trolig frem til og med OL i Solid økonomi og vekst Økonomisk er også svømmeforbundet på solid grunn. Egenkapitalen ved forrige Ting var på rundt én million kroner, men er nå oppe i formidable 5 millioner kroner! Det er først og fremst siste driftsår som har resultert i denne solide kapitalen, og fjoråret alene ga rundt 3,5 million kroner i resultatregnskapet. NSFs omsetning har de siste 2 årene steget fra 11 til 19 mill. kr.! En medlemsøkning på fra til sier også sitt. Antall lisensierte utøvere har økt fra drøye til 3.800! Merkesalget har økt formidabelt, og ga siste år et netto bidrag på nesten 2 mill. kr. Inntektene fra automatspill må heller ikke glemmes, men disse frie midlene kan man - slik endringen av lover og forskrifter endrer seg i disse dager - ikke forvente vil vedvare i like stor grad i overskuelig fremtid. Derfor har FS satset stort på å styrke egenkapitalen for å danne et grunnlag for videreutvikling av inntektsgivende konsepter og prosjekter. Skjeler vi i tillegg til situasjonen som har oppstått i idrettsforbundet sentralt den senere tid, er det viktigere enn noensinne at NSF sikrer eget, fremtidig inntektsgrunnlag. Generalsekretær Bjørn Soleng og hans stab på forbundskontoret har utført et solid stykke håndverk, og administrert NSF på stø kurs. Kontinuitet avgjørende 3 av forbundsstyret 5 medlemmer stiller til gjenvalg. President Britt Bergesen Godø var styremedlem i perioden , visepresident fra , og har vært president de siste 3 årene. Per Rune Eknes var styremedlem fra , og har den siste perioden vært visepresident med anlegg som spesialfelt. Kjell Jan Nådland kom inn som nytt styremedlem ved forrige Ting. Alle tre stiller til gjenvalg. Noel Pedersen har sittet som styremedlem fra , og har vært en viktig bidragsyter til den positive utviklingen vi ser bl.a. innen integrering. Anne Elisabeth Eldegaard ble valgt inn som styremedlem i Ingen av disse to stiller imidlertid til gjenvalg på Tinget i Bergen. Godt samarbeidsklima Det har vært et godt samarbeidsklima i Forbundsstyret den siste perioden, og det er derfor etter min mening, uhyre viktig at utskiftningene ikke blir større enn de to som av private årsaker ønsker å tre tilbake. Vi vet også at valgkomiteen med leder Helge Skretting i spissen har gjort en god jobb for å finne solide arvtakere til disse to viktige styremedlemsplassene. Radikale endringer? Ser vi så på det svømmepolitiske dokumentet som fremlegges på Tinget i Bergen, er det først og fremst to forhold som vi vet vil skape stor diskusjon i forsamlingen. Det ene er Forbundsstyret ønske om å kunne oppnevne ressurspersoner til spesielle oppgaver, og evt. foreta utskiftninger underveis hvis det av ulike årsaker blir påkrevet. I praksis kan dette bety at NSF for fremtiden organiseres uten tingvalgte fagutvalg, og at FS får fullmakt til å oppnevne (fag)utvalg og komiteer i forhold til de til enhver tid aktuelle fokusområder. Det andre er konsekvensen av NIFs vedtak på Idrettstinget i fjor, om at det er opptil hvert enkelt særforbund hvordan man organiserer seg. Det vil derfor være opp til svømmeforbundet å fastsette for eksempel kretsgrensene. I Ting-dokumentet sies det at det bør legges opp til at FS i fremtiden skal ha myndighet til å justere/fastsette krets- og regionsgrensene. En forenklet og rasjonalisert organisasjon er veien å gå, mener det sittende FS. I grove trekk har det jo i erkjennelsens navn vært liten organisasjonsmessig strukturendring de siste årene. Samfunnet endrer seg stadig, rammebetingelsene likeså, og det er derfor etter styrets mening, all mulig grunn til å se på den totale driften av svømmeforbundet. Vi må tilpasse oss den virkelighet vi lever i, og utnytte ressursene bedre, sier presidenten til Norsk Svømming. NSFs største vekstpotensial er blant barn og unge, og i denne sammenheng settes Kjell Jan Nådland stiller til gjenvalg i Forbundsstyret. Valgkomiteen med leder Helge Skretting i spissen, har forberedt seg godt til Tinget. det nå fokus på regelen om aldersbestemte klasser, og evt. forslag til endring av laveste alder ned til 10 år for begge kjønn. Barneidrettsbestemmelsene er sentrale her, og det forventes en god og konstruktiv Ting-debatt på dette feltet. Dette må også sees i sammenheng med tilrettelegging for at svømmeidrettene får bedre innpass i skolesektoren, noe behovet for ikke minst er synliggjort gjennom MMI-undersøkelsen om (manglende) svømmeferdighet blant skolebarn viser. Retningsgivende arbeidsdokument Det svømmepolitiske dokumentet er ment å være et retningsgivende arbeidsdokument for det kommende forbundsstyret. Først og fremst er det anlegg - som den viktigste ressursen for klubbene - som står i fokus. Avklaring av sted og realisering av hovedanlegg er selvsagt også topp prioritert. Gratis adgang til svømmehallene er en annen målsetting, og èn konkurransefri helg pr. måned hilses velkommen. I dag er er det rett og slett for mange kollisjoner på terminlisten, og svært mye hviler på få Tordenskjolds soldater i vår relativt lille organisasjon. Utdanning er nøkkelen om rekrutteringen skal øke. En bedre felles ressursutnyttelse er i grunnen gjennomgangsmelodien i hele dokumentet, som Ting-delegatene får seg forelagt som første sak når de møtes i Bergen om kort tid. og selvsagt formaliteter Av øvrige saker på Tinget skal den nye lovnormen (den nye særforbundsloven) fremlegges for forsamlingen. Denne gir en bedre regi og en forenklet fremstilling av våre lover, slik at den skal bli lettere og mer praktisk å forholde seg til. En del regelendringer vil trolig også se dagens les, men her er det mer snakk om redaksjonelle, mindre justeringer. Vel møtt til forhandlinger i Bergen! [NORSK SVØMMING 1/2004] 9

10 [Anlegg] Får vi snart et hovedanlegg? Det er en kjent sak at vi her i landet ikke har noen svømmeanlegg som er godkjent for internasjonale mesterskap. Det gjelder alle idrettene våre. Derfor har NSF den siste tingperioden arbeidet hardt for om mulig i alle fall få et hovedanlegg for svømmeidrettene. Artikkelforfatter er Per Rune Eknes, visepresident og anleggsansvarlig i NSF. Hva et hovedanlegg inneholder finner du på nettsidene våre, der du søker på spesifikasjoner i søkerfeltet. Den største mangelen generelt sett i Norge er jo egentlig ikke hovedanlegg, men svømmeanlegg generelt. NSF har lenge arbeidet politisk for å få finansiering av kostnadskrevende anlegg ved siden av finansiering av ordinære anlegg. Arbeidet med hovedanleggsideen er derfor spesielt vektlagt den siste tiden fordi det etter omleggingen av spillemiddelkriteriene kom inn et nytt begrep, nemlig programsatsing. Så hva er ståa? Bergen har lenge vært prioritert av forbundsstyret (FS) til å være stedet for hovedanlegg. Planen var å legge dette på Nygårdstangen i nærheten av tog, buss og bygarasjen i sentrum. Byggingen av et stort anlegg her eller hovedanlegg, er vedtatt i bystyret i Bergen. Imidlertid ble det like før jul kjent at byen har et underskudd på rundt 1 milliard kroner. Dette gjorde at det ble lagt et aldri så lite lokk Hovedanlegg; NSF ønsker seg hovedanlegg - her et illustrasjonsbilde fra Dublin i Irland hvor kortbane-em gikk av stabelen rett før jul. på svømmehallsutbyggingen. Imidlertid har idretten stått på, og politikerne har måttet arbeide på spreng for å kunne stå ved sine tidligere beslutninger. Nytt sted Nylig kom imidlertid en ny plassering og en ny tanke opp. Høgskolen Bergen hadde nemlig planer om å bygge et 25mbasseng til sine studenter like ved Haukelandshallen og Brann fotballstadion, rundt 2-3 km fra Nygårdstangen. Boligbyggelaget i området, høgskolen, idrettsavdelingen og byrådet i Bergen, gikk dermed sammen og fant ut at dette måtte kunne kombineres med et hovedanlegg. Dermed går man altså fra det vedtatte anlegget på Nygårdstangen, og over til å planlegge et anlegg på det nye stedet. NSF har hatt møte med både byrådet og idrettsdirektøren i Bergen, og begge kan love at forpliktende planer skal være klare til svømmetinget i april. I dette siste konseptet ligger det også forpliktende driftsinntekter fra høgskolen på 15 millioner kroner i året, noe som er svært viktig å ta med seg videre i argumentasjonen for det aktuelle anlegget. Kristiansand på hugget Parallelt med arbeidet i Bergen har Sørlandets hovedstad, Kristiansand, arbeidet på spreng for å utvikle et stort svømmeanlegg på Tangen. Dette er identisk med der dagens 25m-anlegg ligger. Sørlandsbyen har hatt en rekke møter med Kulturdepartementet og NSF. Hovedanlegg er diskutert, men også et såkalt regionsanlegg er trukket frem. Dette siste anlegget skiller seg fra hovedanlegg spesielt på at det ikke har et eget stupbasseng. Fordelen i Kristiansand har lenge vært at alle fra idretten via byråkrater til politikere har vært enige om at dette vil de. Men problemene er som mange andre steder selve finansieringen, og da spesielt når anlegget er ferdig og driften kommer. Imidlertid sendte Kristiansand nylig inn et godt bearbeidet dokument til departementet med mulige løsninger på økonomien. Idrettsforbundet Så hva skjer i forhold til finansiering? Gjennom Norges Idrettsforbund sin anleggskomite har NSF fått til en prioritering i forhold til de nevnte nye programsatsingsmidlene som tilsier at et hovedanlegg for svømmeidrettene skal ha prioritet fra idretten. Kulturdepartementet har også gitt signaler på at de er med på denne prioriteringen. Dette ved siden av andre midler byene kan søke på som storbymidler etc., skal det være mulig å få mer penger enn noen gang til et hovedanlegg. Det er imidlertid klare begrensinger også etter at de nye spillemiddelkriteriene så dagens lys. Derfor er det ytterst viktig at vi så snart som mulig får forpliktende vedtak i den kommunen som skal bygge et hovedanlegg. Det står rundt 50 særforbund og banker på døren til NIF og KKD/I og vil opp på prioriteringslisten for å få midler til sine anlegg. 10 [NORSK SVØMMING 1/2004]

11

12 [Tillitsvalgte] Reisende i internasjonal svømming Tidligere president i Norges Svømmeforbund, Sven Egil Folvik (60), er reisende i internasjonal svømmeidrett. Med nærmere 100 reisedøgn i året får han med seg det meste i både LEN og FINA (h.h.v. det europeiske og internasjonale svømmeforbundet), og han befinner seg dermed i det ypperste maktsjiktet i internasjonal idrett. BO NORSENG [TEKST] PER MOE, TØNSBERG BLAD [FOTO] Rangert som nr. 5 av de mektigste i Norge Tønsbergmannen er rangert som nummer 5 over norske idrettsledere med internasjonal makt. Selv om denne uoffisielle rangeringen fant sted for en tid tilbake, er det ingen ting som tyder på at posisjonen til Folvik er svekket, snarere tvert i mot. Svømming er stort internasjonalt, virkelig stort, og i OLsammenheng er det to idretter som styrer showet, friidrett og svømming. Bakgrunn som stuper Sven Egil har bakgrunn som aktiv stuper fra miljøet rundt Grunde Vegard i Stupklubben Spinn i hjembyen Tønsberg. Som 21-åring i 1965 debuterte han som internasjonal leder ifm. jr.-em i stup, og siden har vervene nærmest stått i kø. Jeg har ansvar, et stort ansvar, og ikke makt, påpeker Sven Egil Folvik overfor Norsk Svømming. Han er generalsekretær, ulønnet sådan, i LEN og styremedlem i FINA. Enten kan man stå utenfor å protestere på alt man er i mot, eller så kan man selektere vekk det som ikke er verdt å bruke tid på. Jeg har lært meg diplomatiets kunst og hvordan spillet fungerer, og ser ikke noe galt i det, sier han til Norsk Svømming. Produktutvikling Utøverne står i sentrum, og min jobb handler om å forsøke å bidra til å bedre rammevilkårene for våre eminente idrettsutøvere. Jeg kjenner veldig på det betydelig ansvaret jeg har, selv om vi i realiteten selvsagt også har makt. Men Sven Egil Folvik; Jeg har ansvar, et stort ansvar, og ikke makt. 12 [NORSK SVØMMING 1/2004]

13 Fakta om Sven Egil Folvik; Tidligere aktiv stuper og utdannet ved idrettshøgskolen Tidligere stup- og svømmetrener Er høgskolelektor og tidl. dekan ved Høgskolen i Vestfold, avd. lærerutdanning Var president i svømmeforbundet Innvalgt i styret i LEN i 1990 Ble generalsekretær i LEN i 1998 Ble innvalgt som styremedlem i FINA i 2000 Reiser snart til EM i Madrid og OL i Athen Rangert som nr. 5 over norske idrettsledere med internasjonal makt og opprettholde den gode kontakten med svømmeforbundet, avslutter Sven Egil Folvik. Nasjonal og internasjonal svømmeidrett har vært hans livsstil siden 1987, og det vil han gjerne fortsette med! Sven Egil Folvik takker en forståelsesfull kone og en god arbeidsgiver for at han får anledning til å dyrke sin store lidenskap. makt innebærer jo et ansvar. Ansvaret blir større jo mer forretningsmessig og profesjonelt idretten blir drevet. Det er mange kryssende hensyn - idrettsglede, fair play, økonomi, rettigheter, tekniske forhold, TV/media osv. - men vi må ikke glemme hva dette egentlig dreier seg om. Dette er idrettspolitikernes dilemma både nasjonalt og internasjonalt, påpeker han. I sum er arbeidet mye skodd over samme lest. Kulturen er imidlertid forskjellige rundt om i verden, og jeg har for lengst innsett at jeg ikke klarer å endre alle sider ved dette bildet. Jeg må bare akseptere ulikhetene. Det vi alle jobber med på ulike nivåer er i bunn og grunn produktutvikling, påpeker han. Kulturforskjeller og diplomati Folvik nevner et konkret eksempel på kulturforskjeller; Under EM i vannpolo i Italia for noen år siden, kledde jeg meg litt fritidspreget for å gi et signal på min stil. Det jeg imidlertid glemte var at i dette landet er uniform et maktsymbol. Etterpå ble det nemlig påpekt at jeg burde ha brukt LEN-uniform. I Italia forventer man at du gjør det, for når du kommer i fritidsklær blir du liksom ikke tatt på alvor - altså fikk dette motsatt effekt av det jeg hadde lagt opp til. Slips og jakke i svømmehallen kan altså være en nødvendig påkledning. Det er uhyre viktig med kulturkunnskap når man skal være brobygger, forteller Folvik. FINA 181 medlemsland, og et av de største internasjonale særforbund i verden. FINA-presidenten er medlem av IOC-styret, og svømming er krumtappen etter friidrett i OL-sammenheng. FINA (Fédération Internationale de Natation) har en stab med 8-10 personer ansatt i Lausanne i Sveits. Går for gjenvalg PÅ LEN-kongressen senere i år stiller Folvik til gjenvalg som honorary secretary (generalsekretær). FINA har sin kongress i 2005, og også her stiller han til gjenvalg. Etter det Norsk Svømming erfarer, tyder alle solemerker på at han blir gjenvalgt i begge forbundene. Jeg er nødt til å ha god kontakt hjemme hvis jeg skal gjøre en god jobb internasjonalt. Min jobb er ikke minst også å være internasjonal døråpner, nå sist bl.a. anleggsmessig i EM i Dublin der en stor norsk delegasjon kom på besøk pga. de pågående planene for et norsk hovedanlegg i svømming. Jeg kommer selvsagt til Tinget i Bergen for å følge med [Miniportrett] LEN 50 medlemsland. Har en liten, profesjonell administrasjon med 2-3 ansatte i Roma plassert på Stadio Olympico. LEN har begrenset økonomi sammenlignet med FINA, med et driftsbudsjett på drøyt 1 mill. Euro. LEN (Ligue europèenne de Natation) har utviklet seg til å bli en veldig profesjonell organisasjon, og alle de store mesterskapene i flere år fremover er plassert, og allerede nå er man i dialog med en teknisk arrangør om EM i Navn; Sten Marius Holmen. Årsklasse; Klubb; Ski SK. Aktuell med; ÅM-svømming. Trenere; Odd With og Knut Erik Bjørnstad. Bakgrunn; 3 år med svømming, men siste halvannet året året med konkurransesvømming. Trening; Hver dag 2 timer, 5-6 treninger i uka, totalt ca m. Kun ettermiddags- og kveldstreninger med unntak av lørdager. Svømmehall; Langhus bad på Vevelstad skole i Ski kommune, et lite stykke unna hjemme. Sykler om sommeren, ellers bil. Mål for sesongen; Har ikke vært med i ÅM-finalen før, men i skrivende stund ser det lovende ut for kvalifisering til nasjonal finale i Porsgrunn. Favorittøvelser og pers; 200m bryst 2,46,41, 100m butterfly 1.11,80. Hvorfor svømming? Det er stort sett gøy, men det kan bli litt kjedelig med mye svømming og lite fremgang, men det er veldig sosialt og jeg har fått mange gode venner. Det å reise på stevner er gøy, men er litt plaget av nervøsitet. Treningsleire er bra, og har vært med på oppstartsleir hver sommer i Hobro i Danmark. I sommer blir det i tillegg NM-leir i Barcelona. Håper å klare krav til jr.-nm langbane på alle 3 brystøvelsene, og er nærmest kravet på 200m bryst på Andre interesser; Slappe av, være med venner, litt data (chatting og surfing). Favorittmusikk er Metallica. [NORSK SVØMMING 1/2004] 13

14 [Unge talenter] - I Lene Jenssens Det er mange freske og tøffe jenter i 1991-klassen. En av dem er Julie Borgen fra Kongstensvømmerne. Fredrikstad-jenta var etter det vi kjenner til, den første 91- modellen som klarte kravet til junior-nm langbane til sommeren, men senere har flere andre utøvere også klart de tøffe mesterskaps-kravene. fotspor! BO NORSENG [TEKST OG FOTO] Julie Borgen noterte seg for gode 4.51,70 på 400m fri under kretsmønstringen allerede i januar. Senere har svømmere som bl.a. Line Løvberg fra Lambertseter SK og Henriette Hellesen fra Åstveit også klart NM-krav, og flere andre vil helt sikkert også klare det i disse "ÅM-tider" og i tiden frem mot 27. juni som er D-dagen. 6 pass i uka Julie Borgen trener 6 ganger i uka, og det vil i praksis si hver dag unntatt søndag med mindre det er stevner. Med et snitt på 5.500m pr. pass under kyndig ledelse av trener Stein Hammerseth, blir det over meter i uka, og resultatene lar ikke vente på seg. Ny NIF-lov fra 1. juni 2004 ÅM-svømmer; Julie Borgen er av flere gode svømmejenter i 1991-klassen som har klart kravet til sommerens junior-nm på langbane. Vant ÅM i fjor Allerede i fjor kapret Julie 3 gull i ÅMfinalen i Asker, og hun vant da også sammenlagt 1991-klassen. Det var som 8-åring at Julie startet opp med organisert trening hjemme i Fredrikstad. "Gjennombruddet" - hvis en skal kalle det det - kom på Mjøs-Svøm i 2002 hvor hun stilte til start på 10 øvelser og vant hele 8 av dem! Bestemannspremien i 1991-klassen ga blod på tann, og siden har det gått slag i slag. God utvikling i Kongsten Det er veldig bra miljø i Kongstensvømmerne i Fredrikstad, Lene Jenssen gamle klubb. For de som ikke kjenner historien rundt Lene, kan vi fortelle at hun fikk NIF og Anti Doping Norge har underskrevet på at nasjonale antidopingbestemmelser skal tilpasses WADAs regelverk før Athen-OL. NIFs lov, kapittel 11 og 12, blir derfor endret og trår i kraft 1. juni Vi vil her gjøre oppmerksom på noen viktige forandringer; støttepersonell kan straffes; strengere krav til utøverinformasjon, nye krav til bevisbyrde i dopingsaker, ikke krav om skyld ved positiv prøve, justerte strafferammer, bedre koordinering. For å lese nærmere om lovendringene, se: sølv i VM i Berlin i 1978 på 100m fri! Klubben har mange unge svømmere, og man regner med 4 utøvere i besteheatet i ÅM-finalen i Porsgrunn i april. Foruten navn som Julie Borgen, kan vi nevne Andrea Tandberg, Anders Tandberg, Martin Robertsen og Terese Fosby. I fjor hadde Kongstensvømmerne 8 med til Asker-finalen, mens man i år regner med at 9 svømmere kvalifisererer seg til den nasjonal finalen. Tøffe 1991-jenter I 1991-klassen er det 6-7 tøffe jenter som konkurrerer i toppen, og Julie Borgen topper i skrivende stund rankingen på både 400m fri og 200m rygg. Også på ryggøvelsen regner hun med å klare NM-kravet etter hvert. Reiser ofte til Sverige Lene Jenssen gamle klubb har mange aktive som driver med konkurransesvømming. Snaut 100 medlemmer hvorav 30 deltar i konkurransesammeheng, sier sitt! Kongstensvømmerne reiser for øvrig mye på stevner i Sverige, og trener Stein Hammerseth mener flere bør dra dit for å få litt "juling" innimellom. 14 [NORSK SVØMMING 1/2004]

15 Svømmere okkuperte [Ungdom] "ungkarshuset" Tidlig i vinter ble det etter hvert så berømmelige "ungkarshuset" på Landøya i Asker "okkupert" av et 30- talls svømmere fra Hamar IL. Den gedigne og storslagne villaen ut mot fjorden ble fristed for deltakerne i Asker Open mellom slagene i bassenget. "Ungkarer" fra Hamar IL; Bakre rekke f.v., Øyvind Røsland, Fredrik Granberg, Stein Erik Olsen, Mikkel Brudvik Sanderud, Ole-Wilhelm S. Norseng, Christoffer Johansen, Kristine Johansen, og Sindre Røysi. Midtre rekke f.v.; Snorre Brekke, Vidar Kolloen, Tine Bakke Røed, Karoline Brudvik Sanderud, Anne Lill Bjerknes, Siri Magnussen og Lasse Hoel. Første rekke f.v.; Aleksander Salte Hagenes, Kristiane Lier, Lill Tone Brekke, Madelen Norum, Elin Slaatmo, Pie-Christine S. Norseng, Julie O`leary, Åsa K. Finstad og helt ytterst til høyre huseieren selv, Anne Kamilla Brekke, tidligere Asker Svømmeklubb. BO NORSENG [TEKST OG FOTO] Det var svømmere fra Hamar IL som fikk gleden av å bruke det såkalte "ungkarshuset" kjent fra en ikke helt upopulær TV-serie. Denne gedigne villaen har imidlertid huset idrettsfolk tidligere også, for opprinnelig var eiendommen tilholdssted for Norges kanskje aller mest berømte idrettsutøver gjennom alle tider, nemlig kunstløperen Sonja Henie (f. 1912). Idrettshistorisk sus Hun regjerte verdensarenaen fra 1928, og ble olympisk mester første gang dette året, 16 år gammel. Imponerende var det også at hun allerede som 15- åring begynte med oppvisninger utenlands og filminnspillinger, og hun vant VM-gull hvert år fra 1928 til og med Hun ble olympisk mester også i 1932 og 1936, og etter avsluttet karriere spilte hun inn ikke mindre enn 11 filmer i Hollywood, og var megastjerne i store isshow verden rundt i en årrekke. Det var med andre ord idrettshistorisk sus i veggene i Sonja Henies palass i Asker, som også er brukt ifm. filminnspillingen av "Kvinnen i mitt liv" med Thomas Gjertsen. Ikke rart Hamar-trener Øyvind K. Røsland var fornøyd med Asker Open både sportslig, sosialt og ikke minst innkvarteringsmessig. Anne Kamilla Brekke Bakgrunnen for det historiske oppholdet er Anne Kamilla Brekke, tidligere Askersvømmer som har gjort Hamar IL-svømmer av seg. Hennes bestefar kjøpte eiendommen etter Sonja Henies død for over 30 år siden. Og kanskje blir det nok en gang en tidligere toppidrettsutøver som i fremtiden skal bebo den idrettshistoriske gigantboligen? [NORSK SVØMMING 1/2004] 15

16 [Internasjonalt] Santa Clara Swim Club og legenden Dick Jochums PER-LUDVIK KJENDLIE &OLE FJØRTOFT I USA [TEKST OG FOTOS] Første stopp på vår Tour de California var til Santa Clara Swim Club. En og en halv time med tog syd for San Fransisco ligger Santa Clara International Swimming Center, med 50m utendørsbasseng og et opplæringsbasseng på 25 yrd. I tillegg kommer et stupeanlegg. I fjor startet vi på en lengre artikkelserie basert på en studietur doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole Per-Ludvik Kjendlie og svømmeren Ole Fjørtoft hadde i USA tidlig på sommeren i år. I første artikkel (Norsk Svømming 5/2003) ble den tidligere Varg-svømmeren Bjørn Harald Olstad som nå jobber i USA Swimming, avlagt et interessant og spennende besøk. Neste stopp er hos verdens beste kvinnelige svømmer, Nat Couhlin, på University of California, Berkely. Denne artikkelen tar bl.a. for seg Santa Clara og Tom Wilkens. God tur! En bronsestatue av trener-legenden George Haines, klubbens grunnlegger, står ved bassengkanten. Klubbens nåværende Sjef (med stor S) er Dick Jochums. Han har bl.a. trent svømmere som Bruce Furniss, Kurt Grote, Steve Gregg og Tom Wilkens, alle internasjonale medaljevinnere. Dick Jochums - amerikansk trenerlegende - in action på bassengkanten i Santa Clara Swim Club. 16 [NORSK SVØMMING 1/2004]

17 Santa Clara International Aquatic Center er et imponerende syn sett fra tribunen. Vi intervjuet denne karismatiske fyren, både om treningsfilosofi og hvordan klubben drives. Her er vårt første møte med han: Hey guys!! (til svømmerne). Get in the water. I Said GET IN THE WATER, these Norwegians and the whole world think we are crazy. Let s show them that we are! Dermed var treningen i gang, og alle startet på en fast oppvarming uten inn- Stort sett fra svømmeskolen, men de kommer fra hele området. Hovedsaklig får jeg bra svømmere nå. Hva koster det å svømme her, og hvor får klubben sine inntekter fra? Svømmerne betaler ca US dollar i måneden. Hvert år får klubben US$ fra svømmeskolen. (overskudd, red. anm.). If there are swimmers that can t keep up with the program, I don t throw them out of the club, but I suggest that they walk out of that gate and never come back... Most of them don t. Dick Jochums, amerikansk trenerlegende blanding fra treneren, som begynte å legge ut om hvordan ting henger sammen i svømmingens verden. Hvor mange medlemmer har dere i klubben?, undret vi. Vi har om lag 200 svømmere. Vi har også til sammen 1500 instruksjonstimer i svømmeskolen hver måned, forteller Dick Jochums til Norsk Svømming. Hvor rekrutterer dere svømmere fra? Hvor mange trenere er det ansatt her? 5 heltids-ansatte, og i tillegg 3-4 deltidsansatte trenere. På svømmeskolen er det dessuten 30 deltidsinstruktører. Vi lærer opp instruktørene selv. Det koster 200 dollar for 20 timer a 30 minutter. Alle timer er med 1 instruktør på 4 elever. Vi rekrutterer egne instruktører, helst med erfaring fra barn, og ikke så mye gamle svømmere. Det finnes et eget 25y basseng til opplæringsvirksomheten. Hvem tar avgjørelser? Vi har et styre. De ansetter meg og sparker meg, men det er JEG som bestemmer det meste. Alt som skjer i vannet, alle reiser, stevnedeltagelser, alle sportslige avgjørelser tar jeg meg av. (Styret var tydeligvis bare der for å sørge for at det kom inn noen penger en gang i blant...). Styret prøvde å bestemme noe en gang, men jeg fikk satt en stopper for dette. I m a bad guy... sier han og ler. Hvor mange økter trener dere i uka, og kan du fortelle litt om treningsprogrammene dine? 12 økter, eller 14 økter for langdistansegruppen om morgenen, og det samme eller litt mer om kvelden. Mitt program er ikke et high mileage program. Vi gjør noe hardt hver dag. Race speed en eller to ganger om dagen. Legger vekt på anaerob trening. Ikke så mye aerob trening. Her er noen eksempler på hovedsett: 21x100 5 on 1:20-1:15-1:10-1: max, men de kan ikke gjøre det så vi gjør on 1:25-1:20-:1:15 og 1: maks. Et annet eksempel er: 12x200 on 2:30 eller 3x800 on 11 min. (men vi spør: med m om dagen, sier det seg vel selv at det blir en del aerobt allikevel?) Forts. side 18 [NORSK SVØMMING 1/2004] 17

18 Tom Wilkens Tom Wilkens (27 år) - medleysvømmer fra Santa Clara Swim Club. Tom Wilkens svømmer 200m IM, 400m IM og 200m bryst, og har hatt en rekke 1.-, 2.- og 3.-plasser på verdensrankingen de siste årene. I OL i Sydney fikk han bronse på 200m IM, og i VM 2001 fikk han sølv og bronse på medleyøvelsene. Persene hans er 2:00,45 og 4:13,84 (langbane). Tom Wilkens svømmer for Dick Jochums i Santa Clara, som ble regnet for å være "verdens beste svømmeklubb" i 60- og 70-årene. Treningen er basert på høye treningsdoser. Når begynte du å svømme, Tom? Jeg begynte å svømme når jeg var 4 år gammel, og begynte å trene seriøst og hele året igjennom fra 8 år. Trente en gang om dagen til og med college, ca. 18 år. Tom Wilkens er en av verdens beste svømmere. Hvordan ser en vanlig uke ut? Jeg svømmer nå ca om dagen, om morgen og om ettermiddagen, litt mindre på lørdag, helt fri på søndag. Søndag er sovedag. Dette blir 12 pass til sammen. Gjør du noe trening på land? Gjør noe dry land for å styrke mine dårlige knær, - litt medisinball. Ikke mye styrke. Landtreningen skal ikke ødelegge for svømmetreningen. Det er viktig for meg at jeg er frisk og rask til jeg kommer på trening slik at jeg kan gjøre denne bra. Hvor mye fri fra trening har du i løpet av et år? Ingen ferieuker fra nå (mai 2003) frem til OL, bortsett fra en uke med bryllupsreise i september. Tar for lang tid å komme seg etter ferie. Hva er din målsetting i OL? Mål for OL er 4.11 på 400m IM og 1.59 på 200m. Og jeg vil også svømme 200m bryst, men dette kolliderer med 200m IM, og jeg må derfor kutte det ut. Blir for mange øvelser så tett på med forsøk, semi og finale. Hvis du skulle gi 3 gode tips til svømmere i Norge som vil bli like god som deg, hva ville disse være? 1. Det er for sent å ville vinne et løp på konkurransedagen, - du må gjøre forberedelsene som skal til. Hver eneste dag er det som teller. Man må ville gjøre det 100 % hver eneste dag. 2. Man må skille mellom å bare gjennomføre treningene og det å virkelig gjøre det med innlevelse og fokus. 3. Sett drømmemål, men det er viktigere med kortsiktige mål også. Disse hjelper deg å se realiteten hver eneste dag. Noe konkret å jobbe mot. Forts. fra s. 17 Hvordan trener de yngste svømmerne deres? Alle årgangssvømmere fra 6-8 år og oppover har tilbud om trening 5 ganger i uka, laveste gruppe a 45 min, 1 time, så 1:30 og 1:45. Elitegruppen trener 12 økter i uka a 1,5 om morgenene og 2 timer om kveldene. Driver dere med noen form for trening på land? Nei, vi driver ikke styrketrening. Jeg mener at overføringsverdien fra vektrommet til svømming ikke gir noen posi- Santa Clara Swim Club; Svømme-opplæringen skjer i eget basseng. 18 [NORSK SVØMMING 1/2004]

19 George Haines; Ole Fjørtoft foran statuen av trener-legenden på Santa Clara International Aquatic Center. tiv effekt. Dessuten har svømmerne våre ikke så mye tid nå som før. De går på skole etc., og vi vil ikke ofre noe av tiden i vannet til annen trening. Når de kommer på college kan de begynne med styrke, og på den måten har de fortsatt noe potensial for forbedring. Gjør dere noe annen stryketrening, som sit-ups, push-ups etc.? Nei, vi gjør ikke det, men jeg vet at mange andre gjør det. Som sagt vil vi ikke ofre noe av vanntreningen for å drive styrke, men til gjengjeld: I pull more than anyone in the world. Vi gjør veldig mye arm-trening, dvs. med pullbuoy, paddles og tube rundt beina. Vi har ingen skulderskader - vi gjør heller ikke noen øvelser for å forhindre dette. Armtreningen er nok. All armtrening er crawl. Svømmer alle det samme treningsprogrammet? Mitt program er laget for de beste. De andre får bare følge på. Alle må holde starttidene til de beste, - vi venter ikke på noen. Dette gjør at treningen går lettere å organisere. (Med svømmere i hver bane skjønner vi hvorfor det hele må bare «gå»). Så alle svømmer det samme. Noen er i medleygruppen - de har eget hovedsett, men alt annet er likt. Dere skal på stevne til helga - har dere minitaper før mindre viktige konkurranser? Nei, men Canadians rest for everything that s their problem. Vi hviler sjelden, kun bare før sesongens hovedmål. Hva med teknikk-jobbing, - har dette en stor plass i programmet ditt? Nei, vi gjør teknikk og drill hvert år i september (begynnelsen av sesongen). Når det er ferdig, har jeg aldri noe mer drill i treningen. Men jobber du aldri med teknikk? Lite, men jeg forventer at alle svømmerne "vet hva de gjør" teknisk til enhver tid. Dersom jeg ser teknikk som ikke er som det skal, spør jeg svømmeren What s wrong now?, og jeg forventer at de skal kunne svare/vite om sin egen teknikk. Dette er en måte å jobbe med teknikk på som gir svømmeren selv ansvaret. De skal alltid vite hva de gjør. Alle svømmerne som kommer opp i vår elitegruppe må ha teknikken på plass. (Red.anm.: Dick Jochums rettet lite på svømmerne under treningen. Hans assistentcoach gjorde det derimot mye mer). Dere har muligheten til å ligge på langbane hele året, - gjør dere all treningen på langbane? Nei, vi kjører kortbane frem til april, og lang etter det. Dick Jochums (DJ) om foreldre-innblanding: Man må holde foreldrene unna. Jeg vil ikke ha foreldrene rekende rundt på kanten, - de er et forstyrrende element. Før var det noen av assistent-coachene som fikk betaling av noen foreldre for å ta ekstra timer med barna deres. Dette vil vi ikke ha noe av i klubben, og coachene fikk sparken Her er DJ s tips til trenere i Norge: 1. Vær organisert. Alt må være godt organisert. Banene må gå rundt ikke noe stopp - treningen må «gå». 2. Keep in control. [NORSK SVØMMING 1/2004] 19

20 [FORSKNING] Svømmeteknikk hos barn og voksne Per-Ludvik Kjendlie er kjent for de fleste i svømme-norge, og har du vært innom idrettshøgskolen eller deltatt i NM, har du garantert truffet på ham. Han har i høst avsluttet sine doktorgradsundersøkelser innen svømming ved laboratoriet på NiH, og Per-Ludvik ønsker å dele sin faglige dyktighet med svømme-norge. I en serie av undersøkelser der vi ønsker å kaste lys over forskjellene mellom barn og voksne svømmere, har en av studiene tittelen: A COMPARISON OF SWIMMING TECHNIQUE OF CHILD AND ADULT SWIM- MERS. Resultatene fra denne undersøkelsen ble i sommer publisert i Bimomechanics and Medicine in Swimming IX. Her er et lite utdrag av resultatene. Dersom vi sammenligner barn (11 år) og voksne svømmere (20+ år) på maksimal sprint, svømmer de voksne selvfølgelig fortest. Vi fant imidlertid ut at syklus-frekvensen var lik for de to gruppene. Det ser ut til at den frekvensen man har når man sprinter, etableres tidlig i svømmekarrieren. Andre forskere har funnet ut det samme, og vi kan slå fast at maks frekvens (i betydningen den frekvensen man har når man svømmer maks sprint) ikke utvikler seg nevneverdig etter års alder. Nytt fra svømmelaboratoriet Her følger noen resultater fra hva man driver med på svømmelaboratoriet ved Norges Idrettshøgskole. Dette har utgangspunkt i det som trenerstudentene i svømming må gjennomføre av forskning, samt undertegnedes doktorgradsarbeider. PER-LUDVIK KJENDLIE, NIH Som mange sikkert har fått med seg, har det ved både junior-nm 2002 og senior- NM kortbane 2003 blitt utført konkurranseanalyser. Dette er analyser av start, vendinger, innslag og svømming i konkurransene. Vi analyserer disse fasene av et løp for å finne hastigheter, taklengde og frekvenser. Konkurranseanalysene blir utført likt som ved EM og VM slik at man enkelt kan sammenligne resultatene. Dette var en av årsakene til at NIH startet med dette. Den første rapporten er nå klar. Ole Fjørtoft leverte i fjor sin årsoppgave på fordypningsstudiet i svømming. Han sammenlignet konkurranseanalysene fra junior-nm med tilsvarende konkurranseanalyser på EM kortbane (2002). Målet var å undersøke om toppsvømmerne (EMfinalister) er bedre på tekniske elementer i sine løp sammenlignet med finalistene i junior-nm. Det ble utarbeidet en matematisk modell som gjør at vi kan sammenligne start, vending og innslagsdelen av et løp med det som er ren svømming. Med ren svømming menes svømmehastighetene midt i bassenget ( clean swimming speed ) som er upåvirket av start og vending. For herrene i junior var det rygg som var den øvelsen med dårligst score på tekniske elementer, og også den øvelsen som hadde dårligst poengsum. Vi vil gjennomføre flere undersøkelser for å verifisere om det kan være sammenheng mellom teknisk score og prestasjonsnivå. På jentesiden var det butterfly og rygg som hadde lavest teknisk score. En annen problemstilling vi har sett på hos svømmere i junior-nm og senior-em, er hvilke løpsopplegg som er valgt på 100m-øvelsene. Vi har sett på utviklingen av hastighet utover i løpet, og her er en kort oppsummering av resultatene: Juniorene faller drastisk i svømmehastighet på 2.-lengden, mens seniorene klarer å holde hastigheten oppe på 2- lengden, før seniorene og juniorene får en noenlunde lik utvikling på 3.- og 4.- lengden. Vi ser også at juniorene øker mer i vendetid fra vending på bryst og butterfly, ca. 0,1 sek. mer enn seniorene, mens på crawl og rygg faller juniorene mindre enn seniorene i vendetid. Videre faller faktisk crawlsvømmerne i jr.-nm mindre i hastighet totalt fra 1. til 4.-lengden enn hva EM-svømmerne gjør. I en tredje vinkling fra konkurranse-analysene har vi sett på hvordan frekvensen varierer i løpet av en 100m. Den klart mest benyttede strategien er for svømmerne med pallplassering i EM var en U- formet utvikling av frekvensen (50%). Dette betyr at man startet med relativt høy frekvens, den synker noe på 2.- og 3.-lengden for å ta seg opp igjen på siste 25m. Det som var nest mest vanlig for topp 3-plasseringene i EM, var en synkende frekvenskurve. For topp 3-plasseringene i jr.-nm derimot, var det denne modellen som var vanligst, mens U-kurven var nest mest vanlig. For trening av barn og unge betyr dette at sprinting bør være en del av treningsopplegget. Det er viktig da å vite hva vi mener med sprint: nemlig korte distanser (max 10-12m) der man svømmer så hurtig som mulig, og med relativt lange pauser. Å kunne variere frekvens og hastighet er også noe som bør trenes for barn (fartslek). Grunnen til at vi anbefaler sprint som en del av treningsopplegget for barn under 12 år, er den gunstige nevromuskulære påvirkningen. Barn bør ikke trene anaerobt ( metere maks i serier). Modellen normaliserer tiden brukt i de tekniske elementene med totaltiden for hele løpet, slik at det er mulig å sammenligne personer med forskjellig prestasjonsnivå. Vi har valgt å kalle dette for Teknisk Score. Et av resultatene Ole Fjørtoft har kommet frem til i sin årsoppgave, er at EM-finalistene er bedre til å utføre de tekniske elementene start, vending og finish, enn svømmerne i jr.-nm. EM-finalistene brukte signifikant kortere tid i prosent av sin totaltid på start (15m), 3 vendinger (a 15m) og finish (5m) på 100m-øvelsene. Juniorene har altså en mer dalende frekvensmodell enn seniorene. 3 av 4 vinnere i junior-nm (100-metere) benyttet seg av en frekvensutviklings-modell som var lik den som ble benyttet av de beste i EM. Vi ønsker å presisere at det fremdeles er enighet om at syklusfrekvensen i en konkurranse bør være så stabil som mulig. Vi gjør oppmerksom på at dette kun er et utdrag av resultatene som Ole Fjørtoft har funnet frem til i sitt arbeid på trenerstudiet. RED. 20 [NORSK SVØMMING 1/2004]