NINA Minirapport 446

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NINA Minirapport 446"

Transkript

1 NINA Minirapport 446 Omdisponering av gammelt elveløp til flyplassareal ved Langøra Sør konsekvenser for strømningsforhold, marint biologisk liv, strandsonevegetasjon og pattedyr i området. Karl Øystein Gjelland Jiska van Dijk Grim Eidnes Johanna Järnegren Kristine Bakke Westergaard

2 NINA Minirapport xxx Gjelland, K.Ø., van Dijk, J., Eidnes, G., Järnegren, J., Westergaard, K.B Omdisponering av gammelt elveløp til flyplassareal ved Langøra Sør konsekvenser for strømningsforhold, marint biologisk liv, strandsonevegetasjon og pattedyr i området. - NINA Minirapport s. Tromsø, mai 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Assisterende forskningssjef Elisabet Forsgren (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Asplan-Viak KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Diana van der Meer NØKKELORD Konsekvensutredning, Stjørdal, Værnes flyplass, Stjørdalselva, Gråelva, naturmiljø, oter, sjøaure, sjøørret, flora og vegetasjon KEY WORDS Impact assessment, Stjørdal, Værnes flyplass, Stjørdalselva, Gråelva, nature management, otter, Lutra lutra, sea trout, Salmo trutta, flora and vegetation NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Innhold Innhold... 3 Forord Påvirkning av strømning og sedimentering i elveløpet Bakgrunn Utbygging Strøm Sedimentering Referanser Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet Områdets betydning for sjøaure Bunndyrfauna Konsekvenser for øvrig biologisk mangfold Konsekvenser for pattedyr i området Konsekvenser for vegetasjon og flora i strandsonen

4 Forord Bakgrunn for denne rapporten er et pågående kommunedelplanarbeid for Langøra med vannmiljø. Avinor ønsker å ta i bruk Langøra sør i Stjørdal kommune til lufthavnformål og på sikt fylle igjen deler av det gamle elveløpet mellom Langøra sør og terminalområdet (sør for rullebanen). Stjørdal kommune har, i samarbeid med Avinor, satt i gang et planarbeid for å få avklart konsekvenser av disse tiltak, i sammenheng med andre planlagte tiltak i samme vannmiljø. Området som utredes i denne rapporten er angitt i Figur 1, og Avinors forslag til arealdisponering er vist i Figur 2. Figur 1 Området som utredes i denne rapporten er angitt med blå strek i illustrasjonen NINA er underleverandør til Asplan-Viak i arbeidet med kommunedelplan for Langøra med vannmiljø. NINA har, i samarbeid med SINTEF, gjennomført fire utredninger knyttet til biologisk mangfold og strømning/ sedimentering ved Langøra sør. Rapporten beskriver konsekvensene av utfyllingstiltaket og foreslår eventuelle avbøtende tiltak. Delrapport 1: Påvirkning av strømning og sedimentering i elveløpet 1.1 Strømningsmessige endringer 1.2 Endringer i sedimentering og vannutskifting Delrapport 2: Konsekvenser for marint biologisk liv i elveløpet 2.1 Områdets betydning for sjøaure 2.2 Bunndyrundersøkelser Delrapport 3: Konsekvenser for øvrig biologisk mangfold 3.1 Konsekvenser for pattedyr i området 4

5 3.2 Konsekvenser for vegetasjon i strandsona Delrapport 1 som omhandler strømning og sedimentering ble gjennomført med SINTEF som underleverandør, Delrapport 2 og 3 av forskere ved NINA. Delrapport 3.2 som omhandler konsekvenser for vegetasjon i strandsona krevde feltarbeid etter at vekstsesongen startet, og ble ferdigstilt til 15. juli Rapporten ble i hovedsak ferdigstilt til 1. mai 2013, dette er en oppdatert versjon av rapporten som også inkluderer delrapporten på strandvegetasjon. Tromsø, 15. juli 2013 Karl Øystein Gjelland Prosjektleder, NINA Figur 2 Avinors forslag til disponering av de aktuelle områdene i et lengre perspektiv (år 2060). 5

6 Delrapport 1 Strøming og sedimentering 1 Påvirkning av strømning og sedimentering i elveløpet Av Grim Eidnes, SINTEF 1.1 Bakgrunn Avinor ønsker å ta i bruk deler av Langøra ved Værnes lufthavn til lufthavnformål. I planen inngår oppfylling av deler av det gamle elveløpet. NINA har fått i oppdrag å utrede konsekvensene av en slik utbygging for områdets biologiske mangfold, strømforhold og sedimentering. NINA på sin side har engasjert SINTEF til å bistå med konsekvensvurderingene av strøm og sedimentering. Det foreliggende notatet representerer SINTEFs svar på denne henvendelsen. 1.2 Utbygging Stjørdalselva munner ut ved Langøra i Stjørdal (Figur 3). Øst for Langøra Sør er det ei bukt som utgjør deler av det gamle elveløpet. I planen for utbygging inngår en gradvis gjenfylling av nordre del av denne bukta. Planlagt gjenfylling i et 2060-perspektiv er vist i figuren med brun farge og utgjør 60 % av dagens overflateareal (ca av m 2 ). Ved innløpet til bukta er Stjørdalselva om lag 185 m brei og har en dybde ved middel vannføring på ca. 1,5 m. Under det utstrømmende elvevannet, strekker det seg en saltvannskile innover elva og også inn i bukta. Tykkelsen av elvevannet utgjør trolig ½ - ⅔ av det totale vanndypet på ca. 1,5 m, dvs. mellom 0,8 og 1,0 m. NVE oppgir en normal vannføring i Stjørdalselva på 79 m 3 /s. Det gir en typisk strømhastighet i elva ved innløpet til bukta på rundt cm/s. 1.3 Strøm Det er elveløpet som bestemmer elvestrømmens retning, mens farten bestemmes av vannfluks, fallhøyde, bredde og dybde. Elvestrømmen bremses ved friksjon mot bunnen, og friksjonskraften balanseres av trykkraften som oppstår på grunn av et hellende vannspeil. Vannstandsfallet er ikke stort. For en strøm på 40 cm/s er det snakk om ca. tre cm fall per km elv. Det er ingen geografiske utstikkere i området som bidrar til å avlede elvestrømmen. Elva vil derfor i hvert fall under "normale" vannføringer strømme forbi bukta, og ikke inn i den. 6

7 Delrapport 1 Strøming og sedimentering Figur 3 Stjørdalselvas utløp og Langøra Sør med deler av det gamle elveløpet øst for seg. Aktuell utbygging i et 2060-perspektiv er markert med brun farge Tidevannsstrøm Ved fløende sjø vil tidevannet strømme inn i bukta via den underliggende saltkilen. Middel tidevannshøyde i Trondheim er 184 cm, middel spring tidevannshøyde er 250 cm. En gjenfylling som reduserer overflatearealet i bukta med 60 % av dagens areal (2060-perspektiv), vil også redusere tidevannvolumet som transporteres inn i bukta med 60 %. Den rene tidevannsstrømmen avtar følgelig med 60 % av dagens tidevannsstrøm. Denne endringen er relativt sett betydningsfull, og vi vil prøve å kvantifisere den. Ved middel tidevann skal i dag m 2 1,84 m = m 3 fraktes inn i bukta. Det skjer i løpet av en halv tidevannsperiode (6 timer 12,5 min). Deretter tappes den samme vannmengden ut av bukta i løpet av den neste halve tidevannsperioden. Det gir en midlere tidevannsfluks inn og ut av bukta på m 3 / (6 timer 12,5 min) = 14,4 m 3 /s. Grenseflata mellom elva og bukta har en bredde på 165 m og vi antar at gjennomsnittstykkelsen på det innstrømmende bunnlaget (saltkilen) er 0,6 m. Midlere tidevannsstrøm inn i bukta langs bunnen på fløende sjø i dag blir dermed 14,4 m 3 /s / (165 0,6) m 2 = 15 cm/s. Med en 60 % gjenfylling, vil den rene tidevannsstrømmen også avta med 60 %, det vil si fra 15 til 6 cm/s. Siden det er det samme volumet som skal strømme ut ved fallende sjø, vil midlere tidevannsstrøm ut på fallende sjø være av samme styrke som tidevannsstrømmen inn på fløende sjø. 7

8 1.3.2 Medrivningsstrøm Delrapport 1 Strøming og sedimentering Medrivningsstrøm er en strøm som oppstår mellom to vannmasser med forskjellige egenskaper skapt av som oftest topografi eller tetthet. Medrivningsstrøm er en en-veis strøm som er rettet fra mindre turbulente vannmasser inn i mer turbulente vannmasser. Det er de turbulente virvlene på vannstrømmens ytterkant som river med seg vann fra nærliggende og mindre turbulente områder. Stjørdalselva vil på denne måten rive med seg vann fra de omkringliggende bukter og viker. Vannet som trekkes med av elvestrømmen, erstattes av en underliggende strøm inn i buktene. Ved Stjørdalselvas utløp vil medrivningen inn i elvestrålen skje i det øvre laget (der elva strømmer), mens kompensasjonsstrømmen inn i buktene vil skje i den underliggende saltkilen. Medrivningsstrømmen har en typisk strømhastighet på 10 % av hovedstrømmen. Vi beregnet ovenfor en typisk strømhastighet i Stjørdalselva ved innløpet til bukta på om lag cm/s. Medrivningsstrømmen inn i elvestrålen vil da være på typisk 4 5 cm/s. Medrivningsstrømmen beskrevet ovenfor skjer langs den 165 m lange grenseflata mellom elv og bukt. Denne grenseflata vil forbli 165 m også etter en eventuell utfylling i bukta. Den turbulente utvekslingen vil derfor opprettholdes, og vannutskiftningen med Stjørdalselva og bukta som følge av medrivning inn i elvestrålen, endres ikke som følge av den planlagte utfyllingen Flom Middelflommen i Stjørdalselva er oppgitt av NVE til 690 m 3 /s. Det er nesten ni ganger så mye som normal vannføring. Elva vil da også ha laterale trykkgradienter som presser elvevannet ut i bukter og viker. Foruten å gi en effektiv vannutskifting, kan dette i sin tur medføre ødeleggende resultat i form av graving og erosjon. Når flomvannet passerer bukta øst for Langøra Sør vil deler av flomvannet presses inn i bukta og danne en antisyklonisk (med-klokka) virvel i bukta. Denne virvelen vil være kraftig i det den dannes, men avtar i styrke ettersom trykkgradienter bygges opp i form av vannstandshevning inne i bukta. Siden bukta reduseres ved en utfylling, vil dempningseffekten også reduseres. Den forbigående "utskyllingen" av bukta i en flomsituasjon kan derfor forventes å bli noe kraftigere (i form av økt strømhastighet) enn den er i dag Andre drivkrefter Det finnes en rekke andre mulige drivkrefter for strøm i området; vindstrøm, oppstuvningsstrøm, estuarin sirkulasjon, Coriolispåvirket strøm, termohalin strøm mm, men ingen av disse antas å gi bidrag av betydning til det totale strømbildet Oppsummering strøm Det nedre vannlaget er salt og antas å ha en vertikal utstrekning på ⅓ - ½ av vanndypet. Strømmen her er satt sammen av en periodisk skiftende tidevannsstrøm og en innoverrettet kompensasjonsstrøm. 1) Tidevannsstrømmen er 15 cm/s i gjennomsnitt ved middel tidevann (sinusiodal mellom 0 og 23 cm/s) og er rettet inn i bukta ved fløende sjø og ut igjen ved fallen- 8

9 Delrapport 1 Strøming og sedimentering de sjø. Ved en delvis fylling av sundet vil denne strømmen avta i takt med gjenfyllingen. 30 % gjenfylling medfører 30 % mindre strøm osv. 2) Kompensasjonsstrømmen er beregnet til ca. 4-5 cm/s og er alltid rettet inn i bukta. Denne påvirkes ikke av en gjenfylling. Tidevannsstrømmen og kompensasjonsstrømmen er additiv i den forstand at den totale strømhastigheten er summen av de to strømmene. I løpet av en tidevannssyklus er tidevannsstrømmen sterkest (22 cm/s i snitt) ved halvflødd og halvfelt sjø. Totalstrømmen ved halvflødd sjø vil da i middel være 22,8 + 4,5 = 27 cm/s (rettet inn i bukta). Ved halvfelt sjø vil middelstrømmen være -22,8 + 4,5 = -18 cm/s (rettet ut av bukta). Det øvre vannlaget er brakkvann (ferskvann bare ved flom) og antas å ha en utstrekning på ½ - ⅔ av vanndypet. Strømmen består i all hovedsak av medrivningsstrømmen, selve generatoren for kompensasjonsstrømmen nevnt ovenfor. Den er alltid rettet ut av bukta (mot elvestrålen) og er beregnet å være av størrelsesorden 5 cm/s. Medrivningsstrømmen påvirkes ikke av en gjenfylling. Det betyr at overflatestrømmen i bukta vil forbli den samme uansett graden av gjenfylling. 1.4 Sedimentering Sedimentering (og re-suspensjon) er en funksjon av kornstørrelse og strømhastighet (og bølger). Jo svakere strøm, desto finere partikler vil sedimentere og re-suspensjon (oppvirvling av sedimenterte partikler) vil avta. Forventet strømendring ved gjenfylling er i kapittelet ovenfor vurdert bare å finne sted i det nedre laget hvor den dominerende tidevannsstrømmen vil avta i samme grad som gjenfyllingen. For å kunne kvantifisere effekten tar vi utgangspunkt i forventet maksimalstrøm i løpet av en dag. Den inntrer ved halvflødd sjø og er beregnet ovenfor til 27 cm/s. Denne strømhastigheten utgjør grenseverdien for den daglige sedimenteringen i bukta i dag. Strømendringen er, som vist ovenfor, avhengig av graden av gjenfylling. En 60 % gjenfylling (2060-perspektiv) vil redusere amplituden på tidevannsstrømmen med 60 %, det vil si fra 23 til 9 cm/s. Inkludert kompensasjonsstrømmen på 5 cm/s blir gjennomsnittlig maksimalstrøm i løpet av en dag = 14 cm/s. Grenseverdien for sedimentering avtar altså fra 27 til 14 cm/s ved 60 % gjenfylling Strøm-generert bunntransport Den minste (vertikalmidlede) strømhastigheten som er nødvendig for å få bunnsedimentene til å bevege seg, kan beregnes ut fra kornstørrelsesfordelingen, sedimentenes tetthet og vanndypet (se f.eks. Soulsby, 1997 og Ribberink, 1998). Snur vi likningssystemet, kan vi beregne den minste sedimentstørrelsen som vil ligge i ro for en gitt strømhastighet. Basert på data over kornstørrelsesfordelingen ved spissen av Langøra Nord (Eidnes og Steinsvik, 2010) får vi en kritisk median kornstørrelse, D 50, på 480 µm (middels sand) for strøm på 27 cm/s (dagens situasjon) og 110 µm (fin sand) for strøm på 14 cm/s (60 % gjenfylling). Kornstørrelser mindre enn disse verdiene, vil kunne forflytte seg som sandtransport langs bunnen. 9

10 Delrapport 1 Strøming og sedimentering Beregningene som her er gjort, baserer seg på en del antakelser om blant annet kornstørrelsesfordelingen, og resultatene må derfor ikke betraktes som eksakte, men som veiledende. De viser imidlertid hvordan en gradvis gjenfylling av bukta vil redusere strømhastighetene og føre til at stadig finere partikler vil bli stasjonære. Sedimenttransporten langs bunnen vil avta Sedimenter i suspensjon Det er rimelig å anta at betingelsen for at en partikkel skal holde seg i suspensjon, er at den vertikale turbulente intensiteten er større enn fallhastigheten, w s, for partikkelen. Den turbulente intensiteten er gitt ut fra strømhastigheten, U. Samtidig kan fallhastigheten, w s, beregnes som funksjon av kornstørrelsen, D 50. Basert på kritisk median kornstørrelse for strømgenerert bunntransport (se kap. 4.1 over) får vi følgende relasjoner: Dagens situasjon: U max = 27 cm/s => D 50 = 480 µm => w s = 3,6 cm/s => U c = 32 cm/s. D 50 for U c = 32 cm/s = 430 µm 60 % gjenfylling: U max = 14 cm/s => D 50 = 110 µm => w s = 0,3 cm/s => U c = 2 cm/s Verdiene ovenfor forstås slik: I dagens situasjon vil strømmens daglige maksimum i bassengets nedre lag i snitt være 27 cm/s (U max ). Det gjør at partikler med median størrelse (D 50 ) på mer enn 480 µm (middels sand) forblir i sedimentet, mens partikler mindre enn 480 µm kan forflyttes med bunnstrømmen. Under ordinære forhold foregår det altså i dag en sandtransport langs bunnen av leirpartikler, silt, fin sand og middels sand opp til 480 µm som igjen er lik 0,48 mm eller tilnærmet ½ mm. Større partikler vil normalt forbli i ro. Partikler på 480 µm faller med en hastighet på w s = 3,6 cm/s, og for å holde disse partiklene i suspensjon kreves det en minimumsstrøm på U c = 32 cm/s, altså litt mer enn den normalt høyeste strømhastigheten i dag på U max = 27 cm/s. Dagens strøm er altså normalt ikke sterk nok til å holde de største partiklene som virvles opp av strømmen, i suspensjon. De vil sedimentere relativt raskt. Mindre partikler (beregnet til 430 µm) vil kunne holde seg i suspensjon og forflytte seg lengre inntil strømhastigheten avtar og sedimentering finner sted også for disse partiklene. Ved 60 % gjenfylling vil det daglige maksimumet reduseres til 14 cm/s. Da vil partikler med median kornstørrelse helt ned til 110 µm forbli i bunnsedimentet. Finere partikler vil kunne forflyttes av bunnstrømmen. Disse er så små at de umiddelbart vil holdes i suspensjon siden minimumsstrømmen for å holde så fine sedimenter i suspensjon bare er 2 cm/s. En gradvis gjenfylling av bukta vil altså føre til at tidevannsstrømmen avtar og sedimenteringen øker. Dermed blir bukta grunnere. Men på fløende sjø skal bukta fortsatt fylles med det samme volumet tidevann, samtidig som vanndypet har blitt mindre. Da må strømhastig- 10

11 Delrapport 1 Strøming og sedimentering heten øke. Eller sagt på en annen måte: Tidevannsstrømmen avtar ikke så mye som beregningene ovenfor tilsier fordi forutsetningene endrer seg (bukta blir grunnere). Etter en stund vil det oppstå en ny balanse der bukta har blitt noe grunnere og strømhastigheten noe redusert. Skal denne endringen beregnes eksakt, må den samvirkende dynamikken i systemet modelleres. Beregningsresultatene ovenfor blir derfor å betrakte som en konservativ, øvre grense for de konsekvensene som kan forventes Oppsummering sediment Forventet maksimalstrøm i løpet av en dag vil oppstå ved halvflødd sjø og er i det nedre laget sammensatt av en tidevannsstrøm på 23 cm/s pluss en kompensasjonsstrøm på 4-5 cm/s, altså totalt 27 cm/s. Denne strømhastigheten utgjør grenseverdien for den daglige sedimenteringen i bukta i dag. For dagens situasjon betyr det at sedimenter med median kornstørrelse på mer enn 480 µm (ca. ½ mm) vil forbli i ro. Sedimenter mellom 430 og 480 µm vil ved det daglige strømmaksimumet rundt halvflødd sjø forflyttes langs bunnen. Partiklene "hopper" bortover bunnen uten å komme i suspensjon. Enda finere sedimenter vil forholde seg gradvis lenger i suspensjon. Det oppstår en sandtransport langs bunnen som gradvis suspenderer av partikler med median kornstørrelse mindre enn 430 µm, det vil si leirpartikler, silt, fin sand og den fineste halvdelen av såkalt middels sand. En 60 % gjenfylling vil redusere tidevannsstrømmen til 9 cm/s slik at totalstrømmen i det nedre laget blir = 14 cm/s. Det medfører at stadig finere partikler sedimenterer. I forhold til dagens situasjon vil en 60 % gjenfylling føre til at også partikler med median kornstørrelse mellom 110 og 430 µm sedimenterer. Sedimentlaget vil øke i tykkelse. Bare partikler med median kornstørrelse mindre enn 110 µm vil kunne holde seg i suspensjon, det vil si leirpartikler, silt og den fineste halvdelen av fin sand. Strøm og sedimentering er en samspillende dynamisk enhet. Den gradvise oppgrunningen vil i noen grad kompenseres en forsterket tidevannsstrøm. De analytiske beregningene ovenfor tar ikke hensyn til dette, og resultatene representerer derfor en slags "worst case" for de endringene som kan forventes. 1.5 Referanser Eidnes, G. og Steinsvik, I.B. (2010): Utvidselse av Stjørdal småbåthavn. Mobilitet av sediment. SINTEF-rapport F Ribberink, J.S. (1998): Bed-load transport for steady flows and unsteady oscillatory flows. Coastal Eng. 34, pp Soulsby, R. (1997): Dynamics of marine sands. A manual for practical applications. Thomas Telford Publications, London, England. 11

12 Delrapport 2 Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet 2 Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet 2.1 Områdets betydning for sjøaure Av Karl Øystein Gjelland NINA Avgrensing Oppdraget for denne konsekvensutredningen er å kartlegge det gamle elveløpet ved Langøra sør sin betydning for sjøaure. En grundig kartlegging av sjøaurens faktiske bruk av dette området krever imidlertid undersøkelser over tid, minimum gjennom ett år. Dette kunne ikke la seg gjøre på den korte tiden konsekvensutredningen hadde til rådighet. Vi har i stedet valgt å gi råd basert på generell kunnskap om sjøaurens økologi, samt om lokal og regional kunnskap om tilstanden for sjøaurebestandene. Vi vil starte med en kort presentasjon av sjøaurens livssyklus og ulike stadier, før vi kommer inn på tilstanden for sjøaure i Stjørdalselva og Gråelva. Denne tilnærmingen er valgt for å synliggjøre hva som gjør sjøaurebestandene sårbare. Deretter vil vi diskutere potensielle bestandseffekter på sjøaure av den planlagte utbyggingen av Langøra sør. Det planlagte utbyggingsområdet er en del av Stjørdalselva, men betraktninger om Gråelvabestanden er tatt med på grunn av sin nærhet til Stjørdalselva (de delte opprinnelig sin munning til sjøen, se Figur 2). Gråelva Langøra nord Stjørdalselva Figur 4 Gråelva og Stjørdalselva har utløp nær hverandre, og sjøaure fra begge elvene bruker trolig de indre fjordområdene. Stjørdalselva har nå kunstig elveutløp, før utbyggingen av flystripa delte de to elvene utløpet til sjøen ved Langøra nord. 12

13 2.1.2 Kort om sjøaurens økologi Delrapport 2 Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet Sjøaure er ikke en egen art, men representerer en livshistoriestrategi innenfor arten aure (Salmo trutta). Aure er en art med stor fenotypisk variasjon, og vi skiller gjerne mellom ferskvanns-stasjonær aure og anadrom aure (sjøaure). Likevel kan stasjonær aure og sjøaure være avkom av samme foreldrepar, og andelen som velger sjøaurestrategien varierer mellom bestander og vassdrag. Valget kan være miljøpåvirket ved at aurens vekst igjennom viktige ungfiskstadier i elva påvirker hvorvidt den vil vandre ut i sjøen eller bli værende i ferskvann. Generelt er det slik at antall egg øker med kroppsstørrelse. Større hoer får også større egg, noe som øker overlevelsessjansene til avkommet. Store hoer kan videre velge de beste gyteplassene. Det er derfor mange fordeler ved å oppnå god vekst og størrelse for aure, og mattilbudet og potensialet for god vekst er som regel mye større i sjø enn i bekker og elver. Men det er også en stor kostnad ved å vandre til sjøen, både i form av fysiologisk stress i forhold til smoltifisering og overgang fra ferskvann- til sjøvannsmiljø, men også i form av høgre risiko for å bli spist av en predator. Sjøaurens vandringsstrategi innebærer derfor en mye høgre risiko for aldri å komme tilbake til elva som kjønnsmoden, men også en stor reproduktiv gevinst for de som klarer det. Balansen mellom hva som er den mest lønnsomme strategien vil variere mellom vassdrag, innad i vassdrag (f.eks. hvor langt og bratt det er fra sjøen og til gyteplassen), og kan også variere over tid ettersom overlevelseog vekstforhold i elv og/eller sjø endrer seg. Auren gyter i ferskvann på høsten, som regel i bekk eller elv. Substratet den gyter på består gjerne av grus og småstein, der auren graver ned rogna i gyteleiken. Noe sand kan tolereres, men rikelig vanngjennomstrømning gjennom rognutviklingstida er viktig for å sikre nok oksygen og rognoverlevelse. Rogna klekkes neste vår, og yngelen gjennomgår en kritisk fase når den må gå over fra å tære på plommesekken til å ta til seg næring på egenhånd. I denne fasen oppstår det konkurranse om næringstilgangen, og auren blir territoriehevdende og danner dominanshierarki. Tilgangen på mat og skjul bestemmer hvor mange aureunger det er plass til, og taperne i kampen om territoriene vil etterhvert drifte nedover og dø dersom de ikke klarer å etablere seg territorier i andre deler av elva eller bekken (Elliott 1994). Dødeligheten er generelt høy i denne fasen, men også sterkt tetthetsavhengig. I elv og bekk ernærer aureungene seg av insekter og andre smådyr som driver forbi, eller av næringsdyr som beveger seg på elvebunnen. I sitt første leveår lever aureungene gjerne på grunne områder med moderat strømhastighet, og trekker ut i dypere områder etter hvert som de blir eldre (Klemetsen mfl. 2003). Dette vil også i stor grad være avhengig av blant annet tilgangen på habitat, konkurranse med lakseunger, og tid på døgn og sesong. Ved en alder typisk 2-4 år vandrer sjøaure for første gang ut i sjøen. Den første sjøvandringa er mer bestemt av størrelse og vekst enn av alder, og det kan være store forskjeller mellom bestander (Klemetsen mfl. 2003). Smoltifisering og utvandring skjer i perioden mars-juni, i stor grad styrt av temperaturforhold og vannføring. Sjøaurens habitatbruk og krav til oppvekstforhold er mye bedre studert for ferskvannsfasen enn for den marine fasen. Studiene som er gjort av sjøaurens adferd i den marine fasen er relativt få og spredt i tid og rom. Selv om merkestudier har vist at sjøaure potensielt kan vandre langt og krysse havstrekninger mellom Skandinavia og Mellom-Europa, er det mest vanlige vandringer mindre enn 100 km fra utløpet av oppvekstelva (Klemetsen m.fl. 2003). Langtidsundersøkelser i Vardneselva, Senja, viste at 53 % av 2122 sjøaure gjenfanga i sjøen ble fanga innenfor 3 km fra elvemunninga, mot bare 0,7 % mer en 80 km unna. Et skotsk telemetristudie viste at sjøauresmolten særlig i de første to ukene etter utvandring holdt seg nær elveutløpet, og at andelen som ble observert mer enn 6 km unna elveutløpet økte gjen- 13

14 Delrapport 2 Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet nom den to måneder lange studieperioden (Middlemas mfl. 2009). Dødeligheten var også stor denne første toukers-perioden, et generelt fenomen for sjøaure (Klemetsen mfl. 2003, Jonsson 2000). Sjøauresmolt har utviklet toleranse for sjøvann, men det medfører likevel et osmoregulatorisk stress å gå fra ferskvann til sjø. Osmoregulatorisk stress kan gi fysiologisk svekking, og gjøre fisken mer utsatt for predasjon og sykdom (Handeland mfl. 1996). Den fysiologiske tilpasningen til høg salinitet skjer tidligere og raskere for større smolt (Finstad & Ugedal 1998), og det kan derfor forventes at oppholdstiden i og nær elveutløpet er lengre for liten enn for stor sjøaure. Pågående norske telemetristudier viser at sjøauren har høg affinitet for elveutløpet og estuarieområder nært dette, og det ser også ut til å være en størrelseskompenent ved at de større sjøaurene vandrer lengre bort fra elvemunningen (for eksempel sjøaure i Nidelva og i Hemnefjorden, pers. med. Jan Davidsen, NTNU, og i Etne, egne observasjoner). Overgangen fra ferskvann til sjø medfører også møte med en rekke nye predatorer av ulik karakter, som for eksempel fiskeender, måsefugler, oter, torsk og sei. Naiv, det vil si nyutvandret sjøauresmolt, vil være ekstra utsatt for predasjon i den første delen av den marine fasen. Diettstudier viser at sjøauren kan spise et vidt spekter av næringsdyr, der luftinsekt, børstemark, fisk, marflo og andre krepsdyr, er viktige næringsgrupper (Lyse mfl. 1998, Knutsen mfl. 2001, Knudsen mfl. 2011). Tross det vide diettspekteret er det klare indikasjoner på at det enkelte individ spesialiserer seg på en bestemt diett over lengre tid (Knudsen mfl. 2011). Sjøauren er gjerne karakterisert som en littoral (strandnær) fisk, men fiskespisende individer kan gå pelagisk (i de fri vannmasser) langt fra land (Klemetsen mfl. 2003, Rikardsen & Amundsen 2005). Andelen fiskespisende individ øker med økende størrelse (Klemetsen mfl. 2003). Etter en marin fase der sjøauren gjerne dobler vekten, returnerer den ofte til sitt hjemlige vassdrag for å overvintre (Klemetsen mfl. 2003). Kjønnsmoden sjøaure kan returnere så tidlig som i april, og oppvandringen av gytefisk kan vare helt fram til gytetida i september/oktober Bestandstilstand for sjøaure i Stjørdalselva og Gråelva Aure i Stjørdalselva smoltifiserer i hovedsak i en alder av 3 år og gjennomsnittslengde 14,8 cm (Arnekleiv mfl. 2007), og hovedmengden vandrer ut i mai. Det har i de senere år vært en til dels kraftig nedgang i de fleste sjøaurebestandene på Vestlandet og i Midt-Norge, og en del av denne generelle nedgangen skyldes trolig redusert marin overevelse (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Dette gjelder ikke minst for Stjørdalselva, der det har vært en kraftig tilbakegang i sjøaurefangstene siden 1970-tallet (Figur 5). Tilstanden til sjøaure i Stjørdalselva er av Direktoratet for naturforvaltning klassifisert som «Spesielt hensynskrevende», hvilket vil si at moderate økninger i påvirkning, eller vedvarende påvirkning, kan medføre redusert klassifiseringsnivå (Tabell 1). 52 % av sjøaurebestandene i 1162 vassdrag har fått denne klassifiseringen. De mange bestandene som har fått denne klassifiseringen reflekterer flere forhold; 1) vassdragsutbygging, jordbruk, vegbygging og andre arealpåvirkninger har medført store endringer for svært mange vassdrag i Norge, 2) gitt at mange vassdrag allerede er betydelig påvirket, er terskelen for at ytterligere påvirkninger skal medføre til dels sterke negative konsekvenser for sjø-aurebestanden mye lavere enn den ville vært i et upåvirket vassdrag, og 3) mange sjøaurebestander er små og sårbare. I et notat (Direktoratet for naturforvaltning 2009) heter det: «Når det gjelder de spesielt hensynskrevende bestandene, så er dette bestander som har en relativt god tilstand, men som kan havne i lavere kategori fordi de tåler lite negativ påvirkning. De fleste slike bestander er små (antall oppvandrende fisk er 500 eller færre). Denne fordelingen av sjøaurevassdrag forteller at 14

15 Delrapport 2 Konsekvenser for marint biologisk liv i det gamle elveløpet bestandene er generelt sårbare. Vi har mange små bestander som tåler lite, og mange bestander er allerede svekket av menneskeskapte påvirkninger». Nedgangen i sjøaurefangster gjennom de siste 40 år må karakteriseres som kraftig. Bruken av fangststatistikk som indikator på bestandsstørrelse medfører en del metodisk usikkerhet, fordi det ikke er tatt hensyn til fangstinnsats og eventuell endring i denne over tid. Det er likevel grunn til å anta at fangstene gir en god pekepinn på bestandsutviklingen. I hvilken grad nedgangen skyldes menneskeskapte årsaker er også usikkert, men flere det er flere faktorer som kan ha negativ påvirkning. For Gråelva sin del har det de seinere år vært gjort en stor innsats med habitatrestaurering for å hindre utglidning av leire og sedimenter til elva, ved blant anna steinsetting og utlegging av pukk og grusmasse. Dette arbeidet har gitt gode resultater, og økt andelen av laks- og aureunger på de nederste strekningene av elva (Berger mfl. 2001; Einum mfl. 2006). Sjøaurebestanden i Gråelva er klassifisert som «redusert bestand» (Lakseregisteret 2013). Stjørdalselva er regulert for kraftproduksjon, og dette har medført en utjevnet vannføring med reduserte flomtopper. Vannføring og endring i denne har en betydelig innvirkning på smoltutvandringstidspunkt og på synkonisering av smoltutvandring i Stjørdalselva. Liten og stabil vannføring på m³/s kan forårsak stopp i smoltutvandringa, perioder med relativt lav og varierende vannføring medfører stor spredning i utvandringa, mens «lokkeflommer» i slutten av mai etter perioder med lav vannføring kunne utløse rask og synkronisert utvandring (Arnekleiv mfl. 2007). Jevnere vannføring med færre og svakere flomtopper vil også føre til at finere sedimenter kan bli holdt igjen i elva, og etter hvert redusere tilgangen på skjulesteder for aureungene ved at mellomrommene mellom steiner blir fylt opp av sedimenter (Jensen mfl. 2008). Dette vil igjen føre til nedgang i aureunger i området, fordi disse er sterkt avhengig av god tilgang på skjul for vekst og overlevelse. Lav minstevannsføring på vinteren, og også ytterligere brudd på minstevannføringen, kan kraftig redusere tilgjengelig areal for aure- og lakseunger. I verste fall kan det også tørrlegge gytegroper, og på denne måten effektivt redusere rekrutteringspotensialet. Gyteforholdene i Stjørdalselva synes gode (Berger mfl. 2007) og anses ikke som en begrensende faktor slik sjøaurebestanden er i dag, men gyteområdene er sårbare for tørrlegging ved lav vannføring. Tabell 1 Forklaring til Direktoratet for naturforvaltning sin klassifisering for bestandstilstand for sjø-aure (http://www.dirnat.no/content/ /bestandstilstand-for-sjoorret-ogsjoroye). Kategori Beskrivelse Tapt bestand Vassdrag hvor bestanden har gått tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Truet bestand Vassdrag hvor bestanden har en høy risiko for å gå tapt på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Sårbar bestand Vassdrag hvor bestanden kan bli truet av menneskeskapte påvirkninger. Redusert bestand Vassdrag med betydelig redusert ungfiskproduksjon og/eller gytebestand på grunn av menneskeskapte påvirkninger. Spesielt hensynskrevende bestand Vassdrag hvor moderat økning av påvirkningen eller vedvarende påvirkning kan medføre plassering i lavere kategori. Ikke spesielt hensynskrevende bestand Vassdrag med bestand som ikke anses "spesielt hensynskrevende". Usikker kategoriplassering Vassdrag hvor bestandstilstanden er usikker. 15

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008

Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges 150 m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november 2008 Trondheim Lufthavn Værnes Biologiske miljøkonsekvenser av at rullebanen forlenges m ut i sjøen ved Langøra Stjørdal kommune, november Utarbeidet av Aqua Kompetanse A/S Flatanger tlf: tlf: (mobil) e-post:

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva

Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Vintervannføringens betydning for produksjon av laks i Aagaardselva Rapporten er utarbeidet for NGOFA av Ingar Aasestad Desember 2010 1 Sammendrag I dag kan vannføringen i Aagaardseva reguleres ned til

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter

NINA Minirapport 139. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord- Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter Sigurd Einum Hans M. Berger Eli Kvingedal NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden. Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Arealbruk til sjøørret og sjøørretprosjekt Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Forsker www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Foredragets innhold Lidt bakgrunn for prosjektene våre Planene for

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B NOTAT NATURMILJØ Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B Trond Aalstad, SVV Region nord, ressursavdelinga Innhold: 1. Tidligere utredning og planarbeid

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

Konsekvensutredning. Grunn- og strømningsforhold. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune

Konsekvensutredning. Grunn- og strømningsforhold. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune Konsekvensutredning Grunn- og strømningsforhold Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 METODE 4 INFLUENSOMRÅDE 5 2. DAGENS SITUASJON

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Elvemusling og veganlegg i Norge

Elvemusling og veganlegg i Norge Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget

Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Tiltak og utfordringer for å redde elvemuslingen i Haukåsvassdraget Håvard Bjordal - Bergen kommune, Stjørdal, 3. feb. 2015 Historikk og bakgrunn Gjennomførte undersøkelser Erfaring og utfordring Elvemuslingen

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer