Overenskomst for Møller og Fôr

Transkript

1 Overenskomst for Møller og Fôr mellom LA og NNN Landbrukets Arbeidsgiverforening tariffavtale nr. 9

2 2

3 Overenskomst av 2010 Møller- og fòrblanderier Utløp OVERENSKOMST for Møller- og fôrblanderier mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og de i denne stående møller- og fòrblanderier på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og vedkommende avdelinger av forbundet på den annen side Gjelder fra 1. april 2010 til 31. mars

4 Del I: Hovedavtalen mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge Del II: Overenskomst for Møller- og fôrblanderier INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Omfangsbestemmelse 5 2 Arbeidstid 5 3 Lønnsbestemmelser 5 4 Repetisjonsøvelser og pappapermisjon 8 5 Skiftarbeid 9 6 Overtidsarbeid 9 7 Smussig arbeid 10 8 Arbeidstøy 10 9 Ferie Avtale om likestilling Kompetanseutvikling Generelle bestemmelser Overenskomstens varighet 11 Bilag 1 Avtale om korte velferdspermisjoner 13 Bilag 2 Avtalefestet ferie mv 15 Bilag 3 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere 17 Bilag 4 Avtale om ny AFP-ordning 18 Bilag 5 Sluttvederlagsavtalen gjeldende fra Bilag 6 Avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond 30 Bilag 7 Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn 32 Bilag 8 Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar Bilag 9 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. A-ordningen 40 4

5 Del II: 1 Omfangsbestemmelse Denne overenskomst omfatter medarbeidere fagarbeidere og ufaglærte - som arbeider innenfor Møller- og Forblanderivirksomheter. Overenskomsten omfatter også operatører som utfører arbeid som er blitt automatisert gjennom innføring av ny teknologi og datastyrte programmer, ansatte som utfører nye arbeidsoppgaver, innen denne overenskomstens virkeområde, som følger av teknologisk utvikling. 2 Arbeidstid Arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke i gjennomsnitt. Den nærmere inndeling av arbeidstiden blir å fastsette etter forhandlinger mellom bedriften og arbeidstakernes tillitsvalgte. Jul- og nyttårsaften slutter arbeidet kl Merknad: Det bør tilstrebes arbeidstidsordninger som gir arbeidstakerne fri julaften og nyttårsaften, dog slik at virksomheten kan holdes i gang på disse dager. Skiftarbeid Vanlig 2-skiftarbeid: 36,5 timer pr. uke. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid: 35,5 timer pr. uke. Helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid: 33,6 timer pr. uke. Det vises forøvrig til "Nedsettelse av arbeidstiden pr " - se bilag 1. 3 Lønnsbestemmelser A) Lønnsgrupper Gruppe I: Alt alminnelig arbeid minst kr.140,- pr. time. Gruppe II:Fagarbeidere, håndverkere, reparatører og sjåfører med sertifikat kl. C, minst kr. 4,00 over bedriftens ordinære lønn i gruppe I. Fagoperatør som arbeider i et fagområde skal lønnsmessig sidestilles med andre fagarbeidere i bedriften. Gruppe III: Arbeidende formenn. Ved fastsettelse av lønninger for denne gruppe tas hensyn til ut-dannelse, faglig dyktighet og ansvar, etter forhandlinger med de tillitsvalgte i bedriften. Ved igangsettelse av lokale lønnssystemer skal det forhandles mellom partene på bedriften. Fagbrevtillegg Arbeidstakere med offentlig godkjent fagbrev innenfor bedriftens naturlige virksomhetsområde, gis et tillegg på kr. 9,50 pr. time i tillegg til bedriftens ordinære lønn i gruppe I, II og III. B) Ansiennitetstillegg Etter 1 år i bedriften kr. 100,00 pr. uke Etter 2 år i bedriften ytterligere kr. 94,00 pr. uke Etter 3 år i bedriften ytterligere kr. 98,00 pr. uke Etter 5 år i bedriften ytterligere kr. 146,13 pr. uke Etter 25 år i bedriften ytterligere kr. 100,00 pr. uke. 5

6 Midlertidige og faste ansatte med relevant og dokumentert praksis, godskrives ansiennitet som opparbeidet. Opptjening av ansiennitet avbrytes ikke under førstegangs militærtjeneste og plikttjeneste. Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste. Permisjoner av kortere varighet (inntil 1 år) i henhold til Hovedavtalens 10-6 og 10-11, og Arbeidsmiljølovens 31 og 32 skal godskrives som lønnsansiennitet. Lønnsansiennitet under fødselspermisjon Lønnsansiennitet opparbeides i inntil ett år ved permisjon i forbindelse med svangerskap/fødsel og adopsjon, såfremt arbeidstaker har vært ansatt i bedriften minimum 6 måneder før permisjonen tok til. Slik ansiennitet opparbeides ved hver fødsel/adopsjon, så sant arbeidstaker har vært i arbeid minst 6 måneder mellom permisjonene. Lønnsansiennitet ved utdanningspermisjon Ansiennitetstillegg opparbeides også ved utdanningspermisjon. C) Andre tillegg 1. Det skal betales høydetillegg for arbeid som foregår i 5 meters høyde eller mer. 2. Timelønnsarbeidere skal etter betales etter ukelønn dividert med 37,5 tillagt 3%, idet den særskilte helligdagsbetaling bortfaller. Timearbeidere går over til ukelønn etter 2 måneders sammenhengende arbeid. 3. Ingen arbeidstakere skal ved endringene få sin lønn satt ned. Personlige tillegg skal bibeholdes. 4. Når en arbeidstaker blir tilsagt å møte utenfor sin ordinære arbeidstid for å losse eller laste, men må vente fordi båten ikke er i rute, betales overtid i ventetiden. Hvis han blir sendt hjem fordi båten ikke er i rute, skal han dog minst betales for fremmøtet ved dagtid 2 timers lønn, men i tiden fra kl til kl. 0700, 3 timers lønn. 5. Arbeidstakere som er satt til å passe direktefyrte kjele anlegg og som innehar operatørbevis og eller kjelepassersertifikat godtgjøres med: Operatørbevis(blått kjelesertifikat) kr 1,50 pr.time Kjelepassersertifikat(rødt kjelesertifikat) kr 3,00 pr.time 6. Når en arbeidstaker blir tilkalt for å møte utenom sin ordinære arbeidstid (fritid), skal arbeidstaker være sikret minst 3 timers ordinær lønn. Ved fremmøte til overtid betales etter reglene i overenskomstens 5. D) Akkordlønn/fastlønn a) Avtale om akkord- og produksjonspremie/bonusordninger m.v. opprettes gjennom lokale forhandlinger. Felleserklæring om lønnssystemer Partene understreker betydningen av et aktivt arbeid for økt produktivitet og lønnsomhet på den enkelte bedrift. Dette er nødvendig for å styrke bedriftens konkurranseevne og muliggjøre investeringer som sikrer bedriftene på lengre sikt. Partene vil derfor arbeide for at lokal lønnsfastsettelse i fremtiden knyttes til påviselige ytelses- og/eller resultatforbedringer, basert på lønnssystem utviklet i et samarbeid på bedriften. 6

7 b) En gang hvert år skal det opptas forhandlinger om eventuelle lønnsjusteringer. Forhandlingene skal føres på grunnlag av bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. I tillegg er partene enige om at iverksatte rasjonaliseringstiltak også skal danne grunnlag for de lokale lønnsforhandlinger. Til de lokale lønnsforhandlingene skal de tillitsvalgte, for eget bruk innen bedriften, få utlevert lister med oversikt over fortjenestenivå for alle ansatte innenfor overenskomstens virkeområde i bedriften. Med alle ansatte i overenskomstens virkeområdet i bedriften menes de ansatte som er innplassert i overenskomsten i henhold til bedriftens systemer for dette. Partene skal analysere bedriftens situasjon vedrørende likelønn. Tillegg kan helt eller delvis fordeles med sikte på en likelønnsprofil. Virksomheten skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Lønnsforhandlingene skal være reelle. Fra de lokale forhandlinger skal det føres protokoll. Protokollen skal oversendes hovedorganisasjonene. Kommer partene ikke til enighet, vises det til Hovedavtalens 4-3. Protokolltilførsel: Partene er enige om at Hovedavtalens 4-3 i forbindelse med innføring av lokal forhandlingsrett innebærer at dersom den lokale særavtale er utløpt, betales i henhold til overenskomstens satser uten tilsvarende temporeduksjon. Dette gjelder dersom lønnsavtalen ikke inneholder bestemmelser om tempoforutsetninger utover normalt arbeidstempo. Partene er videre enige om at innføring av lokal forhandlingsrett er en formalisering av gjeldende praksis. E) Årlig regulering av minstelønnssatsen Minstelønnssatsen reguleres årlig til 85 % av timefortjenesten i kolonne 6 foregående år i henhold til TBUs tall for lønnsvekst i mat- og drikkeindustrien. Eventuelle generelle tillegg og lavlønns-/likelønnstillegg som gis det enkelte år legges ikke på minstelønnssatsen. Justeringen gjøres årlig i forbindelse med det sentrale oppgjøret. F) Kompetanseutvikling Fagopplæring Fagopplæring skjer i samsvar med Opplæringsloven og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enige i at fagarbeidere er viktig kompetanse for bedriftene og vil aktivt arbeide for at bransjen skal være attraktiv for yrkesutdannet ungdom og øke andelen fagarbeidere i bedriften. Det påhviler de lokale parter å se spesielt på kompetanseutviklingstiltak i et likestillingsperspektiv. Partene er enige i at en kombinasjon av praksiskandidatordningen og inntak av lærlinger er det beste rekrutteringsgrunnlag for fagarbeidere i bedriften. Praksiskandidater Bedriften skal arbeide aktivt for å legge forholdene til rette slik at de ansatte gis mulighet til å ta fagbrev under praksiskandidatordningen. Det forutsettes at bedriften betaler ordinær lønn samt utgifter 7

8 til læremateriell og prøveavleggelse. Det gis en lesedag med ordinær lønn i forbindelse med gjennomføring av teorieksamen. Lærlinger Antallet lærlinger må stå i forhold til den kapasitet bedriften kan frigjøre for å gi opplæring i henhold til Opplæringsboka/-planen. Denne skal føres fortløpende og gjennomgås hvert kvartal av lærling og opplæringsansvarlig for å sikre kvaliteten i opplæringen. Lærlinger skal ikke inngå i bedriftens ordinære bemanningsplaner. Ved sykdom og ferie kan bedriften benytte lærlinger som vikarer. I slike tilfeller lønnes det i henhold til bedriftens bestemmelser for ufaglærte arbeidere. Det forutsettes at de tillitsvalgte orienteres i disse tilfellene. Overtidsgrunnlaget for lærlinger er begynnerlønn for ufaglærte arbeidere, inklusiv lokale tillegg. Lærlinger lønnes etter følgende skala: 3. året: 40 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften 4. året: 60 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften Arbeidstakere med fagbrev direkte fra skole uten bedriftspraksis i henhold til Opplærings loven, betales 80 % av faktisk begynnerlønn for fagarbeidere i bedriften inntil vedkommende har 1 års praksis. For øvrig er partene enige om: å arbeide aktivt og systematisk for å sikre bransjens framtidige rekruttering. Et viktig ledd i denne sammenheng er lokalt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Partene er positive til å ta imot elever i deres utplassering, og vil arbeide for at denne tiden blir meningsfylt utnyttet, at det mellom bedriften og de tillitsvalgte drøftes behovet for inntak av lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntak av lærlinger, de lokale parter anbefales å drøfte støtte til aktuelle ordninger som kan stimulere til rekruttering og tilgang på lærlinger, lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter til for eksempel kursavgifter og læremateriell i perioden fram til fagprøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag, i felleskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med bransjens behov, å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter 3.5 i Opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden, at de aktuelle offentlige faglige rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede hygiene- og arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve. Oppstår uenighet om disse bestemmelser på den enkelte bedrift, kan det søkes bistand hos forbund og landsforening. 4 Repetisjonsøvelser og pappapermisjon Repetisjonsøvelser Ved militære repetisjonsøvelser, herunder Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven betaler bedriften faktisk lønn med fradrag av den godtgjørelse vedkommende oppebærer av det offentlige, herunder også familietillegget, men unntatt dagpenger. Faktisk lønn beregnes som et gjennomsnitt av siste 3 måneder. 8

9 Ytelsen fra bedriften begrenses for inntil 4 uker pr. år, og gjelder for ansatte med minimum 6 seks måneders fast ansettelse. Pappapermisjon I forbindelse med fødsel gis far eller annen omsorgsperson, i henhold til AML, rett til fri i to uker med full lønn. Det forutsettes at arbeidstaker har vært ansatt i minst 6 måneder. 5 Skiftarbeid Skifttillegg For 2. skift: 20% For 3. skift: 30% Skifttilleggene beregnes på den ordinære fortjeneste, dvs. inkl. bonus, akkord, akkordavsavn o.l., men ekskl. skifttillegg, overtid og spesielle tillegg (som smusstillegg etc.). Overtid før og umiddelbart etter ordinært skift, samt på avtalte arbeidsfrie dager, betales med følgende tilleggsprosenter: 50% frem til kl og 100% til kl Overtidsgodtgjørelsen beregnes ut fra ordinær daglønn (skifttillegg utbetales ikke). Dersom skiftdriften varer under 1 uke, betales arbeid utenfor ordinær dagtid som for overtid bestemt. Igangsettelsen av skiftdrift bør såvidt mulig skje ved kalenderukens begynnelse og med rimelig forhåndsvarsel. Normalt bør varslet være 1 uke. Ved kortere varsel enn 2 arbeidsdager (den dag varsel gis medregnes ikke) før igangsettelsen, skal det betales overtidsgodtgjørelse for de 2 nevnte arbeidsdager. 6 Overtidsarbeid Overtidsarbeid skal innskrenkes til det minst mulige. Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosenter: Ordinært dagarbeid De 5 første dager i uken betales 50% tillegg fra den enkeltes ordinære arbeidstids slutt og til kl Alt overtidsarbeid mellom kl og kl betales med 100% tillegg. Påbegynt halvtime regnes som halv time. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn- og hellig - dager inntil siste helligdag kl betales med 100%. Ved pålagt overtidsarbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager kan partene lokalt avtale godtgjøring utover 100% tillegg. Overtidsarbeid skal såvidt mulig varsles før middag. Hvis overtid varsles samme dag og varer 2 timer eller mer, skal arbeideren få kr. 74,- i matpenger hvis bedriften ikke skaffer mat. Ved overtidsarbeid som vil vare ut over 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avtales et beløp til dekning av matutgifter. Når en arbeidstaker får sin ordinære arbeidstid forskjøvet betales som for overtid bestemt. Ved forskyvning av spisepausene betales ikke tillegg. Ved overgang til skift vises til 5 Skiftarbeid, nest siste og siste avsnitt. Angående betaling for pålagt arbeid på fridag, vises til pkt. 6 i bilag 1 "Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987", og stedlige avtaler om arbeidsinndelingen. Hvis en arbeidstaker blir tilsagt til overtidsarbeid som ikke henger sammen med den ordinære arbeidstid, betales det for minst 2 timer pluss overtidsprosenter. 9

10 Merknad: Grunnlaget for beregning av overtidsgodtgjørelsen er 100% av timefortjenesten ekskl. overtids- og skifttillegg for de forskjellige grupper arbeidstakere ved bedriften i sist kjente kvartal. Overtidsprosentene blir etter dette henholdsvis 50% og 100%. 7 Smussig arbeid Ved utførelse av smussig arbeid betales for den tid slikt arbeid varer et tillegg av kr. 11,- pr. time. Som smussig arbeid regnes opptak og rengjøring av sikter, lasting og lossing av ekstraherte råvarer i bulk, rengjøring og reparasjon i lukkede mel- og kornbeholdere, rustskraping i turbinrør, kjelesjau, feiing av fyrkjeler, stimsnekker samt den årlige hovedrengjøring av selve møllene. For lignende smussig arbeid som måtte forekomme, forhandles om tillegg i hvert enkelt tilfelle. Det skal være adgang til å ta opp til lokal behandling spørsmålet om å fastsette spesielt tillegg for usedvanlig støvplage i de tilfelle hvor det menes å være særlig grunn til det. 8 Arbeidstøy Arbeidstøy til arbeidstakerne holdes som hittil og partene forhandler, hvis det ansees nødvendig, om å utvide bedriftens anskaffelse av arbeidstøy. Bedriften sørger for vask og reparasjon av arbeidstøyet. Når det er nødvendig, holder bedriften de ansatte med varmedress (thermo-dress). Bedriften holder vernesko der det ansees påkrevet. Ved nyanskaffelse forvises det utslitte til kontroll. 9 Ferie Som Ferieloven og avtale mellom hovedorganisasjonene. Jfr. Bilag Avtale om likestilling Under henvisning til Hovedavtalens tilleggsavtale VI Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, er partene enige om at det i inneværende tariffperiode skal utarbeides lokale likestillingsavtaler i bedriftene. I kartleggingen skal de lokale parter blant annet se på rekuttering/nyansettelser, lønnsforhold, jobbutvikling og videreutdanning. I oppfølgingen må det legges vekt på å utarbeide konkrete tiltak for å sikre reell likestilling. Kartleggingen skal være utført i løpet av neste avtaleår. 11 Kompetanseutvikling Kompetansen til de ansatte ved bedriften har avgjørende innflytelse på verdiskapningen, derfor vil bedriftens konkurranseevne være sterkt avhengig av økt kompetanse. Partene er enige om at den enkelte bedrift i samarbeid med de tillitsvalgte utvikler hensiktsmessige samarbeidsformer hvor økt kompe - tanse vil være med å sikre bedriftens konkurranseevne. Bedriftene blir stilt overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette gjelder ikke minst når det gjelder skjerpede krav til hygiene og teknologisk utvikling. Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåter vil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nye og større krav til kompetanse. Bedriften må derfor legge til rette for å stimulere til kompetanseutvikling for alle ansatte. Det er partenes mål at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for å mestre de oppgaver som til en hver tid foreligger og slik at de har størst mulig bredde i sin kompetanse i bedriften. Opplæring/ videreutdanning blir avgjørende i denne forbindelse. Partene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til å gjennomgå den nødvendige faglige opplæring som bedriften anser nødvendig for å oppfylle kravene til økt kompetanse. 10

11 Det er et overordnet ansvar for bedriften å tilse at de ansatte gis mulighet for oppbygging og vedlike - hold av kompetanse. Bedriften og de tillitsvalgte må sammen utvikle planer for bedriftens faglige utvikling og partene må legge opp kompetanseutviklingsplaner for de ansatte. Bedriften må avsette tilstrekkelige midler til oppbygging og vedlikehold av kompetanse i sitt budsjett. Partene skal hvert år utarbeide planer som viser prioriteringen av kompetanseut viklingen i alle ledd i organisasjonen. Ved lengre permitteringsperioder bør det alternativt vurderes igangsatt opplæringstiltak i henhold til den lokale opplæringsplanen. Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompe - tanse og de lokale parter skal samarbeide i gjennomføringen av dette. Ansatte med lese- og skrivevansker skal ha samme mulighet for kompetanseutvikling som øvrige, og de lokale parter må legge til rette for dette. I tråd med disse bestemmelser og under henvisning til Hovedavtalens Kap.16 og i 12-8, oppfordres bedriftene til å behandle opplæringsspørsmål systematisk. Ved uenighet kan hver av partene bringe saken inn for hovedorganisasjonene. 12 Generelle bestemmelser Følgende generelle bestemmelser følger denne overenskomst som egne bilag: Avtale om korte velferdspermisjoner Avtalefestet ferie mv Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Avtale om ny AFP-ordning Sluttvederlagsavtalen gjeldende fra Avtale om et Opplysnings- og utviklingsfond Hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling mellom kvinner og menn Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai. A-ordningen 13 Overenskomstens varighet og regulering Denne overenskomst gjelder fra 1. april 2010 til 31. mars 2012 og videre 1 år av gangen, med mindre den skriftlig sies opp med 2 - to måneders varsel. Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LA og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1.avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2.avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og LA. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning si opp de enkelte tariffavtaler med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1.april 2011). Protokolltilførsler 1) Arbeidstidsordninger På den enkelte bedrift kan det avtales ulike ordinære arbeidstidsordninger. 2) Tvistenemnd Partene skal i perioden sept. 04 til feb. 05 utrede etablering av en tvistenemnd. Dette med sikte på i fellesskap å kunne finne løsninger på problemstillinger relatert til overenskomstens 2. 11

12 3) Vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft: Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er i opptatt av å hindre sosial dumping og at de utfordringene et internasjonalt arbeidsmarked medfører, løses på en akseptabel måte. Partene viser til Hovedavtalens intensjon om et best mulig samarbeid i bedriftene. Informasjon og involvering av de tillitsvalgte er en forutsetning for produktivitetsutvikling og konkurransekraft. Det er bare anledning til å bruke innleide arbeidstakere i det omfang Arbeidsmiljølovens og gir adgang til. Videre må vilkårene i Arbeidsmiljølovens 14-9 være oppfylt. Forutsetningen for at adgangen til innleie er til stede, er en riktig stipulert bemanning i den enkelte bedrift/avdeling. Riktig bemanning innbefatter det normale fraværsmønsteret på bedriften/ avdelingen som skal dekkes opp av fast ansatte. Innleie kan finne sted ved ferie, sesong- og fraværstopper og ved uforutsette hendelser. Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere, skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalens bestemmelser. Dette gjelder ikke innleie av vikarer som skal erstatte enkeltpersoner, eksempelvis ved sykdom, permisjoner og lignende. Bedriften skal fremlegge nødvendig informasjon, slik at de tillitsvalgte kan kontrollere at innleieforholdet er i tråd med lov- og avtaleverk når det gjelder bakgrunn og mulig omfang av innleien herunder lønns- og arbeidsvilkår. Vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft skal ikke diskrimineres når det gjelder lønn jf. Aml 13-1 tredje ledd. Tillitsvalgte skal kunne bistå den innleide i arbeidsrelaterte spørsmål overfor den bedriften vedkommende er innleid i. Innleide arbeidstakere skal snarest mulig presenteres for de tillitsvalgte. Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet. 4. Omplassering og tilpasning av arbeidet for gravide: Bedriften skal søke å omplassere eller tilpasse arbeidet for gravide som har behov for å bli fritatt forenkeltoppgaver i forbindelse med graviditeten. 5. I tilfeller av nødvendig omstilling eller nedbemanning vises til bestemmelsene i Hovedavtalens kap. 9 og Arbeidsmiljøloven. Oslo, juni 2010 Landbrukets Arbeidsgiverforening Jørgen Wille Mathiassen Landsorganisasjonen i Norge Tor Arne Solbakken 12 Norsk Nærings- og Nytelses-middelarbeiderforbund Anne Berit Aker Hansen

13 BILAG 1 Avtale om korte velferdspermisjoner av 1972 Med endringer i 1976, 1982, 1990, 1992, 1998, 2006 og 2008 og samordning i forhandlinger mellom HK/NTF/NNN og LA 4. mai 2010 I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner. Med korte velferdspermisjoner menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn. (For punkt 1 dog med inntil 3 dagers varighet.) Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon: 1. Permisjon i tilsammen inntil 3 dager med ordinær lønn ved dødsfall og for deltagelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. 13 Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle/samboer/partner, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert. 2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlege, tannlegespesialist og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter henvisning fra lege eller når trygden gir stønad til behandlingen, samt mammografiundersøkelse. Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykemeldt. Ordningen gjelder også ved følge av egne barn til lege og tannlege. 3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet. 4. Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehage, skolefritidsordning (SFO) og skole. 5. Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil 2 timer. 6. Kvinner som ammer barn har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. Betaling til dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen, og ordningen opphører når barnet fyller 1 år. 7. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle hos ektefelle, samboer, partner, egne barn eller foreldre. 8. Permisjon for ektefelle/samboer/partner når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus. 9. Permisjon ved flytting til ny fast bopel. 10.Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.

14 11.Permisjon ved deltakelse i egne barns konfirmasjon. 12.Permisjon for oppmøte på sesjon. Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den fast ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom. Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering. 14

15 BILAG 2 Ferie m.v. Innledning Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m. m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet. A. Fleksibilitet I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser: a) Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse. b) Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i Arbeidsmiljølovens Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres. c) Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte. B. Avtalefestet ferie 1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jfr. Ferielovens 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. Ferielovens 5, nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferielovens 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens 10. Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12% av feriepengegrunnlaget, jfr. ferielovens 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik: 2000 settes til 11, settes til 12,0. 15

16 Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode. 3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette. 4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger. 5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr. Ferielovens 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen. 6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. 7. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift. Merknader: 1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene. 2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret. 16

17 BILAG 3 Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere Det er forutsetningen at arbeidstakerens ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig. vedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstakere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstakeren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie. 17

18 BILAG 4 Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden. Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen. På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden. Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP-pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten. II Vedtekter Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP. De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på III Opprinnelig AFP-ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP. IV Ny AFP-ordning Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor. Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden. 18

19 V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene) For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen. Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret. Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter. Se for øvrig vedtektene ( vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen. VI. Pensjonsnivået i den nye AFP-ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling. VII. Den nye AFP-ordningen finansieres på følgende måte: Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. 19

20 Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. VIII. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS. 20